I denne veilederen omtales ikke alle unntaksbestemmelsene, kun de bestemmelsene som antas å være mest relevante. For å få en full oversikt over unntaksbestemmelsene viser vi til forskriften kapittel 2.

3.1 Unntak for anskaffelser som gjelder sikkerhetsmessige forhold eller som er erklært hemmelige

3.1.1 Innledning

Anskaffelsesforskriften § 2-2 fastsetter at anskaffelsesloven og forskriften ikke gjelder for anskaffelser som kan unntas etter EØS-avtalens artikkel 123, er erklært hemmelige eller bare kan utføres under særlige sikkerhetstiltak. Regelverket gjelder heller ikke når det er nødvendig å unnta anskaffelsen for å ivareta vesentlige sikkerhetsinteresser som ikke kan ivaretas med mindre inngripende tiltak.((1^ Jf. anskaffelsesloven § 2 tredje ledd og direktiv 2014/24/EU artikkel 15 nr. 2 - 3 som er gjennomført i norsk rett i § 2-2 ))

I tillegg er anskaffelser på forsvars- og sikkerhetsområdet, som er omfattet av forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA), også unntatt anskaffelsesforskriften.((2^ Jf. § 2-1 første ledd bokstav b og forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser § 1-3 første ledd)) Eksempler på anskaffelser som omfattes av FOSA er levering av forsvarsmateriell og gradert materiell, samt bygge- og anleggsarbeider og tjenester til spesifikke forsvarsmål.((3^Jf. forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser § 1-3 første ledd og direktiv 2014/24/EU artikkel 15 nr.1))

3.1.2 Bestemmelsens formål

Formålet med bestemmelsen er å verne anskaffelser som gjelder viktige forsvars- og sikkerhetsinteresser. I slike tilfeller vil oppdragsgiver kunne ha behov for å unnta gjennomføringen av anskaffelsen fra kunngjøring, eller gjennomføre anskaffelsen uten å ivareta kravene i anskaffelsesloven § 4 om blant annet konkurranse og likebehandling.((4^ Dragsten (2020) s. 148 ))

Oppdragsgiver har mulighet til å unnta anskaffelser fra forskriften dersom dette gjøres for å ivareta vesentlige sikkerhetsinteresser. Bakgrunnen for unntaket er at åpen konkurranse kan utgjøre en reell risiko for statens sikkerhetsinteresser, dersom sensitiv informasjon deles med uvedkommende. Unntaksbestemmelsen skal imidlertid tolkes strengt.((5^ Sak C-601/21 kommisjonen mot Polen avsnitt 81 og 110 ))

3.1.3 EØS-avtalen artikkel 123

Anskaffelsesloven og forskriften gjelder ikke for anskaffelser som oppdragsgiver kan unnta etter EØS-avtalen artikkel 123,((6^ Jf. § 2-2 første ledd bokstav a)) som sier at en oppdragsgiver kan unnta anskaffelser:

• som den anser nødvendig for å hindre spredning av opplysninger som er i strid med dens vesentlige sikkerhetsinteresser;((7^Artikkel 123 bokstav a))
• som angår produksjon av eller handel med våpen, ammunisjon og krigsmateriell eller andre varer som er uunnværlige for forsvarsformål, eller forskning, utvikling eller produksjon som er uunnværlig for forsvarsformål, såfremt disse tiltak ikke endrer konkurransevilkårene for varer som ikke er bestemt for direkte militære formål;((8^Artikkel 123 bokstav b))
• som den anser vesentlig for sin sikkerhet i tilfelle av alvorlig indre uro som truer den offentlige orden, i krigstid eller ved alvorlig internasjonal spenning som innebærer en fare for krig, eller for å oppfylle forpliktelser den har påtatt seg med sikte på å opprettholde fred og internasjonal sikkerhet((9^Artikkel 123 bokstav c))

Første punkt retter seg mot anskaffelser innen informasjonssikkerhet, mens andre punkt retter seg mot militære forhold, og tredje punkt mot forsyningssikkerhet.((10^Nærings- og fiskeridepartementets veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser punkt 4.2)) Første og tredje punkt kan i teorien omfatte anskaffelser innen både militær og sivil sektor, mens andre punkt er et rent forsvarsspesifikt unntak.((11^Forsvarsdepartementets veileder til forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser punkt 7.2.1))

Oppdragsgiver har et visst skjønn til å vurdere egne sikkerhetsinteresser og definere hvilke tiltak som er egnet til å beskytte disse, men terskelen for å unnta anskaffelser fra kunngjøring etter artikkel 123 er imidlertid høy. Unntaket må være proporsjonalt, som innebærer at mindre inngripende tiltak må vurderes før unntak.((12^Nærings- og fiskeridepartementets veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser punkt 4.2))

3.1.4 Anskaffelser som er erklært hemmelige eller bare kan utføres under særlige sikkerhetstiltak

Anskaffelsesloven og forskriften gjelder heller ikke for anskaffelser som er erklært hemmelige eller bare kan utføres under særlige sikkerhetstiltak i henhold til lov, forskrift eller forvaltningsvedtak, og de aktuelle vesentlige interessene ikke kan sikres gjennom mindre inngripende tiltak.((13^Jf. § 2-2 første ledd bokstav b))

Merk at mange av anskaffelsene på sikkerhetsområdet reguleres av forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Anskaffelser som omfattes av FOSAs virkeområde skal følge både anskaffelsesloven og FOSA.((14^ Punkt 4.3 i Nærings- og fiskeridepartementets veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser)) I tillegg følger det krav til hvordan oppdragsgivere og leverandører skal ivareta sikkerhet i anskaffelser av lov om nasjonal sikkerhet, inkludert tilhørende forskrifter. En anskaffelse kan dermed være underlagt både anskaffelsesregelverket og sikkerhetsloven.((15^Punkt 2.1 i Nærings- og fiskeridepartementets veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser))

Anvendelsesområdet for unntak etter bokstav b i forskriften, er i praksis snevert, og skal som de andre unntaksbestemmelsene tolkes strengt. Det er oppdragsgiver som har bevisbyrden for at unntaksbestemmelsen kan anvendes.((16^ Punkt 4.3 i Nærings- og fiskeridepartementets veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser og sak C-187/16 Kommisjonen mot Østerrike avsnitt 77-78))

Unntaket om anskaffelser som er erklært hemmelige, viser til anskaffelser som er sikkerhetsgradert på nivå «hemmelig» eller over, og har et svært snevert anvendelsesområde i praksis. For nærmere informasjon om anskaffelser som er erklært hemmelige, se Nærings- og fiskeridepartementets veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser, punkt 4.3.

Unntaket om særlige sikkerhetstiltak kan for eksempel omfatte anskaffelser som er gitt et lavere graderingsnivå enn «hemmelig», eller tilfeller hvor det bare er deler av anskaffelsen som har blitt gitt en gradering.((17^ Arrowsmith (2018) s. 200 )) Det særlige sikkerhetstiltaket må uansett være hjemlet i lov, forskrift eller forvaltningsvedtak. Den aktuelle loven, forskriften eller forvaltningsvedtaket må være forholdsmessig.((18^ KOFA-sak 2019/426 avsnitt 46)) For nærmere informasjon om anskaffelser knyttet til særlige sikkerhetstiltak, se Nærings- og fiskeridepartementets veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser, punkt 4.3.

