Dette dokumentet skal opprettes i steg 3 og ferdigstilles i steg 4.

Generelle regler for kvalifikasjonskrav 

Det finnes noen generelle krav til hvilke kvalifikasjonskrav som kan stilles i en anskaffelse, uavhengig av verdi:

• Kvalifikasjonskravet må ha tilknytning til leveransen.
• Kvalifikasjonskravet må stå i forhold til leveransen.
• Kvalifikasjonskravet skal være tilstrekkelig klart og konket formulert.
• Kvalifikasjonskravet må være i samsvar med de grunnleggende prinsippene.
• Kvalifikasjonskravet må kunne dokumenteres.

Kvalifikasjonskravet må ha tilknytning til leveransen

At kvalifikasjonskravet må ha tilknytning, vil si at oppdragsgiver kun kan stille krav til kvalifikasjon som knytter seg til det som skal anskaffes. Dette innebærer også at kravet må være relevant for å sikre at leverandøren har den tilstrekkelige kompetansen eller kapasiteten som trengs for å gjennomføre kontrakten. Det er for eksempel ikke lov å stille krav til leverandørens generelle virksomhet.

Kvalifikasjonskravet må stå i forhold til leveransen

Oppdragsgiver må vurdere kvalifikasjonskravet opp mot den aktuelle anskaffelsens art, omfang, verdi og kompleksitet. Det skal for eksempel ikke stilles kvalifikasjonskrav som er urimelig byrdefullt for leverandøren å oppfylle eller å dokumentere. Dette betyr at det kan stilles strengere krav til kvalifikasjoner i en stor og kompleks anskaffelse enn ved en liten anskaffelse av en hyllevare. I tillegg må oppdragsgiver vurdere om det er effektiv ressursbruk å bruke tid på å kreve omfattende kompetanse med tilhørende dokumentasjonskrav, som må sjekkes og vurderes. 

Kvalifikasjonskravet skal være tilstrekkelig klart og konket formulert 

Dette vil si at det skal være klart for leverandørene hva det aktuelle kvalifikasjonskravet innebærer, og dermed hvilke kvalifikasjoner de må ha for å kvalifisere seg. Det vil for eksempel ikke være klart og konkret nok å stille krav om at leverandørene skal beskrive relevant utstyr de besitter for å utføre arbeidet, uten at det presiseres mengde og hvilket konkret utstyr som trengs for å være kvalifisert til anskaffelsen. Det er også viktig at krav ikke er så vage at oppdragsgiver kan gjøre en veldig skjønnsmessig av om kravet er oppfylt eller ikke.  

Det kan oppstå situasjoner hvor det konkrete innholdet av et kvalifikasjonskrav må avklares nærmere.

Kvalifikasjonskravet må være i samsvar med de grunnleggende prinsippene 

De grunnleggende prinsippene i anskaffelsesregelverket vil påvirke hvilke kvalifikasjonskrav oppdragsgiver kan stille. Kvalifikasjonskrav skal for eksempel ikke bidra til å begrense konkurransen unødvendig, til å diskriminere leverandørene på grunnlag av nasjonal eller lokal tilhørighet, eller på annen måte forskjellsbehandle leverandørene på en usaklig måte.

Kvalifikasjonskravet må kunne dokumenteres 

Alle kvalifikasjonskrav må kunne dokumenteres i samsvar med reglene i anskaffelsesforskriften. Dette kalles dokumentasjonskravet. Dokumentasjonen skal brukes for å bekrefte at det underliggende kvalifikasjonskravet er oppfylt. Les mer om dokumentasjon lenger nede på siden.  

Kvalifikasjonskravene skal stilles i kunngjøringen eller ved henvendelsen til markedet slik at leverandørene raskt ser om de er kvalifisert eller ikke til å kunne levere inn et tilbud. Kravene kan utdypes i konkurransegrunnlaget. 

De leverandørene som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene, skal avvises fra konkurransen. Les mer om vurdering av kvalifikasjoner og avvisning i steg 5. 

