-
-
- 2.1 Hvem skal følge anskaffelsesforskriften?
- 2.1.1 Stat, fylkeskommuner og kommuner
- 2.1.2 Offentligrettslige organer
- 2.1.2.1 Organet må være opprettet for å tjene allmenhetens behov og ikke være av industriell eller forretningsmessig karakter
- 2.1.2.2. Organet må være organisert som et selvstendig rettssubjekt
- 2.1.2.3 Organet må være tilstrekkelig tilknyttet til det offentlige
- 2.1.3 Sammenslutninger med statlige myndigheter, fylkeskommunale og kommunale myndigheter eller offentligrettslige organer
- 2.2 Hvilke anskaffelser er omfattet av anskaffelsesforskriften?
- 2.2.1 Hvilke typer anskaffelser er omfattet av anskaffelsesforskriften?
- 2.2.2 Hva er en kontrakt?
- 2.2.2.1 Innledning
- 2.2.2.2 Kravet om gjensidig bebyrdende avtale
- 2.2.2.3 Kravet om skriftlighet
- 2.2.2.4 Avgrensning mot ensidig tilskudd
- 2.2.2.5 Avgrensning mot gaver
- 2.3 Hvem er rettighetshavere etter anskaffelsesregelverket?
- Fotnoter
-
- 3.1 Unntak for anskaffelser som gjelder sikkerhetsmessige forhold eller som er erklært hemmelige
- 3.1.1 Innledning
- 3.1.2 Bestemmelsens formål
- 3.1.3 EØS-avtalen artikkel 123
- 3.1.4 Anskaffelser som er erklært hemmelige eller bare kan utføres under særlige sikkerhetstiltak
- 3.1.5 Anskaffelser som kan unntas for å ivareta vesentlige sikkerhetsinteresser
- 3.1.6 Videre veiledning
- 3.2 Unntak for tjenestekontrakter som inngås på grunnlag av en enerett
- 3.2.1 Innledning
- 3.2.2 Unntakets formål
- 3.2.3 Anskaffelsen må gjelde en tjenestekontrakt
- 3.2.4 Krav om offentlig oppdragsgiver
- 3.2.5 Enerett tildelt gjennom lov, forskrift eller kunngjort forvaltningsvedtak
- 3.2.6 Eneretten må være forenlig med EØS-avtalen
- 3.2.3.1 Tvingende allmenne hensyn
- 3.2.3.2 Forholdsmessighet ved tildelingen
- 3.3 Unntak for erverv eller leie av fast eiendom
- 3.3.1 Innledning
- 3.3.2 Unntakets formål
- 3.3.3 Hvilke tilfeller omfattes av unntaksbestemmelsen?
- 3.3.3.1 Leie og bygge- og anleggsaktiviteter
- 3.3.3.2 Leie og tilknyttede tjenester
- 3.4 Unntak for utøvelse av offentlig myndighet
- 3.4.1 Innledning
- 3.4.2 Hvilke tjenestekontrakter omfattes av unntaket
- 3.4.3.1 Nærmere henvisning til EØS-avtalen
- 3.4.3.2 Vurderingen av offentlig myndighetsutøvelse
- 3.4.3 Særlig utøving av tvang
- 3.5 Unntak for kontrakter om forsikrings- og utviklingstjenester
- 3.5.1 Innledning
- 3.5.2 Hva er en forsknings- og utviklingstjeneste?
- 3.5.3 Nærmere om vilkårene i § 2-5 andre ledd
- 3.5.3.1 Innledning
- 5.3.3.2 Utbyttet tilfaller oppdragsgiver fullt ut til bruk i sin virksomhet
- 3.5.3.3 Oppdragsgiver betaler fullt ut for tjenesten
- 3.5.4 Kort om forholdet til statsstøtte
- 3.5.5 Kort om forholdet til blandede anskaffelser
- Fotnoter
-
- 4.1 Innledning
- 4.2 Egenregi
- 4.2.1 Egenregi i staten
- 4.3 Utvidet egenregi
- 4.3.1 Kontrollkriteriet
- 4.3.1.1 Generelt
- 4.3.1.2 Leverandørens selvstendighet
- 4.3.1.3 Leverandørens markedsorientering
- 4.3.1.4 Kontroll gjennom andre rettssubjekter
- 4.3.2 Aktivitetskriteriet
- 4.3.3 Private eierandeler
- 4.3.4 Omvendt egenregi og tildeling til søsterselskaper
- 4.3.5 Utvidet egenregi ved felles kontroll
- 4.4 Samarbeidsavtaler
- 4.5 Samarbeid som ikke bygger på kontrakt
- Fotnoter
-
- 5.1 Innledning
- 5.2 Hvilke terskelverdier gjelder?
- 5.2.1 Anskaffelser under 100.000 kroner
- 5.2.2 Del I – alminnelige bestemmelser som gjelder alle anskaffelser
- 5.2.3 Del II - anskaffelser mellom nasjonal terskelverdi og EØS-terskelverdi
- 5.2.4 Del III – anskaffelser over EØS-terskelverdiene
- 5.2.5 Del IV – anskaffelser om helse- og sosialtjenester
- 5.2.6 Del V – plan- og designkonkurranser
- 5.3 Beregning av anskaffelsens anslåtte verdi
- 5.3.1 Nærmere om beregning av anskaffelsens verdi
- 5.3.2 Tidspunktet for beregningen
- 5.3.3 Oppdeling av kontrakter og vurderingen av om det er én eller flere anskaffelser
- 5.3.4 Oppdragsgiver består av flere atskilte driftsenheter
- 5.3.5 Rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger
- 5.3.6 Innovasjonspartnerskap
- 5.3.7 Bygge- og anleggskontrakter
- 5.3.8 Delkontrakter
- 5.3.9 Vare- og tjenestekontrakter som inngås regelmessig eller fornyes innenfor et bestemt tidsrom
- 5.3.10 Kontrakter om leasing, leie eller avbetalingskjøp
- 5.3.11 Visse kontrakter om forsikringstjenester, banktjenester og andre finansielle tjenester og prosjekteringstjenester
- 5.3.12 Tjenestekontrakter uten en fastsatt samlet pris
- 5.3.13 Plan- og designkonkurranser
- Fotnoter
-
- 6.1 Innledning
- 6.2 Blandede anskaffelser av ytelser som alle er omfattet av anskaffelsesforskriften
- 6.2.1 Når minst en av ytelsene er bygge- og anleggsarbeider
- 6.2.2 Når ytelsene er ulike typer tjenester og varer
- 6.2.3 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.2.3.1 Når kan en ytelse skilles fra en annen på en objektiv måte?
- 6.3 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av forskriften og delvis er unntatt anskaffelsesregelverket
- 6.3.1 Anskaffelser hvor ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.3.2 Anskaffelser hvor ytelsene ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.3.3 Kontrakten inneholder elementer som er omfattet av EØS-avtalens artikkel 123
- 6.4 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av anskaffelsesforskriften og delvis er knyttet til utøvelsen av forsyningsaktiviteter
- 6.4.1 Når oppdragsgiver velger å inngå separate kontrakter
- 6.4.2 Når oppdragsgiver velger å inngå en blandet kontrakt
- 6.4.3 Når det er objektivt umulig å avgjøre hvilken aktivitet anskaffelsen i hovedsak er beregnet for
- 6.4.4 Når anskaffelsen inneholder forsvars- eller sikkerhetselementer
- 6.5 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av anskaffelsesforskriften og delvis innebærer en konsesjon
- 6.5.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.5.2 Når ytelsene ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.5.3 Når anskaffelsen inneholder forsvars- eller sikkerhetselementer
- 6.6 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av anskaffelsesforskriften og delvis inneholder forsvars- eller sikkerhetselementer
- 6.6.1 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av FOSA
- 6.6.1.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.6.1.2 Når ytelsen ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.6.2 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av EØS-avtalen artikkel 123
- 6.6.2.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.6.2.2 Når ytelsene ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- Fotnoter
-
- 7.1 Overordnet om de grunnleggende prinsippene
- 7.1.1 Hva er de grunnleggende prinsippene og hvilken funksjon har disse?
- 7.1.2 Hvilke grunnleggende prinsipper gjelder i norsk rett?
- 7.1.3 Ved hvilke anskaffelser gjelder de grunnleggende prinsippene?
- 7.1.4 Anskaffelser under 100.000 kroner
- 7.2 Forholdsmessighetsprinsippet
- 7.3 Konkurranseprinsippet
- 7.4 Likebehandlingsprinsippet
- 7.4.1 Hva er prinsippet om ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet?
- 7.4.2 Hva er det generelle likebehandlingsprinsippet?
