Medisinsk utstyr og forbruksmateriell

Her finner du informasjon om risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i produksjon av medisinsk forbruksmateriell og -utstyr.

Risiko i leverandørkjeden

Produktkategorien for medisinsk utstyr og forbruksmateriell omfatter alt fra redskaper i metall og plast, til hansker og elektronisk utstyr. Dette utstyret produseres i stor grad i land og regioner med høy risiko for brudd på menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, som for eksempel Kina, Pakistan, Malaysia og Thailand.

Leverandørkjeden for medisinsk utstyr og forbruksmateriell

Forhold som påvirker risiko

  • Lav lønn, urimelig overtid, mangel på fagforeningsrettigheter, barnearbeid og tvangsarbeid er noen av de største risikoene.
  • Det er dokumentert alvorlige brudd på arbeidstakerrettigheter i fabrikker som produserer kirurgiske instrumenter og medisinske hansker. Dette har ført til at offentlige oppdragsgivere i Storbritannia, Sverige og Norge har gjennomført fabrikkrevisjoner, og i granskningsrapporter er det konkludert med at det er mange problemer, spesielt når det gjelder helse og sikkerhet.
  • Kina, Pakistan, Malaysia og Thailand er eksempler på høyrisikoland som kan produsere komponenter eller montere medisinsk utstyr og forbruksmateriell. Fremmedarbeidere har særlig høy risiko for å bli utnyttet, og ender opp i tvangsarbeid og med å bli diskriminert.
  • Risikoen for negativ miljøpåvirkning er størst ved utvinning av råvarer, særlig i gruve- og oljeindustrien og hogst, samt ved bearbeiding og produksjon av metall og plast. Buk av ulike typer plast innebærer videre økt risiko for eksponering for kjemikalier og varme, samt giftforurensning i omkringliggende områder.

Leverandørkjedene er komplekse og sporbarheten generelt begrenset, delvis grunnet bruk av underleverandører, for eksempel i produksjonen av kirurgiske instrumenter. Produksjon kan også skje i europeiske land, der risikoen vil være betydelig lavere.

Risikonivå for brudd på menneskerettigheter

Tabellen angir risikonivået for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i produksjon av medisinsk utstyr og forbruksmateriell.

 Risikonivå i
Produktråvareproduksjonkomponentproduksjonsluttproduksjon
Bandasjer og plaster

Middels høy risiko

Middels høy risiko

Høy risiko

Kirurgiske instrumenterHøy risikoHøy risikoHøy risiko
Medisinske engangshanskerHøy risikoHøy risikoHøy risiko
Medisinsk utstyr

Middels høy risiko

Høy risiko

Høy risiko

Risikovurderingen viser at det totalt sett er høy risiko for brudd på menneskerettigheter i produksjon av medisinsk forbruksmateriell. Risikoen er høy flere steder i leverandørkjeden. Merk at risikoen kan være varierende for andre type medisinsk forbruksmateriell, enn de som angis her.

Produktkategorier

Kirurgiske instrumenter

Den dominerende andelen av metallinstrumenter på verdensmarkedet er produsert i Pakistan, som har hatt vedvarende utfordringer rundt menneskerettigheter og arbeidsforhold. Arbeidere i Sialkot gjør det meste av filingen, slipingen, hamringen og poleringen av instrumenter for hånd. Mange jobber på stykkakkord med uforutsigbar inntekt, og noen jobber regelmessig over 80 timer i uken for en utilstrekkelig lønn. Arbeidet utføres av små underleverandører til større fabrikker, som fører til høyere risiko for barnearbeid. Mange barn jobber for å betale gjeld til farens arbeidsgiver. De fleste jobber fulltid og får ingen formell utdannelse, og er dermed fanget i fattigdom. Helse og sikkerhet er også dårlig ved produksjon av metallinstrumenter. Det er risiko for skader og eksponering for giftige røykgasser, kjemikalier og høy støy, der luftveisproblemer, lungekreft og forgiftning og hudproblemer kan være konsekvenser av mangel på sikkerhetsforanstaltninger.

Bearbeidingen av plastmaterialer som til slutt blir til kirurgiske instrumenter i plast, skjer trolig i kinesiske fabrikker. Rapporter tyder på at kinesiske arbeidstakere er utsatt for urimelig arbeidstid med omfattende overtid, ingen og/eller ubetalt ferie, mangel på organisasjonsfrihet og utilstrekkelig lønn.

