Vis underkapitler
-
-
- 2.1 Hvem skal følge anskaffelsesforskriften?
- 2.1.1 Stat, fylkeskommuner og kommuner
- 2.1.2 Offentligrettslige organer
- 2.1.2.1 Organet må være opprettet for å tjene allmenhetens behov og ikke være av industriell eller forretningsmessig karakter
- 2.1.2.2. Organet må være organisert som et selvstendig rettssubjekt
- 2.1.2.3 Organet må være tilstrekkelig tilknyttet til det offentlige
- 2.1.3 Sammenslutninger med statlige myndigheter, fylkeskommunale og kommunale myndigheter eller offentligrettslige organer
- 2.2 Hvilke anskaffelser er omfattet av anskaffelsesforskriften?
- 2.2.1 Hvilke typer anskaffelser er omfattet av anskaffelsesforskriften?
- 2.2.2 Hva er en kontrakt?
- 2.2.2.1 Innledning
- 2.2.2.2 Kravet om gjensidig bebyrdende avtale
- 2.2.2.3 Kravet om skriftlighet
- 2.2.2.4 Avgrensning mot ensidig tilskudd
- 2.2.2.5 Avgrensning mot gaver
- 2.3 Hvem er rettighetshavere etter anskaffelsesregelverket?
- Fotnoter
-
- 3.1 Unntak for anskaffelser som gjelder sikkerhetsmessige forhold eller som er erklært hemmelige
- 3.1.1 Innledning
- 3.1.2 Bestemmelsens formål
- 3.1.3 EØS-avtalen artikkel 123
- 3.1.4 Anskaffelser som er erklært hemmelige eller bare kan utføres under særlige sikkerhetstiltak
- 3.1.5 Anskaffelser som kan unntas for å ivareta vesentlige sikkerhetsinteresser
- 3.1.6 Videre veiledning
- 3.2 Unntak for tjenestekontrakter som inngås på grunnlag av en enerett
- 3.2.1 Innledning
- 3.2.2 Unntakets formål
- 3.2.3 Anskaffelsen må gjelde en tjenestekontrakt
- 3.2.4 Krav om offentlig oppdragsgiver
- 3.2.5 Enerett tildelt gjennom lov, forskrift eller kunngjort forvaltningsvedtak
- 3.2.6 Eneretten må være forenlig med EØS-avtalen
- 3.2.3.1 Tvingende allmenne hensyn
- 3.2.3.2 Forholdsmessighet ved tildelingen
- 3.3 Unntak for erverv eller leie av fast eiendom
- 3.3.1 Innledning
- 3.3.2 Unntakets formål
- 3.3.3 Hvilke tilfeller omfattes av unntaksbestemmelsen?
- 3.3.3.1 Leie og bygge- og anleggsaktiviteter
- 3.3.3.2 Leie og tilknyttede tjenester
- 3.4 Unntak for utøvelse av offentlig myndighet
- 3.4.1 Innledning
- 3.4.2 Hvilke tjenestekontrakter omfattes av unntaket
- 3.4.3.1 Nærmere henvisning til EØS-avtalen
- 3.4.3.2 Vurderingen av offentlig myndighetsutøvelse
- 3.4.3 Særlig utøving av tvang
- 3.5 Unntak for kontrakter om forsikrings- og utviklingstjenester
- 3.5.1 Innledning
- 3.5.2 Hva er en forsknings- og utviklingstjeneste?
- 3.5.3 Nærmere om vilkårene i § 2-5 andre ledd
- 3.5.3.1 Innledning
- 5.3.3.2 Utbyttet tilfaller oppdragsgiver fullt ut til bruk i sin virksomhet
- 3.5.3.3 Oppdragsgiver betaler fullt ut for tjenesten
- 3.5.4 Kort om forholdet til statsstøtte
- 3.5.5 Kort om forholdet til blandede anskaffelser
- Fotnoter
-
- 4.1 Innledning
- 4.2 Egenregi
- 4.2.1 Egenregi i staten
- 4.3 Utvidet egenregi
- 4.3.1 Kontrollkriteriet
- 4.3.1.1 Generelt
- 4.3.1.2 Leverandørens selvstendighet
- 4.3.1.3 Leverandørens markedsorientering
- 4.3.1.4 Kontroll gjennom andre rettssubjekter
- 4.3.2 Aktivitetskriteriet
- 4.3.3 Private eierandeler
- 4.3.4 Omvendt egenregi og tildeling til søsterselskaper
- 4.3.5 Utvidet egenregi ved felles kontroll
- 4.4 Samarbeidsavtaler
- 4.5 Samarbeid som ikke bygger på kontrakt
- Fotnoter
-
- 5.1 Innledning
- 5.2 Hvilke terskelverdier gjelder?
- 5.2.1 Anskaffelser under 100.000 kroner
- 5.2.2 Del I – alminnelige bestemmelser som gjelder alle anskaffelser
- 5.2.3 Del II - anskaffelser mellom nasjonal terskelverdi og EØS-terskelverdi
- 5.2.4 Del III – anskaffelser over EØS-terskelverdiene
- 5.2.5 Del IV – anskaffelser om helse- og sosialtjenester
- 5.2.6 Del V – plan- og designkonkurranser
- 5.3 Beregning av anskaffelsens anslåtte verdi
- 5.3.1 Nærmere om beregning av anskaffelsens verdi
- 5.3.2 Tidspunktet for beregningen
- 5.3.3 Oppdeling av kontrakter og vurderingen av om det er én eller flere anskaffelser
- 5.3.4 Oppdragsgiver består av flere atskilte driftsenheter
- 5.3.5 Rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger
- 5.3.6 Innovasjonspartnerskap
- 5.3.7 Bygge- og anleggskontrakter
- 5.3.8 Delkontrakter
- 5.3.9 Vare- og tjenestekontrakter som inngås regelmessig eller fornyes innenfor et bestemt tidsrom
- 5.3.10 Kontrakter om leasing, leie eller avbetalingskjøp
- 5.3.11 Visse kontrakter om forsikringstjenester, banktjenester og andre finansielle tjenester og prosjekteringstjenester
- 5.3.12 Tjenestekontrakter uten en fastsatt samlet pris
- 5.3.13 Plan- og designkonkurranser
- Fotnoter
-
- 6.1 Innledning
- 6.2 Blandede anskaffelser av ytelser som alle er omfattet av anskaffelsesforskriften
- 6.2.1 Når minst en av ytelsene er bygge- og anleggsarbeider
- 6.2.2 Når ytelsene er ulike typer tjenester og varer
- 6.2.3 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.2.3.1 Når kan en ytelse skilles fra en annen på en objektiv måte?
