Gjennomføringsmodell

Temaet er særlig relevant i forbindelse med sammensatte anskaffelser innen bygg og anlegg. Her kan det skilles mellom følgende hovedgrupper av gjennomføringsmodeller :

• Delt leverandørorganisasjon
Her er det flere varianter: 
- CM (Construction Management)
- Byggherrestyrte delte entrepriser
- Hovedentreprise
- Generalentreprise
I denne modellen gjennomfører behovseier prosjektering (gjennom å kjøpe inn arkitekt- og rådgivende ingeniørtjenester), og koordinerer entreprisene selv (gjennom egen/innkjøpt byggeleder, eller ved å tiltransportere entrepriser til flere hovedentreprenører eller en generalentreprenør).

Fordeler ved delt leverandørorganisasjon er at behovseier kan spesifiser et detaljert konkurransegrunnlag for hver entreprise, og at disse er av håndterlig størrelse også for lokale leverandører. Konkurransen blir derved god, og pris per entreprise ”riktig” ut fra gjeldende markedsnivå. Ulempen er at det blir mange grensesnitt, slik at kravet til, og derved kostnadene for, koordinering blir høyt.
  
• Integrert leverandørorganisasjon
Alle entreprisene samles i denne modellen i en totalentreprise, og totalentreprenøren har også ansvar for prosjektering. Dette betyr at kontrahering skjer på et mindre utviklet grunnlag, hovedsakelig basert på funksjons- og romprogram samt generelle krav til universell utforming, miljø, etc.

Fordelen er at det blir lite koordineringsansvar for behovseier, men til gjengjeld har denne mindre innflytelse på sluttleveransen.

• Integrert organisasjon
I denne strategien inngår behovseier og leverandør(er) en felles prosjektorganisasjon, også kalt partnering. Her kan det igjen skilles mellom:

- Tidligpartnering (prosjektallianse)
Ekstern partner velges tidlig; i mest ekstreme tilfelle før det er endelig besluttet at prosjektet skal gjennomføres. Fordelen med dette er at gjennomføringskompetansen bringes inn i prosjektorganisasjon allerede i tidligfasen, slik at prosjektet kan optimaliseres sammen med behovseier for å finne frem til behovsdekkende og kostnadseffektive løsninger. Formen er imidlertid krevende - forståelse og modenhet må være godt utviklet hos alle medvirkende - og det er mindre erfaringsgrunnlag å bygge avtaleverket mellom partene på. 

- Senpartnering
Partner velges etter at prosjektet er noe mer utviklet, gjerne på grunnlag av ferdig forprosjekt. Usikkerheten på kontraheringstidspunktet er derved noe redusert, men samtidig vil de fleste systemløsninger være fastlagt, slik at effekten av gjennomføringskompetansen i en felles organisasjon blir redusert i forhold til i tidligpartnering.

De viktigste forskjellene rent innkjøpsteknisk mellom disse modellene kan beskrives slik:

Kravene til behovseiers egen kompetanse og kapasitet for å styre gjennomføringsprosessen vil variere sterkt etter hvilken modell som velges, det samme gjelder innflytelse på detaljløsninger, og risikofordeling. 

For å ha full valgfrihet mellom modellene, må valg av gjennomføringsstrategi gjøres tidlig (helst i konseptfasen), fordi tidspunkt og form på aktuelle anskaffelser sterkt avhenger av hvilken gjennomføringsmodell som velges.

Eksempel
Valg av gjennomføringsmodell gjøres ut fra at det settes kriterier som alternative modeller kan vurderes opp mot, etter en analyse av behovseierens rammebetingelser og egen kompetanse og kapasitet. Til dette kan for eksempel en matrise som vist her benyttes:



Tabell under utarbeidelse