18.1 Innledning

Hovedregelen i forskriftens del III er at alle anskaffelser skal kunngjøres på Doffin. Det finnes imidlertid unntak fra denne hovedregelen.

Oppdragsgiver kan benytte anskaffelsesprosedyren konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring dersom et av vilkårene for unntak i § 13-3 er oppfylt. I de nærmere angitte unntakstilfellene foreligger det årsaker som gjør at det ikke er effektiv ressursbruk å kunngjøre anskaffelsen. Oppdragsgiver må imidlertid oppfylle det grunnleggende kravet om konkurranse.

Oppdragsgiver kan videre gjennomføre en anskaffelse uten konkurranse dersom et av vilkårene i § 13-4 er oppfylt. I de nærmere angitte tilfellene foreligger det årsaker som gjør at det i praksis ikke er mulig å skape konkurranse om anskaffelsen. Forskjellen fra § 13-3 er altså at dersom vilkårene i § 13-4 er oppfylt, så må ikke oppdragsgiver gjennomføre en konkurranse.

DFØ vil i det videre gjennomgå når det er tillatt å bruke konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring i punkt 18.2 og når det er tillatt å gjennomføre en anskaffelse uten konkurranse i punkt 18.3.

18.2 Når er det tillatt å bruke konkurranse med forhandling uten kunngjøring

18.2.1 Innledning

Oppdragsgiver kan bruke konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring dersom vilkårene i et av unntakstilfellene i § 13-3 er oppfylt. Dette er:

• Oppdragsgiver mottok bare uakseptable tilbud i en forutgående åpen anbudskonkurranse eller begrenset anbudskonkurranse.
• Oppdragsgiver mottok ikke forespørsler om å delta i konkurransen eller tilbud i en forutgående åpen eller begrenset anbudskonkurranse.
• Oppdragsgiver skal inngå kontrakt om varer som produseres utelukkende for forsknings-, forsøks-, og undersøkelses- eller utviklingsformål.
• Oppdragsgiver skal inngå en tjenestekontrakt med en av vinnerne av en plan- og designkonkurranse.
• Oppdragsgiver kan ikke overholde fristene for en åpen anbudskonkurranse, begrenset anbudskonkurranse eller konkurranse med forhandling.
• Oppdragsgiver skal inngå en kontrakt som gjelder dekningskjøp som er nødvendige fordi en kontrakt er kjent uten virkning.

Prosedyren konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring utgjør som nevnt et unntak fra hovedregelen om at alle anskaffelser skal kunngjøres. Vilkårene for bruk av prosedyren skal derfor tolkes restriktivt og det er oppdragsgiver som har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt. Der oppdragsgiver velger å bruke prosedyren må det begrunnes hvorfor dette var nødvendig i anskaffelsesprotokollen.((1^Jf. § 25-5 bokstav e.))

Dersom oppdragsgiver kan godtgjøre at ett av vilkårene er oppfylt, er oppdragsgiver fritatt fra kunngjøringsplikten og forhandlingsforbudet. Bestemmelsen gir imidlertid ikke et generelt unntak fra regelverket i forskriften del III. Oppdragsgiver må følge de øvrige prosedyrereglene i del III så langt de passer.((2^NOU 2014: 4 punkt 12.5.1))

Oppdragsgiver er heller ikke fritatt fra kravene som følger av de grunnleggende prinsippene og må derfor blant annet overholde prinsippet om konkurranse. Bestemmelsen i § 13-3 skiller seg her fra bestemmelsen i § 13-4 hvor oppdragsgiver er fritatt fra å følge prinsippet om konkurranse fordi det kun er en aktuell leverandør som kan levere ytelsen.

18.2.2 Uakseptable tilbud

Det første unntakstilfellet er der oppdragsgiver i en forutgående åpen eller begrenset anbudskonkurranse bare mottok uakseptable tilbud.((3^Jf. § 13-3 bokstav a)) Bestemmelsen viser til § 13-2 bokstav e som lister opp en rekke forhold som kan gjøre et tilbud uakseptabelt for oppdragsgiver. 

18.2.2.1 Når er et tilbud uakseptabelt?

At et tilbud er uakseptabelt vil si at oppdragsgiver ikke kan akseptere det. Det kan være ulike grunner til dette, men i hovedsak er det tale om forhold som gjør at tilbudet skal eller kan avvises. Listen i § 13-2 bokstav e består av de vanligste eller typiske tilfellene som kan gjøre at et tilbud ikke kan aksepteres, men den er ikke uttømmende. Det åpnes også for at andre avvisningsgrunner eller lignede forhold til de som er listet opp, kan gjøre tilbudet uakseptabelt. Ved avgjørelsen av om et tilbud er uakseptabelt, må det legges en objektiv vurdering til grunn.

For det nærmere innholdet i grunnene som listes opp i § 13-2 bokstav e og vurderingen av hva som utgjør et uakseptabelt tilbud, vises det til veiledningen i punkt 17.7.

18.2.2.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?

Dersom oppdragsgiver kun har mottatt uakseptable tilbud, plikter han å invitere alle leverandørene som ga tilbud i den forutgående anbudskonkurransen, med unntak av eventuelle leverandører som ble avvist etter reglene om avvisning i §§ 24-1 eller 24-2, til en ny konkurranse. Oppdragsgiver har kun anledning til å invitere de leverandørene som ga tilbud og kan ikke inkludere nye leverandører til konkurransen. I gjennomføringen av konkurransen skal oppdragsgiver følge prosedyrereglene i forskriften del III så langt de passer.

Når oppdragsgiver gjennomfører den nye konkurransen, kan han ikke foreta vesentlige endringer i kravspesifikasjonene eller kontraktsvilkårene som inngikk i konkurransegrunnlaget i den opprinnelig kunngjorte konkurransen. Hva som utgjør en vesentlig endring må avgjøres ut fra en konkret vurdering, men et sentralt element i vurderingen vil være hensynet til potensielle leverandører som ikke var med i den opprinnelige konkurransen. Dersom endringene som foretas er av en slik karakter at de kan påvirke hvilke leverandører som ønsker eller har mulighet til å delta i konkurransen, vil det være i strid med likebehandlingsprinsippet.

EU-domstolen har uttalt at oppdragsgiver i visse tilfeller kan velge å invitere én leverandør til etterfølgende forhandlinger.((4^Se sak C-376/21 Obshtina Razlog. Se omtale i boks. I denne saken var det mottatt kun ett tilbud. Det fremgår ikke av dommen om det er samme leverandør som leverte tilbud i den opprinnelige konkurransen som ble invitert til forhandlingene. Merk at domstolen vurderte vilkårene i artikkel 32, andre avsnitt bokstav a, og denne artikkelen inneholder ikke tilføyelsen i forskriftens § 13-3 bokstav a, andre og tredje setning. Tilføyelsen i andre og tredje setning er gjennomføring av artikkel 26 nr. 4 bokstav b.)) Forutsetningen er at det i forhandlingene ikke gjøres vesentlige endringer i kontraktsvilkårene som lå til grunn i den opprinnelige konkurransen.