På råvarenivå er gruvedrift i mange land plettet av barnearbeid, seksuell utnytting, alvorlige helsekonsekvenser, tvangsarbeid, omfattende forurensning av grunn og vann, landrov, brudd på urfolksrettigheter, og voldelige konfrontasjoner med væpnede sikkerhetsvakter. Det viser seg at kinesiske gruver er svært avhengige av fremmedarbeidere, som får lavere lønn, og jobber uten personlig verneutstyr.

Tabellen viser de alvorligste risikoområdene for menneskerettigheter i leverandørkjeden for kirurgiske instrumenter.

Risikoområder i:
råvareproduksjon av olje og jernmalmkomponentproduksjon av plast og stålsluttproduksjon av kirurgiske instrumenter
• Barnearbeid
• Dårlig helse og sikkerhet
• Dårlige arbeidsforhold
• Forurensning med påvirkning på lokalsamfunn
• Konflikt med lokalsamfunn
• Lav lønn
• Mangel på fagforeningsrettigheter
• Misbruk av fremmedarbeidere
• Seksuelle overgrep
• Tvangsarbeid
• Urimelig overtid
• Dårlig helse og sikkerhet
• Eksponering for skadelige røykgasser
• Forurensning av kjemikalier og temperaturer
• Lav lønn
• Mangel på fagforeningsrettigheter
• Tvangsarbeid
• Urimelig overtid
• Barnearbeid
• Brudd på regelverk om minstelønn
• Dårlig helse og sikkerhet
• Dårlige arbeidsforhold
• Mangel på fagforeningsrettigheter
• Tvangsarbeid
• Urimelig overtid

Land i leverandørkjeden for kirurgiske instrumenter

Den dominerende andelen av kirurgiske metallinstrumenter på verdensmarkedet er produsert i Sialkot, nord i Pakistan. Kirurgiske instrumenter av rustfritt stål blir hovedsakelig produsert i Pakistan og Kina. Noen er produsert i Tyskland (og i mindre grad også i Sverige). En stor andel av plastinstrumentene blir produsert i Sverige og Japan. 

Tabellen viser hvor råvareuttak, komponentproduksjon og sluttproduksjon ofte skjer.

Land for
råvareuttak avkomponentproduksjon avsluttproduksjon av

Jernmalm
Australia
Brasil
India   
Kina (dominerende)
 

Råolje 
De forente arabiske emirater
Kasakhstan
Nigeria
Russland
Saudi Arabia

Oljebasert granulert plast

Kina   

 

Stål

Kina

Instrumenter i rustfritt stål
Kina
Pakistan
Sverige
Tyskland
 

Plastinstrumenter
Japan
Sverige
 

Medisinsk utstyr

Medisinsk utstyr inkluderer et bredt utvalg av høyteknologiske produkter, for eksempel MR-maskiner, EKG og ultralydutstyr. Utvinning av råvarer til elektroniske komponenter er forbundet med høy risiko for brudd på menneskerettighetene. Eksempler på dette er konfliktmineraler, som hovedsakelig utvinnes i konfliktområder i DR Kongo og nærliggende områder i Sentral-Afrika, samt i Myanmar og Colombia. Her forekommer barnearbeid og rekruttering av barnesoldater til kamp og vold, samt tvangsarbeid og menneskehandel. I flere av landene som utvinner råvarer er arbeidsforholdene ofte mangelfulle i form av lav lønn, utrygge arbeidsforhold og farlig arbeid.

Produksjonen av komponenter foregår ofte i land der arbeidstakerrettigheter er mindre beskyttet. Når det gjelder plastproduksjon i Kina, Vietnam og Indonesia, er det utbredte problemer med ekstremt lavt lønnsnivå, under det som kan levelønn og fastsatte minstelønninger. Fremmedarbeidere arbeider ofte under de dårligste arbeidsforholdene, med for eksempel lavere lønn, dårligere ytelser og uten beskyttelsesutstyr, og kan bli utsatt for diskriminering. Ved endelig produksjon og montering er risikoen vanligvis lavere, da dette i større grad foregår i land med sterkere beskyttelse av arbeidstakere og miljø. Det kan likevel forekomme risiko for bla. diskriminering og innskrenkning av fagforeningsfriheten i flere produksjonsland.

Risikoområder i leverandørkjeden medisinsk utstyr

Tabellen viser de alvorligste risikoområdene for menneskerettigheter i leverandørkjeden for medisinsk utstyr.