Unntaksbestemmelsene kommer kun til anvendelse dersom de aktuelle vesentlige interessene ikke kan sikres gjennom mindre inngripende tiltak. Dersom sikkerhetshensyn kan ivaretas i tilstrekkelig grad på annen måte enn å unnta anskaffelsen fra forskriften, kan anskaffelsen ikke unntas.((19^ Dragsten (2020) s. 151 ))

3.1.5 Anskaffelser som kan unntas for å ivareta vesentlige sikkerhetsinteresser

Anskaffelsesloven og forskriften gjelder ikke dersom anvendelsen av disse vil forhindre oppdragsgiveren fra å ivareta vesentlige sikkerhetsinteresser.

Dette unntaket gjelder trolig de samme typetilfellene som er listet opp under bokstav b, men det stilles her ikke krav til at tiltakene er hjemlet i lov, forskrift eller forvaltningsvedtak.((20^ Punkt 4.3 i Nærings- og fiskeridepartementets veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser )) Det er oppdragsgivers ansvar å dokumentere at vilkårene for unntak er oppfylt.((21^ KOFA-sak 2019/426 avsnitt 50 ))

Også her stilles det krav til at unntaket er forholdsmessig, som innebærer at oppdragsgiver er nødt til å vurdere mindre inngripende tiltak enn å unnta anskaffelsen fra regelverket, dersom dette er tilstrekkelig.((22^ Jf. § 2-2 andre ledd )) Slike tiltak kan for eksempel være «pålegg om taushetsplikt og eventuelle krav om sikkerhetsklarering, adgangsklarering og/eller inngåelse av en sikkerhetsavtale med leverandørene».((23^ KOFA-sak 2019/426 avsnitt 52)) Oppdragsgiver må redegjøre for at slike mindre inngripende tiltak vil være utilstrekkelige for å ivareta de aktuelle sikkerhetsinteressene, for at unntak skal være tillatt.((24^ KOFA-sak 2019/426 avsnitt 52))

3.1.6 Videre veiledning

For nærmere informasjon om sikkerhetsloven og offentlige anskaffelser, se anskaffelser.no.

Les mer om sammenhengen mellom sikkerhetsloven og anskaffelsesregelverket, og de mest sentrale unntaksbestemmelsene for anskaffelser på sikkerhetsområdet i Nærings- og fiskeridepartementets veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser fra 2019. Det kan ha kommet praksis på enkelte områder som ikke er tatt hensyn til ved utformingen av veiledningen, og noen av lenkene det vises til er utdaterte. På andre områder er veilederen fremdeles relevant.

Les mer om de krav som stilles til anskaffelser etter sikkerhetsloven i Nasjonal sikkerhetsmyndighets Nasjonal sikkerhetsmyndighets veileder for ivaretakelse av sikkerhet i anskaffelser fra 2025.

Les mer om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser i Forsvarsdepartementets veileder til forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser fra 2019.

3.2 Unntak for tjenestekontrakter som inngås på grunnlag av en enerett

3.2.1 Innledning

Forskriftens § 2-3 fastsetter at anskaffelsesloven og forskriften ikke gjelder dersom oppdragsgiver inngår en tjenestekontrakt med en annen oppdragsgiver som har enerett til å utføre den aktuelle tjenesten. Unntaket forutsetter at eneretten må være tildelt ved lov, forskrift eller kunngjort forvaltningsvedtak og at den er forenlig med EØS-avtalen.

Unntaket medfører at disse anskaffelsene faller utenfor anskaffelsesloven og -forskriftens virkeområde, selv om de gjelder en oppdragsgiver og en anskaffelsestype som normalt ville vært omfattet av regelverket.

Følgende vilkår må være oppfylt for at unntaket kommer til anvendelse:

• anskaffelsen må gjelde en tjenestekontrakt((25^Se definisjon av tjenestekontrakt i § 4-1 bokstav c))
• oppdragsgiveren som tildeles kontrakten, må selv være en offentlig oppdragsgiver((26^Jf. § 1-2))
• oppdragsgiveren som tildeles kontrakten må ha fått tildelt eneretten gjennom lov, forskrift eller kunngjort forvaltningsvedtak
• tildelingen må være forenlig med EØS-avtalen

Unntaket om enerett kan ikke benyttes til å omgå anskaffelsesregelverket. Utgangspunktet er at anskaffelser må følge anskaffelsesregelverket, og anskaffelser kan følgelig bare unntas fra regelverket dersom det foreligger en lovlig tildeling av enerett. Unntaksmuligheten skal tolkes snevert.((27^ Steinicke & Groesmeyer (2008) s. 668 )) For nærmere informasjon om lovlig tildeling av enerett, se punkt 3.2.5 under.

3.2.2 Unntakets formål

Formålet med bestemmelsen er å tilrettelegge for at kravene til konkurranse kan settes til side for tjenester av allmenn interesse, fordi særlige behov tilsier at en offentlig oppdragsgiver bør ivareta disse oppgavene.((29^ Thue og Buan (2018) note 22 ))

Enerettsunntaket innebærer å tillate direkte anskaffelser i situasjoner hvor enerett allerede er lovlig etablert. Det vil være lite ressurseffektivt dersom anskaffelsesregelverket benyttes når det er truffet lovlig vedtak om enerett, som forbeholder utførselen av visse definerte tjenester til én aktør.((30^ Dragsten (2020) s. 152 ))

3.2.3 Anskaffelsen må gjelde en tjenestekontrakt

Tjenestekontrakter er kontrakter om utførelsen av tjenester med unntak av kontrakter som faller inn under definisjonen av en bygge- og anleggskontrakt.

For nærmere informasjon om bygge- og anleggskontrakter, se punkt 2.2.1.

3.2.4 Krav om offentlig oppdragsgiver

Oppdragsgiveren som tildeles kontrakten, må selv være en oppdragsgiver etter forskriften.

Følgende aktører regnes som oppdragsgivere etter forskriften:

• statlige myndigheter
• fylkeskommunale og kommunale myndigheter
• offentligrettslige organer
• sammenslutninger med disse virksomhetene

For nærmere informasjon om hvem som regnes som oppdragsgivere, se punkt 2.1.

3.2.5 Enerett tildelt gjennom lov, forskrift eller kunngjort forvaltningsvedtak

For at unntaket skal komme til anvendelse, må den som tildeles kontrakten ha enerett, det vil si en eksklusiv rett til å utføre den tjenesten kontrakten omhandler. Dette innebærer at oppdragsgiveren i utgangspunktet skal få dekket hele sitt behov for den aktuelle tjenesten gjennom leverandøren som har enerett. Unntaket gjelder dermed kun for tjenester leverandøren har enerett på å utføre. Dette betyr at dersom leverandøren også tilbyr andre tjenester som oppdragsgiver ønsker å benytte seg av, må anskaffelse av disse utlyses på vanlig måte etter anskaffelsesregelverket.((31^ Dragsten (2020) s. 152-153 og sak C-220/06 Correos, avsnitt 80 flg. Saken henviser til artikkel 6 i det tidligere Rådsdirektivet 92/50/EØF om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter. )) Eneretten må foreligge før kontraktstildelingen.((32^ KOFA-sak 2008/7 avsnitt 77))

Eksempler på tildelte eneretter omtalt i KOFA-praksis er eneretter innen avfallshåndtering,((33^ KOFA-sak 2012/160 og 2011/126. Merk at næringsavfall ikke omfattes, jf. brev av 15. mars 2024 fra Klima- og miljødepartementet til alle norske kommuner.)) behandling av våtorganisk avfall og kloakkslam,((34^ KOFA-sak 2008/7)) nettleie((35^ KOFA-sak 2024/425 avsnitt 26)) og drosjetransport((36^ KOFA-sak 2021/369. Merk at saken ikke omhandler unntak etter § 2-3 da enerett skulle tildeles en privat part.)) i kommunene.

