Skytjenester (Cloud)

Hva er skytjenester og hva må du tenke på når du skal anskaffe skytjenester (Cloud computing)

Publisert: 18. Mar 2014, Sist endret: 26. jun 2020

Skytjenester er skalerbare tjenester som blir levert over nett.

I stedet for at den enkelte virksomhet selv står for infrastruktur for lagring, databehandling, og eventuelt drift av plattformer og programvare, settes dette ut til en ekstern leverandør som leverer tjenestene fra sine egne datahaller, via internett. 

Tjenestene er skalerbar, og kunden betaler normalt bare for kapasiteten som er brukt. Skytjenester leveres oftest parallelt til et stort antall kunder og innebærer ofte en viss standardisering av både av tjeneste og avtalevilkår.

Dataene lagres og behandles oftest ikke i Norge, men de fleste store leverandører tilbyr garantert lagring og behandling innenfor EØS-området.

Kjennetegn ved skytjenester

Skytjenester har flere egenskaper som kan gi fordeler for brukerne:

  • Man har alltid tilgang til siste versjon av løsningen med oppdaterte sikkerhetstiltak
  • Skytjenester leveres oftest fra store, profesjonelt driftede datasentre med svært høyt sikkerhetsnivå, og høy tilgjengelighet 
  • Lett å skalére etter ditt løpende behov
  • Fordi man slipper å gjøre store infrastukturinvesteringer, og kun betaler for reell bruk, er det rimelig å teste ut nye løsninger og skalere etter behov. 
  • Man kan fokusere mer på kjernevirksomhet, og mindre på drift 
  • Mobilitet - skytjenester gir samme tilgang via klienter som laptop, mobil, nettbrett, uavhengig av hvor du befinner deg
  • Løsningene er oftest selvbetjente ift. etablering, opp- og nedskalering mm.

Skytjenester leveres som løpende tjenester over nett. Dette blir ofte omtalt som "as a service". Vanligvis deles skytjenester inn i tre tjenestemodeller:

  • Programvare - Software as a Service (SaaS) - kunden får tilgang over internett til programvare eller applikasjonar som driftes i ett eller flere datasenter. Slike tjenester kan være alt fra tekstbehandling og regneark til videokonferansesystemer. Kunden kan ikke direkte påvirke hvordan applikasjonen, nettverk, maskinvare, operativsystem eller lagringer satt opp. 
  • Plattform - Platform as a Service (PaaS) - levering av driftsmiljø (plattformen) der kunden kan utvikle og produksjonssette løsninger selv. Plattformen kan inneholde database, utvikligsverktøy, testverktøy osv. 
  • Infrastruktur - Infrastructure as a Service (IaaS ​​​​​​) - omfattar grunnleggende dataressurser som nettverk, lagrings- og behandlingskapasitet. 

Vi deler også gjerne inn i fire leveransemodeller:

  • Allmenne skytjenester  (Public cloud) er standardiserte tjenester som blir solgt i det åpne markedet. Tjenestene er stort sett like for alle kunder. 
  • Privat sky (Private Cloud) er lukkede skytjenester som er satt opp spesifikt for én virksomhet. Leverandøren setter da opp et eget teknisk miljø for kunden.
  • Gruppesky (Community Cloud) er en lukketsky som er avgrensettil en gruppe virksomheter, for eksempel innenfor utdanning eller helse. Leverandøren vil da sette opp et eget teknisk miljø til gruppeskyen.  
  • Hybrid sky (Hybrid Cloud) er en kombinasjon av ulike modeller - ofte lokalt driftede løsninger kombinert med allmenne skytjenester.

Figuren under oppsummerer de viktigste egenskapene og modellene som kjennetegner skytjenester.

 
 

 

Regjeringens strategi for bruk av skytjenester

Regjeringen la våren 2016 fram Nasjonal strategi for bruk av skytenester. Målet med strategien er at økt bruk av skytjenester skal gi:

  • mer kostnadseffektiv IKT
  • Økt fokus på kjernevirksomheten
  • Økt fleksibilitet
  • Bedre sikkerhet gjennom mer profesjonalisert og standardisert IKT
  • Lavere terskel for innovasjon og nyetablering
  • Redusert klimaavtrykk fra IKT-drift

Skytjenester i digitaliseringsrundskrivet

Digitaliseringsrundskrivet har siden november 2015 inneholdt pålegg om at statlige virksomheter skal vurdere skytjenester på linje med andre løsninger når de skal anskaffe nye IKT-løsninger. Dersom det ikke er spesielle hindringer for å bruke slike tjenester, skal man velge disse når de gir den mest kostnadseffektive løsningen. Parallelt med at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sender digitaliseringsrundskrivet ut til statlige virksomheter, sender departementet også et brev til kommunene der de anbefales å sette seg inn i, og vurdere, kravene i digitaliseringsrundskrivet. Hensikten er å bidra til mest mulig kostnadseffektiv IKT-utvikling og -drift i hele offentlig sektor.

Aktuelt: Videomøter som skytjeneste

Mange i offentlige virksomheter bruker ulike gratistjenester, og det er noen spørsmål som ofte går igjen;

  • Er det trygt å bruke tjenestene?
  • Hva blir registrert om meg og min bruk?
  • Blir mine data lagret og delt med andre?
  • Hva med brukervilkårene?

Videoløsninger

Det finnes en rekke ulike tjenester, f.eks. Zoom, Skype, Whereby, Cisco WebEx, Microsoft Teams, Confrere, Pexip.

Noen tjenester er gratis mens andre krever betaling. Mange tjenester finnes både som gratisversjon og betalbar versjon. Forskjellen er gjerne at gratisversjonen har ulike begrensinger som f.eks. hvor mange deltagere eller hvor lenge et møte kan vare.  

Bruk av videomøter - Hvilke muligheter finnes, hva må du tenke på før du setter i gang?

Nettvett.no, som driftes av NorSIS med støtte fra NKOM og NSM, har samlet informasjon, råd og veiledning om sikrere bruk av netttjenester. Vi anbefaler deg å lese Bruk av videomøter før du setter i gang.

Deldette

Hjelp oss å lage bedre nettsider

Fant du det du lette etter?

Hjelp oss å lage bedre nettsider
*