Krav om skatteinformasjon

Selv om anskaffelsesregelverket ikke inneholder obligatoriske kvalifikasjonskrav, må oppdragsgiver være oppmerksom på at anskaffelsesloven§ 5l stiller krav om dokumentasjon av skatte- og avgiftsmessige forhold for anskaffelser med en kontraktsverdi over 500.000 kroner. Oppdragsgiver skal kreve at den valgte leverandøren gjør tilgjengelig opplysninger eller fremviser attest for skatt og merverdiavgift som dokumenterer etterlevelse av skatte- og avgiftsmessige forhold. Denne plikten gjelder bare for norske leverandører. Ved bygge- og anleggskontrakter skal oppdragsgiver også kreve at norske underleverandører gjør tilgjengelig opplysninger eller fremviser attest for skatt og merverdiavgift som dokumenterer etterlevelse av skatte- og avgiftsmessige forhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdraget som overstiger 500.000 kroner.

Sjekkliste for å stille kvalifikasjonskrav 

Når oppdragsgiver skal stille krav til kvalifikasjoner, er det viktig å foreta en konkret vurdering av de ønskede kravene basert på den konkrete anskaffelsen. Denne sjekklisten inneholder relevant informasjon som oppdragsgiver bør vurdere for å stille relevante og lovlige kvalifikasjonskrav og tilhørende krav til dokumentasjon.

1. Identifiser om det er én eller flere konkrete kvalifikasjoner det er behov for at leverandøren som skal gjennomføre den konkrete anskaffelsen har? 
2. Hvis det foreligger et behov for én eller flere typer kvalifikasjoner: Hvordan kan et krav om den kvalifikasjonen utformes?
   • Med utgangspunkt i behovet du har identifisert, bør du vurde hvordan kravet kan formuleres for å sikre at leverandøren har den konkrete kvalifikasjonen du trenger.
   • Fokuser på at kravet er klart og konkret formulert.
   • Husk at kravet skal være relevant for å sikre den konkrete kvalifikasjonen du trenger.
   • Hvis du har åpnet for å inngi delkontrakter, må du huske å tilpasse kvalifikasjonene til den enkelte delkontrakt der dette er relevant.
3. Hvordan skal kvalifikasjonskravet dokumenteres?
   • Vurder hvilken dokumentasjon som kan brukes til å verifisere at en leverandør besitter den kvalifikasjonen du har identifisert.
   • Sjekk at det er en type dokumentasjon som lovlig kan stilles. Dette avhenger av hvilken del av anskaffelsesforskriften som gjelder for anskaffelsen, og hvilken type kvalifikasjonskrav det dreier seg om.
   • Det er ofte lurt å åpne opp for flere måter å kunne dokumentere et kvalifikasjonskrav slik at du ikke unødig begrenser konkurransen. Innen ulike bransjer er det forskjellige måter hvordan de kan dokumentere oppfyllelse av kvalifikasjoner.
4. Vurder om både kvalifikasjonskravet og dokumentasjonskravet oppfyller kravene som følger av forskriften. Viktige ting å vurdere:
   • Har kravene tilstrekkelig tilknytning til anskaffelsen?
   • Er kravet forholdsmessig?
   • Er det uformet tilstrekkelig klart og tydelig? Det er viktig at aktuelle leverandører forstår hva som etterspørres av kvalifikasjoner, og hvordan de skal dokumentere det.
   • Legger kravet opp til likebehandling av leverandører, inkludert leverandører fra Norge og andre EØS-land?
   • Hvordan påvirker kravet konkurransesituasjonen i markedet? Det er smart å undersøke hva som er vanlig i den bransjen / det markedet hvor de aktuelle leverandørene befinner seg. Dette er viktig for å unngå å begrense konkurransen. Hvis undersøkelsene viser at det for eksempel er få leverandører som oppfyller det konkrete kvalifikasjonskravet, bør oppdragsgiver ta en ny vurdering av om kravet faktisk er nødvendig for å utføre kontrakten. Se nærmere om dialog med markedet i steg 3.
5. Ta en ekstra vurdering av om kvalifikasjonskravet er utformet på en strengere måte enn det du har behov for. Det er viktig å huske på at det du stiller krav om, er noe du forplikter du deg til å følge i anskaffelsesprosessen. Hvis det stilles strengere kvalifikasjonskrav enn det som er nødvendig for å sikre den relevante kvalifikasjonen, kan du risikere å måtte avvise leverandører som egentlig er egnet til å gjennomføre anskaffelsen.  

Del III – Hvilke typer kvalifikasjonskrav kan stilles? 

Reglene om hvilke krav oppdragsgiver kan stille til leverandørens kvalifikasjoner i del III-anskaffelser, finnes i anskaffelsesforskriften §§ 16-1 til 16-7. I disse bestemmelsene angis det også hvilken dokumentasjon oppdragsgiver kan kreve av leverandørene for å oppfylle disse kvalifikasjonskravene.  

