Skriv ut veiledermal


Kapittel 1

1. Innledning

Anskaffelsesloven § 5h pålegger oppdragsgiver å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger i visse tilfeller. Formålet med bestemmelsen er å sikre nok yrkesfaglige læreplasser og tilgang på kvalifiserte arbeidere med fag‑ eller svennebrev. Bestemmelsen skal også motvirke økonomisk kriminalitet.

Bestemmelsen omfattes også av anskaffelsesloven § 5a om plikt til å ha anskaffelsesstrategi- og rutiner.

Kapitteloversikt

Denne veilederen viser hvordan forskriften bør etterleves, steg for steg:

  • Kapittel 1 handler om bestemmelsens formål og innholdet i veilederen.
  • Kapittel 2 handler om når oppdragsgiver har plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger, herunder vilkårene for plikten og unntaket fra plikten. I dette kapittelet finnes også informasjon om bruk av krav om lærlinger som kvalifikasjonskrav og krav om bruk av lærlinger utenfor bestemmelsens virkeområde.
  • Kapittel 3 handler om hva oppdragsgiver skal stille kontraktsvilkår om når oppdragsgiver har plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger.
  • Kapittel 4 handler om krav om bruk av lærlinger og utenlandske leverandører.
  • Kapittel 5 handler om bruk av underleverandører til å oppfylle kontraktsvilkår om bruk av lærlinger.
  • Kapittel 6 handler om informasjon om oppdragsgivers plikt til å føre nødvendig kontroll av at kontraktsvilkåret etterleves, samt oppfyllelse av kontraktsvilkåret ved reelle forsøk på kontraktsinngåelse, og sanksjoner.

Kapittel 2

2. Når er det plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger?

Plikten til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger gjelder for tjenestekontrakter og kontrakter om bygge- og anleggsarbeider. Plikten gjelder ikke for varekontrakter.

For forsyningskontrakter gjelder f forsyningsforskriften § 7-14.

Oppdragsgiver har også plikt til å innta egnede sanksjoner i kontrakten, jf. anskaffelsesloven § 5p. Dette omtales i kapittel 8 om kontrollplikten.

2.1 Vilkår for plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger

Oppdragsgiver har plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger når alle de fire vilkårene under er oppfylt:

  • kontraktens verdi er lik eller overstiger kunngjøringsplikt
  • kontrakten har en varighet på over tre måneder
  • kontraktens hovedelement omfatter arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev
  • det er et særlig behov for læreplasser

2.1.1 Kontraktens verdi

Det første vilkåret er at kontraktens verdi er lik eller overstiger kunngjøringsplikt. Dette omfatter kontrakter med en anslått verdi som er lik eller overstiger den nasjonale terskelverdien på kroner 1,3 millioner kroner ekskl. mva.

Beregning av anskaffelsens anslåtte verdi reguleres i anskaffelsesforskriften. Kunngjøringsplikten for tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter følger også av anskaffelsesforskriften. Kunngjøringsplikten avhenger av kontraktens verdi og hvilken del av regelverket kontrakten er underlagt.  

Ved beregning av kontraktens verdi ved rammeavtaler skal oppdragsgiver legge til grunn den maksimale verdien av alle kontraktene som forventes inngått i løpet av avtalens varighet. Beregning av kontraktens verdi ved rammeavtaler er regulert i anskaffelsesforskriften § 5-4

2.1.2 Kontraktens varighet

Det andre vilkåret er at kontrakten har en varighet på over tre måneder. Med kontraktens varighet menes tiden arbeidet faktisk pågår, fra oppstart til overlevering. Tiden skal ikke beregnes fra kontraktsignering til overtakelse. 

2.1.3 Kontraktens hovedelement

Det tredje vilkåret er at kontraktens hovedelement omfatter arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev. 

Kontrakter kan være sammensatte, med en kombinasjon av forskjellige varer og tjenester. Det kontrakten hovedsakelig består av, kalles kontraktens hovedelement. Det er kontraktens hovedelement som avgjør om det foreligger plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger i kontrakten.  

Det kreves ikke at alle arbeidsoppgaver under hovedelementet i kontrakten må være relevant for arbeidskraft med fag- eller svennebrev. Hovedelementet må imidlertid omfatte arbeid der dette er relevant (Marianne Dragsten, Anskaffelsesloven: Med forskrift: Kommentarutgave, 2020, s. 43).  

