Hvordan redusere plast i anskaffelser - og bruke plast smartere

Kilde: Difi

Veilederen gir råd til offentlige virksomheter som har mål om å bli plastfrie eller redusere sitt plastfotavtrykk.

Publisert: 07. Jan 2019, Sist endret: 11. okt 2019

Start med å klargjøre ansvaret og sørg for at det blir en felles innsats med en konkret plan og tilstrekkelig støtte både i innkjøpsfunksjonen, hos brukerne og i ledelsen.

Lag en handlingsplan for plast

  • Lag en egen plan for hvordan dere planlegger å bruke mindre plast og knytte dette opp mot den generelle anskaffelsesstrategien.
    • Planen bør ta utgangspunkt i en kartlegging av dagens bruk av plast, en identifisering av mulige tiltak, mål og fordeling av ansvar. 
  • Ha dialog med markedet - kommuniser behov og strategi! 
    • Inviter også underleverandører til markedsdialog for å få oversikt over markedet og undersøk muligheter for innovasjon.
  • Finn ut hvilke strategier som passer for din virksomhet.
    • Redusere, ombruk, dele, leie, kjøpe alternative produkter (med lavere miljøbelastning) eller etterspørre produkter med gjenvunnet materiale.
  • Forankre handlingsplanen i virksomhetens ledelse og hos brukerne. 

Eksempler på planer

Kategorier med mye plast

  • Kategoriene emballasje (engangsartikler), møbler, kontorrekvisita og IT-utstyr fremheves i en EU-finansiert plastveileder fra 2014
  • Plastavfall er emballasje som utgjør 59 %, elektrisk og elektronisk utstyr utgjør 8 %, bygg og anlegg utgjør 5 % og tilsvarende biler 5 % og landbruk 5 %.EUs plaststrategi viser til at den største kilden til
  • Bildekk er den klart største kilden til mikroplast i havet, den nest største kilden er maling og vedlikehold av skip og fritidsbåter ifølge en Mepex-rapport utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet. Maling og vedlikehold av bygg er også en betydelig kilde. 

Behovs- og planleggingsfasen

Du har definert et behov og holder på å beskrive hvordan du skal dekke behovet. Begynn så tidlig som mulig å planlegge hvordan du kan unngå uheldig bruk av plast. 

Når du vurderer behovet

  • Undersøk med brukerne om det er reelt behov for et nytt produkt. Kan dere reparere, rehabilitere eller oppgradere produkter dere allerede har eller kan dere kjøpe brukte produkter?
  • Kan dere dekke behovet på andre måter som er i tråd med virksomhetens mål om å redusere bruken av plast. Spesifiser behovet og reduser kravene ned til akkurat det dere trenger. 
    • Er det for eksempel nødvendig å kjøpe inn engangsbestikk i plast eller kan dere bruke flergangsbestikk i stedet?
    • Se særlig på engangsartikler. Eksempel: Ved ikke å tilby plastglass ved vanndispenser vil brukerne finne andre alternativer. 
  • Er det mulig å beskrive behovet istedenfor å etterspørre ferdig produkt, slik at dere åpner for deling og leasing av produkter? 
  • Undersøk mulighetene for å sette krav til design som tilrettelegger for ombruk av produktet i flere funksjoner. 
  • Ved innflytting eller oppussing - se etter løsninger som reduserer unødvendig bruk av engangsartikler og andre måter å redusere plast på. 

Design og materialvalg

  • Valg av materialer og hvordan produktet er designet har stor betydning for bruk, levetid og om materialene kan gjenvinnes.
  • Si i fra at dere ønsker å begrense bruk av plast og utfordre leverandørene på hva de kan levere på kort og lang sikt. Gi incentiver til å utvikle bedre og mer helhetlige løsninger. Etterspør gjerne bruk av materialgjenvunnet råvare. 
  • Be om produkter hvor materialene kan deles av i en gjenvinningsprosess. Er flere materialer limt sammen kan det gjøre materialgjenvinning vanskelig eller umulig. 
  • En midlertidig innredning stiller helt andre krav til holdbarhet enn et bygg som skal stå i hundre år. Ved kort varig bruk må du ha større fokus på materialgjenvinning. , langvarig bruk på holdbarhet og tidløst design.
  • Vurder om andre anskaffelsesmetoder enn totalentreprise med fast pris kan gi større muligheter til å begrense bruk av plast, for eksempel best value procurement/BVP. 

