-
-
- 2.1 Hvem skal følge anskaffelsesforskriften?
- 2.1.1 Stat, fylkeskommuner og kommuner
- 2.1.2 Offentligrettslige organer
- 2.1.2.1 Organet må være opprettet for å tjene allmenhetens behov og ikke være av industriell eller forretningsmessig karakter
- 2.1.2.2. Organet må være organisert som et selvstendig rettssubjekt
- 2.1.2.3 Organet må være tilstrekkelig tilknyttet til det offentlige
- 2.1.3 Sammenslutninger med statlige myndigheter, fylkeskommunale og kommunale myndigheter eller offentligrettslige organer
- 2.2 Hvilke anskaffelser er omfattet av anskaffelsesforskriften?
- 2.2.1 Hvilke typer anskaffelser er omfattet av anskaffelsesforskriften?
- 2.2.2 Hva er en kontrakt?
- 2.2.2.1 Innledning
- 2.2.2.2 Kravet om gjensidig bebyrdende avtale
- 2.2.2.3 Kravet om skriftlighet
- 2.2.2.4 Avgrensning mot ensidig tilskudd
- 2.2.2.5 Avgrensning mot gaver
- 2.3 Hvem er rettighetshavere etter anskaffelsesregelverket?
- Fotnoter
-
- 3.1 Unntak for anskaffelser som gjelder sikkerhetsmessige forhold eller som er erklært hemmelige
- 3.1.1 Innledning
- 3.1.2 Bestemmelsens formål
- 3.1.3 EØS-avtalen artikkel 123
- 3.1.4 Anskaffelser som er erklært hemmelige eller bare kan utføres under særlige sikkerhetstiltak
- 3.1.5 Anskaffelser som kan unntas for å ivareta vesentlige sikkerhetsinteresser
- 3.1.6 Videre veiledning
- 3.2 Unntak for tjenestekontrakter som inngås på grunnlag av en enerett
- 3.2.1 Innledning
- 3.2.2 Unntakets formål
- 3.2.3 Anskaffelsen må gjelde en tjenestekontrakt
- 3.2.4 Krav om offentlig oppdragsgiver
- 3.2.5 Enerett tildelt gjennom lov, forskrift eller kunngjort forvaltningsvedtak
- 3.2.6 Eneretten må være forenlig med EØS-avtalen
- 3.2.3.1 Tvingende allmenne hensyn
- 3.2.3.2 Forholdsmessighet ved tildelingen
- 3.3 Unntak for erverv eller leie av fast eiendom
- 3.3.1 Innledning
- 3.3.2 Unntakets formål
- 3.3.3 Hvilke tilfeller omfattes av unntaksbestemmelsen?
- 3.3.3.1 Leie og bygge- og anleggsaktiviteter
- 3.3.3.2 Leie og tilknyttede tjenester
- 3.4 Unntak for utøvelse av offentlig myndighet
- 3.4.1 Innledning
- 3.4.2 Hvilke tjenestekontrakter omfattes av unntaket
- 3.4.3.1 Nærmere henvisning til EØS-avtalen
- 3.4.3.2 Vurderingen av offentlig myndighetsutøvelse
- 3.4.3 Særlig utøving av tvang
- 3.5 Unntak for kontrakter om forsikrings- og utviklingstjenester
- 3.5.1 Innledning
- 3.5.2 Hva er en forsknings- og utviklingstjeneste?
- 3.5.3 Nærmere om vilkårene i § 2-5 andre ledd
- 3.5.3.1 Innledning
- 5.3.3.2 Utbyttet tilfaller oppdragsgiver fullt ut til bruk i sin virksomhet
- 3.5.3.3 Oppdragsgiver betaler fullt ut for tjenesten
- 3.5.4 Kort om forholdet til statsstøtte
- 3.5.5 Kort om forholdet til blandede anskaffelser
- Fotnoter
-
- 4.1 Innledning
- 4.2 Egenregi
- 4.2.1 Egenregi i staten
- 4.3 Utvidet egenregi
- 4.3.1 Kontrollkriteriet
- 4.3.1.1 Generelt
- 4.3.1.2 Leverandørens selvstendighet
- 4.3.1.3 Leverandørens markedsorientering
- 4.3.1.4 Kontroll gjennom andre rettssubjekter
- 4.3.2 Aktivitetskriteriet
- 4.3.3 Private eierandeler
- 4.3.4 Omvendt egenregi og tildeling til søsterselskaper
- 4.3.5 Utvidet egenregi ved felles kontroll
- 4.4 Samarbeidsavtaler
- 4.5 Samarbeid som ikke bygger på kontrakt
- Fotnoter
-
- 5.1 Innledning
- 5.2 Hvilke terskelverdier gjelder?
- 5.2.1 Anskaffelser under 100.000 kroner
- 5.2.2 Del I – alminnelige bestemmelser som gjelder alle anskaffelser
- 5.2.3 Del II - anskaffelser mellom nasjonal terskelverdi og EØS-terskelverdi
- 5.2.4 Del III – anskaffelser over EØS-terskelverdiene
- 5.2.5 Del IV – anskaffelser om helse- og sosialtjenester
- 5.2.6 Del V – plan- og designkonkurranser
- 5.3 Beregning av anskaffelsens anslåtte verdi
- 5.3.1 Nærmere om beregning av anskaffelsens verdi
- 5.3.2 Tidspunktet for beregningen
- 5.3.3 Oppdeling av kontrakter og vurderingen av om det er én eller flere anskaffelser
- 5.3.4 Oppdragsgiver består av flere atskilte driftsenheter
- 5.3.5 Rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger
- 5.3.6 Innovasjonspartnerskap
- 5.3.7 Bygge- og anleggskontrakter
- 5.3.8 Delkontrakter
- 5.3.9 Vare- og tjenestekontrakter som inngås regelmessig eller fornyes innenfor et bestemt tidsrom
- 5.3.10 Kontrakter om leasing, leie eller avbetalingskjøp
- 5.3.11 Visse kontrakter om forsikringstjenester, banktjenester og andre finansielle tjenester og prosjekteringstjenester
- 5.3.12 Tjenestekontrakter uten en fastsatt samlet pris
- 5.3.13 Plan- og designkonkurranser
- Fotnoter
-
- 6.1 Innledning
- 6.2 Blandede anskaffelser av ytelser som alle er omfattet av anskaffelsesforskriften
- 6.2.1 Når minst en av ytelsene er bygge- og anleggsarbeider
- 6.2.2 Når ytelsene er ulike typer tjenester og varer
- 6.2.3 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.2.3.1 Når kan en ytelse skilles fra en annen på en objektiv måte?
- 6.3 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av forskriften og delvis er unntatt anskaffelsesregelverket
- 6.3.1 Anskaffelser hvor ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.3.2 Anskaffelser hvor ytelsene ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.3.3 Kontrakten inneholder elementer som er omfattet av EØS-avtalens artikkel 123
- 6.4 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av anskaffelsesforskriften og delvis er knyttet til utøvelsen av forsyningsaktiviteter
- 6.4.1 Når oppdragsgiver velger å inngå separate kontrakter
- 6.4.2 Når oppdragsgiver velger å inngå en blandet kontrakt
- 6.4.3 Når det er objektivt umulig å avgjøre hvilken aktivitet anskaffelsen i hovedsak er beregnet for
- 6.4.4 Når anskaffelsen inneholder forsvars- eller sikkerhetselementer
- 6.5 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av anskaffelsesforskriften og delvis innebærer en konsesjon
- 6.5.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.5.2 Når ytelsene ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.5.3 Når anskaffelsen inneholder forsvars- eller sikkerhetselementer
- 6.6 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av anskaffelsesforskriften og delvis inneholder forsvars- eller sikkerhetselementer
- 6.6.1 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av FOSA
- 6.6.1.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.6.1.2 Når ytelsen ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.6.2 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av EØS-avtalen artikkel 123
- 6.6.2.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.6.2.2 Når ytelsene ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- Fotnoter
-
- 7.1 Overordnet om de grunnleggende prinsippene
- 7.1.1 Hva er de grunnleggende prinsippene og hvilken funksjon har disse?
- 7.1.2 Hvilke grunnleggende prinsipper gjelder i norsk rett?
- 7.1.3 Ved hvilke anskaffelser gjelder de grunnleggende prinsippene?
- 7.1.4 Anskaffelser under 100.000 kroner
- 7.2 Forholdsmessighetsprinsippet
- 7.3 Konkurranseprinsippet
- 7.4 Likebehandlingsprinsippet
- 7.4.1 Hva er prinsippet om ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet?
- 7.4.2 Hva er det generelle likebehandlingsprinsippet?