Det må foretas en konkret vurdering av om hovedelementet omfatter arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft meg fag- eller svennebrev.  

Særlig om rammeavtaler

I rammeavtaler hvor det er stilt krav om bruk av lærlinger, antas det at oppdragsgiver har en viss fleksibilitet til å vurdere ved hvilke avrop det skal stilles krav til at lærlinger deltar i kontraktsarbeidene. Hovedelementet i den enkelte avropsavtale må være relevant for å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev. 

Dette kan for eksempel være tilfelle dersom avropet gjelder utføring av oppussingsarbeider i en kommunal leilighet hvor mesteparten av arbeidet gjelder rørleggertjenester som omfattes av utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk. 

Plikten til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger gjelder ikke dersom kontraktsvilkåret anses uforholdsmessig sett i lys av avropskontraktens innhold. Ved denne vurderingen må oppdragsgiver se hen til de samme momentene som er angitt i veilederens punkt 2.2 om uforholdsmessighet. 

For å sikre forutberegnelighet for leverandørene, bør oppdragsgiver angi føringer for hvilke avrop hvor det vil være relevant å stille krav om bruk av lærlinger i anskaffelsesdokumentene. 

2.1.4 Særlig behov for læreplasser

Det fjerde vilkåret er at det er et særlig behov for læreplasser. Det foreligger et særlig behov for læreplasser når underdekningen på læreplasser er mer enn ti prosent av søkertallet til læreplasser innenfor et utdanningsprogram.

Bruk Utdanningsdirektoratets statistikk

Det er Utdanningsdirektoratets statistikk over søkere til læreplass og inngåtte lærekontrakter som brukes for å beregne dekningen. Dersom statistikken på landsbasis viser at underdekningen innenfor et utdanningsprogram er mer enn 10 prosent av søkertallet, er vilkåret om særlig behov for læreplasser oppfylt. 

Vurderingen gjelder utdanningsprogrammet

Hvert utdanningsprogram inneholder flere lærefag. For eksempel omfatter utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk blant annet lærefagene industrimalerfaget, murerfaget og rørleggerfaget. Det finnes statistikk for hvert utdanningsprogram og hvert lærefag. 

Det er behovet for lærlinger i det aktuelle utdanningsprogrammet som skal vurderes, ikke behovet i det enkelte lærefaget. Dette er fordi søkere som ikke får læreplass i sitt førstevalg, som regel er kvalifisert for læreplass i flere andre lærefag innen samme utdanningsprogram. 

Nasjonalt behov for læreplasser avgjør

Når oppdragsgiver vurderer om det er særlig behov for læreplasser, skal det nasjonale behovet legges til grunn. 

Eksempel på at det er særlig behov

Storvik kommune skal anskaffe kantinetjenester med en verdi på 21,5 millioner kroner. Kommunen vurderer det slik at det i den aktuelle anskaffelsen er behov for personer med fagbrev i kokkefaget. 

Ved vurderingen av om det er et særlig behov for læreplasser, må kommunen se på Utdanningsdirektoratets statistikk for lærlingkontrakter og vurdere om det er underdekning på læreplasser. Siden fagbrev som kokk inngår i utdanningsprogrammet for restaurant- og matfag, må kommunen se på statistikken for dette utdanningsprogrammet.

Statistikken fra Utdanningsdirektoratet viste at det ved siste måling var registrert 1240 søkere* til læreplasser i utdanningsprogrammet for restaurant- og matfag, mens det var inngått 870* kontrakter. Dette tilsvarer en dekning på 70,2 prosent og en underdekning på 29,8 prosent av søkertallet. Underdekningen overstiger dermed 10 prosent, og det er i dette eksempelet et særlig behov for læreplasser i utdanningsprogrammet for restaurant- og matfag.

I denne anskaffelsen av kantinetjenester har dermed Storvik kommune, forutsatt at de andre vilkårene er oppfylt, en plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger. 

Henvisningen til tallene i statistikken er kun ment som et eksempel. 

*Dette eksempelet bygger på fiktive tall.

Eksempel på at det ikke er særlig behov

Lillevik fylkeskommune skal anskaffe et skolebygg med tilhørende uteområder, til en verdi av 230 millioner kroner. Fylkeskommunen vurderer at det er behov for personer med fag- eller svennebrev blant annet i anleggsgartnerfaget, asfaltørfaget, snekkerfaget og tømrerfaget for å gjennomføre kontraktsarbeidet. Alle disse lærefagene hører til utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk.

