8.1 Innledning

Bestemmelsene i forskriftens kapittel 7 om fellesbestemmelser gjelder for alle anskaffelser som skal gjennomføres etter forskriften, uavhengig av hvilke andre deler av forskriften som også får anvendelse. For anskaffelser under den nasjonale terskelverdien på 1,3 millioner kroner ekskl. mva. får kun anskaffelsesloven og forskriftens del I anvendelse. Hvordan anskaffelser under den nasjonale terskelverdien skal gjennomføres er nærmere omtalt i kapittel 9.

8.2 Dokumentasjonsplikten

8.2.1 Innledning

Det er et generelt krav at vurderinger og dokumentasjon av betydning for gjennomføringen av konkurransen skal foreligge skriftlig for alle anskaffelser som er omfattet av forskriften.((1^Jf. § 7-1)) Oppdragsgiver skal oppbevare tilstrekkelig dokumentasjon til å begrunne viktige beslutninger som gjøres på alle stadier av anskaffelsesprosessen.

Denne dokumentasjonsplikten og plikten til å føre anskaffelsesprotokoll bidrar til at ulike instanser, leverandører og offentligheten kan føre kontroll med at oppdragsgivers beslutninger er fattet i samsvar med regelverket. Disse pliktene gir økt etterprøvbarhet.

8.2.2 Dokumentasjonsplikten

Dokumentasjonsplikten i § 7-1 gjelder alle anskaffelser som er omfattet av forskriften, det vil si alle anskaffelser med en verdi som er lik eller overstiger 500 000 kroner ekskl. mva.

Dokumentasjonsplikten etter § 7-1 første ledd innebærer at oppdragsgiver skal oppbevare dokumentasjon som er tilstrekkelig til å begrunne viktige beslutninger i anskaffelsesprosessen. Med «viktige beslutninger» menes blant annet beslutninger om forhandlinger, utvelgelse av leverandører, tildeling av kontrakt mv. Aktuelle dokumenter som skal oppbevares kan, for eksempel, være meddelelser om avvisning, avlysning og valg av leverandør. Det kan også være e-poster til og fra oppdragsgiver i forbindelse med spørsmål fra tilbydere, og ettersending av dokumentasjon. 

Ved anskaffelser over EØS-terskelverdiene skal dokumentasjonen oppbevares i minst tre år fra tidspunktet for inngåelse av kontrakten. 

Det følger videre av § 7-1 andre ledd at kontrakten skal oppbevares gjennom hele kontraktsperioden. 

8.2.3 Protokollplikten

Av § 7-1 tredje ledd fremgår det at vesentlige forhold for gjennomføringen av anskaffelsen skal nedtegnes eller samles i en protokoll. Formålet med protokollplikten er å sikre etterprøvbarhet og bekrefte at oppdragsgivers beslutninger er tatt i samsvar med anskaffelsesreglene.

Forskriftens del I gir ikke detaljerte føringer for hvordan protokollplikten oppfylles. Det stilles ikke krav til at protokollen skal ha en spesiell form. Oppdragsgiver kan velge om vesentlige forhold skal nedtegnes i et dokument, eller om opplysningene skal samles i en protokoll. Sistnevnte betyr at oppdragsgiver har mulighet til å nedtegne de vesentlige opplysningene i flere dokumenter så lenge disse enkelt kan samles til en enhet. 

Protokollplikten gjelder opplysninger om vesentlige forhold for gjennomføringen av anskaffelsen. Oppdragsgiver har derfor ikke plikt til å nedtegne enhver opplysning som har betydning for gjennomføring av anskaffelsen. Vesentlige forhold inkluderer både viktige beslutninger og vurderinger om forhandlinger, utvelgelse av leverandører, tildeling av kontrakt og avlysning av konkurransen.  Vesentlige forhold vil også være opplysninger om navnene på leverandørene som har inngitt tilbud og navnet på valgte leverandør. 

Siden forskriftens del I ikke oppstiller nærmere krav til protokollføringen, må protokollpliktens omfang vurderes opp mot de grunnleggende prinsippene, herunder forholdsmessighetsprinsippet.  Kravet til protokollføringen vil variere avhengig av kontraktens verdi, omfang, art og kompleksitet. En mindre anskaffelse med en verdi like over 500.000 kroner vil kreve en enklere protokollføring enn en anskaffelse med en verdi som er tett opp til 1,3 millioner kroner. 

8.3 Offentlighet og taushetsplikt

8.3.1 Innledning

Anskaffelsesforskriften § 7-3 fastsetter at «for allmennhetens innsyn i dokumentene knyttet til en offentlig anskaffelse gjelder offentleglova». Anskaffelsesforskriften § 7-4 viser til forvaltningslovens regler om taushetsplikt.((2^Bestemmelsene i § 7-3 og § 7-4 gjennomfører anskaffelsesdirektivet artikkel 18 nr. 1 om gjennomsiktighet, artikkel 83 nr. 6 om oppbevaring av kontrakt og artikkel 21 om fortrolighet))

Hensynet bak reglene om innsyn er å øke gjennomsiktigheten i forvaltningens saksbehandling, og sikre effektiv ressursbruk. Allmennheten kan gjennom innsynsretten undersøke hvordan offentlige midler brukes. Offentlighet om anskaffelser kan dermed bidra til å hindre og avdekke alvorlige forhold som korrupsjon og lignende.((3^NOU 2003:30 s. 195 og anskaffelsesdirektivets fortale premiss 12.)) Innsynsretten styrker også leverandørenes mulighet til å vurdere om anskaffelsesprosessen har skjedd i tråd med anskaffelsesregelverket. De grunnleggende prinsippene om etterprøvbarhet og likebehandling støtter også opp om retten til innsyn.((4^Se sak C-324/98 Telaustria avsnitt 62.))

Med allmennheten i § 7-3 menes både leverandører, politikere, pressen, privatpersoner og eventuelle andre. Med dokumentene menes alle dokumenter tilknyttet anskaffelsesprosessen, for eksempel tilbud, protokoller, konkurransegrunnlag, kontrakten inngått med den valgte leverandøren mv.((5^Jf. lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) § 4 andre ledd))

Hovedregelen etter offentleglova er at forvaltningens dokumenter er offentlige, dersom ikke annet følger av lov eller forskrift med hjemmel i lov.((6^Jf. offentleglova § 3)) Det finnes imidlertid unntak fra hovedregelen om innsynsrett. Dette gjelder blant annet unntaket for taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13,((7^Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) )) og unntak av hensyn til det offentliges forhandlingsposisjon etter offentleglova § 23 tredje ledd.

