Formålet med de grunnleggende prinsippene er blant annet å ivareta rettsikkerheten til aktørene i anskaffelsesprosessen og sikre at alle potensielle leverandører får de samme mulighetene til å få kontrakter med det offentlige. Videre skal kravene sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor.
Oppdragsgiver må følge de grunnleggende kravene uavhengig av hvilken del av forskriften som regulerer anskaffelsen, og uavhengig av hvilken anskaffelsesmetode som velges. De grunnleggende kravene må overholdes på alle stadier av anskaffelsesprosessen.
Enkelte av de grunnleggende prinsippene er tydelig nedfelt i EF-traktaten, for eksempel ikke-diskrimineringsprinsippet. Hovedsaklig er det imidlertid EF-domstolen som har utviklet prinsippene, som de har utledet fra EF-traktaten. EF-domstolen anvender de grunnleggende prinsippene aktivt ved fortolkningen av EUs regelverk om offentlige anskaffelser. En gjennomgang av klagenemndas praksis viser at nemnda også anvender de grunnleggende prinsippene meget aktivt ved fortolkningen av det norske regelverket. I tillegg til å henvise til prinsippene som er nedfelt i regelverket, viser nemnda ofte til hvordan EF-domstolen har fortolket prinsippene for en nærmere forståelse av deres innhold. De grunnleggende prinsippene har derfor en meget sentral plass ved fortolkningen av det norske anskaffelsesregelverket.
Regelverket som regulerer offentlige anskaffelser består av Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69, og Forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006. Til loven er det utarbeidet en forskrift, Forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og posttjenester) av 7. april 2006. Lov om offentlige anskaffelser ble første gang vedtatt den 27. november 1992. Dette var først og fremst en fullmaktslov som ga Kongen myndighet til å gi nærmere regler innenfor rammene av de internasjonale forpliktelsene Norge hadde påtatt seg. Med hjemmel i denne loven ble det gitt en rekke forskrifter om offentlige anskaffelser og fra 1. januar 1995 var hele EU/EØS-regelverket på dette området på plass i norsk rett.
De grunnleggende prinsippene i lovens § 5 gjelder for alle anskaffelser omfattet av loven, uavhengig av anskaffelsens verdi, hva som skal anskaffes og av anskaffelsesprosess. Prinsippene er:
- Konkurranse
- Likebehandling
- Gjennomsiktighet
- Etterprøvbarhet
- Forretningsmessighet
- Forholdsmessighet
- Forutberegnelighet
Innkjøpsfaget skal sikre at anskaffelsene dekker viktige behov og fører til vesentlige forbedringer av den virksomhetskritiske tjenesteproduksjonen i virksomheten.
Loven gir grunnleggende krav til anskaffelsesprosessen. Loven, med de grunnleggende prinsippene, gjelder som hovedregel ved enhver anskaffelse, enten den reguleres nærmere av innkjøpsforskriftene, eller anskaffelsen faller inn under et av unntakene fra forskriftene. De grunnleggende prinsippene i loven inkluderer krav til at anskaffelser så langt det er mulig skal være basert på konkurranse, krav til likebehandling, krav til å sikre at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen, samt et forbud mot nasjonal diskriminering. De grunnleggende kravene kan sees på som en forlengelse av lovens formål, der det fremgår at regelverket skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet, basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte Videre skal kravene sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor og redusere faren for uetisk atferd og korrupsjon til et minimum. Formålet med kravene er også å ivareta rettssikkerheten til aktørene i anskaffelsesprosessen og sikre at alle potensielle leverandører har de samme mulighetene til å oppnå kontrakter med det offentlige.
Formålet med offentlige anskaffelser er også å bidra til miljø- og kosteffektiv tjenesteproduksjon gjennom utvikling av markedet som leverer varer og tjenester til offentlige virksomheters mangfoldige tjenestetilbud. Offentlig anskaffelsespraksis har videre blitt brukt som virkemiddel for å ivareta mer samfunnsmessige behov enn det som ligger innenfor det rent anskaffelsesfaglige. Slike samfunnsmessige hensyn har vært bekjempelse av svart arbeid, økning i lærlingeplasser, ivaretakelse av helse-, miljø- og sikkerhetsforhold og bedring av det ytre miljøet. De senere årene har offentlige anskaffelser og miljø- og samfunnsansvar blitt svært aktuelt, samt offentlige anskaffelser og universell utforming. En del av disse hensynene er også etter hvert knyttet opp til egne lover og forskrifter.
det-gode-innkjop-st.-melding-om-offentlige-anskaffelser.pdf