Stortinget vedtok endringer i anskaffelsesloven 5. februar 2026. Endringene trer i kraft 1. juli 2026, bortsett fra opphevelsen av de grunnleggende prinsippene i lovens § 4.

Lovendringen innebærer at bestemmelsene om samfunnshensyn i offentlige anskaffelser samles i anskaffelsesloven. I tillegg legges det til rette for å innføre enklere regler for anskaffelser under EØS-terskelverdiene.

Denne veilederen til anskaffelsesloven inneholder kun veiledning om de bestemmelsene i loven som er nye eller endret som følge av lovrevisjonen i 2026. Det er derfor fortsatt veiledning til noen av lovens bestemmelser i DFØs veileder til anskaffelsesforskriften, slik som de grunnleggende prinsippene i lovens § 4 og håndhevingsreglene. DFØ ønsker på sikt å samle all veiledning til anskaffelsesloven i denne veilederen, men vi har prioritert å få ferdigstilt veiledning til de nye og reviderte bestemmelsene.

Anskaffelsesloven er hjemmel for fire forskrifter om gjennomføring av anskaffelser, anskaffelsesforskriften, forsyningsforskriften, konsesjonskontraktforskriften og forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. I veiledningsteksten er det gjennomgående henvist til anskaffelsesforskriften i teksten, mens henvisninger til forsyningsforskriften og konsesjonskontraktforskriften gjøres i fotnote der det er relevant. Forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er i stor grad unntatt fra de nye bestemmelsene om samfunnsansvar og nevnes kun sporadisk der det er relevant.

Den primære målgruppen for veilederen er innkjøpere i offentlig sektor som jobber med innkjøp til daglig. Veilederen vil også være nyttig for leverandører til det offentlige. I denne veilederen er det lagt vekt på å forklare hvordan reglene skal forstås. Når det gjelder råd knyttet til den mer praktiske gjennomføringen knyttet til de ulike samfunnshensynene, viser vi til den generelle veiledningen på anskaffelser.no.

DFØ gjør oppmerksom på at det vil være domstolene som har det avgjørende ordet når det gjelder tolkninger av anskaffelsesreglene. Vurderinger som er gitt i veilederen, er derfor av rådgivende karakter.

Veiledningen er i hovedsak basert på forarbeidene til de nye og reviderte bestemmelsene i anskaffelsesloven. Der vi har brukt eksempler fra dommer fra EU-domstolen, norske domstoler eller avgjørelser fra KOFA, gjør vi oppmerksom på at rettsområdet er i stadig utvikling, og at utfallet i de sakene som det er referert til, ikke nødvendigvis er relevante for all fremtid. DFØ tar ikke ansvar for innholdet på nettsidene som vi lenker til i veilederen.

2.1 Innledning

Paragraf 1 i loven slår fast at loven skal «fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser». Loven skal også «bidra til at det offentlige ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn og opptrer på en tillitvekkende måte».((1^Jf. § 1 andre punktum)) Formålsbestemmelsen gir ikke rettigheter og plikter. Bestemmelsen er særlig relevant ved tolkningstvil knyttet til de andre bestemmelsene i anskaffelsesregelverket.((2^Effektiv ressursbruk var også et formål med anskaffelsesloven fra 2016 og innebærer ikke endring i rettstilstanden på dette punktet, jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 ))((3^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4))((4^I anskaffelser som omfattes av EØS-retten vil også EØS-rettslig metode legge føringer for hvilke kilder som kan brukes ved tolkning av anskaffelser som omfattes av EØS-retten Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4))

2.2 Effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser

Loven skal bidra til effektiv((7^Effektiv ressursbruk var også et formål med anskaffelsesloven fra 2016 og innebærer ikke endring i rettstilstanden på dette punktet, jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4)) og bærekraftig ressursbruk. Effektiv ressursbruk omfatter både hva som er effektivt i den enkelte anskaffelsen og hva som er effektivt for samfunnet.((8^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4)) Effektivitet omfatter både kostnadseffektivitet og formålseffektivitet.((9^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4))