Hensynet bak reglene om taushetsplikt i anskaffelsesregelverket er å bidra til å opprettholde konkurranse ved at leverandørene skal kunne gi tilbud til det offentlige med trygghet om at forretningshemmeligheter de gir i forbindelse med levering av tilbud til det offentlige, vil bli behandlet på en forsvarlig måte.((8^Se EU-domstolens sak C-54/21 Antea Polska avsnitt 49 med videre henvisninger.))

I det følgende vil det omtales hvilke regler som gjelder for oppdragsgivere som er omfattet av offentleglova i punkt 8.4.2, og hvilke regler som gjelder for oppdragsgivere som ikke er omfattet av offentleglova i punkt 8.4.3. I punkt 8.4.4 omtales regler om innsyn etter annet regelverk. I punkt 8.4.5 behandles unntakene fra innsynsretten, som gjelder for alle oppdragsgivere.

8.3.2 Oppdragsgivere som er omfattet av offentleglova

Hovedregelen etter offentleglova er at forvaltningens dokumenter er offentlige, dersom ikke annet følger av lov eller forskrift med hjemmel i lov.((9^Jf. offentleglova § 3)) For oppdragsgivere som uansett er omfattet av offentleglova etter bestemmelsen om virkeområde i § 2, vil offentleglova gjelde uavhengig av anskaffelsesforskriften § 7-3. For disse oppdragsgiverne er bestemmelsen en ren informasjonsbestemmelse.

At en oppdragsgiver er omfattet av offentleglova uavhengig av anskaffelsesforskriften § 7-3 medfører at retten til innsyn gjelder for alle anskaffelser, uavhengig av kontraktens verdi. Denne retten gjelder alle dokumentene knyttet til anskaffelsen, som eksempelvis kontrakten som inngås og dokumenter og protokoller fra selve anskaffelsesprosessen.

Dersom det er mulighet til å gjøre unntak fra innsyn, skal oppdragsgivere som er omfattet av offentleglova alltid vurdere merinnsyn.((10^Jf. offentleglova § 11.)) Merinnsyn, eller meroffentlighet, er en plikt til å vurdere om det skal gis innsyn i dokumenter som i utgangspunktet faller inn under en av unntaksreglene i offentleglova. Det følger av offentleglova § 11 at oppdragsgiver bør gi innsyn dersom hensynet til offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for unntak.

Det er ikke anledning til å gi merinnsyn i opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.((11^Jf. offentleglova § 13)) Oppdragsgiver bør imidlertid forsøke å innhente leverandørenes samtykke til å gi innsyn i opplysninger som ellers ville vært underlagt lovbestemt taushetsplikt, dersom denne plikten bortfaller ved samtykke.((12^Jf. offentleglova § 13 tredje ledd jf. forvaltningsloven § 11))

8.3.3 Oppdragsgivere som ikke er omfattet av offentleglova

Enkelte oppdragsgivere er omfattet av virkeområdet til anskaffelsesregelverket, men faller utenfor virkeområdet til offentleglova. Dette gjelder for eksempel private aktører som faller inn under virkeområdet til anskaffelsesforskriften § 1-3 om subsidierte bygge- og anleggskontrakter og tilknyttede tjenester. Enkelte oppdragsgivere kan også være unntatt virkeområdet til offentleglova fordi de driver næring i direkte konkurranse med private, jf. offentleglova § 2 første ledd, andre punktum. Offentlegforskrifta § 1 lister også opp visse rettssubjekter som er unntatt offentleglova.((13^Forskrift 17. oktober 2008 nr. 119 til offentleglova (offentlegforskrifta).))

Oppdragsgivere som ikke er omfattet av offentleglova, skal gi innsyn i kontrakter som overstiger terskelverdiene som er angitt i anskaffelsesforskriften § 7-3 andre punktum.((14^I 2026 er terskelverdien 11,6 millioner kroner ekskl. mva. for vare- og tjenestekontrakter og 96 millioner kroner ekskl. mva. for bygge- og anleggskontrakter. Se oversikt over gjeldende terskelverdier for offentlige anskaffelser (komplett oversikt).)) Det er en terskelverdi for vare- og tjenestekontrakter og en høyere terskelverdi for bygge- og anleggskontrakter.((15^Denne bestemmelsen er en gjennomføring av anskaffelsesdirektivet artikkel 83 nr. 6)) For disse oppdragsgiverne er det kun den inngåtte kontrakten det skal gis innsyn i, ikke alle de underliggende dokumentene i anskaffelsen. For kontrakter under de angitte verdiene er det i utgangspunktet opp til oppdragsgiver å vurdere om, og i hvilken grad, det skal gis innsyn. I disse tilfellene er det anskaffelsesregelverket, og ikke offentleglova, som danner grunnlaget for leverandørenes mulighet til etterprøvbarhet.

Anskaffelsesregelverket pålegger oppdragsgiver å sikre at hensynet til etterprøvbarhet skal ivaretas gjennom hele anskaffelsesprosessen.((16^Jf. anskaffelsesloven § 4 og anskaffelsesdirektivet artikkel 18 nr. 1)) Kravet om etterprøvbarhet skal ivareta leverandørenes rettsikkerhet og gjøre det mulig å etterprøve om oppdragsgiver har fulgt reglene som gjelder for konkurransen, og dermed forvalter samfunnets ressurser effektivt.((17^Sak C-54/21 Antea Polska avsnitt 50)) Rett til innsyn i anskaffelsesdokumenter kan derfor utledes av det grunnleggende prinsippet om etterprøvbarhet.

Reglene om unntak fra innsyn i offentleglova gjelder imidlertid for alle oppdragsgivere som er omfattet av anskaffelsesforskriften § 7-3, uavhengig av om de er omfattet av offentleglovas virkeområde.((18^Jf. § 7-3 tredje punktum)) Dette innebærer rent praktisk at ved krav om innsyn i kontrakter som overstiger verdiene spesifisert i § 7-3, skal oppdragsgiver vurdere om det finnes grunner til å unnta opplysninger fra innsyn på bakgrunn av disse unntakene. Hvis det finnes taushetsbelagte opplysninger i dokumentet, skal disse opplysningene sladdes før det gis innsyn.((19^Resten av dokumentet er i utgangspunktet offentlig, med mindre ett av vilkårene i offentleglova § 12 er oppfylt.))