18.2.3 Mislykket forutgående konkurranse

Det andre unntakstilfellet er der oppdragsgiver har gjennomført en mislykket forutgående åpen eller begrenset anbudskonkurranse. Bestemmelsen kan ikke brukes dersom den forutgående konkurransen var en konkurranse med forhandling.

Bakgrunnen for unntaket er at anskaffelsen i slike tilfeller allerede har vært kunngjort en gang. En ny kunngjøring vil normalt sett ikke føre til et annet resultat enn den første utlysningen.

18.2.3.1 Når har en konkurranse vært mislykket?

En konkurranse har vært mislykket dersom oppdragsgiver ikke mottok noen forespørsler om å delta i konkurransen i en begrenset anbudskonkurranse eller noen tilbud i en åpen anbudskonkurranse.((6^Jf. § 13-3 bokstav b))

Konkurransen anses også som mislykket dersom oppdragsgiver bare mottok forespørsler om å delta i konkurransen eller tilbud fra leverandører som skulle eller kunne avvises etter § 24-2.

Konkurransen anses videre som mislykket dersom oppdragsgiver bare mottok tilbud som åpenbart ikke oppfylte hans behov eller med vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene. Det må foretas en objektiv vurdering av om tilbudene oppfyller de behov og krav som oppdragsgiver har stilt, og om tilbudene vesentlig avviker fra disse.

Unntaket kommer ikke til anvendelse dersom årsaken til at tilbudene ikke oppfyller oppdragsgivers behov er at oppdragsgiver ombestemmer seg med hensyn til hva som skal anskaffes, eller dersom årsaken til at konkurransen var mislykket var at konkurransegrunnlaget var misvisende eller upresist. I slike tilfeller må oppdragsgiver avlyse konkurransen og igangsette en ny anskaffelsesprosess.

18.2.3.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?

Dersom oppdragsgiver har hatt en mislykket konkurranse og kan foreta en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring, må han likevel sørge for å overholde prinsippet om konkurranse.((7^EU-domstolen har uttalt at oppdragsgiver i visse tilfeller kan velge å invitere kun en leverandør til etterfølgende forhandlinger, jf. omtale i punkt 18.2.2.2.)) Det ligger ikke her noe krav om at oppdragsgiver må kontakte de samme leverandørene som de som deltok i den mislykkede konkurransen. I gjennomføringen av konkurransen skal oppdragsgiver følge prosedyrereglene i forskriften del III så langt de passer.

Oppdragsgiver kan ikke foreta vesentlige endringer i kravspesifikasjonene eller kontraktsvilkårene. Hva som utgjør en vesentlig endring må avgjøres ut fra en konkret vurdering, men et sentralt element i vurderingen vil være hensynet til potensielle leverandører som ikke var med i den opprinnelige konkurransen. Dersom endringene som foretas er av en slik karakter at de kan påvirke hvilke leverandører som har et ønske om eller mulighet til å delta i konkurransen, vil det være i strid med likebehandlingsprinsippet.

18.2.4 Kontrakter om varer som produseres utelukkende for forsknings-, forsøks-, og undersøkelses- eller utviklingsformål

Det tredje unntakstilfellet er der oppdragsgiver inngår kontrakter som gjelder varer som produseres utelukkende for forsknings-, forsøks-, og undersøkelses- eller utviklingsformål.((8^Jf. § 13-3 bokstav c)) Unntaksbestemmelsen gjelder kun for varekontrakter. Denne typen kontrakter blir gjerne betegnet som FoU-kontrakter. Merk at visse kontrakter om forsknings- og utviklingstjenester kan unntas anskaffelsesloven og forskriften etter § 2-5.

18.2.4.1 Når kan unntaket for varekontrakter med FoU-formål benyttes?

Konkurranse med forhandling uten kunngjøring for varekontrakter med FoU-formål kan brukes når leverandørene skal utvikle, teste eller undersøke et nytt produkt eller en løsning som oppdragsgiver har behov for, og som ikke finnes tilgjengelig på markedet.

I vurderingen av om noe skal anses som en FoU-kontrakt er det ikke tilstrekkelig at den betegnes som en FoU-kontrakt. Oppdragsgiver må kunne sannsynliggjøre at resultatet av arbeidet vil føre til ny kunnskap eller teknologi eller til ny bruk av eksisterende teknologi.

Unntaket i § 13-3 bokstav c kan ikke brukes dersom det skal foregå produksjon av en vare i stort volum med det formål å påvise dens kommersielle potensiale. Den kan heller ikke benyttes for å dekke kostnadene forbundet med utviklingen av varen.

18.2.4.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?

Oppdragsgiver må overholde prinsippet om konkurranse, og må derfor invitere flere leverandører til å delta i konkurransen. I gjennomføringen av konkurransen skal oppdragsgiver følge prosedyrereglene i forskriften del III så langt de passer.

18.2.5 Kontrakter med en av vinnerne av en plan- og designkonkurranse

Det fjerde unntakstilfellet er at det skal inngås en tjenestekontrakt med en av vinnerne av en forutgående plan- og designkonkurranse, jf. § 13-3 bokstav d. Unntaket gjelder kun for tjenestekontrakter. Unntaket gjelder videre bare der det har blitt utpekt flere vinnere av den forutgående plan- og designkonkurransen.

Bakgrunnen for unntaket er at det i disse tilfellene allerede har vært en kunngjøring og konkurranse om utarbeidelse av en plan eller et design gjennom plan- og designkonkurransen. Unntaket kan derfor brukes til å gjennomføre en konkurranse om en etterfølgende tjenestekontrakt om utførelsen av den utarbeidede planen eller prosjektet. 

18.2.5.1 Hva er en plan- og designkonkurranse?

En plan- og designkonkurranse er en anskaffelsesprosedyre som gjør det mulig for oppdragsgiver å få utarbeidet et planleggings- eller prosjekteringsarbeid, inkludert et design, gjennom en konkurranse der en jury kårer en eller flere vinnere.((9^Jf. § 31-1))

Oppdragsgiver kan gjennomføre en plan- og designkonkurranse utelukkende ved å foreta en premiering eller utbetaling til vinneren eller vinnerne av konkurransen uten å inngå en etterfølgende tjenestekontrakt. Eller han kan velge å gjennomføre en påfølgende konkurranse for å tildele en kontrakt om å levere det aktuelle prosjektet til den eller de leverandørene som oppdragsgiver har utpekt som vinner eller vinnere av konkurransen. I sistnevnte tilfelle er det opp til oppdragsgiver om han vil gi premier eller utbetalinger til deltakerne i plan- og designkonkurransen.