Når Lillevik fylkeskommune skal vurdere om det er et særlig behov for læreplasser, må fylkeskommunen se på Utdanningsdirektoratets statistikk for utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk. Statistikken viser at det ved siste måling var registrert 6187* søkere til læreplasser i dette utdanningsprogrammet, mens det var inngått 5890* kontrakter. Dette tilsvarer en dekning på 95,2 prosent og en underdekning på 4,8 prosent av søkertallet. Underdekningen er dermed under grensen 10 prosent, og det er ikke et særlig behov for læreplasser i utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk.

I denne anskaffelsen har dermed Lillevik fylkeskommune ikke en plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger.

*Dette eksempelet bygger på fiktive tall

Henvisningen til tallene i statistikken er kun ment som et eksempel.

2.2 Unntak fra plikten dersom kontraktsvilkåret er uforholdsmessig

Kontraktsvilkåret om bruk av lærlinger må ikke være uforholdsmessig. Dette betyr at plikten til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger bare inntrer når det er forholdsmessig i den konkrete kontrakten. 

 Oppdragsgiver må gjøre en konkret vurdering av om det er uforholdsmessig at lærlinger deltar i arbeidet under den aktuelle kontrakten. Det kan være bransjemessige forskjeller, og forskjeller fra oppdrag til oppdrag. 

I vurderingen av om kontraktsvilkår om bruk av lærlinger er uforholdsmessig, vil det blant annet være relevant å se hen til kontraktens innhold, omfang av arbeidet der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev, eller andre forhold. Dette kan for eksempel være dersom kontrakten gjelder arbeid som krever spesialisert kompetanse, eller av andre grunner ikke er egnet for lærlinger, eller dersom arbeidet ikke er egnet for lærlinger ut ifra krav til helse, miljø og sikkerhet. Et annet eksempel er hvis store deler av kontraktssummen gjelder materialkostnader. 

2.3 Krav om bruk av lærlinger som kvalifikasjonskrav

Krav om bruk av lærlinger kan ikke stilles som kvalifikasjonskrav i kontrakter med en verdi som er lik eller overstiger EØS-terskelverdi. Anskaffelsesforskriften oppgir uttømmende hvilke kvalifikasjonskrav og dokumentasjonskrav oppdragsgiver kan stille for slike anskaffelser, jf. anskaffelsesforskriften § 16-1

Under EØS-terskelverdi er ikke kvalifikasjonskravene like strengt regulert. Det kan derimot bryte med de grunnleggende prinsippene som gjelder for alle anskaffelser å stille krav om bruk av lærlinger som kvalifikasjonskrav. Vi anbefaler derfor at kravene stilles som kontraktsvilkår og ikke kvalifikasjonskrav også under EØS-terskelverdi. 

2.4 Kontraktsvilkår om bruk av lærlinger utenfor bestemmelsens virkeområde

Oppdragsgiver kan vurdere å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger i kontrakter som ikke omfattes av bestemmelsen, for eksempel i kontrakter av lavere verdi, kortere varighet eller enkelte varekontrakter. Oppdragsgiver må vurdere om dette kan gjøres innenfor anskaffelsesregelverkets rammer. Oppdragsgiver må for eksempel vurdere om det er forholdsmessig i den konkrete kontrakten. 

Temaet omtales nærmere i DFØs veileder om handlingsrommet for å stille strengere krav til seriøsitet enn det regelverket krever. 

Kapittel 3

3. Hva skal oppdragsgiver stille krav om?

Når kontrakten omfattes av bestemmelsen, og oppdragsgiver har en plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger, skal oppdragsgiver stille kontraktsvilkår om at:

  • leverandøren skal være tilknyttet en lærlingordning 
  • minst 10 prosent av arbeidet utføres av lærlinger, og at minst én av dem som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være lærling 

Krav om bruk av lærlinger skal stilles som et kontraktsvilkår i kontrakten. Kontraktsvilkåret om bruk av lærlinger trenger ikke være oppfylt på tidspunktet for innlevering av tilbud, men må være oppfylt ved oppstart av kontraktarbeidene. 

3.1 Hva er en lærlingordning?

Kravet om tilknytning til en lærlingordning innebærer at leverandøren må være en godkjent lærebedrift.  

