Kapittel 2
2. Når er det plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger?
I dette kapittelet finner du informasjon om virkeområdet til anskaffelsesloven § 5h og når oppdragsgiver har plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger, herunder de fire vilkårene for plikten og unntaket om uforholdsmessighet.
Plikten til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger gjelder for tjenestekontrakter og kontrakter om bygge- og anleggsarbeider. Plikten gjelder ikke for varekontrakter.
For forsyningskontrakter gjelder f forsyningsforskriften § 7-14.
Oppdragsgiver har også plikt til å innta egnede sanksjoner i kontrakten, jf. anskaffelsesloven § 5p. Dette omtales i kapittel 8 om kontrollplikten.
2.1 Vilkår for plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger
Oppdragsgiver har plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger når alle de fire vilkårene under er oppfylt:
- kontraktens verdi er lik eller overstiger kunngjøringsplikt
- kontrakten har en varighet på over tre måneder
- kontraktens hovedelement omfatter arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev
- det er et særlig behov for læreplasser
2.1.1 Kontraktens verdi
Det første vilkåret er at kontraktens verdi er lik eller overstiger kunngjøringsplikt. Dette omfatter kontrakter med en anslått verdi som er lik eller overstiger den nasjonale terskelverdien på kroner 1,3 millioner kroner ekskl. mva.
Beregning av anskaffelsens anslåtte verdi reguleres i anskaffelsesforskriften. Kunngjøringsplikten for tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter følger også av anskaffelsesforskriften. Kunngjøringsplikten avhenger av kontraktens verdi og hvilken del av regelverket kontrakten er underlagt.
Ved beregning av kontraktens verdi ved rammeavtaler skal oppdragsgiver legge til grunn den maksimale verdien av alle kontraktene som forventes inngått i løpet av avtalens varighet. Beregning av kontraktens verdi ved rammeavtaler er regulert i anskaffelsesforskriften § 5-4.
2.1.2 Kontraktens varighet
Det andre vilkåret er at kontrakten har en varighet på over tre måneder. Med kontraktens varighet menes tiden arbeidet faktisk pågår, fra oppstart til overlevering. Tiden skal ikke beregnes fra kontraktsignering til overtakelse.
2.1.3 Kontraktens hovedelement
Det tredje vilkåret er at kontraktens hovedelement omfatter arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev.
Kontrakter kan være sammensatte, med en kombinasjon av forskjellige varer og tjenester. Det kontrakten hovedsakelig består av, kalles kontraktens hovedelement. Det er kontraktens hovedelement som avgjør om det foreligger plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger i kontrakten.
Det kreves ikke at alle arbeidsoppgaver under hovedelementet i kontrakten må være relevant for arbeidskraft med fag- eller svennebrev. Hovedelementet må imidlertid omfatte arbeid der dette er relevant (Marianne Dragsten, Anskaffelsesloven: Med forskrift: Kommentarutgave, 2020, s. 43).
Det må foretas en konkret vurdering av om hovedelementet omfatter arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft meg fag- eller svennebrev.
Særlig om rammeavtaler
I rammeavtaler hvor det er stilt krav om bruk av lærlinger, antas det at oppdragsgiver har en viss fleksibilitet til å vurdere ved hvilke avrop det skal stilles krav til at lærlinger deltar i kontraktsarbeidene. Hovedelementet i den enkelte avropsavtale må være relevant for å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev.
Dette kan for eksempel være tilfelle dersom avropet gjelder utføring av oppussingsarbeider i en kommunal leilighet hvor mesteparten av arbeidet gjelder rørleggertjenester som omfattes av utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk.
Plikten til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger gjelder ikke dersom kontraktsvilkåret anses uforholdsmessig sett i lys av avropskontraktens innhold. Ved denne vurderingen må oppdragsgiver se hen til de samme momentene som er angitt i veilederens punkt 2.2 om uforholdsmessighet.
For å sikre forutberegnelighet for leverandørene, bør oppdragsgiver angi føringer for hvilke avrop hvor det vil være relevant å stille krav om bruk av lærlinger i anskaffelsesdokumentene.
2.1.4 Særlig behov for læreplasser
Det fjerde vilkåret er at det er et særlig behov for læreplasser. Det foreligger et særlig behov for læreplasser når underdekningen på læreplasser er mer enn ti prosent av søkertallet til læreplasser innenfor et utdanningsprogram.
Bruk Utdanningsdirektoratets statistikk
Det er Utdanningsdirektoratets statistikk over søkere til læreplass og inngåtte lærekontrakter som brukes for å beregne dekningen. Dersom statistikken på landsbasis viser at underdekningen innenfor et utdanningsprogram er mer enn 10 prosent av søkertallet, er vilkåret om særlig behov for læreplasser oppfylt.
Vurderingen gjelder utdanningsprogrammet
Hvert utdanningsprogram inneholder flere lærefag. For eksempel omfatter utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk blant annet lærefagene industrimalerfaget, murerfaget og rørleggerfaget. Det finnes statistikk for hvert utdanningsprogram og hvert lærefag.
Det er behovet for lærlinger i det aktuelle utdanningsprogrammet som skal vurderes, ikke behovet i det enkelte lærefaget. Dette er fordi søkere som ikke får læreplass i sitt førstevalg, som regel er kvalifisert for læreplass i flere andre lærefag innen samme utdanningsprogram.