- 7.5 Prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet
- 7.5.1 Forutberegnelighet
- 7.5.2 Etterprøvbarhet
- Fotnoter
-
- 8.1 Innledning
- 8.2 Dokumentasjonsplikten
- 8.2.1 Innledning
- 8.2.2 Dokumentasjonsplikten
- 8.2.3 Protokollplikten
- 8.3 Kravet om skatteattest
- 8.4 Offentlighet og taushetsplikt
- 8.4.1 Innledning
- 8.4.2 Oppdragsgivere som er omfattet av offentleglova
- 8.4.3 Oppdragsgivere som ikke er omfattet av offentleglova
- 8.4.4 Innsyn etter miljøinformasjonsloven og åpenhetsloven
- 8.4.5 Unntak fra offentleglova
- 8.4.6 Nærmere om unntaket for taushetsbelagte opplysninger
- 8.4.6.1 Innledning
- 8.4.6.2 Nærmere om opplysningens art
- 8.4.6.3 Betydningen av forretningshemmelighetsloven
- 8.4.6.4 Nærmere om vurderingen knyttet til om det er av konkurransemessig betydning at opplysningen blir offentlig
- 8.4.6.5 Nærmere om unntak fra innsyn i priser
- 8.4.7 Nærmere om unntaket av hensyn til det offentliges forhandlingsposisjon
- 8.4.7.1 Unntak fra innsyn utfra hensynet til en forsvarlig gjennomføring av et organs økonomiforvaltning
- 8.4.7.2 Unntak fra innsyn for protokoll og tilbud frem til valg av leverandør
- 8.5 Habilitet
- 8.6 Frister
- 8.6.1 Innledning
- 8.6.2 Beregning av kunngjøringsfrister
- 8.7 Innkjøpssentraler
- 8.7.1 Innledning
- 8.7.2 Anskaffelser fra eller gjennom innkjøpssentraler
- 8.8 Klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser
- 8.8.1 Innledning
- 8.8.2 Plikt til å ivareta klima og miljø
- 8.8.2.1 Innledning
- 8.8.2.2 Hovedregel om at klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent
- 8.8.2.3 Kombinasjon av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen
- 8.8.2.4 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge
- 8.8.2.5 Reglene for de øvrige delene av regelverket
- 8.8.3 Unntak – klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen
- 8.8.3.1 Innledning
- 8.8.3.2 Dersom det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt
- 8.8.3.3 Dersom klima og miljø ikke prioriteres blant de tre høyeste tildelingskriteriene
- 8.8.4 Unntak – anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning
- 8.8.5 Krav til begrunnelse
- 8.8.5.1 Innledning
- 8.8.5.2 Begrunnelse ved unntak for krav som gir bedre klima- og miljøeffekt
- 8.8.5.3 Begrunnelse ved unntak for anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning
- Fotnoter
-
- 9.1 Innledning
- 9.2 Hvilke regler gjelder ved del I-anskaffelser
- 9.3 De grunnleggende prinsippenes betydning ved gjennomføringen av del I-anskaffelser
- 9.3.1 Forholdsmessighetsprinsippet
- 9.3.2 Prinsippet om konkurranse
- 9.3.3 Prinsippet om forutberegnelighet
- 9.3.4 Likebehandlingsprinsippet
- 9.3.5 Prinsippet om etterprøvbarhet
- Fotnoter
-
-
-
- 10.1 Innledning
- 10.2 Unntak fra del II for tilfeller som er omfattet av § 5-2
- 10.2.1 Oppdragsgiver kan bare inngå kontrakt med en bestemt leverandør
- 10.2.2 Oppdragsgiver kan inngå kontrakt på grunnlag av et usedvanlig fordelaktig tilbud
- 10.2.3 Uforutsette omstendigheter gjør at anskaffelsen ikke kan utsettes
- 10.2.4 Uforutsette omstendigheter gjør det strengt nødvendig å anskaffe tilleggsytelser fra samme leverandør
- 10.2.5 Oppdragsgiver inngår kontrakt etter en mislykket åpen eller begrenset tilbudskonkurranse
- 10.2.6 Gjelder varer eller tjenester som kjøpes på børs, råvarebørs eller lignende marked
- 10.2.7 Gjelder dekningskjøp som er nødvendige
- 10.3 Unntak fra del II for anskaffelser av særlige tjenester
- Fotnoter
-
- 11.1 Dialog med markedet
- 11.2 Konkurransegrunnlaget
- 11.2.1 Hva er konkurransegrunnlaget?
- 11.2.2 Konkurransegrunnlagets innhold
- 11.2.3 Når skal konkurransegrunnlaget gjøres tilgjengelig
- 11.2.4 Rettelser, suppleringer eller endringer av konkurransegrunnlaget
- 11.2.4.1 Kan oppdragsgiver gjøre endringer i krav som er absolutte?
- 11.3 Kravspesifikasjoner
- 11.4 Merkeordninger
- 11.5 Kvalifikasjonskrav og dokumentasjon
- 11.5.1 Hva er kvalifikasjonskrav?
- 11.5.2 Hvilke kvalifikasjonskrav kan oppdragsgiver stille?
- 11.5.3 Dokumentasjon for kvalifikasjonskrav
- 11.5.3.1 Attester utstedt av uavhengige organer som dokumentasjon
- 11.5.4 Forholdet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier
- 11.5.5 Støtte fra andre virksomheter
- 11.6 Reserverte kontrakter
- 11.7 Utvelgelse av leverandører
- 11.8 Egenerklæring
- 11.9 Tildelingskriterier
- 11.10 Kontraktsvilkår
- 11.11 Begrensning av antallet ledd i leverandørkjeden
- 11.12 Frister
- 11.12.1 Frister for mottak av forespørsler om å delta i konkurransen og tilbud
- 11.12.2 Frist for begjæring om midlertidig forføyning
- 11.12.3 Når kan fristene forkortes?
- 11.13 Kunngjøring
- 11.13.1 Innledning
- 11.13.2 Når er det kunngjøringsplikt etter del II?
- 11.13.3 Anskaffelser av særlige tjenester
- 11.13.4 Hva er en ulovlig direkte anskaffelse?
- 11.13.5 Oversikt over kunngjøringstyper for del II
- 11.13.5.1 Alminnelig kunngjøring av konkurranse
- 11.13.5.2 Forhåndskunngjøring
- 11.13.5.3 Intensjonskunngjøring
- 11.13.5.4 Endringskunngjøring
- Fotnoter
-
- 12.1 Anskaffelsesprosedyrer i del II
- 12.1.1 Prosedyrene åpen og begrenset tilbudskonkurranse
- 12.1.2 På hvilket tidspunkt må oppdragsgiver beslutte om han skal ha dialog med leverandørene
- 12.1.3 Planleggingen av dialogen
- 12.1.3.1 Oppdragsgiver planlegger å ha dialog
- 12.1.3.2 Oppdragsgiver planlegger å ikke ha dialog
- 12.1.3.3 Hvilken adgang har oppdragsgiver til å fravike det oppdragsgiver har planlagt?
- 12.1.4 Oppdragsgiver fraskriver seg muligheten til dialog
- 12.1.5 Dialog om kvalifikasjonskrav
- 12.1.6 Gjennomføringen av dialogen
- 12.1.6.1 Innledning
- 12.1.6.2 Hva kan oppdragsgiver ha dialog om?
- 12.1.6.3 Hvordan skal de ulike typene dialog gjennomføres?
- 12.1.6.4 Hvem kan oppdragsgiver ha dialog med?
- 12.1.6.5 Fortrolige opplysninger
- 12.1.7 Dialog etter tildelingsbeslutningen er truffet
- 12.2 Avvisning
- 12.2.1 Avvisning på grunn av formalfeil
- 12.2.2 Avvisning på grunn av forhold ved leverandøren
- 12.2.2.1 Innledning
- 12.2.2.2 Obligatoriske avvisningsgrunner
- 12.2.2.3 Frivillige avvisningsgrunner
- 12.2.3 Avvisning på grunn av forhold ved tilbudet
- 12.2.4 Fremgangsmåten ved avvisning
- Fotnoter
-
-
-
- 15.1 Innledning
- 15.2 Nærmere om bestemmelsene
- 15.2.1 Hvilke muligheter har oppdragsgiver for dialog før konkurransen?
- 15.2.2 Nærmere om konkurransevridning og likebehandling
- 15.2.3 Når foreligger det en urimelig konkurransefordel?
- 15.2.4 Nærmere om egnede tiltak
- 15.3 Når må leverandøren avvises?
- Fotnoter
-
- 17.1 Hva er konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog?
- 17.2 Når er det tillatt å bruke konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog?