Unntaksbestemmelsen relaterer seg kun til det tilfellet, der juryen har utpekt flere vinnere av plan- og designkonkurransen slik at det er mulig å gjennomføre en konkurranse blant disse om tjenestekontrakten. Tilfellene hvor juryen kun har utpekt en vinner og oppdragsgiver ønsker å inngå kontrakt direkte med denne er regulert i § 13-4 bokstav g og omtales nedenfor i punkt 18.3.8.

18.2.5.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?

Alle vinnerne av plan- og designkonkurransen skal inviteres til å gi tilbud.((10^Jf. § 13-3 bokstav d siste punktum)) Det er ikke mulig å inkludere andre enn vinnerne i den forutgående plan- og designkonkurransen. I gjennomføringen av konkurransen skal oppdragsgiver følge prosedyrereglene i forskriften del III så langt de passer.

18.2.6 Umulig å overholde frister

Det femte unntakstilfellet er at det er umulig å overholde fristene for en åpen anbudskonkurranse, begrenset anbudskonkurranse eller konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring som følge av forhold som ikke skyldtes oppdragsgiver, og som oppdragsgiver ikke kunne forutse.((11^Jf. § 13-3 bokstav e))

Det er fire vilkår som må være oppfylt for at unntaket skal kunne brukes:

• Det må foreligge et særlig forhold som oppdragsgiver selv ikke er skyld i. 
• Det særlige forholdet var ikke noe oppdragsgiver kunne forutse.
• Det særlige forholdet gjør det umulig å overholde minimumsfristene i forskriften kapittel 20.
• Det må være årsakssammenheng mellom den uforutsette begivenheten og at det er umulig å overholde minimumsfristene. 

18.2.6.1 Hvilke forhold kan begrunne bruk av unntaksbestemmelsen?

De typiske forhold som gjør det umulig å overholde fristene i de andre prosedyreformene er såkalte force majeure-lignende forhold, som jordskjelv, oversvømmelser, brann eller lignende. KOFA har behandlet og akseptert bruk av unntaksbestemmelsen for enkelte anskaffelser som ble gjennomført under covid-pandemien.((12^For eksempel KOFA-sak 2020/313 og KOFA-sak 2021/385)) Også omstendigheter som ikke kvalifiserer til force majeure, men som kan være uforutsette, kan gjøre at unntaket kan brukes. Dette kan eksempelvis være tilfelle dersom oppdragsgivers leverandør uventet går konkurs, og dette medfører fare for liv eller helse.

Dersom oppdragsgiver selv er skyld i forholdene, kan unntaket ikke brukes. 

18.2.6.2 Hva gjør at forholdene ikke kunne forutsees?

Det må foretas en objektiv vurdering av hva som skal anses som uforutsette forhold. Det avgjørende vil være hva en normalt påpasselig oppdragsgiver ville kunne forutsett med forsvarlige rutiner.((13^Dragsten (2013) s. 298)) Oppdragsgiver må vurdere alle forhold som kan få betydning for gjennomføringen i planleggingen av anskaffelsen, eksempelvis om det kan være faglige eller politiske prosesser som vil påvirke tidsbruken for gjennomføringen av konkurransen. Dette inkluderer også eventuelle forlengelser av den normale saksbehandlingstiden som følge av eksempelvis innvendinger fra en overordnet myndighet.((14^Dragsten (2013) s. 299)) Dårlig planlegging kan aldri begrunne bruk av unntaksbestemmelsen.((15^Sak C-385/02 Magistrato per il Po de Parma avsnitt 26–28. KOFA har også i flere saker uttalt at liten tid til planlegging for oppdragsgiver, ikke gir grunnlag for påberopelse av unntaksbestemmelsen i § 13-3 bokstav e. Se KOFA-sak 2019/295 avsnitt 71 og KOFA-sak 2019/102 avsnitt 34.)).

18.2.6.3 Når vil det være umulig å overholde fristene for andre anskaffelsesprosedyrer?

Oppdragsgiver må sannsynliggjøre at det vil være umulig å overholde forskriftens frister for de normale anskaffelsesprosedyrene i forskriften kapittel 20. Oppdragsgiver må vurdere både om de alminnelige fristene og de fristene som gjelder i hastetilfeller er umulige å overholde.((16^Les mer om hasteprosedyre og forkorting av frister i punkt 31.1.4.)) Umulig angir en høy terskel og det er derfor ikke tilstrekkelig at det er ekstra kostbart eller ressurskrevende å gjennomføre konkurransen etter disse fristene.

I kravet om umulighet ligger det også at det må være tvingende nødvendig å foreta en anskaffelse raskere enn det fristene i forskriften kapittel 20 tillater. Det kan være tvingende nødvendig eksempelvis fordi det får konsekvenser for oppdragsgivers eiendom eller for liv og helse. Det kan eksempelvis være at det er nødvendig å foreta en anskaffelse for å skaffe livsnødvendige varer, som medisiner, matforsyning eller lignende.  

Det vil ikke være tilstrekkelig grunnlag for å benytte unntaket at det foreligger sterkt politisk press om rask gjennomføring av et prosjekt.

18.2.6.4 Kravet om årsakssammenheng

Det må være årsakssammenheng mellom den uforutsette begivenheten og umuligheten. Med andre ord må årsaken til at fristene ikke kan overholdes skyldes de særlige omstendighetene som gjør en raskere anskaffelse nødvendig.

18.2.6.5 Omfanget av kontrakten

Størrelsen på og varigheten av kontrakten som inngås etter dette unntaket skal ikke være mer omfattende enn strengt nødvendig. Bestemmelsen kan ikke benyttes til å inngå kontrakter av lenger varighet eller av større omfang enn det som er nødvendig for å oppnå formålet. Oppdragsgiver må derfor inngå kontrakter av kortere varighet, og innen rimelig tid avholde en konkurranse i henhold til de alminnelige reglene i forskriften for kontrakter av lenger varighet.

18.2.6.6 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?

Oppdragsgiver må overholde prinsippet om konkurranse og må derfor invitere flere leverandører til å delta i konkurransen. I gjennomføringen av konkurransen skal oppdragsgiver følge prosedyrereglene i forskriften del III så langt de passer. 

18.2.7 Kontrakt som gjelder nødvendige dekningskjøp

Det sjette unntakstilfellet er der oppdragsgiver skal inngå en kontrakt som gjelder dekningskjøp som er nødvendige fordi en kontrakt er kjent uten virkning etter anskaffelsesloven § 13.((17^Jf. § 13-3 bokstav f)) Bakgrunnen for unntaket er at oppdragsgiver, dersom en kontrakt kjennes uten virkning, kan ha et reelt og umiddelbart anskaffelsesbehov, uten at det er mulig å overholde fristene for en åpen anbudskonkurranse, begrenset anbudskonkurranse eller konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring. I disse tilfellene ønsker man å unngå at oppdragsgiver tvinges til å foreta en ulovlig direkte anskaffelse.

