Unntak for enkelte FoU-kontrakter

Betingelser for unntaket er at hovedelementet i kontrakten må være forskning og utvikling eller at oppdragsgiver ikke betaler fullt ut for FoU-tjenesten, eller FoU-tjenesten tilfaller ikke oppdragsgiveren fullt ut i hans virksomhet.

Publisert: 29. jun 2016, Sist endret: 04. nov 2018

I forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) finnes det muligheter for å unnta enkelte FoU-kontrakter fra kunngjøringsplikten. Bestemmelsen er et unntak, og må ikke tolkes utvidende.

Difi anbefaler at virksomheter som vurderer å unnta FoU-kontrakter fra anskaffelsesregelverket, etablerer en intern arbeidsprosess for dette. Arbeidsprosessen bør sikre at:

  • Dokumentasjon om at vilkårene i FoU-unntaket er oppfylt
  • Begrunnelsene for hvorfor prosjektet ikke settes ut på konkurranse

Statens Vegvesen har laget en mal for å vurdere om prosjektet omfattes av unntakshjemmelen. Malen er et godt utgangspunkt for å dokumentere vurderinger og begrunnelser vedrørende FoU-unntaket.

Vilkår for bruk av FoU-unntaket

Unntaket gjelder under følgende betingelser:

  1. Hovedelementet i kontrakten må være forskning og utvikling
  2. Oppdragsgiver betaler ikke fullt ut for FoU-tjenesten, eller FoU-tjenesten tilfaller ikke oppdragsgiveren fullt ut i hans virksomhet

Unntakets første forutsetning: En forsknings- og utviklingskontrakt

For å vurdere om det foreligger en forsknings- og utviklingskontrakt, må tre spørsmål besvares:

1. Foreligger det en kontrakt mellom oppdragsgiver og leverandør?

Unntaksbestemmelsen forutsetter at det foreligger en konkret kontrakt mellom oppdragsgiveren og leverandøren. En kontrakt defineres i anskaffelsesforskriften som en «gjensidig bebyrdende avtale som inngås skriftlig mellom en eller flere oppdragsgivere, eller en eller flere leverandører».

 2. Er det forskning og utvikling?

Kontrakten må inneholde forskning og utvikling. Hva som er forskning og utvikling defineres ikke i forskriften. Gjennom å gå i dialog med forskningsmiljøer, kan du få informasjon om ditt prosjekt har forskningshøyde og om det pågår forskning på området.

OECD har i Frascatimanualen definert FoU på følgende måte:

"Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap, herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn – og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser."

OECDs definisjon av FoU er anerkjent i alle land som omfattes av det europeiske anskaffelsesregelverket.

I praksis kan begrepet forskning og utvikling deles opp i grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid:

  • Grunnforskning: har som formål å føre til ny teoretisk kunnskap uten at det nødvendigvis gir umiddelbar økonomisk eller kunnskapsmessig gevinst. Innen helsesektoren kan grunnforskning for eksempel gi svar på spørsmål som dette:
    • Hvordan foregår læring hos eldre?
    • Hvordan kan vi best tilrettelegge for hvordan eldre kan ta i bruk nye IKT-løsninger?
  • Anvendt forskning: har også som formål å utvikle ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Anvendt forskning kan for eksempel besvare følgende spørsmål:
    • På hvilke måter kan IKT bidra til mindre ensomhet blant hjemmeboende eldre i Lillevik kommune?
  • Utviklingsarbeid: er systematisk virksomhet som bruker kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot det å fremstille nye eller vesentlig forbedrede produkter, prosesser eller tjenester. Utviklingsarbeid kan for eksempel være:
    • Testing av IKT-basert kommunikasjonsløsning mellom eldre hjemmeboende og pårørende.

Nyhetselementet er en generell hovedregel for å definere forskning og utvikling. For å skille FoU fra øvrig virksomhet gir Frascatimanualen noen eksempler:

Rutinemessig innsamling av generelle data, f.eks. kvartalsvis registrering av arbeidsløshet eller markedsundersøkelser, skal ikke regnes som FoU. Det samme gjelder statistikk av allmenn karakter, innsamling av materiale for museer, geologiske, geofysiske, hydrologiske og oseanografiske data, inkludert olje-, malm- og mineralleting. Men hvis data samles inn og behandles i vitenskapelig hensikt, skal aktiviteten likevel regnes som FoU.

Studier, utredninger o.l. i forbindelse med offentlig politikk, planlegging osv. som utføres ved hjelp av eksisterende metoder, og som ikke har til hensikt å avdekke tidligere ukjente fenomener, forhold, strukturer o.l., regnes ikke som FoU. Et eksempel på FoU er en teoretisk undersøkelse av hvilke faktorer som bestemmer regionale variasjoner i økonomisk vekst, og utvikling av en modell for å bedre offentlig regional politikk.

Utdanning og etterutdanning regnes ikke som FoU. Unntatt er forskeropplæring og spesielle FoU-stipend.

Veiledning regnes bare som FoU hvis den inngår i et spesifikt FoU-prosjekt.

