Kjøp av elektronikk og IKT - sosialt ansvar

Her finner du informasjon om risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i produksjon av IKT- produkter.

Publisert: 17. sep 2015, Sist endret: 16. Mai 2019

Risiko i leverandørkjeden

Produksjon av produkter innen informasjonsteknologisektoren skjer i stor grad i fabrikker i Kina og andre asiatiske land. Det finnes mye dokumentasjon som viser at det er problemer med arbeidstakerrettigheter i de aktuelle fabrikkene, spesielt i form av lave lønninger, tvungen overtid, misbruk av studenter som arbeidskraft og oppsigelse av fagforeningsledere. Menneskerettighetsrisikoene antas å være noe lavere for montering/sammenstilling enn for produksjon av komponenter. 

Forhold som påvirker risiko

  • Fremstillingen av elektronikk innebærer håndtering av et stort antall farlige kjemikalier. Det foreligger mange rapporter om manglende bruk av personlig verneutstyr og mangelfull helse- og sikkerhetsopplæring.
  • Arbeidere blir i økende grad ansatt på gjentatte kortsiktige kontrakter og utsettes for ekstrem jobbusikkerhet.
  • Mediene har rettet betydelig mer oppmerksomhet mot arbeidsforholdene i fabrikkene der de store merkevarene innenfor IT-produkter monteres, enn der komponentene produseres, noe som kan ha påvirket risikonivået for dette leddet.
  • En stor mengde råmaterialer, spesielt metaller, brukes i bærbare datamaskiner, telefoner og dataskjermer. Alvorlige brudd på menneskerettighetene er dokumentert i mange gruver, inkludert enkelte tilfeller av barnearbeid og tvangsarbeid.
  • Gruver i Den demokratiske republikken Kongo forbindes med finansiering av væpnede grupper, mens tinngruver i Myanmar forbindes med finansiering av handelen med illegale narkotiske stoffer. Mange av gruvene forbindes med alvorlige miljøpåvirkninger og svært farlige arbeidsforhold.

Risikonivå for brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeden til et utvalg IKT-produkter

Tabellen viser noen spesifikke produkter innen kategorien IKT-produkter, som er plukket ut for nærmere risikovurdering. Ved vurdering av risiko må det ses til risikonivået i hele leverandørkjeden. 

ProduktMonteringKomponentRåvare
IKT-produkter Middels høy risikoHøy risikoSvært høy risiko
MobiltelefonerMiddels høy risikoHøy risikoSvært høy risiko
Bærbare datamaskinerMiddels høy risikoHøy risikoSvært høy risiko
DataskjermerMiddels høy risikoHøy risikoHøy risiko

Analysene viser at det totalt sett er middels høy til høy risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter i produksjon av IKT- produkter. Merk at risikoen vil kunne variere for andre type produkter enn de som angis her.

Mobiltelefoner

Produksjonen av mobiltelefoner innebærer en risiko for brudd på menneskerettigheter i flere ledd av leverandørkjeden. Følgende risikoer er ansett som de mest alvorlige på de ulike leddene i leverandørkjeden: 

MonteringKomponenterRåvarer

Tvungen overtid

Lave lønninger

Helse- og sikkerhetsproblemer, herunder mulige dødsfall etter eksponering for kjemikalier

Fagforeningsrettigheter ikke respektert

Mindreårig arbeidskraft

Tvungen overtid

Lave lønninger 

Helse- og sikkerhetsproblemer, herunder mulige dødsfall etter eksponering for kjemikalier

Fagforeningsrettigheter ikke respektert

Mindreårig arbeidskraft

Barnearbeid

Tvangsarbeid

Landrov

Finansiering av væpnede grupper

Alvorlige miljøpåvirkninger

Alvorlige helse- og sikkerhetsproblemer

Drap på demonstranter

Fagforeningsrettigheter ikke respektert

Tilknytning til handelen med ulovlige narkotiske stoffer (tinn fra Myanmar)

Middels høy risikoHøy risikoSvært høy risiko

Leverandørkjeden

Norge importerer praktisk talt alle sine mobiltelefoner fra Kina (74 %) eller Sør-Korea (20 %). Noen av de store telefonmerkene monterer telefonene selv og produserer også noen av komponentene; andre setter ut all montering og produksjon. Når alt settes ut, får konkurrerende selskaper ofte komponenter fra de samme fabrikkene.