18.2.7.1 Hva er et dekningskjøp?

Et dekningskjøp er et kjøp som dekker oppdragsgivers behov i tidsrommet det tar å få gjennomført en alminnelig anskaffelse.

Et dekningskjøp er aktuelt der en kontrakt kjennes uten virkning av retten og der anskaffelsen dermed kan bli betydelig forsinket sammenlignet med hva oppdragsgiver hadde planlagt. Dersom en kontrakt kjennes uten virkning og oppdragsgiver fortsatt har et behov for ytelsen, er hovedregelen at det skal gjennomføres en ny konkurranse i samsvar med de normale anskaffelsesprosedyrene. Ved gjennomføringen av en slik anskaffelse kan det fort gå noen måneder før oppdragsgiver faktisk kan få levert ytelsen han har behov for. Dette kan være problematisk for en oppdragsgiver som har et umiddelbart behov. En eventuell stans i leveransene kan etter omstendighetene få alvorlige konsekvenser, for eksempel dersom oppdragsgiver har behov for forbruksmateriell eller rengjøring på offentlige sykehus eller sykehjem. Det er i disse tilfellene, på nærmere definerte vilkår, mulig å foreta et dekningskjøp.

18.2.7.2 Vilkår for å foreta et dekningskjøp

Forutsetningene for å foreta et dekningskjøp er at:

• En kontrakt som er inngått etter en anskaffelsesprosess kjennes uten virkning.
• Kjøpet er en nødvendig følge av at en kontrakt er kjent uten virkning.
• Det er umulig å overholde fristene fastsatt i forskriften.
• At en kontrakt ikke inngås for en lengre periode enn det som er nødvendig for å gjennomføre en konkurranse i samsvar med regelverket.

18.2.7.2.1 En kontrakt kjennes uten virkning

Anskaffelsesloven § 13 regulerer søksmål om å kjenne en kontrakt uten virkning og fastsetter at retten skal kjenne en kontrakt med en verdi som er lik eller overstiger EØS-terskelverdiene uten virkning i visse angitte tilfeller. Dette er når:

• Oppdragsgiver har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse.
• Kontrakten tildeles under en rammeavtale med flere leverandører i strid med reglene om gjenåpning av konkurransen fastsatt i forskrift eller tildeles under en dynamisk innkjøpsordning i strid med forskrift.
• Oppdragsgiver har brutt lov eller forskrift som har påvirket leverandørens mulighet til å bli tildelt kontrakten, og samtidig foretatt brudd på regler om karensperiode eller suspensjon fastsatt i forskrift som har fratatt leverandøren muligheten til å iverksette rettslige skritt før kontraktsinngåelsen.

18.2.7.2.2 Kjøpet er en nødvendig følge av at kontrakten kjennes uten virkning

Kravet om at kjøpet er en nødvendig følge av at kontrakten kjennes uten virkning må tolkes strengt. Betingelsene kan deles i to vilkår.

For det første er det et krav om at innkjøpet er nødvendig, det vil si at oppdragsgiver ikke kan unnlate å foreta anskaffelsen. Det kan være at oppdragsgiver har en lovpålagt plikt eller må dekke viktige behov som rengjøring, medisiner eller materiell. Det vil ikke være tilstrekkelig at det er besværlig for oppdragsgiver å gjennomføre en konkurranse med kunngjøring, eksempelvis fordi det må avsettes ressurser til dette.

For det andre må nødvendigheten oppstå som følge av at kontrakten er kjent uten virkning. Selv om oppdragsgiver skulle ha et ønske eller et behov for å foreta dekningskjøp også i andre situasjoner, eksempelvis der anskaffelsesprosessen har stoppet opp som følge av en midlertidig forføyning, så omfatter ikke unntaket andre situasjoner.

18.2.7.2.3 Umulig å overholde fristene i anskaffelsesforskriften

Dersom en kontrakt kjennes uten virkning, vil oppdragsgiver normalt ha behov for tid til å forberede en ny anskaffelse. Når en kontrakt kjennes uten virkning, trer sanksjonen først i kraft når avgjørelsen er rettskraftig, og det betyr i praksis på det tidspunktet hvor ankefristen har løpt ut. Etter de alminnelige reglene i tvisteloven((18^Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) )) utgjør dette en måned, noe som vil si at oppdragsgiver har en måned på seg fra avgjørelsen om at en kontrakt er kjent uten virkning, til kontrakten faktisk er det. I dette tidsrommet vil oppdragsgiver fortsatt kunne få leveranser fra den ulovlige kontrakten og vil ha adgang til å påbegynne en ny anskaffelsesprosess. I noen tilfeller vil dette tidsrommet være nok til at oppdragsgiver rekker å gjennomføre en hasteprosedyre etter de forkortede fristene i forskriftens kapittel 20. 

Dersom dette ikke er mulig for å oppfylle oppdragsgivers umiddelbare behov, vil vilkåret om at det er umulig å overholde fristene i forskriften være oppfylt.

18.2.7.2.4 Begrensninger i kontraktsperioden

Oppdragsgiver skal kun inngå kontrakten for den perioden som er nødvendig for å få gjennomført en åpen anbudskonkurranse, begrenset anbudskonkurranse eller konkurranse med forhandling. At det ikke skal inngås langvarige kontrakter, skyldes at man ønsker å forhindre en omgåelse av anskaffelsesregelverket. Perioden som den midlertidige kontrakten kan inngås for vil typisk utgjøre den tiden det tar å få gjennomført en anskaffelse.  Dette tar vanligvis noen måneder, avhengig av hvor komplisert anskaffelsen er. At kortvarige kontrakter er mindre prisgunstige enn langvarige kontrakter, kan det ikke tas hensyn til når det vurderes hvor lang periode kontrakten kan inngås for.

18.2.7.2.5 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?

Oppdragsgiver må overholde prinsippet om konkurranse og må derfor invitere flere leverandører til å delta i konkurransen. I gjennomføringen av konkurransen skal oppdragsgiver følge prosedyrereglene i forskriften del III så langt de passer.

