Bærekraft i anskaffelser av IT-utstyr

Når du anskaffer IT-utstyr, skal du ivareta relevante samfunnshensyn. Vi viser deg hvordan.

Denne veiledningen fokuserer på typisk kontorutstyr som mobiltelefoner, nettbrett, bærbare og stasjonære PC-er, skjermer, AV-utstyr, servere og multifunksjonsmaskiner (kombinerte skriver, kopimaskiner og skannere). Rådene kan imidlertid også gjelde for annet elektronisk utstyr.

De viktigste aktivitetene du gjør for å fremme bærekraft i dine anskaffelser, skjer i forberedelsen av konkurransen og oppfølging av avtalen.

Forberedelser

Vurder behov

Det mest effektive for å spare både penger og miljøet vil i mange tilfeller være å unngå å kjøpe nytt utstyr. Derfor bør du aller først vurdere behovet for anskaffelsen grundig:

  • Hva slags IT-utstyr trenger dere og hvorfor?
  • Har dere noe av dette fra før, og kan det i så fall repareres i stedet for å skiftes ut?
  • Har du oversikt over virksomhetens samlede IT-utstyr? Står noe av utstyret dere trenger ubrukt et annet sted i virksomheten?
  • Kan behovet dekkes gjennom leie fremfor kjøp?
  • Har dere mulighet til å skaffe brukt utstyr?

Markedsdialog

Gjennom aktiv markedsdialog kan du både hente innsikt om hvilke behov det er mulig å dekke nå og på sikt, og samtidig påvirke markedet ved å tydeliggjøre din virksomhets mål og behov.

Eksempler på aktuelle spørsmål du kan stille til leverandører av IT-utstyr:

  • Kan dere tilby IT-utstyr som er miljømerket (av type 1)?
  • Hvilken garantitid tilbyr dere?
  • Hvordan er deres system for utskiftning av kritiske reservedeler (batteri, skjerm osv.)?
  • Hvor lenge er det tilgjengelige sikkerhetsoppdateringer på utstyret?
  • Hvordan tilrettelegger dere for reparasjon av IT-utstyr på en brukervennlig måte?
  • Tilbyr dere take-back-systemer for avhendet IT-utstyr?
  • Tilrettelegger dere for ombruk og/eller videresalg av brukte enheter (sikker innsamling, sletting, og ombruk)? I så fall, hvordan?
  • Hvordan jobber dere med å redusere risiko for menneskerettighetsbrudd i verdikjeden til produktene?

Krav og kriterier

Hvis du har kartlagt virksomhetens eksisterende IT-utstyr, vurdert behovet grundig og kommet fram til at dere skal gjøre en anskaffelse, er det flere grep du kan ta for å ivareta miljø- og samfunnshensyn gjennom krav og kriterier i anbudet. For eksempel er det som regel både økonomisk og miljømessig lønnsomt å velge produkter med lang levetid.

I en anskaffelse må du stille krav eller kriterier for å ivareta klima- og miljøhensyn, i tråd med anskaffelsesforskriften § 7-9. I Kriterieveiviseren finner du konkrete forslag til slike krav og kriterier.            

Klima- og miljøhensyn i anskaffelser

Anskaffelsesforskriften § 7-9 stiller krav til at du som innkjøper må vekte klima- og miljøhensyn med 30 prosent i tildelingskriteriene, eller stille klima- og miljøkrav i denne innkjøpskategorien. DFØ har veiledning om hvordan du kan oppfylle kravene i bestemmelsen.

Miljømerket IT-utstyr

Miljømerking er et viktig verktøy for å fremme bærekraft. Miljømerker type 1 er basert på de strengeste miljøkravene, gitt i ISO-standard 14024. Kravene knytter seg til hele livssyklusen til produktet, og etterlevelsen må verifiseres av en uavhengig tredjepart. Det finnes en god del type 1-miljømerket IT-utstyr på markedet.