- 7.5 Prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet
- 7.5.1 Forutberegnelighet
- 7.5.2 Etterprøvbarhet
- Fotnoter
-
- 8.1 Innledning
- 8.2 Dokumentasjonsplikten
- 8.2.1 Innledning
- 8.2.2 Dokumentasjonsplikten
- 8.2.3 Protokollplikten
- 8.3 Kravet om skatteattest
- 8.4 Offentlighet og taushetsplikt
- 8.4.1 Innledning
- 8.4.2 Oppdragsgivere som er omfattet av offentleglova
- 8.4.3 Oppdragsgivere som ikke er omfattet av offentleglova
- 8.4.4 Innsyn etter miljøinformasjonsloven og åpenhetsloven
- 8.4.5 Unntak fra offentleglova
- 8.4.6 Nærmere om unntaket for taushetsbelagte opplysninger
- 8.4.6.1 Innledning
- 8.4.6.2 Nærmere om opplysningens art
- 8.4.6.3 Betydningen av forretningshemmelighetsloven
- 8.4.6.4 Nærmere om vurderingen knyttet til om det er av konkurransemessig betydning at opplysningen blir offentlig
- 8.4.6.5 Nærmere om unntak fra innsyn i priser
- 8.4.7 Nærmere om unntaket av hensyn til det offentliges forhandlingsposisjon
- 8.4.7.1 Unntak fra innsyn utfra hensynet til en forsvarlig gjennomføring av et organs økonomiforvaltning
- 8.4.7.2 Unntak fra innsyn for protokoll og tilbud frem til valg av leverandør
- 8.5 Habilitet
- 8.6 Frister
- 8.6.1 Innledning
- 8.6.2 Beregning av kunngjøringsfrister
- 8.7 Innkjøpssentraler
- 8.7.1 Innledning
- 8.7.2 Anskaffelser fra eller gjennom innkjøpssentraler
- 8.8 Klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser
- 8.8.1 Innledning
- 8.8.2 Plikt til å ivareta klima og miljø
- 8.8.2.1 Innledning
- 8.8.2.2 Hovedregel om at klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent
- 8.8.2.3 Kombinasjon av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen
- 8.8.2.4 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge
- 8.8.2.5 Reglene for de øvrige delene av regelverket
- 8.8.3 Unntak – klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen
- 8.8.3.1 Innledning
- 8.8.3.2 Dersom det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt
- 8.8.3.3 Dersom klima og miljø ikke prioriteres blant de tre høyeste tildelingskriteriene
- 8.8.4 Unntak – anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning
- 8.8.5 Krav til begrunnelse
- 8.8.5.1 Innledning
- 8.8.5.2 Begrunnelse ved unntak for krav som gir bedre klima- og miljøeffekt
- 8.8.5.3 Begrunnelse ved unntak for anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning
- Fotnoter
-
- 9.1 Innledning
- 9.2 Hvilke regler gjelder ved del I-anskaffelser
- 9.3 De grunnleggende prinsippenes betydning ved gjennomføringen av del I-anskaffelser
- 9.3.1 Forholdsmessighetsprinsippet
- 9.3.2 Prinsippet om konkurranse
- 9.3.3 Prinsippet om forutberegnelighet
- 9.3.4 Likebehandlingsprinsippet
- 9.3.5 Prinsippet om etterprøvbarhet
- Fotnoter
-
-
-
- 10.1 Innledning
- 10.2 Unntak fra del II for tilfeller som er omfattet av § 5-2
- 10.2.1 Oppdragsgiver kan bare inngå kontrakt med en bestemt leverandør
- 10.2.2 Oppdragsgiver kan inngå kontrakt på grunnlag av et usedvanlig fordelaktig tilbud
- 10.2.3 Uforutsette omstendigheter gjør at anskaffelsen ikke kan utsettes
- 10.2.4 Uforutsette omstendigheter gjør det strengt nødvendig å anskaffe tilleggsytelser fra samme leverandør
- 10.2.5 Oppdragsgiver inngår kontrakt etter en mislykket åpen eller begrenset tilbudskonkurranse
- 10.2.6 Gjelder varer eller tjenester som kjøpes på børs, råvarebørs eller lignende marked
- 10.2.7 Gjelder dekningskjøp som er nødvendige
- 10.3 Unntak fra del II for anskaffelser av særlige tjenester
- Fotnoter
-
- 11.1 Dialog med markedet
- 11.2 Konkurransegrunnlaget
- 11.2.1 Hva er konkurransegrunnlaget?
- 11.2.2 Konkurransegrunnlagets innhold
- 11.2.3 Når skal konkurransegrunnlaget gjøres tilgjengelig
- 11.2.4 Rettelser, suppleringer eller endringer av konkurransegrunnlaget
- 11.2.4.1 Kan oppdragsgiver gjøre endringer i krav som er absolutte?
- 11.3 Kravspesifikasjoner
- 11.4 Merkeordninger
- 11.5 Kvalifikasjonskrav og dokumentasjon
- 11.5.1 Hva er kvalifikasjonskrav?
- 11.5.2 Hvilke kvalifikasjonskrav kan oppdragsgiver stille?
- 11.5.3 Dokumentasjon for kvalifikasjonskrav
- 11.5.3.1 Attester utstedt av uavhengige organer som dokumentasjon
- 11.5.4 Forholdet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier
- 11.5.5 Støtte fra andre virksomheter
- 11.6 Reserverte kontrakter
- 11.7 Utvelgelse av leverandører
- 11.8 Egenerklæring
- 11.9 Tildelingskriterier
- 11.10 Kontraktsvilkår
- 11.11 Begrensning av antallet ledd i leverandørkjeden
- 11.12 Frister
- 11.12.1 Frister for mottak av forespørsler om å delta i konkurransen og tilbud
- 11.12.2 Frist for begjæring om midlertidig forføyning
- 11.12.3 Når kan fristene forkortes?
- 11.13 Kunngjøring
- 11.13.1 Innledning
- 11.13.2 Når er det kunngjøringsplikt etter del II?
- 11.13.3 Anskaffelser av særlige tjenester
- 11.13.4 Hva er en ulovlig direkte anskaffelse?
- 11.13.5 Oversikt over kunngjøringstyper for del II
- 11.13.5.1 Alminnelig kunngjøring av konkurranse
- 11.13.5.2 Forhåndskunngjøring
- 11.13.5.3 Intensjonskunngjøring
- 11.13.5.4 Endringskunngjøring
- Fotnoter
-
- 12.1 Anskaffelsesprosedyrer i del II
- 12.1.1 Prosedyrene åpen og begrenset tilbudskonkurranse
- 12.1.2 På hvilket tidspunkt må oppdragsgiver beslutte om han skal ha dialog med leverandørene
- 12.1.3 Planleggingen av dialogen
- 12.1.3.1 Oppdragsgiver planlegger å ha dialog
- 12.1.3.2 Oppdragsgiver planlegger å ikke ha dialog
- 12.1.3.3 Hvilken adgang har oppdragsgiver til å fravike det oppdragsgiver har planlagt?
- 12.1.4 Oppdragsgiver fraskriver seg muligheten til dialog
- 12.1.5 Dialog om kvalifikasjonskrav
- 12.1.6 Gjennomføringen av dialogen
- 12.1.6.1 Innledning
- 12.1.6.2 Hva kan oppdragsgiver ha dialog om?
- 12.1.6.3 Hvordan skal de ulike typene dialog gjennomføres?
- 12.1.6.4 Hvem kan oppdragsgiver ha dialog med?
- 12.1.6.5 Fortrolige opplysninger
- 12.1.7 Dialog etter tildelingsbeslutningen er truffet
- 12.2 Avvisning
- 12.2.1 Avvisning på grunn av formalfeil
- 12.2.2 Avvisning på grunn av forhold ved leverandøren
- 12.2.2.1 Innledning
- 12.2.2.2 Obligatoriske avvisningsgrunner
- 12.2.2.3 Frivillige avvisningsgrunner
- 12.2.3 Avvisning på grunn av forhold ved tilbudet
- 12.2.4 Fremgangsmåten ved avvisning
- Fotnoter
-
-
-
- 15.1 Innledning
- 15.2 Nærmere om bestemmelsene
- 15.2.1 Hvilke muligheter har oppdragsgiver for dialog før konkurransen?
- 15.2.2 Nærmere om konkurransevridning og likebehandling
- 15.2.3 Når foreligger det en urimelig konkurransefordel?
- 15.2.4 Nærmere om egnede tiltak
- 15.3 Når må leverandøren avvises?
- Fotnoter
-
- 17.1 Hva er konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog?
- 17.2 Når er det tillatt å bruke konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog?
