Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Spørsmål og svar som er relevante for forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Publisert: 09. Apr 2019, Sist endret: 27. Mai 2019

​ Skal det stilles krav til lønns- og arbeidsvilkår i kontrakter som gjelder både varer og tjenester?

​Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår gjelder for «tildeling av tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter». Noen ganger inneholder en kontrakt både tjenesteelementer og vareelementer. I slike tilfeller må du vurdere om kontrakten din skal klassifiseres som en vare- eller tjenestekontrakt etter bestemmelsen i FOA § 6-1 (1) som bestemmer at kontrakter som gjelder både varer og tjenester, skal inngås etter reglene som gjelder for den delen som utgjør kontraktens hovedelement. I en blandet kontrakt om både varer og tjenester, utgjør ytelsene som har den høyeste verdien kontraktens hovedelement. Dette betyr at hvis hovedelementet i kontrakten du skal inngå etter dette defineres som en tjenestekontrakt eller en bygge- og anleggskontrakt, skal du stille krav til lønns- og arbeidsvilkår dersom kontrakten har en verdi over kr 1,3 eller 2,0 eksl.mva.  

Kva er ein allmenngjord tariffavtale og kva bransjar har ein slik avtale?

Ein allmenngjord tariffavtale er forskrift som angir ein minimumsstandard for lønns- og arbeidsvilkår. Den gjeld for alle som arbeider innan området allmenngjeringa omfattar, sjølv om dei i utgangspunktet ikkje er bundne av ein tariffavtale.

​Du kan lese meir om allmenngjering og bestemmingane innan kvart av områda på Arbeidstilsynet sine sider.

Forskriftene om allmenngjering har heimel i allmenngjeringslova. I tillegg til forskriftene om allmenngjorde tariffavtalar, kjem forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett. Denne forskrifta gjeld for dei allmenngjorde områda, både for private og offentlege verksemder. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, og forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett, er delvis overlappande. Når du følger rettleiinga her på anskaffelser.no følger du i prinsippet begge forskriftene som offentleg oppdragsgjevar. Meir om informasjons-og påseplikt og innsynsretten. 

Merk at forskriftene om allmenngjering av tariffavtalane og forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett gjeld uavhengig av verdi på anskaffinga, og at de ved anskaffingar innan dei allmenngjorde områda skal stille krav og følge opp i samsvar med desse forskriftene også under verdigrensa på 1,3 million/2,0 millionar ekskl. mva. som gjeld for forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

 Hva menes med kontrollplikt?

Etter kontraktsinngåelse har du som oppdragsgiver plikt til å gjennomføre nødvendig kontroll av om kravene til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt i kontraktsperioden, se forskriften § 7. Risikoen for brudd på kravene avgjør omfanget på kontrollen. Hvis riskovurderingen viser at det er høy risiko for brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår, må du gjennomføre en dokumentasjonskontroll. Ved lav risiko, kan du derimot avslutte kontrollen etter at du har gjennomført riskovurderingen.

Kontrollplikten gjelder bare de ansatte hos leverandøren eller underleverandøren som skal utføre arbeid på kontrakten når de medvirker til å utføre kontraktsarbeidet. Forskriften pålegger heller ikke at oppdragsgiver kontrollerer hvilke lønns- og arbeidsvilkår de ansatte har hatt tidligere, eller hva de har når de ikke medvirker på kontrakten.

Du bør dokumentere både risikovurderingen og eventuelle senere kontroller på samme sak som kontrakten er arkivert. Du kan lese mer om kontrollplikten i Difis veileder. Du finner også mer informasjon fra Arbeids- og sosialdepratementet her: ASD: Juridiske avklaringer (2013)

 

Er kravene til lønns- og arbeidsvilkår oppfylt hvis leverandøren tilbyr lønns- og arbeidsvilkår etter en egen tariffavtale og ikke etter en landsomfattende tariffavtale?