- 6.3 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av forskriften og delvis er unntatt anskaffelsesregelverket
- 6.3.1 Anskaffelser hvor ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.3.2 Anskaffelser hvor ytelsene ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.3.3 Kontrakten inneholder elementer som er omfattet av EØS-avtalens artikkel 123
- 6.4 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av anskaffelsesforskriften og delvis er knyttet til utøvelsen av forsyningsaktiviteter
- 6.4.1 Når oppdragsgiver velger å inngå separate kontrakter
- 6.4.2 Når oppdragsgiver velger å inngå en blandet kontrakt
- 6.4.3 Når det er objektivt umulig å avgjøre hvilken aktivitet anskaffelsen i hovedsak er beregnet for
- 6.4.4 Når anskaffelsen inneholder forsvars- eller sikkerhetselementer
- 6.5 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av anskaffelsesforskriften og delvis innebærer en konsesjon
- 6.5.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.5.2 Når ytelsene ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.5.3 Når anskaffelsen inneholder forsvars- eller sikkerhetselementer
- 6.6 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av anskaffelsesforskriften og delvis inneholder forsvars- eller sikkerhetselementer
- 6.6.1 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av FOSA
- 6.6.1.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.6.1.2 Når ytelsen ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.6.2 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av EØS-avtalen artikkel 123
- 6.6.2.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.6.2.2 Når ytelsene ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- Fotnoter
-
- 7.1 Overordnet om de grunnleggende prinsippene
- 7.1.1 Hva er de grunnleggende prinsippene og hvilken funksjon har disse?
- 7.1.2 Hvilke grunnleggende prinsipper gjelder i norsk rett?
- 7.1.3 Ved hvilke anskaffelser gjelder de grunnleggende prinsippene?
- 7.1.4 Anskaffelser under 100.000 kroner
- 7.2 Forholdsmessighetsprinsippet
- 7.3 Konkurranseprinsippet
- 7.4 Likebehandlingsprinsippet
- 7.4.1 Hva er prinsippet om ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet?
- 7.4.2 Hva er det generelle likebehandlingsprinsippet?
- 7.5 Prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet
- 7.5.1 Forutberegnelighet
- 7.5.2 Etterprøvbarhet
- Fotnoter
-
- 8.1 Innledning
- 8.2 Dokumentasjonsplikten
- 8.2.1 Innledning
- 8.2.2 Dokumentasjonsplikten
- 8.2.3 Protokollplikten
- 8.3 Kravet om skatteattest
- 8.4 Offentlighet og taushetsplikt
- 8.4.1 Innledning
- 8.4.2 Oppdragsgivere som er omfattet av offentleglova
- 8.4.3 Oppdragsgivere som ikke er omfattet av offentleglova
- 8.4.4 Innsyn etter miljøinformasjonsloven og åpenhetsloven
- 8.4.5 Unntak fra offentleglova
- 8.4.6 Nærmere om unntaket for taushetsbelagte opplysninger
- 8.4.6.1 Innledning
- 8.4.6.2 Nærmere om opplysningens art
- 8.4.6.3 Betydningen av forretningshemmelighetsloven
- 8.4.6.4 Nærmere om vurderingen knyttet til om det er av konkurransemessig betydning at opplysningen blir offentlig
- 8.4.6.5 Nærmere om unntak fra innsyn i priser
- 8.4.7 Nærmere om unntaket av hensyn til det offentliges forhandlingsposisjon
- 8.4.7.1 Unntak fra innsyn utfra hensynet til en forsvarlig gjennomføring av et organs økonomiforvaltning
- 8.4.7.2 Unntak fra innsyn for protokoll og tilbud frem til valg av leverandør
- 8.5 Habilitet
- 8.6 Frister
- 8.6.1 Innledning
- 8.6.2 Beregning av kunngjøringsfrister
- 8.7 Innkjøpssentraler
- 8.7.1 Innledning
- 8.7.2 Anskaffelser fra eller gjennom innkjøpssentraler
- 8.8 Klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser
- 8.8.1 Innledning
- 8.8.2 Plikt til å ivareta klima og miljø
- 8.8.2.1 Innledning
- 8.8.2.2 Hovedregel om at klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent
- 8.8.2.3 Kombinasjon av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen
- 8.8.2.4 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge
- 8.8.2.5 Reglene for de øvrige delene av regelverket
- 8.8.3 Unntak – klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen
- 8.8.3.1 Innledning
- 8.8.3.2 Dersom det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt
- 8.8.3.3 Dersom klima og miljø ikke prioriteres blant de tre høyeste tildelingskriteriene
- 8.8.4 Unntak – anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning
- 8.8.5 Krav til begrunnelse
- 8.8.5.1 Innledning
- 8.8.5.2 Begrunnelse ved unntak for krav som gir bedre klima- og miljøeffekt
- 8.8.5.3 Begrunnelse ved unntak for anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning
- Fotnoter
-
- 9.1 Innledning
- 9.2 Hvilke regler gjelder ved del I-anskaffelser
- 9.3 De grunnleggende prinsippenes betydning ved gjennomføringen av del I-anskaffelser
- 9.3.1 Forholdsmessighetsprinsippet
- 9.3.2 Prinsippet om konkurranse
- 9.3.3 Prinsippet om forutberegnelighet
- 9.3.4 Likebehandlingsprinsippet
- 9.3.5 Prinsippet om etterprøvbarhet
- Fotnoter
-
-
-
- 10.1 Innledning
- 10.2 Unntak fra del II for tilfeller som er omfattet av § 5-2
- 10.2.1 Oppdragsgiver kan bare inngå kontrakt med en bestemt leverandør
- 10.2.2 Oppdragsgiver kan inngå kontrakt på grunnlag av et usedvanlig fordelaktig tilbud
- 10.2.3 Uforutsette omstendigheter gjør at anskaffelsen ikke kan utsettes
- 10.2.4 Uforutsette omstendigheter gjør det strengt nødvendig å anskaffe tilleggsytelser fra samme leverandør
- 10.2.5 Oppdragsgiver inngår kontrakt etter en mislykket åpen eller begrenset tilbudskonkurranse
- 10.2.6 Gjelder varer eller tjenester som kjøpes på børs, råvarebørs eller lignende marked
- 10.2.7 Gjelder dekningskjøp som er nødvendige
- 10.3 Unntak fra del II for anskaffelser av særlige tjenester
- Fotnoter
-
- 11.1 Dialog med markedet
- 11.2 Konkurransegrunnlaget
- 11.2.1 Hva er konkurransegrunnlaget?
- 11.2.2 Konkurransegrunnlagets innhold
- 11.2.3 Når skal konkurransegrunnlaget gjøres tilgjengelig
- 11.2.4 Rettelser, suppleringer eller endringer av konkurransegrunnlaget
- 11.2.4.1 Kan oppdragsgiver gjøre endringer i krav som er absolutte?
- 11.3 Kravspesifikasjoner
- 11.4 Merkeordninger
- 11.5 Kvalifikasjonskrav og dokumentasjon
- 11.5.1 Hva er kvalifikasjonskrav?
- 11.5.2 Hvilke kvalifikasjonskrav kan oppdragsgiver stille?