- 17.3 Oppdragsgivers behov kan ikke oppfylles uten tilpasninger i allerede tilgjengelige løsninger
- 17.4 Anskaffelser som inkluderer design eller innovative løsninger
- 17.5 Anskaffelsens karakter, kompleksitet, tilknyttet risiko m.m. gjør det nødvendig med forhandlinger
- 17.6 Kravspesifikasjonene kan ikke fastsettes ved henvisning til en standard, teknisk referanse e.l.
- 17.7 Oppdragsgiver mottok bare uakseptable tilbud i en forutgående åpen eller begrenset anbudskonkurranse
- Fotnoter
-
- 18.1 Innledning
- 18.2 Når er det tillatt å bruke konkurranse med forhandling uten kunngjøring
- 18.2.1 Innledning
- 18.2.2 Uakseptable tilbud
- 18.2.2.1 Når er et tilbud uakseptabelt?
- 18.2.2.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.3 Mislykket forutgående konkurranse
- 18.2.3.1 Når har en konkurranse vært mislykket?
- 18.2.3.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.4 Kontrakter om varer som produseres utelukkende for forsknings-, forsøks-, og undersøkelses- eller utviklingsformål
- 18.2.4.1 Når kan unntaket for varekontrakter med FoU-formål benyttes?
- 18.2.4.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.5 Kontrakter med en av vinnerne av en plan- og designkonkurranse
- 18.2.5.1 Hva er en plan- og designkonkurranse?
- 18.2.5.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.6 Umulig å overholde frister
- 18.2.6.1 Hvilke forhold kan begrunne bruk av unntaksbestemmelsen?
- 18.2.6.2 Hva gjør at forholdene ikke kunne forutsees?
- 18.2.6.3 Når vil det være umulig å overholde fristene for andre anskaffelsesprosedyrer?
- 18.2.6.4 Kravet om årsakssammenheng
- 18.2.6.5 Omfanget av kontrakten
- 18.2.6.6 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.7 Kontrakt som gjelder nødvendige dekningskjøp
- 18.2.7.1 Hva er et dekningskjøp?
- 18.2.7.2 Vilkår for å foreta et dekningskjøp
- 18.3 Når er det tillatt å anskaffe uten konkurranse?
- 18.3.1 Innledning
- 18.3.2 Umulig å gjennomføre anskaffelsen ved en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring
- 18.3.3 Ytelsen kan bare leveres av én bestemt leverandør
- 18.3.3.1 Anskaffelsen gjelder et unikt kunstnerisk verk eller en unik kunstnerisk fremføring
- 18.3.3.2 Konkurranse er umulig av tekniske årsaker
- 18.3.3.3 Leverandøren har en enerett, inkludert immaterielle rettigheter
- 18.3.4 Varekontrakt om tilleggsleveranser med den opprinnelige leverandøren
- 18.3.4.1 Begrensninger i kontraktens varighet
- 18.3.5 Gjentagende tjenester eller bygge- og anleggsarbeider
- 18.3.6 Varer som noteres og kjøpes på varebørs
- 18.3.7 Varer eller tjenester som kan anskaffes på særlig fordelaktige vilkår
- 18.3.8 Inngåelse av tjenestekontrakt med vinneren av en plan- og designkonkurranse
- Fotnoter
-
- 19.1 Hva er konkurransegrunnlaget?
- 19.2 Klarhetskravet
- 19.3 Konkurransegrunnlagets innhold
- 19.3.1 Særskilt om de tilfellene der oppdragsgiver inngår et innovasjonspartnerskap eller etablerer en dynamisk innkjøpsordning
- 19.4 Når skal konkurransegrunnlaget gjøres tilgjengelig?
- 19.4.1 Særlig om henvisning til standarder i konkurransegrunnlaget
- 19.4.2 Særlig om tilgang til konkurransegrunnlaget ved bruk av forhåndskunngjøring
- 19.5 Rettelser, suppleringer eller endringer av konkurransegrunnlaget
- 19.5.1 Rettelser, suppleringer eller endringer før tilbudsfristens utløp
- 19.5.1.1 Oppdragsgiver foretar rettelser, suppleringer og endringer
- 19.5.1.2 Endring av konkurransegrunnlaget kan ikke være vesentlig
- 19.5.1.3 Kan oppdragsgiver gjøre endringer i krav som er absolutte?
- 19.5.2 Leverandøren ber om supplerende opplysninger
- 19.5.3 Rettelser, suppleringer eller endringer etter tilbudsfristens utløp
- 19.5.3.1 Innledning
- 19.5.3.2 Endringer i konkurransegrunnlaget som følge av forhandlinger eller dialog
- 19.5.3.3 Endringer i en konkurranse med forhandling og konkurranse om innovasjonspartnerskap
- 19.5.3.4 Endringer i en konkurransepreget dialog
- Fotnoter
-
- 20.1 Innledning
- 20.2 Nærmere om absolutte krav
- 20.3 Nærmere om utforming av kravspesifikasjoner etter del III
- 20.3.1 Utgangspunkt
- 20.3.2 Tilknytningskravet
- 20.3.2.1 Tilknytning til leveransen
- 20.3.2.2 Kravene må stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi
- 20.3.3 Klima- og miljøkrav
- 20.3.3.1 Anskaffelsesloven § 5 og anskaffelsesforskriften § 7-9
- 20.3.3.2 Obligatoriske klima- og miljøkrav for kjøretøy og ferjer
- 20.3.4 Ytelses- og funksjonskrav
- 20.3.5 Tekniske spesifikasjoner
- 20.3.6 Kombinasjon av ytelses- og funksjonskrav og tekniske spesifikasjoner
- 20.3.7 Forbud mot henvisning til et bestemt fabrikat eller en bestemt opprinnelse
- 20.3.8 Dokumentasjon for oppfyllelse av kravspesifikasjoner
- 20.4 Plikt til å ta hensyn til universell utforming
- 20.5 Når må krav i kravspesifikasjonen være oppfylt?
- Fotnoter
-
- 21.1 Innledning – hva er en merkeordning?
- 21.2 Hvordan kan det stilles krav om merkeordning?
- 21.2.1 Innledning
- 21.2.2 I kravspesifikasjonen
- 21.2.3 Som tildelingskriterium
- 21.2.4 Som kontraktsvilkår
- 21.2.5 Alternativ bruk av merkekrav
- 21.3 Krav som merkeordningen må oppfylle
- 21.3.1 Innledning
- 21.3.2 Særlig om krav om tilknytning og egnethet
- 21.4 Annen dokumentasjon som oppdragsgiver må godta
- 21.4.1 Innledning
- 21.4.2 Godkjennelse av andre merkeordninger
- 21.4.3 Godkjennelse av annen dokumentasjon
- Fotnoter
-
- 22.1 Innledning
- 22.1.1 Hva er kvalifikasjonskrav?
- 22.1.2 Rammer for å stille kvalifikasjonskrav
- 22.2 Ulike typer kvalifikasjonskrav etter del III
- 22.2.1 Krav til leverandørens registrering og autorisasjoner mv.
- 22.2.2 Krav til leverandørenes økonomiske og finansielle kapasitet
- 22.2.3 Krav til leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner
- 22.2.4 Offisielle lister over godkjente leverandører
- 22.2.5 Navn på personene som skal være ansvarlig for å utføre kontrakten
- 22.3 Dokumentasjon for kvalifikasjonskrav
- 22.3.1 Generelt om dokumentasjon for kvalifikasjonskrav
- 22.3.1.1 Mangelfull levering av dokumentasjon
- 22.3.2 Bruk av det europeiske egenerklæringsskjemaet
- 22.3.3 Dokumentasjon av leverandørens økonomiske og finansielle kapasitet
- 22.3.4 Dokumentasjon av leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner
- 22.3.4.1 Innledning
- 22.3.4.2 Oversikt over viktigste arbeider og leveranser
- 22.3.4.3 Beskrivelse av teknisk personell eller tekniske enheter
- 22.3.4.4 Beskrivelse av tekniske fasiliteter
- 22.3.4.5 Beskrivelse av styring av leverandørkjeden
- 22.3.4.6 Opplysninger om utdanning og faglige kvalifikasjoner
- 22.3.4.7 Beskrivelse av miljøledelsestiltak
- 22.3.4.8 Beskrivelse av gjennomsnittlig årlig arbeidsstyrke
- 22.3.4.9 Beskrivelse av redskaper, materiell og teknisk utstyr
- 22.3.4.10 Beskrivelse av bruk av underleverandører
- 22.3.4.11 Særlige dokumentasjonskrav for anskaffelse av varer
- 22.3.5 Dokumentasjon for kvalitetssikrings- og miljøledelsesstandarder
- 22.4 Tolkning av kvalifikasjonskrav
- 22.5 Støtte fra andre virksomheter
- 22.5.1 Hvilke kvalifikasjonskrav dette gjelder
- 22.5.2 Krav til dokumentasjon av rådighet
- 22.5.3 Plikt til å kontrollere støttende virksomhets kvalifikasjoner
- 22.5.4 Solidaransvar ved krav til økonomisk eller finansiell kapasitet
- 22.5.5 Forpliktelse til å utføre bestemte arbeider og tjenester
- 22.5.6 Krav til hvem som skal gjennomføre kritiske oppgaver
- 22.5.7 Leverandører som deltar i fellesskap
- 22.5.8 Særlig om kvalitetssikrings- og miljøledelsesstandarder
- 22.6 Forholdet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier
- Fotnoter
-
- 25.1 Hva er det europeiske egenerklæringsskjemaet?
