8.1 Innledning

Bestemmelsene i forskriftens kapittel 7 om fellesbestemmelser gjelder for alle anskaffelser som skal gjennomføres etter forskriften, uavhengig av hvilke andre deler av forskriften som også får anvendelse. For anskaffelser under den nasjonale terskelverdien på 1,3 millioner kroner ekskl. mva. får kun anskaffelsesloven og forskriftens del I anvendelse. Hvordan anskaffelser under den nasjonale terskelverdien skal gjennomføres er nærmere omtalt i kapittel 9.

8.2 Dokumentasjonsplikten

8.2.1 Innledning

Det er et generelt krav at vurderinger og dokumentasjon av betydning for gjennomføringen av konkurransen skal foreligge skriftlig for alle anskaffelser som er omfattet av forskriften.((1^Jf. § 7-1)) Oppdragsgiver skal oppbevare tilstrekkelig dokumentasjon til å begrunne viktige beslutninger som gjøres på alle stadier av anskaffelsesprosessen.

Denne dokumentasjonsplikten og plikten til å føre anskaffelsesprotokoll bidrar til at ulike instanser, leverandører og offentligheten kan føre kontroll med at oppdragsgivers beslutninger er fattet i samsvar med regelverket. Disse pliktene gir økt etterprøvbarhet.

8.2.2 Dokumentasjonsplikten

Dokumentasjonsplikten i § 7-1 gjelder alle anskaffelser som er omfattet av forskriften, det vil si alle anskaffelser med en verdi som er lik eller overstiger 100 000 kroner ekskl. mva.

Dokumentasjonsplikten etter § 7-1 første ledd innebærer at oppdragsgiver skal oppbevare dokumentasjon som er tilstrekkelig til å begrunne viktige beslutninger i anskaffelsesprosessen. Med «viktige beslutninger» menes blant annet beslutninger om forhandlinger, utvelgelse av leverandører, tildeling av kontrakt mv. Aktuelle dokumenter som skal oppbevares kan, for eksempel, være meddelelser om avvisning, avlysning og valg av leverandør. Det kan også være e-poster til og fra oppdragsgiver i forbindelse med spørsmål fra tilbydere, og ettersending av dokumentasjon. 

Ved anskaffelser over EØS-terskelverdiene skal dokumentasjonen oppbevares i minst tre år fra tidspunktet for inngåelse av kontrakten. 

Det følger videre av § 7-1 andre ledd at kontrakten skal oppbevares gjennom hele kontraktsperioden. 

8.2.3 Protokollplikten

Av § 7-1 tredje ledd fremgår det at vesentlige forhold for gjennomføringen av anskaffelsen skal nedtegnes eller samles i en protokoll. Formålet med protokollplikten er å sikre etterprøvbarhet og bekrefte at oppdragsgivers beslutninger er tatt i samsvar med anskaffelsesreglene.

Forskriftens del I gir ikke detaljerte føringer for hvordan protokollplikten oppfylles. Det stilles ikke krav til at protokollen skal ha en spesiell form. Oppdragsgiver kan velge om vesentlige forhold skal nedtegnes i et dokument, eller om opplysningene skal samles i en protokoll. Sistnevnte betyr at oppdragsgiver har mulighet til å nedtegne de vesentlige opplysningene i flere dokumenter så lenge disse enkelt kan samles til en enhet. 

Protokollplikten gjelder opplysninger om vesentlige forhold for gjennomføringen av anskaffelsen. Oppdragsgiver har derfor ikke plikt til å nedtegne enhver opplysning som har betydning for gjennomføring av anskaffelsen. Vesentlige forhold inkluderer både viktige beslutninger og vurderinger om forhandlinger, utvelgelse av leverandører, tildeling av kontrakt og avlysning av konkurransen.  Vesentlige forhold vil også være opplysninger om navnene på leverandørene som har inngitt tilbud og navnet på valgte leverandør. 

Siden forskriftens del I ikke oppstiller nærmere krav til protokollføringen, må protokollpliktens omfang vurderes opp mot de grunnleggende prinsippene, herunder forholdsmessighetsprinsippet.  Kravet til protokollføringen vil variere avhengig av kontraktens verdi, omfang, art og kompleksitet. En mindre anskaffelse med en verdi like over 100.000 kroner vil kreve en enklere protokollføring enn en anskaffelse med en verdi som er tett opp til 1,3 millioner kroner. 

8.3 Kravet om skatteattest

Det følger av anskaffelsesforskriftens § 7-2 at oppdragsgiver skal kreve at den valgte leverandøren leverer skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt for de anskaffelser som overstiger 500.000 NOK ekskl. mva. Kun den leverandøren som vinner konkurransen må levere skatteattest, og det er ikke nødvendig å innhente skatteattest fra de øvrige deltagerne i konkurransen. Dette kravet gjelder kun for norske leverandører. 

Ved bygg- og anleggskontrakter skal leverandørene tilsvarende kreve skatteattest fra alle norske underleverandører ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdraget, som overstiger en verdi på 500.000 ekskl. mva. Ved brudd på leverandørens plikt til å kreve skatteattest, har oppdragsgiver rett til å kreve at leverandøren erstatter vedkommende underleverandør med en underleverandør som kan levere skatteattest.

Valgte leverandører som ikke leverer skatteattest, skal avvises. Oppdragsgiver bør opplyse i anskaffelsesdokumentene om at det vil kunne medføre avvisning dersom den valgte leverandøren har restanser på attestene. Les mer om avvisning i punkt 12.2 og kapittel 36.

8.4 Offentlighet og taushetsplikt

8.4.1 Innledning

Anskaffelsesforskriften § 7-3 fastsetter at «for allmennhetens innsyn i dokumentene knyttet til en offentlig anskaffelse gjelder offentleglova». Anskaffelsesforskriften § 7-4 viser til forvaltningslovens regler om taushetsplikt.((2^Bestemmelsene i § 7-3 og § 7-4 gjennomfører anskaffelsesdirektivet artikkel 18 nr. 1 om gjennomsiktighet, artikkel 83 nr. 6 om oppbevaring av kontrakt og artikkel 21 om fortrolighet))

Hensynet bak reglene om innsyn er å øke gjennomsiktigheten i forvaltningens saksbehandling, og sikre effektiv ressursbruk. Allmennheten kan gjennom innsynsretten undersøke hvordan offentlige midler brukes. Offentlighet om anskaffelser kan dermed bidra til å hindre og avdekke alvorlige forhold som korrupsjon og lignende.((3^NOU 2003:30 s. 195 og anskaffelsesdirektivets fortale premiss 12.)) Innsynsretten styrker også leverandørenes mulighet til å vurdere om anskaffelsesprosessen har skjedd i tråd med anskaffelsesregelverket. De grunnleggende prinsippene om etterprøvbarhet og likebehandling støtter også opp om retten til innsyn.((4^Se sak C-324/98 Telaustria avsnitt 62.))

Med allmennheten i § 7-3 menes både leverandører, politikere, pressen, privatpersoner og eventuelle andre. Med dokumentene menes alle dokumenter tilknyttet anskaffelsesprosessen, for eksempel tilbud, protokoller, konkurransegrunnlag, kontrakten inngått med den valgte leverandøren mv.((5^Jf. lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) § 4 andre ledd))

Hovedregelen etter offentleglova er at forvaltningens dokumenter er offentlige, dersom ikke annet følger av lov eller forskrift med hjemmel i lov.((6^Jf. offentleglova § 3)) Det finnes imidlertid unntak fra hovedregelen om innsynsrett. Dette gjelder blant annet unntaket for taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13,((7^Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) )) og unntak av hensyn til det offentliges forhandlingsposisjon etter offentleglova § 23 tredje ledd.

Hensynet bak reglene om taushetsplikt i anskaffelsesregelverket er å bidra til å opprettholde konkurranse ved at leverandørene skal kunne gi tilbud til det offentlige med trygghet om at forretningshemmeligheter de gir i forbindelse med levering av tilbud til det offentlige, vil bli behandlet på en forsvarlig måte.((8^Se EU-domstolens sak C-54/21 Antea Polska avsnitt 49 med videre henvisninger.))

I det følgende vil det omtales hvilke regler som gjelder for oppdragsgivere som er omfattet av offentleglova i punkt 8.4.2, og hvilke regler som gjelder for oppdragsgivere som ikke er omfattet av offentleglova i punkt 8.4.3. I punkt 8.4.4 omtales regler om innsyn etter annet regelverk. I punkt 8.4.5 behandles unntakene fra innsynsretten, som gjelder for alle oppdragsgivere.

8.4.2 Oppdragsgivere som er omfattet av offentleglova

Hovedregelen etter offentleglova er at forvaltningens dokumenter er offentlige, dersom ikke annet følger av lov eller forskrift med hjemmel i lov.((9^Jf. offentleglova § 3)) For oppdragsgivere som uansett er omfattet av offentleglova etter bestemmelsen om virkeområde i § 2, vil offentleglova gjelde uavhengig av anskaffelsesforskriften § 7-3. For disse oppdragsgiverne er bestemmelsen en ren informasjonsbestemmelse.

At en oppdragsgiver er omfattet av offentleglova uavhengig av anskaffelsesforskriften § 7-3 medfører at retten til innsyn gjelder for alle anskaffelser, uavhengig av kontraktens verdi. Denne retten gjelder alle dokumentene knyttet til anskaffelsen, som eksempelvis kontrakten som inngås og dokumenter og protokoller fra selve anskaffelsesprosessen.

Dersom det er mulighet til å gjøre unntak fra innsyn, skal oppdragsgivere som er omfattet av offentleglova alltid vurdere merinnsyn.((10^Jf. offentleglova § 11.)) Merinnsyn, eller meroffentlighet, er en plikt til å vurdere om det skal gis innsyn i dokumenter som i utgangspunktet faller inn under en av unntaksreglene i offentleglova. Det følger av offentleglova § 11 at oppdragsgiver bør gi innsyn dersom hensynet til offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for unntak.