- 11.5.3 Dokumentasjon for kvalifikasjonskrav
- 11.5.3.1 Attester utstedt av uavhengige organer som dokumentasjon
- 11.5.4 Forholdet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier
- 11.5.5 Støtte fra andre virksomheter
- 11.6 Reserverte kontrakter
- 11.7 Utvelgelse av leverandører
- 11.8 Egenerklæring
- 11.9 Tildelingskriterier
- 11.10 Kontraktsvilkår
- 11.11 Begrensning av antallet ledd i leverandørkjeden
- 11.12 Frister
- 11.12.1 Frister for mottak av forespørsler om å delta i konkurransen og tilbud
- 11.12.2 Frist for begjæring om midlertidig forføyning
- 11.12.3 Når kan fristene forkortes?
- 11.13 Kunngjøring
- 11.13.1 Innledning
- 11.13.2 Når er det kunngjøringsplikt etter del II?
- 11.13.3 Anskaffelser av særlige tjenester
- 11.13.4 Hva er en ulovlig direkte anskaffelse?
- 11.13.5 Oversikt over kunngjøringstyper for del II
- 11.13.5.1 Alminnelig kunngjøring av konkurranse
- 11.13.5.2 Forhåndskunngjøring
- 11.13.5.3 Intensjonskunngjøring
- 11.13.5.4 Endringskunngjøring
- Fotnoter
-
- 12.1 Anskaffelsesprosedyrer i del II
- 12.1.1 Prosedyrene åpen og begrenset tilbudskonkurranse
- 12.1.2 På hvilket tidspunkt må oppdragsgiver beslutte om han skal ha dialog med leverandørene
- 12.1.3 Planleggingen av dialogen
- 12.1.3.1 Oppdragsgiver planlegger å ha dialog
- 12.1.3.2 Oppdragsgiver planlegger å ikke ha dialog
- 12.1.3.3 Hvilken adgang har oppdragsgiver til å fravike det oppdragsgiver har planlagt?
- 12.1.4 Oppdragsgiver fraskriver seg muligheten til dialog
- 12.1.5 Dialog om kvalifikasjonskrav
- 12.1.6 Gjennomføringen av dialogen
- 12.1.6.1 Innledning
- 12.1.6.2 Hva kan oppdragsgiver ha dialog om?
- 12.1.6.3 Hvordan skal de ulike typene dialog gjennomføres?
- 12.1.6.4 Hvem kan oppdragsgiver ha dialog med?
- 12.1.6.5 Fortrolige opplysninger
- 12.1.7 Dialog etter tildelingsbeslutningen er truffet
- 12.2 Avvisning
- 12.2.1 Avvisning på grunn av formalfeil
- 12.2.2 Avvisning på grunn av forhold ved leverandøren
- 12.2.2.1 Innledning
- 12.2.2.2 Obligatoriske avvisningsgrunner
- 12.2.2.3 Frivillige avvisningsgrunner
- 12.2.3 Avvisning på grunn av forhold ved tilbudet
- 12.2.4 Fremgangsmåten ved avvisning
- Fotnoter
-
-
-
- 15.1 Innledning
- 15.2 Nærmere om bestemmelsene
- 15.2.1 Hvilke muligheter har oppdragsgiver for dialog før konkurransen?
- 15.2.2 Nærmere om konkurransevridning og likebehandling
- 15.2.3 Når foreligger det en urimelig konkurransefordel?
- 15.2.4 Nærmere om egnede tiltak
- 15.3 Når må leverandøren avvises?
- Fotnoter
-
- 17.1 Hva er konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog?
- 17.2 Når er det tillatt å bruke konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog?
- 17.3 Oppdragsgivers behov kan ikke oppfylles uten tilpasninger i allerede tilgjengelige løsninger
- 17.4 Anskaffelser som inkluderer design eller innovative løsninger
- 17.5 Anskaffelsens karakter, kompleksitet, tilknyttet risiko m.m. gjør det nødvendig med forhandlinger
- 17.6 Kravspesifikasjonene kan ikke fastsettes ved henvisning til en standard, teknisk referanse e.l.
- 17.7 Oppdragsgiver mottok bare uakseptable tilbud i en forutgående åpen eller begrenset anbudskonkurranse
- Fotnoter
-
- 18.1 Innledning
- 18.2 Når er det tillatt å bruke konkurranse med forhandling uten kunngjøring
- 18.2.1 Innledning
- 18.2.2 Uakseptable tilbud
- 18.2.2.1 Når er et tilbud uakseptabelt?
- 18.2.2.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.3 Mislykket forutgående konkurranse
- 18.2.3.1 Når har en konkurranse vært mislykket?
- 18.2.3.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.4 Kontrakter om varer som produseres utelukkende for forsknings-, forsøks-, og undersøkelses- eller utviklingsformål
- 18.2.4.1 Når kan unntaket for varekontrakter med FoU-formål benyttes?
- 18.2.4.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.5 Kontrakter med en av vinnerne av en plan- og designkonkurranse
- 18.2.5.1 Hva er en plan- og designkonkurranse?
- 18.2.5.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.6 Umulig å overholde frister
- 18.2.6.1 Hvilke forhold kan begrunne bruk av unntaksbestemmelsen?
- 18.2.6.2 Hva gjør at forholdene ikke kunne forutsees?
- 18.2.6.3 Når vil det være umulig å overholde fristene for andre anskaffelsesprosedyrer?
- 18.2.6.4 Kravet om årsakssammenheng
- 18.2.6.5 Omfanget av kontrakten
- 18.2.6.6 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.7 Kontrakt som gjelder nødvendige dekningskjøp
- 18.2.7.1 Hva er et dekningskjøp?
- 18.2.7.2 Vilkår for å foreta et dekningskjøp
- 18.3 Når er det tillatt å anskaffe uten konkurranse?
- 18.3.1 Innledning
- 18.3.2 Umulig å gjennomføre anskaffelsen ved en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring
- 18.3.3 Ytelsen kan bare leveres av én bestemt leverandør
- 18.3.3.1 Anskaffelsen gjelder et unikt kunstnerisk verk eller en unik kunstnerisk fremføring
- 18.3.3.2 Konkurranse er umulig av tekniske årsaker
- 18.3.3.3 Leverandøren har en enerett, inkludert immaterielle rettigheter
- 18.3.4 Varekontrakt om tilleggsleveranser med den opprinnelige leverandøren
- 18.3.4.1 Begrensninger i kontraktens varighet
- 18.3.5 Gjentagende tjenester eller bygge- og anleggsarbeider
- 18.3.6 Varer som noteres og kjøpes på varebørs
- 18.3.7 Varer eller tjenester som kan anskaffes på særlig fordelaktige vilkår
- 18.3.8 Inngåelse av tjenestekontrakt med vinneren av en plan- og designkonkurranse
- Fotnoter
-
- 19.1 Hva er konkurransegrunnlaget?
- 19.2 Klarhetskravet
- 19.3 Konkurransegrunnlagets innhold
- 19.3.1 Særskilt om de tilfellene der oppdragsgiver inngår et innovasjonspartnerskap eller etablerer en dynamisk innkjøpsordning
- 19.4 Når skal konkurransegrunnlaget gjøres tilgjengelig?