- 25.2 Formålet
- 25.3 Når skal det europeiske egenerklæringsskjemaet brukes?
- 25.4 Standardskjema for det europeiske egenerklæringsskjemaet
- 25.5 Hvordan skal oppdragsgiver fylle ut det europeiske egenerklæringsskjemaet?
- 25.5.1 Innledning
- 25.5.2 Utfylling av del I: Opplysninger om konkurransen og oppdragsgiver
- 25.5.3 Utfylling av del II: Opplysninger om leverandøren
- 25.5.4 Utfylling av del III: Avvisningsgrunner
- 25.5.5 Utfylling av del IV: Kvalifikasjonskrav
- 25.5.6 Utfylling av del V: Utvelgelse av antallet av kvalifiserte leverandører
- 25.5.7 Utfylling av del VI: Avsluttende erklæringer
- 25.6 Hvordan skal leverandør fylle ut egenerklæringsskjemaet?
- 25.6.1 Innledning
- 25.6.2 Utfylling av del I: Opplysninger om konkurransen og oppdragsgiver
- 25.6.3 Utfylling av del II: Opplysninger om leverandør
- 25.6.4 Utfylling av del III: Avvisningsgrunner
- 25.6.5 Utfylling av del IV: Kvalifikasjonskrav
- 25.6.6 Utfylling av del V: Utvelgelse av kvalifiserte leverandører
- 25.6.7 Utfylling av del VI: Avsluttende erklæringer
- 25.7 Innhenting av dokumentasjonsbevis
- 25.8 Unntak fra adgangen til å be om ettersending
- 25.9 Krav til kontroll av valgt leverandør
- Fotnoter
-
- 26.1 Innledning
- 26.2 Tildelingskriterier
- 26.2.1 Tildeling på grunnlag av den laveste prisen
- 26.2.2 Tildeling på grunnlag av den laveste kostnaden
- 26.2.2.1 Beregning av livssykluskostnader
- 26.2.3 Tildeling på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet
- 26.2.3.1 Nærmere om forhold ved den tilbudte bemanningens organisering
- 26.2.4 Tildelingskriteriets tilknytning til den aktuelle leveransen
- 26.2.5 Oppdragsgivers skjønn
- 26.2.5.1 Tildelingskriterienes relative vekt
- 26.2.5.2 Passende maksimalt utslag
- 26.2.5.3 Vekting av underkriterier
- 26.2.6 Evaluere kun på kvalitetskriterier
- 26.2.7 Krav til dokumentasjon
- 26.2.8 Evalueringsmodell
- Fotnoter
-
- 27.1 Innledning
- 27.2 Hva er kontraktsvilkår?
- 27.3 De grunnleggende prinsippene
- 27.4 Tilknytningskravet
- 27.5 Særlig om kontraktsvilkår som ivaretar samfunnshensyn
- 27.5.1 Pliktige kontraktsvilkår om samfunnshensyn
- 27.6 Kontraktsvilkårene skal fremgå av anskaffelsesdokumentene
- 27.7 Kontraktsstandarder
- 27.8 Endring av kontraktsvilkårene
- Fotnoter
-
- 31.1 Generelt om frister
- 31.1.1 Minimumsfrister
- 31.1.2 Fra hvilket tidspunkt skal fristen beregnes?
- 31.1.3 Når skal fristene forlenges
- 31.1.3.1 Befaring eller gjennomgang av anskaffelsesdokumentene på stedet
- 31.1.3.2 Endringer i anskaffelsesdokumentene og tilleggsopplysninger
- 31.1.3.3 Elektronisk tilgang til konkurransegrunnlaget
- 31.1.3.4 En eller flere av leverandørene har fått en urimelig konkurransefordel
- 31.1.4 Når kan fristene forkortes?
- 31.1.4.1 Publisering av en veiledende kunngjøring
- 31.1.4.2 Hasteprosedyre
- 31.2 Oversikt over frister
- Fotnoter
-
- 32.1 Innledning
- 32.2 Hvor skal det kunngjøres?
- 32.3 Hvorfor er CPV-koden så viktig?
- 32.4 Når er det kunngjøringsplikt?
- 32.4.1 Hva er en ulovlig direkte anskaffelse?
- 32.5 Den praktiske fremgangsmåten ved kunngjøringer over EØS- terskelverdiene
- 32.6 Oversikt over kunngjøringstyper
- 32.6.1 Oversikt over kunngjøringsskjema
- 32.6.2 Forhåndskunngjøring
- 32.6.2.1 Hvem kan benytte seg av en forhåndskunngjøring?
- 32.6.3 Kunngjøring av endring i inngått kontrakt
- 32.6.4 Alminnelig kunngjøring av konkurranse
- 32.6.5 Veiledende kunngjøring
- 32.6.6 Kunngjøring på kjøperprofil
- 32.6.7 Intensjonskunngjøring
- 32.6.7.1 I hvilke tilfeller kan oppdragsgiver publisere en intensjonskunngjøring?
- 32.6.7.2 Hva er de rettslige virkningene av å publisere en intensjonskunngjøring?
- 32.6.7.3 Aktsomhetskrav ved bruk av intensjonskunngjøring
- 32.6.8 Kunngjøring av kontraktsinngåelse
- 32.6.9 Endringskunngjøring
- Fotnoter
-
- 34.1 Gjennomføring av anskaffelsesprosedyrer i del III
- 34.2 Åpen anbudskonkurranse
- 34.2.1 Innledning
- 34.2.2 Planlegging av konkurransen
- 34.2.3 Kunngjøring
- 34.2.4 Innlevering av tilbud, evaluering av tilbud og valg av leverandør
- 34.2.5 Karensperiode og kontraktsinngåelse
- 34.3 Begrenset anbudskonkurranse
- 34.3.1 Innledning
- 34.3.2 Planlegging av anskaffelsen
- 34.3.3 Kunngjøring
- 34.3.4 Innlevering av forespørsel om deltakelse, prekvalifisering av leverandører
- 34.3.5 Invitasjon til å gi tilbud
- 35.3.5.1 Særlig om hvilke regler som gjelder der konkurransen er forhåndskunngjort
- 34.3.6 Evaluering av tilbudene
- 34.3.7 Tildeling, karensperiode og kontraktsinngåelse
- 34.4 Konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring
- 34.4.1 Innledning
- 34.4.2 Planlegging av anskaffelsen
- 34.4.3 Kunngjøring
- 34.4.4 Innlevering av forespørsel om å delta i konkurransen og prekvalifisering av deltakere
- 34.4.5 Invitasjon til å gi tilbud
- 34.4.5.1 Særlig om hvilke regler som gjelder der konkurransen er forhåndskunngjort
- 34.4.6 Tildeling av kontrakt uten å gjennomføre forhandlinger
- 34.4.7 Forhandlinger
- 34.4.7.1 Overordnet
- 34.4.7.2 Hva kan det forhandles om?
- 34.4.7.3 Hvordan skal forhandlingene gjennomføres?
- 34.4.7.3.1 Forhandlinger i flere faser
- 34.4.7.4 Endringer i konkurransegrunnlaget underveis i forhandlingene
- 34.4.7.5 Forbud mot å gi tilgang til løsninger eller fortrolige opplysninger
- 34.4.7.6 Avslutning av forhandlingene
- 34.4.8 Evaluering av de endelige tilbudene
- 34.4.9 Tildeling, karensperiode og kontraktsinngåelse
- 34.5 Konkurransepreget dialog
- 34.5.2 Planlegging av anskaffelsen
- 34.5.3 Kunngjøring
- 34.5.4 Innlevering av forespørsel om deltakelse og prekvalifisering av deltakere
- 34.5.5 Utsendelse av invitasjon til å delta i dialogen
- 34.5.6 Gjennomføringen av dialogen
- 34.5.6.1 Overordnet
- 34.5.6.2 Hva kan dialogen omfatte?
- 34.5.6.3 Hvordan skal dialogen gjennomføres?