Det er ikke anledning til å gi merinnsyn i opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.((11^Jf. offentleglova § 13)) Oppdragsgiver bør imidlertid forsøke å innhente leverandørenes samtykke til å gi innsyn i opplysninger som ellers ville vært underlagt lovbestemt taushetsplikt, dersom denne plikten bortfaller ved samtykke.((12^Jf. offentleglova § 13 tredje ledd jf. forvaltningsloven § 11))

8.4.3 Oppdragsgivere som ikke er omfattet av offentleglova

Enkelte oppdragsgivere er omfattet av virkeområdet til anskaffelsesregelverket, men faller utenfor virkeområdet til offentleglova. Dette gjelder for eksempel private aktører som faller inn under virkeområdet til anskaffelsesforskriften § 1-3 om subsidierte bygge- og anleggskontrakter og tilknyttede tjenester. Enkelte oppdragsgivere kan også være unntatt virkeområdet til offentleglova fordi de driver næring i direkte konkurranse med private, jf. offentleglova § 2 første ledd, andre punktum. Offentlegforskrifta § 1 lister også opp visse rettssubjekter som er unntatt offentleglova.((13^Forskrift 17. oktober 2008 nr. 119 til offentleglova (offentlegforskrifta).))

Oppdragsgivere som ikke er omfattet av offentleglova, skal gi innsyn i kontrakter som overstiger terskelverdiene som er angitt i anskaffelsesforskriften § 7-3 andre punktum.((14^I 2026 er terskelverdien 11,6 millioner kroner ekskl. mva. for vare- og tjenestekontrakter og 96 millioner kroner ekskl. mva. for bygge- og anleggskontrakter. Se oversikt over gjeldende terskelverdier for offentlige anskaffelser (komplett oversikt).)) Det er en terskelverdi for vare- og tjenestekontrakter og en høyere terskelverdi for bygge- og anleggskontrakter.((15^Denne bestemmelsen er en gjennomføring av anskaffelsesdirektivet artikkel 83 nr. 6)) For disse oppdragsgiverne er det kun den inngåtte kontrakten det skal gis innsyn i, ikke alle de underliggende dokumentene i anskaffelsen. For kontrakter under de angitte verdiene er det i utgangspunktet opp til oppdragsgiver å vurdere om, og i hvilken grad, det skal gis innsyn. I disse tilfellene er det anskaffelsesregelverket, og ikke offentleglova, som danner grunnlaget for leverandørenes mulighet til etterprøvbarhet.

Anskaffelsesregelverket pålegger oppdragsgiver å sikre at hensynet til etterprøvbarhet skal ivaretas gjennom hele anskaffelsesprosessen.((16^Jf. anskaffelsesloven § 4 og anskaffelsesdirektivet artikkel 18 nr. 1)) Kravet om etterprøvbarhet skal ivareta leverandørenes rettsikkerhet og gjøre det mulig å etterprøve om oppdragsgiver har fulgt reglene som gjelder for konkurransen, og dermed forvalter samfunnets ressurser effektivt.((17^Sak C-54/21 Antea Polska avsnitt 50)) Rett til innsyn i anskaffelsesdokumenter kan derfor utledes av det grunnleggende prinsippet om etterprøvbarhet.

Reglene om unntak fra innsyn i offentleglova gjelder imidlertid for alle oppdragsgivere som er omfattet av anskaffelsesforskriften § 7-3, uavhengig av om de er omfattet av offentleglovas virkeområde.((18^Jf. § 7-3 tredje punktum)) Dette innebærer rent praktisk at ved krav om innsyn i kontrakter som overstiger verdiene spesifisert i § 7-3, skal oppdragsgiver vurdere om det finnes grunner til å unnta opplysninger fra innsyn på bakgrunn av disse unntakene. Hvis det finnes taushetsbelagte opplysninger i dokumentet, skal disse opplysningene sladdes før det gis innsyn.((19^Resten av dokumentet er i utgangspunktet offentlig, med mindre ett av vilkårene i offentleglova § 12 er oppfylt.))

8.4.4 Innsyn etter miljøinformasjonsloven og åpenhetsloven

I tillegg til innsyn etter offentleglova gjelder regler om innsyn etter miljøinformasjonsloven og åpenhetsloven. Miljøinformasjonsloven gjelder både offentlig og privat virksomhet, men skiller mellom offentlig organ og andre offentlige og private virksomheter.((24^Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) ))((25^Etter miljøinformasjonsloven § 10 har «enhver rett til å få miljøinformasjon fra et offentlig organ, så framt informasjonen foreligger hos vedkommende organ eller omfattes av organets kunnskapsplikt etter §§ 8 eller 9, og det ikke er gjort unntak fra informasjonsretten etter loven her.»)) Følgende miljøinformasjon skal alltid utleveres:

• helseskadelig forurensning eller forurensning som kan forårsake alvorlig skade på miljøet,
• forholdsregler for å hindre eller redusere skade som nevnt i bokstav a, og
• ulovlige inngrep i eller ulovlige skader på miljøet((26^Miljøinformasjonsloven § 12 og § 17 andre ledd))

Som følge av pliktene i anskaffelsesloven § 5 og anskaffelsesforskriften § 7-9, samt forskrifter med obligatoriske miljøkrav, vil de aller fleste anskaffelser inneholde miljøinformasjon.((27^Miljøinformasjon er definert i miljøinformasjonsloven § 2))

For de virksomhetene som er omfattet av åpenhetsloven følger det av § 6 at enhver ved skriftlig forespørsel har rett på informasjon fra en virksomhet om hvordan de håndterer aktsomhetsvurderinger og øvrige plikter etter § 4.((28^Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) ))

8.4.5 Unntak fra offentleglova

Det gjelder visse unntak for innsyn etter offentleglova. Unntakene knytter seg blant annet til taushetsbelagte opplysninger etter offentleglova § 13, jf. forvaltningsloven § 13, og unntak av hensyn til det offentliges forhandlingsposisjon etter offentleglova § 23 første ledd. Særlig er unntaket for forretningshemmeligheter i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 relevant når det gjelder innsyn i offentlige anskaffelser. Det kan også være aktuelt å unnta interne dokumenter fra innsyn etter offentleglova § 14.

Oppdragsgiver har i utgangspunktet plikt til å unnta taushetsbelagte opplysninger fra innsyn. Det kan derfor være hensiktsmessig å la leverandørene uttale seg om hvilke opplysninger de mener er forretningshemmeligheter. Det er viktig å understreke at oppdragsgiver likevel alltid må gjøre en selvstendig vurdering av om opplysninger skal unntas offentlighet. Dette følger også av EU-domstolens praksis.((29^Se sak C-54/21 Antea Polska avsnitt 65))

I det følgende vil de unntakene som er særlig relevante for offentlige anskaffelser omtales. Punkt 8.4.6 omhandler unntaket for taushetsbelagte opplysninger, mens punkt 8.4.7 omhandler unntak fra innsyn av hensyn til det offentliges forhandlingsposisjon. For utdypende veiledning om disse temaene og generell veiledning om reglene i offentleglova, henvises det til Justisdepartementets Rettleiar til offentleglova. Det finnes også mer praktisk rettet veiledning på anskaffelser.no.

8.4.6 Nærmere om unntaket for taushetsbelagte opplysninger

8.4.6.1 Innledning

Offentleglova § 13 første ledd slår fast at opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov skal unntas fra innsyn.

Ved gjennomføringen av en anskaffelse som er omfattet av anskaffelsesforskriften, gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13.((30^Jf. § 7-4 første ledd første punktum)) For oppdragsgivere som ikke er omfattet av forvaltningsloven, gjelder forvaltningsloven § 13 tilsvarende.((31^Jf. § 7-4 første ledd andre punktum))

Forvaltningsloven § 13 angir at taushetsplikten omfatter forretningshemmeligheter som det offentlige har fått kjennskap til. Bestemmelsens første ledd nr. 2 fastslår at opplysninger om «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår» er omfattet av taushetsplikten.

Hensynet bak taushetsplikten er å beskytte leverandørens interesse i at forhold som har betydning for konkurranseforholdet ikke gjøres kjent for andre, jf. ordlyden «av konkurransemessig betydning av å hemmeligholde […]».((32^Jf. fvl. § 13 første ledd nr. 2)) Oppdragsgiver skal altså ikke gi innsyn i opplysninger som kan svekke leverandørens konkurransemuligheter.

Innkomne tilbud og andre dokumenter i offentlige anskaffelser vil i mange tilfeller kunne inneholde slike opplysninger, men det må vurderes konkret om den innleverte informasjonen er av en slik karakter at offentliggjøring vil kunne lede til økonomisk skade for leverandøren som har levert informasjonen.

Hva som utgjør en forretningshemmelighet, må avgjøres konkret i hver enkelt anskaffelse.((33^Jf. KOFA-sak 2020/666 avsnitt 35 og KOFA-sak 2012/9 avsnitt 49))

Unntaket fra innsyn for forretningshemmeligheter gjelder kun for de bestemte opplysningene, ikke dokumentet i sin helhet. Det er imidlertid i noen tilfeller adgang til å gjøre unntak for resten av dokumentet der enkelte opplysninger er omfattet av taushetsplikt. Dette gjelder dersom disse delene vil gi et klart misvisende inntrykk av innholdet, det vil være urimelig arbeidskrevende for organet å skille dem ut eller de unntatte opplysningene utgjør den vesentligste delen av dokumentet.((34^Jf. offentleglova § 12 bokstav a til c))

Dersom en konkurranse skal kunngjøres på nytt, kan priser, økonomiske prognoser og annen informasjon som bare er relevante for den aktuelle anskaffelsen være omfattet av taushetsplikten. Dette kan for eksempel være tilfellet der oppdragsgiver må endre sin tildelingsbeslutning i karensperioden, fordi kontrakten er tildelt feil leverandør eller det har skjedd feil i anskaffelsesprosessen som gjør at konkurransen må avlyses. Når konkurransen så må utlyses på nytt, kan det være svært skadelig for konkurransen at leverandørene har hatt innsyn i hverandres tilbud i den forutgående konkurransen. Tilbyderne vil da kunne utnytte kunnskapene om de andre leverandørenes tilbud ved utformingen av tilbudene sine i den påfølgende konkurransen om den samme kontrakten.((35^Se KOFA-sak 2012/9, KOFA-sak 2011/326 og uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 8. mars 2011))((36^Håndhevelsesutvalget har omtalt utfordringene ved innsyn i tilbud og protokoller i karensperioden i kapittel 13 i NOU 2010: 2)) Justisdepartementets lovavdeling har lagt til grunn at slike opplysninger «vil vere omfatte av teieplikt inntil det er klart at konkurransen vil bli avgjort på grunnlag av de innkomne tilboda. Dersom dette ikke er klart før ved kontraktsinngåinga, vil opplysningane vere omfatta av teieplikt fram til dette tidspunktet».((37^Se uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 20. januar 2011))

Det følger også av EU-domstolens praksis at oppdragsgiver er forpliktet til ikke å avsløre opplysninger som kan brukes til å fordreie konkurransen, enten under en pågående anskaffelsesprosess eller under en senere anskaffelse.((38^Se sak C-450/06 Varec avsnitt 34–35.))