Mer informasjon:

Hvordan etterpørre produkter med gjenvunnet plast

Gjenvunnet plast kan ha en høy verdi for samfunnet. Å stille krav om bruk av sekundære råvarer i offentlige anskaffelser er et av flere virkemidler som nevnes i Stortingsmeldingen om avfallspolitikk og sirkulær økonomi Meld. St. 45 (2016–2017) kapittel 6.7 for å styrke dette markedet. 

  • Vurder hvilke produkter som kan bestå helt eller delvis av sekundært materiale og test ut dette i leverandør dialogen. For eksempel kan møbler, beholdere og lignende være egnet. 
  • Snakk med leverandørene og utfordre dem!
    • Sandøy kommune fikk Klimasats-støtte til innkjøp av fossilfrie avfallsdunker. De utfordret leverandørene, som først sa det ikke var mulig. Men leverandørene klarte å levere likevel, se informasjonsvideo her

    • Samme prosedyre - altså å utfordre leverandørene - kan brukes til å etterspørre produkter med innslag av materialvunnet råvare. 

  • Kan det være at du har kilder/råstoffer til plast i ditt eget nærmiljø? Kan du gjennom din anskaffelse fremme samarbeid mellom ulike leverandører i nærmiljøet rundt innovative grønne løsninger?
    • Eksempel: NCP + Snøhetta = skolestol av plastavfall. Her er gamle fiskegarn blitt råstoff i et nytt produkt. 
    • Eksempel: bedriften Interface fra Nederland lager tepper av materialgjenvunnet fiskegarn. Teppene kan også materialgjenvinnes på nytt.  
  • Kan din virksomhet samarbeide med andre med tilsvarende behov og mål om utfordre markedet for å få frem nye gjenvinningsløsninger for plast?
  • Snakk med brukerne om muligheten til å benytte anskaffelser for å fremme nye løsninger.

Markedsdialog

Bruk markedsdialogen aktivt for å undersøke hvilke løsninger som er tilgjengelige i markedet. Ha fokus på både innholdet i produktene og på ulike modeller som bruktkjøp, leie og leasing. Det kan være lurt både å ha åpne møter og én-til-én møter.

Når du har dialog med markedet kan du spørre om: 

  • Hvilke materialer inneholder produktet? Hvor mye plast?  
  • Hvilke kvaliteter og egenskaper har plasten (jf. tabellen nedenfor)?
  • Kan produktet enkelt demonteres slik at plast kan skilles fra andre materialer?
  • Kan materialene gjenvinnes? 
  • Finnes det en returordning for produktet og/eller materialet? Kan retur inngå som kontraktsvilkår?
  • Vi vurderer å premiere produkter som inneholder gjenvunnet plast i konkurransen. Hvor stor andel gjenvunnet plast kan slike produkter inneholde?
  • Er plastdelene i et produkt tydelig merket med tanke på gjenvinning?
  • Hvilke tilsetningsstoffer inneholder produktet? Er disse på listen over skadelige stoffer (REACH) eller vil de gjøre materialgjenvinning vanskelig eller umulig? 
  • Hvor mye emballasje er nødvendig for å beskytte produktene?
  • Kan noe av transportemballasjen helt eller delvis inneholde materialgjenvunnet råvare?

Konkurransefasen

I forrige fase fikk du en forståelse for hvilke alternativer leverandørmarkedet kan tilby samt tiltak når det gjelder miljøbelastningen knyttet til plast.

  • Bruk åpne spesifikasjoner for å beskrive behovet.
    • Eksempel: Kantinedrift hvor gjestene kan spise/drikke utenfor kantina med minimal bruk av plast og sørge for redusert miljøbelastning tilknyttet engangsartikler 
  • Vurder hvordan kravene dere stiller skal følges opp. Er det mulig å stille krav om at visse typer engangsartikler ikke skal brukes? Det er enklere å følge opp enn krav om "minst mulig".
  • Vurder å bruke krav om miljøsertifisering der disse inneholder krav. 