- 34.5.6.4 Dialog i flere faser
- 34.5.6.5 Forbud mot å gi tilgang til løsninger eller andre fortrolige opplysninger
- 34.5.7 Avslutning av dialogen og innlevering av tilbud
- 34.5.8 Tildeling, karensperiode og kontraktsinngåelse
- Fotnoter
-
- 35.1 Innledning
- 35.2 Hva kan oppdragsgiver be om ettersending eller avklaring av?
- 35.2.1 Forhandlingsforbudet ved åpen eller begrenset anbudskonkurranse
- 35.2.2 Når er et tilbud forbedret?
- 35.2.3 Lovlige avklaringer
- 35.3 Vesentlig avvik
- 35.4 Kvalifikasjonskrav
- 35.5 Krav til forespørselen om ettersending eller avklaring
- 35.5.1 Når kan en forespørsel om ettersending eller avklaring sendes?
- 35.5.2 Frist for ettersending og avklaring
- 35.6 Har oppdragsgiver en plikt til å avklare?
- Fotnoter
-
- 36.1 Om avvisningsreglene
- 36.1.1 Innledning
- 36.1.2 Formålet til reglene
- 36.1.3 Om den videre fremstillingen
- 36.2 Avvisning på grunn av formalfeil
- 36.2.1 Innledning
- 36.2.2 Avvisningsplikt når tilbud ikke er mottatt innen tilbudsfristen
- 36.2.3 Avvisningsplikt ved brudd på kravene til kommunikasjonsmiddel
- 36.2.4 Avvisningsrett når forespørsel om å delta i konkurransen ikke er mottatt innen fristen
- 36.2.5 Avvisningsrett når forespørsel om å delta i konkurransen eller tilbud ikke oppfyller kravene til utforming
- 36.3 Avvisning på grunn av forhold ved leverandøren
- 36.3.1 Innledning
- 36.3.2 De obligatoriske avvisningsgrunnene
- 36.3.2.1 Leverandøren oppfyller ikke kvalifikasjonskravene
- 36.3.2.2 Skatter, avgifter og trygdeavgifter er ikke betalt
- 36.3.2.3 Det foreligger inhabilitet som ikke kan avhjelpes med mindre inngripende tiltak
- 36.3.2.4 Leverandøren har en urimelig konkurransefordel som ikke kan avhjelpes med mindre inngripende tiltak
- 36.3.2.5 Leverandøren er rettskraftig dømt eller har vedtatt et forelegg for visse straffbare forhold
- 36.3.3 De frivillige avvisningsgrunnene
- 36.3.3.1 Skatter, avgifter og trygdeavgifter er ikke betalt
- 36.3.3.2 Leverandøren er konkurs, gjenstand for insolvensbehandling eller under avvikling m.m.
- 36.3.3.3 Alvorlige eller gjentatte brudd på bestemmelser om miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold m.m.
- 36.3.3.4 Det foreligger en interessekonflikt som kan ha negativ innvirkning på kontraktoppfyllelsen
- 36.3.3.5 Leverandøren har inngått avtaler med hensikt å vri konkurransen
- 36.3.3.6 Et tidligere kontraktsbrudd som er vesentlig
- 36.3.3.7 Leverandøren har gitt grovt uriktige eller misvisende opplysninger eller unnlatt å gi slike opplysninger
- 36.3.3.8 Leverandøren har forsøkt å påvirke anskaffelsesprosessen
- 36.3.3.9 Alvorlige feil som medfører tvil om leverandørens yrkesmessige integritet
- 36.3.4 Når kan det avvises?
- 36.4 Identifikasjon
- 36.4.1 Innledning
- 36.4.2 Identifikasjon mellom leverandøren og fysiske personer
- 36.4.2.1 Oppdragsgivers plikt til å foreta identifikasjon ved visse straffbare forhold
- 36.4.2.2 Oppdragsgivers rett til å foreta identifikasjon i andre tilfeller
- 36.4.3 Identifikasjon mellom leverandøren og en annen juridisk person
- 36.5 Utskiftning av underleverandører
- 36.5.1 Innledning
- 36.5.2 Utskiftning av underleverandør før kontraktsignering
- 36.5.3 Utskiftning av underleverandør etter kontraktsinngåelse
- 36.5.4 Underleverandører som leverandøren støtter seg på
- 36.6 Tiltak for å unngå avvisning – self cleaning
- 36.6.1 Innledning
- 36.6.2 Tilbydernes rett til å gjennomføre tiltak for å unngå avvisning
- 36.6.3 Hvilke tiltak kan leverandøren gjennomføre for å unngå avvisning?
- 36.6.4 Nærmere om de ulike tiltakene
- 36.6.4.1 Erstatning eller tilsagn om erstatning
- 36.6.4.2 Samarbeid med myndighetene
- 36.6.4.3 Egnede tekniske, organisatoriske og personalmessige tiltak
- 36.6.5 Når er tiltakene tilstrekkelige?
- 36.7 Avvisningsperiode
- 36.7.1 Innledning
- 36.7.2 Avvisningsperioden for straffbare forhold
- 36.7.3 Avvisningsperioden for visse andre forhold
- 36.8 Dokumentasjon for fravær av avvisningsgrunner
- 36.8.1 Innledning
- 36.8.2 Vandelsattest (politiattest) eller tilsvarende dokument
- 36.8.3 Skatteattest
- 36.8.4 Attest som viser at leverandøren ikke er konkurs e.l.
- 36.8.5 Det europeiske egenerklæringsskjemaet, erklæring avgitt under ed, eller avgitt forsikring
- 36.9 Avvisning på grunn av forhold ved tilbudet
- 36.9.1 Innledning
- 36.9.2 De obligatoriske avvisningsgrunnene
- 36.9.2.1 Ikke-bindende tilbud
- 36.9.2.2. Tilbud som inneholder vesentlige avvik
- 36.9.2.3 Unormalt lave tilbud som følge av manglende oppfyllelse av bestemmelser om miljø mv.
- 36.9.3 De frivillige avvisningsgrunnene
- 36.9.3.1 Tilbud som inneholder ikke-ubetydelige avvik eller uklarheter
- 36.9.3.2 Øvrige unormalt lage tilbud
- 36.9.3.3 Tilbud som ikke oppfyller bestemmelser om miljø mv.
- 36.9.3.4 Tilbud som overstiger oppdragsgivers budsjett
- 36.9.3.5 Øvrige uakseptable tilbud
- 36.10 Fremgangsmåten ved avvisning
- 36.10.1 Innledning
- 36.10.2 Når skal oppdragsgiver ta stilling til avvisningsspørsmålet?
- 36.10.3 Når kan oppdragsgiver avvise?
- 36.10.4 Kan oppdragsgiver foreta avklaringer?
- 36.10.5 Skriftlig begrunnelse om avvisning av leverandør
- Fotnoter
-
- 37.1 Meddelelse om valg av leverandør og begrunnelse
- 37.1.1 Innledning
- 37.1.2 Hvem skal motta meddelelsen?
- 37.1.3 Meddelelsens innhold
- 37.1.4 Unntak fra begrunnelsesplikten
- 37.1.5 Omgjøring av valg av leverandør
- 37.2 Karensperiode før inngåelse av kontrakt
- 37.2.1 Innledning
- 37.2.2 Karensperiodens varighet
- 37.2.3 Når utløper karensperioden?
- 37.2.4 I hvilke tilfeller gjelder ikke kravet om karensperiode?
- 37.2.4.1 Ikke plikt til å kunngjøre konkurransen
- 37.2.4.2 Bare én berørt leverandør
- 37.2.4.3 Tildeling av kontrakt under en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning
- 37.2.5 Brudd på reglene om karensperiode
- 37.2.6 Skjæringstidspunkt for inngåelse av kontrakt
- 37.3 Suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt
- 37.3.1 Generelt om suspensjon
- 37.3.2 Hvilke vilkår må være oppfylt for at suspensjonsvirkningen skal inntre?
- 37.3.3 Når inntrer og opphører suspensjon?