8.4.6.2 Nærmere om opplysningens art

Begrepene «tekniske innretning, fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold» er vide begreper som vil kunne omfatte flere av opplysningene i et tilbud.((39^Jf. fvl. § 13 første ledd nr. 2))

Kjerneområdet for taushetsplikten er opplysninger som andre kan ha nytte av i sin virksomhet, altså forretningshemmeligheter i mer tradisjonell forstand. Dette kan være opplysninger om produksjonsmetoder, og nye produkter som er under utvikling. Også opplysninger om markedsanalyser, økonomiske utregninger og prognoser, konkrete forretningsstrategier, arbeidsteknikker, kontraktsvilkår og lignende kan ha en slik karakter at konkurrenter i markedet vil ha interesse av å utnytte dem.

Også opplysninger som det ikke ligger noen skapende eller original tanke bak, som eksempelvis kundelister, kan være omfattet av taushetsplikten.((40^Jf. Rettleiar til offentleglova, s. 85-86, Innsynsguiden fra Sivilombudet, s. 29-30 og veilederen til å vurdere regler om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt fra Justis- og beredskapsdepartementet, s. 23.))

Unntaket omfatter som utgangspunkt ikke opplysninger som det kun er ubehagelig for bedriften at andre får tilgang til, slik som eksempelvis økonomisk stilling, administrative forhold eller opplysninger om forhold som er kritikkverdige eller omstridte.((41^Graver (2019) s. 373)) Tilsvarende vil taushetsplikten som utgangspunkt heller ikke omfatte opplysninger om at en virksomhet har gjort seg skyldig i lovbrudd, selv om dette kan kunne skade konkurranseevnen til virksomheten.((42^Jf. Rettleiar til offentleglova s. 87))

Opplysninger om en virksomhets kontakt med offentlige myndigheter er som hovedregel ikke undergitt taushetsplikt.((43^Se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2009/2220)) Tilsvarende vil forvaltningens egne generelle vurderinger normalt heller ikke anses som forretningshemmeligheter. Taushetsplikten vil som oftest heller ikke omfatte forvaltningsvedtak som gjelder virksomheten, eksempelvis vedtak om konsesjon, import- eller eksportløyve eller økonomisk støtte.((44^Jf. Rettleiar til offentleglova s.87 og uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 27. februar 2020.))

8.4.6.3 Betydningen av forretningshemmelighetsloven

Forretningshemmelighetsloven trådte i kraft 01.01.2021 og har som formål å sikre innehavere av forretningshemmeligheter vern mot urettmessig tilegnelse, bruk og formidling.((45^Lov 27. mars 2020 nr. 15 om vern av forretningshemmeligheter (forretningshemmelighetsloven).))((46^Loven gjennomfører direktiv 2016/943/EU )) Lovens definisjon av begrepet forretningshemmeligheter er språklig sett annerledes enn i offentleglova og forvaltningsloven((47^Jf. forretningshemmelighetsloven § 2 første ledd bokstav a, b og c)). Justis- og beredskapsdepartementet har imidlertid understreket at forretningshemmelighetsloven ikke sikter på å utvide taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2.((48^Se Prop. 5 LS (2019-2020) punkt 5.1.7)) Dette innebærer at tidligere praksis tilknyttet bestemmelsene i forvaltningsloven § 13 fortsatt kan legges til grunn i vurderingen av hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikten.

8.4.6.4 Nærmere om vurderingen knyttet til om det er av konkurransemessig betydning at opplysningen blir offentlig

Bestemmelsen i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 legger opp til at den sentrale vurderingen er hvorvidt det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde opplysningene. Hensynet bak bestemmelsen er ikke å beskytte konkurransen i markedet, men leverandøren som har krav på taushet. Bestemmelsen skal altså unnta opplysninger som kan svekke leverandørens markedsmuligheter fra innsyn. Når det vurderes om innsyn skal gis, må det foretas en avveining mellom leverandørenes interesse i hemmelighold, og om det foreligger et aktuelt og sterkt behov for innsyn og kontroll.((49^Graver (2019) s. 374)) Både risikoen for skade og omfanget av den eventuelle skaden er relevante momenter i vurderingen.((50^Se uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 20. januar 2011.))

Et sentralt tema i vurderingen er om det kan føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for virksomheten dersom opplysningene blir kjent, enten direkte eller ved at andre utnytter opplysningene.((51^Jf. HR-2010-562-A avsnitt 50 og Sivilombudets uttalelse i sak 2023/2295 avsnitt 13)) Kjerneområdet for denne vurderingen er der det er tale om næringsopplysninger som andre kan ha nytte av i sin virksomhet.((52^Se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2019/3993.)) Dette vil innebære at opplysningene kan utnyttes av konkurrenter eller andre til skade for den aktuelle leverandøren.

Taushetsplikten vil gjelde uavhengig av hvem som ber om opplysningen. Det er altså ikke en nødvendig forutsetning at mottakeren kan få bruk for opplysningene i sin egen virksomhet da det avgjørende er om opplysningene etter sin art kan ha skadevirkninger.((53^Jf. Rettleiar til offentleglova s. 84–85)) Opplysningene kan eksempelvis ha skadevirkninger også der de inkluderer tap av eventuell forhandlingsposisjon og tap av markedsføringsmuligheter og -strategier.

Et sentralt moment i den konkrete vurderingen er om det i bransjen som anskaffelsen gjelder er vanlig å hemmeligholde den aktuelle typen opplysninger. For eksempel vil tilbudt pris være offentlig annonsert i noen bransjer, og strategisk svært sensitiv informasjon i andre.((54^Se som eksempel Sivilombudets uttalelse i sak 2019/3993 hvor opplysninger om tilbydernes minimumsleie og omsetningsbaserte leie var taushetsbelagte selv 5 år etter anskaffelsen.))

Opplysninger som er allment kjent eller allment tilgjengelig andre steder, for eksempel at det har vært omtalt i media eller tatt inn i offentlig tilgjengelige rapporter som virksomheten har utarbeidet, vil ikke være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde.((55^Jf. fvl. § 13 a nr. 3. Se også Rettleiar til offentleglova s. 90, Innsynsguiden fra Sivilombudet s. 32 og Sivilombudets uttalelse i sak 2023/2295.)) I tvilstilfeller vil også tilliten til forvaltningen kunne være et hensyn i vurderingen. Dersom innsyn vil føre til at aktuelle virksomheter ikke leverer tilbud, kan dette være et moment som kan tale for at opplysningene er omfattet av taushetsplikt.((56^Se uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 20. januar 2011.))

Hvor nye eller gamle opplysningene er, kan også være av betydning, men dette må alltid vurderes konkret, da det ikke gjelder noen generell presumsjon for at eldre informasjon ikke er underlagt taushetsplikt. Dersom anskaffelsen ligger noe tilbake i tid, og er foretatt i et marked i hyppig endring, kan det imidlertid medføre at opplysninger ikke lenger «kan nyttiggjøres på en måte som kan føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for virksomheten».((57^Se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2009/1960.))

8.4.6.5 Nærmere om unntak fra innsyn i priser

En gjennomgående problemstilling ved offentlige anskaffelser er om leverandørenes tilbudte priser utgjør forretningshemmeligheter som kan unntas fra innsyn. Innsyn i pris må vurderes konkret i lys av den enkelte anskaffelsen på samme måte som innsyn i andre drifts- og forretningsforhold av konkurransemessig betydning. Som hovedregel kan tilbudenes totalpriser ikke anses som opplysninger som det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde.((58^Se KOFA-sak 2020/666 avsnitt 36 med henvisning til KOFA-sak 2015/143.)) Skal man hemmeligholde totalprisen må det derfor som utgangspunkt påvises at denne er et vesentlig konkurranseelement.((59^Dragsten (2020) s. 270)) Det kan tale mot innsynrett dersom det gjelder et marked med begrenset konkurranse og spesielle særtrekk. Det vil videre tale mot innsynsrett dersom konkurrentene kan regne seg frem til enhetspriser dersom de får vite totalprisen eller om det er særtrekk ved oppdragsgivers evalueringsmodell som gjør at man kan få innsikt i konkurrenters prissettingsstrategier dersom totalprisen oppgis.((60^Se KOFA-sak 2020/666))

Ulike delpriser eller enhetspriser i leverandørenes tilbud vil lett bli ansett som opplysninger som det kan være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde.((61^Se eksempelvis KOFA-sak 2011/326 som det er henvist til i KOFA-sak 2020/666.)) Denne typen priser vil kunne avsløre strategiske forhold som for eksempel hvilke rabatter som er gitt og hvordan tilbudet er sammensatt.((62^Dragsten (2020) side 269))

I vurderingen av om det skal gis innsyn i priser er det sentralt hvorvidt det aktuelle tilbudet er unikt. Et skreddersydd pristilbud, basert på særegne kriterier fra oppdragsgiver, vil generelt være av mindre betydning å holde hemmelig, da det trolig vil være liten sjanse for at konkurrenter kan dra nytte av dette ved neste konkurranse.((63^Se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2010/65.))

8.4.7 Nærmere om unntaket av hensyn til det offentliges forhandlingsposisjon

8.4.7.1 Unntak fra innsyn utfra hensynet til en forsvarlig gjennomføring av et organs økonomiforvaltning

Offentleglova § 23 første ledd åpner for å gjøre unntak for opplysninger når det er påkrevd av hensynet til en forsvarlig gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller personalforvaltningen til organet.

