Regelverket for offentlige anskaffelser skal blant annet sikre at det offentlige opptrer med stor integritet slik at allmennheten kan ha tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenelig måte. Regleverket er de senere årene styrket og det er innført lovbestemmelser som skal sikre bedre kontroll, revisjon og åpenhet. Dette bidrar til å øke oppdagelsesrisikoen ved misligheter generelt og korrupsjon spesielt. Regelverkets krav til kunngjøring i Doffin, kravet til likebehandling og ikke-diskriminering av leverandører og bestemmelser om hvordan prosessen skal gjennomføres prosess, sikrer at kontraktene tildeles etter åpen og rettferdig konkurranse. Brudd på regelverkets prosedyrekrav innebærer normalt ikke at korrupsjon har skjedd, men brudd på reglene er et signal som bør tas på alvor.
Det er grunn til å understreke at det viktigste arbeidet for å sikre høy etisk standard skjer i den enkelte virksomhet. For statsforvaltningen er det utarbeidet ”Etiske retningslinjer for statstjenesten” og "Retningslinjer for karantene og saksfobud ved overgang til ny stilling m.v utenfor statsforvaltningen". Retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer, og skal bidra til etisk refleksjon. Med utgangspunkt i retningslinjene kan hver enkelt virksomhet videreutvikle og styrke den etiske bevisstheten blant ansatte og ledere gjennom bl. a. etisk refleksjon.
Retningslinjene omfatter områder som hvilke gaver som kan mottas, "whistleblowing", lojalitetskrav, statsansattes ytringsfrihet og retningslinjer om oppførsel overfor innbyggerne. De etiske retningslinjene er av overordnet karakter, og er ikke detaljerte regler. De er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte. Retningslinjene gjelder generelt for hele statsforvaltningen, dvs. at alle statlige forvaltningsorganer er omfattet av disse retningslinjene. Det samme er regjeringens medlemmer og alle politikere i departementene.
Se faksimile fra Ukeavisen Ledelse.