- 17.3 Oppdragsgivers behov kan ikke oppfylles uten tilpasninger i allerede tilgjengelige løsninger
- 17.4 Anskaffelser som inkluderer design eller innovative løsninger
- 17.5 Anskaffelsens karakter, kompleksitet, tilknyttet risiko m.m. gjør det nødvendig med forhandlinger
- 17.6 Kravspesifikasjonene kan ikke fastsettes ved henvisning til en standard, teknisk referanse e.l.
- 17.7 Oppdragsgiver mottok bare uakseptable tilbud i en forutgående åpen eller begrenset anbudskonkurranse
- Fotnoter
-
- 18.1 Innledning
- 18.2 Når er det tillatt å bruke konkurranse med forhandling uten kunngjøring
- 18.2.1 Innledning
- 18.2.2 Uakseptable tilbud
- 18.2.2.1 Når er et tilbud uakseptabelt?
- 18.2.2.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.3 Mislykket forutgående konkurranse
- 18.2.3.1 Når har en konkurranse vært mislykket?
- 18.2.3.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.4 Kontrakter om varer som produseres utelukkende for forsknings-, forsøks-, og undersøkelses- eller utviklingsformål
- 18.2.4.1 Når kan unntaket for varekontrakter med FoU-formål benyttes?
- 18.2.4.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.5 Kontrakter med en av vinnerne av en plan- og designkonkurranse
- 18.2.5.1 Hva er en plan- og designkonkurranse?
- 18.2.5.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.6 Umulig å overholde frister
- 18.2.6.1 Hvilke forhold kan begrunne bruk av unntaksbestemmelsen?
- 18.2.6.2 Hva gjør at forholdene ikke kunne forutsees?
- 18.2.6.3 Når vil det være umulig å overholde fristene for andre anskaffelsesprosedyrer?
- 18.2.6.4 Kravet om årsakssammenheng
- 18.2.6.5 Omfanget av kontrakten
- 18.2.6.6 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.7 Kontrakt som gjelder nødvendige dekningskjøp
- 18.2.7.1 Hva er et dekningskjøp?
- 18.2.7.2 Vilkår for å foreta et dekningskjøp
- 18.3 Når er det tillatt å anskaffe uten konkurranse?
- 18.3.1 Innledning
- 18.3.2 Umulig å gjennomføre anskaffelsen ved en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring
- 18.3.3 Ytelsen kan bare leveres av én bestemt leverandør
- 18.3.3.1 Anskaffelsen gjelder et unikt kunstnerisk verk eller en unik kunstnerisk fremføring
- 18.3.3.2 Konkurranse er umulig av tekniske årsaker
- 18.3.3.3 Leverandøren har en enerett, inkludert immaterielle rettigheter
- 18.3.4 Varekontrakt om tilleggsleveranser med den opprinnelige leverandøren
- 18.3.4.1 Begrensninger i kontraktens varighet
- 18.3.5 Gjentagende tjenester eller bygge- og anleggsarbeider
- 18.3.6 Varer som noteres og kjøpes på varebørs
- 18.3.7 Varer eller tjenester som kan anskaffes på særlig fordelaktige vilkår
- 18.3.8 Inngåelse av tjenestekontrakt med vinneren av en plan- og designkonkurranse
- Fotnoter
-
- 19.1 Hva er konkurransegrunnlaget?
- 19.2 Klarhetskravet
- 19.3 Konkurransegrunnlagets innhold
- 19.3.1 Særskilt om de tilfellene der oppdragsgiver inngår et innovasjonspartnerskap eller etablerer en dynamisk innkjøpsordning
- 19.4 Når skal konkurransegrunnlaget gjøres tilgjengelig?
- 19.4.1 Særlig om henvisning til standarder i konkurransegrunnlaget
- 19.4.2 Særlig om tilgang til konkurransegrunnlaget ved bruk av forhåndskunngjøring
- 19.5 Rettelser, suppleringer eller endringer av konkurransegrunnlaget
- 19.5.1 Rettelser, suppleringer eller endringer før tilbudsfristens utløp
- 19.5.1.1 Oppdragsgiver foretar rettelser, suppleringer og endringer
- 19.5.1.2 Endring av konkurransegrunnlaget kan ikke være vesentlig
- 19.5.1.3 Kan oppdragsgiver gjøre endringer i krav som er absolutte?
- 19.5.2 Leverandøren ber om supplerende opplysninger
- 19.5.3 Rettelser, suppleringer eller endringer etter tilbudsfristens utløp
- 19.5.3.1 Innledning
- 19.5.3.2 Endringer i konkurransegrunnlaget som følge av forhandlinger eller dialog
- 19.5.3.3 Endringer i en konkurranse med forhandling og konkurranse om innovasjonspartnerskap
- 19.5.3.4 Endringer i en konkurransepreget dialog
- Fotnoter
-
- 20.1 Innledning
- 20.2 Nærmere om absolutte krav
- 20.3 Nærmere om utforming av kravspesifikasjoner etter del III
- 20.3.1 Utgangspunkt
- 20.3.2 Tilknytningskravet
- 20.3.2.1 Tilknytning til leveransen
- 20.3.2.2 Kravene må stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi
- 20.3.3 Klima- og miljøkrav
- 20.3.3.1 Anskaffelsesloven § 5 og anskaffelsesforskriften § 7-9
- 20.3.3.2 Obligatoriske klima- og miljøkrav for kjøretøy og ferjer
- 20.3.4 Ytelses- og funksjonskrav
- 20.3.5 Tekniske spesifikasjoner
- 20.3.6 Kombinasjon av ytelses- og funksjonskrav og tekniske spesifikasjoner
- 20.3.7 Forbud mot henvisning til et bestemt fabrikat eller en bestemt opprinnelse
- 20.3.8 Dokumentasjon for oppfyllelse av kravspesifikasjoner
- 20.4 Plikt til å ta hensyn til universell utforming
- 20.5 Når må krav i kravspesifikasjonen være oppfylt?
- Fotnoter
-
- 21.1 Innledning – hva er en merkeordning?
- 21.2 Hvordan kan det stilles krav om merkeordning?
- 21.2.1 Innledning
- 21.2.2 I kravspesifikasjonen
- 21.2.3 Som tildelingskriterium
- 21.2.4 Som kontraktsvilkår
- 21.2.5 Alternativ bruk av merkekrav
- 21.3 Krav som merkeordningen må oppfylle
- 21.3.1 Innledning
- 21.3.2 Særlig om krav om tilknytning og egnethet
- 21.4 Annen dokumentasjon som oppdragsgiver må godta
- 21.4.1 Innledning
- 21.4.2 Godkjennelse av andre merkeordninger
- 21.4.3 Godkjennelse av annen dokumentasjon
- Fotnoter
-
- 22.1 Innledning
- 22.1.1 Hva er kvalifikasjonskrav?
- 22.1.2 Rammer for å stille kvalifikasjonskrav
- 22.2 Ulike typer kvalifikasjonskrav etter del III
- 22.2.1 Krav til leverandørens registrering og autorisasjoner mv.
- 22.2.2 Krav til leverandørenes økonomiske og finansielle kapasitet
- 22.2.3 Krav til leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner
- 22.2.4 Offisielle lister over godkjente leverandører
- 22.2.5 Navn på personene som skal være ansvarlig for å utføre kontrakten
- 22.3 Dokumentasjon for kvalifikasjonskrav
- 22.3.1 Generelt om dokumentasjon for kvalifikasjonskrav
- 22.3.1.1 Mangelfull levering av dokumentasjon
- 22.3.2 Bruk av det europeiske egenerklæringsskjemaet
- 22.3.3 Dokumentasjon av leverandørens økonomiske og finansielle kapasitet
- 22.3.4 Dokumentasjon av leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner
- 22.3.4.1 Innledning
- 22.3.4.2 Oversikt over viktigste arbeider og leveranser
- 22.3.4.3 Beskrivelse av teknisk personell eller tekniske enheter
- 22.3.4.4 Beskrivelse av tekniske fasiliteter
- 22.3.4.5 Beskrivelse av styring av leverandørkjeden
- 22.3.4.6 Opplysninger om utdanning og faglige kvalifikasjoner
- 22.3.4.7 Beskrivelse av miljøledelsestiltak
- 22.3.4.8 Beskrivelse av gjennomsnittlig årlig arbeidsstyrke
- 22.3.4.9 Beskrivelse av redskaper, materiell og teknisk utstyr
- 22.3.4.10 Beskrivelse av bruk av underleverandører
- 22.3.4.11 Særlige dokumentasjonskrav for anskaffelse av varer
- 22.3.5 Dokumentasjon for kvalitetssikrings- og miljøledelsesstandarder
- 22.4 Tolkning av kvalifikasjonskrav
- 22.5 Støtte fra andre virksomheter
- 22.5.1 Hvilke kvalifikasjonskrav dette gjelder
- 22.5.2 Krav til dokumentasjon av rådighet
- 22.5.3 Plikt til å kontrollere støttende virksomhets kvalifikasjoner
- 22.5.4 Solidaransvar ved krav til økonomisk eller finansiell kapasitet
- 22.5.5 Forpliktelse til å utføre bestemte arbeider og tjenester
- 22.5.6 Krav til hvem som skal gjennomføre kritiske oppgaver
- 22.5.7 Leverandører som deltar i fellesskap
- 22.5.8 Særlig om kvalitetssikrings- og miljøledelsesstandarder
- 22.6 Forholdet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier
- Fotnoter
-
- 25.1 Hva er det europeiske egenerklæringsskjemaet?