I del III er det opplistet hvilke typer kvalifikasjonskrav det er tillat å stille uttømmende. Dette vil si at oppdragsgiver ikke kan stille andre typer krav til leverandørenes kvalifikasjoner enn de som er oppført i anskaffelsesforskriften.  

Ved anskaffelser etter del III kan det stilles krav til: 

• Leverandørens registrering og autorisasjoner mv., jf. § 16-2 
• Leverandørens økonomiske og finansielle kapasitet, jf. § 16-3 
• Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner, jf. § 16-5 

Som nevnt ovenfor må alle kvalifikasjonskrav ha tilknytning til og stå i forhold til leveransen.

Hvordan skal kvalifikasjonskravene dokumenteres? 

Alle kvalifikasjonskrav må dokumenteres av leverandøren. Oppdragsgiver skal angi dokumentasjonskravene sammen med kvalifikasjonskravene i kunngjøringen eller invitasjonen til å bekrefte interesse. 

Formålet med dokumentasjonen er at oppdragsgiver skal kunne bekrefte at leverandørene faktisk oppfyller det eller de kravene som er stilt i konkurransen. Typisk dokumentasjon som oppdragsgiver kan kreve, er attester, erklæringer, oversikter eller beskrivelser. For eksempel kan oppdragsgiver kreve fremlagt opplysninger om utdanning og faglige kvalifikasjoner til de ansatte som skal utføre oppdraget.  

Oppdragsgiver må være oppmerksom på at hvilken typer dokumentasjon det er tillatt å bruke, varierer avhengig av hvilken type kvalifikasjonskrav det dreier seg om: 

• leverandørens økonomiske og finansielle kapasitet
• leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner

For krav til leverandørens økonomiske og finansielle kapasitet inneholder anskaffelsesforskriften en liste over eksempler på dokumentasjonsbevis som kan brukes. For denne type kvalifikasjonskrav har oppdragsgiver mulighet til å stille krav om andre typer dokumentasjon også, så lenge dokumentasjonen er relevant for anskaffelsen og er i tråd med de grunnleggende prinsippene.

Eksemplene på dokumentasjon som kan brukes for leverandørens økonomiske og finansielle kapasitet er: 

• bankerklæringer 
• ansvarsforsikringsbevis 
• virksomhetens årsregnskap (eller utdrag fra dette) 
• regnskapets balanse 
• erklæring om virksomhetens totale omsetning for maksimalt de tre siste tilgjengelige regnskapsårene 
• kredittvurderinger  

For leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner oppgis det en uttømmende liste over de ulike formene for dokumentasjon som kan brukes. Dette vil si at oppdragsgiver ikke kan kreve noen annen type dokumentasjon for kvalifikasjonskrav om tekniske og faglige kvalifikasjoner enn det som er opplistet i anskaffelsesforskriften. 

Dokumentasjon som kan brukes for leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner: 

• oversikt over viktigste arbeider og leveranser 
• beskrivelse av teknisk personell eller tekniske enheter  
• beskrivelse av tekniske fasiliteter 
• beskrivelse av styring av leverandørkjeden 
• opplysninger om utdanning og faglige kvalifikasjoner 
• beskrivelse av miljøledelsestiltak 
• beskrivelse av gjennomsnittlig årlig arbeidsstyrke 
• beskrivelse av redskaper, materiell og teknisk utstyr 
• beskrivelse av bruk av underleverandører 
• kvalitetssikringsstandarder og miljøledelsesstandarder 
• prøver, beskrivelser, fotografier, attest for at varen er ekte og attest utstedt av kompetente offisielle organer for kvalitetskontroll (kun for varer) 

Hvem skal levere dokumentasjon? 

Dersom annet ikke er nødvendig for å sikre gjennomføring av konkurransen på riktig måte, er det bare den leverandøren som blir tildelt kontrakt, som skal levere etterspurt dokumentasjonsbevis. Før tildeling av kontrakten skal oppdragsgiver kontrollere om den valgte leverandøren oppfyller kvalifikasjonskravene, og at det ikke foreligger grunner for avvisning.  

