Hopp til innhold Hopp til navigasjon

Nyhetssak

Svikt i styring og organisering av Holmenkollutbyggingen

Jacob Landsvik

Publisert: 15.10.2009

Sist endret: 12.01.2010

Offentlig sektor står ovenfor betydelige utfordringer i de kommende år. Disse må løses med begrensede ressurser. Samtidig stilles det stadig større krav til kvaliteten på offentlige tjenester. Det offentlige må derfor opptre som en profesjonell innkjøper og sørge for at en får mest mulig igjen for fellesskapets penger og at penger ikke brukes unødig. Effektive offentlige innkjøp kan frigjøre ressurser som kan brukes til både fornying og økt velferd.

Offentlig sektor står ovenfor betydelige utfordringer i de kommende år. Disse må løses med begrensede ressurser. Samtidig stilles det stadig større krav til kvaliteten på offentlige tjenester. Det offentlige må derfor opptre som en profesjonell innkjøper og sørge for at en får mest mulig igjen for fellesskapets penger og at penger ikke brukes unødig. Effektive offentlige innkjøp kan frigjøre ressurser som kan brukes til både fornying og økt velferd.

Kommunerevisjonen kan ikke se at verken den tidligere Byråds-avdeling for næring og idrett, eller Idrettsetaten, har hatt nødvendig kapasitet eller kompetanse til å ivareta sine roller i styringen av utbyggingen på en tilfredsstillende måte. Oslo kommune hadde verken tid, nok folk eller kunnskap til å håndtere utbyggingen av Holmenkollen. Dette til tross for at Kommunerevisjonen for ikke lenge siden konkluderte med nøyaktig samme funn i rehabiliteringen av Tøyenbadet. Styring og organisering av offentlige anskaffelser er ofte gjenstand for denne type unnlatelser - når skal virksomhetsledere lære at styring av anskaffelser er forutsetningen for god økonomistyring og god forvaltningsskikk?

Kommunerevisjonen i Oslo har undersøkt økonomisk styring og oppfølging av idrettsprosjekter med hovedfokus på rehabiliteringen av Tøyenbadet. Etter Kommunerevisjonens oppfatning har ikke rehabiliteringen av Tøyenbadet vært underlagt tilstrekkelig økonomisk styring og oppfølging. Dette kan ha sammenheng med mangelfull styring av anskaffelsene som er gjort ved rehabliteringen av Tøyenbadet. Nå viser det seg at utbyggingen av det nasjonale skianlegget i Holmekollen har vært gjenstand for den samme svikten i styring og organisering.

De viktigste svakhetene var følgende:

  • det ble ikke gjennomført usikkerhetsanalyse av vedtatt kostnadsramme
  • prosjektorganisasjonen var underdimensjonert
  • ansvaret for oppfølgingen ble i for stor grad lagt til ekstern prosjektleder
  • etaten sikret seg ikke tilstrekkelig informasjon om rehabiliteringsprosjektets økonomi og fremdrift

Se faksimile fra Dagbladet 16.10.2009

Kultur- og idrettsetaten hadde ansvaret for rehabiliteringen av Tøyenbadet inntil etaten ble splittet i to nye etater per 01.04.2008. Etter den tid har Idrettsetaten hatt ansvaret for prosjektet. Det var en langvarig beslutningsprosess knyttet til rehabiliteringen av Tøyenbadet, fra byrådets innstilling om Oslobadene ble lagt fram første gang for bystyret i desember 2001 til starten av selve rehabiliteringen i april 2007. Bystyret vedtok i desember 2004 en kostnadsramme for rehabilitering av Tøyenbadet på 60 millioner kroner. Etter en nærmere vurdering av badets rehabiliteringsbehov ble endelig kostnadsramme fastsatt til 104 millioner kroner, vedtatt av bystyret i desember 2005. Selve rehabiliteringen startet i april 2007, og gjennom byggefasen ble kostnadsrammen betydelig overskredet. Bystyret vedtok i desember 2008 å øke rammen med 35 millioner kroner, fra 104 millioner kroner til 139 millioner kroner. Da bystyret fattet vedtak om en endelig kostnadsramme på 104 millioner kroner, vedtok bystyret også at prosjektet skulle ferdigstilles i 4. kvartal 2007. Tøyenbadet ble åpnet for publikum i oktober 2008, mens endelig ferdigstillelse var februar 2009.

Det kan være grunn til å minne om at det offentlige konsumet utgjør om lag en tredjedel av det samlede konsumet i Norge. Virksomhetene i offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for en verdi av 272 milliarder kroner årlig. Dette er fellesskapets midler som skal forvaltes på en best mulig måte.

Offentlig sektor står ovenfor betydelige utfordringer i de kommende år. Disse må løses med begrensede ressurser. Samtidig stilles det stadig større krav til kvaliteten på offentlige tjenester. Det offentlige må derfor opptre som en profesjonell innkjøper og sørge for at en får mest mulig igjen for fellesskapets penger og at penger ikke brukes unødig. Effektive offentlige innkjøp kan frigjøre ressurser som kan brukes til både fornying og økt velferd.

Offentlig sektor står ovenfor betydelige utfordringer i de kommende år. Disse må løses med begrensede ressurser. Samtidig stilles det stadig større krav til kvaliteten på offentlige tjenester. Det offentlige må derfor opptre som en profesjonell innkjøper og sørge for at en får mest mulig igjen for fellesskapets penger og at penger ikke brukes unødig. Effektive offentlige innkjøp kan frigjøre ressurser som kan brukes til både fornying og økt velferd.

Offentlig sektor står ovenfor betydelige utfordringer i de kommende år. Disse må løses med begrensede ressurser. Samtidig stilles det stadig større krav til kvaliteten på offentlige tjenester. Det offentlige må derfor opptre som en profesjonell innkjøper og sørge for at en får mest mulig igjen for fellesskapets penger og at penger ikke brukes unødig. Effektive offentlige innkjøp kan frigjøre ressurser som kan brukes til både fornying og økt velferd.

Vedlegg

Relevante informasjonssider

Relevante tema for anskaffelser