- 25.2 Formålet
- 25.3 Når skal det europeiske egenerklæringsskjemaet brukes?
- 25.4 Standardskjema for det europeiske egenerklæringsskjemaet
- 25.5 Hvordan skal oppdragsgiver fylle ut det europeiske egenerklæringsskjemaet?
- 25.5.1 Innledning
- 25.5.2 Utfylling av del I: Opplysninger om konkurransen og oppdragsgiver
- 25.5.3 Utfylling av del II: Opplysninger om leverandøren
- 25.5.4 Utfylling av del III: Avvisningsgrunner
- 25.5.5 Utfylling av del IV: Kvalifikasjonskrav
- 25.5.6 Utfylling av del V: Utvelgelse av antallet av kvalifiserte leverandører
- 25.5.7 Utfylling av del VI: Avsluttende erklæringer
- 25.6 Hvordan skal leverandør fylle ut egenerklæringsskjemaet?
- 25.6.1 Innledning
- 25.6.2 Utfylling av del I: Opplysninger om konkurransen og oppdragsgiver
- 25.6.3 Utfylling av del II: Opplysninger om leverandør
- 25.6.4 Utfylling av del III: Avvisningsgrunner
- 25.6.5 Utfylling av del IV: Kvalifikasjonskrav
- 25.6.6 Utfylling av del V: Utvelgelse av kvalifiserte leverandører
- 25.6.7 Utfylling av del VI: Avsluttende erklæringer
- 25.7 Innhenting av dokumentasjonsbevis
- 25.8 Unntak fra adgangen til å be om ettersending
- 25.9 Krav til kontroll av valgt leverandør
- Fotnoter
-
- 26.1 Innledning
- 26.2 Tildelingskriterier
- 26.2.1 Tildeling på grunnlag av den laveste prisen
- 26.2.2 Tildeling på grunnlag av den laveste kostnaden
- 26.2.2.1 Beregning av livssykluskostnader
- 26.2.3 Tildeling på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet
- 26.2.3.1 Nærmere om forhold ved den tilbudte bemanningens organisering
- 26.2.4 Tildelingskriteriets tilknytning til den aktuelle leveransen
- 26.2.5 Oppdragsgivers skjønn
- 26.2.5.1 Tildelingskriterienes relative vekt
- 26.2.5.2 Passende maksimalt utslag
- 26.2.5.3 Vekting av underkriterier
- 26.2.6 Evaluere kun på kvalitetskriterier
- 26.2.7 Krav til dokumentasjon
- 26.2.8 Evalueringsmodell
- Fotnoter
-
- 27.1 Innledning
- 27.2 Hva er kontraktsvilkår?
- 27.3 De grunnleggende prinsippene
- 27.4 Tilknytningskravet
- 27.5 Særlig om kontraktsvilkår som ivaretar samfunnshensyn
- 27.5.1 Pliktige kontraktsvilkår om samfunnshensyn
- 27.6 Kontraktsvilkårene skal fremgå av anskaffelsesdokumentene
- 27.7 Kontraktsstandarder
- 27.8 Endring av kontraktsvilkårene
- Fotnoter
-
- 31.1 Generelt om frister
- 31.1.1 Minimumsfrister
- 31.1.2 Fra hvilket tidspunkt skal fristen beregnes?
- 31.1.3 Når skal fristene forlenges
- 31.1.3.1 Befaring eller gjennomgang av anskaffelsesdokumentene på stedet
- 31.1.3.2 Endringer i anskaffelsesdokumentene og tilleggsopplysninger
- 31.1.3.3 Elektronisk tilgang til konkurransegrunnlaget
- 31.1.3.4 En eller flere av leverandørene har fått en urimelig konkurransefordel
- 31.1.4 Når kan fristene forkortes?
- 31.1.4.1 Publisering av en veiledende kunngjøring
- 31.1.4.2 Hasteprosedyre
- 31.2 Oversikt over frister
- Fotnoter
-
- 32.1 Innledning
- 32.2 Hvor skal det kunngjøres?
- 32.3 Hvorfor er CPV-koden så viktig?
- 32.4 Når er det kunngjøringsplikt?
- 32.4.1 Hva er en ulovlig direkte anskaffelse?
- 32.5 Den praktiske fremgangsmåten ved kunngjøringer over EØS- terskelverdiene
- 32.6 Oversikt over kunngjøringstyper
- 32.6.1 Oversikt over kunngjøringsskjema
- 32.6.2 Forhåndskunngjøring
- 32.6.2.1 Hvem kan benytte seg av en forhåndskunngjøring?
- 32.6.3 Kunngjøring av endring i inngått kontrakt
- 32.6.4 Alminnelig kunngjøring av konkurranse
- 32.6.5 Veiledende kunngjøring
- 32.6.6 Kunngjøring på kjøperprofil
- 32.6.7 Intensjonskunngjøring
- 32.6.7.1 I hvilke tilfeller kan oppdragsgiver publisere en intensjonskunngjøring?
- 32.6.7.2 Hva er de rettslige virkningene av å publisere en intensjonskunngjøring?
- 32.6.7.3 Aktsomhetskrav ved bruk av intensjonskunngjøring
- 32.6.8 Kunngjøring av kontraktsinngåelse
- 32.6.9 Endringskunngjøring
- Fotnoter
-
- 34.1 Gjennomføring av anskaffelsesprosedyrer i del III
- 34.2 Åpen anbudskonkurranse
- 34.2.1 Innledning
- 34.2.2 Planlegging av konkurransen
- 34.2.3 Kunngjøring
- 34.2.4 Innlevering av tilbud, evaluering av tilbud og valg av leverandør
- 34.2.5 Karensperiode og kontraktsinngåelse
- 34.3 Begrenset anbudskonkurranse
- 34.3.1 Innledning
- 34.3.2 Planlegging av anskaffelsen
- 34.3.3 Kunngjøring
- 34.3.4 Innlevering av forespørsel om deltakelse, prekvalifisering av leverandører
- 34.3.5 Invitasjon til å gi tilbud
- 35.3.5.1 Særlig om hvilke regler som gjelder der konkurransen er forhåndskunngjort
- 34.3.6 Evaluering av tilbudene
- 34.3.7 Tildeling, karensperiode og kontraktsinngåelse
- 34.4 Konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring
- 34.4.1 Innledning
- 34.4.2 Planlegging av anskaffelsen
- 34.4.3 Kunngjøring
- 34.4.4 Innlevering av forespørsel om å delta i konkurransen og prekvalifisering av deltakere
- 34.4.5 Invitasjon til å gi tilbud
- 34.4.5.1 Særlig om hvilke regler som gjelder der konkurransen er forhåndskunngjort
- 34.4.6 Tildeling av kontrakt uten å gjennomføre forhandlinger
- 34.4.7 Forhandlinger
- 34.4.7.1 Overordnet
- 34.4.7.2 Hva kan det forhandles om?
- 34.4.7.3 Hvordan skal forhandlingene gjennomføres?
- 34.4.7.3.1 Forhandlinger i flere faser
- 34.4.7.4 Endringer i konkurransegrunnlaget underveis i forhandlingene
- 34.4.7.5 Forbud mot å gi tilgang til løsninger eller fortrolige opplysninger
- 34.4.7.6 Avslutning av forhandlingene
- 34.4.8 Evaluering av de endelige tilbudene
- 34.4.9 Tildeling, karensperiode og kontraktsinngåelse
- 34.5 Konkurransepreget dialog
- 34.5.2 Planlegging av anskaffelsen
- 34.5.3 Kunngjøring
- 34.5.4 Innlevering av forespørsel om deltakelse og prekvalifisering av deltakere
- 34.5.5 Utsendelse av invitasjon til å delta i dialogen
- 34.5.6 Gjennomføringen av dialogen
- 34.5.6.1 Overordnet
- 34.5.6.2 Hva kan dialogen omfatte?