Det mest aktuelle alternativet i en anskaffelsesprosess vil være det offentlige organets økonomiforvaltning. Unntaket gjelder bare av hensyn til organet og ikke av hensyn til en privat motpart. Unntaket verner om de privatøkonomiske interessene til organet i forhandlingssituasjoner.

Kravet om at unntaket må være påkrevd innebærer en høy terskel, hvor faren for at innsyn vil skade det offentlige må være relativt konkret og at skaden må være av et visst omfang.((64^Se Ot.prp.nr. 102 (2004-2005) s. 144-145 og Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2019/4197 og 2008/571.)) Det må foretas en helhetsvurdering, der hensynet til offentlighet må vurderes opp mot de mulige skadevirkninger en offentliggjøring kan medføre. I vurderingen må det tas i betraktning at lovens hovedregel er offentlighet. I tillegg må det legges vekt på hvor beskyttelsesverdig interessen for innsyn er. Det må være klare holdepunkter for at offentliggjøring kan medføre skade på de privatøkonomiske interessene til organet.((65^Jf. Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2021/2532 og 2008/571))

8.4.7.2 Unntak fra innsyn for protokoll og tilbud frem til valg av leverandør

Etter offentleglova § 23 tredje ledd kan det gjøres unntak fra innsyn for protokoller og tilbud frem til valget av leverandør er gjort. Bestemmelsen gir et tidsbegrenset unntak for visse dokumenter i anskaffelsesprosessen. Det er to sentrale begrensninger i unntaket.

For det første gjelder unntaket kun for protokoller og tilbud, og omfatter således ikke andre anskaffelsesdokumenter. For det andre gjelder unntaket kun frem til valget av leverandør er gjort. Etter at det har funnet sted en tildeling, vil tilbud og anskaffelsesprotokoll som utgangspunkt være offentlige. Det vil si allerede i karensperioden, som er den obligatoriske ventetiden mellom tidsrommet for valg av leverandør til signering av kontrakt.

8.5 Habilitet

Tilliten til offentlig sektor er et sentralt hensyn bak formålsbestemmelsen i § 1 i anskaffelsesloven. Det er viktig at de personene hos oppdragsgiver som bistår i anskaffelsesprosessen, ikke har slike bindinger til leverandørene at det kan reises tvil om beslutninger i anskaffelsesprosessen kun er basert på forretningsmessige hensyn. Dette er bakgrunnen for at § 7-5 inneholder en egen bestemmelse om habilitet, som igjen viser til bestemmelsene om habilitet i forvaltningsloven og kommuneloven.((66^Paragraf 7-5 gjennomfører anskaffelsesdirektivet artikkel 24 om interessekonflikt)) Reglene om habilitet gjelder uavhengig av om oppdragsgiver regnes som forvaltningsorgan i forvaltningslovens forstand eller ikke.((67^Jf. § 7-5 første ledd))

Habilitetsreglene i forvaltningsloven og kommuneloven((68^Lov av 22.06.2018 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) )) er utformet for å hindre at forvaltningens avgjørelser blir uriktige, fordi det blir tatt usaklige hensyn i saksbehandlingen. Reglene skal sikre at forvaltningens avgjørelser blir forberedt og truffet av personer som har en fri og ubundet stilling til de saker som behandles. Det er videre et hensyn at allmennheten skal ha tillit til at saksbehandlingen foretas av habile medarbeidere.

Kommuneloven § 11-10 presiserer at en folkevalgt som har vært med på å forberede eller treffe vedtak i en sak som ansatt i kommunen eller fylkeskommunen, senere er inhabil til å behandle den samme saken i det folkevalgte organet.((69^Anskaffelsesforskriften § 7-5 henviser til den tidligere kommuneloven § 40 nr. 3 på nåværende tidspunkt (mars 2025). ))

Kravet til habilitet er skjerpet i en konkurransesituasjon, og allmennheten må kunne ha tillit til at ingen av leverandørene er favorisert, samt at konkurransen er åpen og reell.((70^Rt. 1998 s. 1398 Torghatten. Utgangspunktet ble videreført i Rt. 2007 s. 983 SB Transport avsnitt 82.)) Videre vil habilitetsvurderingen være strengere når det gjelder vurderingen av innkomne tilbud, sett i forhold til planleggingsfasen av en anskaffelse.((71^KOFA-sak 2024/1803 avsnitt 63)) KOFA har også uttalt at habilitetsvurderingen må være strengere i tilfeller hvor en konkurranse er lagt opp slik at oppdragsgiver råder over et vidt skjønn.((72^KOFA-sak 2018/76 avsnitt 49))

Habilitetsspørsmål kan oppstå i anskaffelsesprosesser i ulike sammenhenger. Vennskap er et typisk forhold som kan reise spørsmål om det foreligger inhabilitet. Det samme er forretningsmessige forbindelser. ((79^Jf. KOFA-sak 2022/1152 avsnitt 43)) Oppdragsgiver skal treffe egnede tiltak for å forebygge, identifisere og avhjelpe tilfeller av inhabilitet.((80^Jf. § 7-5 andre ledd)) Oppdragsgiver har dermed en aktiv plikt til å søke å forhindre at noen av hans ansatte har bindinger til leverandørene som kan føre til at det reises tvil om beslutninger i anskaffelsen. Hvis oppdragsgiver identifiserer at det foreligger inhabilitet, skal oppdragsgiver søke å avhjelpe situasjonen, for eksempel ved ikke å la den ansatte delta i anskaffelsesprosessen.

Avvisning på grunn av inhabilitet skal være oppdragsgivers siste utvei.((81^Jf. § 9-5 første ledd bokstav b og § 24-2 første ledd bokstav b)) Det er oppdragsgiver som har bevisbyrden for at det ikke har vært mulig å treffe egnede tiltak for å forebygge, identifisere og avhjelpe tilfeller av inhabilitet i en anskaffelsesprosess, og at avvisning derfor er uunngåelig.

8.6 Frister

8.6.1 Innledning

Alle frister i anskaffelsesforskriften skal beregnes i samsvar med forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen. Dette fremgår av anskaffelsesforskriften § 7-6 og gjelder dermed for alle anskaffelser som er omfattet av forskriften.

Hovedregelen etter denne forskriften er at alle frister i anskaffelsesforskriften beregnes i kalenderdager.((82^Jf. forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen artikkel 3 tredje ledd))((83^I kapittel 31 er det redegjort for enkelte unntak fra denne hovedregelen.)) Felles for frister i alle anskaffelser er at oppdragsgiver må foreta en konkret vurdering av hvor lange fristene må være for den enkelte anskaffelse. I denne vurderingen må det blant annet tas hensyn til de grunnleggende prinsippene, anskaffelsens art, størrelse og kompleksitet, hvor omfattende tilbud som skal leveres, hvor mange virkedager fristen vil gi, og andre særlig forhold.

Avhengig av hvilken del av forskriften anskaffelsen gjennomføres etter, finnes det derimot ulike regelsett for oppdragsgiver når det gjelder å fastsette frister.

For anskaffelser etter del III inneholder regelverket minimumsfristers som oppdragsgiver må forholde seg til.((84^Jf. §§ 20-2 til 20-5)) Les mer om frister for del III i kapittel 31.

For anskaffelser etter del II finnes det ingen minimumsfrister, men oppdragsgiver skal ved fastsettelsen av frister ta hensyn til kontraktens kompleksitet og tiden det tar for leverandørene å utarbeide forespørsler og tilbud.((85^Jf. § 8-14)) Les mer om frister for del II i punkt 11.12.

8.6.2 Beregning av kunngjøringsfrister

For kunngjøringer etter anskaffelsesforskriften del II eller en frivillig kunngjøring etter anskaffelsesforskriften del I, begynner fristberegningen dagen etter at oppdragsgiver sender kunngjøringen til Doffin-databasen.((86^Jf. forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen artikkel 3 første ledd. Operatøren av Doffin har arbeidstid alle virkedager. På hjemmesiden til Doffin fremkommer det at frivillige kunngjøringer publiseres innen førstkommende arbeidsdag, og kunngjøringer etter anskaffelsesforskriften del II (nasjonal kunngjøring) innen 2 arbeidsdager.))

For kunngjøringer etter anskaffelsesforskriften del III og andre kunngjøringer over EØS-terskelverdiene, skal oppdragsgiver begynne fristberegningen dagen etter at kunngjøringen sendes TED-databasen, eller dagen etter at han sender invitasjonen til å bekrefte interesse til leverandørene.((87^Jf. forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen artikkel 3 første ledd))

Hvis oppdragsgiver ikke har spesifisert et bestemt klokkeslett for når fristen løper ut, men kun har uttrykt fristen i dager, vil fristen løpe ut på slutten av den siste timen av fristens siste dag. Dersom fristen er angitt i dager, kan et tilbud derfor innleveres frem til kl. 23.59 den aktuelle dagen.((88^Jf. forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen artikkel 3 andre ledd))

Dersom den siste dagen av en frist faller på en helligdag eller fridag, søndag eller lørdag, skal fristen utløpe ved slutten av den siste timen av neste virkedag. Dette innebærer at hvis fristens siste dag er en lørdag, så vil fristen utløpe mandag kl. 23.59.

8.7 Innkjøpssentraler

8.7.1 Innledning

Oppdragsgivere kan ha interesse av å foreta innkjøp i fellesskap for å oppnå stordriftsfordeler knyttet til både økonomi, administrasjon og bedre ivaretakelse av miljø- og bærekraftshensyn. En praktisk måte å organisere dette på er å benytte en innkjøpssentral.((89^Se NOU 2023: 26 punkt 24.25.1.)) I utgangspunktet kan ikke en oppdragsgiver anskaffe varer og tjenester fra en annen oppdragsgiver uten å følge anskaffelsesregelverket, med mindre vilkårene for utvidet egenregi er oppfylt. Det er imidlertid en særskilt regulering knyttet til innkjøpssentraler.((90^Se direktiv 2014/24 / EU-artikkel 37 og fortalen premiss 69-72.)) En innkjøpssentral er selv en oppdragsgiver, og må følge anskaffelsesreglene.

