Kjøp av kaffe, te og kakao

Finn informasjon om risiko for brudd på menneskerettigheter i produksjonen av kaffe, te, kakao og sukker.

Publisert: 10. Jan 2019, Sist endret: 14. Mai 2019

Oppsummering av de mest alvorlige risikoene for brudd på menneskerettigheter

ProduktRisiko på råvarenivåRisikonivå
Kaffe

Barnearbeid

Tvangsarbeid

Usikre arbeidsforhold

Lave lønninger

Dårlige boforhold

Fagforeningsrettigheter ikke respektert
Svært høy risiko
Te

Barnearbeid

Usikre arbeidsforhold

Dårlige boforhold

Lave lønninger

Fagforeningsrettigheter ikke respektert
Svært høy risiko
Kakao

Barnearbeid

Tvangsarbeid

Usikre arbeidsforhold

Dårlige boforhold

Lave lønninger

Fagforeningsrettigheter ikke respektert
Svært høy risiko

Sukker*

Barnearbeid

Tvangsarbeid

Usikre arbeidsforhold

Lave lønninger

Fagforeningsrettigheter ikke respektert
Svært høy risiko

*Med opprinnelesland Brasil og India. 

Risikovurderingen viser at det er svært høy risiko for brudd på menneskerettigheter i produksjon av kaffe, te, kakao og sukker

Leverandørkjeden

Bearbeiding/pakking (ferdigstilling)Råvarer
Malt kaffe eller pulverkaffe: EU, i sær Sverige, Sveits, Brasil

Kaffebønner: Brasil, Colombia, Guatemala, Kenya

Sukker: Brasil, India, EU

Svart te: EU, især Polen, Sri Lanka, Kina, India

Grønn te: EU, i sær Polen, Belgia og Storbritannia, Kina, Sri Lanka

Te i løsvekt: Kina, India, Sri Lanka

Sukker: Brasil, India, EU

Varme sjokoladedrikker: EU, især Sverige

Kakaobønner: Elfenbenskysten, Ghana, Kamerun, Nigeria, Indonesia

Sukker: Brasil, India, EU

Mer informasjon om leverandørkjeden

Norge importerer om lag to tredjedeler (64 %) av sin kaffe uristet, og om lag en tredjedel (36 %) ferdig ristet.  De uristede kaffebønnene kommer direkte fra produsentlandene, der de største er Brasil (36 %), Colombia (32 %), Guatemala (11 %) og Kenya (7 %). Mesteparten (58 %) av de ristede kaffebønnene kommer fra EU-land, og nesten halvparten (41 %) av denne andelen kommer fra Sverige. 

Norge importerer mesteparten (82 %) av den svarte teen fra EU-land, hvorav 71 % kommer fra Polen. Vi importerer også noe svart te direkte fra produsentlandene: Sri Lanka (7 %), Kina (7 %) og India (3 %). Polen importerer mer enn halvparten av sin svarte te fra Sri Lanka (40 %) og India (16 %). Nesten alt det resterende kommer fra land som ikke produserer te selv, men primært importerer fra Kina, India og Sri Lanka. Tallene er svært like for grønn te: 73 % importeres fra EU, hvorav 54 % kommer fra Polen, 17 % fra Belgia og 16 % fra Storbritannia. Vi importerer også noe grønn te direkte fra produsentland: Kina (7 %) og Sri Lanka (7 %). 

Varme sjokoladedrikker kan importeres på to måter: som ferdiglaget pulver til varm sjokolade, der kakao, sukker og melkepulver allerede er blandet, eller som de enkelte komponentene (kakaopulver, sukker, melk). Når det gjelder pulver til varm sjokolade, importerer Norge praktisk talt alt (99 %) fra EU-land, hvorav det aller meste (85 %) kommer fra Sverige. Vi importerer også praktisk talt alt (95 %) kakaopulver (uten tilsatt sukker) fra EU-land, hvorav mesteparten (83 %) kommer fra Nederland. Praktisk talt alt (99 %) sukker kommer fra EU-land, hvorav mesteparten (79 %) fra Danmark. Melken kan være frisk melk eller tørrmelk.  Hvis den er frisk, betyr dens lett bedervelige karakter at den sannsynligvis kommer fra norske gårdsbruk (Norge importerer bare en brøkdel (USD 100 000) frisk melk). Norge importerer nesten all (95 %) tørrmelk fra EU-land, hvorav Danmark, Tyskland og Sverige leverer mer enn halvparten. EU-land importerer kakaobønner fra Elfenbenskysten (35 %), Ghana (21 %), Kamerun (14 %) og Nigeria (13 %). Den internasjonale kakaoorganisasjonen oppgir også Indonesia som en betydelig produsent. Verdens største sukkerprodusenter (fra sukkerrør eller sukkerroer) er Brasil, India og EU.

Risiko i leverandørkjedene

Barnearbeid er et betydelig problem på mange kaffeplantasjer, inkludert i Brasil, Guatemala og Kenya. Det er også rapportert om at tvangsarbeid er et problem på kaffeplantasjer, og informasjon fra brasilianske myndigheter har vist at forhold «sammenlignbare med slaveri» er sett på plantasjer, med væpnede vakter som hindrer arbeiderne i å forlate eiendommene. Brasilianske fagorganisasjoner anslår at så mange som halvparten av alle kaffearbeidere arbeider uten kontrakt, og nevner andre utfordringer som underbetaling og alvorlige arbeidsulykker. I Kenya blir det rapportert om at seksuell trakassering, dårlige boforhold, lave lønninger og dårlige arbeidsforhold er vanlig på kommersielle kaffefarmer.

Det er rapportert om at tearbeidere i India lever under farlige og uverdige bo- og arbeidsforhold, med ødelagte boliger, dårlige sanitærforhold og lønninger så lave at familier blir underernærte. Det var også en mangel på respekt for helse- og sikkerhetstiltak, med arbeidere som sprayet kjemikalier uten verneutstyr. Det er også rapportert om barnearbeid på indiske teplantasjer. Det finnes lite spesifikk informasjon om brudd på menneskerettighetene på teplantasjer i Kina og Sri Lanka, selv om det generelle bildet av landarbeideres kår viser fattigdom og lange arbeidsdager. 

Bruken av barnearbeid i kakaoindustrien er veldokumentert. Arbeidere bor ofte i dårlige boliger, arbeider urimelig lange dager og håndterer plantevernmidler uten å bruke verneklær. 

Ved bearbeiding/pakking (ferdigstilling) av kaffen, kakao eller te er risikoen som regel svært lav, da dette hovedsakelig skjer i EU-land. 

 

Deldette

Hjelp oss å bli bedre

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldinger blir ikke besvart. Gå til siden med kontaktinformasjon hvis du trenger hjelp.

Hjelp oss å bli bedre