For at unntaket skal komme til anvendelse, må eneretten være tildelt gjennom lov, forskrift eller kunngjort forvaltningsvedtak, av et kompetent organ. Hva som er et kompetent organ for tildeling av enerett i den konkrete sak, må vurderes etter alminnelige kompetanseregler.((38^ Dragsten (2020) s. 153 )) Det må ses hen til hvem som har den forvaltningsrettslige myndigheten til å fatte vedtak for det aktuelle organet.((39^Thue og Buan (2018) note 23)) Eksempelvis vil kommunestyret være den korrekte forvaltningsmessige myndigheten til å fatte vedtak om tildeling av enerett, for kommunen.((40^Jf. kommuneloven § 5-3 andre ledd))

At det foreligger en faktisk monopolsituasjon, er ikke tilstrekkelig for å anvende unntaket. Tildelingsvedtaket må være klart og tydelig avgrenset hva gjelder hvilke tjenester eneretten skal gjelde. Eneretten må også være kunngjort på egnet måte. Det er dermed ikke tilstrekkelig at tildelingen av eneretten kun er nedfelt i interne dokumenter mellom partene. Tildelingen av eneretten må offentliggjøres, gjennom en kunngjøring på et egnet sted – for eksempel på oppdragsgivers nettside.((41^ Dragsten (2020) s. 154))   

3.2.6 Eneretten må være forenlig med EØS-avtalen

Enerettstildelingen må være forenelig med EØS-avtalen. Hovedformålet med EØS-avtalen er fri bevegelighet av varer, tjenester, kapital og personer.((42^ EØS-avtalen artikkel 1 nr. 2)) Ettersom en tildeling av en enerett er en begrensning av dette formålet, skal det være høy terskel for å tildele eneretter.((43^ KOFA-sak 2011/126 avsnitt 39))

Dersom en enerett skal tildeles, stilles det krav om:

• at tildelingen av enerett er begrunnet i et tvingende allment hensyn
• at tildelingen av enerett er egnet til å oppnå dette hensynet
• at hensynet ikke kan ivaretas med mindre inngripende midler((44^Sak C-243/01 Gambelli avsnitt 64-65))

Det er opp til oppdragsgiver å sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt.((45^ HR-2007-01144-A Norsk Tipping AS avsnitt 76 ))

Det offentlige har et visst handlingsrom når det skal vurderes hvilke oppgaver som regnes som egnet til å ivaretas gjennom tildeling av enerett, og hvordan offentlige virksomheter organiseres.((46^ KOFA-sak 2012/157 avsnitt 84, jf. Steinicke & Groesmeyer (2008) s. 669 )) Det er heller ikke avgjørende at det også kan finnes et privat marked for tjenesten, ved tildeling av en enerett.((47^ KOFA-sak 2011/126 avsnitt 42))

3.2.3.1 Tvingende allmenne hensyn

EU-domstolen har i sin praksis anerkjent eksempelvis beskyttelse av miljøet og forbrukere, samt hensynet til offentlig orden, sikkerhet, offentlig sunnhet og folkehelse, som allmenne hensyn som kan begrunne begrensninger i adgangen til fri bevegelse av tjenester.((48^ Dragsten (2020) s. 155, jf. EØS-avtalen artikkel 33 jf. artikkel 39 og sak C-360/96 Arnhem avsnitt 52))

3.2.3.2 Forholdsmessighet ved tildelingen

For at tildelingen av en enerett skal være forenlig med EØS-avtalen, stilles det også krav om at tildelingen er egnet for å oppnå et eller flere allmenne hensyn. Dette innebærer at tildelingen må være egnet til å sikre virkeliggjørelsen av de relevante allmenne hensynene, i den forstand at tildelingen på en sammenhengende og systematisk måte medvirker til å oppnå for eksempel hensynet til miljø eller helse.((51^ Sak C-243/01 Gambelli avsnitt 67))

I tillegg til dette, må tildelingen være forholdsmessig på en slik måte at mindre inngripende tiltak ikke vil være egnet til å ivareta disse hensynene. Ved vurderingen av om en tildeling av enerett er tillatt, må alternative tiltak til enerett vurderes opp mot de allmenne hensynene som taler for enerett.((52^ Thue og Buan (2018) note 24)) Reglene om tildeling av enerett skal tolkes strengt, siden dette innebærer en restriksjon av den frie adgangen til å tilby tjenester.((53^ KOFA-sak 2011/126 avsnitt 39))

3.3 Unntak for erverv eller leie av fast eiendom

3.3.1 Innledning

Paragraf 2-4 bokstav a fastsetter at anskaffelsesloven og forskriften ikke gjelder for kontrakter om erverv eller leie av jord, eksisterende bygninger eller annen fast eiendom, eller om rettigheter til slik eiendom.

Unntaket medfører at disse anskaffelsene faller utenfor anskaffelsesloven og -forskriftens virkeområde.

Dette kan eksempelvis gjelde leie av eksisterende kontor- og produksjonslokaler, samt festekontrakter. Unntaket fra anskaffelsesregelverket gjelder selve ervervet eller leien av den faste eiendommen, og rettigheter knyttet til denne. Tilknyttede tjenester til anskaffelsen, som for eksempel megleroppdrag og finansielle tjenester, er ikke unntatt anskaffelsesregelverket. En anskaffelse av slike tjenester må derfor følge anskaffelsesregelverket, med mindre de kan unntas ved bruk av en annen hjemmel.((54^ Dragsten (2020) s. 157))

3.3.2 Unntakets formål

Formålet med bestemmelsen er å unnta kontrakter som har særegne egenskaper som gjør at anskaffelsesregelverket ikke er egnet til å regulere dem.((55^Direktiv 2004/18/EF fortalen premiss 24)) Kontrakter som gjelder fast eiendom karakteriseres ved at det er en geografisk avhengighet, og et allerede etablert lokalt marked. Dermed har ikke anskaffelsen noen grensekryssende interesse.((56^ Dragsten (2020) s. 157 )) Prinsippene om fri bevegelighet av varer, tjenester, kapital og personer i EØS-avtalen får derfor ikke anvendelse.

3.3.3 Hvilke tilfeller omfattes av unntaksbestemmelsen?

Etter bestemmelsens tittel, gjelder unntakene for tjenestekontrakter. Tjenestekontrakter er kontrakter om utførelsen av tjenester, med unntak av kontrakter som faller inn under definisjonen av en bygge- og anleggskontrakt.((57^ Jf. definisjonen i § 4-1 bokstav c og d )) Hvilke kontrakter som faller inn under denne definisjonen er omtalt i veilederens punkt 2.2.1.

3.3.3.1 Leie og bygge- og anleggsaktiviteter

Erverv eller leie av jord, annen fast eiendom og rettigheter til slik eiendom, utgjør klare unntak fra anskaffelsesregelverket.

