Klima- miljøhensyn - spørsmål

Spørsmål og svar om klima- og miljø i offentlige anskaffelser.

Publisert: 09. Apr 2019, Sist endret: 30. nov 2020

Ved offentlige anskaffelser skal det legges vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger.

Når er det relevant og proporsjonalt å stille miljøkrav?

Alle offentlige virksomheter skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til redusert miljøbelastning og fremmer klimavennlige løsninger.

Det er relevant å stille miljøkrav dersom kravet er knyttet til selve leveransen og ikke utenforstående hensyn. Det må foretas en konkret vurdering. Det er med andre ord ikke relevant og ha standard miljøkrav, da det ikke vil være relevant for alle leveranser. Selv om den konkrete miljøbelastning er knyttet til det som skal anskaffes, kan det likevel være lite hensiktsmessig ut fra "effektiv ressursbruk" dersom det er uproporsjonalt å stille kravet.

Det er proporsjonalt å stille miljøkrav når det er en passende balanse mellom de miljømål som ønskes oppnådd, anskaffelsens art, omfang, potensiell miljøbelastning, verdi og kompleksitet samt muligheten for å påvirke. Dette er i tråd med formålet med anskaffelsesregelverket om "effektiv bruk av samfunnets ressurser".

Det betyr at ved større anskaffelser der det er stor potensiell miljøbelastning, er det mer proporsjonalt å stille miljøkrav og kreve egnet dokumentasjon av leverandørene enn ved mindre anskaffelser med mindre potensiell miljøbelastning. Det kan imidlertid også være beløpsmessige mindre anskaffelser som har stor miljøbelastning der det er relevant og proporsjonalt å stille miljøkrav. Du må også tenke på hvor mye arbeid/belastning du pålegger leverandørene og hvor mye arbeid du selv må legge i det.  

Hvilken miljøbelastning skal vi vektlegge?

Anskaffelsesregelverket nevner ikke spesielle miljøbelastninger som skal vektlegges annet enn at LOA § 5 pålegger det offentlige til å ha gode rutiner for å legge til rette for å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant.

Det vil alltid være en konkret vurdering hva som bidrar til å redusere miljøbelastning ved den enkelte anskaffelse.

Det som er mest nærliggende er uslipp av CO2. Redusert utslipp vi vil bidra til mindre luftforuensning og å oppfylle Norges forpliktelser til å nå 2 graders målet.

Utslipp av kjemikalier er en alvorlig trussel mot helse og miljø og det er også en politisk føring at bruk av skadelige kjemikalier skal reduseres og stanses helt innen 2020.

Men også plast, bruk av ikke-fornybare kilder, innpakning og avfall er faktorer som bidrar til skadelig miljøpåvirkning. Det er derfor relevant å stille krav til disse miljøbelastningene der de utgjør en miljøbelastning.

Det å stille krav til lang levetid og å fremme sirkulær økonomi bidrar også til å redusere skadelig miljøpåvirkning. Produkter vil kunne vare lenge ved å stille krav til at de skal kunne repareres og/eller oppgraderes. Sirkulær økonomi kan fremmes gjennom å tenke bruk av resirkulerte materialer eller at produktene kan resirkuleres etter bruk.

Det er alltid lurt å ha dialog med markedet og spørre hva som utgjør en miljøbelastning og hva som skjer på kort og lang sikt.

Hvorfor angi hvilket miljøformål dere har?

Tydelig beskjed til markedet

Ved å beskrive formålet med anskaffelsen; hvilket behov som skal dekkes og hvilke miljømålsettinger dere har i anskaffelsesdokumentene, sender dere et tydelig signal til markedet at miljø er viktig og at dere vil legge vekt på å redusere skadelig miljøpåvirkning. Leverandører som kan tilby ytelser med redusert miljøbelasting vil da være interessert i å innlevere tilbud i konkurransen, fordi de vet de kan vinne konkurransen ved at de er gode på klima- og miljøvennlige løsninger.

Bevisstgjøring og forankring av miljømål internt

Ved å formulere en formålsbeskrivelse; hvilket behov skal dekkes og hvilken miljøbelastning ønsker dere å redusere, eventuelt hvilken klimaeffekt dere ønsker, bidrar det til bevissgjøring internt ved utforming av anskaffelsesdokumentene.

De spesifikasjoner (miljøspesifikasjonkrav og miljøtildelingskriterier) dere beskriver i konkurransegrunnlaget, bør være de som bidrar til behovoppfyllelse og å nå de miljømål dere har satt dere.

Fokuser på miljømålsettinger og ikke hvordan målsettingen skal nås.
Ved å beskrive målsettingen åpent som ytelses- og funksjonsløsninger, åpner dere for at leverandøren kan levere inn sine mest miljøvennlige løsningeforslag eller mest klimavennlige løsninger.

