Offentleg Privat Samarbeid (OPS)

I denne gjennomføringsmodellen er OPS-selskapet byggherre i eit kontraktstilhøve til ein offentleg bestillar:

• Samfunnet bestiller ei teneste, til dømes ein veg eller ein skole.

• Den offentlege oppdragsgjevaren skildrar oppgåva som skal løysast med funksjonskrav, og definerer kva slags standardar og kvalitetar som skal leverast.

Innanfor desse rammene gjevast leverandøren fridom og totalansvar for å utvikle, byggje, drifte og vedlikehalde prosjektet i vanlegvis 20-30 år.

Dette opnar for innovasjon og effektivisering ved at det tidleg kan veljast løysingar som gjev innsparingar på sikt, både i utforming av bygget/anlegget, drift og vedlikehald, samt på logistikk og gjennomføring. Livssykluskostnader er dermed viktig for både oppdragsgjevar og leverandør.

Organisering

Figuren viser korleis OPS-kontrakten gjev ein leverandør samla ansvar for design, bygging, finansiering, drift og vedlikehald:

I eit OPS-prosjekt har leverandøren ansvar for heile livssyklusen til bygget eller anlegget, medan offentleg oppdragsgjevar betaler ei fast leige til leverandør i kontraktsperioden, som til dømes er 20-30 år. Når kontraktsperioden går ut, tek oppdragsgjevar over ansvaret for drift og vedlikehald, om ikkje det er avtalt opsjonar på forlengingar. Prosjektet blir overlevert i høve til kva som er avtalt i OPS-kontrakten.

Ved slik organisering er leverandør ansvarleg for å utnytte alle høva i eit langsiktig perspektiv ved at planlegging, bygging og drift/vedlikehald sjåast som ein heilskap. Kompetanse og kunnskap kjem inn i prosjektet frå dag éin og hjelper til å skape berekraftige løysingar. Kostnadsfokus introduserast også tidleg i utviklingsfasen. Ved overgang til drift, reduserast risiko for konfliktar ettersom overlevering skjer internt i OPS-organiseringa.

OPS har vore brukt som gjennomføringsmodell i samband med mellom anna bygging av vegar, skolar, sjukehus, idrettsanlegg og sosiale bustader i Noreg. OPS finst i mange ulike variantar og det finst inga standardisert form på dette samarbeidet.

I internasjonal samanheng brukast som regel følgjande roller og oppgåvefordeling:

• Design (D)= Planleggje (planlegging, prosjektering, førebuande arbeid etc.)
• Build (B) = Byggje (sjølve entreprisen i samband med ei utbygging)
• Finance (F) = Finansiere (tilrettelegging av sjølve finansieringa, lån/eigenkapital for å gjennomføre prosjektet)
• Operate (O) = Drifte (drifta av bygget/anlegget)
• Maintain (M) = Vedlikehalde (vedlikehald, oppgraderingar med meir i levetida til kontrakten)
• Transfer (T) = Tilbakeføring av bygget/anlegget til offentleg oppdragsgjevar etter avslutta kontraktsperiode eller ved bestemte milepelar med tilbakeføringsopsjonar for det offentlege.

Vi føreset at "Offentleg privat samarbeid" omfattar ein såkalla DBFOM-kontrakt (kalla for OPS-kontrakt i Noreg), som vil seie alle elementa nemnt over i større eller mindre grad.

Det er også mogleg å gjennomføre OPS med delvis offentleg finansiering, sjå underliggjande sider for meir detaljert skildring av dette.

Kva tid startar eit OPS-prosjekt

Eit OPS-prosjekt startar når det er gjort ei vurdering av om prosjektet er eigna som OPS og det er ei avgjerd om at bygget eller anlegget skal gjennomførast som eit OPS-prosjekt. Deretter består prosjektet av seks fasar:

1. Tidlegfase OPS.
2. Konkurranse OPS-leverandør.
3. Forprosjekt.
4. Byggjeperiode.
5. Drift og vedlikehald (inngår i FDVU-prosessen).
6. Eventuell tilbakeføring.

Resultatet av tidlegfasen i byggjeprosessen er ein ferdig utvikla konkurransestrategi for gjennomføringa av prosjektet.