For å bli godkjent må virksomheten blant annet ha relevante arbeidsoppgaver som dekker målene i læreplanen for lærlingen, og en faglig leder med ansvar for opplæringen. 

3.2 Hva er en lærling?

Det følger av opplæringslova § 7-1 at en lærling er den som har skrevet en lærekontrakt med sikte på fagprøve eller svenneprøve i fag som har læretid etter forskriften gitt med hjemmel i opplæringslova § 5-4

Kunnskapsdepartementet har tidligere lagt til grunn at den nå opphevede anskaffelsesloven § 7 og forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter sidestiller lærekandidat, praksisbrevkandidat eller kandidat til fagbrev på jobb med lærling. For alle kategoriene gjelder de samme kravene til faglighet, organisering, produksjon og opplæring etter opplæringslova. Praksiskandidater sidestilles ikke med lærling i forståelsen av den nå opphevede anskaffelsesloven § 7. 

Lærekandidat: Lærekandidat er den som har skrevet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve, jf. opplæringslova § 7-1. 

Praksisbrevkandidat: Praksisbrevkandidat er den som har skrevet en opplæringskontrakt med sikte på praksisbrevprøve, jf. opplæringslova § 7-1. 

Kandidat til fagbrev på jobb: Kandidat for fagbrev på jobb er den som har skrevet en kontrakt om opplæring på grunnlag av allsidig praksis og realkompetanse med sikte på fag- eller svenneprøve, jf. opplæringslova § 7-1. 

3.3 Krav om 10 prosent lærlinger og minst én lærling

Kontraktsvilkåret skal inneholde et krav om at minst 10 prosent av arbeidet utføres av lærlinger og at det benyttes minst én lærling i kontraktsarbeidet.  

Prosentkravet innebærer at andelen av arbeidet som skal utføres av lærlinger, vil variere ut ifra oppdragets størrelse. I mindre kontrakter kan prosentkravet tilsi at det stilles krav om mindre enn én fulltidsansatt lærling. Minstekravet til minst én lærling sikrer at det også i slike kontrakter vil være minimum én lærling med i kontraktsarbeidet. 

I større kontrakter med et betydelig antall arbeidstimer, kan 10-prosentskravet innebære et timeomfang som overstiger én fulltidsansatt lærling. I slike tilfeller trengs det flere lærlinger for å oppfylle prosentkravet. Det er ikke nok å stille krav om minst én lærling hvis det ikke samtidig sikrer at 10‑prosentkravet oppfylles. 

Prosentkravet skal sikre at lærlinger faktisk deltar i kontraktsarbeidet, og skal forhindre at lærlinger kun deltar sporadisk, eller er såkalte «brakkelærlinger» som ikke deltar i kontraktsarbeidet. 

Kravet om 10 prosent gjelder de arbeidede timene knyttet til den aktuelle kontrakten, og ikke leverandørens generelle virksomhet. Kravet gjelder kun de delene av kontraktsarbeidet som er relevante for utdanningsprogrammer hvor det er særlig behov for læreplasser. Kravet skal altså ikke forstås slik at det er 10 prosent av det totale kontraktsarbeidet som skal utføres av lærlinger. Kravet gjelder heller ikke 10 prosent av beløpsverdien av den samlede kontraktssummen. 

Eksempel: Forholdet mellom prosentkravet og vilkåret om særlig behov

Brattvik kommune skulle anskaffe en idrettshall, og vurderte at vilkårene for plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger var oppfylt. Kommunen stilte derfor kontraktsvilkår om bruk av lærlinger i kontrakten. 

Anskaffelsen omfattet behov for fagarbeidere med fag- eller svennebrev innenfor utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk (for eksempel svennebrev som snekker) og elektro og datateknologi (for eksempel fagbrev som elektriker). 

Kommunen vurderte om vilkåret om særlig behov for læreplasser var oppfylt, og kom til at dette var tilfellet innenfor utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk, ettersom underdekningen på læreplasser oversteg 10 prosent av søkertallet til læreplasser. For utdanningsprogrammet elektro og datateknologi forelå det derimot ikke et særlig behov, da underdekningen var lavere enn 10 prosent av søkertallet. 

Kravet om at minst 10 prosent av arbeidet skal utføres av lærlinger, innebærer i denne kontrakten at 10 prosent av arbeidede timer knyttet til utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk skal utføres av lærlinger. For arbeid knyttet til utdanningsprogrammet elektro og datateknologi er det derimot ikke krav om bruk av lærlinger i dette eksempelet.

