Publisert: 21.04.2010
Sist endret: 21.04.2010
- Sporbarhet – Det kan være vanskelig å finne ut hvor produkter og innsatsfaktorer kommer fra, og spore disse tilbake til opprinnelsessted. Mange varer blir omsatt på børser, eller har svært komplekse leveransekjeder med forskjellig eierskapsstruktur. Noen produkter består av svært mange innsatsfaktorer.
- Avstand – Avstanden til underleverandørene er ofte stor, og kontakten kan være liten. Man har derfor lite innsyn i produksjonsforhold.
- Svak lokal lovgivning og oppfølging – Noen produsentland har svak styring og oppfølging av miljøforhold og arbeidsvilkår. Å arbeide gjennom organisasjoner og nettverk for å styrke lokalhåndheving av miljø og samfunnsansvar er derfor gunstig for å forbedre forhold i leveransekjeden.
- Underleverandører blir pålagt kostnader ved å forbedre miljøprestasjon, og kan være motvillige til oppgraderinger med mindre kostnader blir delt.
- Små leverandører blir utkonkurrert.
- Vanskeligheter med å definere hvor langt ansvaret går, og å dele ansvaret der aktiviteter er delt.
- Underleverandører påpeker at kunder ofte formulerer målsettinger som ikke kommer til syne ved selve innkjøpet, ved at pris fortsatt er første prioritet, samtidig som miljø får en marginal rolle når det kommer til stykket.
- Mangel på internasjonale standarder og veiledninger. Det fins svært mange måter å beregne livssykluskostnader på, og resultat kan bli svært forskjellig. Vi anbefaler bruk av velkjente og renommerte standarder som ISO.
- Mangel på riktig informasjon og data kan være problematisk. På grunn av konfidensialitet kan det by på problemer å få tilgang til riktig informasjon.