Evaluering og bruk av evalueringsmodeller

Bekskrivelse av ulike evalueringsmodeller og hvordan du bruker modellene til å sammenligne og vekte tildelingskriteriene i tilbudene som skal vurderes.

Publisert: 28. aug 2018, Sist endret: 29. aug 2018

Etter tilbudsfristens utløp skal innkomne tilbud sammenlignes og vurderes i forhold til tildelingskriteriene. Her kan du lese hvordan du evaluerer tilbud og bruker evalueringsmodeller.

Tildelingskriteriene kan enten måles i forhold til det beste tilbudet (relativ vurdering) eller i forhold til en referanseramme/ kvalitetsstandard.

For å kunne sammenligne tildelingskriteriene, må du finne én sammenlignbar størrelse for alle tilbudene. For å komme frem til en slik størrelse brukes en evalueringsmodell. Evalueringsmodellen skal brukes til å systematisere vurderingen av de enkelte tilbud og til å lage en samlet vurdering av tilbudene i forhold til de oppgitte tildelingskriterier og vektingen av disse.

Om ulike typer evalueringsmodeller

Evalueringsmodeller kan være komplekse og inkluderer som regel en matematisk formel for utregning av poeng. Det er derfor viktig å sette seg godt inn i denne type modeller før man anvender dem. 

Valg av evalueringsmodell er ikke viktigere enn riktig bruk av valgte modell. En god evalueringsmodell skal være egnet til bruk i den enkelte konkrete anskaffelsen, og videre vil valg av tildelingskriterier og vekting av disse være vesentlig for om modellen identifiserer det beste tilbudet.

Det eksisterer en rekke ulike evalueringsmodeller som kan anvendes i arbeidet med å evaluere tildelingskriterier og Difi har gjort en kartlegging av hvilke dette er.

Særlig under hovedmodell 3 men også under hovedmodell 4 er det identifisert en rekke ulike varianter. Under gir vi en nærmere beskrivelse av disse modellene.

Krav til evalueringsmodeller og bruk av disse 

Hvordan en evalueringsmodell skal være utformet er ikke uttrykkelig regulert i lov eller forskrift. Bruk av en evalueringsmodell i evalueringen av tilbud er del av det innkjøpsfaglige skjønn, som i begrenset grad kan overprøves av KOFA eller en domstol. 

Denne skjønnsutøvelsen må imidlertid være saklig og innenfor de grunnleggende krav i regelverket for offentlige anskaffelser. Det viktige er at prosessen er transparent og forutberegnelig – tilbydere skal få opplyst ut fra hvilke forhold tilbudene kommer til å bli vurdert, og siden skal både kjøper og tilbydere forholde seg til dette.

Basert på blant annet KOFA-praksis og annen rettspraksis gjelder følgende:

  • Du som oppdragsgiver har frihet til å fastsette evalueringsmodell, men modellen må være utformet slik at relevante forskjeller av betydning mellom tilbudene kommer frem ved gjennomføring av evalueringen.
  • Samme evalueringsmodell må brukes konsekvent for alle tildelingskriteriene i samme konkurranse.
  • Dersom forskjellen i tilbudene ikke representerer noen merverdi for oppdragsgiver er det ikke påkrevet å skille mellom dem.
  • Det er ingen plikt til på forhånd å opplyse om hvilke(n) evalueringsmodell(er) som vil bli benyttet. Dersom oppdragsgiver likevel velger å gi opplysninger om at en bestemt evalueringsmodell vil bli brukt, må denne i så fall benyttes.

Evaluering av tilbud kan være en utfordring hvis:

  • Du ikke har et bevisst forhold til innhold og valg av evalueringsmodell
  • Tildelingskriteriene ikke er presist nok utformet og får ikke frem skiller mellom de ulike tilbudene i tilstrekkelig grad
  • Du bruker valgte evalueringsmodell feil
  • Du foretar ikke nødvendige simuleringer for å avdekke uheldige utslag
  • Du stoler blindt på resultatet som modellen viser

Hovedmodellene/metodene for evaluering

Særlig under hovedmodell 3 men også under hovedmodell 4 er det identifisert en rekke ulike varianter.

Språkleg evaluering av tilbod

Med språkleg vurdering er meint ei skriftleg skjønnsvurdering av tildelingskriteria og vektinga av desse.

Ei evaluering av tilbod basert på ei språkleg vurdering er ei form for evalueringsmodell. Forskjellen på tilboda og vektinga av kriteria vert spegla i tilbodsvurderinga.

Språkleg evaluering vert brukt ved vurdering av dei kvalitative tildelingskriteria før ein evt. gir vurderingane poeng ut frå ein fastsett poengskala. Regelverket er ikkje til hinder for at ein bruker ei slik type evaluering aleine både for vurdering av kvalitative og kvantitative tildelingskriterium (t.d. løysingsforslag og pris).

Utfordringa med å evaluere på ein slik måte er at det er vanskeleg å beskrive både vurderingane og vektinga korrekt slik at resultatet er i samsvar med dei grunnleggande prinsippa om likebehandling, og at prosessen skal vere føreseieleg, gjennomsiktig og etterprøvbar.

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?
*