MonteringKomponenterRåvarer

Kina

Sør-Korea

De vanligste landene:

Kina, Japan, Sør-Korea, Taiwan, USA

 

Andre land:

Østerrike, Belgia, Brasil, Tyskland, Indonesia, 

Irland, Israel, Malaysia, Nederland, Filippinene

Singapore, Thailand, Storbritannia, Vietnam

Aluminium: Kina

Antimon: Kina

Arsen: Kina, Marokko

Bor: Tyrkia

Kadmium: Kina, Sør-Korea

Kobolt: DR Kongo

Kobber: Chile, Peru

Gallium: Kina, Japan, Sør-Korea, Russland, Ukraina

Gull: Kina, Australia, Russland

Indium: Kina, Sør-Korea

Bly: Kina, Australia

Litium: Australia, Chile, Argentina

Magnesium: Kina

Nikkel: Indonesia, Filippinene, Ny-Caledonia (fransk territorium i Stillehavet), Canada

Niob: Brasil

Palladium: Russland, Sør-Afrika

Fosfat: Kina, USA, Marokko og Vest-Sahara

Plast, fra olje og gass: Saudi Arabia, Russland, De forente arabiske emirater, Canada, Nigeria (olje) – og Qatar, Norge, USA (gass)

Platina: Sør-Afrika, Russland

Lantanoider: Kina, Australia

Silisium: Kina

Sølv: Mexico, Peru, Kina

Tantal: Rwanda, DR Kongo, Nigeria

Tinn: Kina, Indonesia, Myanmar

Wolfram: Kina

Sink: Kina, Peru

 

Bærbare datamaskiner

Produksjonen av bærbare datamaskiner innebærer en risiko for brudd på menneskerettigheter i flere ledd av leverandørkjeden. Følgende risikoer er ansett som de mest alvorlige på de ulike leddene i leverandørkjeden: 

MonteringKomponenterRåvarer

Tvungen overtid

Lave lønninger

Helse- og sikkerhetsproblemer, herunder mulige dødsfall etter eksponering for kjemikalier

Fagforeningsrettigheter ikke respektert

Mindreårig arbeidskraft

Tvungen overtid

Lave lønninger

Helse- og sikkerhetsproblemer, herunder mulige dødsfall etter eksponering for kjemikalier

Fagforeningsrettigheter ikke respektert

Mindreårig arbeidskraft

Barnearbeid

Tvangsarbeid

Landrov

Finansiering av væpnede grupper

Alvorlige miljøpåvirkninger

Alvorlige helse- og sikkerhetsproblemer

Drap på demonstranter

Fagforeningsrettigheter ikke respektert

Tilknytning til handelen med ulovlige narkotiske stoffer (tinn fra Myanmar)

Middels høy risikoHøy risikoSvært høy risiko

Leverandørkjeden

Norge importerer praktisk talt alle (88 %) sine bærbare datamaskiner fra Kina. Ikke noe annet enkeltland står for mer enn 2 % av importen. Ett sentralt datamaskinmerke fører en liste over alle leverandørene av komponenter til produktene sine. De kommer fra mange forskjellige land, med Kina, Japan, USA, Taiwan og Sør-Korea øverst på listen. Andre produsenter av bærbare datamaskiner lager flere av komponentene selv, fremfor å anskaffe dem fra andre selskaper.

En stor produsent av dataprosessorer har fabrikker i USA, Irland, Israel, Malaysia, Vietnam og Kina. Den nest største produsenten av prosessorer har fabrikker i Sør-Korea, Taiwan, Kina, USA og Singapore. 

MonteringKomponenterRåvarer
Kina

Kina

Japan

Sør Korea

Taiwan

USA

Singapore

Aluminium: Kina

Antimon: Kina

Arsen: Kina, Marokko

Bor: Tyrkia

Kadmium: Kina, Sør-Korea

Kobolt: DR Kongo

Kobber: Chile, Peru

Gallium: Kina, Japan, Sør-Korea, Russland, Ukraina

Gull: Kina, Australia, Russland

Hafnium: Australia, Sør-Afrika

Indium: Kina, Sør-Korea

Bly: Kina, Australia

Litium: Australia, Chile, Argentina

Magnesium: Kina

Nikkel: Indonesia, Filippinene, Ny-Caledonia (fransk territorium i Stillehavet), Canada

Niob: Brasil

Palladium: Russland, Sør-Afrika

Fosfat: Kina, USA, Marokko og Vest-Sahara

Plast, fra olje og gass: Saudi Arabia, Russland, De forente arabiske emirater, Canada, Nigeria (olje) – og Qatar, Norge, USA (gass)

