Fordelar og utfordringar ved OPS

Det er både fordelar og utfordringar knytte til bruk av OPS som gjennomføringsmodell. Det er viktig å ta ei nøye vurdering av fleire tilhøve før du vel OPS som gjennomføringsmodell.

Publisert: 30. sep 2014, Sist endra: 31. okt 2018

Fordelar ved OPS

Betre tenester til brukarane

OPS kan vere eit verkemiddel til å skaffe betre tenester til brukarane.

  • Modellen gjev økonomiske insentiv til å oppnå måla sett i eit livssyklusperspektiv.
  • Ein leverandør får berre betalt full leigepris om kvalitet og tilgjengelegheit til tenesta er som avtalt gjennom heile kontraktsperioden på 20-30 år.
  • Innbyggarane tener på dette ved at tenestene som leverast til ei kvar tid er av avtalt kvalitet.

Betre standard i vedlikehaldsperioden

Det har dei siste åra vore retta stor merksemd mot vedlikehaldsetterslepet på offentlege bygg og anlegg. På grunn av presset på dei offentlege budsjetta blir vedlikehald ofte prioritert ned, og det skapast eit vedlikehaldsetterslep. Dette fører til eit større investeringsbehov i offentleg sektor.

  • I et OPS-prosjekt vil leverandør, som ein del av kontrakten, ha ansvar for vedlikehald i 20-30 år og avtalt standard skal vere sikra i kontraktsperioden.

Høgare krav til garantiar og handtering av eventuell konkurs

Som følgje av langvarig avtaletid og kontraktsplikter må det stillast høgare krav til tryggleik for gjennomføring av OPS-kontrakten enn ved ein tradisjonell gjennomføringsmodell. Krav til auka tryggleik er vanlegvis prisdrivande. Det er difor viktig at oppdragsgjevar vurderer kva slags former for tryggleik som er nødvendig.

  • Risikoen for konkurs hjå leverandøren og stans i tenestene til det offentlege, må også ivaretakast på ein god nok måte. Ein vanleg mekanisme er å avtale rett til å gå inn i leverandøren sine avtalar slik at eigarskap og drift sikrast på offentleg sektor si side.
  • Ein annan måte å unngå denne utfordringa på er at leverandør opprettar eit «single-purpose»-selskap. Dette sikrar at ikkje andre faktorar enn sjølve OPS-kontrakten påverkar risikoen for konkurs. Risikobiletet blir meir oversiktleg og oppdragsgjevar er godt sikra i med tanke på leverandøren si gjennomføringsevne.

          Utfordringar ved OPS

          Andre krav til bestillarkompetanse

          Det blir stilt andre krav til utarbeiding av konkurransegrunnlaget for eit OPS-prosjekt, enn i eit tradisjonelt prosjekt der oppdragsgjevar er byggherre.

          • Om du ikkje har erfaring med OPS, bør du kontrahere eksterne rådgjevarar med spesialistkompetanse på området.
          • Om OPS-prosjektet med tilhøyrande innkjøp ikkje strukturerast optimalt, skaper det auka risiko for ikkje å nå dei måla og krava som er stilte.

          Høge transaksjonskostnader for leverandørar

          Det blir lagt ned mykje arbeid i tilbodsfasen frå leverandørane si side. Høge krav til dokumentasjon og revisjonar av tilbod kan føre til urimeleg høge kostnader for leverandørane. Dette kan føre til at leverandørane vegrar seg for å delta i nye OPS-konkurransar.

          • Ei løysing kan vere å tilby prekvalifiserte tilbydarar ei betaling for deltaking i tilbodsprosessen om dei ikkje blir valde som leverandør.

          Marknad og kapasitet

          Oppdragsgjevar bør avklare at det er ein tilstrekkeleg investormarknad både for kortsiktige byggjelån og dei langsiktige investeringane.

          • OPS-kontraktar bind FDV-middel til bygget i heile levetida til leigekontrakten. Dette bør vurderast i marknadsanalyse og eignaheitsvurdering. Sjå meir om dette under Er prosjektet eigna for OPS.

          Høgare finansieringskostnader

          Normalt vil stat eller kommune få rimelegare finansieringsvilkår enn ein privat aktør. Denne ulempa vil bli noko redusert ved at private kan utnytte skatte- og avgiftsmessige posisjonar på annan måte enn offentleg sektor. Forskjellen i rentenivået kan såleis reduserast om risikoen i prosjektet er handtert på best mogleg måte.

          • OPS-prosjekt er normalt svært attraktive som finansieringsobjekt ettersom langvarige leigeavtalar med offentleg sektor vil seie låg risiko for finansinstitusjonen. Dette er tilhøve som prosjektet må gjere nytte av.

          Erfaringa viser at det er avgrensa kor stor forskjell det er på privat og offentleg finansiering, men det er grunn til å utgreie dette godt. Dyrare privat finansiering bør oppvegast av andre positive effektar i ei heilskapleg vurdering av OPS.

          Høgare krav til val av leverandør

          I ein OPS-modell er val av leverandør endå viktigare enn ved tradisjonelle gjennomføringsmodellar, ettersom oppdragsgjevar vel samarbeidspartnar for ein mykje lengre periode. I tilbodsprosessen må det difor arbeidast nøye med å finne riktig leverandør.

          • I tillegg til å stille krav til økonomisk soliditet og gjennomføringsevne, må oppdragsgjevar forsikre seg om at tilbode nøkkelpersonell har den kompetanse, oppgåveforståing, og ikkje minst samarbeidseigenskapar, som trengs i eit langvarig samarbeidstilhøve.
          • I tillegg bør det stillast krav til leverandøren si ivaretaking av samfunnsansvar med ei etisk forsvarleg produktportefølje.

          Auka behov for å regulere ukjende tilhøve

          Risiko i samband med framtidige og ukjende tilhøve gjer at mange er skeptiske til langvarige OPS-kontraktar. Noko av denne risikoen kan handterast ved god planlegging og fleksible løysingar.

          • Prosjektet bør på planleggingsstadiet analysere konsekvensane av eventuelle endringar i behovet, og sjå til at OPS-kontrakten har mekanismar som tek vare på endringsbehovet undervegs i kontraktsperioden.
          • Prosjekt på område med stor teknologisk utvikling, eignar seg mindre godt til OPS med lang kontraktsperiode.

          Vidaresal av prosjektet

          Det kan vere aktuelt for investor å selje seg ut av prosjektet eller for oppdragsgjevar å kjøpe seg inn i prosjektet. Dette kan skje kort tid etter at bygget eller anlegget står ferdig eller seinare i avtaleperioden.

          • Du kan til dømes leggje inn ein opsjon i kontrakten slik at oppdragsgjevar kan kjøpe seg inn i prosjektet med ein gjeven del for å redusere leigekostnad, etter at risiko ved prosjektering og bygging er eliminert. 
          • Eit anna alternativ er at oppdragsgjevar går inn i prosjektet og tek over heile finansieringa til avtalt pris. Prosjektet blir då overført til oppdragsgjevar si ordinære bygnings- eller anleggsportefølje.

          Sharethis

          Fant du det du lette etter?

          Fant du det du lette etter?
          *