Det kan derimot oppstå tvil knyttet til hva som ligger i bestemmelsens begrep eksisterende bygninger. Etter ordlyden er det klart at bygg som allerede er oppført, vil omfattes av unntaket. Nybygg og bygg som tilpasses oppdragsgiver gjennom byggearbeider, vil etter ordlyden ikke omfattes av unntaket. Gjennom praksis fra EU-domstolen og KOFA, er imidlertid bestemmelsen tolket utvidende, slik at også leie- og kjøpekontrakter som gjelder ikke-eksisterende bygg eller bygg med tilpasningsbehov i visse situasjoner kan omfattes av unntaket, såfremt kontrakten ikke reelt sett er å anse som en bygge- og anleggskontrakt.

Unntaket kommer på spissen når det foreligger en blandet kontrakt, som omfatter både leietjenester og bygge- og anleggsaktiviteter. I slike tilfeller må det foretas en helhetsvurdering hvor det vurderes hva som er kontraktens hovedformål. Hvorvidt arbeidet er påbegynt ved kontraktinngåelsen, er et relevant moment ved vurderingen av hva som er kontraktens hovedformål, og følgelig om det er snakk om en bygge- og anleggskontrakt. Dersom oppdragsgiver har hatt avgjørende innflytelse på byggearbeidets art eller planlegging, taler dette for at kontrakten er en bygge- og anleggskontrakt i stedet for en tjenestekontrakt, og at den dermed ikke kan unntas fra anskaffelsesregelverket.((58^ Se blant annet sak C-213/13 Impresa Pizzarotti og sak C-537/19 Wiener Wohnen))

Praksisen fra EU gjengitt over indikerer at leie av vanlige lokaler, for eksempel kontorlokaler, i en del tilfeller vil kunne unntas fra anskaffelsesregelverket etter § 2-4 bokstav a. I saker som gjelder leieavtaler inngått av virksomheter med mer spesifikke behov knyttet til bygningsmassen, må det imidlertid vurderes konkret om kontrakten i realiteten utgjør en bygge- og anleggskontrakt.((72^Se f.eks. KOFA-sak 2024/1784 som gjaldt leie av lokaler til en brannstasjon. Konklusjonen her ble at det var en leiekontrakt.)) Det utslagsgivende vil i alle tilfeller være om oppdragsgiver har utøvd avgjørende innflytelse på bygge- og anleggsarbeidet. Tilsvarende vil gjelde ved kontrakter om kjøp av fast eiendom.((73^Se KOFA-sak 2025/1433 avsnitt 33))

I tråd med praksisen fra EU-domstolen gjengitt over, vektlegges det i KOFA-praksis hvorvidt saken gjelder en kontrakt hvor oppdragsgiver har mange særegne behov knyttet til bygningsmassen. Dersom disse behovene vil kunne føre til at andre fremtidige leietakere utestenges fra å leie lokalene, vil dette tilsi at det i stedet er snakk om en bygge- og anleggskontrakt, som ikke kan unntas fra anskaffelsesregelverket.

3.3.3.2 Leie og tilknyttede tjenester

Kontrakter som omfatter både leie av lokaler og andre tjenester som ikke er omfattet av unntaket, skal i utgangspunktet følge anskaffelsesregelverket, jf. punkt 3.4.1.1. I rettspraksis ((80^ Jf. TGJOV-2014-186866. Avgjørelsen er kun tilgjengelig på Lovdata Pro. Dommen gjelder en anskaffelse som er inngått etter den forrige forskriften om offentlige anskaffelser (jf. § 1-3 andre ledd bokstav b), men unntaket er tilnærmet likt det nåværende unntaket.)) og KOFA-praksis ((81^ Jf. KOFA-sak 2009/230. Saken gjelder en anskaffelse som er inngått etter den forrige forskriften om offentlige anskaffelser (jf. § 1-3 andre ledd bokstav b), men unntaket er tilnærmet likt det nåværende unntaket. )) er det imidlertid åpnet for at tjenester som er uløselig knyttet til leien av lokaler også kan unntas fra anskaffelsesreglene slik at hele kontrakten faller inn under unntaket. I vurderingen av en anskaffelse som omfatter både tjenester som faller innenfor unntaket og tjenester som faller utenfor unntaket, må det vurderes hva som er avtalens hovedformål og om det foreligger noen grenseoverskridende elementer som tilsier at kontrakten skal være gjenstand for kunngjort konkurranse.((82^ Jf. TGJOV-2014-186866. Avgjørelsen er kun tilgjengelig på Lovdata Pro.))  

3.4 Unntak for utøvelse av offentlig myndighet

3.4.1 Innledning

Kontrakter om tjenester som innebærer utøvelse av offentlig myndighet er unntatt reglene i anskaffelsesloven og -forskriften.((83^ Jf. § 2-4 bokstav h)) Bakgrunnen for dette unntaket er at anskaffelsesregelverket ikke egner seg for å regulere oppgaver som knytter seg til offentlig myndighetsutøvelse, da disse er vanskelig eller umulig å gjøre om til varer og tjenester som kan omsettes i markedet.((84^ Dragsten (2020) s. 163 og FADs veileder til reglene om offentlige anskaffelser s. 26 ))

Bestemmelsen er en kodifisering av EU-domstolens praksis.((85^ At tjenesteytelser som omfattes av unntaket for utøvelse av offentlig myndighet er unntatt fra anvendelsesområdet til anskaffelsesdirektivet 2004 ble slått fast i sak C-160/08 Kommisjonen mot Tyskland avsnitt 73 og 74. Se bl.a. Dragsten (2020) s. 164 og høringsbrev 12/689 fra FAD kapittel 2.))((86^ Merk at den tilsvarende bestemmelsen i anskaffelsesdirektivet artikkel 10 bokstav d underpunkt v unntar kontrakter om juridiske tjenester som er knyttet til utøvelse av offentlig myndighet. Til forskjell fra bestemmelsen i § 2-4 bokstav h unntar altså ikke direktivbestemmelsen andre kontrakter om offentlig myndighetsutøvelse. At tjenesteytelser som omfattes av unntaket for offentlig myndighetsutøvelse er unntatt anskaffelsesreglene også i EU fremgår av bakgrunnsretten, jf. sak C-160/08 Kommisjonen mot Tyskland avsnitt 73 og 74. ))

3.4.2 Hvilke tjenestekontrakter omfattes av unntaket

Unntaket innebærer at tjenester som innebærer offentlig myndighetsutøvelse som er unntatt EØS-avtalen etter artikkel 39, jf. artikkel 32, ikke er omfattet av anskaffelsesregelverket.

