Strategi

Offentlig sektor står foran betydelige utfordringer i de kommende år som må løses innenfor rammen av begrensede ressurser. Den pågående finanskrisen har ytterligere skjerpet kampen om offentlige inntekter. Det er i mange kommuner et betydelig gap mellom fremtidig utvikling i kommunens frie inntekter og driftsutgifter, samtidig som det forventes økende krav til tjenestens kvalitet og omfang, herunder krav til tilgjengelighet, valgfrihet, mangfold og servicenivå. Det blir svært viktig å sørge for at anskaffelsesfaget realiseres til å bli det nyttig verktøyet for effektivisering og verdiskaping slik det er ment å være. Dermed sikres den bruker- og publikumsrettede tjenesteproduksjonen for unødvendige og vilkårlige nedskjæringer.

Formålet med offentlige anskaffelser er blant annet å bidra til miljø- og kosteffektiv tjenesteproduksjon gjennom utvikling av markedet som leverer varer og tjenester til offentlige virksomheters mangfoldige tjenestetilbud. Offentlig anskaffelsespraksis har også blitt brukt som virkemiddel for å ivareta mer samfunnsmessige behov enn det som ligger innenfor det rent anskaffelsesfaglige. Slike samfunnsmessige hensyn har vært bekjempelse av svart arbeid, økning i lærlingeplasser, ivaretakelse av helse-, miljø- og sikkerhetsforhold og bedring av det ytre miljøet. De senere årene har offentlige anskaffelser og miljø- og samfunnsansvar blitt svært aktuelt, samt offentlige anskaffelser og universell utforming. En del av disse hensynene er også etter hvert knyttet opp til egne lover og forskrifter.

En profesjonelt gjennomført konkurranseprosess, vil frigjøre ressurser slik at den offentlige virksomheten blir mer fleksibel og handlings- og resultatorientert. En slurvete, lite gjennomtenkt og kanskje ulovlig gjennomført anskaffelsesprosess gir det motsatte resultatet. Et eklatant eksempel finnes i korrupsjonsskandalen ved Nedre Romerike Vannverk. Etter at Aftenposten avslørte omfattende økonomiske misligheter og grov korrupsjon ved Nedre Romerike vannverk, ble vannverket 40 millioner kroner billigere i drift. Det er en betydelig reduksjon i offentlige utgifter og dermed en reduksjon i offentlige avgifter som kan komme forbrukerne til gode.

Offentlig sektor er i stor mangel av anskaffelsesfaglig kompetanse. Dette henger bl.a. sammen med at anskaffelsesfaget aldri har fått tilsvarende status som f. eks økonomiområdet. Det er også en stor mangel på universitets- og høyskoletilbud innenfor offentlige anskaffelser. Ofte blir anskaffelsesfaget knyttet opp til økonomiavdelinger, ispedd juridisk kompetanse og like ofte blir anskaffelsesfaget håndtert som en ekstraoppgave for økonomiavdelingen og dermed oppfattet som en ekstra belastende oppgave.

Virksomheter innenfor offentlig forvaltning vil aldri makte å etablere en god anskaffelsesfaglig praksis så lenge ikke anskaffelsesfaget får nødvendig status og forankring. Anskaffelsesfaget er et eget fag på linje med økonomi, jus og personal. Det må utdannes mennesker med anskaffelsesfaglig kunnskap og kompetanse og etableres et godt anskaffelsesfaglig miljø i virksomheten. Hensiktsmessig organisering som sikrer dedikerte ressurser, kunnskap, tid og kompetanse er antagelig den viktigste suksessfaktoren for å lykkes med miljø- og kosteffektive anskaffelser.

De grunnleggende kravene kan sees på som en forlengelse av lovens formål, der det fremgår at regelverket skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Formålet med de grunnleggende prinsippene er blant annet å ivareta rettsikkerheten til aktørene i anskaffelsesprosessen og sikre at alle potensielle leverandører får de samme mulighetene til å få kontrakter med det offentlige. Videre skal kravene sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor og redusere faren for uetisk atferd og korrupsjon til et minimum.