IT-utstyr

IT-utstyr omfatter innkjøpskategorier, som PC-er og skjermer, nettbrett, mobiltelefoner, multifunksjonsmaskiner og AV-utstyr. Vi beskriver hensyn du bør ta i slike anskaffelser. For å fremme bærekraft er det viktigste du kan gjøre, å sikre at utstyret blir brukt ut hele sin funksjonelle levetid.

Publisert: 24. apr 2013, Sist endra: 23. jun 2021

Eie, lease eller kjøpe tjenester?

IT-utstyr kjøpes i stor grad som varer, men stadig flere velger å lease IT-utstyr eller abonnere på tjenester. Gjennom «client-as-a-service»-tjenester kjøper man i ytterste konsekvens kun oppetid, mens oppsett og vedlikehold av IT-utstyr og programvare tas hånd om av leverandør. Der innkjøpet består av både et vare-element og et tjeneste-element, er innkjøpet å regne som et varekjøp så lenge verdien av vare-elementet er høyere enn verdien av tjeneste-elementet. Les mer om blandede anskaffelser i forskrift om offentlege innkjøp § 6-1.

Fordeler ved å lease IT-utstyr 

Leasing er én måte å anskaffe IT-utstyr på som er innrettet mot ombruk. For offentlige virksomheter gjelder operasjonelle leasingeavtaler, der man leier IT-utstyr til bruk i en tidsavgrenset periode som man betaler for, mens man så leverer alt utstyret tilbake til leverandøren, som raskt kan omsette utstyret i et nytt marked. Av IT-utstyr kan man typisk lease multifunksjonsmaskiner, PC-er og nettbrett.

Leasing per se er ikke mer miljøvennlig dersom alternativet er at brukeren selv eier IKT-utstyret ut dens funksjonelle levetid, eller selv sørger for å videreselge det til en ny eier som vil gjøre det så fort utstyret ikke brukes lenger. Men dersom ovennevnte ikke er tilfelle, vil leasing være et godt alternativ, forutsatt at IT-utstyret da går til nettopp ombruk.

Fordelene med leasing fra et bærekraftsperspektiv er for det første at utleieren har incentiver til at kunden behandler utstyret så bra som mulig. Utleiere vil for eksempel typisk utstyre IT-produkter, som nettbrett, med deksel. For det andre er god styring av utstyrsparken kjernen i utleierens virke, og de vil derfor ha økonomiske incentiver til å utnytte hele utstyrets levetid, og reparere utstyr for at det skal ombrukes. 

    For mer informasjon om operasjonell leasing, se eksempel fra Bærum kommune under "eksempler" nederst på siden.

    Vi har ikke kvalitetssikret anbudsdokumentene, men viser til dem for inspirasjon. 

    Statens standardavtaler (SSA) for kjøp av IT-utstyr

    Kjøpsavtalen (SSA-K) regulerer kjøp av masseprodusert datautstyr og standard programvare og hyllevare. Andre ytelser og tjenester knyttet til innkjøpet, som installasjon, konfigurering, opplæring osv., kan kjøpes som tilleggstjenester. Om det er behov for større tilpasninger, bør du bruke Utviklings- og tilpasningsavtalen (SSA-T). Du bør også vurdere om du har behov for en SSA-V (Vedlikeholdsavtale) og/eller SSA-D (Driftsavtale). Det kan også egne seg godt å etablere en rammeavtale (SSA-R) for kjøp av IT-utstyr.

    Juridiske føringer for elektroniske produkter 

    Elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) som settes på det norske markedet skal være i tråd med følgende regelverk:  

    Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for oppfølging av produktforskriften, og de fører også tilsyn med REACH-forskriften, sammen med bl.a. Arbeidstilsynet. 

    Informasjonsplikten i REACH gir oppdragsgivere rett til be leverandører av produkter som inneholder stoffer på REACHs kandidatliste om å oppgi disse stoffene innen 45 dager fra forespørselen gis (se REACH-forordnings artikkel 33 pkt 2 for detaljer). Dette kan være relevant med tanke på ombruk av EE-produkter.

    I Kriterieveiviseren inngår et krav som dekker nevnte regelverk om helse- og miljøfarlige stoffer. 

    Kriterieveiviseren finner du også er krav som ivaretar avfallsforskriftens krav til ombruk og gjenvinning av elektroniske produkter. Kravet omfatter dessuten sikker sletting, og kan derfor benyttes for elektroniske produkter med lagringsmedium, som smarttelefoner, nettbrett, PC-er, skrivere, scannere og multifunksjonsmaskiner.  Kravet er utarbeidet med innspill fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Miljødirektoratet. 

    Lista over juridiske føringer er ikke uttømmende, men viser sentrale lovkrav som omfatter elektroniske produkter. 

    Hva oppdragsgiver kan gjøre for å fremme bærekaftig IT-utstyr

    Vurder om du kan reparere utstyret du allerede eier gjennom reparasjonstjenester. 