Om unntaket kommer til anvendelse eller ikke må vurderes konkret for den aktuelle anskaffelsen. Det er lagt til grunn i EU-domstolens praksis at unntaket skal tolkes strengt.((87^ Se sak C-160/08 Kommisjonen mot Tyskland avsnitt 76))

3.4.3.1 Nærmere henvisning til EØS-avtalen

Gjennom EØS-avtalen er Norge integrert i EUs indre marked. Hovedregelen i det indre marked er at det skal være fri bevegelighet av varer, tjenester, personer og kapital innenfor landene som er tilsluttet EØS-avtalen (prinsippet om «de fire friheter»).((88^Norge i det indre marked - regjeringen.no Hva EØS-avtalen omfatter - regjeringen.no)) 

Av EØS-avtalen artikkel 39, jf. artikkel 32 fremgår det et unntak fra denne hovedregelen. Artikkel 32 unntar «virksomhet som for en avtalepart innebærer, om enn bare leilighetsvis,((89^ Betyr «i enkelte tilfeller» eller «av og til». Se for øvrig ordene som brukes i ulike språkversjoner av den tilsvarende bestemmelsen i TEUV artikkel 51: occasionally (engelsk), tillfälligt (svensk), lejlighedsvis (dansk), og zeitweise (tysk).)) utøvelse av offentlig myndighet» fra etableringsretten. Av artikkel 39 fremgår det at unntaksbestemmelsen i artikkel 32 skal gjelde tilsvarende for kapittel 3 om tjenester.  Bakgrunnen for disse unntakene fra fri bevegelighet er at reglene om etableringsrett og fri bevegelighet av tjenesteytelser ikke skal påvirke statenes rett til å utøve og regulere kjernen i deres egen myndighetsutøvelse.((90^ Se KOFA-sak 2010/364 avsnitt 80))

Dette vil si at unntaket i § 2-4 bokstav h gjelder kontrakter om tjenester som innebærer myndighetsutøvelse for den ene parten, selv om kontrakten bare i enkelte tilfeller [leilighetsvis] innebærer myndighetsutøvelse. Altså foreligger det ikke et krav om at den offentlige myndighetsutøvelsen er konstant.((91^ I sak 2/74 Reyners side 639 uttalte daværende EF-domstolen at en virksomhet som bare «leilighetsvis» utfører offentlig myndighetsutøvelse er omfattet av unntaket for etableringsretten dersom den delen som innebærer offentlig myndighetsutøvelse ikke kan holdes atskilt fra resten.))

3.4.3.2 Vurderingen av offentlig myndighetsutøvelse

Hva som ligger i begrepet offentlig myndighetsutøvelse, må tolkes i tråd med hvordan begrepet forstås i EØS-retten. Hvordan begrepet benyttes i nasjonal lovgivning ellers vil dermed ikke kunne bidra til å tolke innholdet av begrepet.((92^ Se NFDs tolkningsuttalelse 18/8426-2 fra 2015 punkt 2.2))

EU-domstolen har i flere saker fremhevet at unntaket kun omfatter virksomhet som direkte og særlig er forbundet med utøvelse av offentlig myndighet.((93^ Se sak 2/74 Reynersavsnitt 45, fulgt opp i sak C-3/88 Kommisjonen mot Italia avsnitt 13 )) Det er også lagt til grunn at offentlig myndighetsutøvelse ikke omfatter aktiviteter som ikke innebærer beslutningskompetanse, håndhevelseskompetanse eller tvangsbeføyelser.((94^ Se generaladvokat Medinas uttalelse i sak C-436/20 ASADE avsnitt 61, hvor rettspraksis i tilknytning begrepet ble gjennomgått )) Begrepet omfatter dermed ikke virksomhet som har en veiledende og forberedende funksjon til offentlig myndighetsutøvelse som skal gjennomføres på et senere tidspunkt.((95^ Se bl.a. sak C-47/08 Kommisjonen mot Belgia avsnitt 86 og sak C-42/92 Thijssenavsnitt 20 flg. ))

I tillegg vil ikke myndighet som alle kan utføre omfattes av unntaket.((96^ Se sak C-114/97 Kommisjonen mot Spania avsnitt 37)) For eksempel vil vektere som gjennomfører ulike oppgaver som vakthold, adgangskontroll, og overvåking ikke regnes som å utøve offentlig myndighet. Dette er fordi vektere ikke har lov til å bruke tvang eller fysisk makt utover den adgangen alminnelige borgere har til å gjøre dette.((97^ Jf. vaktvirksomhetsloven § 12))

Utgangspunktet for vurderingen er virksomhetens art. Det er ikke relevant om virksomheten har en særlig status nasjonalt.((98^ Se NFDs tolkningsuttalelse 18/8426-2 fra 2015 punkt 2.2, med videre henvisning til sak C-47/08 Kommisjonen mot Belgia avsnitt 116 )) På samme vis vil det ikke være avgjørende for vurderingen om det er en offentlig eller en privat aktør som utøver myndigheten. Dermed vil et privat selskap som utøver offentlig myndighet på vegne av staten, for eksempel gjennom å utferdige pålegg, gi bruksforbud og lignende, kunne regnes som å gjennomføre denne typen myndighet hvis vilkårene for øvrig er oppfylt.

3.4.3 Særlig utøving av tvang

Tjenester som tilbys i forbindelse med offentlige maktutøvelse i form av påbud og tvangsvedtak vil typisk være tjenester som faller innunder denne unntaksbestemmelsen. I helse- og sosialsektoren vil man for eksempel finne flere typer myndighetsutøvelse med disse trekkene, for eksempel ved tvunget psykisk helsevern, rusomsorg og barnevern.((99^ Dragsten (2020) side 165))

NFD har i en tolkningsuttalelse lagt til grunn at mye taler for at også frivillig plassering i barnevernsinstitusjoner, omsorgssentre for mindreårige og plassering i fosterhjem vil omfattes av unntaket for offentlig myndighetsutøvelse.((100^ Se NFDs tolkningsuttalelse 18/8426-2 fra 2015 punkt 3 til 5. Merk at uttalelsen ble gitt før unntaket ble tatt inn i daværende anskaffelsesforskrift. Vurderingene baseres derfor på EU-domstolens praksis.))

3.5 Unntak for kontrakter om forsikrings- og utviklingstjenester

3.5.1 Innledning

Anskaffelsesforskriften § 2-5 fastsetter at anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften som hovedregel ikke gjelder for kontrakter om forsknings- og utviklingstjenester (FoU).((104^ Jf. § 2-5 første ledd))

Anskaffelsesloven og forskriften gjelder imidlertid for FoU-kontrakter som er omfattet av visse CPV-koder dersom to vilkår er oppfylt:((105^ Jf. § 2-5 andre ledd))

• utbyttet tilfaller oppdragsgiveren fullt ut til bruk i sin virksomhet og
• oppdragsgiveren betaler fullt ut for tjenesten.

Begge vilkårene må være oppfylt for at anskaffelsesloven og forskriften skal komme til anvendelse.((106^ Paragraf 2-5 gjennomfører direktiv 2014/24/EU (anskaffelsesdirektivet) artikkel 14))

Listen med CPV-koder er angitt i § 2-5 andre ledd og dekker i realiteten de fleste anskaffelser av forsknings- og utviklingstjenester. Listen over CPV-koder er omtalt i punkt 3.5.3.

Bakgrunnen for at de angitte FoU-kontraktene unntas anskaffelsesregelverket er at slike kontrakter ofte krever et tett samarbeid mellom oppdragsgiver og leverandør, som har mer til felles med et partnerskap eller en felles investering enn et tradisjonelt forhold mellom kjøper og tilbyder.((107^ Jf. departementets veileder til tidligere forskrift (2006) punkt. 2.2.2))

FoU-anskaffelser blir ofte omtalt som før-kommersielle anskaffelser,((108^ Før-kommersielle anskaffelser | Anskaffelser.no)) men dette begrepet viser kun til en standardisert metode for FoU-anskaffelser.