18.3 Når er det tillatt å anskaffe uten konkurranse?

18.3.1 Innledning

Oppdragsgiver kan gjennomføre en anskaffelse uten konkurranse dersom vilkårene for ett av unntakstilfellene i § 13-4 er oppfylt. Dette er dersom anskaffelsen 

• er umulig å gjennomføre ved en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring etter § 13-3
• gjelder en ytelse som bare en bestemt leverandør kan levere
• gjelder en varekontrakt om tilleggsleveranser fra den opprinnelige leverandøren
• gjelder en kontrakt om nye tjenester eller bygge- og anleggsarbeider som er en gjentakelse av tidligere tjenester eller bygge- og anleggsarbeider
• gjelder varer som noteres og kjøpes på en varebørs
• gjelder varer eller tjenester som oppdragsgiver kan anskaffe på særlig fordelaktige vilkår hos en leverandør som har stanset forretningsførselen mv.
• gjelder en tjenestekontrakt som skal inngås med vinneren av en plan- og designkonkurranse

I de opplistede tilfellene vil det ikke være mulig å skape konkurranse om anskaffelsen. Det er i tråd med regelverkets formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser at man ikke avholder en konkurranse der dette ville være bortkastet bruk av tid og ressurser. På bakgrunn av faren for negative effekter på konkurransen bør anskaffelse uten kunngjøring kun brukes i helt ekstraordinære tilfeller.((19^Direktiv 2014/24 premiss 50 i fortalen)) Unntakene fra plikten til konkurranse skal derfor tolkes restriktivt. Oppdragsgiver har også bevisbyrden for at vilkårene i unntakstilfellene er oppfylt. Der oppdragsgiver velger å gjennomføre en anskaffelse uten konkurranse, må det begrunnes hvorfor dette var nødvendig i anskaffelsesprotokollen.((20^Jf. § 25-5 andre ledd bokstav e))

Selv om oppdragsgiver er fritatt fra prinsippet om konkurranse, er han likevel forpliktet til å overholde de andre grunnleggende prinsippene og de øvrige reglene i forskriften del III så langt disse passer. For eksempel må oppdragsgiver føre anskaffelsesprotokoll og kunngjøre inngåelse av kontrakt.((21^jf. §§ 25-5 og 21-6))

18.3.2 Umulig å gjennomføre anskaffelsen ved en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring

Oppdragsgiver kan anskaffe direkte fra leverandør der det er umulig å gjennomføre en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring etter § 13-3.((22^Jf. § 13-4 bokstav a)) Bakgrunnen for bestemmelsen finnes i skillet mellom § 13-3 hvor oppdragsgiver som utgangspunkt kan og skal sikre konkurranse i anskaffelsen og § 13-4 hvor dette ikke er mulig. Det kan likevel tenkes at det er tilfeller som er regulert etter § 13-3 hvor det likevel ikke er mulig å skape konkurranse. Reguleringen i forskriftens § 13-4 bokstav a er en nasjonal regulering som ikke følger direkte av anskaffelsesdirektivet.

For at unntaket skal kunne brukes, må det være umulig å overholde prinsippet om konkurranse i en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring etter § 13-3. At det skal være «umulig», innebærer at unntaket skal tolkes strengt. Det må være objektivt umulig å gjennomføre konkurranse for at unntaket skal komme til anvendelse.

Et praktisk eksempel på dette er der oppdragsgiver ikke har tid til å gjennomføre en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring etter § 13-3 bokstav e på grunn av uforutsette forhold som naturulykker, epidemier e.l. Slike situasjoner kan gjøre det tvingende nødvendig å anskaffe direkte fra en leverandør, det vil si uten å gjennomføre en konkurranse etter § 13-3 bokstav e, fordi enhver forsinkelse kan være til skade for menneskers liv og helse.

Et annet eksempel på dette kan være der oppdragsgiver har gjennomført en konkurranse etter reglene i § 13-3 bokstav b (etter ikke å ha mottatt noen tilbud i en forutgående åpen anbudskonkurranse) og fremdeles ikke har mottatt noen tilbud. Dette innebærer at oppdragsgiver har gjennomført to konkurranser uten å ha mottatt tilbud. Den manglende interessen for å levere ytelsen kan da tyde på at det ikke er mulig å skape konkurranse om den konkrete anskaffelsen. Oppdragsgiver kan da ha mulighet til å henvende seg direkte til aktuelle leverandører etter § 13-4 bokstav a. Oppdragsgiver bør imidlertid først undersøke bakgrunnen for den manglende interessen nærmere, og om det er mulig å gjøre endringer i anskaffelsesdokumentene som gjør oppdraget mer interessant for potensielle leverandører slik at en konkurranse likevel er mulig.

18.3.3 Ytelsen kan bare leveres av én bestemt leverandør

Det vil tidvis være kun én leverandør i markedet som kan levere den konkrete ytelsen som oppdragsgiver ønsker. Det er klart at en kunngjøring i disse tilfellene ikke vil utløse mer konkurranse eller gjøre det konkrete innkjøpet bedre.((23^Direktiv 2014/24 fortalen premiss 50)) Denne situasjonen er regulert i anskaffelsesforskriften § 13-4 bokstav b.((24^Bestemmelsen i § 13-4 bokstav b er en gjennomføring av anskaffelsesdirektivet artikkel 32 nr. 2 bokstav b))

Oppdragsgiver skal kunne godtgjøre at det kun er én leverandør som kan levere ytelsen i hele EØS-området, eller hele WTO-området der anskaffelsen omfattes av WTO-avtalen om offentlige innkjøp. Det er altså ikke tilstrekkelig at det kun er én leverandør i Norge som kan levere ytelsen. For at oppdragsgiver skal kunne sannsynliggjøre at vilkårene i unntaket er oppfylt, kreves det derfor innsikt i hele EØS-området og WTO-området.

Når det gjelder omfanget av de undersøkelser som oppdragsgiver må foreta, så er det ikke tilstrekkelig å bare hevde at det kun finnes en leverandør,((25^Se sak C-275/08, avsnitt 61–63.)) eller å vise til at det er tale om en kompleks anskaffelse,((26^Til denne oppfatning, se sak C-394/02, avsnitt 36–39, som angår en anskaffelse i forsyningssektoren.)) så lenge man ikke positivt har foretatt seg noe for å verifisere hvorvidt det eksisterer et marked for anskaffelsen.((27^Se også KOFA-sak 2023/812 avsnitt 38.)) I de fleste tilfeller vil det være slik at man må bevise at man ikke har funnet andre konkurrenter, eksempelvis ved at man har utlyst kunngjøringer med tilsvarende kvalifikasjoner/kravspesifikasjoner tidligere og ikke har fått noen respons, eller at man har foretatt omfattende markedsundersøkelser.((28^Se for eksempel Arrowsmith (2014) s. 1066.))

Det er tre situasjoner som kan føre til at bare en bestemt leverandør kan levere ytelsen:

• Formålet er å skape eller anskaffe et unikt kunstnerisk verk eller unik kunstnerisk fremføring.
• Konkurranse er umulig av tekniske årsaker.
• Leverandøren har enerett, inkludert materielle rettigheter.
  

18.3.3.1 Anskaffelsen gjelder et unikt kunstnerisk verk eller en unik kunstnerisk fremføring

Unntaket gjelder for det første der formålet med anskaffelsen er å skape eller anskaffe et unikt kunstnerisk verk eller unik kunstnerisk fremføring. For kunstverk er det ofte slik at kunstnerens identitet bestemmer kunstverkets karakter og verdi.((29^Direktiv 2014/24, fortalen premiss 50 tredje punkt.)) Bakgrunnen for unntaket er at valg av slike ytelser som oftest vil basere seg mer på oppdragsgivers subjektive oppfatning enn hva som er mest økonomisk fordelaktig.