8.3.4 Innsyn etter miljøinformasjonsloven og åpenhetsloven

I tillegg til innsyn etter offentleglova gjelder regler om innsyn etter miljøinformasjonsloven og åpenhetsloven. Miljøinformasjonsloven gjelder både offentlig og privat virksomhet, men skiller mellom offentlig organ og andre offentlige og private virksomheter.((24^Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) ))((25^Etter miljøinformasjonsloven § 10 har «enhver rett til å få miljøinformasjon fra et offentlig organ, så framt informasjonen foreligger hos vedkommende organ eller omfattes av organets kunnskapsplikt etter §§ 8 eller 9, og det ikke er gjort unntak fra informasjonsretten etter loven her.»)) Følgende miljøinformasjon skal alltid utleveres:

• helseskadelig forurensning eller forurensning som kan forårsake alvorlig skade på miljøet,
• forholdsregler for å hindre eller redusere skade som nevnt i bokstav a, og
• ulovlige inngrep i eller ulovlige skader på miljøet((26^Miljøinformasjonsloven § 12 og § 17 andre ledd))

Som følge av pliktene i anskaffelsesloven § 5b, samt forskrifter med obligatoriske miljøkrav, vil de aller fleste anskaffelser inneholde miljøinformasjon.((27^Miljøinformasjon er definert i miljøinformasjonsloven § 2))

For de virksomhetene som er omfattet av åpenhetsloven følger det av § 6 at enhver ved skriftlig forespørsel har rett på informasjon fra en virksomhet om hvordan de håndterer aktsomhetsvurderinger og øvrige plikter etter § 4.((28^Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) ))

8.3.5 Unntak fra offentleglova

Det gjelder visse unntak for innsyn etter offentleglova. Unntakene knytter seg blant annet til taushetsbelagte opplysninger etter offentleglova § 13, jf. forvaltningsloven § 13, og unntak av hensyn til det offentliges forhandlingsposisjon etter offentleglova § 23 første ledd. Særlig er unntaket for forretningshemmeligheter i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 relevant når det gjelder innsyn i offentlige anskaffelser. Det kan også være aktuelt å unnta interne dokumenter fra innsyn etter offentleglova § 14.

Oppdragsgiver har i utgangspunktet plikt til å unnta taushetsbelagte opplysninger fra innsyn. Det kan derfor være hensiktsmessig å la leverandørene uttale seg om hvilke opplysninger de mener er forretningshemmeligheter. Det er viktig å understreke at oppdragsgiver likevel alltid må gjøre en selvstendig vurdering av om opplysninger skal unntas offentlighet. Dette følger også av EU-domstolens praksis.((29^Se sak C-54/21 Antea Polska avsnitt 65))

I det følgende vil de unntakene som er særlig relevante for offentlige anskaffelser omtales. Punkt 8.4.6 omhandler unntaket for taushetsbelagte opplysninger, mens punkt 8.4.7 omhandler unntak fra innsyn av hensyn til det offentliges forhandlingsposisjon. For utdypende veiledning om disse temaene og generell veiledning om reglene i offentleglova, henvises det til Justisdepartementets Rettleiar til offentleglova. Det finnes også mer praktisk rettet veiledning på anskaffelser.no.

8.3.6 Nærmere om unntaket for taushetsbelagte opplysninger

8.3.6.1 Innledning

Offentleglova § 13 første ledd slår fast at opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov skal unntas fra innsyn.

Ved gjennomføringen av en anskaffelse som er omfattet av anskaffelsesforskriften, gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13.((30^Jf. § 7-4 første ledd første punktum)) For oppdragsgivere som ikke er omfattet av forvaltningsloven, gjelder forvaltningsloven § 13 tilsvarende.((31^Jf. § 7-4 første ledd andre punktum))

Forvaltningsloven § 13 angir at taushetsplikten omfatter forretningshemmeligheter som det offentlige har fått kjennskap til. Bestemmelsens første ledd nr. 2 fastslår at opplysninger om «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår» er omfattet av taushetsplikten.

Hensynet bak taushetsplikten er å beskytte leverandørens interesse i at forhold som har betydning for konkurranseforholdet ikke gjøres kjent for andre, jf. ordlyden «av konkurransemessig betydning av å hemmeligholde […]».((32^Jf. fvl. § 13 første ledd nr. 2)) Oppdragsgiver skal altså ikke gi innsyn i opplysninger som kan svekke leverandørens konkurransemuligheter.

Innkomne tilbud og andre dokumenter i offentlige anskaffelser vil i mange tilfeller kunne inneholde slike opplysninger, men det må vurderes konkret om den innleverte informasjonen er av en slik karakter at offentliggjøring vil kunne lede til økonomisk skade for leverandøren som har levert informasjonen.

Hva som utgjør en forretningshemmelighet, må avgjøres konkret i hver enkelt anskaffelse.((33^Jf. KOFA-sak 2020/666 avsnitt 35 og KOFA-sak 2012/9 avsnitt 49))

Unntaket fra innsyn for forretningshemmeligheter gjelder kun for de bestemte opplysningene, ikke dokumentet i sin helhet. Det er imidlertid i noen tilfeller adgang til å gjøre unntak for resten av dokumentet der enkelte opplysninger er omfattet av taushetsplikt. Dette gjelder dersom disse delene vil gi et klart misvisende inntrykk av innholdet, det vil være urimelig arbeidskrevende for organet å skille dem ut eller de unntatte opplysningene utgjør den vesentligste delen av dokumentet.((34^Jf. offentleglova § 12 bokstav a til c))

Dersom en konkurranse skal kunngjøres på nytt, kan priser, økonomiske prognoser og annen informasjon som bare er relevante for den aktuelle anskaffelsen være omfattet av taushetsplikten. Dette kan for eksempel være tilfellet der oppdragsgiver må endre sin tildelingsbeslutning i karensperioden, fordi kontrakten er tildelt feil leverandør eller det har skjedd feil i anskaffelsesprosessen som gjør at konkurransen må avlyses. Når konkurransen så må utlyses på nytt, kan det være svært skadelig for konkurransen at leverandørene har hatt innsyn i hverandres tilbud i den forutgående konkurransen. Tilbyderne vil da kunne utnytte kunnskapene om de andre leverandørenes tilbud ved utformingen av tilbudene sine i den påfølgende konkurransen om den samme kontrakten.((35^Se KOFA-sak 2012/9, KOFA-sak 2011/326 og uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 8. mars 2011))((36^Håndhevelsesutvalget har omtalt utfordringene ved innsyn i tilbud og protokoller i karensperioden i kapittel 13 i NOU 2010: 2)) Justisdepartementets lovavdeling har lagt til grunn at slike opplysninger «vil vere omfatte av teieplikt inntil det er klart at konkurransen vil bli avgjort på grunnlag av de innkomne tilboda. Dersom dette ikke er klart før ved kontraktsinngåinga, vil opplysningane vere omfatta av teieplikt fram til dette tidspunktet».((37^Se uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 20. januar 2011))

Det følger også av EU-domstolens praksis at oppdragsgiver er forpliktet til ikke å avsløre opplysninger som kan brukes til å fordreie konkurransen, enten under en pågående anskaffelsesprosess eller under en senere anskaffelse.((38^Se sak C-450/06 Varec avsnitt 34–35.))