Platina: Sør-Afrika, Russland

Lantanoider: Kina, Australia

Silisium: Kina

Sølv: Mexico, Peru, Kina

Tantal: Rwanda, DR Kongo, Nigeria

Tinn: Kina, Indonesia, Myanmar

Wolfram: Kina

Sink: Kina, Peru

Dataskjermer

Produksjonen av bærbare datamaskiner innebærer en risiko for brudd på menneskerettigheter i flere ledd av leverandørkjeden. Følgende risikoer er ansett som de mest alvorlige på de ulike leddene i leverandørkjeden: 

MonteringKomponenterRåvarer

Tvungen overtid

Lave lønninger

Fagforeningsrettigheter ikke respektert

Mindreårig arbeidskraft

Tvungen overtid

Lave lønninger

Helse- og sikkerhetsproblemer, herunder mulige dødsfall etter eksponering for kjemikalier

Fagforeningsrettigheter ikke respektert

Mindreårig arbeidskraft

Alvorlige miljøpåvirkninger

Alvorlige helse- og sikkerhetsproblemer

Drap på demonstranter

Landrov

Fagforeningsrettigheter ikke respektert

Middels høy risikoHøy risikoHøy risiko

Leverandørkjeden

Norge importerer mesteparten (72 %) av sine dataskjermer fra Kina.4 % kommer fra Thailand, 4 % fra Sverige, 4 % fra Sør-Korea og 3 % fra Japan. Det er sannsynlig at dataskjermene som importeres fra Sverige, er gjenimportert fra andre steder.

De bestselgende merkene av dataskjermer i Norge er produsert av taiwanske eller sørkoreanske flernasjonale selskaper. Et av de store merkene har produkter som ferdistilles i Taiwan, med lokale leverandører primært i Taiwan og Kina; og i Malaysia, Thailand, Filippinene, Indonesia, Vietnam, India, Brasil og Ungarn. Et annet stort merke har fabrikker i Sør-Korea, Kina og USA. Et annet stort merke offentliggjør ikke informasjon om leverandørkjeden på nettstedet sitt, og er blitt kritisert av Ethical Consumer for dette. Et arkiv på en av selskapets nettsider viser imidlertid at det har fabrikker i Kina, Brasil og Europa.

 
MonteringKomponenterRåvarer

Kina

Thailand

Sør-Korea

Japan

Kina

Taiwan

Sør-Korea

USA

Malaysia

Thailand

Filippinene

Indonesia

Vietnam

India

Brasil

Ungarn og andre steder i Europa

Aluminium: Kina

Kobber: Chile, Peru

Gull: Kina, Australia, Russland

Indium: Kina, Sør-Korea

Niob: Brasil

Palladium: Russland, Sør-Afrika

Fosfat: Kina, USA, Marokko og Vest-Sahara

Plast, fra olje og gass: Saudi Arabia, Russland, De forente arabiske emirater, Canada, Nigeria (olje) – og Qatar, Norge, USA (gass)

Platina: Sør-Afrika, Russland

Lantanoider: Kina, Australia

Silisium: Kina

Sølv: Mexico, Peru, Kina

Tantal: Rwanda, DR Kongo, Nigeria

Tinn: Kina, Indonesia, Myanmar

Wolfram: Kina

Hvordan stille og følge opp krav

Risikonivået tilsier at du skal stille krav om respekt for grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter når du skal anskaffe IKT produkter. 

Vi anbefaler særskilte kontraktsvilkår. Bruk av slike krav må imidlertid ses i sammenheng med lengden og verdien på anskaffelsen (forholdsmessighet). Bruk Difis risikostyringsverktøy for etiske krav og få mer konkrete svar for akkurat din anskaffelse. Les mer om forholdsmessighetsvurdering og bruk av etiske krav. 

Dersom dere vurderer å benytte kvalifikasjonskrav for sosialt ansvarlig produksjon anbefaler vi at dere undersøker markedsmodenheten. Markedsdialog kan også være nyttig for å få informasjon om risikobildet. Informasjonen herfra og  kan være til hjelp når du gjennomfører dialog med markedet. 

Ved kontraktsoppfølging kan mobiltelefoner, bærbare datamaskiner og dataskjermer være relevante produkter å undersøke nærmere ettersom dette er produkter der risikoen er høy for flere ledd i leverandørkjeden.

Se info om kontraktsoppfølging av de etiske kravene. 

Deldette

Hjelp oss å bli bedre

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldinger blir ikke besvart. Gå til siden med kontaktinformasjon hvis du trenger hjelp.

Hjelp oss å bli bedre
*