Forskriften bestemmer at ansatte hos leverandøren og/eller underleverandøren som utfører arbeid på kontrakten skal ha lønns- og arbeidsvilkår enten etter en allmenngjøringsforskrift eller en landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransjen som kontraktsarbeidet gjelder. Leverandøren er ikke forpliktet til å inngå en tariffavtale, men hvis leverandøren har inngått en egen tariffavtale med sine arbeidstakere, og det også finnes en aktuell allmenngjøringsforskrift eller en aktuell landsomfattende tariffavtale, må lønns- og arbeidsvilkårene minst tilsvare vilkårene i allmenngjøringsforskriften eller i den landsomfattende tariffavtalen som gjelder for bransjen. For områder som er dekket av en landsomfattende tariffavtale, menes tariffavtalens bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen.

Kan leverandøren nekte å gi oppdragsgiver innsyn i dokumentasjon på personnivå?

Når du som oppdragsgiver utfører kontroll, vil du behandle både alminnelige og kanskje også sensitive personopplysninger. Forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter gir deg grunnlag for å behandle personopplysninger. Dette er også tilstrekkelig grunnlag for å lagre opplysningene for å dokumentere at kontroll er utført. Det er også viktig at du som oppdragsgiver husker på to prinsipper i personvernforordningen:

  • Prinsippet om dataminimering innebærer at du som oppdragsgiver ikke innhenter og lagrer mer informasjon enn det som er nødvendig for å kontrollere at kravene i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt.
  • Prinsippet om formålsbegrensning innebærer at du ikke kan benytte personopplysningene til andre formål enn det de er innhentet for.

Du kan lese mer om dette i Datatilsynets veileder .

Hvem skal ta kostnaden for oversettelse dersom dokumentasjonen kun finnes på annet språk enn norsk?

Det følger av forskriften § 6 første ledd at leverandører og underleverandører på forespørsel skal dokumentere at kravene til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Dette er et krav som skal framgå av kontraktene. Dokumentasjonen må være i en slik form og på et språk som gjør den egnet til at oppdragsgiver kan forsikre seg om at kravene til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Hvorvidt og i hvilken grad dette innebærer at dokumenter må oversettes må derfor vurderes konkret.

Det følger av flere avgjørelser fra EU-domstolen at det er adgang til å kreve at arbeidskontrakter mv. oversettes for kontrollformål. I EU-domstolens dom 18. juli 2007 anlagt mot Tyskland fremgår det for eksempel at «udenlandske virksomheder er forpligtet til at lade arbejdskontrakten eller de bilag, der i henhold til bestemmelserne i arbejdstagerens bopælsland er nødvendige inden for rammerne af Rådets direktiv 91/553/EØF af 14. oktober 1991 om arbejdsgiverens pligt til at underrette arbejdstageren om vilkårene for arbejdskontrakten eller ansættelsesforholdet (EFT L 288, s. 32), lønsedler, optegnelser om arbejdstid og om foretagne lønudbetalinger samt alle øvrige bilag, som de tyske myndigheder forlanger, oversætte til tysk.»

Kravet er nærmere begrunnet i premissene for dommen: «Kravet i AEntG's § 2, stk. 3, om at opbevare de omhandlede dokumenter på værtsmedlemsstatens sprog på byggepladsen har således til formål at gøre det muligt for denne medlemsstats kompetente myndigheder at foretage den nødvendige kontrol på arbejdsstedet for at sikre overholdelsen af de nationale bestemmelser om arbejdstageres beskyttelse, navnlig løn- og arbejdstidsbestemmelserne. Denne type kontrol på stedet ville i praksis blive usædvanlig vanskelig, endog umulig, hvis disse dokumenter kunne fremlægges på det sprog, der anvendes i den medlemsstat, hvor arbejdsgiveren er etableret, eftersom værtsmedlemsstatens offentligt ansatte ikke nødvendigvis forstår dette sprog.» Her er lenke til dommen.

Det er leverandøren som må bære kostnadene for oversettelse av nødvendig dokumentasjon.