Eksempler på miljømålsettinger

  • formålet er å anskaffe transporttjenester med lavt uslipp av CO2 
  • formålet er å anskaffe et bygg med lavt eneriforbruk
  • formålet er å anskaffe kontormøbler med lavt klimafotavtrykk
  • formålet er å anskaffe IKT utstyr med  lang levetid og som i størst mulig grad kan kan bidra til sirkulær økonomi


Hvor finner jeg våre miljømålsettinger?

Styrende dokumenter
Du bør finne miljømålsettinger eller rutiner for å finne miljømålsettinger i styrende dokumenter som anskaffelsesstrategi eller miljøstrategi. Noen virkskomheter har helt nedfelt helt klare tiltak og målsettinger, mens andre har rutiner og vurderingstema for å kunne prioritere hvilke miljømål som skal vektlegges ved den enkelte anskaffelse.

Kartlegging av virksomhetens miljø og klimabelastning i anskaffelser
Miljøbelastningen skal reduseres og klimavennlige løsninger prioriteres i den samlede anskaffelsespraksis. 

For å kunne tilrettelegge for å vektlegge å redusere skadelig miljøbelastning og fremme klimavennlige løsninger, må dere ha en oversikt over hvilke typer/kategorier anskaffelser dere kommer til å gjennomføre de nærmeste årene. På bakgrunn av denne oversikten vil dere kunne vurdere hvilke kategorier det er potensiale for å redusere miljøbelastningen og hvilke miljømålsetting dere bør ha.

Bruk av LCA​​​​​
Livssyklusanalyser (LCA) kan her være til hjelp ved anskaffelse av produkter som feks kontormøbler eller bygg, da flere produsenter eller bransjer har laget analyser over den totale miljøbelastningen i livssyklusen til produkter, materialer eller kategorier og også når i livssyklusen miljøbelastningen er størst. En slik analyse vil også være et godt utgangspunkt for å stille konkrete krav i en anskaffelse. Slike analyser er ikke så godt egnet som tildelingskriterium da forskjellige metodevalg vil gi forskjellige tall som ikke kan sammenliknes. 

Informasjon fra oversikten over den totale miljøbelastningen fra virksomhetens drift
Alle virksomheter både offentlige og private er pålagt å ha en oversikt over den totale miljøbelastningen virksomhetens drift representerer, jf Miljøinformasjonsloven §  9. Denne oversikten kan være en god kilde for å ta utgangspunkt i de miljøbelastningene som er generert fra anskaffelser og sette miljømålsettinger på disse anskaffelsene.  

Bør vi anskaffe «klimakompenserte» eller «klimanøytrale» produkter?

Bør offentlige oppdragsgivere etterspørre at det de kjøper inn er såkalt "klimanøytralt", "klimakompensert" eller at det på andre måter er kompensert for miljøpåvirkningen til leveransen? 

Miljø- og klimakrav skal ifølge anskaffelsesregelverket ha tilknytning til leveransen, og kan rettes mot alle sider av og trinn i leveransens livssyklus. Kompensasjonsordninger tilfredsstiller per definisjon ikke dette kravet, da de forsøker å kompensere for skadelig klima- og miljøpåvirkning fra leveransens livssyklus ved å redusere utslipp i andre verdikjeder. DFØ fraråder anskaffelse av slike ordninger, da det ikke vil være i henhold til lovverket. 

Strategiske anskaffelser av klimakvoter eller andre kompensasjonsordninger uavhengig av konkrete leveranser av f.eks bygg, transport, møbler eller IT-utstyr er lovlig. Allikevel er markedet for slike produkter og tjenester meget uoversiktlig og det er vanskelig å vite om de har en positiv klima- eller miljøeffekt. Vi anbefaler derfor at det gjøres grundige undersøkelser før offentlige oppdragsgivere går til anskaffelse av slike produkter eller tjenester. Effekten bør kunne dokumenteres og verifiseres av en uavhengig tredjepart. For mer informasjon om klimakvoter spesielt, se Miljødirektoratets kommentarer i avsnittet under.