- 37.4 Avlysning
- 37.4.1 Innledning
- 37.4.2 Avlysningsrett
- 37.4.2.1 Overordnet om oppdragsgivers rett til å avlyse en pågående konkurranse
- 37.4.2.2 Manglende eller forfeilet konkurranse
- 37.4.2.3 Økonomiske hensyn på oppdragsgivers side
- 37.4.2.4 Endrede rammevilkår eller behov hos oppdragsgiver
- 37.4.2.5 Feil i anskaffelsesdokumentene eller underveis i konkurransen som utgjør brudd på regelverket
- 37.4.2.6 Rettslig usikkerhet
- 37.4.2.7 Typetilfeller som ikke gir avlysningsrett
- 37.4.3 Avlysningsplikt
- 37.4.3.1 Feil og uklarheter i konkurranseutvalg
- 37.4.3.2 Ulovlige kvalifikasjonskrav
- 37.4.3.3 Ulovlige tildelingskriterier
- 37.4.3.4 Særlig om brudd på plikten til å oppstille miljøkrav- og eller kriterier
- 37.4.3.5 Feil ved gjennomføringen av konkurransen
- 37.4.4 Fremgangsmåten ved avlysning
- 37.5 Anskaffelsesprotokoll
- 37.5.1 Dokumentasjonsplikten etter § 7-1
- 37.5.2 Protokollplikten
- 37.5.2.1 Plikten til å føre protokoll ved rammeavtale
- Fotnoter
-
- 38.1 Innledning
- 38.2 Rammeavtalens anvendelsesområde
- 38.3 Partene i rammeavtalen
- 38.4 Varighet
- 38.4.1 Rammeavtalers varighet
- 38.4.2 Varigheten på kontrakter tildelt under en rammeavtale
- 38.5 Rammeavtalens omfang
- 38.6 Tildeling av kontrakter under rammeavtaler
- 38.6.1 Innledning
- 38.6.2 Rammeavtaler med én leverandør
- 38.6.3 Rammeavtaler med flere leverandører
- 38.6.3.1 Innledning
- 38.6.3.2 Tildeling etter fordelingsnøkkel
- 38.6.3.3 Tildeling etter ny konkurranse mellom leverandørene
- 38.6.3.4 Kombinasjon av tildeling etter fordelingsnøkkel og tildeling etter ny konkurranse mellom leverandørene
- 38.6.4 Levering av oppdaterte dokumentasjonsbevis
- 38.7 Oppdeling av rammeavtaler i delavtaler
- Fotnoter
-
- 39.1 Innledning
- 39.1.1 Når passer en dynamisk innkjøpsordning?
- 39.1.2 Inndeling i kategorier
- 39.2 Etablering og administrering av dynamisk innkjøpsordning
- 39.2.1 Etablering av ordningen
- 39.2.2 Opptak til en dynamisk innkjøpsordning
- 39.2.3 Kvalifikasjonskrav for å delta i ordningen
- 39.2.4 Oppdragsgivers mulighet til å endre og avslutte ordningen
- 39.3 Gjennomføring av anskaffelser i en dynamisk innkjøpsordning
- 39.3.1 Invitasjon til å inngi bud
- 39.3.2 Gjennomføring av konkurransen
- 39.3.3 Evaluering og kontraktsinngåelse
- Fotnoter
-
- 40.1 Hva er innovasjonspartnerskap?
- 40.2 Når kan innovasjonspartnerskap benyttes?
- 40.3 Gjennomføring av innovasjonspartnerskap
- 40.3.1 Planlegging og utforming av anskaffelsesdokumentene
- 40.3.1.1 Oppdragsgivers behov
- 40.3.1.2 Immaterielle rettigheter
- 40.3.1.3 Kvalifikasjonskrav
- 40.3.1.4 Valg av leverandør
- 40.3.1.5 Krav til beskrivelse av innovasjonspartnerskapet
- 40.3.2 Gjennomføring av konkurransen
- 40.3.3 Gjennomføring av innovasjonspartnerskapet
- 40.3.3.1 Utviklingsfasen
- 40.3.3.2 Innkjøpet
- Fotnoter
-
- 41.1 Innledning
- 41.2 Nærmere om endring i kontrakt
- 41.2.1 Endringer som foretas etter en endringsklausul
- 41.2.2 Endringer som medfører en begrenset prisøkning
- 41.2.3 Tilleggsleveranser
- 41.2.4 Endringer som følge av omstendigheter som oppdragsgiver ikke kunne forutse
- 41.2.5 Endring av leverandør
- 41.2.6 Endringer som ikke er vesentlige
- 41.3 Vesentlige endringer
- 41.3.1 Endring som kan ha begrenset deltakelsen eller ha forrykket konkurranseresultatet
- 41.3.2 Endringer i kontraktens økonomiske balanse til fordel for leverandøren
- 41.3.3 Endringer som utvider kontraktens omfang betydelig
- 41.3.4 Endring som gjelder skifte av leverandør
- Fotnoter
-
- 43.1 Innledning
- 43.2 Anskaffelser som gjennomføres i fellesskap
- 43.3 Samordnede innkjøp med oppdragsgivere fra andre EØS-stater
- 43.3.1 Anskaffelser fra innkjøpssentraler i andre EØS-stater
- 43.3.2 Anskaffelser foretatt i fellesskap av oppdragsgivere fra forskjellige EØS-stater
- 43.3.2.1 Anskaffelser foretatt gjennom en juridisk enhet etablert av oppdragsgivere fra forskjellige EØS-stater
- Fotnoter
-
-
-
- 44.1 Innledning
- 44.2 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester under EØS-terskelverdien
- 44.3 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester over EØS-terskelverdien
- 44.3.1 Innledning
- 44.3.2 Hvordan skal konkurransen gjennomføres?
- 44.3.3 Særtrekkene ved helse- og sosialtjenester
- 44.3.4 Krav om kunngjøring
- 44.3.4.1 Kunngjøring av konkurransen
- 44.3.4.2 Kunngjøring av kontraktsinngåelse
- 44.3.4.3 Intensjonskunngjøring
- 44.3.5 Kommunikasjon
- 44.3.6 Meddelelses- og begrunnelsesplikt
- 44.3.7 Dokumentasjon av anskaffelsen
- 44.4 Brukervalg
- 44.4.1 Innledning
- 44.4.2 Brukervalg som tildelingskriterium
- 44.4.3 Brukervalg som avropsmekanisme
- 44.5 Kontraktslengde
- 44.6 Reserverte kontrakter for visse helse- og sosialtjenester
- 44.7 Kontrakter som reserveres for ideelle organisasjoner
- 44.7.1 Innledning
- 44.7.2 Nærmere om vilkårene for å reservere kontrakter for ideelle organisasjoner
- 44.7.2.1 Ideell organisasjon
- 44.7.2.2 Reservasjonen må bidra til å oppnå sosiale mål, fellesskapets beste og budsjettmessig effektivitet
- 44.7.3 Gjennomføring av konkurransen
- 44.8 Reserverte kontrakter for virksomheter med funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer
- Fotnoter
-
-
-
- 45.1 Innledning
- 45.2 Klage til oppdragsgiver
- 45.3 Klage til Klagenemda for offentlige anskaffelser
- 45.3.1 Om klagenemnda
- 45.3.2 Sakstyper
- 45.3.2.1 Innledning
- 45.3.2.2 Rådgivende saker
- 45.3.2.2.1 Hvem kan klage?
- 45.3.2.2.2 Klagefrist og klagegebyr
- 45.3.2.3 Gebyrsaker – hva er en ulovlig direkte anskaffelse?
- 45.3.2.3.1 Hvem kan klage?
- 45.3.2.3.2 I hvilke tilfeller skal eller kan KOFA ilegge overtredelsesgebyr?
- 45.3.2.3.3 Intensjonskunngjøring
- 45.3.2.3.4 Klagefrist og klagegebyr
- 45.3.2.3.5 Domstolkontroll
- 45.4 Klage til EFTAs overvåkingsprogram
- 45.5 Erstatning
- 45.6 Begjæring om midlertidig forføyning
- 45.6.1 Frist for begjæring om midlertidig forføyning
- 45.7 Sanksjoner for brudd på anskaffelsesregelverket
- 45.7.1 Om anskaffelseslovens sanksjoner
- 45.7.2 For hvilke brudd skal eller kan retten idømme sanksjoner?
- 45.7.2.1 Ulovlige direkte anskaffelser
- 45.7.2.2 Tildeling av kontrakt innenfor en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning i strid med prosedyrereglene
- 45.7.2.3 Brudd på prosedyrereglene samtidig med brudd på bestemmelsene om karens eller suspensjon
- 45.7.2.3.1 Kontrakter over EØS-terskelverdi
- 45.7.2.3.2 Kontrakter over nasjonal terskelverdi, men under EØS-terskelverdi
- 45.7.2.4 Andre brudd på bestemmelsene om karens eller suspensjon
- 45.7.3 Hvilke sanksjoner skal idømmes
- 45.7.3.1 Kontrakt uten virkning
- 45.7.3.2 Nærmere om de alternative sanksjonene
- 45.7.4 Unntak fra kravet om sanksjoner
- 45.7.4.1 Unntak ved vesentlige hensyn til allmennhetens interesser
- 45.7.4.2 Unntak ved intensjonskunngjøring
- 45.7.4.3 Unntak ved overholdelse av en frivillig karensperiode
- 45.7.5 Søksmålsfrister
- 45.7.5.1 Den generelle søksmålsfristen på 2 år
- 45.7.5.2 Forkortet søksmålsfrist på 30 dager ved kunngjøring av kontraktsinngåelse
- 45.7.5.3 Forkortet søksmålsfrist på 30 dager ved en kunngjort konkurranse og meddelelse om at kontrakt er inngått
- 45.7.5.4 Søksmålsfristen avbrytes ved klage til KOFA
- Fotnoter
-
Kapittel 10
10. Unntak fra anskaffelsesforskriften del II
Dette kapitelet inneholder veiledning om hvilke kontrakter som kan unntas fra reglene om kunngjøring og andre bestemmelser i forskriften del II.