Nasjonalt behov for læreplasser avgjør
Når oppdragsgiver vurderer om det er særlig behov for læreplasser, skal det nasjonale behovet legges til grunn.
Eksempel på at det er særlig behov
Storvik kommune skal anskaffe kantinetjenester med en verdi på 21,5 millioner kroner. Kommunen vurderer det slik at det i den aktuelle anskaffelsen er behov for personer med fagbrev i kokkefaget.
Ved vurderingen av om det er et særlig behov for læreplasser, må kommunen se på Utdanningsdirektoratets statistikk for lærlingkontrakter og vurdere om det er underdekning på læreplasser. Siden fagbrev som kokk inngår i utdanningsprogrammet for restaurant- og matfag, må kommunen se på statistikken for dette utdanningsprogrammet.
Statistikken fra Utdanningsdirektoratet viste at det ved siste måling var registrert 1240 søkere* til læreplasser i utdanningsprogrammet for restaurant- og matfag, mens det var inngått 870* kontrakter. Dette tilsvarer en dekning på 70,2 prosent og en underdekning på 29,8 prosent av søkertallet. Underdekningen overstiger dermed 10 prosent, og det er i dette eksempelet et særlig behov for læreplasser i utdanningsprogrammet for restaurant- og matfag.
I denne anskaffelsen av kantinetjenester har dermed Storvik kommune, forutsatt at de andre vilkårene er oppfylt, en plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger.
Henvisningen til tallene i statistikken er kun ment som et eksempel.
*Dette eksempelet bygger på fiktive tall.
Eksempel på at det ikke er særlig behov
Lillevik fylkeskommune skal anskaffe et skolebygg med tilhørende uteområder, til en verdi av 230 millioner kroner. Fylkeskommunen vurderer at det er behov for personer med fag- eller svennebrev blant annet i anleggsgartnerfaget, asfaltørfaget, snekkerfaget og tømrerfaget for å gjennomføre kontraktsarbeidet. Alle disse lærefagene hører til utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk.
Når Lillevik fylkeskommune skal vurdere om det er et særlig behov for læreplasser, må fylkeskommunen se på Utdanningsdirektoratets statistikk for utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk. Statistikken viser at det ved siste måling var registrert 6187* søkere til læreplasser i dette utdanningsprogrammet, mens det var inngått 5890* kontrakter. Dette tilsvarer en dekning på 95,2 prosent og en underdekning på 4,8 prosent av søkertallet. Underdekningen er dermed under grensen 10 prosent, og det er ikke et særlig behov for læreplasser i utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk.
I denne anskaffelsen har dermed Lillevik fylkeskommune ikke en plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger.
*Dette eksempelet bygger på fiktive tall
Henvisningen til tallene i statistikken er kun ment som et eksempel.
2.2 Unntak fra plikten dersom kontraktsvilkåret er uforholdsmessig
Kontraktsvilkåret om bruk av lærlinger må ikke være uforholdsmessig. Dette betyr at plikten til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger bare inntrer når det er forholdsmessig i den konkrete kontrakten.
Oppdragsgiver må gjøre en konkret vurdering av om det er uforholdsmessig at lærlinger deltar i arbeidet under den aktuelle kontrakten. Det kan være bransjemessige forskjeller, og forskjeller fra oppdrag til oppdrag.
I vurderingen av om kontraktsvilkår om bruk av lærlinger er uforholdsmessig, vil det blant annet være relevant å se hen til kontraktens innhold, omfang av arbeidet der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev, eller andre forhold. Dette kan for eksempel være dersom kontrakten gjelder arbeid som krever spesialisert kompetanse, eller av andre grunner ikke er egnet for lærlinger, eller dersom arbeidet ikke er egnet for lærlinger ut ifra krav til helse, miljø og sikkerhet. Et annet eksempel er hvis store deler av kontraktssummen gjelder materialkostnader.
2.3 Krav om bruk av lærlinger som kvalifikasjonskrav
Krav om bruk av lærlinger kan ikke stilles som kvalifikasjonskrav i kontrakter med en verdi som er lik eller overstiger EØS-terskelverdi. Anskaffelsesforskriften oppgir uttømmende hvilke kvalifikasjonskrav og dokumentasjonskrav oppdragsgiver kan stille for slike anskaffelser, jf. anskaffelsesforskriften § 16-1.
Under EØS-terskelverdi er ikke kvalifikasjonskravene like strengt regulert. Det kan derimot bryte med de grunnleggende prinsippene som gjelder for alle anskaffelser å stille krav om bruk av lærlinger som kvalifikasjonskrav. Vi anbefaler derfor at kravene stilles som kontraktsvilkår og ikke kvalifikasjonskrav også under EØS-terskelverdi.
2.4 Kontraktsvilkår om bruk av lærlinger utenfor bestemmelsens virkeområde
Oppdragsgiver kan vurdere å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger i kontrakter som ikke omfattes av bestemmelsen, for eksempel i kontrakter av lavere verdi, kortere varighet eller enkelte varekontrakter. Oppdragsgiver må vurdere om dette kan gjøres innenfor anskaffelsesregelverkets rammer. Oppdragsgiver må for eksempel vurdere om det er forholdsmessig i den konkrete kontrakten.
Temaet omtales nærmere i DFØs veileder om handlingsrommet for å stille strengere krav til seriøsitet enn det regelverket krever.