Krav og kriterier for engangsartikler

  • Krev konkrete tiltak som reduserer bruken av engangsartikler til et minimum. For inspirasjon se formuleringer til krav som brukes i miljøsertifiseringer, som for eksempel svanemerket eller miljøfyrtårn. 
  • Veldig ofte er det beste alternativet til engangsartikler i plast å bruke flergangsartikler. Dersom dere ikke kan klare dere uten engangsartikler, se etter krav og kriterier dere kan stille i oversikten over hva som stilles til miljømerkede produkter, for eksempel EU-blomsten, Svanemerket, Blaue Angel eller tilsvarende. Se også Difis veileder om miljømerkede produkter.
  • Legg en plan for hvordan engangsartikler dere kjøper inn skal sorteres og gjenvinnes. 

Ved arrangementer og hotelltjenester - husk å stille krav om tiltak som reduserer engangsartikler til et minimum. Eksempel: Oslo kommune. 

Tips: Sjekk avfallsløsningene i din virksomhet om hvordan retur og materialgjenvinning av engangsartikler og emballasje skal skje i praksis. En del engangsartikler kan være vanskelig å materialgjenvinne. Se Miljødirektoratet sine sider for mer informasjon om avfallsbehandling knyttet til biobasert og bionedbrytbar plast.

Tips: Se plastveilederen fra 2014 side 8 punkt 4.1 for tips til krav og kriterier som kan testes på leverandørene.

Tips: Husk å planlegge for minimal bruk av engangsartikler dersom dere skal flytte over i et nytt bygg. 

Krav og kriterier emballasje

Emballasjen har en viktig funksjon i å beskytte produktene. 

  • Krev at emballasje rundt produktene skal kunne ombrukes eller materialgjenvinnes og at det er eller etableres ordninger for dette.  
  • Se som eksempel hvordan slike kontraktsvilkår kan formuleres i kriterieveiviseren for mat- og drikkeanskaffelser 
  • Vurder å kreve at leveringsemballasje skal inneholde en andel materialgjenvunnet råvare. Ut fra markedsdialogen kan dere vurdere om dette bør formuleres som kontraktsvilkår eller om det er aktuelt å bruke tildelingskriterier. 

Emballasje bygg:

  • Transport og gjenvinning av bygningsmaterialer: Oppdragsgiver bør sette et minimumsnivå og et mål for bruk av ombrukbare containere for transport av bygningsmateriale til og fra bygningsplass.
  • Leverandører av bygningsmaterialer må sette et minimimumsnivå og et mål for emballasjeavfall (for eksempel gjennom returordninger, ombruk og gjenvinning av emballasjen bygningsmaterialene leveres i (sjekkes med BAE)

Tips: Se også emballasjeforeningens forum for sirkulær plastemballasje og sikre at du etterspør markedets beste løsninger. 

Tips: Se plastveilederen fra 2014 side 9 under punkt 4.1 for tips til krav og kriterier som kan presenteres for leverandørene.

Krav og kriterier møbler

  • Benytt underliggende krav i miljømerker, som for eksempel svanemerket. Aktuelle miljømerker kan være EUblomsten, Svanemerket, Blaue Angel eller tilsvarende. Se også Difis veileder om miljømerkede produkter:

Tips: Se plastveilederen fra 2014 side 10 punkt 4.2 for tips til krav og kriterier som kan presenteres for leverandørene.

Krav og kriterier kontorrekvisita

  • Benytt underliggende krav i miljømerker, som for eksempel svanemerket. Aktuelle miljømerker for engangsartikler er EUblomsten, Svanemerket, Blaue Angel eller tilsvarende. Se også EUs veileder om miljømerkede produkter

Tips: Se EU sin plastveileder fra 2014 side 12 punkt 4.3 for tips til krav og kriterier som kan presenteres for leverandørene.

Krav og kriterier IT-utstyr

Tips: Se EU sin plastveileder fra 2014 side 14 punkt 4.4 for tips til krav og kriterier som kan presenteres for leverandørene.

Barnehager

Kunstgressbaner

Kommunal infrastruktur

  • Ved snøbrøyting, rengjøring og gatefeiing bør dere stille krav for å unngå at snøtømming foregår til elv, hav eller sjø.
    • Det kan for eksempel settes av et areal til deponering av snø hvor det er mulig å samle opp forurensninger fra snøen som brøytes.
  • Det kan stilles krav til hvor effektive feiebilene skal være.
  • Ved rullering av handlingsplaner for vann og avløp bør tiltak for å redusere utslipp av plast vurderes.