Oversikt over typer IT-utstyr med miljømerker type 1:

 

Modenhet*

Aktuelle type 1-miljømerker

TCO Certified

EPEAT (gullnivå)

Blue Angel

Svane-merket

EU Ecolabel

PC-er (bærbare og stasjonære)

Høy

x

x

Skjermer

Høy

x

Skrivere/kopimaskiner/

multifunksjonsmaskiner

Høy

x

Mobiltelefoner

Middels

x

x

Nettbrett

Middels

x

x

x

Servere

 Lav

x

x

x

*Tilgjengelighet av merkede produkter på markedet i 2026.

Energimerket IT-utstyr

DFØ anbefaler å bruke energimerker for produktgrupper hvor dette er tilgjengelig, kombinert med miljømerke av type 1 dersom det er relevant for produktet.

EU har gjennom økodesigndirektivet og energimerkeforordningen fastsatt bindende krav til energieffektivitet og miljøvennlig utforming av en rekke produktgrupper, også innen IT-utstyr. Kravene gjelder produkter som omsettes i Norge, og er direkte relevante for offentlige innkjøpere.

Fra 2026 er smarttelefoner og nettbrett pålagt EU-energimerke. Merket gir deg som oppdragsgiver et konkret og sammenlignbart grunnlag for å stille miljøkrav i anbud.

Bilder viser utformingen av et energimerke for smarttelefoner og nettbrett.
Det nye energimerket for smarttelefoner og nettbrett. Kilde: EU-kommisjonen

Det nye energimerket oppgir enhetens ytelse på seks områder:

  • energieffektivitet (skala A-G)
  • batteriets holdbarhet per syklus (timer)
  • robusthet ved fall (A-E)
  • antall oppladninger før batterikapasitet reduseres til 80 prosent av opprinnelig kapasitet
  • reparerbarhet (skala A-E)
  • resistens mot støv og væske (IP-klassifisering)

Hvordan bruke energimerket i anskaffelsen

Som oppdragsgiver kan du bruke energimerker som dokumentasjon, og grunnlag for krav eller tildelingskriterier til IT‑utstyr. For eksempel kan du kreve at nettbrett på avtalen har en reparerbarhet på B eller bedre. Du kan bruke EPREL-databasen  til å søke opp enkeltmodeller og laste ned deres energimerkingsdata.

Energimerke for bærbare og stasjonære PC-er, samt PC-servere, er planlagt innført i løpet av 2027.

Oppfølging

Her finner du informasjon om to aktiviteter du kan gjøre i oppfølgingen av anskaffelsen, som bidrar til å sikre ivaretagelse av miljø- og samfunnshensyn.

Leverandøroppfølging – får du det du ba om?

Husk å følge opp leverandører i kontraktsperioden for å sikre at de faktisk leverer det som ble tilbudt. Dette er viktig både for å sørge for at anskaffelsen er lovlig, og for å realisere miljø- og samfunnsmessige gevinster fra avtalen.

For å følge opp dine krav til bærekraft i anskaffelse av IT-utstyr kan det være relevant å undersøke dette:

  • Reparasjon: Fungerer leverandørens system for reparasjon? Det viktigste å sikre er at reparasjon er et attraktivt alternativ, som utsetter behov for å kjøpe nytt. Det forutsetter raske reparasjoner, kostnadsfri garantireparasjon, mulighet for låneutstyr i mellomtiden osv.
  • Take-back: Fungerer take-back-systemet, og hentes utstyret først når det er nødvendig? Om man ikke har oversikt, kan det være relevant at leverandør oppgir dokumentasjon på utstyret de innhenter.
  • Ombruk og gjenvinning: Hva skjer med utstyr fra avtalen som utgår?
  • Miljømerking: Sørg for at utstyret som leveres og skulle være miljømerket, er det.

Lista er ikke uttømmende.

Virksomhetens interne rutiner

Et annet viktig grep er å ta tak i virksomhetens egne rutiner for bruk av IT-utstyr. Eksempelvis vil krav som fremmer lang levetid til en mobil, ha liten reell effekt dersom ansatte bytter ut unødvendig for å få en nyere modell.