Oversikt over type krav og dokumentasjon i del III

Forholdet mellom kvalifikasjonskrav og tilhørende dokumentasjon 

Dokumentasjonskrav er ikke er det samme som kvalifikasjonskrav. Dersom en leverandør har levert mangelfull dokumentasjon, innebærer det en mangel på dokumentasjonskravet, som ikke automatisk fører til at kvalifikasjonskravet ikke er oppfylt. For eksempel vil en leverandør fortsatt kunne ha den årlige minimumsomsetningen som det er stilt krav om, selv om han har glemt å levere de riktige regnskapene som var oppstilt som dokumentasjonskrav.  

I et tilfelle hvor leverandøren har levert mangelfull dokumentasjon, må oppdragsgiver vurdere om leverandøren på en annen måte har sannsynliggjort at kvalifikasjonskravet er oppfylt.

For anskaffelser etter del III er det plikt til å bruke det europeiske egenerklæringskjemaet (ESPD), som er en foreløpig dokumentasjon på oppfyllelse av kvalifikasjonskrav.

Anskaffelser etter del II – hvilke typer kvalifikasjonskrav kan stilles?

Del II gjelder anskaffelser med en verdi mellom nasjonal terskelverdi og EØS-terskelverdi.

Terskelverdier for offentlige anskaffelser

For del II-anskaffelser har oppdragsgiver større valgfrihet når det gjelder hvilke kvalifikasjonskrav de kan stille til leverandørenes kvalifikasjoner. I tråd med anskaffelsesforskriften § 8-7 kan det stilles krav til økonomisk og finansiell kapasitet, og tekniske og faglige kvalifikasjoner. Oppdragsgiver er derimot ikke begrenset til kun denne typen krav for del II-anskaffelser. Også andre kvalifikasjonskrav kan stilles, så lenge de er i tråd med kravene om tilknytning, forholdsmessighet og relevans.  

Som for anskaffelser etter del III, må alle kvalifikasjonskrav angis sammen med tilhørende dokumentasjonskrav. 

Hvordan skal kvalifikasjonskravene dokumenteres? 

Oppdragsgiver har stor frihet til hvilken type dokumentasjon han ønsker å stille i del II-anskaffelser.  Det sentrale i vurderingen bør være om dokumentasjonskravet egner seg for å verifisere at leverandøren faktisk oppfyller det konkrete kvalifikasjonskravet som er stilt. På denne måten sikrer oppdragsgiver at leverandøren har de kvalifikasjonene som er etterspurt i konkurransen.  

Alle dokumentasjonskrav må på samme vis som selve kvalifikasjonskravet ha tilknytning til og stå i forhold til leveransen.  

Oppdragsgiver kan gjerne bruke reglene om dokumentasjonskrav i del III som inspirasjon også i del II. Det er derimot viktig å være oppmerksom på at det er større fleksibilitet i del II, og at oppdragsgiver ved å ta i bruk regler i del III kan ende opp med å binde seg til strengere regler enn nødvendig. 

Veileder til anskaffelsesforskriften, kapittel 11.5 – om kvalifikasjonskrav og dokumentasjon

Muligheten for leverandører til å støtte seg på andre virksomheter 

Leverandørene har som utgangspunkt mulighet til å støtte seg på andre virksomheter for å oppfylle kvalifikasjonskrav om 

• økonomisk og finansiell kapasitet 
• tekniske og faglige kvalifikasjoner  

En leverandør kan ikke velge å støtte seg på andre virksomheter på andre kvalifikasjonskrav, for eksempel autorisasjoner. 

Leverandøren må opplyse om at den vil støtte seg på andre virksomheters kapasitet, og hvilke kvalifikasjonskrav det dreier seg om.  

Leverandør må dokumentere rådighet 

For at leverandøren skal kunne støtte seg på andre virksomheters kapasitet, så må han dokumentere dette i tilbudet, for eksempel ved en forpliktelseserklæring. Det er ikke formkrav til hvordan dette skal dokumenteres, men det må fremgå klart at den andre virksomheten forplikter seg til å stille sin kapasitet til rådighet. 
 
Det er ikke pålagt at oppdragsgiver angir dette i anskaffelsesdokumentene, men det kan være lurt uttrykkelig å gjøre potensielle leverandører oppmerksom på dette av hensyn til prinsippet om forutberegnelighet. 

Relevante krav oppdragsgiver kan stille  

Fordi leverandører kan støtte seg på kapasiteten til andre virksomheter for å oppfylle kvalifikasjonskravene, er det viktig å vurdere om du bør ta med visse krav som tar høyde for dette i anskaffelsesdokumentene. 