10.1 Innledning
Paragraf 5-2 første ledd fastsetter at forskriften del II ikke gjelder for kontrakter som
- oppdragsgiver bare kan inngå med en bestemt leverandør i markedet
- oppdragsgiver kan inngå på grunnlag av et usedvanlig fordelaktig tilbud
- oppdragsgiver på grunn av uforutsette omstendigheter ikke kan utsette inngåelsen av
- gjelder tilleggsytelser som er strengt nødvendige på grunn av uforutsette omstendigheter
- oppdragsgiver inngår etter en mislykket åpen eller begrenset tilbudskonkurranse
- gjelder varer eller tjenester som kjøpes på børs, råvarebørs eller lignende marked
- gjelder nødvendige dekningskjøp
At denne typen anskaffelser er unntatt fra forskriften del II, innebærer at oppdragsgiver er fritatt fra å følge alle reglene i del II. Oppdragsgiver er imidlertid ikke fritatt fra å følge forskriftens del I og anskaffelsesloven. Oppdragsgiver må derfor følge de grunnleggende prinsippene om likebehandling, forutberegnelighet, konkurranse, etterprøvbarhet og forholdsmessighet i anskaffelsesprosessen. Konkurranseprinsippet gjelder bare så langt det er mulig. Det er ikke hensikten å pålegge oppdragsgiver å gjennomføre en konkurranse der det kun finnes én leverandør i markedet.
Kontrakter som er omfattet av de tilsvarende unntakene i §§ 13-3 og 13-4 vil også falle inn under § 5-2, og det er derfor mulig å se hen til veiledningen om disse unntakene i kapittel 18. Anvendelsesområdet til unntakstilfellene i § 5-2 er imidlertid videre enn de tilsvarende unntakene i §§ 13-3 og 13-4 og kan også omfatte tilfeller som ikke faller inn under denne bestemmelsen.((1^Se NOU 2014: 4 kapittel 12.5.1)) Unntak fra forskriftens del II for kontrakter som omfattes av § 5-2, behandles i punkt 10.2. Paragraf 5-2 andre ledd fastsetter at disse unntakene ikke gjelder for kontrakter om særlige tjenester som overstiger EØS-terskelverdien i § 5-3 andre ledd.((2^I 2026 er denne terskelverdien 8,7 millioner kroner ekskl. mva. Se oversikt over de gjeldende terskelverdiene.)) Unntak fra kunngjøringsplikten for kontrakter om særlige tjenester som overstiger EØS-terskelverdien, behandles i punkt 10.3.
10.2 Unntak fra del II for tilfeller som er omfattet av § 5-2
10.2.1 Oppdragsgiver kan bare inngå kontrakt med en bestemt leverandør
Oppdragsgiver er fritatt fra reglene i forskriften del II ved kontrakter som bare kan inngås med en bestemt leverandør i markedet.((3^Jf. § 5-2 første ledd bokstav a)) Det er oppdragsgiver som har bevisbyrden for at vilkåret er oppfylt, og det er en høy terskel for å bruke unntaket.
Det må foreligge objektive årsaker til at kun én leverandør kan oppfylle ytelsen. Dette vil eksempelvis være tilfellet hvor det kun er én leverandør som har den nødvendige tekniske kompetansen til å utføre oppdraget eller som produserer det ønskede produktet. Andre aktuelle tilfeller er der det av kunstneriske grunner kun finnes én leverandør eller der en leverandør har enerett på ytelsen.
KOFA har tidligere uttalt at vilkåret kan være oppfylt «der det kun er én leverandør som har produkter som er kompatible med produkter oppdragsgiver allerede har».((4^KOFA-sak 2014/31 avsnitt 23)) Det skal mye til for at oppdragsgiver skal klare å sannsynliggjøre at andre leverandører, herunder grupper av leverandører, ikke kan eller ikke vil kunne bli i stand til å levere den aktuelle ytelsen.
Når det gjelder omfanget av de undersøkelser som oppdragsgiver må foreta, så er det ikke tilstrekkelig å bare hevde at kun finnes én leverandør kan oppfylle behovet eller at de kun vet om én leverandør fordi de mangler kunnskap om markedet. Det er heller ikke tilstrekkelig å bevise at én leverandør kan levere ytelsen mer effektivt enn andre. Unntaket gjelder heller ikke når det foreligger rimelige alternativer og den manglende konkurransen skyldes at oppdragsgiver har tilpasset anskaffelsesdokumentene til en bestemt leverandør.
Ettersom forskriften del II gjelder anskaffelser under EØS-terskelverdi vil det som et utgangspunkt være tilstrekkelig å godtgjøre at det kun er én leverandør i det norske markedet. Oppdragsgiver må imidlertid foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, da markedet vil kunne variere med anskaffelsens art og verdi. Kravene til forholdsmessighet, konkurranse og ikke-diskriminering kan tale for at oppdragsgiver i visse tilfeller også må undersøke markedet i EØS-området for å godtgjøre at vilkåret er oppfylt.
10.2.2 Oppdragsgiver kan inngå kontrakt på grunnlag av et usedvanlig fordelaktig tilbud
Oppdragsgiver er fritatt fra reglene i forskriften del II der det kan inngås kontrakt på grunnlag av et usedvanlig fordelaktig tilbud som gjør det mulig å anskaffe ytelsene til en pris som er vesentlig under markedspris.((5^Jf. § 5-2 første ledd bokstav b)) Det er en høy terskel for å benytte unntaket.
Når det skal vurderes hva som er usedvanlig fordelaktige vilkår, er det forholdet mellom tilbudet og de normale markedsprisene for tilsvarende ytelser som skal legges til grunn. Hvor mye en pris må ligge under markedspris for at den skal være «vesentlig under markedspris» må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering.
For å avgjøre om tilbudet er usedvanlig fordelaktig, må oppdragsgiver ha kunnskap om det aktuelle markedet. Det kreves meget god kjennskap til det aktuelle markedet hvor ytelsen kan anskaffes. Som utgangspunkt stilles det derfor relativt strenge krav. Hvor strenge disse kravene er, må avgjøres ut fra omstendighetene i den enkelte anskaffelsen og vil blant annet avhenge av anskaffelsens størrelse.
10.2.3 Uforutsette omstendigheter gjør at anskaffelsen ikke kan utsettes
Oppdragsgiver er fritatt fra reglene i forskriften del II der han på grunn av uforutsette omstendigheter ikke kan utsette inngåelsen av kontrakten i den tidsperioden det vil ta for å få gjennomført en åpen eller begrenset tilbudskonkurranse.((6^Jf. § 5-2 første ledd bokstav c))
For å falle inn under bestemmelsen må det
- ha oppstått uforutsette omstendigheter
- ikke være mulig å utsette anskaffelsen i den tiden det tar å gjennomføre en konkurranse
- det må være årsakssammenheng mellom de uforutsette omstendighetene og det at det ikke er tid til å gjennomføre en konkurranse
Vilkåret uforutsette omstendigheter viser til force majeure-lignende forhold som jordskjelv, pandemi, oversvømmelser, brann og lignende. Bestemmelsen dekker også andre tilfeller som oppdragsgiver objektivt sett ikke kunne ha forutsett, for eksempel at eksisterende leverandør går konkurs eller at oppdragsgiver må heve kontrakten på grunn av et vesentlig kontraktsbrudd.((7^NOU 2014: 4 punkt 12.5.2.4)) Dårlig planlegging kan ikke begrunne bruk av bestemmelsen.
Det er videre et vilkår at anskaffelsen ikke kan utsettes i den perioden det tar å gjennomføre anskaffelsen. Dette beror på en konkret vurdering. Det må eksempelvis vurderes om liv eller helse står på spill eller om det er eiendom eller andre verdier som kan bli ødelagt dersom anskaffelsen utsettes. Det vil ha betydning i denne vurderingen at man i del II ikke har minimumsfrister slik at en konkurranse etter del II vil kunne gjennomføres forholdsvis raskt.
Til sist er det et vilkår om årsakssammenheng mellom de uforutsette omstendighetene og det forhold at det ikke er tid til å gjennomføre konkurranse. Dette innebærer at unntaket ikke kommer til anvendelse dersom det er andre grunner til at det er nødvendig med en hasteanskaffelse.