Krav til innsamling og sortering av plast

  • Still krav til leverandørene om å merke plast slik at det blir lettere å sortere riktig.
    • Se som eksempel hvordan dette er formulert for krav til matemballasje kriterieveiviseren for mat- og drikkeanskaffelser​​​​​​.​ 
    • Eksempel: Miljøfyrtårns kriterier for grønne konferanser: "Det skal være et system for kildesortering av avfallet på alle av konferansens områder og skal tydelig merkes."
    • Bruk færre typer materialer og plasttyper for å forenkle sortering og gjenvinning.

Tips: Som innkjøper bør du være i dialog ikke bare med egne brukerne, men også renovasjonsetaten eller avfallsselskapene for å undersøke mulighetene for innsamling og håndtering av sortert plasten. Se Miljødirektoratet sine sider for mer informasjon om avfallsbehandling av biobasert og bionedbrytbar plast. 

Tips: forstå hvordan plasten skal gjenvinnes, se for eksempel informasjon om næringslivsplast fra Grønt Punkt Norge og veileder for plastemballasje fra husholdningene. Snakk med leverandørene om hvordan de og produsentene kan ta eierskap til plasten gjennom hele livsløpet.

Kontraktsperioden

Ha fokus både på hva dere kan gjøre nå og hva dere ønsker å gjøre klarere i neste anbudskonkurranse.

  • I forbindelse med en anbudskonkurranse er det viktig å utforme krav og kriterier i konkurransegrunnlaget og kontrakten på en måte som er effektivt å følge opp. Konsentrer deg om de områdene som gir størst effekt og er enkle å følge opp.
  • Legg en plan for hvordan du skal følge opp leverandøren i kontraktsperioden. Kanskje kan dere allerede i leverandørdialogen diskutere muligheter for produktutvikling. 
  • Har du stilt krav til miljø er du også pliktig å følge dem opp. 
  • Ofte kan man begynne med endringer underveis i kontraktsperioden, for eksempel å fase ut engangsartikler. Kantinen er et fint sted å starte. Kontakt den ansvarlige og diskuter hva dere kan gjøre. Bymiljøetaten i Oslo tok kontakt med sin kantine for å fase ut engangsartiklene. De fjernet unødvendige plastprodukter som sugerør og plastbestikk, begynte med større begre for produkter som smør, ketchup og lignende, de byttet ut plastbegre for take away, gikk fra små "melkebegre" til melkekartong  og kuttet ut engangskopper, så de ansatte brukte gjenbrukskopp og porselen. De informerte også godt om endringene og bakgrunnen for det, noe som ble godt mottatt. 

Plastens kretsløp 

modell som viser et sirkulært kretsløp med innkjøper i sentrum
 

Modellen er utarbeidet av PwC

Det gjelder å få til et samarbeid mellom innkjøpsfunksjonen, ledelsen og de som skal bruke produktene om hvordan dere kan redusere mengde plast og hvordan dere kan bruke plast smartere. Dere bør også involvere de som sorterer og mottar avfall slik at dere er sikre på at brukt plast går tilbake i kretsløpet. 

Med innsikt i ulike plasttypers egenskaper og muligheter kan dere etablere gode systemer for bruk, ombruk og materialgjenvinning av plast. Ved bevisst valg av plasttype kan dere sette tydelige krav til leverandørenes håndtering av plast gjennom hele kretsløpet.

Ulike typer plast og alternative materialer

    Materialets opphav samt om det er nedbrytbart eller gjenvinnbart
     Fossil plastBiobasert plast
    Ikke nedbrytbar (gjenvinnbar)PE, PP og PETBiobasert PE, PP og PET
    NedbrytbarPSATPLA

    Biobasert plast kan være både nedbrytbar og ikke nedbrytbar. Den bionedbrytbare plasten er laget for å kunne brytes ned under visse betingelser, og den er ikke nedbrytbar i naturen. Det er andre forhold i et komposteringsanlegg enn i sjøen. Noen produkter som skal være nedbrytbare brytes ikke ned, men blir til mindre plastpartikler som kan overleve svært lenge i naturen.