Institusjoner som hovedsakelig driver FoU vil ofte ha sekundære aktiviteter, som i seg selv ikke er FoU, f.eks. dokumentasjons-, informasjons- og bibliotekvirksomhet, eller testing, kvalitetskontroll og konsulentvirksomhet. Når disse aktivitetene i hovedsak utføres for å tjene FoU, skal også de regnes som FoU. Når de sekundære aktivitetene primært utføres for å møte andre behov, skal de ikke regnes som FoU.

Administrasjon og ledelse av FoU regnes som FoU.

Rutinemessige prøver utført av helsepersonell, f.eks. blodprøver eller bakteriologiske prøver, skal ikke regnes som FoU. Men dersom et særskilt program for blodprøving gjennomføres i forbindelse med introduksjon av et nytt legemiddel, regnes det som FoU.

Ordinær medisinsk terapi som ikke innebærer utvikling av nye behandlingsmetoder regnes ikke som FoU.

 3. Er forskning og utvikling et hovedelement i kontrakten?

Forskning og utvikling må være hovedelementet i kontrakten. Dette betyr at kontrakten må inneholde et større element av nyskaping, og ha til formål å skaffe frem kunnskap som ikke allerede finnes i markedet.

Kontrakten kan for eksempel omfatte utvikling av ny teknologi, nye produkter, nye tjenester, nye anvendelsesområder for kjent teknologi eller utvikling av ny kunnskap. Det avgjørende er om kontrakten reelt sett er en forsknings- og utviklingskon­trakt.

Unntakets delvilkår: Oppdragsgiver betaler ikke fullt ut for tjenesten

Det at oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten kan oppstå på flere måter:

  • Leverandøren bidrar økonomisk sammen med oppdragsgiver. For eksempel at leverandøren dekker 20% av utviklingskostnadene til en ny tjeneste. Resterende 80% finansieres av oppdragsgiver. 
  • Tredjepart bistår økonomisk. For eksempel at oppdragsgiver bidrar med 50% og forskingsfond bidrar med 50%.
  • Oppdragsgiver mottar økonomisk støtte som dekker hele eller deler av en FoU-anskaffelse. For eksempel at en kommune mottar støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å utvikle kvalitetskriterier om miljøvennlig bygging. Unntaket gjelder da det er en direkte sammenheng mellom mottatt støtte og kjøp av FoU-tjenesten.
  • Leverandøren mottar støtte fra Innovasjon Norges OFU-program. For ekesempel at Innovasjon Norge finansierer 25% av utviklingskostnadene. Øvrige kostnader dekkes av leverandørbedriften. Den offentlige virksomheten bidrar i prosjektet som «krevende kunde».
  • Oppdragsgiver bidrar med andre bidrag enn penger. For eksempel at oppdragsgiver stiller lokaler og forskningsutstyr til rådighet. For slike situasjoner anbefaler Difi at oppdragsgiveren estimerer den faktiske verdien av bidraget.

Unntakets delvilkår: Tjenesten tilfaller ikke oppdragsgiver fullt ut i hans virksomhet

Selv om oppdragsgiver fullt ut betaler for tjenesten, kan likevel FoU-unntaket gjelde dersom tjenesten ikke fullt ut skal tilfalle oppdragsgiver. Dette må ses i sammenheng med formålet med unntaket – dvs. allmenhetens interesse av at det utvikles ny kunnskap. 

Kravet innebærer derfor at også andre enn oppdragsgiver skal benytte resultatene som kommer fra forsknings- og utviklingsaktivitetene. For eksempel vil dette være oppfylt dersom andre offentlige myndigheter vil ha en direkte fordel av at det utvikles ny kunnskap.

Publisering av forskningsresultater er en måte å sikre at resultatet av forskningen tilfaller andre enn oppdragsgiver. Men publiseringen må sees i sammenheng med de øvrige forutsetningene i FoU-unntaket.

Bør oppdraget settes ut på konkurranse?

Selv om det er mulig å inngå et forsknings- og utviklingssamarbeid med en leverandør direkte, kan det være mange gode grunner for å gjennomføre en konkurranse. Erfaringer både fra Norge og andre land viser at betydelige kostnads- og kvalitetsgevinster kan realiseres ved å konkurranseutsette offentlig vare- og tjenesteproduksjon. Dette gjelder mange ganger også ved kjøp av forsknings- og utviklingstjenester. Det er derfor viktig at virksomheten tenker grundig gjennom fordeler og ulemper ved å konkurranseeksponere oppdraget.

En viktig aspekt for å avgjøre om et oppdrag bør konkurranseutsattes, er hvem som tar initiativ til forskningsprosjektet.

Hvis oppdragsgiveren tar initiativ til et prosjekt, og det typisk sett finnes flere miljøer som har relevant kunnskap og erfaring, er det flere argumenter som taler for at prosjektet bør konkurranseutsettes.

Hvis det er leverandøren som bringer en idé til torgs og ønsker et FoU-prosjekt, er det mange ganger betydelig vanskeligere med konkurranse. Det er imidlertid viktig også i disse tilfeller å undersøke nærmere om det finnes andre alternativer, andre interessenter eller løsninger.

I en markedsundersøkelse, kan du avdekke forhold som taler for og imot konkurranseutsetting

Vektskål
 
 

Deldette

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?
*