​ Kva er meint med «minste arbeidstid»?

Ifølge Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår skal offentlege oppdragsgjevarar, på område som ikkje er omfatta av forskrift om allmenngjord tariffavtale, stille krav om m.a. minste arbeidstid i samsvar med landsomfattande tariffavtale for den aktuelle bransjen.

Hovudregelen i arbeidsmiljølova er maksimum 9 timar i løpet av 24 timar eller 40 timar i løpet av 7 dagar. Dette er regulert i arbeidsmiljølova kap. 10. Gjennom tariffavtalar kan partane i arbeidslivet verte einige om lågare tal på timar enn bestemmingane i arbeidsmiljølova. Der tariffavtalen gir gunstigare arbeidstid for arbeidstakarane, skal den gjelde. Det er dette vi forstår med «minste arbeidstid». Der tariffavtalen ikkje har slike bestemmingar, gjeld dei generelle bestemmingane i arbeidsmiljølova.

De kan også ta kontakt med partane i arbeidslivet for å få vite meir om arbeidstidsordningane i dei tariffavtalane som er aktuelle for kontraktane dykkar.

Hva menes med nødvendig arbeidstøy?

Forskriften om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter har en bestemmelse om at arbeidsgiver skal holde nødvendig arbeidstøy og vernefottøy tilpasset årstiden og arbeidsplassen. I merknaden til bestemmelsen har Tariffnemnda utdypet dette slik: 

«Med nødvendig arbeidstøy menes vanlig arbeidstøy og gummistøvler eller annet hensiktsmessig fottøy, dersom det er nødvendig. Arbeidstøy og fottøy er bedriftens eiendom om ikke annet er uttrykkelig avtalt. »

 Arbeidsdepartementet legger til grunn at arbeidstøy etter denne bestemmelsen går ut over det som kreves av nødvendig verneutstyr etter arbeidsmiljøloven.

 Hva er en byggeplass?

Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge gir ingen nærmere angivelse av hva som menes med byggeplass. Av merknadene til forskriften framgår det at forskriftens virkeområde skal omfatte alle arbeidstakergrupper og alle typer virksomhet som hører inn under tariffavtalens virkeområde.

Byggfagsoverenskomstens virkeområde fremgår av overenskomstens § 1-1, og omfatter bygg- og byggeteknisk virksomhet med tilliggende arbeider, herunder riving og kildesortering på byggeplass. Det er videre nevnt en rekke fag som omfattes av overenskomsten, blant annet anleggsgartnerfaget, betongfaget, tømrerfaget, murerfaget, rørleggerfaget m.v. Det forutsettes at disse arbeidene utføres i tilknytning til bygg.

Ren anleggsvirksomhet som ikke utføres i tilknytning til bygg vil ikke være omfattet av denne allmenngjøringsforskriften, men vil kunne være omfattet av anleggsoverenskomsten (Overenskomst for private anlegg 2018-2020 inngått mellom NHO/BNL og LO/Norsk Arbeidsmandsforbund. Denne tariffavtalen gjelder alt anleggsarbeid, herunder anleggsbedriftenes verksteder. Med anleggsarbeid forstås blant annet kraftanlegg, damanlegg, jernbaneanlegg, veianlegg, bruanlegg, kaianlegg, anlegg av flyplasser, kloakk- og vannverksanlegg m.v.

Det vil være grenseflater mellom allmenngjøringsforskriften og ulike overenskomster som det i praksis ikke alltid er like enkelt å finne ut av. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å kontakte avtalepartene for å avklare nærmere hvilken allmenngjøringsforskrift/ overenskomst det enkelte arbeid mest naturlig hører inn under.

Du kan lese mer om dette i ASD: Juridiske avklaringer (2013).

 

Deldette

Kontakt

Ofte stilte spørsmål om anskaffelser

Hjelp oss å bli bedre

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldinger blir ikke besvart. Gå til siden med kontaktinformasjon hvis du trenger hjelp.

Hjelp oss å bli bedre
*