- 34.5.6.3 Hvordan skal dialogen gjennomføres?
- 34.5.6.4 Dialog i flere faser
- 34.5.6.5 Forbud mot å gi tilgang til løsninger eller andre fortrolige opplysninger
- 34.5.7 Avslutning av dialogen og innlevering av tilbud
- 34.5.8 Tildeling, karensperiode og kontraktsinngåelse
- Fotnoter
-
- 35.1 Innledning
- 35.2 Hva kan oppdragsgiver be om ettersending eller avklaring av?
- 35.2.1 Forhandlingsforbudet ved åpen eller begrenset anbudskonkurranse
- 35.2.2 Når er et tilbud forbedret?
- 35.2.3 Lovlige avklaringer
- 35.3 Vesentlig avvik
- 35.4 Kvalifikasjonskrav
- 35.5 Krav til forespørselen om ettersending eller avklaring
- 35.5.1 Når kan en forespørsel om ettersending eller avklaring sendes?
- 35.5.2 Frist for ettersending og avklaring
- 35.6 Har oppdragsgiver en plikt til å avklare?
- Fotnoter
-
- 36.1 Om avvisningsreglene
- 36.1.1 Innledning
- 36.1.2 Formålet til reglene
- 36.1.3 Om den videre fremstillingen
- 36.2 Avvisning på grunn av formalfeil
- 36.2.1 Innledning
- 36.2.2 Avvisningsplikt når tilbud ikke er mottatt innen tilbudsfristen
- 36.2.3 Avvisningsplikt ved brudd på kravene til kommunikasjonsmiddel
- 36.2.4 Avvisningsrett når forespørsel om å delta i konkurransen ikke er mottatt innen fristen
- 36.2.5 Avvisningsrett når forespørsel om å delta i konkurransen eller tilbud ikke oppfyller kravene til utforming
- 36.3 Avvisning på grunn av forhold ved leverandøren
- 36.3.1 Innledning
- 36.3.2 De obligatoriske avvisningsgrunnene
- 36.3.2.1 Leverandøren oppfyller ikke kvalifikasjonskravene
- 36.3.2.2 Skatter, avgifter og trygdeavgifter er ikke betalt
- 36.3.2.3 Det foreligger inhabilitet som ikke kan avhjelpes med mindre inngripende tiltak
- 36.3.2.4 Leverandøren har en urimelig konkurransefordel som ikke kan avhjelpes med mindre inngripende tiltak
- 36.3.2.5 Leverandøren er rettskraftig dømt eller har vedtatt et forelegg for visse straffbare forhold
- 36.3.3 De frivillige avvisningsgrunnene
- 36.3.3.1 Skatter, avgifter og trygdeavgifter er ikke betalt
- 36.3.3.2 Leverandøren er konkurs, gjenstand for insolvensbehandling eller under avvikling m.m.
- 36.3.3.3 Alvorlige eller gjentatte brudd på bestemmelser om miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold m.m.
- 36.3.3.4 Det foreligger en interessekonflikt som kan ha negativ innvirkning på kontraktoppfyllelsen
- 36.3.3.5 Leverandøren har inngått avtaler med hensikt å vri konkurransen
- 36.3.3.6 Et tidligere kontraktsbrudd som er vesentlig
- 36.3.3.7 Leverandøren har gitt grovt uriktige eller misvisende opplysninger eller unnlatt å gi slike opplysninger
- 36.3.3.8 Leverandøren har forsøkt å påvirke anskaffelsesprosessen
- 36.3.3.9 Alvorlige feil som medfører tvil om leverandørens yrkesmessige integritet
- 36.3.4 Når kan det avvises?
- 36.4 Identifikasjon
- 36.4.1 Innledning
- 36.4.2 Identifikasjon mellom leverandøren og fysiske personer
- 36.4.2.1 Oppdragsgivers plikt til å foreta identifikasjon ved visse straffbare forhold
- 36.4.2.2 Oppdragsgivers rett til å foreta identifikasjon i andre tilfeller
- 36.4.3 Identifikasjon mellom leverandøren og en annen juridisk person
- 36.5 Utskiftning av underleverandører
- 36.5.1 Innledning
- 36.5.2 Utskiftning av underleverandør før kontraktsignering
- 36.5.3 Utskiftning av underleverandør etter kontraktsinngåelse
- 36.5.4 Underleverandører som leverandøren støtter seg på
- 36.6 Tiltak for å unngå avvisning – self cleaning
- 36.6.1 Innledning
- 36.6.2 Tilbydernes rett til å gjennomføre tiltak for å unngå avvisning
- 36.6.3 Hvilke tiltak kan leverandøren gjennomføre for å unngå avvisning?
- 36.6.4 Nærmere om de ulike tiltakene
- 36.6.4.1 Erstatning eller tilsagn om erstatning
- 36.6.4.2 Samarbeid med myndighetene
- 36.6.4.3 Egnede tekniske, organisatoriske og personalmessige tiltak
- 36.6.5 Når er tiltakene tilstrekkelige?
- 36.7 Avvisningsperiode
- 36.7.1 Innledning
- 36.7.2 Avvisningsperioden for straffbare forhold
- 36.7.3 Avvisningsperioden for visse andre forhold
- 36.8 Dokumentasjon for fravær av avvisningsgrunner
- 36.8.1 Innledning
- 36.8.2 Vandelsattest (politiattest) eller tilsvarende dokument
- 36.8.3 Skatteattest
- 36.8.4 Attest som viser at leverandøren ikke er konkurs e.l.
- 36.8.5 Det europeiske egenerklæringsskjemaet, erklæring avgitt under ed, eller avgitt forsikring
- 36.9 Avvisning på grunn av forhold ved tilbudet
- 36.9.1 Innledning
- 36.9.2 De obligatoriske avvisningsgrunnene
- 36.9.2.1 Ikke-bindende tilbud
- 36.9.2.2. Tilbud som inneholder vesentlige avvik
- 36.9.2.3 Unormalt lave tilbud som følge av manglende oppfyllelse av bestemmelser om miljø mv.
- 36.9.3 De frivillige avvisningsgrunnene
- 36.9.3.1 Tilbud som inneholder ikke-ubetydelige avvik eller uklarheter
- 36.9.3.2 Øvrige unormalt lage tilbud
- 36.9.3.3 Tilbud som ikke oppfyller bestemmelser om miljø mv.
- 36.9.3.4 Tilbud som overstiger oppdragsgivers budsjett
- 36.9.3.5 Øvrige uakseptable tilbud
- 36.10 Fremgangsmåten ved avvisning
- 36.10.1 Innledning
- 36.10.2 Når skal oppdragsgiver ta stilling til avvisningsspørsmålet?
- 36.10.3 Når kan oppdragsgiver avvise?
- 36.10.4 Kan oppdragsgiver foreta avklaringer?
- 36.10.5 Skriftlig begrunnelse om avvisning av leverandør
- Fotnoter
-
- 37.1 Meddelelse om valg av leverandør og begrunnelse
- 37.1.1 Innledning
- 37.1.2 Hvem skal motta meddelelsen?
- 37.1.3 Meddelelsens innhold
- 37.1.4 Unntak fra begrunnelsesplikten
- 37.1.5 Omgjøring av valg av leverandør
- 37.2 Karensperiode før inngåelse av kontrakt
- 37.2.1 Innledning
- 37.2.2 Karensperiodens varighet
- 37.2.3 Når utløper karensperioden?
- 37.2.4 I hvilke tilfeller gjelder ikke kravet om karensperiode?
- 37.2.4.1 Ikke plikt til å kunngjøre konkurransen
- 37.2.4.2 Bare én berørt leverandør
- 37.2.4.3 Tildeling av kontrakt under en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning
- 37.2.5 Brudd på reglene om karensperiode
- 37.2.6 Skjæringstidspunkt for inngåelse av kontrakt
- 37.3 Suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt
- 37.3.1 Generelt om suspensjon
- 37.3.2 Hvilke vilkår må være oppfylt for at suspensjonsvirkningen skal inntre?
- 37.3.3 Når inntrer og opphører suspensjon?
