Mangel på ressurser, kompetanse og ledelsesforankring
Kartleggingen som er gjort de senere årene viser at mange brudd på regelverket skyldes manglende ressurser og lav kompetanse hos den som gjennomfører de ulike faser av anskaffelsesprosessen. Dette tyder på at anskaffelsesfunksjonen ikke er tilstrekkelig prioritert og forankret hos mange virksomhetsledere. En bevisst organisering av innkjøpsfunksjonen innebærer også fokus på hvilke personer i organisasjonen som må ha kompetanse om innkjøp, og hvordan fullmakter og verktøy implementeres. Hvis den som er ansvarlig for aktiviteter i tilknytning til anskaffelsesprosessen ute i organisasjonen, ikke har kjennskap til regelverket (for eksempel en rektor på en skole), ikke har tilgang til gode verktøy eller ikke får tilført ressurser til å ivareta anskaffelsesaktivitetene, så hjelper det ikke hvor gode innkjøpere man har sentralt. Uten hensiktsmessig organisering vil også andre tiltak, som for eksempel kompetansetiltak, ha begrenset effekt. Særlig mindre kommuner peker på utfordringer knyttet til å få ressurser til å gjennomføre anskaffelser i samsvar med regelverket.
Dagens regelverk er oversiktlig
Dagens regelverk består av Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69, og Forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006. I tillegg gjelder Forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og posttjenester) av 7. april 2006. De nye forskriftene trådte i kraft 1. januar 2007.
Før departementet startet arbeidet med å lage et forslag til revidert regelverk, ble brukerne invitert til å komme med innspill. De ble spesielt oppfordret til å foreslå regler som kunne fjernes, eventuelt forenkles eller forbedres. Departementet mottok kun ett forslag til en regel som kunne fjernes, noe som kan tyde på at brukerne ser at de ulike reglene har en funksjon.
Loven fastsetter grunnleggende krav til hvordan anskaffelsesprosesser skal foregå. Loven gjelder som hovedregel ved enhver anskaffelse, enten den reguleres nærmere av innkjøpsforskriftene, eller anskaffelsen faller inn under et av unntakene fra forskriftene. De grunnleggende prinsippene i loven krever at anskaffelser så langt det er mulig skal være basert på konkurranse. Videre er det krav til likebehandling, krav om at forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen, samt et forbud mot nasjonal diskriminering.
Det er i all hovedsak brudd på de grunnleggende prinsippene
Loven fastsetter grunnleggende krav til hvordan anskaffelsesprosesser skal foregå. Loven gjelder som hovedregel ved enhver anskaffelse, enten den reguleres nærmere av innkjøpsforskriftene, eller anskaffelsen faller inn under et av unntakene fra forskriftene. De grunnleggende prinsippene i loven krever at anskaffelser så langt det er mulig skal være basert på konkurranse. Videre er det krav til likebehandling, krav om at forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen, samt et forbud mot nasjonal diskriminering.
Av 50 tilfeldige klager til Klageorgan for offentlige anskaffelser, KOFA viser det seg at det er brudd mot de grunnleggende prinsippene som er mest iøyenfallende ikke brudd på de mere kompliserte forholdene i lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Det kan derfor tyde på at det er mangelfulle ressurser og organisering og ikke minst ledelsesforankring av innkjøpsfunksjonen som er problemet og ikke nødvendigvis et komplisert regelverk.