Det kan blant annet være relevant å vurdere å ta inn krav 

• om solidaransvar for utførelsen av kontrakten – kan være aktuelt ved kvalifikasjonskrav til økonomisk eller finansiell kapasitet 
• om forpliktelser til å utføre bestemte arbeider og tjenester – kan være relevant dersom en leverandør støtter seg på en annen virksomhets kapasitet for å utfylle krav til utdanning og faglige kvalifikasjoner eller krav til faglig erfaring  
• om hvem som skal gjennomføre kritiske oppgaver – kan være relevant ved monterings- og installasjonsarbeid, tjenester, og bygge- og anleggsarbeider 
• til leverandører som deltar i felleskap 

Særlig om miljøledelsessystem eller -standard 

Ved kvalifikasjonskrav om miljøledelsessystem eller -standard kan det oppstå problemstillinger rundt om kun hovedleverandøren eller også underleverandører vil være omfattet av kravet, samt om en hovedleverandør som ikke selv har slikt system, kan støtte seg på datterselskap, morselskap eller annet selskap for å oppfylle kravet.

Kvalifikasjonskrav for å ivareta klima og miljø 

DFØ anbefaler at oppdragsgiver først og fremst stiller krav til ytelsen, slik som også følger av anskaffelsesforskriften § 7-9. Ofte er det ikke nødvendig å bruke kvalifikasjonskrav. 

Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Ut fra hvilke krav og kriterier som er rettet mot ytelsen, som kravspesifikasjon og tildelingskriterier, kan oppdragsgiver vurdere om det også er behov for å stille krav til leverandørens kvalifikasjoner for å sikre at denne kan utføre kontrakten.  

DFØ anbefaler i slike tilfeller at oppdragsgiver kun stiller krav om nødvendige miljøledelsestiltak som kvalifikasjonskrav. Altså et alminnelig kvalifikasjonskrav etter anskaffelsesforskriften § 16-5 knyttet til leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner, ikke krav om sertifisering etter § 16-7. Kvalifikasjonskravet utformes konkret for den enkelte anskaffelsen. 

Om sertifiserte miljøledelsessystem og miljøledelsesstandard 

I noen tilfeller kan det være aktuelt å vurdere å kreve at leverandøren har et sertifisert miljøledelsessystem eller miljøledelsesstandard for å dokumentere at leverandøren har systemer på miljø, jf. § 8-7 (4) og § 16-7. Oppdragsgiver bør undersøke i markedsdialogen i hvilken grad et slikt kvalifikasjonskrav vil begrense konkurransen.  

DFØ oppfordrer oppdragsgivere til å vurdere om det er mulig å oppnå det samme eller tilnærmet det samme ved å stille krav til konkrete miljøledelsestiltak i stedet for attester på sertifisering, hvor det i dokumentasjonskravet åpnes for at de leverandørene som har attester for miljøledelsessystem eller standard kan bruke dette som dokumentasjon.   

Så vidt DFØ kjenner til er det EMAS, Miljøfyrtårn og ISO:14001 som er i bruk i Norge, men det kan ikke utelukkes at det kan være andre systemer i bruk i andre EØS-land. Det er leverandøren som må godtgjøre at deres system faktisk er godkjent iht. § 16-7 (2). 

For tjenesteanskaffelser vil det i noen kategorier være utberedt med både miljøledelsessystem/-standard og merkeordningen Svanemerket. DFØ anbefaler i slike tilfeller at oppdragsgiver stiller krav på en måte som legger til rette for at begge ordningene kan fungere som dokumentasjon. Dette innebærer at det enten stilles krav om miljøledelsestiltak knyttet til leverandørens kvalifikasjoner, rutiner og systemer (kvalifikasjonskrav), eller ulike krav til tjenesten (kravspesifikasjon) hvor flere av ordningene kan fungere som dokumentasjon.