Når en klimakvote er slettet kan den ikke brukes av andre for å gjøre opp for utslipp. Slettingen er en forutsetning for å hevde at man har kompensert for utslipp. Det bør etterspørres dokumentasjon på at klimakvoten(e) faktisk er slettet, hvilket system klimakvotene tilhører og hva som er klimaeffekten. Klimaeffekten av frivillig sletting av en klimakvote avhenger av den reelle klimaeffekten på systemet kvoten tilhører. Dette kan være krevende å vurdere. Et viktig skille går mellom kvotesystemer med et absolutt tak på utslippene, slik som EUs klimakvotesystem, og systemer basert på prosjekter, slik som FNs grønne utviklingsmekanisme (Clean Development Mechanism). I et system med absolutt kvotetak vil sletting av en kvote innebære at man fjerner retten til å slippe ut ett tonn CO2-ekvivalent fra markedet. I et prosjektbasert system representerer en klimakvote utslippskutt sammenlignet med en referansebane (dvs. hva som ville skjedd uten tiltaket). Metodene for å fastsette utslippene i referansebanen og for å beregne prosjektets utslipp er avgjørende for klimaeffekten av sletting av en slik kvote. Miljødirektoratet anbefaler derfor at innkjøper etterspør informasjon om klimaeffekten av produktet eller tjenesten.

Kan jeg stille miljøkrav til hele livssyklusen til et produkt eller tjeneste?

Ja du kan stille krav til hele livssyklusen av et produkt, en tjeneste eller bygg- og anleggsprosjekt.

Livssyklus er i forskriftens § 4-5 definert til:

  • Alle faser i hele varens, tjenestens eller bygge- og anleggsarbeidets levetid fra anskaffelsen av råvarer eller opparbeidningen av ressurser, til avhendingen, kasseringen eller opphøret. Dette inkluderer blant annet forskning og utvikling, produksjon, handel, transport, bruk og vedlikehold.

Eksempler på åpne spesifikasjoner som legger til rette for flere tilbud i hele livssyklusen

Produksjonsprosessen 
• det skal ikke brukes klor til å bleke papir
• grønnsakene skal være økologisk dyrket

Selve ytelsen
• det skal ikke finnes skadelige kjemikalier fra myndighetenes prioritetsliste i ytelsen (en ikke synlig egenskap)
• energien skal komme fra fornybare kilder (energi fra fornybare kilder har ikke synlige egenskaper som er annerledes enn energi fra kullkraft) 
• leverandøren skal ta med seg emballasjen tilbake (virkemiddel for å få leverandøren til å minimere sin emballasje og tenke gjenbruk)
• tjenesten skal gjennomføres med kjøretøy som har null direkteutslipp av CO2 (et krav som tillater flere typer teknologi)
• tjenesten skal gjennomføres uten bruk av kjemikalier på som er uønsket i henhold til Reach-forskriften
• ytelsen skal være Svanemerket, EU-Blomsten, Blaue Ängel eller tilsvarende (krav til miljømerkeordning)

Bruk 
• bygget skal ikke bruke mer enn Xkwt pr døgn (både miljøvennlig og økonomisk lønnsomt)
• det skal være mulig å reparere ytelsen/krav til reservedeler (sikrer lang levetid og økonomisk lønnsomt)

Avhending 
• ytelsen skal kunne kildesortere og resirkuleres (bidrar til sirkulær økonomi)

Hvilke konkrete miljøkrav og -kriterier bør jeg stille?

Det er særlig bygg- og anlegg, transport og mat som utgjør store miljøbelastninger. Her er det utarbeidet flere forslag til krav og kriterier med dokumentasjonskrav som kan tas inn i anskaffelsesdokumentene. Difi har laget en  kriterieveiviser og en veileder om miljøkrav med lenke til ulike krav og kriterier og hvordan de kan brukes i konkrete anskaffelser.

Skal miljø alltid brukes som tildelingskriterium og vektes minimum 30%?

Nei, det er en konkret anskaffelsesfaglig vurdering om tildelingskriterier på miljø er egnet i anskaffelsen, eller om miljø kan ivaretas bedre på andre måter.

Ofte vil krav være bedre egnet enn tildelingskriterier, da du da sikrer en viss miljøprestasjon.

Tildelingskriterier på miljø kan imidlertid brukes i kombinasjon med krav på miljøprestasjon. Da sikrer du oppfyllelse av en viss miljøprestasjon og kan premiere overskytende oppfyllelse ved bruk av tildelingskriterium på miljø. Hvor mye du skal vekte den ekstra miljøprestasjonen du kan oppnå ved å bruke tildelingskriterier i kombinasjon med krav, må vurderes konkrt ut fra hvor mye det bidrar til behovsoppnåelse og hva deres betalingsvillighet er.

Dersom du ikke stiller miljøegenskaper som krav, men kun som tildelingskriterier, kan det være grunn til å vekte miljøkriteriet høyere, da det alltid er en risiko for at tildelingskriterier kan bli «trumfet» av en lav pris.

Dersom du velger å bruke tildelingskriterier på miljø enten alene eller i kombinasjon med krav, bør det være fordi det er viktig for virksomhetens målsetting og behovsoppfyllelse.

