Ivareta samfunnshensyn i offentlige anskaffelser

Anskaffelsesloven inneholder bestemmelser som regulerer hvordan oppdragsgiver skal ta hensyn til bærekraft i offentlige anskaffelser. Begrepet bærekraft omfatter både miljømessig og sosial bærekraft, herunder menneskerettigheter, arbeidslivskriminalitet og andre samfunnshensyn.

Miljø, menneskerettigheter og andre hensyn

§ 5. Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn

Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiveren tar hensyn til livssykluskostnader. Disse oppdragsgiverne skal også ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter. Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet av bestemmelsen.

Oppdragsgiveren kan stille egnede krav og kriterier knyttet til ulike trinn i anskaffelsesprosessen, slik at offentlige kontrakter gjennomføres på en måte som fremmer hensyn til miljø, innovasjon, arbeidsforhold og sosiale forhold, forutsatt at kravene og kriteriene har tilknytning til leveransen.

Oppdragsgiveren skal stille krav til universell utforming i offentlige kontrakter i samsvar med regler som fastsettes i forskrift.

Anskaffelsesloven § 5
Miljø

Ifølge anskaffelsesloven § 5 første ledd, plikter oppdragsgiver å innrette sin anskaffelsespraksis for å bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. I tillegg ta hensyn til blant annet livssykluskostnader.

Bestemmelsen stiller overordnede krav til oppdragsgivers samlede anskaffelsespraksis. Det følger av forarbeidene at oppdragsgiver blant annet må vurdere hvilke anskaffelser som kan medføre en vesentlig miljøbelastning, og identifisere i hvilke anskaffelser det er relevant å stille miljøkrav. I tillegg må oppdragsgiver ha utformet rutiner for hvordan disse anskaffelsene skal følges opp.

Det presiseres også i forarbeidene at anskaffelsesloven § 5 gjelder uavhengig av anskaffelsens verdi, men at forholdsmessighetsprinsippet gjelder. Forholdsmessighetsprinsippet setter grenser både for hvor strenge krav oppdragsgiver kan stille til leverandørene, og for hvor strenge krav som kan stilles til oppdragsgiver ved gjennomføringen av en anskaffelse. Dette vil si at klima- og miljøeffekten av kravene må veies opp mot kostnadene og de administrative byrdene som både oppdragsgiver og leverandører påføres ved overholdelse og oppfølging av kravene.

Det finnes nærmere regler om hvordan klima- og miljøhensyn skal ivaretas i offentlige anskaffelser i anskaffelsesforskriften § 7-9, forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraktforskriften § 7-6. Hovedregelen er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent, med tilhørende unntak.

Du kan lese mer om disse reglene i DFØs Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser.

Menneskerettigheter

Anskaffelsesloven § 5 stiller krav til at offentlige oppdragsgivere skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter i offentlige anskaffelser, dersom det er risiko for brudd på slike rettigheter.

Det framgår av forarbeidene at rutinene primært skal bidra til å forhindre brudd på grunnleggende menneskerettigheter i forbindelse med kjøp fra land hvor lovgivningen og/eller de nasjonale kontrolltiltakene ikke er tilstrekkelige for å beskytte de ansatte mot  uforsvarlige arbeidsforhold.

Bestemmelsen inneholder ingen uttømmende liste over hvilke elementer rutinene skal inneholde, og den enkelte oppdragsgiver kan derfor tilpasse de interne rutinene til sin virksomhet. Det finnes derimot flere viktige konvensjoner som er sentrale for å ivareta menneskerettigheter i offentlige anskaffelser.

I tråd med forholdsmessighetsprinsippet skal rutiner for å fremme grunnleggende menneskerettigheter i offentlige anskaffelser særlig gjelde anskaffelser hvor det er risiko for brudd på slike rettigheter. Lovens forarbeider påpeker at det må dreie seg om mer enn en teoretisk risiko. Produkter som krever en arbeidsintensiv tilvirkning og er produsert i lavkostland, vil ofte være høyrisikoprodukter.

DFØs Høyrisikoliste inneholder en oversikt over produktkategorier med høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden.

Les mer på våre fagsider om menneskerettigheter i offentlige anskaffelser.  

Universell utforming

Anskaffelsesloven § 5 fjerde ledd slår fast at oppdragsgiver skal stille krav til universell utforming i offentlige kontrakter. De nærmere reglene om plikten til å ivareta universell utforming finnes i anskaffelsesforskriften § 15-2.

§ 15-2. Plikt til å ta hensyn til universell utforming i visse anskaffelser

Kravspesifikasjonene skal ta hensyn til universell utforming når oppdragsgiveren skal anskaffe ytelser som skal brukes av personer, enten det er allmennheten eller ansatte hos oppdragsgiveren, med mindre unntak kan begrunnes særskilt. Kravspesifikasjonene skal vise til eventuelle bestemmelser i lov eller forskrift som stiller krav til universell utforming.

Anskaffelsesforskriften § 15-2

Kravet til universell utforming gjelder i utgangspunktet for alle anskaffelser som skal brukes av personer. Unntak fra denne hovedregelen skal begrunnes særskilt.

Dersom det finnes generell lovgivning som stiller krav til universell utforming, skal disse kravene følges i den aktuelle anskaffelsen. Oppdragsgiver skal i disse tilfellene vise til de aktuelle bestemmelsene i kravspesifikasjonen.

Les mer om plikten til å ta hensyn til universell utforming på våre fagsider på anskaffelser.no.

Arbeidslivskriminalitet

Arbeidslivskriminalitet er en samlebetegnelse for handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakerne eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.