3.5.2 Hva er en forsknings- og utviklingstjeneste?

For at et forsknings- og utviklingsoppdrag skal være unntatt anskaffelsesregelverket må kontrakten etter sin art være en forsknings- og utviklingstjeneste.((109^ KOFA-sak 2004/206 avsnitt 28 )) Annet forsknings- eller utviklingsarbeid som faller utenfor definisjonen av en tjenestekontrakt, som for eksempel bygge- og anleggsarbeider, omfattes ikke av unntaksbestemmelsen. Videre er bestemmelsen et unntak, og må derfor tolkes snevert.((110^ KOFA-sak 2004/206 avsnitt 28)) Det er oppdragsgiver som har bevisbyrden for at unntaket er oppfylt.

Anskaffelsesforskriften inneholder ikke en definisjon av forsknings- og utviklingstjenester. I følge KOFA-praksis((111^ KOFA-praksis om FoU-unntaket bygger på eldre fortolkningsuttalelser fra daværende Nærings- og handelsdepartementet, herunder departements tolkningsuttalelser av 7. januar 2002 og av 11. juli 2003 )) er det sentrale om kontrakten har til hensikt å fremskaffe ny kunnskap, eller utvikle og videreutvikle nye løsninger.((112^ Se KOFA-sak 2017/43 avsnitt 36, jf. Nærings- og handelsdepartementet fortolkningsuttalelse av 11. juli 2003, og KOFA-sak 2020/172 avsnitt 25.)) Videre må kontrakten frembringe noe som ikke allerede er tilgjengelig i markedet.((113^ KOFA-sak 2020/172 avsnitt 24 )) KOFA har videre antatt at en ren innsamling og systematisering av eksisterende data ikke er tilstrekkelig for å anses som forskning og utvikling omfattet av unntaket.((114^ Jf. KOFA-sak 2004/206 avsnitt 29. Se også Nærings- og handelsdepartementet fortolkningsuttalelse av 11. juli 2003.)) 

Kontraktens hovedelement må være forskning og utvikling.((115^KOFA-sak 2017/43 avsnitt 36 (med videre henvisning til Nærings- og handelsdepartementets fortolkningsuttalelse av 11. juni 2003). )) Kontrakter om å utføre en alminnelig tjeneste, som innebærer mindre elementer av videreutvikling, vil ikke anses å oppfylle bestemmelsens krav til nyskapning. Det avgjørende er ikke om oppdragsgiver har betegnet kontrakten som en forsknings- og utviklingskontrakt, men om kontraktsgjenstanden reelt sett er å anse som en forsknings- og utviklingstjeneste.((116^ KOFA-sak 2017/43 avsnitt 37 )) Det er for eksempel ikke tilstrekkelig at oppdragsgiver har valgt å benytte en standardkontrakt om konsulenttjenester.

Dersom FoU-tjenestene utgjør kontraktens hovedelement og oppfyller vilkårene for FoU-unntaket, vil hele kontrakten kunne unntas fra regelverket selv om den inneholder elementer som normalt ville vært omfattet av anskaffelsesreglene. Som eksempel kan kontrakter som er omfattet av unntaksbestemmelsen inneholde elementer av bygg- og anleggsarbeider så lenge kontraktens hovedelement er forskning- og utviklingstjenester. Se for øvrig nærmere omtale av blandede anskaffelser i punkt 3.5.5, jf. punkt 6.3.

3.5.3 Nærmere om vilkårene i § 2-5 andre ledd

3.5.3.1 Innledning

Anskaffelsesforskriften § 2-5 andre ledd regulerer tilfeller der oppdragsgiver likevel må følge anskaffelsesregelverket ved anskaffelse av FoU-tjenester. Dette gjelder kontrakter som er omfattet av følgende CPV-koder:

• 73000000 (forsknings- og utviklingsvirksomhet og tilhørende konsulenttjenester)
• 73100000 (forskning og eksperimentell utvikling)
• 73110000 (forskning)
• 73111000 (forskningslaboratorietjenester)
• 73112000 (havforskning)
• 73120000 (eksperimentell utvikling)
• 73300000 (planleggingsarbeid og utførelse av forskning og utvikling)
• 73420000 (tidlig gjennomførlighetsundersøkelse og teknologisk demonstrasjon)
• 73430000 (test og evaluering).

Bestemmelsen oppstiller to kumulative vilkår:

• utbyttet tilfaller oppdragsgiveren fullt ut til bruk i sin virksomhet, og
• oppdragsgiveren betaler fullt ut for tjenesten

Dersom begge vilkår er oppfylt, skal kontrakten følge anskaffelsesregelverket. Det følger av dette at hvis kun ett av disse er oppfylt er anskaffelsen likevel unntatt anskaffelsesloven og forskriften.

5.3.3.2 Utbyttet tilfaller oppdragsgiver fullt ut til bruk i sin virksomhet

Det første vilkåret er at utbyttet av FoU-tjenesten fullt ut tilfaller oppdragsgiveren til bruk i sin virksomhet.((118^ Jf. § 2-5 andre ledd bokstav a ))

Et eksempel på et tilfelle der utbyttet tilfaller andre enn oppdragsgiver er dersom leverandøren beholder materielle og immaterielle rettigheter (IPR-rettigheter) til det som utvikles og kan utnytte disse kommersielt for andre formål eller kunder.((119^ I DFØs avtalemal for før-kommersielle anskaffelser er det lagt opp til at leverandøren beholder rettighetene til det som utvikles under avtalen)) Et annet eksempel er dersom oppdragsgiver fritt tilgjengeliggjør resultatet eller den utviklede løsningen, for eksempel ved å gi gratis gi tilgang til kildekode eller annet sluttresultat.

Det er noe uklart om publisering av forskningsresultater alene er tilstrekkelig, men dersom resultatene faktisk deles med andre virksomheter som ikke er part i FoU‑kontrakten eller hvis flere offentlige aktører fritt får nyttiggjøre seg av dem, taler dette for at FoU-unntaket kan benyttes siden utbyttet ikke tilfaller oppdragsgiver fullt ut.

3.5.3.3 Oppdragsgiver betaler fullt ut for tjenesten

Det andre vilkåret er at oppdragsgiver betaler fullt ut for tjenesten.((120^ Jf. § 2-5 andre ledd bokstav b )) Direktivets fortale presiserer at formelle eller symbolske avtaler om deling av resultater eller rent symbolsk medfinansiering ikke er nok til å unnta kontrakten fra direktivet.((121^ Jf. premiss 35 i fortalen til Direktiv 2014/24/EU (anskaffelsesdirektivet) )) Dette innebærer at hvis FoU-unntaket skal benyttes må det være et faktisk økonomisk bidrag eller reell egeninnsats fra leverandøren eller en tredjepart.

Oppdragsgiver må dokumentere denne type bidrag eller innsats fra leverandøren eller tredjepart hvis FoU-unntaket skal benyttes. Bidraget eller innsatsen må være direkte knyttet til det aktuelle FoU‑prosjektet. Dette innebærer at tidligere utviklet teknologi, løsninger eller allerede gjennomført ressursinnsats ikke vil regnes som bidrag fra leverandøren

3.5.4 Kort om forholdet til statsstøtte

Dersom tildeling av en FoU-kontrakt skjer gjennom en konkurranse etter anskaffelsesregelverket er det en presumsjon for at det ikke foreligger statsstøtte.((122^ Rammebestemmelser for statsstøtte til forskning og utvikling og innovasjon, 2022/C 414/01 punkt 2.3  avsnitt 33,  jf. beslutning fra ESA 15.12.2022. ))

Tilsvarende gjelder utenfor regelverket hvis oppdragsgiver anskaffer en FoU-tjeneste gjennom en konkurranse som er åpen for flere tilbydere, gjennomføres i tråd med de grunnleggende prinsippene og oppfyller de øvrige vilkår vilkårene i EU-kommisjonens rammebestemmelser for statsstøtte til forskning og utvikling og innovasjon.((123^ samme som over, punkt 2.3 avsnitt 34. Før-kommersielle anskaffelser er en metode som er nevnt i rammebetingelsene og som kan oppfylle disse vilkårene.)) Hvis FoU-unntaket er er oppfylt, og oppdragsgiver ikke ønsker å tildele kontrakt gjennom en slik konkurranse, må oppdragsgiver vurdere om tildeling av FoU-kontrakten innebærer statsstøtte. Nærmere omtale av reglene om offentlig støtte kan finnes i Nærings- og fiskeridepartementets veileder om støtteregelverket.