8.3.6.2 Nærmere om opplysningens art

Begrepene «tekniske innretning, fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold» er vide begreper som vil kunne omfatte flere av opplysningene i et tilbud.((39^Jf. fvl. § 13 første ledd nr. 2))

Kjerneområdet for taushetsplikten er opplysninger som andre kan ha nytte av i sin virksomhet, altså forretningshemmeligheter i mer tradisjonell forstand. Dette kan være opplysninger om produksjonsmetoder, og nye produkter som er under utvikling. Også opplysninger om markedsanalyser, økonomiske utregninger og prognoser, konkrete forretningsstrategier, arbeidsteknikker, kontraktsvilkår og lignende kan ha en slik karakter at konkurrenter i markedet vil ha interesse av å utnytte dem.

Også opplysninger som det ikke ligger noen skapende eller original tanke bak, som eksempelvis kundelister, kan være omfattet av taushetsplikten.((40^Jf. Rettleiar til offentleglova, s. 85-86, Innsynsguiden fra Sivilombudet, s. 29-30 og veilederen til å vurdere regler om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt fra Justis- og beredskapsdepartementet, s. 23.))

Unntaket omfatter som utgangspunkt ikke opplysninger som det kun er ubehagelig for bedriften at andre får tilgang til, slik som eksempelvis økonomisk stilling, administrative forhold eller opplysninger om forhold som er kritikkverdige eller omstridte.((41^Graver (2019) s. 373)) Tilsvarende vil taushetsplikten som utgangspunkt heller ikke omfatte opplysninger om at en virksomhet har gjort seg skyldig i lovbrudd, selv om dette kan kunne skade konkurranseevnen til virksomheten.((42^Jf. Rettleiar til offentleglova s. 87))

Opplysninger om en virksomhets kontakt med offentlige myndigheter er som hovedregel ikke undergitt taushetsplikt.((43^Se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2009/2220)) Tilsvarende vil forvaltningens egne generelle vurderinger normalt heller ikke anses som forretningshemmeligheter. Taushetsplikten vil som oftest heller ikke omfatte forvaltningsvedtak som gjelder virksomheten, eksempelvis vedtak om konsesjon, import- eller eksportløyve eller økonomisk støtte.((44^Jf. Rettleiar til offentleglova s.87 og uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 27. februar 2020.))

8.3.6.3 Betydningen av forretningshemmelighetsloven

Forretningshemmelighetsloven trådte i kraft 01.01.2021 og har som formål å sikre innehavere av forretningshemmeligheter vern mot urettmessig tilegnelse, bruk og formidling.((45^Lov 27. mars 2020 nr. 15 om vern av forretningshemmeligheter (forretningshemmelighetsloven).))((46^Loven gjennomfører direktiv 2016/943/EU )) Lovens definisjon av begrepet forretningshemmeligheter er språklig sett annerledes enn i offentleglova og forvaltningsloven((47^Jf. forretningshemmelighetsloven § 2 første ledd bokstav a, b og c)). Justis- og beredskapsdepartementet har imidlertid understreket at forretningshemmelighetsloven ikke sikter på å utvide taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2.((48^Se Prop. 5 LS (2019-2020) punkt 5.1.7)) Dette innebærer at tidligere praksis tilknyttet bestemmelsene i forvaltningsloven § 13 fortsatt kan legges til grunn i vurderingen av hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikten.

8.3.6.4 Nærmere om vurderingen knyttet til om det er av konkurransemessig betydning at opplysningen blir offentlig

Bestemmelsen i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 legger opp til at den sentrale vurderingen er hvorvidt det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde opplysningene. Hensynet bak bestemmelsen er ikke å beskytte konkurransen i markedet, men leverandøren som har krav på taushet. Bestemmelsen skal altså unnta opplysninger som kan svekke leverandørens markedsmuligheter fra innsyn. Når det vurderes om innsyn skal gis, må det foretas en avveining mellom leverandørenes interesse i hemmelighold, og om det foreligger et aktuelt og sterkt behov for innsyn og kontroll.((49^Graver (2019) s. 374)) Både risikoen for skade og omfanget av den eventuelle skaden er relevante momenter i vurderingen.((50^Se uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 20. januar 2011.))

Et sentralt tema i vurderingen er om det kan føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for virksomheten dersom opplysningene blir kjent, enten direkte eller ved at andre utnytter opplysningene.((51^Jf. HR-2010-562-A avsnitt 50 og Sivilombudets uttalelse i sak 2023/2295 avsnitt 13)) Kjerneområdet for denne vurderingen er der det er tale om næringsopplysninger som andre kan ha nytte av i sin virksomhet.((52^Se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2019/3993.)) Dette vil innebære at opplysningene kan utnyttes av konkurrenter eller andre til skade for den aktuelle leverandøren.

Taushetsplikten vil gjelde uavhengig av hvem som ber om opplysningen. Det er altså ikke en nødvendig forutsetning at mottakeren kan få bruk for opplysningene i sin egen virksomhet da det avgjørende er om opplysningene etter sin art kan ha skadevirkninger.((53^Jf. Rettleiar til offentleglova s. 84–85)) Opplysningene kan eksempelvis ha skadevirkninger også der de inkluderer tap av eventuell forhandlingsposisjon og tap av markedsføringsmuligheter og -strategier.

Et sentralt moment i den konkrete vurderingen er om det i bransjen som anskaffelsen gjelder er vanlig å hemmeligholde den aktuelle typen opplysninger. For eksempel vil tilbudt pris være offentlig annonsert i noen bransjer, og strategisk svært sensitiv informasjon i andre.((54^Se som eksempel Sivilombudets uttalelse i sak 2019/3993 hvor opplysninger om tilbydernes minimumsleie og omsetningsbaserte leie var taushetsbelagte selv 5 år etter anskaffelsen.))