Det er gitt regler om innkjøpssentraler i § 7-8 som gjelder for alle anskaffelser etter forskriften.

8.7.2 Anskaffelser fra eller gjennom innkjøpssentraler

Oppdragsgiver kan enten anskaffe varer og tjenester direkte fra innkjøpssentralen eller anskaffe varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider gjennom innkjøpssentralen hvor innkjøpssentralen opptrer som en mellommann. 

En innkjøpssentral er en oppdragsgiver som foretar samordnede innkjøp og eventuelt utfører tilknyttede innkjøpstjenester jf. definisjonen i § 4-3 bokstav a. Samordnede innkjøp er etter § 4-3 bokstav b aktiviteter som på permanent grunnlag utføres på en av følgende måter: 

• anskaffelser av varer og tjenester til bruk for oppdragsgivere eller 
• tildeling av kontrakter eller inngåelse av rammeavtaler om varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider for oppdragsgivere 

Innkjøpssentralen kan altså enten kjøpe varer eller tjenesteytelser for andre oppdragsgivere eller inngå kontrakter eller rammeavtaler eller etablere dynamiske innkjøpsordninger for andre oppdragsgivere. I førstnevnte tilfellet foretar innkjøpssentralen et innkjøp i eget navn og for egen regning med tanke på å videreselge varene eller tjenestene til en annen oppdragsgiver. I det andre tilfellet inngår innkjøpssentralen derimot en kontrakt eller en rammeavtale på vegne av en oppdragsgiver, som oppdragsgiver kan bruke.((91^Caranta, R. og Sanchez-Graells, A. (2021) kapittel 37.11 (Comba) ))

Oppdragsgiver må være identifisert i kunngjøringen av kontrakten eller rammeavtalen som blir inngått eller den dynamiske innkjøpsordningen som blir etablert.((92^Jf. §§ 26-1 og 26-4))

Dersom en oppdragsgiver har foretatt innkjøp fra eller gjennom en innkjøpssentral anses oppdragsgiver for å ha overholdt reglene i forskriften.((93^Jf. § 7-8 andre ledd første punktum)) Oppdragsgivere som benytter en innkjøpssentral, trenger med andre ord ikke selv å sørge for at anskaffelsesregelverket følges. 

Dersom oppdragsgiver selv inngår kontrakter under innkjøpssentralens rammeavtale eller dynamiske innkjøpsordning er oppdragsgiver likevel ansvarlig for å overholde anskaffelsesregelverket for de delene av anskaffelsen som gjennomføres av oppdragsgiver selv.((94^Jf. § 7-8 andre ledd andre punktum)) Et praktisk eksempel er tildeling av kontrakt under en rammeavtale. KOFA har i flere saker fastslått at et avrop som ikke kan forankres i rammeavtalen vil kunne være en ulovlig direkteanskaffelse.((95^Se f.eks. KOFA-sak 2018/568 avsnitt 118 og KOFA-sak 2022/290 avsnitt 36.))

Innkjøpssentralen kan også utføre tilknyttede innkjøpstjenester. Tilknyttede innkjøpstjenester er etter § 4-3 bokstav c støtte til innkjøpsaktiviteter, særlig i form av å stille til rådighet teknisk infrastruktur som gjør det mulig for oppdragsgivere å inngå kontrakter, å gi råd om gjennomføringen eller utformingen av anskaffelser, å forberede og gjennomføre anskaffelser på vegne av oppdragsgivere. 

Oppdragsgiver kan inngå kontrakter om samordnede innkjøpsaktiviteter med en innkjøpssentral uten å følge forskriften. Slike kontrakter kan også inkludere tilknyttede innkjøpstjenester.((96^Se nærmere om dette i Caranta, R. og Sanchez-Graells, A. (2021) kapittel 37.27 (Comba). ))

Det er gitt nærmere omtale av anskaffelser fra innkjøpssentraler i andre EØS-stater og anskaffelser foretatt i fellesskap av oppdragsgivere fra forskjellige EØS-stater i kapittel 43. 

8.8 Klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser

8.8.1 Innledning

Dette kapittelet omhandler klima- og miljøhensyn som er regulert i anskaffelsesforskriften § 7-9.((97^For veiledning om de tilsvarende klima- og miljøbestemmelsene i forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraksforskriften § 7-6, se DFØs veileder til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser kapittel 4 og kapittel 5.)) Det er også omtale av bærekraft, klima og miljø i kapitlene som omtaler de ulike delene av anskaffelsesdokumentene.((98^Se blant annet omtale om klima- og miljøkrav i kapittel om kravspesifikasjoner, jf. punkt 20.3.3, og i kapittel om tildelingskriterier, herunder punkt 26.2.4 om tilknytningskravet og 26.2.7 om dokumentasjon.))

Det ble innført nye regler for å ivareta klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser fra og med 1. januar 2024. De nye reglene kom i form av en endring av § 7-9. Formålet med reglene i § 7-9 er at de krav og kriterier som stilles, skal redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning.((99^Jf. § 7-9 første ledd))

For å oppnå dette formålet bør oppdragsgiver ha oversikt over hvilke klimaavtrykk og miljøbelastninger den aktuelle anskaffelsen kan ha, og hvilke klima- og miljøhensyn som vil være aktuelle å stille i den konkrete konkurransen.

Nedenfor redegjøres det for plikten til å vekte klima- og miljøhensyn i de ulike delene av anskaffelsesforskriften, vilkårene for å kunne stille krav i stedet for kriterier og vilkårene for unntak fra plikten, samt kravene til begrunnelser for bruk av unntakene.

For å få nærmere informasjon om hvilke klima- og miljøkrav og -kriterier som kan egne seg innenfor ulike innkjøpskategorier, se DFØs veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. 

8.8.2 Plikt til å ivareta klima og miljø

8.8.2.1 Innledning

Ettersom § 7-9 er plassert under kapittelet om fellesbestemmelser i forskriftens del I, gjelder den i utgangspunktet alle anskaffelser med en verdi over 100 000 kroner ekskl. mva. Bestemmelsen inneholder flere ulike regler, og disse får ulikt utslag avhengig av hvilken del av forskriften man befinner seg i. Bestemmelsen er lagt opp slik at forpliktelsene knytter seg til hvordan tildelingskriteriene i konkurransen oppstilles, noe prosedyrereglene for de ulike delene legger føringer for hvordan kan gjøres.

Se tabellen nedenfor for en oversikt over hvordan reglene får utslag på konkurranser etter de ulike delene av anskaffelsesforskriften.((100^For reglene om særlige tjenester, se punkt 5.2.3 og DFØs veileder til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser punkt 3.5. Les mer om hvilke anskaffelser som er omfattet av de ulike delene av forskriften i kapittel 5.))

8.8.2.2 Hovedregel om at klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

Hovedregelen er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent av totalen i tildelingskriteriene.((101^Jf. § 7-9 andre ledd))

I anskaffelsesforskriften del III skal oppdragsgiver angi tildelingskriterienes relative vekt ved valg av tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet.((102^Jf. § 18-1 sjette ledd)) Hovedregelen om at klima- og miljø skal vektes med minimum 30 prosent, kommer derfor til anvendelse på anskaffelser som omfattes av del III.

Hovedregelen om 30 prosent vekting må sees i sammenheng med regelen i § 18-1 første ledd, som innebærer at oppdragsgiver som hovedregel skal velge tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris og kvalitet eller kostnad og kvalitet. Muligheten for oppdragsgiver til å velge tilbud på grunnlag av den laveste prisen eller den laveste kostnaden reserveres til konkurranser hvor klima- og miljøhensyn ikke brukes som tildelingskriterium etter hovedregelen i § 7-9 andre ledd.

Helt unntaksvis, dersom det av objektive grunner ikke er mulig å vekte tildelingskriteriene, skal oppdragsgiver angi tildelingskriteriene i en del III-anskaffelse i prioritert rekkefølge.((103^Jf. § 18-1 sjette ledd tredje punktum)) Anskaffelsen vil da være underlagt reglene om tildelingskriterier i prioritert rekkefølge som omtales nedenfor.((104^Se omtale i punkt 26.2.5.1))

Med «klima- og miljøhensyn» menes i anskaffelsessammenheng en felles betegnelse på de krav og kriterier som oppdragsgiver stiller i anskaffelsesprosessen, både for å redusere skadelig miljøpåvirkning, men også for å fremme klimavennlige løsninger.((105^Les mer om forklaringer av begrepene i DFØs veileder til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser punkt 2.1.)) Begrepet ble blant annet tolket i Oslo tingretts sak 24-173447TVI-TOSL/08.

8.8.2.3 Kombinasjon av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen

Hvis forpliktelsene etter § 7-9 er oppfylt, kan oppdragsgiver kombinere bruk av krav og kriterier etter eget ønske. Dersom tildelingskriterier knyttet til klima- og miljø er vektet minimum 30 prosent der dette kreves, står altså oppdragsgiver fritt til å stille krav i kravspesifikasjonen i tillegg. Ordlyden i § 7-9 åpner etter DFØs vurdering derimot ikke opp for at oppdragsgiver kan vekte klima- og miljø lavere enn 30 prosent, og avhjelpe dette med å i tillegg stille miljøkrav i kravspesifikasjonen med tanken om at dette til sammen tilsvarer 30 prosent vekt.((107^Dette skiller seg noe fra KOFAs vurdering av tematikken, se omtale av sak 2024/1387 i punkt 8.8.3.2.)) I så fall må kravet oppfylle vilkåret i unntaket i fjerde ledd første punktum. Ordlyden i andre ledd viser kun til en vekting på 30 prosent. Videre henviser ordlyden i fjerde ledd til at oppdragsgiver kan «erstatte» tildelingskriterier som er stilt i henhold til andre ledd med krav på visse vilkår. For eksempel kan oppdragsgiver vekte miljø 10 prosent, dersom det samtidig stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen som det er klart at gir en bedre klima- og miljøeffekt enn tildelingskriterier.

Les mer om reglene for tildelingskriterier i del III i kapittel 26.