Kjøp av kunst kan enten gjelde kjøp av et allerede eksisterende produkt, for eksempel et maleri som er ferdig, eller gjelde et arbeid som en kunstner skal utføre, for eksempel utsmykking av en bygning. Det må være tale om kunst hvor kunstnerens identitet i seg selv bestemmer kunstverkets unike karakter og verdi.

18.3.3.2 Konkurranse er umulig av tekniske årsaker

Unntaket gjelder for det andre der det er manglende konkurranse som følge av tekniske grunner. Unntaket krever at det skal være nærmest teknisk umulig for en annen leverandør å få til gjennomførelsen eller at det er nødvendig å brukes spesifikk «know how», spesifikke verktøy eller midler, som kun én bestemt leverandør har til sin rådighet.  

Det må foretas en objektiv vurdering av om det kun eksisterer én leverandør i markedet.

Tekniske grunner kan eksempelvis være at det kun er én leverandør som fremstiller et produkt oppdragsgiver har bruk for.((30^Dragsten (2020) s. 524)) Tekniske grunner kan også være der det er kun én leverandør som fremstiller det produktet som fungerer sammen med det produktet som oppdragsgiver allerede har. Dette kan eksempelvis være der det er en teknisk sammenheng/teknisk kompatibilitet som gjør at kun en leverandør kan levere det oppdragsgiver har behov for og fortsatt bevare funksjonsdyktigheten til det oppdragsgiver allerede har.((31^Se KOFA-sak 2014/31 avsnitt 23. Se også KOFA-sak 2017/162.)) Begrunnes unntaksbestemmelsen med at det foreligger en teknisk sammenheng mellom tidligere og nye prosjekter, og at samme leverandør derfor må utføre arbeidene, må oppdragsgiver godtgjøre at vanskelighetene knyttet til den tekniske sammenhengen ikke kan overvinnes dersom en annen leverandør utfører de nye prosjektene.((32^Sak C-57/94 avsnitt 25-27))((33^Direktiv 2014/24 fortalen premiss 50))

Ettersom teknisk ekspertise stadig er i utvikling skal det svært mye til for å sannsynliggjøre at andre leverandører, herunder grupper av leverandører, ikke kan eller ville kunne bli i stand til å levere den aktuelle ytelsen.

Unntaket gjelder kun når det ikke foreligger rimelige alternativer og den manglende konkurransen ikke skyldes at oppdragsgiver har tilpasset anskaffelsesdokumentene til en bestemt leverandør.

Dersom det foreligger en situasjon der konkurranse er umulig av tekniske årsaker, må oppdragsgiver ha klart for seg hvilke tekniske omstendigheter som gjør at ingen andre er i stand til å prestere ytelsen. Oppdragsgiver skal kunne beskrive disse grunnene på en klar og tydelig måte, samt kunne dokumentere at grunnene faktisk foreligger.((34^Direktiv 2014/24 fortalen premiss 50)) KOFA-sak 2024/1067 er et eksempel på en sak hvor KOFA, under noe tvil, aksepterte at konkurranse var umulig av tekniske årsaker. Saken gjaldt anskaffelse av to avanserte operasjonsroboter hvor det var gjennomført en markedsdialog etter en veiledende kunngjøring i forkant av tildelingen. Oppdragsgiver mente det kun var en leverandør som kunne levere en løsning som dekket de konkrete behovene sykehuset hadde, og fikk medhold i at vilkårene for å gjennomføre en konkurranse uten forutgående kunngjøring etter anskaffelsesforskriften § 13-4 bokstav b nr. 2 var oppfylt.

18.3.3.3 Leverandøren har en enerett, inkludert immaterielle rettigheter

Unntaket gjelder for det tredje der leverandøren har en enerett. Unntaket inkluderer immaterielle rettigheter. Unntaket for enerett vil medføre at ytelsen kun kan leveres av én leverandør.

Med enerett siktes det typisk til immaterielle rettigheter som patenter, varemerker, mønsterbeskyttelse mv. Eneretten kan også bestå i kildekode og opphavsrett til dataprogrammer, noe som kan ha konsekvenser for vedlikehold av dataprogrammer.((36^Se sak C-578/23 Česká republika som handlet om en langvarig IT-kontrakt og hvor IBM hadde enerett til systemets kildekode. Saken gjaldt adgangen til å gjennomføre forhandlinger uten forutgående kunngjøring.)) Videre kan det ved utbygging av en spesielt særpreget bygning være slik at en arkitekts opphavsrett blir krenket dersom oppgaven med å utforme påbygget overlates til andre.((37^Dragsten (2020) s. 525))

Det er antatt at det ikke er tilstrekkelig at leverandøren har en enerett i juridisk forstand for et produkt eller en ytelse, dersom det finnes tilsvarende produkter eller ytelser i markedet som kan dekke oppdragsgivers behov.((38^Se sak C-328/92 avsnitt 17.)) Unntaket gjelder ikke dersom den som har enerett har gitt andre lisens til å tilby ytelsen, ettersom det da vil være flere leverandører som kan tilby ytelsen.

Unntaket kan bare anvendes hvis det ikke foreligger rimelige alternativer og den manglende konkurransen ikke skyldes at oppdragsgiver har tilpasset anskaffelsesdokumentene til en bestemt leverandør.((39^Jf. § 13-4)) Det er ikke anledning til å benytte unntaket hvis enerettsituasjonen kan tilskrives oppdragsgiver. At situasjonen ikke kan tilskrives oppdragsgiver innebærer ikke at oppdragsgiver forsettlig har skapt eller opprettholdt enerettssituasjonen.((40^Sak C-578/23 avsnitt 34)) Oppdragsgiver må gjøre det som med rimelig kan forventes for å åpne opp for mer konkurranse om anskaffelsen.((41^Sak C-578/23 avsnitt 31))

Der man ikke har andre leverandører fordi det finnes en leverandør med enerett til å tilby tjenester med grunnlag i lov, forskrift eller kunngjort forvaltningsvedtak, vil dette være omfattet av forskriftens § 2-3. Denne typen enerett unntar oppdragsgiver fra å følge både anskaffelsesloven og forskriften. Det er en forutsetning at en slik enerett er forenlig med EØS-avtalen.

18.3.4 Varekontrakt om tilleggsleveranser med den opprinnelige leverandøren

Det tredje unntakstilfellet er der oppdragsgiver skal inngå en varekontrakt om tilleggsleveranser med den opprinnelige leverandøren.((42^Jf. § 13-4 bokstav c. Bestemmelsen er en gjennomføring av anskaffelsesdirektivet artikkel 32 nr. 3 bokstav b.)) Bestemmelsen gjelder der den opprinnelige kontrakten er utløpt, i motsetning til endring i eksisterende kontrakt. 

