Loven med tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling.
Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. De grunnleggende prinsippene i lovens § 5 gjelder for alle anskaffelser omfattet av loven, uavhengig av anskaffelsens verdi, hva som skal anskaffes og av anskaffelsesprosess. Prinsippene er: I FAD sin veileder pkt 5.1 er det redegjort for innholdet i de grunnleggende prinsippene.
- Konkurranse
- Likebehandling
- Gjennomsiktighet
- Etterprøvbarhet
- Forretningsmessighet
- Forholdsmessighet
- Forutberegnelighet
Innkjøpsfaget skal sikre at anskaffelsene dekker viktige behov og fører til vesentlige forbedringer i virksomheten. Innkjøpstyring i offentlig sektor er ofte basert på kontroll av en faktura som kommer etter at de innkjøpte varene og tjenestene er mottatt og forbrukt. Det er et misforhold mellom ressursinnsatsen en virksomhet setter inn på i å styre anskaffelsene i form av innkjøpere tidlig i verdikjeden og den fakturakontrollen som gjøres når anskaffelsen allerede er gjort sent i verdikjeden. Styring av anskaffelser er økonomistyring. Tidlig i anskaffelsesprosessen er påvirkningsmulighetene store og kostnadene for påvirkning lave. Etter hvert som anskaffelsesprosessen skrider frem reduseres påvirkningsmuligheten og dersom man ønsker å gjøre endringer stiger kostnadene for å få dette til. Planleggingsfasen gir implikasjoner på alle delene i verdikjeden og gir direkte implikasjoner på det produktet eller den tjenesten som anskaffes, både i forhold til pris og kvalitet. Innkjøpsledelse er dermed avgjørende for enhver virksomhet med en viss anskaffelsesandel av brutto budsjett og viktigheten av innkjøpsledelse øker proporsjonalt med anskaffelsesandelen og anskaffelsenes kritikalitet i forhold til virksomhetens tjenesteproduksjon.