8.8.2.4 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

Der oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, bør klima- og miljøhensyn angis blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene.((108^Jf. § 7-9 tredje ledd)) Dersom oppdragsgiver velger å ikke prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste tildelingskriteriene, må det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, og avgjørelsen må begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Dette vil eksempelvis være dersom klima- og miljøhensyn angis som det fjerde prioriterte tildelingskriteriet. Se punkt 8.8.3.3 for nærmere omtale.

For anskaffelser som er omfattet av reglene i anskaffelsesforskriften del II, skal oppdragsgiver angi tildelingskriterier i prioritert rekkefølge.((109^Jf. § 8-11 første ledd)) Dermed vil bør-regelen om å prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste tildelingskriteriene gjelde for disse anskaffelsene.

Dersom oppdragsgiver i en del II-anskaffelse ønsker å oppgi den relative vekten, er det fremdeles i tråd med regelverket. Oppdragsgiver må i så fall følge reglene om minimum 30 prosent vekting som er omtalt i punkt 8.8.2.2.

Som omtalt ovenfor skal tildelingskriterier i del III-anskaffelser som hovedregel angis i relativ vekt. For del III vil regelen om å oppstille tildelingskriterier i prioritert rekkefølge derfor kun komme til anvendelse for anskaffelser hvor det av objektive grunner ikke er mulig å vekte tildelingskriteriene.((110^Jf. § 18-1 sjette ledd))

8.8.2.4.1 Priskonkurranse

Selv om det ikke fremgår direkte av anskaffelsesforskriften at rene priskonkurranser ikke kan gjennomføres i del II, er det DFØs vurdering at regelverkets systematikk legger opp til en slik løsning.

Begrunnelsen for dette er at det er angitt at oppdragsgiver bør prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyst prioriterte tildelingskriteriene, og at dersom det ikke prioriteres tilstrekkelig høyt, må det stilles krav til klima og miljø i kravspesifikasjonen, jf. § 7-9 fjerde ledd andre punktum. Gjennom denne systematikken legges det opp til at oppdragsgiver oppstiller flere tildelingskriterier, og at tildelingskriterier om klima- og miljøhensyn inngår i disse. Oppdragsgiver kan selv bestemme hvor høyt det skal prioriteres, men dersom det angis lavere enn blant de tre høyeste prioriterte, må det i tillegg stilles krav. Dersom oppdragsgiver uten videre kan velge å evaluere kun på pris, vil dette åpne for omgåelse av disse reglene. 

DFØs vurdering er derfor at rene priskonkurranser i del II må begrenses til de anskaffelsene hvor oppdragsgiver er unntatt reglene om å ivareta klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene, eksempelvis dersom det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt å stille krav i kravspesifikasjonen, jf. fjerde ledd første punktum, eller dersom anskaffelsen etter sin art har uvesentlig klima- og miljøbelastning og dermed kan unntas etter femte ledd.

8.8.2.5 Reglene for de øvrige delene av regelverket

8.8.2.5.1 Anskaffelser etterforskriftens del I

For anskaffelser som kun omfattes av del I, altså mellom 100 000 kroner og nasjonal terskelverdi, er det DFØs vurdering at oppdragsgiver ikke er forpliktet til å verken vekte klima- og miljøhensyn med 30 prosent, eller til å oppgi klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste prioriterte, etter reglene i § 7-9 andre og tredje ledd.

Bakgrunnen er at det ikke stilles prosedyreregler i del I. Oppdragsgiver gis dermed et stort handlingsrom til å organisere konkurransen på den måten oppdragsgiver selv mener er hensiktsmessig, og frihet til å velge om det skal oppstilles tildelingskriterier eller krav til ytelsen.

Selv om oppdragsgiver har større grad av valgfrihet til å organisere anskaffelsen i del I, vil reglene om å ivareta klima- og miljøhensyn i § 7-9 likevel gjelde hvis oppdragsgiver velger å oppgi tildelingskriterier med relativ vekt eller i prioritert rekkefølge. Det vil si at oppdragsgiver i så fall må følge reglene om minimum 30 prosent vekting eller å angi klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste prioriterte. Dersom man velger å oppstille tildelingskriterier på en av disse måtene, er det viktig å huske at unntakene etter fjerde ledd om å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gjelder tilsvarende.

DFØ vurderer at det for del I-anskaffelser fortsatt vil være mulig å gjennomføre rene priskonkurranser (eller kostnadskonkurranser), og at det ikke foreligger plikt til å vekte eller prioritere klima- og miljøhensyn for disse anskaffelsene.

Det understrekes at de forpliktelsene som gjelder til å innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant etter anskaffelsesloven § 5 fortsatt vil gjelde. 

8.8.2.5.2 Anskaffelser etter forskriftens del IV

Når det gjelder anskaffelser av helse- og sosialtjenester etter del IV vil oppdragsgivers forpliktelse til å stille krav og kriterier etter § 7-9 i praksis følge samme system som anskaffelser etter del I. Se omtale av del I i punkt 8.8.2.5.1.

Anskaffelser av helse- og sosialtjenester over EØS-terskelverdi reguleres av egne regler i forskriftens del IV.((111^Jf. § 5-1 fjerde ledd. Disse reglene fremgår av anskaffelsesforskriften kapittel 30.)) I tillegg til bestemmelsene i del IV gjelder også forskriftens del I. Ved gjennomføring av anskaffelser etter del IV stilles det dermed begrensede prosesskrav sammenliknet med de anskaffelsene som omfattes av reglene i del II og III.

Anskaffelser av helse- og sosialtjenester under EØS-terskelverdi reguleres kun av reglene i del I.

8.8.2.5.3 Anskaffelser etter forskriftens del V

Når det gjelder anskaffelser av plan- og designkonkurranser etter del V vil oppdragsgivers forpliktelse til å stille krav og kriterier etter § 7-9 i praksis følge samme system som anskaffelser etter del I. Se omtale av del I i punkt 8.8.2.5.1.

Anskaffelser av plan- og designkonkurranser reguleres av egne regler i forskriftens del V.((112^Jf. § 5-1 femte ledd. Disse reglene fremgår av anskaffelsesforskriften kapittel 31.)) I tillegg til bestemmelsene i del V gjelder også forskriftens del I. Ved gjennomføring av anskaffelser etter del V stilles det dermed begrensede prosesskrav sammenliknet med de anskaffelsene som omfattes av reglene i del II og III.

8.8.3 Unntak – klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen

8.8.3.1 Innledning

I § 7-9 fjerde ledd er det to ulike regler om å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. I leddets første punktum fremgår det en mulighet for oppdragsgiver til å stille krav i kravspesifikasjonen dersom det er klart at dette vil gi bedre klima- og miljøeffekt enn å bruke tildelingskriterier etter andre eller tredje ledd. Denne regelen er aktuell dersom oppdragsgiver er forpliktet til å ivareta klima- og miljøhensyn gjennom tildelingskriteriene (i form av vekting eller prioritering), men ønsker å erstatte disse med krav i kravspesifikasjonen. Denne regelen omtales nærmere i 8.8.3.2.

Av fjerde ledd andre punktum er det en regel som supplerer regelen om prioritering i tredje ledd. Den pålegger oppdragsgiver å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen dersom det ikke prioriteres i tråd med tredje ledd. Les mer om denne regelen i punkt 8.8.3.3. 

8.8.3.2 Dersom det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt

Oppdragsgiver kan erstatte klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, dersom det er klart at dette gir bedre klima- og miljøeffekt. Det må begrunnes i anskaffelsesdokumentene.((113^Jf. § 7-9 fjerde ledd første punktum))

Etter regelen kan krav brukes til å erstatte kriterier etter både andre og tredje ledd. Det vil si kriterier som enten skulle vært vektet 30 prosent, eller burde vært prioritert som en av de tre høyeste prioriterte.

For å bruke unntaket kreves det at oppdragsgiver må kunne begrunne at det å stille krav har en bedre klima- og miljøeffekt. Det stilles ikke nærmere krav til hvor mye bedre effekten må være. Altså vil det være tilstrekkelig dersom det å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen vil gi en marginalt bedre effekt, enn å ivareta klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene.

Hva som må til for at det er klart, vil bero på en konkret vurdering av hver enkel anskaffelse. For å kunne identifisere om det er klart at det vil være bedre å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, er det sentralt at oppdragsgiver under planleggingen av anskaffelsen kartlegger hvilke klimaavtrykk og miljøbelastninger anskaffelsen har og hvilke klima- og miljøhensyn som vil ha effekt på disse.

Dette gir oppdragsgiver mulighet til å sammenlikne de ulike tiltakene, og vurdere om det gir bedre klima- og miljøeffekt å bruke klima- og miljøkrav, i stedet for å ivareta hensynene i tildelingskriteriene.

Merk at det er den samlede klima- og miljøeffekten som skal vurderes og som klart må gi en bedre klima- og miljøeffekt. Det er altså slik at det eller de krav som tas inn i kravspesifikasjonen, skal gi en bedre effekt enn den kombinasjonen av tildelingskriterier som gir den beste effekten.

Det stilles i tråd med forholdsmessighetsprinsippet strengere krav til vurderinger som foretas for en anskaffelse med veldig høy verdi, enn en med lavere, eller til en anskaffelse hvor klima- og miljøbelastningen er veldig høy sammenliknet med en anskaffelse med begrenset klima- og miljøbelastning.

Et vurderingstema som kan inngå i den konkrete vurderingen av om vilkåret er oppfylt, vil kunne være at kriterier i sin karakter er relative, mens krav vil være absolutte. Dermed vil det å stille krav være den eneste måten å sikre at et gitt klima- og miljøhensyn oppnås, forutsatt at markedet kan levere (se også omtale av KOFA-sak 2024/1387 nedenfor). I noen anskaffelser kan klima- og miljøbelastningen i betydelig grad reduseres gjennom krav, og det å stille krav kan eksempelvis sikre at alle produkter i en anskaffelse har en god miljøstandard. I et modent marked, der mange leverandører vil kunne oppfylle bestemte krav til kvalitet, vil det ikke nødvendigvis være egnet å bruke tildelingskriterier for å skille leverandørene, ettersom alle typisk vil oppnå samme score, og effekten av kriteriet utlignes.((114^Dette poenget ble fremhevet også av KOFA i sak 2024/1387 avsnitt 23.))

