Hopp til innhold Hopp til navigasjon

Publisert: 07.10.2009

Sist endret: 01.08.2011

En IKT-anskaffelse omfatter kjøp av både varer og tjenester, og det kjøpes for omtrent 5-10 mrd. kroner årlig på IKT-området.

IKT-anskaffelser i offentlig sektor likestilles med andre typer anskaffelser (eks. bygg og anlegg) og må således skje i henhold til det samme regelverket, jf. § 3 i lov om offentlige anskaffelser.

IKT-anskaffelser kan deles inn i to kategorier:

Tjenester

Dette omfatter typisk konsulenttjenester, og drift- og supportavtaler. Anskaffelser av konsulenttjenester som prosjektstøtte, vil typisk skje i de tidligere faser i IKT-prosjektets forløp (idé- og analysefasene), mens drift- og supportavtaler vil skje senere og gjerne leve videre etter at leveransen av prosjektet er ferdig.

Varer

Som en vare vil en IKT-anskaffelse omfatte innkjøp av systemløsninger, enten ferdige (såkalte ”hyllevarer”) eller utvikling av nye systemer. Dette vil også kunne medføre behov for kjøp av teknisk utstyr (eks. PC-er). Anskaffelser av denne sorten vil typisk skje etter prosjektet er i gang, og henholdsvis i design- og gjennomføringsfasen.

Ved anskaffelser av systemløsninger- og komponenter, bør man vurdere bruk og tilretteleggelse for felleskomponenter, for å sikre et best mulig samspill mellom virksomheter og fagområder.

I rundskriv nr. P 3/2009 og P 4/2009 skriver Fornyings- og administrasjonsdepartementet bl.a.:

"Ved utvikling av nye IKT-systemer skal virksomhetene også vurdere bruk av statens fellesløsninger for elektronisk ID og Altinn-løsningen for produksjon og tilgjengliggjøring av elektroniske tjenester […]"

”Statlege verksemder skal òg ta i bruk felles løysingar for elektronisk ID, som Difi legg til rette for. I tillegg skal verksemdene bruke Altinn når dei produserer og gjer tilgjengelig elektroniske tenester […]”

Felleskomponenter er et viktig satsningsområde for samordning av offentlige sektor, og du kan lese mer om det på www.prosjektveiviseren.no. Du kan også gå inn på standardiseringsportalen Difi er sekretariat for Standardiseringsrådet. Et bredt sammensatt råd, som gir anbefalinger til Fornyings- og administrasjonsdepartementet om hvilke standarder som bør være anbefalte og obligatoriske i offentlig sektor. Sekretariatsoppgaven består i å fremskaffe beslutningsunderlag for rådet, samt utrede hvilke standarder som er egnet som anbefalte og obligatoriske forvaltnings-standarder på ulike bruksområder og beregner konsekvensen av dette. Difi skal også sikre at standardene blir tatt i bruk gjennom informasjons- og veiledningsarbeid.

Standardiseringssekretariatet i Difi søker å ha oversikt over nasjonal og internasjonal standardisering av betydning for offentlig sektor, for å sikre at alle offentlige virksomheters behov blir ivaretatt og for å sikre involvering fra offentlig sektors side på aktuelle standardiseringsområder.

Anskaffelsen

Alle anskaffelser skal så langt det er mulig være basert på en konkurranse, jf. § 3-1 i forskrift om offentlige anskaffelser. Utarbeidelsen av et godt konkurransegrunnlag er avgjørende for å gjennomføre en konkurranse. I forstudiefasen bør man ha satt seg inn i og tatt stilling til anskaffelsesregelverket, og således vurdere om man kan holde seg innenfor rammeavtaler i virksomheten, eller om man skal gjennomføre en ny konkurranse for anskaffelsen.

Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen, jf. § 6 i lov om offentlige anskaffelser.

Ved inngåelse av kontrakter finnes det maler for avtaler som kan benyttes, og som sikrer etterlevelse av regelverk. Eksempelvis finnes det i Statens standardavtaler (SSA) ulike avtaler for både store og små IKT-anskaffelser, konsulenttjenester, og rammeavtaler for IKT.