Unntaket gjelder kun for varekontrakter. Bygge- og anleggskontrakter og tjenestekontrakter er regulert separat i § 13-4 bokstav d, se pkt. 18.3.5 nedenfor.

Tilleggsleveransene må anskaffes fra samme leverandør som leverte de opprinnelige varene. Det følger av forskriften at leveransene skal være beregnet på

• enten delvis å erstatte leveranser eller installasjoner eller
• å utvide eksisterende leveranser eller installasjoner

Delvis fornyelse innebærer en utskiftning av en del med en tilsvarende del, for eksempel fordi den originale delen er ødelagt eller utslitt. En utvidelse av allerede foretatte leveranser innebærer en supplering av den opprinnelige leveransen. Det må ikke nødvendigvis være tale om fornyelse eller utvidelse i form av varer som er helt identiske med det som er levert tidligere. Det er tilstrekkelig at den utfyller eller supplerer vareleveransen.((43^Dragsten (2020) s. 527))

Unntaket kan kun brukes når et skifte av leverandør ville

• tvinge oppdragsgiver til å anskaffe varer med tekniske egenskaper som er uforenlige med de opprinnelige leveransene eller
• gjøre drift og vedlikehold uforholdsmessig teknisk vanskelig

Utstyr er teknisk uforenlig med de opprinnelige leveransene når det ikke er kompatibelt, slik at oppdragsgiver ikke kan bruke det eksisterende utstyret sammen med tilleggsleveransen. Når det gjelder hva som er teknisk vanskelig, er det det ikke tilstrekkelig at oppdragsgiver vil få komplikasjoner i en overgangsfase ved skifte av leverandør da dette normalt er påregnelig ved skifte av leverandør. De tekniske vanskelighetene må være betydelige og verre enn det som er normalt.

18.3.4.1 Begrensninger i kontraktens varighet

Varigheten av den opprinnelige kontrakten og kontrakten om tilleggsleveransen skal normalt ikke overstige tre år. Utgangspunktet for beregning av fristen er da den opprinnelige hovedkontrakten ble inngått. At varigheten normalt ikke skal overstige tre år, innebærer at det kan være unntakstilfeller der dette kan være akseptabelt. Foreligger det saklige grunner for en lengre varighet kan kontraktsforholdet være lengre. Dette kan eksempelvis være dersom en kontrakt med varighet på tre år eller kortere ikke er lønnsom, og det dermed ikke er mulig å finne leverandører som vil inngå en slik kontrakt.

18.3.5 Gjentagende tjenester eller bygge- og anleggsarbeider

Det fjerde unntaket gjelder anskaffelse av nye tjenester eller bygge- og anleggsarbeider som er en gjentakelse av lignende tjenester eller bygge- og anleggsarbeider som er utført i forbindelse med en tidligere kontrakt mellom oppdragsgiver og den samme leverandøren.((44^Jf. § 13-4 bokstav d. Bestemmelsen er en gjennomføring av anskaffelsesdirektivet artikkel 32 nr. 5.)) Bestemmelsen gjelder kun tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter. Bakgrunnen for bestemmelsen er at det i disse tilfellene kan være teknisk og økonomisk mest fordelaktig for oppdragsgiver å foreta anskaffelsen fra den opprinnelige leverandøren.

Det er flere vilkår som må være oppfylt for at unntaket skal komme til anvendelse. Den opprinnelige kontrakten må for det første være inngått etter en konkurranse kunngjort etter reglene i § 21-2.

Det skal videre fremgå av anskaffelsesdokumentene for den opprinnelige konkurransen at det kan legges til ytterligere ytelser. Oppdragsgiver skal ha angitt i anskaffelsesdokumentene omfanget av slike nye tjenester eller bygge- og anleggsarbeider, vilkårene for å inngå kontrakt om disse ytelsene og at oppdragsgiver forbeholder seg retten til å inngå kontrakten uten konkurranse. Hensynet bak dette er at markedet skal ha kjennskap til hvilke anskaffelser som kan bli aktuelle. Dette er en forskjell fra unntaket i § 13-4 bokstav c om varekontrakter.

Det må videre være samsvar mellom den opprinnelige leveransen og den nye ytelsen. Kravet om samsvar innebærer at gjentakelsesarbeidene må holde seg innenfor rammen av det som er fastsatt i de opprinnelige anskaffelsesdokumentene. Oppdragsgiver kan derfor ikke legge til nye ytelser eller flere ytelser eller andre krav og spesifikasjoner enn det som følger av anskaffelsesdokumentene i den opprinnelige konkurransen.

Når oppdragsgiver beregner verdien av den opprinnelige anskaffelsen, skal han inkludere den anslåtte verdien av de nye tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene i beregningen.

Oppdragsgiver kan inngå en kontrakt om lignende ytelser i inntil tre år etter at den opprinnelige kontrakten ble inngått.

18.3.6 Varer som noteres og kjøpes på varebørs

Det femte unntakstilfellet gjelder varer som noteres og kjøpes på en varebørs.((45^Jf. § 13-4 bokstav e. Bestemmelsen er en gjennomføring av anskaffelsesdirektivet art. 32 nr. 3 bokstav c. Se også Direktiv 2014/24, fortalen premiss 50 siste avsnitt.)) Varer som kjøpes på varebørs kan eksempelvis være råvarer. Denne typen markedsplasser sikrer at prisen tilsvarer det markedet til enhver tid er interessert i å kjøpe varen eller tjenesten for. De sikrer derfor både effektiv ressursbruk og konkurranse.

Typiske varer som omsettes på denne typen markedsplasser er kaffe, te, korn, metall og elektrisitet.

18.3.7 Varer eller tjenester som kan anskaffes på særlig fordelaktige vilkår

Det sjette unntakstilfellet omhandler varer eller tjenester som oppdragsgiver kan anskaffe på særlig fordelaktige vilkår.((46^Jf. § 13-4 bokstav f. Bestemmelsen er en gjennomføring av anskaffelsesdirektivet art. 32 nr.3 bokstav d.)) Dette må være hos en leverandør som har stanset forretningsførselen, eller hos en forvalter av et konkursbo, en gjeldsforhandling eller en tilsvarende prosess med hjemmel i lov eller forskrift.

Når det skal vurderes hva som er særlig fordelaktige vilkår, er det forholdet mellom tilbudet og de normale markedsprisene for tilsvarende ytelser som skal legges til grunn. Hvor mye en pris må ligge under markedspris for at den skal være særlig fordelaktig, skal vurderes etter en helhetsvurdering i det enkelte tilfellet.

For at noe skal kunne anses som usedvanlig fordelaktig, kreves det at oppdragsgiver har kunnskap om hva som utgjør normale priser i det relevante markedet. Det kreves meget god kjennskap til det aktuelle markedet hvor ytelsen kan anskaffes. Som utgangspunkt stilles det derfor relativt strenge krav. Hvor strenge disse kravene er, må avgjøres ut fra omstendighetene i den enkelte anskaffelsen og vil blant annet avhenge av anskaffelsens størrelse.((47^Se KOFA-sak 2009/216, avsnitt 28 og 29.)) 