- 19.4.1 Særlig om henvisning til standarder i konkurransegrunnlaget
- 19.4.2 Særlig om tilgang til konkurransegrunnlaget ved bruk av forhåndskunngjøring
- 19.5 Rettelser, suppleringer eller endringer av konkurransegrunnlaget
- 19.5.1 Rettelser, suppleringer eller endringer før tilbudsfristens utløp
- 19.5.1.1 Oppdragsgiver foretar rettelser, suppleringer og endringer
- 19.5.1.2 Endring av konkurransegrunnlaget kan ikke være vesentlig
- 19.5.1.3 Kan oppdragsgiver gjøre endringer i krav som er absolutte?
- 19.5.2 Leverandøren ber om supplerende opplysninger
- 19.5.3 Rettelser, suppleringer eller endringer etter tilbudsfristens utløp
- 19.5.3.1 Innledning
- 19.5.3.2 Endringer i konkurransegrunnlaget som følge av forhandlinger eller dialog
- 19.5.3.3 Endringer i en konkurranse med forhandling og konkurranse om innovasjonspartnerskap
- 19.5.3.4 Endringer i en konkurransepreget dialog
- Fotnoter
-
- 20.1 Innledning
- 20.2 Nærmere om absolutte krav
- 20.3 Nærmere om utforming av kravspesifikasjoner etter del III
- 20.3.1 Utgangspunkt
- 20.3.2 Tilknytningskravet
- 20.3.2.1 Tilknytning til leveransen
- 20.3.2.2 Kravene må stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi
- 20.3.3 Klima- og miljøkrav
- 20.3.3.1 Anskaffelsesloven § 5 og anskaffelsesforskriften § 7-9
- 20.3.3.2 Obligatoriske klima- og miljøkrav for kjøretøy og ferjer
- 20.3.4 Ytelses- og funksjonskrav
- 20.3.5 Tekniske spesifikasjoner
- 20.3.6 Kombinasjon av ytelses- og funksjonskrav og tekniske spesifikasjoner
- 20.3.7 Forbud mot henvisning til et bestemt fabrikat eller en bestemt opprinnelse
- 20.3.8 Dokumentasjon for oppfyllelse av kravspesifikasjoner
- 20.4 Plikt til å ta hensyn til universell utforming
- 20.5 Når må krav i kravspesifikasjonen være oppfylt?
- Fotnoter
-
- 21.1 Innledning – hva er en merkeordning?
- 21.2 Hvordan kan det stilles krav om merkeordning?
- 21.2.1 Innledning
- 21.2.2 I kravspesifikasjonen
- 21.2.3 Som tildelingskriterium
- 21.2.4 Som kontraktsvilkår
- 21.2.5 Alternativ bruk av merkekrav
- 21.3 Krav som merkeordningen må oppfylle
- 21.3.1 Innledning
- 21.3.2 Særlig om krav om tilknytning og egnethet
- 21.4 Annen dokumentasjon som oppdragsgiver må godta
- 21.4.1 Innledning
- 21.4.2 Godkjennelse av andre merkeordninger
- 21.4.3 Godkjennelse av annen dokumentasjon
- Fotnoter
-
- 22.1 Innledning
- 22.1.1 Hva er kvalifikasjonskrav?
- 22.1.2 Rammer for å stille kvalifikasjonskrav
- 22.2 Ulike typer kvalifikasjonskrav etter del III
- 22.2.1 Krav til leverandørens registrering og autorisasjoner mv.
- 22.2.2 Krav til leverandørenes økonomiske og finansielle kapasitet
- 22.2.3 Krav til leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner
- 22.2.4 Offisielle lister over godkjente leverandører
- 22.2.5 Navn på personene som skal være ansvarlig for å utføre kontrakten
- 22.3 Dokumentasjon for kvalifikasjonskrav
- 22.3.1 Generelt om dokumentasjon for kvalifikasjonskrav
- 22.3.1.1 Mangelfull levering av dokumentasjon
- 22.3.2 Bruk av det europeiske egenerklæringsskjemaet
- 22.3.3 Dokumentasjon av leverandørens økonomiske og finansielle kapasitet
- 22.3.4 Dokumentasjon av leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner
- 22.3.4.1 Innledning
- 22.3.4.2 Oversikt over viktigste arbeider og leveranser
- 22.3.4.3 Beskrivelse av teknisk personell eller tekniske enheter
- 22.3.4.4 Beskrivelse av tekniske fasiliteter
- 22.3.4.5 Beskrivelse av styring av leverandørkjeden
- 22.3.4.6 Opplysninger om utdanning og faglige kvalifikasjoner
- 22.3.4.7 Beskrivelse av miljøledelsestiltak
- 22.3.4.8 Beskrivelse av gjennomsnittlig årlig arbeidsstyrke
- 22.3.4.9 Beskrivelse av redskaper, materiell og teknisk utstyr
- 22.3.4.10 Beskrivelse av bruk av underleverandører
- 22.3.4.11 Særlige dokumentasjonskrav for anskaffelse av varer
- 22.3.5 Dokumentasjon for kvalitetssikrings- og miljøledelsesstandarder
- 22.4 Tolkning av kvalifikasjonskrav
- 22.5 Støtte fra andre virksomheter
- 22.5.1 Hvilke kvalifikasjonskrav dette gjelder
- 22.5.2 Krav til dokumentasjon av rådighet
- 22.5.3 Plikt til å kontrollere støttende virksomhets kvalifikasjoner
- 22.5.4 Solidaransvar ved krav til økonomisk eller finansiell kapasitet
- 22.5.5 Forpliktelse til å utføre bestemte arbeider og tjenester
- 22.5.6 Krav til hvem som skal gjennomføre kritiske oppgaver
- 22.5.7 Leverandører som deltar i fellesskap
- 22.5.8 Særlig om kvalitetssikrings- og miljøledelsesstandarder
- 22.6 Forholdet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier
- Fotnoter
-
- 25.1 Hva er det europeiske egenerklæringsskjemaet?
- 25.2 Formålet
- 25.3 Når skal det europeiske egenerklæringsskjemaet brukes?
- 25.4 Standardskjema for det europeiske egenerklæringsskjemaet
- 25.5 Hvordan skal oppdragsgiver fylle ut det europeiske egenerklæringsskjemaet?
- 25.5.1 Innledning
- 25.5.2 Utfylling av del I: Opplysninger om konkurransen og oppdragsgiver
- 25.5.3 Utfylling av del II: Opplysninger om leverandøren
- 25.5.4 Utfylling av del III: Avvisningsgrunner
- 25.5.5 Utfylling av del IV: Kvalifikasjonskrav
- 25.5.6 Utfylling av del V: Utvelgelse av antallet av kvalifiserte leverandører
- 25.5.7 Utfylling av del VI: Avsluttende erklæringer
- 25.6 Hvordan skal leverandør fylle ut egenerklæringsskjemaet?