- 37.4 Avlysning
- 37.4.1 Innledning
- 37.4.2 Avlysningsrett
- 37.4.2.1 Overordnet om oppdragsgivers rett til å avlyse en pågående konkurranse
- 37.4.2.2 Manglende eller forfeilet konkurranse
- 37.4.2.3 Økonomiske hensyn på oppdragsgivers side
- 37.4.2.4 Endrede rammevilkår eller behov hos oppdragsgiver
- 37.4.2.5 Feil i anskaffelsesdokumentene eller underveis i konkurransen som utgjør brudd på regelverket
- 37.4.2.6 Rettslig usikkerhet
- 37.4.2.7 Typetilfeller som ikke gir avlysningsrett
- 37.4.3 Avlysningsplikt
- 37.4.3.1 Feil og uklarheter i konkurranseutvalg
- 37.4.3.2 Ulovlige kvalifikasjonskrav
- 37.4.3.3 Ulovlige tildelingskriterier
- 37.4.3.4 Særlig om brudd på plikten til å oppstille miljøkrav- og eller kriterier
- 37.4.3.5 Feil ved gjennomføringen av konkurransen
- 37.4.4 Fremgangsmåten ved avlysning
- 37.5 Anskaffelsesprotokoll
- 37.5.1 Dokumentasjonsplikten etter § 7-1
- 37.5.2 Protokollplikten
- 37.5.2.1 Plikten til å føre protokoll ved rammeavtale
- Fotnoter
-
- 38.1 Innledning
- 38.2 Rammeavtalens anvendelsesområde
- 38.3 Partene i rammeavtalen
- 38.4 Varighet
- 38.4.1 Rammeavtalers varighet
- 38.4.2 Varigheten på kontrakter tildelt under en rammeavtale
- 38.5 Rammeavtalens omfang
- 38.6 Tildeling av kontrakter under rammeavtaler
- 38.6.1 Innledning
- 38.6.2 Rammeavtaler med én leverandør
- 38.6.3 Rammeavtaler med flere leverandører
- 38.6.3.1 Innledning
- 38.6.3.2 Tildeling etter fordelingsnøkkel
- 38.6.3.3 Tildeling etter ny konkurranse mellom leverandørene
- 38.6.3.4 Kombinasjon av tildeling etter fordelingsnøkkel og tildeling etter ny konkurranse mellom leverandørene
- 38.6.4 Levering av oppdaterte dokumentasjonsbevis
- 38.7 Oppdeling av rammeavtaler i delavtaler
- Fotnoter
-
- 39.1 Innledning
- 39.1.1 Når passer en dynamisk innkjøpsordning?
- 39.1.2 Inndeling i kategorier
- 39.2 Etablering og administrering av dynamisk innkjøpsordning
- 39.2.1 Etablering av ordningen
- 39.2.2 Opptak til en dynamisk innkjøpsordning
- 39.2.3 Kvalifikasjonskrav for å delta i ordningen
- 39.2.4 Oppdragsgivers mulighet til å endre og avslutte ordningen
- 39.3 Gjennomføring av anskaffelser i en dynamisk innkjøpsordning
- 39.3.1 Invitasjon til å inngi bud
- 39.3.2 Gjennomføring av konkurransen
- 39.3.3 Evaluering og kontraktsinngåelse
- Fotnoter
-
- 40.1 Hva er innovasjonspartnerskap?
- 40.2 Når kan innovasjonspartnerskap benyttes?
- 40.3 Gjennomføring av innovasjonspartnerskap
- 40.3.1 Planlegging og utforming av anskaffelsesdokumentene
- 40.3.1.1 Oppdragsgivers behov
- 40.3.1.2 Immaterielle rettigheter
- 40.3.1.3 Kvalifikasjonskrav
- 40.3.1.4 Valg av leverandør
- 40.3.1.5 Krav til beskrivelse av innovasjonspartnerskapet
- 40.3.2 Gjennomføring av konkurransen
- 40.3.3 Gjennomføring av innovasjonspartnerskapet
- 40.3.3.1 Utviklingsfasen
- 40.3.3.2 Innkjøpet
- Fotnoter
-
- 41.1 Innledning
- 41.2 Nærmere om endring i kontrakt
- 41.2.1 Endringer som foretas etter en endringsklausul
- 41.2.2 Endringer som medfører en begrenset prisøkning
- 41.2.3 Tilleggsleveranser
- 41.2.4 Endringer som følge av omstendigheter som oppdragsgiver ikke kunne forutse
- 41.2.5 Endring av leverandør
- 41.2.6 Endringer som ikke er vesentlige
- 41.3 Vesentlige endringer
- 41.3.1 Endring som kan ha begrenset deltakelsen eller ha forrykket konkurranseresultatet
- 41.3.2 Endringer i kontraktens økonomiske balanse til fordel for leverandøren
- 41.3.3 Endringer som utvider kontraktens omfang betydelig
- 41.3.4 Endring som gjelder skifte av leverandør
- Fotnoter
-
- 43.1 Innledning
- 43.2 Anskaffelser som gjennomføres i fellesskap
- 43.3 Samordnede innkjøp med oppdragsgivere fra andre EØS-stater
- 43.3.1 Anskaffelser fra innkjøpssentraler i andre EØS-stater
- 43.3.2 Anskaffelser foretatt i fellesskap av oppdragsgivere fra forskjellige EØS-stater
- 43.3.2.1 Anskaffelser foretatt gjennom en juridisk enhet etablert av oppdragsgivere fra forskjellige EØS-stater
- Fotnoter
-
-
-
- 44.1 Innledning
- 44.2 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester under EØS-terskelverdien
- 44.3 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester over EØS-terskelverdien
- 44.3.1 Innledning
- 44.3.2 Hvordan skal konkurransen gjennomføres?
- 44.3.3 Særtrekkene ved helse- og sosialtjenester
- 44.3.4 Krav om kunngjøring
- 44.3.4.1 Kunngjøring av konkurransen
- 44.3.4.2 Kunngjøring av kontraktsinngåelse
- 44.3.4.3 Intensjonskunngjøring
- 44.3.5 Kommunikasjon
- 44.3.6 Meddelelses- og begrunnelsesplikt
- 44.3.7 Dokumentasjon av anskaffelsen
- 44.4 Brukervalg
- 44.4.1 Innledning
- 44.4.2 Brukervalg som tildelingskriterium
- 44.4.3 Brukervalg som avropsmekanisme
- 44.5 Kontraktslengde
- 44.6 Reserverte kontrakter for visse helse- og sosialtjenester
- 44.7 Kontrakter som reserveres for ideelle organisasjoner
- 44.7.1 Innledning
- 44.7.2 Nærmere om vilkårene for å reservere kontrakter for ideelle organisasjoner
- 44.7.2.1 Ideell organisasjon
- 44.7.2.2 Reservasjonen må bidra til å oppnå sosiale mål, fellesskapets beste og budsjettmessig effektivitet
- 44.7.3 Gjennomføring av konkurransen
- 44.8 Reserverte kontrakter for virksomheter med funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer
- Fotnoter
-
-
-
- 45.1 Innledning
- 45.2 Klage til oppdragsgiver
- 45.3 Klage til Klagenemda for offentlige anskaffelser
- 45.3.1 Om klagenemnda
- 45.3.2 Sakstyper
- 45.3.2.1 Innledning
- 45.3.2.2 Rådgivende saker
- 45.3.2.2.1 Hvem kan klage?
- 45.3.2.2.2 Klagefrist og klagegebyr
- 45.3.2.3 Gebyrsaker – hva er en ulovlig direkte anskaffelse?
- 45.3.2.3.1 Hvem kan klage?
- 45.3.2.3.2 I hvilke tilfeller skal eller kan KOFA ilegge overtredelsesgebyr?
- 45.3.2.3.3 Intensjonskunngjøring
- 45.3.2.3.4 Klagefrist og klagegebyr
- 45.3.2.3.5 Domstolkontroll
- 45.4 Klage til EFTAs overvåkingsprogram
- 45.5 Erstatning
- 45.6 Begjæring om midlertidig forføyning
- 45.6.1 Frist for begjæring om midlertidig forføyning
- 45.7 Sanksjoner for brudd på anskaffelsesregelverket
- 45.7.1 Om anskaffelseslovens sanksjoner
- 45.7.2 For hvilke brudd skal eller kan retten idømme sanksjoner?