Kravet om minst én lærling skal sikre at det også ved mindre kontrakter vil være minimum én lærling med i kontraktsarbeidet. Minstekravet gjelder arbeidet med å oppfylle den aktuelle kontrakten, og ikke leverandørens generelle virksomhet. 

Minstekravet innebærer ikke at det alltid må være en lærling til stede ved kontraktsarbeidet. Lærlinger skal delta i arbeidet når det er relevant for arbeidskraft med fag- eller svennebrev og når dette er forholdsmessig. Det må for eksempel ikke alltid være en lærling til stede ved skiftarbeid. Lærlingen skal heller ikke jobbe mer enn det som er avtalt i lærekontrakten og arbeidskontrakten. 

Eksempel: Forholdet mellom prosentkravet og minstekravet

Østvik fylkeskommune skulle anskaffe et kulturbygg med lokaler for blant annet konserter, teater, kafé og museum. 

Fylkeskommunen vurderte at vilkårene for plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger var oppfylt, og stilte derfor kontraktsvilkår om bruk av lærlinger i kontrakten. Kontraktsvilkåret gjaldt alle yrkesfaglige arbeidsoppgaver som inngikk i kontraktsarbeidet.  

Kontrakten omfattet et betydelig timeomfang innen blant annet elektro-, rørlegger-, tømrer- og snekkerarbeid. For disse arbeidene ble det stilt krav om at minst 10 prosent av dette arbeidet skulle utføres av lærlinger. Det samlede timeomfanget var så stort at 10 prosent av arbeidet utgjorde mer enn arbeidstiden til én lærling i full stilling. For å oppfylle prosentkravet måtte leverandøren derfor bruke to lærlinger. 

I denne anskaffelsen var det ikke tilstrekkelig at kun én lærling deltok i arbeidet, siden dette ikke ville oppfylle kravet om at minst 10 prosent av arbeidet skal utføres av lærlinger. 

Eksempel: Forholdet mellom prosentkravet og minstekravet 

I en anskaffelse av elektrikertjenester var det behov for seks elektrikere i fulltid over en periode. I anskaffelsen var det plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger. 

Elektrikerne skulle jobbe fulltid 8 timer per dag. Per arbeidsdag vil totalt antall arbeidstimer for alle elektrikerne være 48 timer arbeid (8*6=48). 10 prosent av arbeidstimene for én dag tilsvarer 4,8 timer (48/100*10=4,8). 

10 prosent av arbeidet i denne anskaffelsen utgjør færre timer enn arbeidstimene til en fulltidsansatt lærling. Det betyr at prosentkravet vil i denne anskaffelsen stille krav om mindre enn én fulltidsansatt lærling. Imidlertid må det i denne kontrakten, og i alle kontrakter hvor det er plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger, stilles minstekrav om at minst én av dem som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten skal være en lærling. 

Mal

Kapittel 4

4. Utenlandske leverandører

Krav om bruk av lærlinger gjelder både for norske og utenlandske leverandører. Dette sikrer at leverandørene stiller likt i konkurransen. Utenlandske leverandører kan oppfylle krav om bruk av lærlinger på to måter: 

  • tilknyttes en lærlingordning og tegne lærekontrakt med norske lærlinger etter opplæringslova 
  • benytte en opplæringsordning i opprinnelseslandet – ordningene kan være tilsvarende den norske med lærlinger eller ordninger der elever er utplassert i bedrifter for kortere eller lengre perioder 

Kapittel 5

5. Bruk av underleverandører til å oppfylle kontraktsvilkåret

Kontraktsvilkår om bruk av lærlinger skal stilles i kontrakten med hovedleverandøren, fordi oppdragsgiver ikke inngår kontrakt direkte med eventuelle underleverandører. Hovedleverandøren har imidlertid frihet til å velge å oppfylle kontraktsvilkåret ved hjelp av underleverandører. 

Dersom hovedleverandøren ikke er tilknyttet en lærlingordning, eller ikke har lærlinger, kan for eksempel en underleverandør som skal gjennomføre elektroarbeidene, oppfylle kontraktsvilkåret. Om store deler av arbeidet i kontrakten er elektroarbeider, og hovedleverandøren har inngått en kontrakt med en underleverandør for å gjennomføre kontraktsarbeidene, kan det for eksempel være hensiktsmessig at det er underleverandøren som stiller med elektrikerlærlinger. 