Opplysninger som er allment kjent eller allment tilgjengelig andre steder, for eksempel at det har vært omtalt i media eller tatt inn i offentlig tilgjengelige rapporter som virksomheten har utarbeidet, vil ikke være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde.((55^Jf. fvl. § 13 a nr. 3. Se også Rettleiar til offentleglova s. 90, Innsynsguiden fra Sivilombudet s. 32 og Sivilombudets uttalelse i sak 2023/2295.)) I tvilstilfeller vil også tilliten til forvaltningen kunne være et hensyn i vurderingen. Dersom innsyn vil føre til at aktuelle virksomheter ikke leverer tilbud, kan dette være et moment som kan tale for at opplysningene er omfattet av taushetsplikt.((56^Se uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 20. januar 2011.))

Hvor nye eller gamle opplysningene er, kan også være av betydning, men dette må alltid vurderes konkret, da det ikke gjelder noen generell presumsjon for at eldre informasjon ikke er underlagt taushetsplikt. Dersom anskaffelsen ligger noe tilbake i tid, og er foretatt i et marked i hyppig endring, kan det imidlertid medføre at opplysninger ikke lenger «kan nyttiggjøres på en måte som kan føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for virksomheten».((57^Se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2009/1960.))

8.3.6.5 Nærmere om unntak fra innsyn i priser

En gjennomgående problemstilling ved offentlige anskaffelser er om leverandørenes tilbudte priser utgjør forretningshemmeligheter som kan unntas fra innsyn. Innsyn i pris må vurderes konkret i lys av den enkelte anskaffelsen på samme måte som innsyn i andre drifts- og forretningsforhold av konkurransemessig betydning. Som hovedregel kan tilbudenes totalpriser ikke anses som opplysninger som det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde.((58^Se KOFA-sak 2020/666 avsnitt 36 med henvisning til KOFA-sak 2015/143.)) Skal man hemmeligholde totalprisen må det derfor som utgangspunkt påvises at denne er et vesentlig konkurranseelement.((59^Dragsten (2020) s. 270)) Det kan tale mot innsynrett dersom det gjelder et marked med begrenset konkurranse og spesielle særtrekk. Det vil videre tale mot innsynsrett dersom konkurrentene kan regne seg frem til enhetspriser dersom de får vite totalprisen eller om det er særtrekk ved oppdragsgivers evalueringsmodell som gjør at man kan få innsikt i konkurrenters prissettingsstrategier dersom totalprisen oppgis.((60^Se KOFA-sak 2020/666))

Ulike delpriser eller enhetspriser i leverandørenes tilbud vil lett bli ansett som opplysninger som det kan være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde.((61^Se eksempelvis KOFA-sak 2011/326 som det er henvist til i KOFA-sak 2020/666.)) Denne typen priser vil kunne avsløre strategiske forhold som for eksempel hvilke rabatter som er gitt og hvordan tilbudet er sammensatt.((62^Dragsten (2020) side 269))

I vurderingen av om det skal gis innsyn i priser er det sentralt hvorvidt det aktuelle tilbudet er unikt. Et skreddersydd pristilbud, basert på særegne kriterier fra oppdragsgiver, vil generelt være av mindre betydning å holde hemmelig, da det trolig vil være liten sjanse for at konkurrenter kan dra nytte av dette ved neste konkurranse.((63^Se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2010/65.))

8.3.7 Nærmere om unntaket av hensyn til det offentliges forhandlingsposisjon

8.3.7.1 Unntak fra innsyn utfra hensynet til en forsvarlig gjennomføring av et organs økonomiforvaltning

Offentleglova § 23 første ledd åpner for å gjøre unntak for opplysninger når det er påkrevd av hensynet til en forsvarlig gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller personalforvaltningen til organet.

Det mest aktuelle alternativet i en anskaffelsesprosess vil være det offentlige organets økonomiforvaltning. Unntaket gjelder bare av hensyn til organet og ikke av hensyn til en privat motpart. Unntaket verner om de privatøkonomiske interessene til organet i forhandlingssituasjoner.

Kravet om at unntaket må være påkrevd innebærer en høy terskel, hvor faren for at innsyn vil skade det offentlige må være relativt konkret og at skaden må være av et visst omfang.((64^Se Ot.prp.nr. 102 (2004-2005) s. 144-145 og Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2019/4197 og 2008/571.)) Det må foretas en helhetsvurdering, der hensynet til offentlighet må vurderes opp mot de mulige skadevirkninger en offentliggjøring kan medføre. I vurderingen må det tas i betraktning at lovens hovedregel er offentlighet. I tillegg må det legges vekt på hvor beskyttelsesverdig interessen for innsyn er. Det må være klare holdepunkter for at offentliggjøring kan medføre skade på de privatøkonomiske interessene til organet.((65^Jf. Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2021/2532 og 2008/571))

8.3.7.2 Unntak fra innsyn for protokoll og tilbud frem til valg av leverandør

Etter offentleglova § 23 tredje ledd kan det gjøres unntak fra innsyn for protokoller og tilbud frem til valget av leverandør er gjort. Bestemmelsen gir et tidsbegrenset unntak for visse dokumenter i anskaffelsesprosessen. Det er to sentrale begrensninger i unntaket.

For det første gjelder unntaket kun for protokoller og tilbud, og omfatter således ikke andre anskaffelsesdokumenter. For det andre gjelder unntaket kun frem til valget av leverandør er gjort. Etter at det har funnet sted en tildeling, vil tilbud og anskaffelsesprotokoll som utgangspunkt være offentlige. Det vil si allerede i karensperioden, som er den obligatoriske ventetiden mellom tidsrommet for valg av leverandør til signering av kontrakt.

8.4 Habilitet

Tilliten til offentlig sektor er et sentralt hensyn bak formålsbestemmelsen i § 1 i anskaffelsesloven. Det er viktig at de personene hos oppdragsgiver som bistår i anskaffelsesprosessen, ikke har slike bindinger til leverandørene at det kan reises tvil om beslutninger i anskaffelsesprosessen kun er basert på forretningsmessige hensyn. Dette er bakgrunnen for at § 7-5 inneholder en egen bestemmelse om habilitet, som igjen viser til bestemmelsene om habilitet i forvaltningsloven og kommuneloven.((66^Paragraf 7-5 gjennomfører anskaffelsesdirektivet artikkel 24 om interessekonflikt)) Reglene om habilitet gjelder uavhengig av om oppdragsgiver regnes som forvaltningsorgan i forvaltningslovens forstand eller ikke.((67^Jf. § 7-5 første ledd))

Habilitetsreglene i forvaltningsloven og kommuneloven((68^Lov av 22.06.2018 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) )) er utformet for å hindre at forvaltningens avgjørelser blir uriktige, fordi det blir tatt usaklige hensyn i saksbehandlingen. Reglene skal sikre at forvaltningens avgjørelser blir forberedt og truffet av personer som har en fri og ubundet stilling til de saker som behandles. Det er videre et hensyn at allmennheten skal ha tillit til at saksbehandlingen foretas av habile medarbeidere.