- 45.7.2.1 Ulovlige direkte anskaffelser
- 45.7.2.2 Tildeling av kontrakt innenfor en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning i strid med prosedyrereglene
- 45.7.2.3 Brudd på prosedyrereglene samtidig med brudd på bestemmelsene om karens eller suspensjon
- 45.7.2.3.1 Kontrakter over EØS-terskelverdi
- 45.7.2.3.2 Kontrakter over nasjonal terskelverdi, men under EØS-terskelverdi
- 45.7.2.4 Andre brudd på bestemmelsene om karens eller suspensjon
- 45.7.3 Hvilke sanksjoner skal idømmes
- 45.7.3.1 Kontrakt uten virkning
- 45.7.3.2 Nærmere om de alternative sanksjonene
- 45.7.4 Unntak fra kravet om sanksjoner
- 45.7.4.1 Unntak ved vesentlige hensyn til allmennhetens interesser
- 45.7.4.2 Unntak ved intensjonskunngjøring
- 45.7.4.3 Unntak ved overholdelse av en frivillig karensperiode
- 45.7.5 Søksmålsfrister
- 45.7.5.1 Den generelle søksmålsfristen på 2 år
- 45.7.5.2 Forkortet søksmålsfrist på 30 dager ved kunngjøring av kontraktsinngåelse
- 45.7.5.3 Forkortet søksmålsfrist på 30 dager ved en kunngjort konkurranse og meddelelse om at kontrakt er inngått
- 45.7.5.4 Søksmålsfristen avbrytes ved klage til KOFA
- Fotnoter
-
Kapittel 40
40. Innovasjonspartnerskap
Dette kapittelet beskriver hva innovasjonspartnerskap er, og hvordan man gjennomfører innovasjonspartnerskap.
40.1 Hva er innovasjonspartnerskap?
Innovasjonspartnerskap er en anskaffelsesprosedyre som legger til rette for at oppdragsgiver i en og samme anskaffelse kan få utviklet innovative varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider, og deretter kjøpe den utviklede ytelsen. Til forskjell fra de øvrige anskaffelsesprosedyrene inneholder forskriften ikke bare detaljerte regler om gjennomføringen av konkurransen, men også regler om hvordan selve partnerskapet skal gjennomføres. Fremgangsmåten ved innovasjonspartnerskap kan illustreres slik:
40.2 Når kan innovasjonspartnerskap benyttes?
Innovasjonspartnerskap er en anskaffelsesprosedyre i forskriften del III. Av § 13-1 førsteledd fremgår det at oppdragsgiver bare kan bruke konkurranse om innovasjonspartnerskap for å utvikle og anskaffe innovative varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider. Innovasjonspartnerskap kan kun benyttes der det er tale om reell innovasjon. Oppdragsgiver må ha et behov for enten en helt ny eller betydelig forbedret løsning sammenlignet med det som finnes tilgjengelig på markedet. Innovasjon defineres slik i § 4-5 bokstav h:
Innføring av en ny eller betydelig forbedret vare, tjeneste eller prosess, inkludert produksjons-, bygge- eller anleggsprosesser, en ny markedsføringsmetode eller en ny organisasjonsmetode innen forretningspraksis, arbeidsplassorganisering eller eksterne relasjoner.
Av forskriftens § 26-8 tredje ledd følger det også at den anslåtte verdien av det som er tenkt anskaffet skal stå i forhold til investeringene som er nødvendige for å utvikle dem. Dette betyr at verdien som løsningen gir, må legitimere kostnadene ved å utvikle den og stå i rimelig forhold til den nytten eller fordelen man forventer å oppnå.
40.3 Gjennomføring av innovasjonspartnerskap
40.3.1 Planlegging og utforming av anskaffelsesdokumentene
40.3.1.1 Oppdragsgivers behov
Innovasjonspartnerskap er en kompleks prosedyre som krever grundige forberedelser fra oppdragsgiver.
I tillegg til de alminnelige kravene som stilles til konkurransegrunnlagets innhold, må oppdragsgivers behov beskrives.((1^ Jf. § 14-1 fjerde ledd bokstav a )) For å kartlegge behovet for en innovativ ytelse, vil det ofte være gunstig å sondere markedet ved å gjennomføre markedsundersøkelser.((2^ Jf. § 12-1 første ledd )) Dersom markedsundersøkelsen avdekker at det allerede finnes eksisterende løsninger på markedet som imøtekommer oppdragsgivers behov, eller løsninger som kun krever mindre tilpasninger for å oppfylle behovet, er det ikke tale om reell innovasjon. Den grunnleggende forutsetningen for anvendelse av prosedyren vil da ikke være oppfylt. Gjennom markedsundersøkelsen kan oppdragsgiver også få en bedre forståelse for problemstillingen som søkes løst og annen nyttig informasjon som er relevant ved utformingen av anskaffelsesdokumentene. For eksempel informasjon om hvordan forhandlingene bør gjennomføres, hvordan partnerskapet bør struktureres, hvilke kvalifikasjonskrav de bør stille og hva som kan være gode tildelingskriterier.
40.3.1.2 Immaterielle rettigheter
Ved innovasjonspartnerskap skal konkurransegrunnlaget også inneholde opplysninger om hvilke ordninger som gjelder for de immaterielle rettighetene. Det er viktig at det fremgår hvordan rettigheter til det som eventuelt utvikles skal fordeles mellom partene. Oppdragsgiver bør i denne sammenheng være oppmerksom på at leverandørene i et innovasjonspartnerskap ofte vil ha et ønske om å kapitalisere på den utviklede løsningen utover selve partnerskapet. Jo større andel av rettighetene som tilfaller den private part, jo mer attraktivt vil det følgelig være å delta i partnerskapet. Med mindre oppdragsgiver har formulert rettighetene som minimumskrav i anskaffelsesdokumentene, vil det være mulig å forhandle om de immaterielle rettighetene under forhandlingsfasen.
40.3.1.3 Kvalifikasjonskrav
Oppdragsgiver skal i et innovasjonspartnerskap særlig stille krav til leverandørens kvalifikasjoner innen forskning og utvikling, inkludert utvikling og implementering av innovative løsninger.((3^Jf. § 16-5 tredje ledd)) Det kan blant annet stilles krav til erfaring, kapasitet, systemer eller kompetanse innen forskning og utvikling. Oppdragsgiver er imidlertid ikke forpliktet til å stille krav til at leverandørene kan vise til tidligere erfaring.
Oppdragsgiver bør være oppmerksom på at å stille for strenge kvalifikasjonskrav kan medføre at små og mellomstore bedrifter, herunder nye innovative selskaper, utelukkes fra å delta i konkurransen.
Dokumentasjon for leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner må videre følge kravene i § 16-6.
For innovasjonspartnerskap hvor tilbyders gjennomføringsevne og kompetanse ofte er et relevant tildelingskriterium er det viktig å sørge for at det er ulike vurderingstemaer som vurderes under kvalifikasjonsfasen og i tildelingsfasen. Den samme dokumentasjonen som oppdragsgiver bruker i vurderingen av kvalifikasjonskravene kan brukes til evaluering av tildelingskriteriene, men det må basere seg på et annet vurderingstema enn ved vurderingen av kvalifikasjonskravene, jf. § 16-6 femte ledd.
Et eksempel kan være at kvalifikasjonskravene stiller minimumskrav til leverandørens kvalifikasjoner innen forskning og utvikling, undersøkelses- og forskningsfasiliteter eller erfaring fra et antall relevante innovasjonsprosjekter, mens leverandørens tilbudte kompetanse for de som gjennomfører kontrakten og metodikk og plan for utviklingsløpet, vurderes under tildelingskriteriene.
40.3.1.4 Valg av leverandør
Ved konkurranse om innovasjonspartnerskap skal oppdragsgiver velge tilbud på grunnlag av beste forhold mellom pris eller kostnad og kvalitet.((4^Jf. § 18-1 åttende ledd)) Oppdragsgiver kan velge å fastsette en fast pris eller kostnad for innovasjonspartnerskapet, istedenfor å bruke pris eller kostnad som et eget tildelingskriterium.((5^Jf. § 18-1 syvende ledd))
40.3.1.5 Krav til beskrivelse av innovasjonspartnerskapet
Oppdragsgiver må angi i kunngjøringen om han ønsker å inngå én eller flere kontrakter om innovasjonspartnerskap. Oppdragsgiver har mulighet til å inngå partnerskap med én eller flere partnere som gjennomfører separate forsknings- eller utviklingsaktiviteter.((6^Jf. § 23-7 sjette ledd)) Det er viktig at oppdragsgiver i konkurransegrunnlaget beskriver hvordan partnerskapet planlegges gjennomført. Paragraf 26-8 inneholder regler om gjennomføringen av partnerskapet. Hvordan innovasjonspartnerskap gjennomføres, omtales nærmere under punkt 40.3.3.
40.3.2 Gjennomføring av konkurransen
Gjennomføringen av konkurransen om å inngå et innovasjonspartnerskap skal, med enkelte unntak, skje etter de samme reglene som konkurranse med forhandling.((7^Jf. § 23-7)) Leverandørene skal behandles likt i forhandlingene.((8^Jf. § 23-10 første ledd)) Oppdragsgiver kan ikke på en diskriminerende måte gi opplysninger som kan gi noen leverandører en fordel fremfor andre.