- 25.6.1 Innledning
- 25.6.2 Utfylling av del I: Opplysninger om konkurransen og oppdragsgiver
- 25.6.3 Utfylling av del II: Opplysninger om leverandør
- 25.6.4 Utfylling av del III: Avvisningsgrunner
- 25.6.5 Utfylling av del IV: Kvalifikasjonskrav
- 25.6.6 Utfylling av del V: Utvelgelse av kvalifiserte leverandører
- 25.6.7 Utfylling av del VI: Avsluttende erklæringer
- 25.7 Innhenting av dokumentasjonsbevis
- 25.8 Unntak fra adgangen til å be om ettersending
- 25.9 Krav til kontroll av valgt leverandør
- Fotnoter
-
- 26.1 Innledning
- 26.2 Tildelingskriterier
- 26.2.1 Tildeling på grunnlag av den laveste prisen
- 26.2.2 Tildeling på grunnlag av den laveste kostnaden
- 26.2.2.1 Beregning av livssykluskostnader
- 26.2.3 Tildeling på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet
- 26.2.3.1 Nærmere om forhold ved den tilbudte bemanningens organisering
- 26.2.4 Tildelingskriteriets tilknytning til den aktuelle leveransen
- 26.2.5 Oppdragsgivers skjønn
- 26.2.5.1 Tildelingskriterienes relative vekt
- 26.2.5.2 Passende maksimalt utslag
- 26.2.5.3 Vekting av underkriterier
- 26.2.6 Evaluere kun på kvalitetskriterier
- 26.2.7 Krav til dokumentasjon
- 26.2.8 Evalueringsmodell
- Fotnoter
-
- 27.1 Innledning
- 27.2 Hva er kontraktsvilkår?
- 27.3 De grunnleggende prinsippene
- 27.4 Tilknytningskravet
- 27.5 Særlig om kontraktsvilkår som ivaretar samfunnshensyn
- 27.5.1 Pliktige kontraktsvilkår om samfunnshensyn
- 27.6 Kontraktsvilkårene skal fremgå av anskaffelsesdokumentene
- 27.7 Kontraktsstandarder
- 27.8 Endring av kontraktsvilkårene
- Fotnoter
-
- 31.1 Generelt om frister
- 31.1.1 Minimumsfrister
- 31.1.2 Fra hvilket tidspunkt skal fristen beregnes?
- 31.1.3 Når skal fristene forlenges
- 31.1.3.1 Befaring eller gjennomgang av anskaffelsesdokumentene på stedet
- 31.1.3.2 Endringer i anskaffelsesdokumentene og tilleggsopplysninger
- 31.1.3.3 Elektronisk tilgang til konkurransegrunnlaget
- 31.1.3.4 En eller flere av leverandørene har fått en urimelig konkurransefordel
- 31.1.4 Når kan fristene forkortes?
- 31.1.4.1 Publisering av en veiledende kunngjøring
- 31.1.4.2 Hasteprosedyre
- 31.2 Oversikt over frister
- Fotnoter
-
- 32.1 Innledning
- 32.2 Hvor skal det kunngjøres?
- 32.3 Hvorfor er CPV-koden så viktig?
- 32.4 Når er det kunngjøringsplikt?
- 32.4.1 Hva er en ulovlig direkte anskaffelse?
- 32.5 Den praktiske fremgangsmåten ved kunngjøringer over EØS- terskelverdiene
- 32.6 Oversikt over kunngjøringstyper
- 32.6.1 Oversikt over kunngjøringsskjema
- 32.6.2 Forhåndskunngjøring
- 32.6.2.1 Hvem kan benytte seg av en forhåndskunngjøring?
- 32.6.3 Kunngjøring av endring i inngått kontrakt
- 32.6.4 Alminnelig kunngjøring av konkurranse
- 32.6.5 Veiledende kunngjøring
- 32.6.6 Kunngjøring på kjøperprofil
- 32.6.7 Intensjonskunngjøring
- 32.6.7.1 I hvilke tilfeller kan oppdragsgiver publisere en intensjonskunngjøring?
- 32.6.7.2 Hva er de rettslige virkningene av å publisere en intensjonskunngjøring?
- 32.6.7.3 Aktsomhetskrav ved bruk av intensjonskunngjøring
- 32.6.8 Kunngjøring av kontraktsinngåelse
- 32.6.9 Endringskunngjøring
- Fotnoter
-
- 34.1 Gjennomføring av anskaffelsesprosedyrer i del III
- 34.2 Åpen anbudskonkurranse
- 34.2.1 Innledning
- 34.2.2 Planlegging av konkurransen
- 34.2.3 Kunngjøring
- 34.2.4 Innlevering av tilbud, evaluering av tilbud og valg av leverandør
- 34.2.5 Karensperiode og kontraktsinngåelse
- 34.3 Begrenset anbudskonkurranse
- 34.3.1 Innledning
- 34.3.2 Planlegging av anskaffelsen
- 34.3.3 Kunngjøring
- 34.3.4 Innlevering av forespørsel om deltakelse, prekvalifisering av leverandører
- 34.3.5 Invitasjon til å gi tilbud
- 35.3.5.1 Særlig om hvilke regler som gjelder der konkurransen er forhåndskunngjort
- 34.3.6 Evaluering av tilbudene
- 34.3.7 Tildeling, karensperiode og kontraktsinngåelse
- 34.4 Konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring
- 34.4.1 Innledning
- 34.4.2 Planlegging av anskaffelsen
- 34.4.3 Kunngjøring
- 34.4.4 Innlevering av forespørsel om å delta i konkurransen og prekvalifisering av deltakere
- 34.4.5 Invitasjon til å gi tilbud
- 34.4.5.1 Særlig om hvilke regler som gjelder der konkurransen er forhåndskunngjort
- 34.4.6 Tildeling av kontrakt uten å gjennomføre forhandlinger
- 34.4.7 Forhandlinger
- 34.4.7.1 Overordnet
- 34.4.7.2 Hva kan det forhandles om?
- 34.4.7.3 Hvordan skal forhandlingene gjennomføres?
- 34.4.7.3.1 Forhandlinger i flere faser
- 34.4.7.4 Endringer i konkurransegrunnlaget underveis i forhandlingene
- 34.4.7.5 Forbud mot å gi tilgang til løsninger eller fortrolige opplysninger
- 34.4.7.6 Avslutning av forhandlingene
- 34.4.8 Evaluering av de endelige tilbudene
- 34.4.9 Tildeling, karensperiode og kontraktsinngåelse
- 34.5 Konkurransepreget dialog
- 34.5.2 Planlegging av anskaffelsen
- 34.5.3 Kunngjøring
- 34.5.4 Innlevering av forespørsel om deltakelse og prekvalifisering av deltakere
- 34.5.5 Utsendelse av invitasjon til å delta i dialogen
- 34.5.6 Gjennomføringen av dialogen
- 34.5.6.1 Overordnet
- 34.5.6.2 Hva kan dialogen omfatte?