Kommuneloven § 11-10 presiserer at en folkevalgt som har vært med på å forberede eller treffe vedtak i en sak som ansatt i kommunen eller fylkeskommunen, senere er inhabil til å behandle den samme saken i det folkevalgte organet.((69^Anskaffelsesforskriften § 7-5 henviser til den tidligere kommuneloven § 40 nr. 3 på nåværende tidspunkt (mars 2025). ))

Kravet til habilitet er skjerpet i en konkurransesituasjon, og allmennheten må kunne ha tillit til at ingen av leverandørene er favorisert, samt at konkurransen er åpen og reell.((70^Rt. 1998 s. 1398 Torghatten. Utgangspunktet ble videreført i Rt. 2007 s. 983 SB Transport avsnitt 82.)) Videre vil habilitetsvurderingen være strengere når det gjelder vurderingen av innkomne tilbud, sett i forhold til planleggingsfasen av en anskaffelse.((71^KOFA-sak 2024/1803 avsnitt 63)) KOFA har også uttalt at habilitetsvurderingen må være strengere i tilfeller hvor en konkurranse er lagt opp slik at oppdragsgiver råder over et vidt skjønn.((72^KOFA-sak 2018/76 avsnitt 49))

Habilitetsspørsmål kan oppstå i anskaffelsesprosesser i ulike sammenhenger. Vennskap er et typisk forhold som kan reise spørsmål om det foreligger inhabilitet. Det samme er forretningsmessige forbindelser. ((79^Jf. KOFA-sak 2022/1152 avsnitt 43)) Oppdragsgiver skal treffe egnede tiltak for å forebygge, identifisere og avhjelpe tilfeller av inhabilitet.((80^Jf. § 7-5 andre ledd)) Oppdragsgiver har dermed en aktiv plikt til å søke å forhindre at noen av hans ansatte har bindinger til leverandørene som kan føre til at det reises tvil om beslutninger i anskaffelsen. Hvis oppdragsgiver identifiserer at det foreligger inhabilitet, skal oppdragsgiver søke å avhjelpe situasjonen, for eksempel ved ikke å la den ansatte delta i anskaffelsesprosessen.

Avvisning på grunn av inhabilitet skal være oppdragsgivers siste utvei.((81^Jf. § 9-5 første ledd bokstav b og § 24-2 første ledd bokstav b)) Det er oppdragsgiver som har bevisbyrden for at det ikke har vært mulig å treffe egnede tiltak for å forebygge, identifisere og avhjelpe tilfeller av inhabilitet i en anskaffelsesprosess, og at avvisning derfor er uunngåelig.

8.5 Frister

8.5.1 Innledning

Alle frister i anskaffelsesforskriften skal beregnes i samsvar med forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen. Dette fremgår av anskaffelsesforskriften § 7-6 og gjelder dermed for alle anskaffelser som er omfattet av forskriften.

Hovedregelen etter denne forskriften er at alle frister i anskaffelsesforskriften beregnes i kalenderdager.((82^Jf. forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen artikkel 3 tredje ledd))((83^I kapittel 31 er det redegjort for enkelte unntak fra denne hovedregelen.)) Felles for frister i alle anskaffelser er at oppdragsgiver må foreta en konkret vurdering av hvor lange fristene må være for den enkelte anskaffelse. I denne vurderingen må det blant annet tas hensyn til de grunnleggende prinsippene, anskaffelsens art, størrelse og kompleksitet, hvor omfattende tilbud som skal leveres, hvor mange virkedager fristen vil gi, og andre særlig forhold.

Avhengig av hvilken del av forskriften anskaffelsen gjennomføres etter, finnes det derimot ulike regelsett for oppdragsgiver når det gjelder å fastsette frister.

For anskaffelser etter del III inneholder regelverket minimumsfristers som oppdragsgiver må forholde seg til.((84^Jf. §§ 20-2 til 20-5)) Les mer om frister for del III i kapittel 30.

For anskaffelser etter del II finnes det ingen minimumsfrister, men oppdragsgiver skal ved fastsettelsen av frister ta hensyn til kontraktens kompleksitet og tiden det tar for leverandørene å utarbeide forespørsler og tilbud.((85^Jf. § 8-14)) Les mer om frister for del II i punkt 11.12.

8.5.2 Beregning av kunngjøringsfrister

For kunngjøringer etter anskaffelsesforskriften del II eller en frivillig kunngjøring etter anskaffelsesforskriften del I, begynner fristberegningen dagen etter at oppdragsgiver sender kunngjøringen til Doffin-databasen.((86^Jf. forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen artikkel 3 første ledd. Operatøren av Doffin har arbeidstid alle virkedager. På hjemmesiden til Doffin fremkommer det at frivillige kunngjøringer publiseres innen førstkommende arbeidsdag, og kunngjøringer etter anskaffelsesforskriften del II (nasjonal kunngjøring) innen 2 arbeidsdager.))

For kunngjøringer etter anskaffelsesforskriften del III og andre kunngjøringer over EØS-terskelverdiene, skal oppdragsgiver begynne fristberegningen dagen etter at kunngjøringen sendes TED-databasen, eller dagen etter at han sender invitasjonen til å bekrefte interesse til leverandørene.((87^Jf. forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen artikkel 3 første ledd))

Hvis oppdragsgiver ikke har spesifisert et bestemt klokkeslett for når fristen løper ut, men kun har uttrykt fristen i dager, vil fristen løpe ut på slutten av den siste timen av fristens siste dag. Dersom fristen er angitt i dager, kan et tilbud derfor innleveres frem til kl. 23.59 den aktuelle dagen.((88^Jf. forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen artikkel 3 andre ledd))

Dersom den siste dagen av en frist faller på en helligdag eller fridag, søndag eller lørdag, skal fristen utløpe ved slutten av den siste timen av neste virkedag. Dette innebærer at hvis fristens siste dag er en lørdag, så vil fristen utløpe mandag kl. 23.59.

8.6 Innkjøpssentraler

8.6.1 Innledning

Oppdragsgivere kan ha interesse av å foreta innkjøp i fellesskap for å oppnå stordriftsfordeler knyttet til både økonomi, administrasjon og bedre ivaretakelse av miljø- og bærekraftshensyn. En praktisk måte å organisere dette på er å benytte en innkjøpssentral.((89^Se NOU 2023: 26 punkt 24.25.1.)) I utgangspunktet kan ikke en oppdragsgiver anskaffe varer og tjenester fra en annen oppdragsgiver uten å følge anskaffelsesregelverket, med mindre vilkårene for utvidet egenregi er oppfylt. Det er imidlertid en særskilt regulering knyttet til innkjøpssentraler.((90^Se direktiv 2014/24 / EU-artikkel 37 og fortalen premiss 69-72.)) En innkjøpssentral er selv en oppdragsgiver, og må følge anskaffelsesreglene.