Gode rutiner innebærer blant annet at

  • ansatte blir opplyst om, og oppfordret til, å velge bærekraftige modeller (miljømerket, god prestasjon på EUs energimerke osv.)
  • enhetene har beskyttelsesutstyr (skjermbeskyttelse og deksel f.eks.)
  • ansatte kjenner til, og benytter seg av, muligheter for reparasjon
  • ansatte bruker enhetene så lenge som mulig
  • virksomheten leverer utstyr inn til ombruk eller gjenvinning når det er utbrukt

Om du etablerer disse rutinene i virksomheten vil du kunne spare både miljø og penger, og styrke virksomhetens IT-sikkerhet.

Hvorfor er bærekraftige anskaffelser av IT-utstyr viktig?

Ved anskaffelser av IT-utstyr er det særlig tre utfordringer det er viktig å være klar over:

  • klimagassutslipp
  • bruk av kritiske råmaterialer
  • risiko for menneskerettighetsbrudd i verdikjeden til IT-utstyret

Klimagassutslipp

For mange typer IT-utstyr oppstår klart størst andel klimagassutslipp tidlig i livssyklusen, ved utvinning av råmaterialer og produksjon. Figur 1 oppsummerer hvor CO2-utslipp oppstår for ulike typer utstyr. For det mest vanlige utstyret er det klart størst utslipp tilknyttet utvinning av råmaterialer til produksjon. Det mest effektive tiltaket for å unngå utslipp, er derfor å unngå anskaffelse og medfølgende produksjon av nytt utstyr.

CO2-utslipp fra ulike faser av IT-ustyrs livssyklus

Graf over utslipp i livsløpet til IT-utstyr. De aller fleste produktene har størst utslipp i produksjonsfasen, bortsett fra software som har størst utslipp i bruk
Fujitsu
Kilde: Fujitsu - Carrying Out Life Cycle Assessment (LCA)

Kritiske råmaterialer

IT‑utstyr er avhengig av såkalte kritiske råmaterialer (CRM), som:

  • litium, kobolt, nikkel og grafitt (finnes i batterier)
  • silisium, gallium og germanium (finnes i halvledere)
  • samt sjeldne jordartsmetaller som neodym og dysprosium (finnes i magneter)

Kritiske råmaterialer kjennetegnes av å være strategisk viktige samtidig som de er konsentrert til få land, noe som skaper sårbarhet for forsyningsbrudd og geopolitiske risikoer. På grunn av denne avhengigheten har EU etablert en CRM‑liste gjennom Critical Raw Materials Act for å styrke Europas evne til selvforsyning.

Lengre levetid, ombruk og resirkulering av IT‑utstyr kan redusere importavhengighet og sikre mer stabil tilgang. Bærekraftige anskaffelser og god forvaltning er derfor sentrale virkemidler for både miljø, beredskap og verdiskaping.

Risiko for menneskerettighetsbrudd

Produksjon av IT-utstyr er forbundet med høy risiko for brudd på menneskerettigheter, og manglende anstendige arbeidsforhold. For å lære mer om risikoene ved anskaffelse av IT-utstyr bør du lese DFØs høyrisikoliste.

Oppsummering

  • Kartlegg IT-utstyret dere allerede har, og vurder behovet for eventuelt nytt utstyr grundig.
  • Finn ut om behovet helt eller delvis kan dekkes av reparasjoner, leie eller brukt utstyr.
  • Gå i dialog med potensielle leverandører, hør hva de kan tilby for å ivareta miljø- og samfunnshensyn.
  • Se til Kriterieveiviseren og DFØs veiledning om klima- og miljøkrav i anskaffelser for hjelp til å sette opp konkurransegrunnlaget.
  • Følg opp for å sikre at miljø- og samfunnshensynet ivaretas gjennom hele kontraktsperioden.

Effektkalkulator

Oppdatert: 4. juni 2026

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.