Et annet vurderingstema kan være at det å stille krav i stedet for tildelingskriterier i konkrete tilfeller kan sikre og stimulere til investering i klima- og miljøvennlig teknologi, hvor vekting av klima- og miljøhensyn ikke vil sikre at man oppnår de samme klima- og miljøvennlige løsningene i markedet.

Se også omtale av eventuell kombinasjon av krav i kravspesifikasjonen og tildelingskriterier i punkt 8.8.2.3.

Les om reglene om kravspesifikasjoner etter del III i kapittel 20.

8.8.3.3 Dersom klima og miljø ikke prioriteres blant de tre høyeste tildelingskriteriene

I anskaffelser hvor tildelingskriteriene angis i prioritert rekkefølge, bør oppdragsgiver prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene.((119^Jf. § 7-9 tredje ledd. Les mer om dette i punkt 8.8.2.4)) Disse tildelingskriteriene kan erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen dersom det er klart at det gir bedre klima- og miljøeffekt.

Dersom oppdragsgiver velger å ikke prioritere klima- og miljøhensyn i tråd med § 7-9 tredje ledd, kreves det at man oppstiller klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen.((120^Jf. § 7-9 fjerde ledd andre punktum)) Det vil si at selv om oppdragsgiver ikke er pålagt å prioritere blant de tre høyeste etter regelen i tredje ledd, foreligger det en minimumsplikt til å stille krav i kravspesifikasjonen dersom klima- og miljøhensyn ikke er blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene. Et praktisk eksempel på når denne regelen vil komme til anvendelse, vil være dersom oppdragsgiver angir klima- og miljøhensyn som det fjerde prioriterte tildelingskriteriet.

I de tilfellene hvor oppdragsgiver stiller klima- og miljøkrav etter denne regelen gjelder det ikke krav om at det er klart at dette gir en bedre effekt enn å prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene. Det vil si at oppdragsgiver for eksempel kan prioritere klima- og miljøhensyn som nummer fire, og i tillegg stille krav i kravspesifikasjonen uten å foreta noen øvrige vurderinger.

Selv om det ikke oppstilles en terskel for når denne regelen kan brukes, må valget om å stille krav i kravspesifikasjonen i stedet for å prioritere tildelingskriterier i tråd med tredje ledd likevel begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Det følger av bestemmelsens oppbygging at begrunnelsen for bruk av denne regelen går ut på å forklare hvorfor oppdragsgiver har tatt dette valget.

8.8.4 Unntak – anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

Dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig, og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene, vil ikke forpliktelsene til å stille krav eller kriterier etter bestemmelsen gjelde.((121^Jf. § 7-9 femte ledd)) For at unntaket skal være oppfylt, kreves det at både klima- og miljøbelastningen er uvesentlig etter anskaffelsens art. Det vil dermed ikke være tilstrekkelig at kun klimaavtrykket eller kun miljøbelastningen er uvesentlig.

Selv om vilkåret for unntaket i femte ledd er oppfylt, er det likevel mange tilfeller hvor oppdragsgiver bør vurdere å oppstille krav og/eller kriterier knyttet til klima og miljø, selv om det ikke foreligger plikt til å gjøre dette. Hvis det ikke foreligger plikt, men oppdragsgiver likevel velger å oppstille tildelingskriterium knyttet til miljø, kan oppdragsgiver selv velge hvor mye vekt som skal tillegges.

Bruken av begrepet etter sin art tilsier at det ikke vil være den konkrete anskaffelsens klimaavtrykk og miljøbelastning som er relevant for vurderingen, men derimot klimaavtrykket og miljøbelastning til arten av det som skal anskaffes. Begrepet art sikter til den vare-, tjeneste- eller bygg- og anleggsarbeidskategorien oppdragsgiver skal anskaffe innenfor. Anskaffelsens art kan for eksempel være innkjøpskategori, eller med utgangspunkt i en underkategori av anskaffelser som skal dekke samme funksjon.

At en anskaffelse etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig, vil si at denne kategorien normalt sett har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som har marginal betydning. Oppdragsgiver må derfor vurdere om den aktuelle typen vare eller tjeneste har et uvesentlig klimaavtrykk og en uvesentlig miljøbelastning. Dette må gjøres på et generelt grunnlag for kategorien og den aktuelle typen vare eller tjeneste. Vurderingen av uvesentlighet påvirkes altså ikke av de faktiske forholdene eller volumet på den konkrete anskaffelsen. Bestemmelsen legger derfor opp til en toleddet vurdering av hva som er anskaffelsens art, og om anskaffelser av denne arten har en uvesentlig klima- og miljøbelastning.

Les mer om eksempler på vurderinger om anskaffelsens art og uvesentlighet for utvalgte innkjøpskategorier i DFØs veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser, kapittel 7.

8.8.5 Krav til begrunnelse

8.8.5.1 Innledning

Gjennomgående for de nye klima- og miljøreglene er at unntak må begrunnes etter «følg eller forklar»-prinsippet. Det vil si at oppdragsgiver gjennom sin begrunnelse må forklare hvorfor de benytter seg av andre regler enn hovedregelen. Bruken av unntakene må begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Med anskaffelsesdokumentene menes en fellesbetegnelse for kunngjøringen, konkurransegrunnlaget og det europeiske egenerklæringsskjemaet.((124^Jf. § 4-2 bokstav b))

Begrunnelsen har også en viktig funksjon i å ivareta prinsippet om etterprøvbarhet. Derfor er det viktig at begrunnelsen er detaljert nok til å få frem hvilket faktagrunnlag og eventuelle vurderinger oppdragsgiver har basert bruken av unntaket på.

DFØ anbefaler at begrunnelsen legges i kunngjøringsskjemaet. Se punkt 8.4 i DFØs veileder om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser for veiledning om kunngjøringsskjemaene.

8.8.5.2 Begrunnelse ved unntak for krav som gir bedre klima- og miljøeffekt

Denne begrunnelsen skal gjøre leverandører i stand til å vurdere om vilkåret om at det er klart at krav gir en bedre klima- og miljøeffekt er oppfylt. Dette innebærer at begrunnelsen må være detaljert nok til at denne vurderingen kan gjøres. Hvor detaljert begrunnelsen må være, vil variere fra anskaffelse til anskaffelse. Det kan ikke stilles så strenge krav til begrunnelsen at oppdragsgivere unngår å benytte seg av unntaket når det gir den beste klima- og miljøeffekten. Det skal heller ikke være uforholdsmessig ressurskrevende å utforme begrunnelsen.

Oppdragsgiver trenger dermed ikke nødvendigvis å framlegge vitenskapelig dokumentasjon som underbygger sitt valg. På den annen side vil det ikke være nok å vise til at det er vurdert, og at konklusjonen er at det er klart at det gir en bedre effekt å stille krav.

Begrunnelsen må inneholde oppdragsgivers konkrete vurderinger om fordelene ved å velge krav framfor kriterium. I tillegg kan det være relevant å legge ved informasjon om oppdragsgivers kartlegging, sammenlikninger, vurderinger eller øvrig relevant dokumentasjon.

I mange anskaffelser vil det være stor usikkerhet rundt hva leverandørene kan levere på miljøkriterier. Å stille krav vil i slike tilfeller garantere en effekt, mens man ved bruk av kriterier kan risikere å få lav oppnåelse og liten miljøeffekt. Dette vil i seg selv være et argument for å bruke krav framfor kriterier. Hvorvidt det i seg selv kan begrunne bruk av krav framfor kriterium må imidlertid vurderes konkret.

Hvor omfattende begrunnelsen må være, vil variere avhengig av den konkrete anskaffelsen, herunder dens art, omfang, verdi og kompleksitet, men også hvor enkelt eller komplisert det er å sannsynliggjøre at det er klart at det er bedre. 

8.8.5.3 Begrunnelse ved unntak for anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

Unntaket for femte ledd er utformet slik at det er anskaffelsens art som skal vurderes og ikke den konkrete anskaffelsen. Dette har betydning for hvordan begrunnelsen utformes. Oppdragsgiver må først begrunne vurderingen av anskaffelsens art, og deretter hvorfor anskaffelser av denne arten på generelt grunnlag har en uvesentlig klima- og miljøbelastning.

Det kan ikke kreves at oppdragsgiver legger fram vitenskapelig dokumentasjon som underbygger sitt valg. På den annen side vil det ikke uten videre være nok å vise til at anskaffelsen etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning uten noe ytterligere informasjon som underbygger denne påstanden. Det kan være relevant å legge ved informasjon om oppdragsgivers kartlegging, sammenlikninger, vurderinger eller øvrig relevant informasjon.

Fotnoter

¹Jf. § 7-1

²Bestemmelsene i § 7-3 og § 7-4 gjennomfører anskaffelsesdirektivet artikkel 18 nr. 1 om gjennomsiktighet, artikkel 83 nr. 6 om oppbevaring av kontrakt og artikkel 21 om fortrolighet

³NOU 2003:30 s. 195 og anskaffelsesdirektivets fortale premiss 12.

⁴Se sak C-324/98 Telaustria avsnitt 62.

⁵Jf. lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) § 4 andre ledd

⁶Jf. offentleglova § 3

⁷Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

⁸Se EU-domstolens sak C-54/21 Antea Polska avsnitt 49 med videre henvisninger.

⁹Jf. offentleglova § 3

¹⁰Jf. offentleglova § 11.

¹¹Jf. offentleglova § 13

¹²Jf. offentleglova § 13 tredje ledd jf. forvaltningsloven § 11

¹³Forskrift 17. oktober 2008 nr. 119 til offentleglova (offentlegforskrifta).

¹⁴I 2026 er terskelverdien 11,6 millioner kroner ekskl. mva. for vare- og tjenestekontrakter og 96 millioner kroner ekskl. mva. for bygge- og anleggskontrakter. Se oversikt over gjeldende terskelverdier for offentlige anskaffelser (komplett oversikt).