En vekting på minst 30% sender et tydelig slik signal til markedet om at redusert miljøbelastning er viktig. Jo høyere vekt jo større sannsynlighet er det for at miljøtildelingskriteriet blit utslagsgivende i konkurransen.  Leverandørene vil da være villige til å tilby sine mest miljøvennlige ytelser selv om de prismessig kan være noe dyrere. Les mer om valg av spesifikasjoner som krav og tildelingskriterier.

Kan vi alltid kreve at leverandøren har et 3. parts sertifisert miljøledelsessystem som ISO 1401, EMAS eller Miljøfyrtårn?

Nei, det kan aldri være et obligatorisk/faste kvalifikasjonskrav. Kvalifikasjonskrav skal vurderes konkret for den enkelte anskaffelse slik at de er relevante.

Hovedregelen er at du kan be leverandøren beskrive hvilke miljøledelsestitak han vil anvende ved utføring av kontrakten, jf foa § 16-6 (1) g).
Kvalifikasjonskrav skal sikre at leverandøren er egnet til å gjennomføre den konkrete kontrakten med de målsettinger og behov som er definert i spesifikasjonen. Du må derfor alltid vurdere om det er viktig for gjennomføringen av kontrakten at leverandøren har rutiner for å ivareta miljøledelsestiltak.

Der du vurderer det som viktig at leverandøren har miljøledelsestiltak og rutiner, må du vurdere om det er relevant og proporsjonalt å kreve at det skal være en 3. parts sertifisering eller om det er bedre å stille de konkrete miljøledelsestiltakene som mener er viktig for gjennomføringen av kontrakten.

Du må også sjekke det konkrete markedet om leverandørene faktisk har 3. parts sertifiseringer. Flere bransjer kan dokumentere miljøledelsestiltak på annen måte enn ved 3. parts sertifiseringer og det er viktig at du ikke unødvendig begrenser konkurransen.

Les mer om kvalifikasjonskrav. 

Kan eller bør vi alltid be om miljømerkede produkter?

Nei, det er alltid en konkret vurdering om det sikrer oppfyllelse av behovet å be om miljømerkede ytelser.

Før du vurderer å kreve at ytelsene er miljømerket, så må du sjekke i markedet om det faktisk er leverandører som tilbyr miljømerkede ytelser som oppfyller ditt behov. Selv om det for eksempel finnes miljømerkede møbler, er det ikke sikkert at de møblene som er miljømerket oppfyller din virksomhets behov. I tillegg må du sjekke om det er tilstrekkelig konkurranse på markedet om miljømerkede produkter.

Du bør også sjekke om markedet kan dokumentere at ytelsene oppfyller miljøkrav på annen måte. På den måten kan du sikre deg at du ikke unødig utelukker leverandører som kan tilby ytelser som oppfyller behovet og formålet ditt på en like god eller bedre måte. Les mer om miljømerker i veiledningen om miljødokumentasjon

Hvordan kan vi bruke miljømerker i anskaffelsen?

Bruke de underliggende kravene i en merkeordning
Du kan bruke de underliggende merkekravene i et miljømerke som spesifikasjon (kravspesifikasjon, tildelingskriterium eller kontraktsvilkår) og åpne for at dette kan dokumenteres med et miljømerke eller annen dokumentasjon.  På denne måten åpner du opp for at også de leverandører som oppfyller miljøkravene kan innlevere tilbud, selv om de ikke har 3. parts sertifisert ytelsene sine.

Du kan bruke miljømerkene "som sådan", for eksampel stille krav om at ytelsene skal være miljømerket eller bruke de relevante underliggende kravene i en merkeordning. Les mer i veiledningen om miljødokumentasjon.

Som kravspesifikasjon.
Du kan kreve at ytelsen er miljømerket. Det stilles visse krav til miljømerket for at det kan kreves som sådan jf FOA § 8-6 oh § 15-3.

Som tildelingskriterium
Du kan bruke det som et tildelingskriterium der du vekter antall tilbudte produkter opp mot det estimerte volumet du angir i anskaffelsesdokumentene.

Som kontraktsvilkår
Du kan også bruke miljømerker som kontraktsvilkår, for eksempel ved at leverandøren i avtaleperioden skal tilby flere miljømerkede produkter i sitt sortement.

Hva er sirkulære anskaffelser?

Det er offentlige anskaffelser av varer, tjenester eller utviklingsprosjekter som stimulerer til energi- og materialeffektive verdikjeder med mest mulig lukkede materialkretsløp, parallelt med å minimere negativ miljøpåvirkning og avfall gjennom hele livsløpet. Les mer om sirkulære anskaffelser.

 

Deldette

Kontakt

Ofte stilte spørsmål om anskaffelser

Hjelp oss å lage bedre nettsider

Fant du det du lette etter?

Hjelp oss å lage bedre nettsider
*