3.5.5 Kort om forholdet til blandede anskaffelser

Dersom kontrakten inneholder elementer som delvis er en FoU-tjeneste som faller utenfor anskaffelsesregelverket og delvis ytelser som faller innenfor anskaffelsesregelverket, står oppdragsgiver ovenfor en blandet kontrakt. Slike tilfeller reguleres av forskriftens § 6-2. Se punkt 6.3 for nærmere omtale av blandede anskaffelser som delvis er omfattet av forskriften og delvis er unntatt forskriften. 

Fotnoter

¹Jf. anskaffelsesloven § 2 tredje ledd og direktiv 2014/24/EU artikkel 15 nr. 2 - 3 som er gjennomført i norsk rett i § 2-2

²Jf. § 2-1 første ledd bokstav b og forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser § 1-3 første ledd

³Jf. forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser § 1-3 første ledd og direktiv 2014/24/EU artikkel 15 nr.1

⁴Dragsten (2020) s. 148

⁵Sak C-601/21 kommisjonen mot Polen avsnitt 81 og 110

⁶Jf. § 2-2 første ledd bokstav a

⁷Artikkel 123 bokstav a

⁸Artikkel 123 bokstav b

⁹Artikkel 123 bokstav c

¹⁰Nærings- og fiskeridepartementets veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser punkt 4.2

¹¹Forsvarsdepartementets veileder til forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser punkt 7.2.1

¹²Nærings- og fiskeridepartementets veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser punkt 4.2

¹³Jf. § 2-2 første ledd bokstav b

¹⁴Punkt 4.3 i Nærings- og fiskeridepartementets veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser

¹⁵Punkt 2.1 i Nærings- og fiskeridepartementets veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser

¹⁶Punkt 4.3 i Nærings- og fiskeridepartementets veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser og sak C-187/16 Kommisjonen mot Østerrike avsnitt 77-78

¹⁷Arrowsmith (2018) s. 200

¹⁸KOFA-sak 2019/426 avsnitt 46

¹⁹Dragsten (2020) s. 151

²⁰Punkt 4.3 i Nærings- og fiskeridepartementets veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser

²¹KOFA-sak 2019/426 avsnitt 50

²²Jf. § 2-2 andre ledd

²³KOFA-sak 2019/426 avsnitt 52

²⁴KOFA-sak 2019/426 avsnitt 52

²⁵Se definisjon av tjenestekontrakt i § 4-1 bokstav c

²⁶Jf. § 1-2

²⁷Steinicke & Groesmeyer (2008) s. 668

²⁸Saken gjaldt den tidligere anskaffelsesforskriften fra 2006, der unntaket for enerett var regulert i § 1-3 andre ledd bokstav h. Bestemmelsen er videreført i gjeldende § 2-3 uten materielle endringer av betydning, og kilder relatert til § 1-3 andre ledd bokstav h er derfor også relevante for tolkningen av dagens bestemmelse i § 2-3, jf. Thue og Buan (2018) note 22.

²⁹Thue og Buan (2018) note 22

³⁰Dragsten (2020) s. 152

³¹Dragsten (2020) s. 152-153 og sak C-220/06 Correos, avsnitt 80 flg. Saken henviser til artikkel 6 i det tidligere Rådsdirektivet 92/50/EØF om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter.

³²KOFA-sak 2008/7 avsnitt 77

³³KOFA-sak 2012/160 og 2011/126. Merk at næringsavfall ikke omfattes, jf. brev av 15. mars 2024 fra Klima- og miljødepartementet til alle norske kommuner.    

³⁴KOFA-sak 2008/7

³⁵KOFA-sak 2024/425 avsnitt 26

³⁶KOFA-sak 2021/369. Merk at saken ikke omhandler unntak etter § 2-3 da enerett skulle tildeles en privat part.  

³⁷Saken gjaldt den tidligere anskaffelsesforskriften 2006 § 1-3 andre ledd bokstav h

³⁸Dragsten (2020) s. 153

³⁹Thue og Buan (2018) note 23

⁴⁰Jf. kommuneloven § 5-3 andre ledd

⁴¹Dragsten (2020) s. 154

⁴²EØS-avtalen artikkel 1 nr. 2

⁴³KOFA-sak 2011/126 avsnitt 39

⁴⁴Sak C-243/01 Gambelli avsnitt 64-65

⁴⁵HR-2007-01144-A Norsk Tipping AS avsnitt 76

⁴⁶KOFA-sak 2012/157 avsnitt 84, jf. Steinicke & Groesmeyer (2008) s. 669

⁴⁷KOFA-sak 2011/126 avsnitt 42

⁴⁸Dragsten (2020) s. 155, jf. EØS-avtalen artikkel 33 jf. artikkel 39 og sak C-360/96 Arnhem avsnitt 52

⁴⁹Saken gjaldt den tidligere anskaffelsesforskriften 2006 § 1-3 andre ledd bokstav h

⁵⁰Jf. sak C-209/98 Sydhavnens Sten & Grusog sak C-360/96 Arnhem

⁵¹Sak C-243/01 Gambelli avsnitt 67

⁵²Thue og Buan (2018) note 24

⁵³KOFA-sak 2011/126 avsnitt 39

⁵⁴Dragsten (2020) s. 157

⁵⁵Direktiv 2004/18/EF fortalen premiss 24

⁵⁶Dragsten (2020) s. 157

⁵⁷Jf. definisjonen i § 4-1 bokstav c og d

⁵⁸Se blant annet sak C-213/13 Impresa Pizzarotti og sak C-537/19 Wiener Wohnen

⁵⁹Avsnitt 26

⁶⁰Avsnitt 41

⁶¹Avsnitt 41-44

⁶²Avsnitt 46

⁶³Avsnitt 47 og 65

⁶⁴Avsnitt 48-49

⁶⁵Avsnitt 49-51

⁶⁶Avsnitt 53

⁶⁷Avsnitt 97-98

⁶⁸Avsnitt 33, jf. C-537/19 Wiener Wohnen avsnitt 48

⁶⁹Avsnitt 34, jf. forskriftens § 2-4 bokstav a lest i sammenheng med definisjonene av ulike kontraktstyper i § 4-1 bokstav a til d

⁷⁰Avsnitt 41

⁷¹Avsnitt 43-44

⁷²Se f.eks. KOFA-sak 2024/1784 som gjaldt leie av lokaler til en brannstasjon. Konklusjonen her ble at det var en leiekontrakt.