- 34.5.6.3 Hvordan skal dialogen gjennomføres?
- 34.5.6.4 Dialog i flere faser
- 34.5.6.5 Forbud mot å gi tilgang til løsninger eller andre fortrolige opplysninger
- 34.5.7 Avslutning av dialogen og innlevering av tilbud
- 34.5.8 Tildeling, karensperiode og kontraktsinngåelse
- Fotnoter
-
- 35.1 Innledning
- 35.2 Hva kan oppdragsgiver be om ettersending eller avklaring av?
- 35.2.1 Forhandlingsforbudet ved åpen eller begrenset anbudskonkurranse
- 35.2.2 Når er et tilbud forbedret?
- 35.2.3 Lovlige avklaringer
- 35.3 Vesentlig avvik
- 35.4 Kvalifikasjonskrav
- 35.5 Krav til forespørselen om ettersending eller avklaring
- 35.5.1 Når kan en forespørsel om ettersending eller avklaring sendes?
- 35.5.2 Frist for ettersending og avklaring
- 35.6 Har oppdragsgiver en plikt til å avklare?
- Fotnoter
-
- 36.1 Om avvisningsreglene
- 36.1.1 Innledning
- 36.1.2 Formålet til reglene
- 36.1.3 Om den videre fremstillingen
- 36.2 Avvisning på grunn av formalfeil
- 36.2.1 Innledning
- 36.2.2 Avvisningsplikt når tilbud ikke er mottatt innen tilbudsfristen
- 36.2.3 Avvisningsplikt ved brudd på kravene til kommunikasjonsmiddel
- 36.2.4 Avvisningsrett når forespørsel om å delta i konkurransen ikke er mottatt innen fristen
- 36.2.5 Avvisningsrett når forespørsel om å delta i konkurransen eller tilbud ikke oppfyller kravene til utforming
- 36.3 Avvisning på grunn av forhold ved leverandøren
- 36.3.1 Innledning
- 36.3.2 De obligatoriske avvisningsgrunnene
- 36.3.2.1 Leverandøren oppfyller ikke kvalifikasjonskravene
- 36.3.2.2 Skatter, avgifter og trygdeavgifter er ikke betalt
- 36.3.2.3 Det foreligger inhabilitet som ikke kan avhjelpes med mindre inngripende tiltak
- 36.3.2.4 Leverandøren har en urimelig konkurransefordel som ikke kan avhjelpes med mindre inngripende tiltak
- 36.3.2.5 Leverandøren er rettskraftig dømt eller har vedtatt et forelegg for visse straffbare forhold
- 36.3.3 De frivillige avvisningsgrunnene
- 36.3.3.1 Skatter, avgifter og trygdeavgifter er ikke betalt
- 36.3.3.2 Leverandøren er konkurs, gjenstand for insolvensbehandling eller under avvikling m.m.
- 36.3.3.3 Alvorlige eller gjentatte brudd på bestemmelser om miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold m.m.
- 36.3.3.4 Det foreligger en interessekonflikt som kan ha negativ innvirkning på kontraktoppfyllelsen
- 36.3.3.5 Leverandøren har inngått avtaler med hensikt å vri konkurransen
- 36.3.3.6 Et tidligere kontraktsbrudd som er vesentlig
- 36.3.3.7 Leverandøren har gitt grovt uriktige eller misvisende opplysninger eller unnlatt å gi slike opplysninger
- 36.3.3.8 Leverandøren har forsøkt å påvirke anskaffelsesprosessen
- 36.3.3.9 Alvorlige feil som medfører tvil om leverandørens yrkesmessige integritet
- 36.3.4 Når kan det avvises?
- 36.4 Identifikasjon
- 36.4.1 Innledning
- 36.4.2 Identifikasjon mellom leverandøren og fysiske personer
- 36.4.2.1 Oppdragsgivers plikt til å foreta identifikasjon ved visse straffbare forhold
- 36.4.2.2 Oppdragsgivers rett til å foreta identifikasjon i andre tilfeller
- 36.4.3 Identifikasjon mellom leverandøren og en annen juridisk person
- 36.5 Utskiftning av underleverandører
- 36.5.1 Innledning
- 36.5.2 Utskiftning av underleverandør før kontraktsignering
- 36.5.3 Utskiftning av underleverandør etter kontraktsinngåelse
- 36.5.4 Underleverandører som leverandøren støtter seg på
- 36.6 Tiltak for å unngå avvisning – self cleaning
- 36.6.1 Innledning
- 36.6.2 Tilbydernes rett til å gjennomføre tiltak for å unngå avvisning
- 36.6.3 Hvilke tiltak kan leverandøren gjennomføre for å unngå avvisning?
- 36.6.4 Nærmere om de ulike tiltakene
- 36.6.4.1 Erstatning eller tilsagn om erstatning
- 36.6.4.2 Samarbeid med myndighetene
- 36.6.4.3 Egnede tekniske, organisatoriske og personalmessige tiltak
- 36.6.5 Når er tiltakene tilstrekkelige?
- 36.7 Avvisningsperiode
- 36.7.1 Innledning
- 36.7.2 Avvisningsperioden for straffbare forhold
- 36.7.3 Avvisningsperioden for visse andre forhold
- 36.8 Dokumentasjon for fravær av avvisningsgrunner
- 36.8.1 Innledning
- 36.8.2 Vandelsattest (politiattest) eller tilsvarende dokument
- 36.8.3 Skatteattest
- 36.8.4 Attest som viser at leverandøren ikke er konkurs e.l.
- 36.8.5 Det europeiske egenerklæringsskjemaet, erklæring avgitt under ed, eller avgitt forsikring
- 36.9 Avvisning på grunn av forhold ved tilbudet
- 36.9.1 Innledning
- 36.9.2 De obligatoriske avvisningsgrunnene
- 36.9.2.1 Ikke-bindende tilbud
- 36.9.2.2. Tilbud som inneholder vesentlige avvik
- 36.9.2.3 Unormalt lave tilbud som følge av manglende oppfyllelse av bestemmelser om miljø mv.
- 36.9.3 De frivillige avvisningsgrunnene
- 36.9.3.1 Tilbud som inneholder ikke-ubetydelige avvik eller uklarheter
- 36.9.3.2 Øvrige unormalt lage tilbud
- 36.9.3.3 Tilbud som ikke oppfyller bestemmelser om miljø mv.
- 36.9.3.4 Tilbud som overstiger oppdragsgivers budsjett
- 36.9.3.5 Øvrige uakseptable tilbud
- 36.10 Fremgangsmåten ved avvisning
- 36.10.1 Innledning
- 36.10.2 Når skal oppdragsgiver ta stilling til avvisningsspørsmålet?
- 36.10.3 Når kan oppdragsgiver avvise?
- 36.10.4 Kan oppdragsgiver foreta avklaringer?