    Vurder om du kan kjøpe brukt IT-utstyr (se eksemper fra Sør-Varanger kommune nederst på siden)

    Ved behov for nytt IT-utstyr, still krav og / eller etterspør miljømerker eller annen miljødokumentasjon

    Du kan bruke krav, tildelingskriterier og kontraktsvilkår for å kreve eller premiere bærekraftig IT-innkjøp. I Kriterieveiviseren finner du krav du kan stille ved kjøp av PC-er, skjermer og nettbrett.  En rekke av kravene er underliggende krav fra miljømerket TCO Certified. Flere av kravene kan også brukes som inspirasjon for miljøkrav til smarttelefoner (for eks. viktigheten av tilstrekkelig minne-, lagrings-, og batterikapasitet). Skal du kjøpe multifunksjonsmaskiner og tilbehør (som tonerkasetter), kan du bruke EUs kriteriesett

    Oppdragsgiver bør ved kjøp av alle former for IT-utstyr som et minimum stille krav og -kontraktsvilkår til følgende:

    Du kan alternativt / også etterspørre bruk av miljømerker og annen form for miljødokumentasjon.  Men vær oppmerksom på følgende:

    • Krav til gjenvinning av EE-produkter forvaltes av norsk regelverk, og bør dekkes av eget krav.
    • Transport av varer og tjenester dekkes ofte best gjennom å stille tilpassede krav og etablere gode interne bestillingsrutiner.  

    Ved behov for nytt IT-utstyr, still krav til ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter

    IT-utstyr, som PC-er og mobiltelefoner er på Høyrisikolisten for produkter med høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeder. Det er derfor viktig å sørge for at slike rettigheter ivaretas. Du finner krav om ivaretakelse av menneskerettigheter og for kjøp av såkalte konfliktmineraler i Kriterieveiviseren.

    Se på interne rutiner

    • Ved anskaffelser av større volumer av PC-er og skjermer, kan bestillingsfristen avgjøre om utstyret fraktes med båt, tog eller fly fra Asia til Europa. Du finner mer info om hvordan unngå flytransport under transport av IT-utstyr.
    • La ansatte og elever benytte brukt IT-utstyr. I Digitaliseringsdirektoratet blir smarttelefoner som blir ødelagt før utgang av garantiperiode, men som ikke tilfredsstiller krav til garantireparasjon, i utgangspunktet byttet i brukte telefoner. 
    • Sørg for at utstyr benyttes ut sin fuksjonelle levetid, gjennom å bruke det lenge selv, videreselge det med en gang det skal avhendes, eller gjennom leasing. 

    Nederst på siden finner du eksempler fra offentlige virksomheter som har satset på bærekraftig IT-utstyr. Vi har ikke kvalitetssikret konkurransedokumentene, men viser til dem for inspirasjon. 

    Transport av IT-utstyr

    Som innkjøper kan du bidra til at det brukes tog og skip fremfor fly ved langtransport av IT-utstyr som PC-er. 

    Dette er en typisk leverandørkjede fra en bærbar PC ferdigstilles til den når din virksomhet: 

    Bærbare PC-er produseres ofte i Kina. Derfra fraktes de til Europa, gjerne med skip. Videre fraktes de, gjerne i lastebil, til et lager, ofte i Sverige. Når en offentlig oppdragsgiver i Norge bestiller PC-er, kjøres de med lastebil eller til virksomhetens lokaliteter basert på bestillingsvolum. 

    Fly krever typisk tre ukers leveranse, tog seks uker og skip 8-10 uker.

    Når offentlig sektor bestiller mange PC-er (eksempelvis 100 og oppover) på én gang, må enhetene typisk bestilles direkte fra produsent i Asia. Ofte møter leverandørene såpass korte frister at de blir nødt til å transportere PC-ene med fly. En produsent oppgir at om lag 50 prosent av deres PC-er flys fra Kina til Vesten, til tross for at de både tilbyrtransport med skip og tog, så fremt kundene gir tilstrekkelige leveransefrister.

    PC-produsenten HP har analysert klimabelastningen ved å frakte 10 tonn bærbare PCer (ca. 4200 enheter inkludert emballasje) fra Chongqing, Kina til Paris, via hhv. Duisburg (tog), Rotterdam (skip) og Amsterdam (fly), og lastebil på siste transportetappe. Som vist i figuren nedenfor, finner HP at klimagassutslippene blir om lag 25 ganger større om man velger fly framfor skip (resultatene er oppgitt i 1000’ tonn CO2). 

    Du kan du gjennom markedsundersøkelser identifisere i hvilke varekategorier du kan påvirke transportform for langtransport. Da kan du legge opp til at store anskaffelser meldes inn i tilstrekkelig tid til at tog- eller sjøtransport skal benyttes som standard, og du bør tydeliggjøre overfor leverandør at kutt i klimagassutslipp på langtransport er viktig for deg. Totalt kan dette lede til store klimabesparelser.

    I Kriterieveiviseren finnes også krav til hvordan man kan begrense utslipp fra sisteleddstransport til din virksomhets lokasjon. 

    Miljømerker og miljødokumentasjon for IT-utstyr

    Klimabelastning fra IT-utstyr

    Utslipp i IT-utstyrs livssyklus 

    LCA IT

    Som vist i figuren fra Fujitsu, stammer over 50 prosent av CO2-relaterte utslipp over livssyklusen til IT-utstyr, fra produksjon. 

    Europakommisjonens Joint Research Center (JRC) viser  at selv om en ny bærbar PC skulle bruke ti prosent mindre energi enn en gammel, så må den brukes hele 80 år for å kompensere for energikonsumet ved å produsere en ny bærbar PC. Kjøp derfor IT-utstyr av god kvalitet som kan leve lenge, kjøp brukt utstyr, eller lei brukt eller nytt IT-utstyr. 

    Figuren viser at energieffektivitet også er viktig, spesielt ved kjøp av store enheter, som servere og printere.

     

    Sharethis

    Kontakt

    Hjelp oss å lage bedre nettsider

    Fant du det du lette etter?

    Hjelp oss å lage bedre nettsider
    *