Mal

Kapittel 6

6. Plikt til å føre nødvendig kontroll

6.1 Nødvendig kontroll

Oppdragsgiver har etter anskaffelsesloven § 5i plikt til å føre nødvendig kontroll av om kontraktsvilkår om bruk av lærlinger overholdes.

Oppdragsgiver skal kontrollere at:

  • leverandøren er tilknyttet en lærlingordning
  • minst 10 prosent av arbeidet utføres av lærlinger, og at minst én av dem som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være lærling

Oppdragsgiver skal bare kontrollere at kontraktsvilkår om bruk av lærlinger er oppfylt i den aktuelle kontrakten.

6.1.1 Hvordan gjennomføre kontrollplikten?

Kravet til at kontrollen skal være «nødvendig» innebærer at oppdragsgiver skal gjøre risikobasert kontroll. Dersom det avdekkes høy risiko for brudd på kravene, skal oppdragsgiver gjennomføre mer dokumentasjonsbasert kontroll. Anses risikoen som lav, kan oppdragsgiver som utgangspunkt avslutte kontrollen og dokumentere risikovurderingen.  

DFØ anbefaler å gjennomføre kontroll som en del av den generelle kontraktsoppfølgingen. Krav om bruk av lærlinger i kontraktarbeidet bør være et fast tema på oppfølgingssamtaler med leverandøren, for eksempel i byggemøter eller andre faste statusmøter. Dette bidrar til at leverandøren følger opp bruken av lærlinger gjennom hele kontraktsperioden.  

Veilederen «Beste praksis for kontraktsoppfølging» inneholder DFØs generelle anbefalinger om kontraktsoppfølging. Anbefalingene kan være til hjelp ved oppfølging og kontroll av om kontraktsvilkår om bruk av lærlinger er oppfylt. 

Ved kontroll av om kontraktsvilkåret om bruk av lærlinger bør oppdragsgiver:

  • Innhente en oversikt over leverandører og underleverandører som deltar i kontraktsarbeidet, samt informasjon om hvorvidt det er leverandøren eller underleverandøren som skal oppfylle kontraktsvilkåret om bruk av lærlinger.
  • Innhente dokumentasjon som viser at leverandøren, eventuelt underleverandøren, er tilknyttet en lærlingordning.
  • Innhente dokumentasjon som gir oversikt over hvilke deler av kontraktsarbeidet lærlingene deltar i.
  • Innhente dokumentasjon som viser hvor mange arbeidede timer på kontrakten som er utført av lærlinger.

Dersom dokumentasjonen inneholder personopplysninger om ansatte lærlinger hos leverandøren eller underleverandøren, må personvernlovgivningen overholdes. Det finnes mer informasjon om dette i veilederen "Beste praksis for kontraktsoppfølging". 

Det anbefales å kontraktsfeste en plikt for leverandøren til å dokumentere hvordan kontraktsvilkåret skal oppfylles. Dette kan for eksempel være oversikter som viser antall timer utført av lærlinger på kontraktsarbeidet. Dette bør også omfatte informasjon om hvilke deler av kontraktsarbeidet lærlinger har utført arbeid på.  

Stedlig kontroll

Dersom oppdragsgiver ønsker å gjennomføre såkalt stedlig kontroll (kontroll på stedet hvor kontraktsarbeidet utføres), må adgangen til dette avtales i kontrakten. Dette kan for eksempel være aktuelt på bygge- og anleggsplasser.

Tips

Oppdragsgiver kan innhente informasjon om oppfyllelse av kontraktsvilkåret gjennom egenrapportering fra leverandøren. I så fall må det avtales i kontrakten at leverandøren er forpliktet til å fylle ut egenrapporteringen.

DFØs veileder om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter inneholder nyttig informasjon som også kan være til støtte i arbeidet med oppfølging og kontroll knyttet til forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. I veilederen omtales også egenrapportering.

Les mer om anskaffelsesloven § 5i om krav til kontroll i DFØs veileder til anskaffelsesloven.

6.2 Reelle forsøk på å inngå lærekontrakt

Kontraktsvilkåret om bruk av lærlinger anses oppfylt hvis leverandøren kan dokumentere at det er gjort reelle forsøk på å inngå kontrakt med lærling uten å lykkes, eller at lærlingen ikke kan benyttes i kontraktsarbeidet på grunn av forhold med lærlingen, og at reelle forsøk på å inngå kontrakt med ny lærling ikke har lykkes. 

