Publisert: 08.10.2009
Sist endret: 08.10.2009
Dersom det offentlige ønsker å fremme rettferdig handel ved å satse på bærekraftig innkjøp, kan man ikke kreve at leverandørene skal kunne fremvise et bestemt merke for slik handel. De må i stedet plukke ut kriterier som gjelder det konkrete produktet og som fremmer rettferdig handel. Igjen er det de grunnleggende prisnippene for bl.a. ikke-diskriminering som slår igjennom. Det er EU-kommisjonen som fastslår dette i en nylig fremlagt melding, der det også fremgår at EU vil satse på å hjelpe offentlige virksomheter til å fremme rettferdig handel gjennom sine innkjøp.
I meldingen signaliserer EU-kommisjonen retning for det videre arbeid med en bærekraftig utvikling når det bl.a. gjelder rettferdig handel. Ett av kapitlene dreier seg om offentlige innkjøp, og her gis målsettingen for å få disse anskaffelsene i større utstrekning til å bidra til en bærekraftig utvikling. Oppgaven er definert som å se til at man får egnede retningslinjer for bærekraftige offentlige innkjøp.
Det er meningsfylt, heter det, å bidra med veiledning til myndighetene slik at når de gjør sine kjøpsbeslutninger i full utstrekning kan medvirke til den ønskede utviklingen. I så måte minner EU-kommisjonen om den veiledningen som kom for snart ett år siden og som gjaldt miljøhensyn i offentlige innkjøp. Ytterligere en veiledning er ventet – denne gangen til bruk ved kjøp der man ønsker å ta sosiale hensyn. Sistnevnte veiledning foreligger ventelig allerede til høsten. De to veiledningene til sammen, skriver Kommisjonen, gir en heldekkende guide til bærekraftige offentlige innkjøp.
Ikke diskriminere
Når det gjelder selve regelverket, peker EU-kommisjonen i sin melding på at myndigheter som ønsker å kjøpe varer etter prinsippet om rettferdig handel, ikke har anledning til å kreve at varene skal ha et bestemt merke for slik handel. Et slikt krav vil for eksempel kunne bryte med de grunnleggende prinsippene om likebehandling og åpenhet. Det er fordi den kjøpende virksomheten da ville utelukke de produktene som ikke har et slikt merke, men likevel oppfyller tilsvarende standarder for bærekraftig handel.
Dersom en virksomhet ønsker å kjøpe etter prinsippet for rettferdig handel, kan man angi kriteriene for bærekraftig utvikling i de tekniske kravspesifikasjonene til varene, fremholder Kommisjonen. Kriteriene som benyttes, må ha sammenheng med formålet for anskaffelsen (kontraktens gjenstand) og dessuten være i pakt med andre relevante EU-bestemmelser om offentlige innkjøp. Kriteriene må kunne knyttes til produktenes ulike egenskaper ( for eksempel glass av gjenvunnet materiale) eller produksjonsprosess (for eksempel økologisk dyrket), fremgår det av EU-meldingen.
Må dokumenteres
EU-kommisjonen råder de offentlige virksomhetene til å avstå fra ukritisk å kopiere de ulike kriterier for et bestemt merke for rettferdig handel og ”lime dem inn” i de tekniske kravspesifikasjonene. I stedet bør man plukke ut de kriteriene – gjerne fra et bestemt merke – som er relevante for den konkrete anskaffelsen. Når man skal inngå avtale, må man alltid huske på at leverandørene må kunne dokumentere at de oppfyller de kriteriene som er oppgitt, gjennom at de enten kan vise til at de har fått et merke for rettferdig handel – eller på annen måte.
Miljøkriterier og sosiale kriterier kan også koples til de såkalte kontraktvilkårene, det vil si forutsetninger for gjennomføringen av kontrakten. Da må kriteriene her stemme overens med de kriteriene som er benyttet i de tekniske spesifikasjonene i konkurransegrunnlaget, skriver EU-kommisjonen. Et eksempel til bruk i kontraktvilkårene kan da være å stille krav til minstelønn for arbeidstakere som skal utføre det arbeidet kontrakten omfatter.