Det er gitt regler om innkjøpssentraler i § 7-8 som gjelder for alle anskaffelser etter forskriften.

8.6.2 Anskaffelser fra eller gjennom innkjøpssentraler

Oppdragsgiver kan enten anskaffe varer og tjenester direkte fra innkjøpssentralen eller anskaffe varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider gjennom innkjøpssentralen hvor innkjøpssentralen opptrer som en mellommann. 

En innkjøpssentral er en oppdragsgiver som foretar samordnede innkjøp og eventuelt utfører tilknyttede innkjøpstjenester jf. definisjonen i § 4-3 bokstav a. Samordnede innkjøp er etter § 4-3 bokstav b aktiviteter som på permanent grunnlag utføres på en av følgende måter: 

• anskaffelser av varer og tjenester til bruk for oppdragsgivere eller 
• tildeling av kontrakter eller inngåelse av rammeavtaler om varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider for oppdragsgivere 

Innkjøpssentralen kan altså enten kjøpe varer eller tjenesteytelser for andre oppdragsgivere eller inngå kontrakter eller rammeavtaler eller etablere dynamiske innkjøpsordninger for andre oppdragsgivere. I førstnevnte tilfellet foretar innkjøpssentralen et innkjøp i eget navn og for egen regning med tanke på å videreselge varene eller tjenestene til en annen oppdragsgiver. I det andre tilfellet inngår innkjøpssentralen derimot en kontrakt eller en rammeavtale på vegne av en oppdragsgiver, som oppdragsgiver kan bruke.((91^Caranta, R. og Sanchez-Graells, A. (2021) kapittel 37.11 (Comba) ))

Oppdragsgiver må være identifisert i kunngjøringen av kontrakten eller rammeavtalen som blir inngått eller den dynamiske innkjøpsordningen som blir etablert.((92^Jf. §§ 26-1 og 26-4))

Dersom en oppdragsgiver har foretatt innkjøp fra eller gjennom en innkjøpssentral anses oppdragsgiver for å ha overholdt reglene i forskriften.((93^Jf. § 7-8 andre ledd første punktum)) Oppdragsgivere som benytter en innkjøpssentral, trenger med andre ord ikke selv å sørge for at anskaffelsesregelverket følges. 

Dersom oppdragsgiver selv inngår kontrakter under innkjøpssentralens rammeavtale eller dynamiske innkjøpsordning er oppdragsgiver likevel ansvarlig for å overholde anskaffelsesregelverket for de delene av anskaffelsen som gjennomføres av oppdragsgiver selv.((94^Jf. § 7-8 andre ledd andre punktum)) Et praktisk eksempel er tildeling av kontrakt under en rammeavtale. KOFA har i flere saker fastslått at et avrop som ikke kan forankres i rammeavtalen vil kunne være en ulovlig direkteanskaffelse.((95^Se f.eks. KOFA-sak 2018/568 avsnitt 118 og KOFA-sak 2022/290 avsnitt 36.))

Innkjøpssentralen kan også utføre tilknyttede innkjøpstjenester. Tilknyttede innkjøpstjenester er etter § 4-3 bokstav c støtte til innkjøpsaktiviteter, særlig i form av å stille til rådighet teknisk infrastruktur som gjør det mulig for oppdragsgivere å inngå kontrakter, å gi råd om gjennomføringen eller utformingen av anskaffelser, å forberede og gjennomføre anskaffelser på vegne av oppdragsgivere. 

Oppdragsgiver kan inngå kontrakter om samordnede innkjøpsaktiviteter med en innkjøpssentral uten å følge forskriften. Slike kontrakter kan også inkludere tilknyttede innkjøpstjenester.((96^Se nærmere om dette i Caranta, R. og Sanchez-Graells, A. (2021) kapittel 37.27 (Comba). ))

Det er gitt nærmere omtale av anskaffelser fra innkjøpssentraler i andre EØS-stater og anskaffelser foretatt i fellesskap av oppdragsgivere fra forskjellige EØS-stater i kapittel 43. 

Fotnoter

¹Jf. § 7-1

²Bestemmelsene i § 7-3 og § 7-4 gjennomfører anskaffelsesdirektivet artikkel 18 nr. 1 om gjennomsiktighet, artikkel 83 nr. 6 om oppbevaring av kontrakt og artikkel 21 om fortrolighet

³NOU 2003:30 s. 195 og anskaffelsesdirektivets fortale premiss 12.

⁴Se sak C-324/98 Telaustria avsnitt 62.

⁵Jf. lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) § 4 andre ledd

⁶Jf. offentleglova § 3

⁷Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

⁸Se EU-domstolens sak C-54/21 Antea Polska avsnitt 49 med videre henvisninger.

⁹Jf. offentleglova § 3

¹⁰Jf. offentleglova § 11.

¹¹Jf. offentleglova § 13

¹²Jf. offentleglova § 13 tredje ledd jf. forvaltningsloven § 11

¹³Forskrift 17. oktober 2008 nr. 119 til offentleglova (offentlegforskrifta).

¹⁴I 2026 er terskelverdien 11,6 millioner kroner ekskl. mva. for vare- og tjenestekontrakter og 96 millioner kroner ekskl. mva. for bygge- og anleggskontrakter. Se oversikt over gjeldende terskelverdier for offentlige anskaffelser (komplett oversikt).

¹⁵Denne bestemmelsen er en gjennomføring av anskaffelsesdirektivet artikkel 83 nr. 6

¹⁶Jf. anskaffelsesloven § 4 og anskaffelsesdirektivet artikkel 18 nr. 1

¹⁷Sak C-54/21 Antea Polska avsnitt 50

¹⁸Jf. § 7-3 tredje punktum

¹⁹Resten av dokumentet er i utgangspunktet offentlig, med mindre ett av vilkårene i offentleglova § 12 er oppfylt.