- 36.10.5 Skriftlig begrunnelse om avvisning av leverandør
- Fotnoter
-
- 37.1 Meddelelse om valg av leverandør og begrunnelse
- 37.1.1 Innledning
- 37.1.2 Hvem skal motta meddelelsen?
- 37.1.3 Meddelelsens innhold
- 37.1.4 Unntak fra begrunnelsesplikten
- 37.1.5 Omgjøring av valg av leverandør
- 37.2 Karensperiode før inngåelse av kontrakt
- 37.2.1 Innledning
- 37.2.2 Karensperiodens varighet
- 37.2.3 Når utløper karensperioden?
- 37.2.4 I hvilke tilfeller gjelder ikke kravet om karensperiode?
- 37.2.4.1 Ikke plikt til å kunngjøre konkurransen
- 37.2.4.2 Bare én berørt leverandør
- 37.2.4.3 Tildeling av kontrakt under en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning
- 37.2.5 Brudd på reglene om karensperiode
- 37.2.6 Skjæringstidspunkt for inngåelse av kontrakt
- 37.3 Suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt
- 37.3.1 Generelt om suspensjon
- 37.3.2 Hvilke vilkår må være oppfylt for at suspensjonsvirkningen skal inntre?
- 37.3.3 Når inntrer og opphører suspensjon?
- 37.4 Avlysning
- 37.4.1 Innledning
- 37.4.2 Avlysningsrett
- 37.4.2.1 Overordnet om oppdragsgivers rett til å avlyse en pågående konkurranse
- 37.4.2.2 Manglende eller forfeilet konkurranse
- 37.4.2.3 Økonomiske hensyn på oppdragsgivers side
- 37.4.2.4 Endrede rammevilkår eller behov hos oppdragsgiver
- 37.4.2.5 Feil i anskaffelsesdokumentene eller underveis i konkurransen som utgjør brudd på regelverket
- 37.4.2.6 Rettslig usikkerhet
- 37.4.2.7 Typetilfeller som ikke gir avlysningsrett
- 37.4.3 Avlysningsplikt
- 37.4.3.1 Feil og uklarheter i konkurranseutvalg
- 37.4.3.2 Ulovlige kvalifikasjonskrav
- 37.4.3.3 Ulovlige tildelingskriterier
- 37.4.3.4 Særlig om brudd på plikten til å oppstille miljøkrav- og eller kriterier
- 37.4.3.5 Feil ved gjennomføringen av konkurransen
- 37.4.4 Fremgangsmåten ved avlysning
- 37.5 Anskaffelsesprotokoll
- 37.5.1 Dokumentasjonsplikten etter § 7-1
- 37.5.2 Protokollplikten
- 37.5.2.1 Plikten til å føre protokoll ved rammeavtale
- Fotnoter
-
- 38.1 Innledning
- 38.2 Rammeavtalens anvendelsesområde
- 38.3 Partene i rammeavtalen
- 38.4 Varighet
- 38.4.1 Rammeavtalers varighet
- 38.4.2 Varigheten på kontrakter tildelt under en rammeavtale
- 38.5 Rammeavtalens omfang
- 38.6 Tildeling av kontrakter under rammeavtaler
- 38.6.1 Innledning
- 38.6.2 Rammeavtaler med én leverandør
- 38.6.3 Rammeavtaler med flere leverandører
- 38.6.3.1 Innledning
- 38.6.3.2 Tildeling etter fordelingsnøkkel
- 38.6.3.3 Tildeling etter ny konkurranse mellom leverandørene
- 38.6.3.4 Kombinasjon av tildeling etter fordelingsnøkkel og tildeling etter ny konkurranse mellom leverandørene
- 38.6.4 Levering av oppdaterte dokumentasjonsbevis
- 38.7 Oppdeling av rammeavtaler i delavtaler
- Fotnoter
-
- 39.1 Innledning
- 39.1.1 Når passer en dynamisk innkjøpsordning?
- 39.1.2 Inndeling i kategorier
- 39.2 Etablering og administrering av dynamisk innkjøpsordning
- 39.2.1 Etablering av ordningen
- 39.2.2 Opptak til en dynamisk innkjøpsordning
- 39.2.3 Kvalifikasjonskrav for å delta i ordningen
- 39.2.4 Oppdragsgivers mulighet til å endre og avslutte ordningen
- 39.3 Gjennomføring av anskaffelser i en dynamisk innkjøpsordning
- 39.3.1 Invitasjon til å inngi bud
- 39.3.2 Gjennomføring av konkurransen
- 39.3.3 Evaluering og kontraktsinngåelse
- Fotnoter
-
- 40.1 Hva er innovasjonspartnerskap?
- 40.2 Når kan innovasjonspartnerskap benyttes?
- 40.3 Gjennomføring av innovasjonspartnerskap
- 40.3.1 Planlegging og utforming av anskaffelsesdokumentene
- 40.3.1.1 Oppdragsgivers behov
- 40.3.1.2 Immaterielle rettigheter
- 40.3.1.3 Kvalifikasjonskrav
- 40.3.1.4 Valg av leverandør
- 40.3.1.5 Krav til beskrivelse av innovasjonspartnerskapet
- 40.3.2 Gjennomføring av konkurransen
- 40.3.3 Gjennomføring av innovasjonspartnerskapet
- 40.3.3.1 Utviklingsfasen
- 40.3.3.2 Innkjøpet
- Fotnoter
-
- 41.1 Innledning
- 41.2 Nærmere om endring i kontrakt
- 41.2.1 Endringer som foretas etter en endringsklausul
- 41.2.2 Endringer som medfører en begrenset prisøkning
- 41.2.3 Tilleggsleveranser
- 41.2.4 Endringer som følge av omstendigheter som oppdragsgiver ikke kunne forutse
- 41.2.5 Endring av leverandør
- 41.2.6 Endringer som ikke er vesentlige
- 41.3 Vesentlige endringer
- 41.3.1 Endring som kan ha begrenset deltakelsen eller ha forrykket konkurranseresultatet
- 41.3.2 Endringer i kontraktens økonomiske balanse til fordel for leverandøren
- 41.3.3 Endringer som utvider kontraktens omfang betydelig
- 41.3.4 Endring som gjelder skifte av leverandør
- Fotnoter
-
- 43.1 Innledning
- 43.2 Anskaffelser som gjennomføres i fellesskap
- 43.3 Samordnede innkjøp med oppdragsgivere fra andre EØS-stater
- 43.3.1 Anskaffelser fra innkjøpssentraler i andre EØS-stater
- 43.3.2 Anskaffelser foretatt i fellesskap av oppdragsgivere fra forskjellige EØS-stater
- 43.3.2.1 Anskaffelser foretatt gjennom en juridisk enhet etablert av oppdragsgivere fra forskjellige EØS-stater
- Fotnoter
-
-
-
- 44.1 Innledning
- 44.2 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester under EØS-terskelverdien
- 44.3 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester over EØS-terskelverdien
- 44.3.1 Innledning
- 44.3.2 Hvordan skal konkurransen gjennomføres?