18.3.8 Inngåelse av tjenestekontrakt med vinneren av en plan- og designkonkurranse

Det syvende unntakstilfellet er der oppdragsgiver skal inngå en tjenestekontrakt med vinneren av en plan- og designkonkurranse.((48^Jf. § 13-4 bokstav g. Bestemmelsen er en gjennomføring av anskaffelsesdirektivet art. 32 nr. 4.)) Bakgrunnen for unntaket er at det i disse tilfellene allerede har vært en kunngjøring og konkurranse om utarbeidelse av en plan eller et design gjennom plan- og designkonkurransen. Unntaket kan derfor brukes til å inngå en etterfølgende tjenestekontrakt om utførelsen av den utarbeidede planen eller prosjektet. Unntaket gjelder bare der det har blitt utpekt én vinner av den forutgående plan- og designkonkurransen og oppdragsgiver har forpliktet seg til å inngå kontrakt med vinneren.((49^Se EU-domstolens sak C-340/02 avsnitt 40-42))

En plan- og designkonkurranse er en anskaffelsesprosedyre som gjør det mulig for oppdragsgiver å få utarbeidet et planleggings- eller prosjekteringsarbeid, inkludert et design, gjennom en konkurranse der en jury kårer en eller flere vinnere.((50^Jf. § 31-1))

Forskriftens § 13-3 bokstav d regulerer tilfellet hvor det utpekes flere vinnere,((51^Se punkt 18.2.5)) mens unntaksbestemmelsen i § 13-4 relaterer seg til tilfellet hvor juryen har utpekt én bestemt vinner av plan- og designkonkurransen slik at det ikke er mulig å gjennomføre en etterfølgende konkurranse om tjenestekontrakten.

Fotnoter

¹Jf. § 25-5 bokstav e

²NOU 2014: 4 punkt 12.5.1

³Jf. § 13-3 bokstav a

⁴Se sak C-376/21 Obshtina Razlog. Se omtale i boks. I denne saken var det mottatt kun ett tilbud. Det fremgår ikke av dommen om det er samme leverandør som leverte tilbud i den opprinnelige konkurransen som ble invitert til forhandlingene. Merk at domstolen vurderte vilkårene i artikkel 32, andre avsnitt bokstav a, og denne artikkelen inneholder ikke tilføyelsen i forskriftens § 13-3 bokstav a, andre og tredje setning. Tilføyelsen i andre og tredje setning er gjennomføring av artikkel 26 nr. 4 bokstav b.

⁵Jf. C-376/21 avsnitt 69

⁶Jf. § 13-3 bokstav b

⁷EU-domstolen har uttalt at oppdragsgiver i visse tilfeller kan velge å invitere kun en leverandør til etterfølgende forhandlinger, jf. omtale i punkt 18.2.2.2.

⁸Jf. § 13-3 bokstav c

⁹Jf. § 31-1

¹⁰Jf. § 13-3 bokstav d siste punktum

¹¹Jf. § 13-3 bokstav e

¹²For eksempel KOFA-sak 2020/313 og KOFA-sak 2021/385

¹³Dragsten (2013) s. 298

¹⁴Dragsten (2013) s. 299

¹⁵Sak C-385/02 Magistrato per il Po de Parma avsnitt 26–28. KOFA har også i flere saker uttalt at liten tid til planlegging for oppdragsgiver, ikke gir grunnlag for påberopelse av unntaksbestemmelsen i § 13-3 bokstav e. Se KOFA-sak 2019/295 avsnitt 71 og KOFA-sak 2019/102 avsnitt 34.

¹⁶Les mer om hasteprosedyre og forkorting av frister i punkt 31.1.4.

¹⁷Jf. § 13-3 bokstav f

¹⁸Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)

¹⁹Direktiv 2014/24 premiss 50 i fortalen

²⁰Jf. § 25-5 andre ledd bokstav e

²¹jf. §§ 25-5 og 21-6

²²Jf. § 13-4 bokstav a

²³Direktiv 2014/24 fortalen premiss 50

²⁴Bestemmelsen i § 13-4 bokstav b er en gjennomføring av anskaffelsesdirektivet artikkel 32 nr. 2 bokstav b

²⁵Se sak C-275/08, avsnitt 61–63.

²⁶Til denne oppfatning, se sak C-394/02, avsnitt 36–39, som angår en anskaffelse i forsyningssektoren.

²⁷Se også KOFA-sak 2023/812 avsnitt 38.

²⁸Se for eksempel Arrowsmith (2014) s. 1066.

²⁹Direktiv 2014/24, fortalen premiss 50 tredje punkt

³⁰Dragsten (2020) s. 524

³¹Se KOFA-sak 2014/31 avsnitt 23. Se også KOFA-sak 2017/162.

³²Sak C-57/94 avsnitt 25-27

³³Direktiv 2014/24 fortalen premiss 5

³⁴Direktiv 2014/24 fortalen premiss 50

³⁵Jf. klagenemndas sak 2021/706 med videre henvisninger.

³⁶Se sak C-578/23 Česká republika som handlet om en langvarig IT-kontrakt og hvor IBM hadde enerett til systemets kildekode. Saken gjaldt adgangen til å gjennomføre forhandlinger uten forutgående kunngjøring.

³⁷Dragsten (2020) s. 525

³⁸Se sak C-328/92 avsnitt 17.

³⁹Jf. § 13-4

⁴⁰Sak C-578/23 avsnitt 34

⁴¹Sak C-578/23 avsnitt 31

⁴²Jf. § 13-4 bokstav c. Bestemmelsen er en gjennomføring av anskaffelsesdirektivet artikkel 32 nr. 3 bokstav b.

⁴³Dragsten (2020) s. 527

⁴⁴Jf. § 13-4 bokstav d. Bestemmelsen er en gjennomføring av anskaffelsesdirektivet artikkel 32 nr. 5.

⁴⁵Jf. § 13-4 bokstav e. Bestemmelsen er en gjennomføring av anskaffelsesdirektivet art. 32 nr. 3 bokstav c. Se også Direktiv 2014/24, fortalen premiss 50 siste avsnitt.

⁴⁶Jf. § 13-4 bokstav f. Bestemmelsen er en gjennomføring av anskaffelsesdirektivet art. 32 nr.3 bokstav d.

⁴⁷Se KOFA-sak 2009/216, avsnitt 28 og 29.

⁴⁸Jf. § 13-4 bokstav g. Bestemmelsen er en gjennomføring av anskaffelsesdirektivet art. 32 nr. 4.

⁴⁹Se EU-domstolens sak C-340/02 avsnitt 40-42

⁵⁰Jf. § 31-1