²⁰Jf. anskaffelsesdirektivet 2014/24/EU artikkel 50 nr.4 og 55 nr. 3

²¹Se særlig avsnittene 60 til 63

²²Se avsnitt 64 til 65

²³Se avsnittene 73 til 80 om innsyn i kvalifikasjonsdokumentene og avsnittene 81-85 om innsyn i besvarelsen om tildelingskriterier

²⁴Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven)

²⁵Etter miljøinformasjonsloven § 10 har «enhver rett til å få miljøinformasjon fra et offentlig organ, så framt informasjonen foreligger hos vedkommende organ eller omfattes av organets kunnskapsplikt etter §§ 8 eller 9, og det ikke er gjort unntak fra informasjonsretten etter loven her.»

²⁶Miljøinformasjonsloven § 12 og § 17 andre ledd

²⁷Miljøinformasjon er definert i miljøinformasjonsloven § 2

²⁸Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)

²⁹Se sak C-54/21 Antea Polska avsnitt 65

³⁰Jf. § 7-4 første ledd første punktum

³¹Jf. § 7-4 første ledd andre punktum

³²Jf. fvl. § 13 første ledd nr. 2

³³Jf. KOFA-sak 2020/666 avsnitt 35 og KOFA-sak 2012/9 avsnitt 49

³⁴Jf. offentleglova § 12 bokstav a til c

³⁵Se KOFA-sak 2012/9, KOFA-sak 2011/326 og uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 8. mars 2011

³⁶Håndhevelsesutvalget har omtalt utfordringene ved innsyn i tilbud og protokoller i karensperioden i kapittel 13 i NOU 2010: 2

³⁷Se uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 20. januar 2011

³⁸Se sak C-450/06 Varec avsnitt 34–35.

³⁹Jf. fvl. § 13 første ledd nr. 2

⁴⁰Jf. Rettleiar til offentleglova, s. 85-86, Innsynsguiden fra Sivilombudet, s. 29-30 og veilederen til å vurdere regler om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt fra Justis- og beredskapsdepartementet, s. 23.

⁴¹Graver (2019) s. 373

⁴²Jf. Rettleiar til offentleglova s. 87

⁴³Se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2009/2220

⁴⁴Jf. Rettleiar til offentleglova s.87 og uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 27. februar 2020.

⁴⁵Lov 27. mars 2020 nr. 15 om vern av forretningshemmeligheter (forretningshemmelighetsloven).

⁴⁶Loven gjennomfører direktiv 2016/943/EU 

⁴⁷Jf. forretningshemmelighetsloven § 2 første ledd bokstav a, b og c

⁴⁸Se Prop. 5 LS (2019-2020) punkt 5.1.7

⁴⁹Graver (2019) s. 374

⁵⁰Se uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 20. januar 2011.

⁵¹Jf. HR-2010-562-A avsnitt 50 og Sivilombudets uttalelse i sak 2023/2295 avsnitt 13

⁵²Se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2019/3993.

⁵³Jf. Rettleiar til offentleglova s. 84–85

⁵⁴Se som eksempel Sivilombudets uttalelse i sak 2019/3993 hvor opplysninger om tilbydernes minimumsleie og omsetningsbaserte leie var taushetsbelagte selv 5 år etter anskaffelsen.

⁵⁵Jf. fvl. § 13 a nr. 3. Se også Rettleiar til offentleglova s. 90, Innsynsguiden fra Sivilombudet s. 32 og Sivilombudets uttalelse i sak 2023/2295.

⁵⁶Se uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 20. januar 2011.

⁵⁷Se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2009/1960.

⁵⁸Se KOFA-sak 2020/666 avsnitt 36 med henvisning til KOFA-sak 2015/143.

⁵⁹Dragsten (2020) s. 270

⁶⁰Se KOFA-sak 2020/666

⁶¹Se eksempelvis KOFA-sak 2011/326 som det er henvist til i KOFA-sak 2020/666.

⁶²Dragsten (2020) side 269

⁶³Se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2010/65.

⁶⁴Se Ot.prp.nr. 102 (2004-2005) s. 144-145 og Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2019/4197 og 2008/571.

⁶⁵Jf. Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2021/2532 og 2008/571

⁶⁶Paragraf 7-5 gjennomfører anskaffelsesdirektivet artikkel 24 om interessekonflikt.

⁶⁷Jf. § 7-5 første ledd

⁶⁸Lov av 22.06.2018 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

⁶⁹Anskaffelsesforskriften § 7-5 henviser til den tidligere kommuneloven § 40 nr. 3 på nåværende tidspunkt (mars 2025).

⁷⁰Rt. 1998 s. 1398 Torghatten. Utgangspunktet ble videreført i Rt. 2007 s. 983 SB Transport avsnitt 82.

⁷¹KOFA-sak 2024/1803 avsnitt 63

⁷²KOFA-sak 2018/76 avsnitt 49

⁷³Jf. avsnitt 68 og 69

⁷⁴Jf. avsnitt 70

⁷⁵Jf. avsnitt 73

⁷⁶Jf. avsnitt 74

⁷⁷Jf. avsnitt 75 og 76

⁷⁸Jf. avsnitt 75 og 76

⁷⁹Jf. KOFA-sak 2022/1152 avsnitt 43

⁸⁰Jf. § 7-5 andre ledd

⁸¹Jf. § 9-5 første ledd bokstav b og § 24-2 første ledd bokstav b

⁸²Jf. forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen artikkel 3 tredje ledd

⁸³I kapittel 31 er det redegjort for enkelte unntak fra denne hovedregelen.

⁸⁴Jf. §§ 20-2 til 20-5

⁸⁵Jf. § 8-14

⁸⁶Jf. forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen artikkel 3 første ledd. Operatøren av Doffin har arbeidstid alle virkedager. På hjemmesiden til Doffin fremkommer det at frivillige kunngjøringer publiseres innen førstkommende arbeidsdag, og kunngjøringer etter anskaffelsesforskriften del II (nasjonal kunngjøring) innen 2 arbeidsdager.

⁸⁷Jf. forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen artikkel 3 første ledd

⁸⁸Jf. forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen artikkel 3 andre ledd

⁸⁹Se NOU 2023: 26 punkt 24.25.1.

⁹⁰Se direktiv 2014/24/EU artikkel 37 og fortalen premiss 69-72.

⁹¹Caranta, R. og Sanchez-Graells, A. (2021) kapittel 37.11 (Comba)

⁹²Jf. §§ 26-1 og 26-4

⁹³Jf. § 7-8 andre ledd første punktum

⁹⁴Jf. § 7-8 andre ledd andre punktum

⁹⁵Se f.eks. KOFA-sak 2018/568 avsnitt 118 og KOFA-sak 2022/290 avsnitt 36.

⁹⁶Se nærmere om dette i Caranta, R. og Sanchez-Graells, A. (2021) kapittel 37.27 (Comba).