Figuren til høyre viser hvilke faser av en utviklingsprosess det kan forekomme før-kommersielle anskaffelser i. Metoden gjelder kun aktiviteter knyttet til forskning og utvikling og ikke aktiviteter som går over i en kommersiell fase.

Metoden er ment å skulle bidra til konkurranse også i denne typen anskaffelser, hvor det i utgangspunktet ikke stilles krav om det. Begrunnelsen for det er at konkurranse i denne fasen vil være heldig og kunne bidra til bedre leveranser, lavere priser og mer konkurransedyktige leverandører.

Metoden er som følger:

Metoden er basert på følgende prinsipper:

• Man utfordrer markedet på en åpen og klar måte og inviterer et utvalg av leverandører til å utvikle mulige løsninger på utfordringen.
• Fordeler og ulemper ved alternative løsninger utforskes og sammenlignes. Slik får både innkjøpere og leverandører en bedre forståelse av funksjonelle behov og krav til løsningen på bestillersiden og muligheter og begrensninger på leverandørsiden.
• Innkjøpsprosessen organiseres som en stegvis prosess med evaluering etter hver FoU-fase. Da kan man velge de beste løsningsforslagene, og innkjøperen kan styre utviklingen gjennom prosessen slik at resultatet blir best mulig.
• Det legges til rette for åpne standarder og forhindres at gamle brukere må tilpasse sine løsninger til nye standarder, ved at man etter hver FoU-fase forsikrer seg om at systemene snakker sammen, og at produktene kan operere sammen.
• Man beholder minst to konkurrerende leverandører helt til siste fase for å sikre fremtidig konkurranse i markedet.
• Risikoen og rettighetene deles mellom innkjøperen og leverandøren på markedsvilkår.

Modellen og teksten er hentet fra EUs veileder Pre-Commercial Procurement (PCP).