Risikoområder i:
råvareproduksjon av komponentproduksjon avsluttproduksjon av
• Barnearbeid
• Dårlig helse og sikkerhet
• Dårlige arbeidsforhold
• Forurensning med påvirkning på lokalsamfunn
• Konflikt med lokalsamfunn
• Lav lønn
• Mangel på fagforeningsrettigheter
• Menneskehandel
• Misbruk av fremmedarbeidere
• Seksuelle overgrep
• Tvangsarbeid
• Urimelig overtid

• Dårlig helse og sikkerhet
• Forurensning
• Lav lønn
• Mangel på fagforeningsrettigheter
•    Tvangsarbeid
•    Urimelig overtid

 

• Brudd på regelverk om minstelønn
• Diskriminering 
• Dårlig helse og sikkerhet
• Dårlige arbeidsforhold
• Mangel på fagforeningsrettigheter
• Urimelig overtid
 

Land i leverandørkjeden for medisinsk utsyr

Medisinsk utstyr har en global og kompleks leverandørkjede som inkluderer flere høyrisikoland, med variasjoner fra produkt til produkt. Leddene består vanligvis av utvinning av olje for framstilling av plastkomponenter og utvinning av mineraler og metaller, bearbeiding av metall og plast, samt produksjon av elektroniske komponenter før sluttmontering. Det er lite sporbarhet i bransjen, særlig på råvarenivå, og ikke ofte mulig å tegne et eksakt bilde av hvordan leverandørkjedene ser ut.

Tabellen viser hvor råvareuttak, komponentproduksjon og sluttproduksjon ofte skjer.

Land for:
råvareuttak avkomponentproduksjon avsluttproduksjon av

Bauxitt og aluminium: Australia, Brazil, Guinea, Jamaica, Kina, India, Russland
Raffinert kobber: Japan, Chile, Kina 
 

Råolje

Saudi-Arabia, Russland, USA, Kina, Canada
 

Stål

Kina, EU, India, Japan, USA
 

Utvinning av kobber

Chile, Peru, Kina, Kongo, USA

Elektroniske komponenter: 

Kina, Taiwan, Malaysia, Japan, Sør-Korea, Thailand, Filippinene og Singapore.
 

Plastkomponenter

Tyskland, USA, Italia og Kina

Kina
Nederland
Storbritannia
Sveits
Sverige
Tyskland
USA
 
Medisinske engangshansker

Produksjon av medisinske engangshansker innebærer høy risiko for brudd på arbeidstakerrettigheter. Industrisektoren i produksjonslandene i Asia er generelt preget av dårlige arbeidsforhold , der vanlige utfordringer er underbetaling, arbeidsmiljø med svake helse- og sikkerhetsprosedyrer, ubetalt og pålagt overtid og overtredelser av organisasjonsfriheten og foreningsfriheten.

Særlig i Malaysia har det vært gjentagende rapporter om bruk av tvangsarbeid i hanskeproduksjon og systematiske brudd på arbeidstakerrettigheter, særlig for fremmedarbeidere. Det er dokumentert alvorlige bekymringer på mange av disse fabrikkene, herunder:

  • urimelig arbeidstid
  • urimelige produksjonsmål
  • utilstrekkelig lønn
  • rekrutteringsavgifter
  • ulovlig inndragning av pass
  • brutal behandling
  • fagforeningsfiendtlige aktiviteter.

Under Covid-19 pandemien førte den drastiske økningen i etterspørsel til en forverring av situasjonen i Malaysia, og i 2021 stoppet USA importen av engangshansker fra flere av de største produsentene i Malysia etter funn av tvangsarbeid.

I land som produserer naturgummi har studier identifisert flere brudd på arbeidstakerrettigheter på gummiplantasjer, herunder:

  • lønn under minstelønn
  • mangel på organisasjonsfrihet
  • diskriminerende praksis i behandlingen av fremmedarbeidere
  • mangel på nødvendig verneutstyr

Barnearbeid på gummiplantasjer finnes i mange land, blant annet Kambodsja, Indonesia, Myanmar og Malaysia.

Risikoområder i leverandørkjeden for medisinske engangshansker

Tabellen viser de alvorligste risikoområdene for menneskerettigheter i leverandørkjeden for medisinske engangshansker.