§ 5a. Forskrifter om arbeidsforhold, sosiale forhold og arbeidslivskriminalitet

For å fremme hensynet til arbeidsforhold og sosiale forhold, jf. § 5, og motarbeide arbeidslivskriminalitet, kan departementet gi forskrift som pålegger statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer en plikt til å:

a. stille kontraktsvilkår om betalingsform ved utførelsen av offentlige kontrakter for å bekjempe arbeidslivskriminalitet,

b. sette begrensninger i antallet ledd i leverandørkjeden ved utførelsen av kontrakter i bransjer med særlige utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet og

c. kontrollere at kontraktsvilkår og begrensninger i ledd i leverandørkjeden blir overholdt, og iverksette tiltak overfor leverandøren ved manglende overholdelse.

Anskaffelsesloven § 5a
Begrensning i antall ledd i leverandørkjeden

For å forhindre arbeidslivskriminalitet i forbindelse med offentlige kontrakter, skal det som hovedregel stilles krav om at det maksimalt kan være to ledd med underleverandører i anskaffelser av bygge- og anleggsarbeider eller renholdstjenester, jf. anskaffelsesforskriften § 8-13 og § 19-3.

Disse bransjene er utsatt for stor risiko for arbeidslivskriminalitet, og det er derfor viktig å sikre at oppdragsgiver kan føre kontroll og ha oversikt over leddene i leverandørkjedene.

Les mer om disse bestemmelsene på anskaffelser.no.

Krav om betaling via bank

I anskaffelser av bygge- og anleggsarbeider eller renholdstjenester, skal oppdragsgiver kontraktsfeste krav om at lønn og annen godtgjørelse skal utbetales via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling. Oppdragsgiver har plikt til å føre nødvendig kontroll med at kontraktsvilkåret er oppfylt, jf. anskaffelsesforskriften § 8-12a og § 19- 5 og forsyningsforskriften § 7-10.

Disse bestemmelsene sikrer sporbarhet og transparens i forbindelse med offentlige kontrakter slik at oppdragsgiver kan føre nødvendig kontroll med kravene til lønns- og arbeidsvilkår.

Les mer om disse bestemmelsene på anskaffelser.no.

Lønns- og arbeidsvilkår

§ 6. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår mv. i offentlige kontrakter

Departementet kan i forskrift pålegge statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer å ta inn kontraktsvilkår i tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter som skal

a. sikre lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende forskrifter om allmenngjorte tariffavtaler eller landsomfattende tariffavtaler for de aktuelle bransjene,

b. sikre at arbeidsmiljølovens bestemmelser om ansettelser og lønns- og arbeidsvilkår overholdes,

c. sikre at lov om obligatorisk tjenestepensjon overholdes og

d. sikre at helse, miljø og sikkerhet ivaretas på den enkelte arbeidsplass.

Departementet kan i forskrift pålegge oppdragsgivere å kontrollere at kontraktsvilkårene blir overholdt, og å iverksette tiltak overfor leverandøren ved manglende overholdelse av kontraktsvilkårene. Departementet kan i forskrift pålegge leverandører og underleverandører å utlevere nødvendig dokumentasjon for at en oppdragsgiver kan oppfylle plikten til å kontrollere at kontraktsvilkårene blir overholdt.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at forskrift gitt med hjemmel i første og annet ledd blir overholdt. Tilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak som er nødvendige for gjennomføring av forskriften. Arbeidsmiljøloven § 18-5, § 18-6 første, annet, sjette, sjuende og åttende ledd samt §§ 18-7, 18-8 og 18-10 får tilsvarende anvendelse.

Petroleumstilsynet har innenfor sitt myndighetsområde tilsvarende tilsynsansvar og myndighet som nevnt i tredje ledd.

Anskaffelsesloven § 6

Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter mv. skal sikre at offentlige oppdragsgivere velger seriøse virksomheter til å utføre tjenester og bygge- og anleggsarbeid. Bestemmelsene skal også sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår for de som utfører arbeid på offentlige kontrakter.

Les mer om disse bestemmelsene i DFØs veileder om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Lærlinger

§ 7. Krav om bruk av lærlinger

Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal stille krav om at leverandører er tilknyttet en lærlingordning, og at en eller flere lærlinger deltar i arbeidet med gjennomføringen av kontrakten. Kravet gjelder i bransjer hvor departementet i forskrift har definert at det er særlig behov for læreplasser. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om krav om bruk av lærlinger, herunder bestemme at kravet bare skal gjelde for kontrakter over en bestemt verdi og varighet.

I den enkelte anskaffelsen må krav etter første ledd stå i forhold til kontraktens art og omfang.

Anskaffelsesloven § 7

Forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter pålegger offentlige oppdragsgivere å stille krav om at en eller flere lærlinger deltar i forbindelse med utførelsen av kontraktsarbeidet.

Formålet med å stille krav om lærlinger i offentlige kontrakter, er å sikre et tilstrekkelig antall læreplasser for elever i yrkesfaglig utdanning og et tilstrekkelig antall kvalifiserte arbeidere med fag- eller svennebrev. I tillegg skal krav om lærlinger sikre et seriøst arbeidsliv og at reglene i arbeidslivet overholdes. Bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser kan bidra til å fremme ryddige og seriøse arbeidsforhold og dermed hindre at kriminelle aktører får innpass i arbeidslivet.

Les mer om plikten til å stille krav om lærlinger på anskaffelser.no

Oppdatert: 8. mars 2024

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.