Skytjenester (Cloud)

Hva er skytjenester og hva må du tenke på når du skal anskaffe skytjenester (Cloud computing)

Publisert: 18. Mar 2014, Sist endret: 26. Mar 2021

Skytjenester er skalerbare tjenester som blir levert over nett.

I stedet for at den enkelte virksomhet selv står for infrastruktur for lagring, databehandling, og eventuelt drift av plattformer og programvare, settes dette ut til en ekstern leverandør som leverer tjenestene fra sine egne datahaller, via internett. 

Tjenestene er skalerbar, og kunden betaler normalt bare for kapasiteten som er brukt. Skytjenester leveres oftest parallelt til et stort antall kunder og innebærer ofte en viss standardisering av både av tjeneste og avtalevilkår.

Dataene lagres og behandles oftest ikke i Norge, men de fleste store leverandører tilbyr garantert lagring og behandling innenfor EØS-området.

Kjennetegn ved skytjenester

Skytjenester har flere egenskaper som kan gi fordeler for brukerne:

  • Du har alltid tilgang til siste versjon av løsningen med oppdaterte sikkerhetstiltak
  • Skytjenester leveres oftest fra store, profesjonelt driftede datasentre med svært høyt sikkerhetsnivå, og høy tilgjengelighet 
  • Lett å skalére etter ditt løpende behov
  • Fordi du slipper å gjøre store infrastukturinvesteringer, og kun betaler for reell bruk, er det rimelig å teste ut nye løsninger og skalere etter behov. 
  • Du kan fokusere mer på kjernevirksomhet, og mindre på drift 
  • Mobilitet - skytjenester gir samme tilgang via klienter som laptop, mobil, nettbrett, uavhengig av hvor du befinner deg
  • Løsningene er oftest selvbetjente ift. etablering, opp- og nedskalering mm.

Skytjenester leveres som løpende tjenester over nett. Dette blir ofte omtalt som "as a service". Vanligvis deles skytjenester inn i tre tjenestemodeller:

  • Programvare - Software as a Service (SaaS) - kunden får tilgang over internett til programvare eller applikasjonar som driftes i ett eller flere datasenter. Slike tjenester kan være alt fra tekstbehandling og regneark til videokonferansesystemer. Kunden kan ikke direkte påvirke hvordan applikasjonen, nettverk, maskinvare, operativsystem eller lagringer satt opp. 
  • Plattform - Platform as a Service (PaaS) - levering av driftsmiljø (plattformen) der kunden kan utvikle og produksjonssette løsninger selv. Plattformen kan inneholde database, utvikligsverktøy, testverktøy osv. 
  • Infrastruktur - Infrastructure as a Service (IaaS ​​​​​​) - omfattar grunnleggende dataressurser som nettverk, lagrings- og behandlingskapasitet. 

Vi deler også gjerne inn i fire leveransemodeller:

  • Allmenne skytjenester  (Public cloud) er standardiserte tjenester som blir solgt i det åpne markedet. Tjenestene er stort sett like for alle kunder. 
  • Privat sky (Private Cloud) er lukkede skytjenester som er satt opp spesifikt for én virksomhet. Leverandøren setter da opp et eget teknisk miljø for kunden.
  • Gruppesky (Community Cloud) er en lukket sky som er avgrenset til en gruppe virksomheter, for eksempel innenfor utdanning eller helse. Leverandøren vil da sette opp et eget teknisk miljø til gruppeskyen.  
  • Hybrid sky (Hybrid Cloud) er en kombinasjon av ulike modeller - ofte lokalt driftede løsninger kombinert med allmenne skytjenester.

Figuren under oppsummerer de viktigste egenskapene og modellene som kjennetegner skytjenester.

 
 

Hvorfor velge sky?

Skytjenester er en god løsning når du skal anskaffe IT tjenester. Nedenfor har vi oppsummert en rekke av fordelene for deg som kunde ved å ta i bruk skytjenester.

Å vurdere sky er en nasjonal føring
  • Digitaliseringsrundskrivet peker på at man skal vurdere skytjenester på linje med andre løsninger
    • ved etablering av nye eller ved oppgradering av eksisterende fagsystem
    • ved etablering av nye digitale tjenester,
    • eller ved endring/fornyelse av avtaler knyttet til drift 
God kapasitet
  • Ikke alle kundene bruker tjenestene samtidig. Tilgangen på IT ressurser er skalerbar og det er derfor alltid ledig kapasitet for deg som kunde.
Sky er trygt
  • De store produsentene, cloud solution providers, kan investere store summer i sikkerhet og utvikler sine nye tjenester på en trygg måte, ofte omtalt som DevSecOps hvor sikkerhet (SECurity) er innebygget både i utviklingsløpet (DEVelopment) og driftsløpet (OPerationS) til tjenestene.
  • Husk at du alltid må gjennomføre verdi- og risikovurdering før du anskaffer og tar i bruk en skytjeneste
  • Husk at den enkelte virksomhet selv har ansvaret for sikkerheten i de prosesser og tjenester som skytjenestene er en del av
Miljø

Kjennetegn på godt miljøarbeid hos skyprodusentene

  • Anvender ledelsessystemer for miljø - f.eks. ISO 14001 eller tilsvarande
  • Strøm til datasenter kommer fra fornybare kilder (lav CO2-ekv/kWh)
  • God energieffektivitet gjennom utnyttelse av overskuddsvarme
  • Gode rutiner for håndtering av avfall
  • Fravær av gasser med høyt drivhuspotensial i kjølesystemer
Betaling etter bruk
  • Betaling etter bruk av datakraft og lisenser
  • Minimale investeringar til infrastruktur
Innovasjon
  • Ikke avhengig av store investeringer i egen infrastruktur før man starter opp et prosjekt
  • Skybasert infrastruktur innebærer at du kan starte i det små og oppskalere etter behov
  • Kostnadene flyttes fra investering til drift (betaling for faktisk bruk). Dette kan gi lavere terskel for for innovasjon og nyetablering.

Regjeringens strategi for bruk av skytjenester

Regjeringen la våren 2016 fram Nasjonal strategi for bruk av skytenester. Målet med strategien er at økt bruk av skytjenester skal gi:

  • mer kostnadseffektiv IKT
  • Økt fokus på kjernevirksomheten
  • Økt fleksibilitet
  • Bedre sikkerhet gjennom mer profesjonalisert og standardisert IKT
  • Lavere terskel for innovasjon og nyetablering
  • Redusert klimaavtrykk fra IKT-drift

Skytjenester i digitaliseringsrundskrivet

Digitaliseringsrundskrivet har siden november 2015 inneholdt pålegg om at statlige virksomheter skal vurdere skytjenester på linje med andre løsninger når de skal anskaffe nye IKT-løsninger. Dersom det ikke er spesielle hindringer for å bruke slike tjenester, skal man velge disse når de gir den mest kostnadseffektive løsningen. Parallelt med at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sender digitaliseringsrundskrivet ut til statlige virksomheter, sender departementet også et brev til kommunene der de anbefales å sette seg inn i, og vurdere, kravene i digitaliseringsrundskrivet. Hensikten er å bidra til mest mulig kostnadseffektiv IKT-utvikling og -drift i hele offentlig sektor.

 

Deldette

Hjelp oss å lage bedre nettsider

Fant du det du lette etter?

Hjelp oss å lage bedre nettsider
*