¹⁵Denne bestemmelsen er en gjennomføring av anskaffelsesdirektivet artikkel 83 nr. 6

¹⁶Jf. anskaffelsesloven § 4 og anskaffelsesdirektivet artikkel 18 nr. 1

¹⁷Sak C-54/21 Antea Polska avsnitt 50

¹⁸Jf. § 7-3 tredje punktum

¹⁹Resten av dokumentet er i utgangspunktet offentlig, med mindre ett av vilkårene i offentleglova § 12 er oppfylt.

²⁰Jf. anskaffelsesdirektivet 2014/24/EU artikkel 50 nr.4 og 55 nr. 3

²¹Se særlig avsnittene 60 til 63

²²Se avsnitt 64 til 65

²³Se avsnittene 73 til 80 om innsyn i kvalifikasjonsdokumentene og avsnittene 81-85 om innsyn i besvarelsen om tildelingskriterier

²⁴Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven)

²⁵Etter miljøinformasjonsloven § 10 har «enhver rett til å få miljøinformasjon fra et offentlig organ, så framt informasjonen foreligger hos vedkommende organ eller omfattes av organets kunnskapsplikt etter §§ 8 eller 9, og det ikke er gjort unntak fra informasjonsretten etter loven her.»

²⁶Miljøinformasjonsloven § 12 og § 17 andre ledd

²⁷Miljøinformasjon er definert i miljøinformasjonsloven § 2

²⁸Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)

²⁹Se sak C-54/21 Antea Polska avsnitt 65

³⁰Jf. § 7-4 første ledd første punktum

³¹Jf. § 7-4 første ledd andre punktum

³²Jf. fvl. § 13 første ledd nr. 2

³³Jf. KOFA-sak 2020/666 avsnitt 35 og KOFA-sak 2012/9 avsnitt 49

³⁴Jf. offentleglova § 12 bokstav a til c

³⁵Se KOFA-sak 2012/9, KOFA-sak 2011/326 og uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 8. mars 2011

³⁶Håndhevelsesutvalget har omtalt utfordringene ved innsyn i tilbud og protokoller i karensperioden i kapittel 13 i NOU 2010: 2

³⁷Se uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 20. januar 2011

³⁸Se sak C-450/06 Varec avsnitt 34–35.

³⁹Jf. fvl. § 13 første ledd nr. 2

⁴⁰Jf. Rettleiar til offentleglova, s. 85-86, Innsynsguiden fra Sivilombudet, s. 29-30 og veilederen til å vurdere regler om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt fra Justis- og beredskapsdepartementet, s. 23.

⁴¹Graver (2019) s. 373

⁴²Jf. Rettleiar til offentleglova s. 87

⁴³Se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2009/2220

⁴⁴Jf. Rettleiar til offentleglova s.87 og uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 27. februar 2020.

⁴⁵Lov 27. mars 2020 nr. 15 om vern av forretningshemmeligheter (forretningshemmelighetsloven).

⁴⁶Loven gjennomfører direktiv 2016/943/EU 

⁴⁷Jf. forretningshemmelighetsloven § 2 første ledd bokstav a, b og c

⁴⁸Se Prop. 5 LS (2019-2020) punkt 5.1.7

⁴⁹Graver (2019) s. 374

⁵⁰Se uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 20. januar 2011.

⁵¹Jf. HR-2010-562-A avsnitt 50 og Sivilombudets uttalelse i sak 2023/2295 avsnitt 13

⁵²Se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2019/3993.

⁵³Jf. Rettleiar til offentleglova s. 84–85

⁵⁴Se som eksempel Sivilombudets uttalelse i sak 2019/3993 hvor opplysninger om tilbydernes minimumsleie og omsetningsbaserte leie var taushetsbelagte selv 5 år etter anskaffelsen.

⁵⁵Jf. fvl. § 13 a nr. 3. Se også Rettleiar til offentleglova s. 90, Innsynsguiden fra Sivilombudet s. 32 og Sivilombudets uttalelse i sak 2023/2295.

⁵⁶Se uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling av 20. januar 2011.

⁵⁷Se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2009/1960.

⁵⁸Se KOFA-sak 2020/666 avsnitt 36 med henvisning til KOFA-sak 2015/143.

⁵⁹Dragsten (2020) s. 270

⁶⁰Se KOFA-sak 2020/666

⁶¹Se eksempelvis KOFA-sak 2011/326 som det er henvist til i KOFA-sak 2020/666.

⁶²Dragsten (2020) side 269

⁶³Se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2010/65.

⁶⁴Se Ot.prp.nr. 102 (2004-2005) s. 144-145 og Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2019/4197 og 2008/571.

⁶⁵Jf. Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2021/2532 og 2008/571

⁶⁶Paragraf 7-5 gjennomfører anskaffelsesdirektivet artikkel 24 om interessekonflikt.

⁶⁷Jf. § 7-5 første ledd

⁶⁸Lov av 22.06.2018 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

⁶⁹Anskaffelsesforskriften § 7-5 henviser til den tidligere kommuneloven § 40 nr. 3 på nåværende tidspunkt (mars 2025).

⁷⁰Rt. 1998 s. 1398 Torghatten. Utgangspunktet ble videreført i Rt. 2007 s. 983 SB Transport avsnitt 82.

⁷¹KOFA-sak 2024/1803 avsnitt 63

⁷²KOFA-sak 2018/76 avsnitt 49

⁷³Jf. avsnitt 68 og 69

⁷⁴Jf. avsnitt 70

⁷⁵Jf. avsnitt 73

⁷⁶Jf. avsnitt 74

⁷⁷Jf. avsnitt 75 og 76

⁷⁸Jf. avsnitt 75 og 76

⁷⁹Jf. KOFA-sak 2022/1152 avsnitt 43

⁸⁰Jf. § 7-5 andre ledd

⁸¹Jf. § 9-5 første ledd bokstav b og § 24-2 første ledd bokstav b

⁸²Jf. forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen artikkel 3 tredje ledd

⁸³I kapittel 31 er det redegjort for enkelte unntak fra denne hovedregelen.

⁸⁴Jf. §§ 20-2 til 20-5

⁸⁵Jf. § 8-14

⁸⁶Jf. forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen artikkel 3 første ledd. Operatøren av Doffin har arbeidstid alle virkedager. På hjemmesiden til Doffin fremkommer det at frivillige kunngjøringer publiseres innen førstkommende arbeidsdag, og kunngjøringer etter anskaffelsesforskriften del II (nasjonal kunngjøring) innen 2 arbeidsdager.

⁸⁷Jf. forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen artikkel 3 første ledd

⁸⁸Jf. forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen artikkel 3 andre ledd

⁸⁹Se NOU 2023: 26 punkt 24.25.1.

⁹⁰Se direktiv 2014/24/EU artikkel 37 og fortalen premiss 69-72.

⁹¹Caranta, R. og Sanchez-Graells, A. (2021) kapittel 37.11 (Comba)

⁹²Jf. §§ 26-1 og 26-4

⁹³Jf. § 7-8 andre ledd første punktum

⁹⁴Jf. § 7-8 andre ledd andre punktum

⁹⁵Se f.eks. KOFA-sak 2018/568 avsnitt 118 og KOFA-sak 2022/290 avsnitt 36.

⁹⁶Se nærmere om dette i Caranta, R. og Sanchez-Graells, A. (2021) kapittel 37.27 (Comba).

⁹⁷For veiledning om de tilsvarende klima- og miljøbestemmelsene i forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraksforskriften § 7-6, se DFØs veileder til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser kapittel 4 og kapittel 5.

⁹⁸Se blant annet omtale om klima- og miljøkrav i kapittel om kravspesifikasjoner, jf. punkt 20.3.3, og i kapittel om tildelingskriterier, herunder punkt 26.2.4 om tilknytningskravet og 26.2.7 om dokumentasjon.

⁹⁹Jf. § 7-9 første ledd

¹⁰⁰For reglene om særlige tjenester, se punkt 5.2.3 og DFØs veileder til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser punkt 3.5. Les mer om hvilke anskaffelser som er omfattet av de ulike delene av forskriften i kapittel 5.

¹⁰¹Jf. § 7-9 andre ledd

¹⁰²Jf. § 18-1 sjette ledd

¹⁰³Jf. § 18-1 sjette ledd tredje punktum

¹⁰⁴Se omtale i punkt 26.2.5.1

¹⁰⁵Les mer om forklaringer av begrepene i DFØs veileder til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser punkt 2.1.

¹⁰⁶Saken gjaldt forsyningsforskriften, men må anses å ha overføringsverdi, da ordlyden i anskaffelsesforskriften § 7-9 og forsyningsforskriften § 7-9 er lik.

¹⁰⁷Dette skiller seg noe fra KOFAs vurdering av tematikken, se omtale av sak 2024/1387 i punkt 8.8.3.2.

¹⁰⁸Jf. § 7-9 tredje ledd

¹⁰⁹Jf. § 8-11 første ledd

¹¹⁰Jf. § 18-1 sjette ledd

¹¹¹Jf. § 5-1 fjerde ledd. Disse reglene fremgår av anskaffelsesforskriften kapittel 30.

¹¹²Jf. § 5-1 femte ledd. Disse reglene fremgår av anskaffelsesforskriften kapittel 31.

¹¹³Jf. § 7-9 fjerde ledd første punktum

¹¹⁴Dette poenget ble fremhevet også av KOFA i sak 2024/1387 avsnitt 23.

¹¹⁵Avsnitt 23

¹¹⁶Avsnitt 26

¹¹⁷Avsnitt 32

¹¹⁸Avsnitt 30. Dette poenget skiller seg fra DFØs veiledning, se punkt 8.8.3.2

¹¹⁹Jf. § 7-9 tredje ledd. Les mer om dette i punkt 8.8.2.4

¹²⁰Jf. § 7-9 fjerde ledd andre punktum

¹²¹Jf. § 7-9 femte ledd

¹²²Avsnitt 34

¹²³Avsnitt 35

¹²⁴Jf. § 4-2 bokstav b

¹²⁵Avsnitt 41

¹²⁶Se nærmere omtale av saken i tekstboks under punkt 8.8.4.

¹²⁷Avsnitt 45