Vilkåret om at leverandøren må kunne dokumentere reelle forsøk på kontraktsinngåelse, betyr at leverandøren må kunne vise til faktiske handlinger med mål om å ansette en lærling. Dette kan for eksempel være: 

  • kontakt med fylkeskommunen eller opplæringskontor som formidler lærlinger
  • gjennomføring av intervjuer/kontakt med eventuelle tilgjengelige lærlinger

Dersom forhold som skyldes lærlingen, gjør at leverandøren ikke kan benytte vedkommende under leveransen, skal leverandøren anses å ha oppfylt kontraktsvilkåret om bruk av lærlinger, dersom leverandøren kan dokumentere reelle forsøk på å inngå ny lærekontrakt uten å lykkes. Dette gjelder for eksempel i tilfeller der lærlingen har sluttet, blitt langvarig syk eller på andre måter ikke er tilgjengelig. 

Selv om leverandøren ikke har lærling tilgjengelig til kontraktsarbeidet, må det fortsatt kunne dokumenteres at virksomheten er tilknyttet en lærlingordning, fordi dette er et vilkår for å kunne ta inn lærlinger i bedriften.  

Leverandøren må ikke selv være skyld i at virksomheten ikke har klart å rekruttere eller beholde lærlinger. 

Eksempel

Det er underdekning nasjonalt av læreplasser, men det er i det enkelte prosjekt eller lokalt vanskelig å få tak i kvalifiserte lærlinger. Dersom det kan dokumenteres at det er blitt gjort reelle forsøk på å inngå lærekontrakt uten å lykkes, kan det sidestilles med å ha oppfylt kontraktsvilkår om bruk av lærlinger. Betingelsene som nevnes i teksten over, må være oppfylt. 

6.3 Sanksjoner

Det følger av anskaffelsesloven § 5p at oppdragsgiver i kontrakten skal innta egnede sanksjoner i tilfelle det avdekkes brudd på kontraktsvilkåret om bruk av lærlinger.  

Sanksjonene skal være egnet til å påvirke leverandøren til å oppfylle vilkårene i kontrakten, og stå i forhold til alvorlighetsgraden og omfanget av bruddet på kontraktsvilkåret. 

Sanksjonene må ikke være uforholdsmessige, og må tilpasses kontrakten. Ved mindre alvorlige brudd anbefaler DFØ at oppdragsgiver krever retting. Oppdragsgiver bør gi leverandøren en skriftlig tilbakemelding med en rimelig frist til å rette forholdet, og samtidig varsle om at forholdet vil bli sanksjonert dersom retting ikke skjer. 

Det vil ikke alltid være mulig å rette brudd på kontraktsvilkår om bruk av lærlinger, og oppdragsgiver kan da vurdere andre sanksjoner. Dette kan for eksempel være tilbakeholdelse av en forholdsmessig del av kontraktssummen, eller eventuelt en forholdsmessig avkortning av vederlaget ved avslutning av kontrakten. Oppdragsgiver bør varsle leverandøren skriftlig før det iverksettes sanksjoner. 

Ved vesentlige kontraktsbrudd kan kontrakten heves. Alvorlige eller gjentatte brudd på kontraktsvilkår om bruk av lærlinger kan innebære at vesentlighetskravet er oppfylt.  

Oppdragsgiver må gjøre en konkret vurdering av avvikene og om det er grunnlag for å ilegge sanksjoner. 

6.4 Oppdragsgivers dokumentasjonsplikt

En gjennomført kontroll av kontraktsvilkår om bruk av lærlinger skal dokumenteres, jf. anskaffelsesloven § 5i første ledd andre punktum. Vi anbefaler at oppdragsgiver utformer en skriftlig rapport som beskriver hvordan kontrollen er gjennomført, eventuelle funn, samt andre viktige forhold. Rapporten dokumenterer at kontrollplikten er ivaretatt. 

Rapporten vil også danne grunnlag for senere kontroller på kontrakten. DFØ anbefaler også at oppdragsgiver utarbeider et erfaringsdokument ved avslutning av kontrakten, hvor kontrollrapporten inngår. Mer informasjon om erfaringsdokument finnes på anskaffelser.no.

Mal