    Ifølge Miljødirektoratet er det ikke holdepunkter for å si at slik plast brytes ned innen rimelig tid verken på land eller i vann i et norsk kaldt klima. Norske avfallsanlegg for matavfall er i liten grad tilpasset behandling av bionedbrytbar plast. Les mer om dette på Miljødirektoratet sine sider om biobasert og bionedbrytbar plast.

    De nedbrytbare plastalternativene har ulike smeltepunkter og egenskaper, derfor egner de seg ikke til å gjenvinnes til nye produkter. De kan ødelegge maskineri og utstyr ved å skape en tyggegummiaktig propp. Flere organisasjoner i Europa har ønsket å forby såkalt (oxo-)nedbrytbar fossilplast som gir inntrykk av å brytes helt ned i naturen, men som i virkeligheten er kilde til mikroplast. EU ser på mulighetene for å redusere tilfanget av oxo-nedbrytbar plast som følge av konklusjonen om at de ikke kan finne noe positive effekter av plasttypen på miljøet.

    Plast er en samlebetegnelse på en mengde materialer designet for å møte forskjellige behov i en rekke forskjellige typer produkter. PlasticsEurope beskriver at det finnes to hovedkategorier for plast: termoplast og herdeplast. Forskjellen på de to består i at termoplasten kan varmes opp, formes om og fryses på nytt gjentatte ganger. Mens herdeplast har gjennomgått en kjemisk endring som betyr at etter den er varmet opp og formet kan denne prosessen ikke gjentas.

    Det er miljøproblemer knyttet til noen av tilsetningsstoffene i plast. Skadelige stoffer er stoffer eller blandinger klassifisert som skadelige i Artikkel 57 i REACH. Miljøgifter finnes i stor grad i eldre plastprodukter.

    Under følger mer informasjon om de forskjellige plasttypene, hva de brukes til og hvilken av kategoriene de faller inn under.

    Plasttyper og deres bruksområder, hentet fra Plast- og giftfrie barnehager
    NavnBruksområdeGruppetilhørligheter
    Polyetylentereftalat (PET)Drikkeemballasje, såpeflasker, klær, tepper, fyll i puter og soveposer, fotografisk filmTermoplast, polyester
    Polyetylen - høy tetthet (PE-HD eller HDPE)Flasker, kanner, bøtter, kasser, bæreposer, tanker, rør, ledningsisolasjon, leker, akebrett og miniskiTermoplast, polyester, polyolefin
    Polyvinylklorid (PVC)Rør, profiler, plastslanger, og -poser (blant annet sykehusutstyr), gulvbelegg, regntøy, leker, vinduskarmer, ledninger, lateks, LP-platerTermoplast, vinylklorid
    Polyetylen - lav tetthet (PE-LD eller LDPE)Bæreposer, strekkfilm og krympefolie (bla. til næringsmidler og i transportsektoren), landbruksfolie Termoplast, polyester, polyolefin
    Polypropylen (PP)Bokser, spann, lokk/kapsler, vevde storsekker til gjødsel og lignende, tepper og tauverk, bildeler, engangsbestikk- og glass, isolerende tekstiler, møbler, lekerTermoplast, polyester, polyolefin
    Polystyren (PS)Rømmebeger, plantebrett, elektriske og elektroniske produkter, leker, finnes også som EPS ekspandert skumplast (isopor) som brukes til emballasje, engangskopper og bygningsisolasjonTermoplast
    Polykarbonat (Polymer av Bisfenol A)Elektriske og elektroniske produkterTermoplast
    Akrylnitril- butadienstyren (ABS)Bildeler, leker (feks. lego)Termoplast
    Polyamid (PA)Tekstiler og tauverk (feks. Nylon), tannhjul, folierTermoplast
    AkrylplastOptisk utstyr, plastglass (feks. Plexiglass), tekstilerTermoplast
    MelaminKjøkkenredskaper, interiørlaminater (f.eks. bordplater)Herdeplast
    FenolHusholdningsartikler, dørhåndtak, bildeler Herdeplast

     

    Hjelp oss å bli bedre

    Fant du det du lette etter?

    Tilbakemeldinger blir ikke besvart. Gå til siden med kontaktinformasjon hvis du trenger hjelp.

    Hjelp oss å bli bedre
    *