- 44.3.3 Særtrekkene ved helse- og sosialtjenester
- 44.3.4 Krav om kunngjøring
- 44.3.4.1 Kunngjøring av konkurransen
- 44.3.4.2 Kunngjøring av kontraktsinngåelse
- 44.3.4.3 Intensjonskunngjøring
- 44.3.5 Kommunikasjon
- 44.3.6 Meddelelses- og begrunnelsesplikt
- 44.3.7 Dokumentasjon av anskaffelsen
- 44.4 Brukervalg
- 44.4.1 Innledning
- 44.4.2 Brukervalg som tildelingskriterium
- 44.4.3 Brukervalg som avropsmekanisme
- 44.5 Kontraktslengde
- 44.6 Reserverte kontrakter for visse helse- og sosialtjenester
- 44.7 Kontrakter som reserveres for ideelle organisasjoner
- 44.7.1 Innledning
- 44.7.2 Nærmere om vilkårene for å reservere kontrakter for ideelle organisasjoner
- 44.7.2.1 Ideell organisasjon
- 44.7.2.2 Reservasjonen må bidra til å oppnå sosiale mål, fellesskapets beste og budsjettmessig effektivitet
- 44.7.3 Gjennomføring av konkurransen
- 44.8 Reserverte kontrakter for virksomheter med funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer
- Fotnoter
-
-
-
- 45.1 Innledning
- 45.2 Klage til oppdragsgiver
- 45.3 Klage til Klagenemda for offentlige anskaffelser
- 45.3.1 Om klagenemnda
- 45.3.2 Sakstyper
- 45.3.2.1 Innledning
- 45.3.2.2 Rådgivende saker
- 45.3.2.2.1 Hvem kan klage?
- 45.3.2.2.2 Klagefrist og klagegebyr
- 45.3.2.3 Gebyrsaker – hva er en ulovlig direkte anskaffelse?
- 45.3.2.3.1 Hvem kan klage?
- 45.3.2.3.2 I hvilke tilfeller skal eller kan KOFA ilegge overtredelsesgebyr?
- 45.3.2.3.3 Intensjonskunngjøring
- 45.3.2.3.4 Klagefrist og klagegebyr
- 45.3.2.3.5 Domstolkontroll
- 45.4 Klage til EFTAs overvåkingsprogram
- 45.5 Erstatning
- 45.6 Begjæring om midlertidig forføyning
- 45.6.1 Frist for begjæring om midlertidig forføyning
- 45.7 Sanksjoner for brudd på anskaffelsesregelverket
- 45.7.1 Om anskaffelseslovens sanksjoner
- 45.7.2 For hvilke brudd skal eller kan retten idømme sanksjoner?
- 45.7.2.1 Ulovlige direkte anskaffelser
- 45.7.2.2 Tildeling av kontrakt innenfor en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning i strid med prosedyrereglene
- 45.7.2.3 Brudd på prosedyrereglene samtidig med brudd på bestemmelsene om karens eller suspensjon
- 45.7.2.3.1 Kontrakter over EØS-terskelverdi
- 45.7.2.3.2 Kontrakter over nasjonal terskelverdi, men under EØS-terskelverdi
- 45.7.2.4 Andre brudd på bestemmelsene om karens eller suspensjon
- 45.7.3 Hvilke sanksjoner skal idømmes
- 45.7.3.1 Kontrakt uten virkning
- 45.7.3.2 Nærmere om de alternative sanksjonene
- 45.7.4 Unntak fra kravet om sanksjoner
- 45.7.4.1 Unntak ved vesentlige hensyn til allmennhetens interesser
- 45.7.4.2 Unntak ved intensjonskunngjøring
- 45.7.4.3 Unntak ved overholdelse av en frivillig karensperiode
- 45.7.5 Søksmålsfrister
- 45.7.5.1 Den generelle søksmålsfristen på 2 år
- 45.7.5.2 Forkortet søksmålsfrist på 30 dager ved kunngjøring av kontraktsinngåelse
- 45.7.5.3 Forkortet søksmålsfrist på 30 dager ved en kunngjort konkurranse og meddelelse om at kontrakt er inngått
- 45.7.5.4 Søksmålsfristen avbrytes ved klage til KOFA
- Fotnoter
-
Kapittel 46
Skriv ut kapittel
Referanse- og litteraturliste
Her kan du se en oversikt over referansene brukt i regelverket.
Rapporter
Advokatfirmaet Hjort DA, Nye anskaffelsesdirektiver og unntaket for offentlig-offentlig samarbeid – forholdet til norske interkommunale samarbeidsordninger, 2014. Lenke til rapporten.
Føistad, Karin, Utredning av handlingsrommet for bruk av ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester, 2017. Lenke til utredningen.
Litteratur
Arrowsmith, S. (2014). The Law of Public and Utilities Procurement: Regulation in the EU and UK (3. utg., Bd. 1). Sweet & Maxwell.
Arrowsmith, S. (2018). The Law of Public and Utilities Procurement: Regulation in the EU and UK (3. utg., Bd. 2). Sweet & Maxwell.
Arvesen mfl. (2022). Oversikt over EØS-retten. Universitetsforlaget.
Bruserud mfl. (2023) Festskrift til Lasse Simonsen, Kontrakter og anskaffelser. Gyldendal Norsk Forlag
Caranta, R. og Sanchez-Graells, A. (2021). European public procurement: Commentary on directive 2014/24/EU. Edward Elgar Publishing.
Dragsten, M. (2013) Offentlige anskaffelser – regelverk, praksis og løsninger, Universitetsforlaget.
Dragsten, M. (2020). Anskaffelsesloven : lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser: med forskrift: kommentarutgave. Universitetsforlaget.
Goller mfl. (2017).Anskaffelsesrett – i et nøtteskall, (2. utg.), Gyldendal Juridisk.
Graver, H. P. (2007). Alminnelig forvaltningsrett,Universitetsforlaget.
Midtun, Linda (2023) Avvikende og uklare tilbud i konkurranser om offentlige kontrakter, Cappelen Damm Akademisk
Risvig Hamer, Carina (2021) Grundlæggende udbudsret, (2. utg.) Djøf forlag.
Steinicke, M. og Groesmeyer, L. (2008). EU's Udbudsdirektiver – Med kommentarer (2. utg.)Jurist- og Økonomforbundets Forlag.
Skovgaard Ølykke m.fl.(2022). EU’s udbudsregler i dansk kontekst, 3. utg. Djøf forlag.
Thue, A og Buan, A m.fl. (2018) Lov og forskrift om offentlige anskaffelser med kommentarer, 2. utg.) Gyldendal Norsk Forlag
Trygstad, K. (2017). Tildeling av offentlige kontrakter – rettslige vurderinger i tildelingsfasen ved offentlige anskaffelser, 2. utg., Gyldendal Juridisk.
Wiggen, J. (2013). Anskaffelsedirektivet og samarbeid i offentlig sektor. Universitetsforlaget.