Utvelgelseskriterier i konkurranser med prekvalifisering

I noen konkurranseformer kan oppdragsgiver gjennomføre en prekvalifisering. En prekvalifisering går ut på oppdragsgiver velger ut en begrenset gruppe leverandører til å delta i konkurransen. En konkurranse hvor det gjennomføres prekvalifisering, kalles ofte for en to-trinns-prosedyre. Prosedyreformer hvor prekvalifisering er tillatt:

• begrenset anbudskonkurranse / begrenset tilbudskonkurranse
• konkurranse med forhandlinger etter forutgående kunngjøring
• konkurranse om innovasjonspartnerskap
• konkurransepreget dialog

Anskaffelsesprosedyrer

Oppdragsgiver skal angi utvelgelseskriterier og nedre grensen for antall deltakere i kunngjøringen eller i invitasjonen til å bekrefte interesse. Hvis det er satt en øvre grense for antall deltakere skal også denne angis her.

Utvelgelseskriterier – hvordan deltakere skal velges ut

For å velge ut hvilke leverandører som skal prekvalifiseres, må oppdragsgiver oppstille utvelgelseskriterier. Det er i utgangspunktet opp til oppdragsgiver å velge hvilke kriterier som skal brukes for å velge ut leverandører, så lenge de er objektive og ikke-diskriminerende. Det vil si at kriteriene må være etterprøvbare og relevante for den konkrete anskaffelsen, og ikke legger opp til usaklig forskjellsbehandling av leverandørene. På forhånd må du tenke over hva som er viktig kompetanse ved de leverandørene du vil ha med i konkurransen.

Det kan for eksempel være de best kvalifiserte når det gjelder erfaring, kapasitet eller en spesifikk kompetanse. En annen mulighet er å velge ut de som gir best konkurransedynamikk, for eksempel ved å velge leverandører fra ulike markedssegmenter. Det kan blant annet være å legge vekt på en sammensetning av nyetablerte og veletablerte leverandører, eller en sammensetning av både store og små leverandører.

Noen eksempler på hvilke utvelgelseskriterier som kan angis:

• Oppdragsgiver kan angi at leverandører som totalt sett har de beste kvalifikasjoner for den konkrete anskaffelsen, vil velges.
  Det er ikke alltid slik at leverandører som har best kvalifikasjoner, f.eks. de som har størst organisasjon eller lengst erfaring, er de som er best kvalifisert i den konkrete anskaffelsen.
• Oppdragsgiver kan angi at det spesielt vil legges vekt på én eller flere av kvalifikasjonene, den som best bidrar til at leverandøren er egnet til å gjennomføre kontrakten. Det kan f.eks. være en spesiell erfaring eller kompetanse, flest tilsvarende oppdrag ol. 
• Oppdragsgiver kan for eksempel også angi at det vil velges det som gir best konkurransedynamikk i den videre konkurransen, ved å si at det vil velges noen små, noen mellomstore og store leverandører. Alternativt noen nye og noen veletablerte leverandører.
• Oppdragsgiver kan også angi at det vil vektlegges å ta med leverandører fra ulike markedssegmenter, for eksempel en blanding av nasjonale og utenlandske leverandører, eller at oppdragsgiver ønsker å velge ut leverandører i ulike størrelser eller med ulik ansiennitet.

Antall deltakere i prekvalifiseringen

Ved en prekvalifisering må oppdragsgiver angi den nedre grensen for antall leverandører som kommer til å velges ut til å delta i tilbudsfasen. Hvis oppdragsgiver ønsker, kan det også oppgis en øvre grense for antall leverandører som kan delta. Det er også mulig å oppgi et spenn, for eksempel å angi at det kommer til å velges ut mellom seks og åtte leverandører.

Når antall deltakere fastsettes, må oppdragsgiver huske å velge et antall deltakere som sikrer en reell konkurranse. Hvor mange leverandører som trengs for sikre en reell konkurranse, vil variere fra anskaffelse til anskaffelse.

Det vil uansett ikke være lov å invitere færre enn fem leverandører for begrenset anbudskonkurranse, eller færre enn tre leverandører for de andre prosedyreformene. Oppdragsgiver må allikevel vurdere om den nedre grensen er tilstrekkelig for å sikre reell konkurranse i den aktuelle konkurransen. Minimumsantallet som er oppgitt, vil ikke være egnet til å sikre reell konkurranse i alle anskaffelser. Det vil derfor ikke være tilstrekkelig å automatisk oppgi minimumsgrensen på enten tre eller fem leverandører.

Dersom det viser seg at det ikke er nok kvalifiserte deltakere, for eksempel fordi oppdragsgiver ikke får inn forespørsel om å delta av nok leverandører, kan oppdragsgiver velge ut færre leverandører enn den nedre grensen som er angitt i kunngjøringen.