Alle interesserte leverandører kan levere forespørsel om å delta i konkurransen.((9^Jf. § 23-7)) Etter å ha mottatt forespørsel om deltakelse, må oppdragsgiver vurdere hvilke leverandører som anses kvalifisert på bakgrunn av kvalifikasjonskravene. Bare de leverandørene som er kvalifisert, kan bli invitert til å innlevere tilbud. Oppdragsgiver har en mulighet etter forskriftens § 16-12 til å angi en nedre, og eventuelt øvre, grense for antall leverandører som inviteres til å gi tilbud. Oppdragsgiver skal i kunngjøringen angi objektive og ikke-diskriminerende kriterier eller regler for utvelgelse av eventuelle overtallige kvalifiserte leverandører.
Forhandlingsfasen ved et innovasjonspartnerskap er illustrert i figuren under.
I utgangspunktet skal det forhandles med alle de inviterte leverandørene. Oppdragsgiver kan i kunngjøringen forbeholde seg retten til å beslutte at forhandlingen skal skje i flere faser for å redusere antallet tilbud eller løsninger.((10^Jf. § 23-11)) Slike reduksjoner skal foretas på grunnlag av tildelingskriteriene. Oppdragsgiver kan redusere antallet tilbud eller løsninger første gang i forkant av forhandlingene, dersom han forbeholder seg retten til dette i anskaffelsesdokumentene. Til forskjell fra prosedyren konkurranse med forhandling, kan oppdragsgiver ved innovasjonspartnerskap ikke tildele kontrakten uten å gjennomføre forhandlinger. I den siste fasen av forhandlingene skal antallet tilbud eller løsninger være
tilstrekkelig til å sikre reell konkurranse. Dette gjelder bare i den utstrekning det foreligger et tilstrekkelig antall gjenværende tilbud eller løsninger.
Forhandlingene kan gjelde alle sider av tilbudet.((11^Jf. § 23-7 andre ledd)) Formålet med forhandlingene er at leverandørene skal gis muligheten til å forbedre tilbudene sine opp mot oppdragsgivers behov og konkurransegrunnlaget.
For eksempel er det adgang til å forhandle om utviklingsforløpet, delmål, fremstillingen av den utviklede løsningen, kontraktsvilkår som immaterielle rettigheter, ytelsesmål for den utviklede løsningen, pris, herunder vederlag under utviklingsfasen og maksimumskostnader for den utviklede løsningen. Det er ikke tillat å forhandle om tildelingskriteriene og absolutte krav.((12^Jf. § 23-7 andre ledd andre punktum))
Under forhandlingene skal oppdragsgiver ikke uten samtykke gi de øvrige leverandørene tilgang til løsninger eller andre fortrolige opplysninger som en leverandør har gitt.((13^Jf. § 23-10)) Formålet med dette er å beskytte forretningshemmeligheter, og å forhindre at noen leverandører får et konkurransefortrinn gjennom innsyn i øvrige tilbud (og dermed kunne «skreddersy» sine egne tilbud).
Gjennom de individuelle forhandlingene kan oppdragsgiver få opplysninger som gjør at konkurransegrunnlaget bør endres for å svare best til oppdragsgivers behov. Oppdragsgiver har mulighet til å foreta endringer i konkurransegrunnlaget som følge av forhandlingene. Eventuelle endringer i konkurransegrunnlaget som følge av forhandlingene, skal umiddelbart sendes til alle de gjenværende leverandørene. I etterkant av slike endringer skal oppdragsgiver gi leverandørene tilstrekkelig tid til eventuelt å gi reviderte tilbud.
Det går imidlertid en grense for hvor store endringer som kan gjøres i konkurransegrunnlaget. Det må ikke gjøres så store endringer at det ikke lenger dreier seg om samme ytelse som var angitt i kunngjøringen og konkurransegrunnlaget. Dersom ytelsen blir vesentlig endret, følger det av kravet til forutberegnelighet og likebehandling at konkurransen må avlyses og kunngjøres på nytt i endret form. Begrunnelsen for dette er at også potensielle leverandører skal få muligheten til å levere inn tilbud på denne ytelsen i endret form.
Oppdragsgiver skal avslutte forhandlingene ved å sette en felles frist for mottak av endelige tilbud fra de gjenværende leverandørene. Det er ikke tillatt å forhandle om de endelige tilbudene.
40.3.3 Gjennomføring av innovasjonspartnerskapet
Paragraf 26-8 inneholder regler om gjennomføringen av partnerskapet. Gjennomføringen av partnerskapet må reguleres i partnerskapskontrakten som inngås mellom oppdragsgiver og valgt(e) leverandør(er).
40.3.3.1 Utviklingsfasen
Det skal settes delmål for forsknings- og innovasjonsprosessen som partneren eller partnerne skal oppfylle. Videre skal innovasjonspartnerskapet struktureres i faser etter rekkefølgen av trinnene i forsknings- og innovasjonsprosessen. Prosessen kan også inkludere produksjonen av varene, utførelsen av tjenestene eller ferdigstillelsen av bygge- og anleggsarbeidene.
Et eksempel på de ulike fasene av et innovasjonspartnerskap om utvikling av en vare kan illustreres slik:
Det skal betales vederlag i passende avdrag til partnerne ved gjennomføringen av partnerskapet. Oppdragsgiver skal sørge for at innovasjonspartnerskapets struktur, varighet og verdien av de ulike fasene gjenspeiler graden av innovasjon ved den foreslåtte løsningen og i forsknings- og utviklingsforløpet. Den anslåtte verdien av ytelsen som skal anskaffes, skal stå i forhold til investeringene som er nødvendige for å utvikle dem. Ved vurderingen av ytelsens anslåtte verdi vil det være relevant å ta i betraktning den konkrete verdien ytelsen vil ha for oppdragsgiver, samt de bredere økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige fordelene som ytelsen forventes å gi. Oppdragsgiver bør sørge for at partnerskapskontrakten inneholder bestemmelser som gir anledning til å foreta endringer og justeringer av de avtalte fasene og delmål.
Ved gjennomføringen av et innovasjonspartnerskap med flere partnere kan oppdragsgiver ikke uten samtykke gi de øvrige partnerne tilgang til løsninger eller andre fortrolige opplysninger som en partner har gitt innenfor rammene av partnerskapet.((14^Jf. § 26-8 fjerde ledd))
Etter hvert trinn i prosessen kan oppdragsgiver avslutte innovasjonspartnerskapet eller redusere antallet partnere ved å si opp individuelle kontrakter på grunnlag av de avtalte delmålene. Dette gjelder bare når oppdragsgiver har forbeholdt seg denne retten og angitt vilkårene for å bruke den i anskaffelsesdokumentene. DFØ anbefaler at oppdragsgiver forbeholder seg denne retten. Dersom delmålene ikke oppnås, eller omkostningene ved utviklingen viser seg å ikke stå i forhold til verdien av ytelsen, vil det være behov for å kunne si opp partnerskapet.
Et eksempel på et innovasjonspartnerskap om utvikling av en vare der antallet partnere reduseres gjennom prosessen, kan illustreres slik:
40.3.3.2 Innkjøpet
Etter innovasjonsfasen starter innkjøpsfasen. Oppdragsgiver kan bare anskaffe den utviklede ytelsen når den oppfyller de avtalte ytelsesmålene og ikke overstiger de avtalte maksimumskostnadene for ytelsen. Maksimumskostnaden representerer en ytre ramme eller et tak som anskaffelsens totale verdi ikke kan overstige. Overstiger kostnaden avtalt maksimumskostnad må en ny konkurranse kunngjøres. Kjøpet av ytelsen skal altså være regulert i partnerskapskontrakten, og kan enten formuleres som en kjøpsmulighet eller en kjøpsforpliktelse. Hvordan innkjøpene skal foretas, kan avtales nærmere under forhandlingsfasen. Den endelige prisen eller kostnaden for ytelsen kan avtales etter utviklingsforløpet så lenge denne prisen eller kostnaden ligger innenfor maksimumskostnadene som er fastsatt i partnerskapskontrakten. Dette forutsetter at prisen eller kostnaden på ytelsen ikke har blitt brukt som tildelingskriterium.
Fotnoter
1Jf. § 14-1 fjerde ledd bokstav a
2Jf. § 12-1 første ledd
3Jf. § 16-5 tredje ledd
4Jf. § 18-1 åttende ledd
5Jf. § 18-1 syvende ledd
6Jf. § 23-7 sjette ledd
7Jf. § 23-7
8Jf. § 23-10 første ledd
9Jf. § 23-7
10Jf. § 23-11
11Jf. § 23-7 andre ledd
12Jf. § 23-7 andre ledd andre punktum
13Jf. § 23-10
14Jf. § 26-8 fjerde ledd