Publisert: 15.06.2011
Sist endret: 29.02.2012
Loven og tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretnings-messighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Les fersk rapport fra Ernst&Young.
Oppdragsgiver skal opptre i samsvar med god forretningsskikk, sikre høy forretningsetisk standard i den interne saksbehandling og sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverandører. En anskaffelse skal så langt det er mulig være basert på konkurranse. Oppdragsgiver skal sikre at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen. Utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skal skje på grunnlag av relevante, objektive og ikke-diskriminerende kriterier.
Oppdragsgiver skal ikke
| a. | diskriminere mellom leverandører på grunnlag av nasjonalitet, |
| b. | bruke standarder og tekniske spesifikasjoner som et virkemiddel for å hindre konkurranse, eller |
| c. | dele opp en planlagt anskaffelse i den hensikt å unngå at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov kommer til anvendelse. |
De siste årenes korrupsjonsavsløringer viser med all tydelighet at anskaffelses-området er spesielt utsatt.
I en OECD-rapport heter det at risikoen for tilfeller av uetisk atferd er størst i perioden fram mot behovsidentifikasjonen og – verifikasjonen. Det er fordi mulige leverandører i den perioden har størst påvirkningsmulighet. I denne fasen er det òg fare for såkalt ”politisk korrupsjon”, skriver Transparency International, som er sitert i OECD-rapporten. Det vil si at politikere påvirker innkjøp for å ”betale tilbake” for tjenester eller for å sikre fremtidig støtte. I noen tilfeller er det også tale om en påvirkning som søker å fremme profitable løsninger for politikeren selv[1]. Blant annet er forholdene i en rekke land undersøkt, og ett av de temaene som har vært brakt på bane i undersøkelsene, er identifisering av risikoelementene i alle fasene av anskaffelsesprosessen. Det dreier seg om risiko som påvirker den enkelte innkjøpers integritet, med andre ord hva som kan fremmer uetisk atferd eller korrupsjonsliknende forhold.
I fasen da konkurransen pågår, åpner ulik tilgang til informasjon for tilbyderne, mangel på konkurranse, ”conflict-of-interest”, situasjoner og mangel på referater og protokoller for forhold som kan minne om eller rent ut sagt er korrupsjonsliknende tilfeller. Når det gjelder kontraktoppfølgingen peker OECD-rapporten på mangelfull styring og overvåking, manglende åpenhet i forbindelse med bruk av underleverandører, mangel på ledelse når det gjelder de involverte offentlige tjenestemenn og det faktum at ordre og innbetaling ofte er i atskilte systemer.
I fasen før konkurransen er kunngjort pekes det på manglende behovsverifikasjon med tilhørende mangelfull budsjettering og planlegging. Her kan det også være et usikkerhetsmoment dersom beslutningene om å anskaffe ikke er koblet til overordnede systemer for investeringsavgjørelser. Det kan være utydelige spesifikasjoner, som derfor kan bli påvirket av spesielle virksomheter eller utformes for å tekkes slike.
European fraudreport Ernst&Young