⁷³Se KOFA-sak 2025/1433 avsnitt 33

⁷⁴Avsnitt 21-22

⁷⁵Avsnitt 26

⁷⁶Avsnitt 28-29

⁷⁷Avsnitt 30-31

⁷⁸Avsnitt 31 jf. forskriftens § 4-1 bokstav d

⁷⁹Avsnitt 33-34

⁸⁰Jf. TGJOV-2014-186866. Avgjørelsen er kun tilgjengelig på Lovdata Pro. Dommen gjelder en anskaffelse som er inngått etter den forrige forskriften om offentlige anskaffelser (jf. § 1-3 andre ledd bokstav b), men unntaket er tilnærmet likt det nåværende unntaket. 

⁸¹Jf. KOFA-sak 2009/230. Saken gjelder en anskaffelse som er inngått etter den forrige forskriften om offentlige anskaffelser (jf. § 1-3 andre ledd bokstav b), men unntaket er tilnærmet likt det nåværende unntaket. 

⁸²Jf. TGJOV-2014-186866. Avgjørelsen er kun tilgjengelig på Lovdata Pro.

⁸³Jf. § 2-4 bokstav h

⁸⁴Dragsten (2020) s. 163 og FADs veileder til reglene om offentlige anskaffelser s. 26

⁸⁵At tjenesteytelser som omfattes av unntaket for utøvelse av offentlig myndighet er unntatt fra anvendelsesområdet til anskaffelsesdirektivet 2004 ble slått fast i sak C-160/08 Kommisjonen mot Tyskland avsnitt 73 og 74. Se bl.a. Dragsten (2020) s. 164 og høringsbrev 12/689 fra FAD kapittel 2.

⁸⁶Merk at den tilsvarende bestemmelsen i anskaffelsesdirektivet artikkel 10 bokstav d underpunkt v unntar kontrakter om juridiske tjenester som er knyttet til utøvelse av offentlig myndighet. Til forskjell fra bestemmelsen i § 2-4 bokstav h unntar altså ikke direktivbestemmelsen andre kontrakter om offentlig myndighetsutøvelse. At tjenesteytelser som omfattes av unntaket for offentlig myndighetsutøvelse er unntatt anskaffelsesreglene også i EU fremgår av bakgrunnsretten, jf. sak C-160/08 Kommisjonen mot Tyskland avsnitt 73 og 74. 

⁸⁷Se sak C-160/08 Kommisjonen mot Tyskland avsnitt 76

⁸⁸Norge i det indre marked - regjeringen.no Hva EØS-avtalen omfatter - regjeringen.no

⁸⁹Betyr «i enkelte tilfeller» eller «av og til». Se for øvrig ordene som brukes i ulike språkversjoner av den tilsvarende bestemmelsen i TEUV artikkel 51: occasionally (engelsk), tillfälligt (svensk), lejlighedsvis (dansk), og zeitweise (tysk).

⁹⁰Se KOFA-sak 2010/364 avsnitt 80

⁹¹I sak 2/74 Reyners side 639 uttalte daværende EF-domstolen at en virksomhet som bare «leilighetsvis» utfører offentlig myndighetsutøvelse er omfattet av unntaket for etableringsretten dersom den delen som innebærer offentlig myndighetsutøvelse ikke kan holdes atskilt fra resten.

⁹²Se NFDs tolkningsuttalelse 18/8426-2 fra 2015 punkt 2.2

⁹³Se sak 2/74 Reynersavsnitt 45, fulgt opp i sak C-3/88 Kommisjonen mot Italia avsnitt 13

⁹⁴Se generaladvokat Medinas uttalelse i sak C-436/20 ASADE avsnitt 61, hvor rettspraksis i tilknytning begrepet ble gjennomgått

⁹⁵Se bl.a. sak C-47/08 Kommisjonen mot Belgia avsnitt 86 og sak C-42/92 Thijssenavsnitt 20 flg.

⁹⁶Se sak C-114/97 Kommisjonen mot Spania avsnitt 37

⁹⁷Jf. vaktvirksomhetsloven § 12

⁹⁸Se NFDs tolkningsuttalelse 18/8426-2 fra 2015 punkt 2.2, med videre henvisning til sak C-47/08 Kommisjonen mot Belgia avsnitt 116

⁹⁹Dragsten (2020) side 165

¹⁰⁰Se NFDs tolkningsuttalelse 18/8426-2 fra 2015 punkt 3 til 5. Merk at uttalelsen ble gitt før unntaket ble tatt inn i daværende anskaffelsesforskrift. Vurderingene baseres derfor på EU-domstolens praksis.

¹⁰¹Jf. KOFA-sak 2010/364 avsnitt 73

¹⁰²Jf. KOFA-sak 2010/364 avsnitt 70

¹⁰³Saken gjelder anskaffelsesforskriften av 2006. Den inneholdt ikke et eksplisitt unntak for offentlig myndighetsutøvelse før i oktober 2012 (se FOR-2012-10-26-996). På tidspunktet for vurderingen i Kofa fantes det dermed ikke et unntak i forskriften. Saken og uttalelsene knyttet til forholdet mellom anskaffelsesregelverket og unntaket om offentlig myndighetsutøvelse må leses i lys av dette.

¹⁰⁴Jf. § 2-5 første ledd

¹⁰⁵Jf. § 2-5 andre ledd

¹⁰⁶Paragraf 2-5 gjennomfører direktiv 2014/24/EU (anskaffelsesdirektivet) artikkel 14

¹⁰⁷Jf. departementets veileder til tidligere forskrift (2006) punkt. 2.2.2

¹⁰⁸Før-kommersielle anskaffelser | Anskaffelser.no

¹⁰⁹KOFA-sak 2004/206 avsnitt 28

¹¹⁰KOFA-sak 2004/206 avsnitt 28

¹¹¹KOFA-praksis om FoU-unntaket bygger på eldre fortolkningsuttalelser fra daværende Nærings- og handelsdepartementet, herunder departements tolkningsuttalelser av 7. januar 2002 og av 11. juli 2003

¹¹²Se KOFA-sak 2017/43 avsnitt 36, jf. Nærings- og handelsdepartementet fortolkningsuttalelse av 11. juli 2003, og KOFA-sak 2020/172 avsnitt 25.

¹¹³KOFA-sak 2020/172 avsnitt 24

¹¹⁴Jf. KOFA-sak 2004/206 avsnitt 29. Se også Nærings- og handelsdepartementet fortolkningsuttalelse av 11. juli 2003.

¹¹⁵KOFA-sak 2017/43 avsnitt 36 (med videre henvisning til Nærings- og handelsdepartementets fortolkningsuttalelse av 11. juni 2003). 

¹¹⁶KOFA-sak 2017/43 avsnitt 37

¹¹⁷Avsnitt 27

¹¹⁸Jf. § 2-5 andre ledd bokstav a

¹¹⁹I DFØs avtalemal for før-kommersielle anskaffelser er det lagt opp til at leverandøren beholder rettighetene til det som utvikles under avtalen

¹²⁰Jf. § 2-5 andre ledd bokstav b

¹²¹Jf. premiss 35 i fortalen til Direktiv 2014/24/EU (anskaffelsesdirektivet)

¹²²Rammebestemmelser for statsstøtte til forskning og utvikling og innovasjon, 2022/C 414/01 punkt 2.3  avsnitt 33,  jf. beslutning fra ESA 15.12.2022.

¹²³Samme som over, punkt 2.3  avsnitt 34. Før-kommersielle anskaffelser er en metode som er nevnt i rammebetingelsene og som kan oppfylle disse vilkårene.