Hopp til innhold Hopp til navigasjon

Publisert: 15.04.2009

Sist endret: 07.06.2010

En kontrakt skal pr definisjon bidra til å sikre behovsdekning i hele kontraktsperioden. Kontraktsdokumentene regulerer og formaliserer partenes rettigheter og plikter vedrørende leveransen, fordeler risikoen mellom partene, fungerer som bevismiddel og gir rettsvirkninger. En hensiktsmessig fordeling av risiko mellom partene skaper klarhet og bidrar til gode innkjøp. Oppdragsgiver skal i konkurransegrunnlaget gjøre kjent hvilke alminnelige eller spesielle kontraktsbetingelser som gjelder for oppdraget. Kontrakten må følgelig som den store hovedregel vedlegges tilbudet. Alle kontrakter skal være skriftlige og undertegnet av bemyndigede personer.

Oversikt over statens standardavtaler finner du her

Hjelp til bruk av avtalene finner du her

Den enkelte avtale finner du her

Om standardkontrakter

Forskrift om offentlige anskaffelser § 3-11 gir en klar anbefaling til oppdragsgivere om å benytte balanserte kontraktsvilkår eller standardkontrakter, dersom disse finnes. Foa § 3-11 sier at Oppdragsgiver som hovedregel skal bruke fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder ved inngåelse av kontrakter.

Bestemmelsen gjelder alle kontrakter, det vil si vare-, tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter. En kontraktsstandard er fremforhandlet når den er blitt til gjennom forhandlinger mellom representanter fra ulike parter. Kontrakter som inngås mellom oppdragsgiver og leverandør skal være balansert hva angår partenes rettigheter og plikter. Dette omfatter først og fremst standarder som er blitt til på nasjonalt nivå, f.eks. innen bygg og anlegg Norsk Standard 8405, 8406 eller NS 8431 om fast renhold. Slike standarder inneholder alminnelige kontraktsbetingelser som plikter og rettigheter ved mangler, avvik og betalingsgjennomføring. Les mer om kontraktsstandarder i FAD sin veileder pkt 9.8.1

Se kontrakter omtalt i anskaffelsesprosessen

Planlegging

Konkurranse- gjennomføring

Oppfølging og avvikling