Eksempel i Eksempelbanken

Intern klimaavgift på storfekjøtt halverte nesten forbruket

Aarhus kommune innførte i 2023 en intern klimaavgift i «punch-out»-løsningen for mat. På ett år sank forbruket av storfekjøtt med 40 prosent.

Intern klimaavgift innført:

2022

Konkurransedokument

Kontakt

Eivind Hoff-Elimari

95 42 95 17

[email protected]

Anskaffelsestype: Rammeavtale (2+2+2 år)

Verdi: 159 mill. danske kroner eks. mva. per år

Tilbydere: 2

Leverandør: AB Catering

Om anskaffelsen

Aarhus er Danmarks nest største kommune, med 361 000 innbyggere. I 2022 innførte kommunen en intern klimaavgift som skulle føres tilbake til de kommunale virksomhetene. Avgiften er per 2025 på 1000 danske kroner per tonn CO₂. Det vil si at hver enkelt virksomhet betaler inn en avgift som reflekterer klimabelastningen av sitt forbruk av

Storfe- og lammekjøtt
Juice og saft
Bensin og diesel
Flytransport
PC-skjermer, smarttelefoner og nettbrett
Kopipapir

Den innbetalte avgiften fordeles så direkte tilbake til virksomhetene basert på deres tidligere forbruk innen de ulike kategoriene. Det betyr at de som klarer å redusere forbruket, sitter igjen med økonomisk gevinst. Dette er altså en intern karbonavgift til fordeling.

De klart beste resultatene er oppnådd under kommunens rammeavtale for næringsmidler. Der er avgiften integrert i punch-out-løsningen, slik at man tydelig ser hva klimaavgiften koster ved hver enkelt bestilling. Skjermbildet under viser hvordan det ser ut.

Skjermbilde av punchout systemet til Aarhus

For å unngå at avgiften legger økt press på matbudsjettene, legger kommunen inn i budsjettene til hvert kjøkken et beløp som tilsvarer hva klimaavgiften vil utgjøre om kjøkkenet har det samme forbruket som tidligere. De som ender opp med å kjøpe mer klimavennlig enn forventet, har penger til overs som de kan bruke på det de vil. Kommunen som helhet ender i null ved at leverandøren ved slutten av året refunderer hele den innbetalte klimaavgiften til kommunen.

Kommunen har introdusert klimaavgiften for storfe- og lammekjøtt fordi disse kjøttypene står for en uforholdsmessig stor klimabelastning (1,7 prosent av matinnkjøpene målt i kroner, men 26 prosent av matvarenes klimabelastning). Prisøkningen som avgiften utgjør, er derfor også betydelig – 35 prosent for kjøttdeig og 50 prosent for indrefilet. Forbruket av storfekjøtt som helhet gikk ned med 40 prosent fra 2023 til 2024.

Juice og saft ble valgt som den andre kategorien fordi den totalt var kategorien med tredje størst klimabelastning. Forebygging av dehydrering blant beboere på sykehjem var motivasjonen bak mye av forbruket, men en stor andel gikk til spille. Fulle glass ble bare så vidt smakt på, før resten ble helt i vasken. Prisøkningen her er atskillig lavere, 6 prosent. Likevel ble forbruket redusert med 7 prosent i løpet av det første året.

Klimaavgiften fungerer helt annerledes for de andre kategoriene. Her er ikke avgiften synlig ved den enkelte bestilling, og leverandørene er ikke involvert. I stedet gjør kommunen en innkreving fra hver virksomhet på slutten av året, basert på totalt forbruk av bensin, diesel, flytransport og så videre. Klimaavgiften har ikke hatt noen merkbar effekt på forbruket for disse kategoriene.

Fremgangsmåte

Allerede i 2019 vedtok bystyret et mål om å redusere klimagassutslippene knyttet til mat med 25 prosent innen 2025. Dette ble fulgt opp med opplæring av kjøkkenpersonell i å lage klimavennlige måltider. I januar 2022 bestemte bystyret at klimabelastningen skulle tas hensyn til ved offentlige innkjøp generelt, og administrasjonen fikk i oppgave å finne ut hvordan det kunne gjøres.

Resultatet ble den interne klimaavgiften. I 2022 skulle kommunen anskaffe ny rammeavtale for næringsmidler, noe det er to store tilbydere av i Danmark. I dialog med disse kom det fram at begge var i stand til å integrere klimaavgiften i punch-out-løsningen som kommunens bestillere skulle bruke. Konkurransegrunnlaget for dagens rammeavtale hadde derfor et eget kapittel som spesifiserte hvordan klimaavgiften skulle integreres i kontraktsgjennomføringen.

Den første avregningen skjedde ved årsskiftet 2022/2023. Totalt utgjør klimaavgiften omkring fem millioner danske kroner i året, hvorav halvparten innen næringsmidler. Planen er å øke avgiften til 1500 danske kroner per tonn CO₂ innen 2030.

Oppdragsgivers råd og erfaringer

Støtte fra politisk og administrativ ledelse gjennom hele prosessen har vært avgjørende.

Risikoen for økt administrasjon var det som vakte størst bekymring i planleggingen av avgiften, men leverandøren av næringsmidler innarbeidet avgiften i sin punch-out-løsning vederlagsfritt, og kommunens egne administrative utgifter for ordningen er ubetydelige.

Det var et viktig og riktig premiss at avgiften ikke skulle ta penger fra matbudsjettene.

Suksessen med redusert forbruk av både storfekjøtt og juice og saft skyldes ikke bare at avgiften blir synlig ved hver enkelt bestilling, men også at kommunen allerede før innføringen av avgiften hadde jobbet med å få ned forbruket i begge kategorier. Et viktig tiltak har vært opplæring av kjøkkenpersonalet i alternativer til storfekjøtt.

I forkant av innføringen kommuniserte kommunen mye med kjøkkenene for å understreke at formålet ikke var å gå over til hel-vegetarisk kost. Valget om å ikke innføre avgiften for alle typer kjøtt, var bevisst.

Den uroen som var, gikk over etter to–tre måneder.

De fleste kjøkkenene går i pluss. Den økonomiske gevinsten bruker de særlig til å kjøpe kjøtt av høyere kvalitet.

Klimaavgiften er planlagt å øke fram til 2030, men kommunen vurderer fortløpende om den er på et nivå hvor ytterligere økning ikke lenger er nyttig for å påvirke atferden.