Risikoområder i:
råvareproduksjon av naturgummi og oljekomponentproduksjon av plastmaterialer og syntetisk gummisluttproduksjon av medisinske engangshansker
• Barnearbeid
• Diskriminering av fremmedarbeidere
• Dårlig helse og sikkerhet
• Dårlige arbeidsforhold
• Forurensning med påvirkning på lokalsamfunn
• Lav lønn
• Mangel på fagforeningsrettigheter
• Menneskehandel
• Seksuelle overgrep
• Tvangsarbeid

• Dårlig helse og sikkerhet
• Eksponering for varme og kjemikalier
• Forurensning
• Lav lønn
• Mangel på fagforeningsrettigheter
• Tvangsarbeid
• Urimelig overtid
 

 

• Dårlig helse og sikkerhet
• Dårlige arbeidsforhold
• Lav lønn
• Mangel på fagforeningsrettigheter
• Tvangsarbeid
• Urimelig overtid
• Utnytting av fremmedarbeidere

Land i leverandørkjeden for medisinske engangshansker

Verdikjeden for engangshansker omfatter flere ledd fra råvareleverandører, produsenter og distributører til forhandlere. Majoriteten av hanskeproduksjonen foregår i Malaysia, etterfulgt av Kina og Thailand, samt en håndfull andre asiatiske land. Av europeiske land er Tyskland og Nederland de største produsentene. Malaysia importerer hovedsakelig syntetisk gummi fra Sør-Korea, Japan og Thailand. Sporbarheten til komponentene som brukes til å produsere herdeplast – basen til syntetisk gummi – er dårlig.    

Tabellen viser hvor råvareuttak, komponentproduksjon og sluttproduksjon ofte skjer.

Land for:
råvareuttak avkomponentproduksjon av herdeplast som nitril, neopren, vinylsluttproduksjon av medisinske engangshansker
De viktigste produsentene av naturgummi: 
Thailand, Indonesia, Malaysia

Andre produsenter av naturgummi: 
India, Kina, Malaysia, Filippinene, Guatemala, Elfenbenskysten, Brasil, Myanmar, Kambodsja og Liberia

Råolje:
Saudi Arabia, Russland, De forente arabiske emirater, Nigeria, Kasakhstan

Japan
Kina
Tyskland
USA
India 
Indonesia
Malaysia
Thailand
Kina
Sri Lanka
Nederland
Tyrkia
Tyskland
Bandasjer og plaster

Det finnes et bredt utvalg av sårpleieprodukter. Bortsett fra plaster og kompresser, finnes det et bredt utvalg av bandasjer som tjener mange formål avhengig av såret. Denne risikovurderingen fokuserer på skumbandasjer i polyuretan blir, ettersom det ofte blir brukt. 

Risikoen er vanligvis høyest når råvarene utvinnes, og under produksjonsfasen i Kina. Siden gjennomsiktigheten er lav og materialene som brukes i disse medisinske produktene involverer en rekke underleverandører og aktiviteter i mange land, er denne produktkategorien knyttet til mange risikoer som det er utfordrende å identifisere.

Kinesiske arbeidstakere er i mange tilfeller utsatt for urimelig arbeidstid, ubetalt ferie, mangel på organisasjonsfrihet, utilstrekkelig lønn og dårlige helse- og sikkerhetsstandarder. Fremmedarbeidere fra landdistriktene utgjør en spesielt sårbar gruppe, der enkeltpersoner ofte mangler kontrakter og tilgang til trygdeordninger. Det har blitt identifisert tvangsarbeid, og til og med barnearbeid i den kinesiske industrien. Arbeidstakerne risikerer ofte brannskader og andre skader knyttet til håndtering av brennbare kjemikalier og bearbeiding ved høye temperaturer. Håndtering av kreftfremkallende kjemikalier er en annen risikofaktor i slike arbeidsmiljøer.

Bomullsproduksjon er knyttet til alvorlige brudd på arbeidstaker- og menneskerettigheter. Det er kjent at rundt 20 land har barnearbeid og/eller tvangsarbeid i sin bomullsproduksjon. I Sentral-Asia har bomullsproduksjon vist seg å være en viktig finansiell kilde for autoritære regimer, og å bidra til kritiske miljøpåvirkninger. Bomullsproduksjonen i India og Pakistan er preget av mye barnearbeid, for eksempel i produksjonen av hybride bomullsfrø i India. Mange barn jobber 9–12 timer i døgnet og lider av helseproblemer knyttet til eksponering for plantevernmidler.

Risikoområder i leverandørkjeden for bandasjer og plaster

Tabellen viser de alvorligste risikoområdene for menneskerettigheter i leverandørkjeden for bandasjer og plaster.