Formålet bak bestemmelsen tilsier at det ikke skal inngås kontrakter med en varighet som er lengre enn det som er nødvendig for å forberede og gjennomføre en ny anskaffelse etter reglene i forskriften del II.
KOFA-sak 2020/1807
Innklagede inngikk en kontrakt om diverse bygge-, elektriker- og rørleggerarbeid uten å kunngjøre anskaffelsen, og ble derfor klaget til KOFA med anførsel om at kontraktsinngåelsen innebar en ulovlig direkte anskaffelse. Innklagede anførte på sin side at behovet for anskaffelsen oppstod brått og at de uten gjennomføring av anskaffelsen på denne måten ikke ville ha lokaler for å tilby innbyggerne lovpålagte tjenester fra Nav.
KOFA uttalte blant annet at anskaffelser etter del II vil kunne gjennomføres forholdsvis raskt ettersom det ikke opereres med minimumsfrister slik det gjør i forskriftens del III, og at dette var av betydning for vurderingen av om anskaffelsen ikke kunne utsettes.
Etter en vurdering konkluderte KOFA med at vilkårene for å gjennomføre anskaffelsen etter hasteprosedyren var oppfylt. I vurderingen la de vekt på at situasjonen var uforutsett og ikke kunne tilskrives innklagede. I tillegg la KOFA til grunn at konsekvensene av å ikke gjennomføre anskaffelsen, ville vært at Nav ville blitt hindret i å gjennomføre viktige og lovpålagte oppgaver knyttet til brukernes helse. Det var også nemndas syn at det ville være umulig å gjennomføre en konkurranse i henhold til reglene i forskriftens del II i løpet av perioden innklagede hadde til rådighet, og at det forelå årsakssammenheng mellom den uforutsette hendelsen [mangel på lokaler til Nav] og hastesituasjonen [ombygging av lokaler].
10.2.4 Uforutsette omstendigheter gjør det strengt nødvendig å anskaffe tilleggsytelser fra samme leverandør
Oppdragsgiver er fritatt fra reglene i forskriftens del II der kontrakten gjelder tilleggsytelser som på grunn av uforutsette omstendigheter er strengt nødvendige for å få fullført en kontrakt.((8^Jf. § 5-2 første ledd bokstav d)) Forutsetningen er at oppdragsgiver inngår kontrakten om tilleggsytelsene med samme leverandør.
For at unntaket skal komme til anvendelse må anskaffelsen gjelde tilleggsytelser til en annen ytelse. Ytelsene må ha samme formål og en naturlig sammenheng. Unntaket hviler på en presumsjon om at det klart mest økonomisk effektive for oppdragsgiver er å tildele kontrakten om tilleggsytelser til den leverandøren som utførte den opprinnelige ytelsen.
Tilsvarende som i unntaket etter bokstav c, er uforutsette omstendigheter forhold som oppdragsgiver etter en objektiv vurdering ikke kunne forutse. Dårlig planlegging fra oppdragsgivers side er ikke omfattet av bestemmelsen. Det vises til omtalen av uforutsette omstendigheter i punkt 10.2.3.
Tilleggsytelsene skal være strengt nødvendige for fullføringen av den opprinnelige ytelsen. At det er strengt nødvendig, kan eksempelvis være tilfelle i anskaffelser hvor det vedtas nye rettslige krav som stiller andre krav til arbeidet enn forutsatt.
10.2.5 Oppdragsgiver inngår kontrakt etter en mislykket åpen eller begrenset tilbudskonkurranse
Oppdragsgiver er fritatt fra reglene i forskriftens del II der kontrakten inngås etter en mislykket åpen eller begrenset tilbudskonkurranse.((9^Jf. § 5-2 første ledd bokstav e)) Forutsetningen er at oppdragsgiver ikke foretar vesentlige endringer i anskaffelsesdokumentene.
En mislykket åpen eller begrenset anbudskonkurranse vil blant annet foreligge der det ikke foreligger tilbud, der de mottatte tilbudene skal eller kan avvises etter § 9-5 eller der de mottatte tilbudene er uakseptable, for eksempel ved at de ikke oppfyller oppdragsgivers behov. Det er en objektiv vurdering som må legges til grunn når det skal avgjøres om et tilbud er uakseptabelt.
De tilfellene som faller inn under § 13-3 vil også være omfattet av denne bestemmelsen, og man kan se hen til nærmere veiledning om disse reglene i punkt 18.2. Paragraf 13-3 henviser til § 13-2 bokstav e, som lister opp de vanligste eller typiske tilfellene som kan gjøre at et tilbud ikke kan aksepteres. Listen er ikke uttømmende og det åpnes også for at andre avvisningsgrunner eller lignede forhold enn de som er listet opp, kan gjøre tilbudet uakseptabelt. For det nærmere innholdet i tilfellene som listes opp i § 13-2 bokstav e og vurderingen av hva som utgjør et uakseptabelt tilbud, vises det til veiledningen om denne bestemmelsen i punkt 17.7.
10.2.6 Gjelder varer eller tjenester som kjøpes på børs, råvarebørs eller lignende marked
Oppdragsgiver er fritatt fra reglene i forskriftens del II der kontrakten gjelder varer eller tjenester som kjøpes på børs, råvarebørs eller lignende marked.((10^Jf. § 5-2 første ledd bokstav f))
Denne typen markedsplasser sikrer at prisen tilsvarer det markedet til enhver tid er interessert i å kjøpe varen eller tjenesten for. De sikrer derfor både effektiv ressursbruk og konkurranse om disse varene uten at det er nødvendig å gjennomføre en konkurranse etter del II.
Typiske varer som omsettes på denne typen markedsplasser er kaffe, te, korn, metall og elektrisitet.
10.2.7 Gjelder dekningskjøp som er nødvendige
Oppdragsgiver er fritatt fra reglene i forskriftens del II der kontrakten gjelder dekningskjøp som er nødvendige fordi en konkurranse må avlyses, eller fordi det har oppstått en tvist som forsinker en kontraktsinngåelse.((11^Jf. § 5-2 første ledd bokstav g))
Et dekningskjøp er et kjøp som dekker oppdragsgivers behov i tidsrommet det tar å få gjennomført en alminnelig anskaffelse.
Forutsetningen for at unntaket kommer til anvendelse er at oppdragsgiver ikke inngår kontrakten for en lengre periode enn det som er nødvendig for å få gjennomført en åpen eller begrenset tilbudskonkurranse.
Det kan være mange grunner til at en konkurranse må avlyses, eksempelvis fordi det er brukt ulovlige tildelingskriterier. En kontraktsinngåelse kan også bli forsinket dersom oppdragsgiver avventer kontraktsinngåelse i påvente av utfallet av nemnds- eller domstolsbehandling.
Felles for de nevnte tilfellene er at oppdragsgiver har en risiko for ikke å få dekket et nødvendig anskaffelsesbehov. For eksempel der en stans i leveransene vil kunne få alvorlige konsekvenser for de oppgaver det offentlige er pålagt å utføre.
10.3 Unntak fra del II for anskaffelser av særlige tjenester
Paragraf 5-2 andre ledd fastsetter at unntakene angitt i bestemmelsens første ledd ikke gjelder for kontrakter om særlige tjenester som overstiger EØS-terskelverdien i § 5-3 andre ledd.((12^I 2026 er denne terskelverdien 8,7 millioner kroner ekskl. mva. Se oversikt over terskelverdiene.))
Disse kontraktene kan imidlertid være unntatt fra kunngjøringsplikten etter § 8-17 femte ledd. Kunngjøringsplikten gjelder ikke for disse kontraktene når oppdragsgiver inngår en «tjenestekontrakt med vinneren eller en av vinnerne av en plan og designkonkurranse, forutsatt at alle vinnerne av plan- og designkonkurransen blir invitert til å gi tilbud». Kunngjøringsplikten gjelder heller ikke for disse kontraktene «når vilkårene i § 13-3 eller § 13-4 er oppfylt». Se nærmere omtale av disse unntakene i kapittel 18.
Fotnoter
1Se NOU 2014: 4 kapittel 12.5.1
2I 2026 er denne terskelverdien 8,7 millioner kroner ekskl. mva. Se oversikt over de gjeldende terskelverdiene.
3Jf. § 5-2 første ledd bokstav a
4KOFA-sak 2014/31 avsnitt 23
5Jf. § 5-2 første ledd bokstav b
6Jf. § 5-2 første ledd bokstav c
7NOU 2014: 4 punkt 12.5.2.4
8Jf. § 5-2 første ledd bokstav d
9Jf. § 5-2 første ledd bokstav e
10Jf. § 5-2 første ledd bokstav f
11Jf. § 5-2 første ledd bokstav g
12I 2026 er denne terskelverdien 8,7 millioner kroner ekskl. mva. Se oversikt over terskelverdiene.