Risikoområder i:
råvareproduksjon av olje, bomull, cellulosekomponentproduksjonsluttproduksjon av bandasjer og  plaster

• Barnearbeid
• Dårlig helse og sikkerhet
• Eksponering for plantevernmidler og kjemikalier
• Konsekvenser for urfolks rettigheter
og lokalsamfunn
• Mangel på fagforeningsrettigheter
• Miljøforurensning
• Negative virkninger på standarder

• Seksuelle overgrep
• Tvangsarbeid
• Urimelig lang arbeidstid
• Utilstrekkelig lønn

•    Barnearbeid
•    Dårlig helse og sikkerhet
•    Eksponering for kjemikalier
•    Lav lønn
•    Mangel på fagforeningsrettigheter
•    Tvangsarbeid
•    Urimelig lang arbeidstid
•    Utnytting av fremmedarbeidere
 

• Barnearbeid
• Dårlig helse og sikkerhet
• Lav lønn
• Mangel på fagforeningsrettigheter
• Tvangsarbeid
• Urimelig lang arbeidstid
• Utnytting av fremmedarbeidere
 

 

Land i leverandørkjeden for bandasjer og plaster

Leverandørkjedene for bandasjer, plaster og kompresser er lite sporbare, og sluttkjøperne har som regel dårlig innsikt utover det første nivået. Informasjonen om opprinnelsen til råvarene som blir brukt, er begrenset. Det kan antas at deler av materialene som brukes til plaster som er laget i Europa, har blitt importert fra høyrisikoland som produserer plast, viskose, bomull og sølv.

Når det gjelder tekstilmaterialer, kan det være vanskelig å spore opprinnelsen til råvarene. Kina, India og Indonesia er imidlertid verdens største produsenter av fiber for viskose. Tremasse kan komme fra både høy- og lavrisiko land, men land som India og Kina øker sin produksjon.

Tabellen viser hvor råvareuttak, komponentproduksjon og sluttproduksjon ofte skjer.

Land for:
råvareuttak avkomponentproduksjon avsluttproduksjon av bandasjer og plaster

Bomull

India, Kina, USA, Pakistan, Brasil, Australia, Usbekistan
 

Råolje

Saudi Arabia, Russland, Kina, De forente arabiske emirater, Nigeria, Kasakhstan (og andre)
 

Sølv: 

(hovedsakelig i) Mexico, Peru, Kina
 

Trebaserte fibre (tremasse)

USA, Canada, Sverige, Russland, Kina, India
Viskose: Kina, India. Indonesia

Plastfilm

USA, Storbritannia, Finland
 

Skumkjerne

Kina
 

Sølvsulfadiazin: Nederland
 

Finland
Kina
Storbritannia
Sverige
USA 

Hvordan stille og følge opp krav

Risiko tilsier at du skal stille krav om respekt for grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter når du skal anskaffe medisinsk forbruksmateriell/utstyr. 

Vi anbefaler særskilte kontraktsvilkår. Bruk av slike krav må imidlertid ses i sammenheng med lengden og verdien på anskaffelsen (forholdsmessighet).  Les mer om forholdsmessighetsvurdering og bruk av etiske krav. 

Dersom dere vurderer å benytte kvalifikasjonskrav for sosialt ansvarlig produksjon anbefaler vi at dere undersøker markedsmodenheten. Markedsdialog kan også være nyttig for å få informasjon om risikobildet. Informasjonen herfra og fra rapporten (under) kan være til hjelp når du gjennomfører dialog med markedet. 

Ved kontraktsoppfølging kan for eksempel hansker og/eller kirurgiske instrumenter være relevante produkter å undersøke nærmere ettersom dette er produkter med høy risiko og produkter der risikoen er høy for flere ledd i leverandørkjeden.

Se info om kontraktsoppfølging av de etiske kravene. 

Eksempel på kontraktsoppfølging

Sykehuspartner (tidligere Helse Sør-Øst) har gjennomført flere revisjoner i fabrikker som tilvirker engangshansker i Malaysia. Engangshansker kjøpes inn i store volumer og Sykehuspartner er derfor en viktig kunde hos de norske leverandørene. Ved revisjon ble brudd på kontraktsvilkårene avdekket. Alvorlige brudd som manglende dokumentasjon på at migrasjonsarbeiderne oppholder seg lovlig i landet og at pass til migrantarbeiderne ble konfiskert på enkelte fabrikker ble avdekket. Sykehuspartner informerte aktuelle leverandører som presenterte tiltaksplaner som senere ble revidert. 

Oppdatert: 28. februar 2024

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.