Kostnadseffektivitet i anskaffelser handler om «å oppnå en gitt kvalitet til lavest mulig pris».((10^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4)) Oppdragsgiver bestemmer hva som er ønsket kvalitet, og dette kan for eksempel være krav til kjørelengde på en elektrisk bil, responstid på drift av IT-systemer eller krav til kvaliteten på mat som leveres til et sykehjem. Kravene til kvalitet som stilles i anskaffelsen påvirker prisen. Krav til kvalitet, for eksempel til varighet eller mulighet for å reparere et produkt, kan også gi lavere kostnader for oppdragsgiver på lang sikt. Dette kan blant annet ivaretas ved å gjennomføre vurderinger av livssykluskostnader (LCC). Vurdering av LCC kostnader innebærer en helhetlig vurdering av både kostnadene til den første investeringen og driftskostnader. Selv om investeringskostnadene kan være høyere for en løsning enn en annen, kan driftskostnadene være lavere. De totale kostnadene kan derfor likevel bli lavere.

Formålseffektivitet handler om å oppnå formålet med anskaffelsen for oppdragsgiver, innbyggere og samfunn.((11^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4)) Anskaffelsen skal dekke et behov hos oppdragsgiver, men behovet kan også være å levere gode tjenester til innbyggere, for eksempel et godt transporttilbud i kommunen. Anskaffelsen av transporttilbud kan også bidra til å nå kommunens klima- og miljømål og dermed bidra til et mer overordet samfunnsmål.

Effektiv ressursbruk handler også om å bidra til en effektiv og bærekraftig offentlig sektor, effektivitet i privat sektor og bedre og mer brukervennlige tjenester mv.((12^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4)) Eksempelvis påvirkes leverandørens ressursbruk av hvordan oppdragsgiver gjennomfører anskaffelsene sine. Formålet om effektiv ressursbruk omfatter ressursene til oppdragsgivere, leverandørers og samfunnet for øvrig.

Effektiv ressursbruk innebærer ikke at oppdragsgiver alltid må velge tilbud med lavest pris eller bruke minst mulig ressurser på å gjennomføre anskaffelsen.((13^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 og flertallets merknad i Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3)) Offentlige anskaffelser skal også være et virkemiddel for å fremme ulike samfunnshensyn, f.eks. klima og miljø og lønns- og arbeidsvilkår.((14^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4))

Loven skal fremme bærekraftig bruk av samfunnets ressurser.((15^«Bærekraft» i formålsbestemmelsen erstatter «samfunnstjenlig måte» i loven fra 2016 og er ment som en mindre justering og presisering, jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 )) Tydeliggjøringen av bærekraft i formålsbestemmelsen skal bidra til at blant annet klima- og miljøhensyn og sosial bærekraft i større grad enn i dag ivaretas i offentlige anskaffelser.((16^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 4.4)) Bærekraftig bruk er avgrenset til “økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft” og utdypes nærmere i lovproposisjonen:

• Økonomisk bærekraft tydeliggjør sammenhengen med effektivitet og at anskaffelser skal gjennomføres på en måte som sikrer at offentlige ressurser brukes på en langsiktig og økonomisk ansvarlig måte.
• Sosial bærekraft tydeliggjør at effektivitet ikke skal gå på bekostning av krav til anstendige arbeidsforhold eller andre etiske og sosiale krav i anskaffelsesloven eller øvrig regelverk.
• Miljømessig bærekraft sikter til at anskaffelsenes påvirkning på miljøet og klimaet skal være bærekraftig.

Avgrensingen til økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft er knyttet til forpliktelsene i anskaffelsesloven om bærekraft. Eksempler på dette er krav om å ta hensyn til klima og miljø i anskaffelser, krav til lønns- og arbeidsvilkår som skal stilles i bygg, anleggs- og renholdskontrakter og at oppdragsgiver bør stille krav eller kriterier for å motvirke brudd på menneskerettigheter i anskaffelser hvor det er risiko for slike brudd.((17^Jf. §§ 5b, 5e og 5m))

Formålsbestemmelsen hindrer ikke at oppdragsgivere kan ta andre bærekrafthensyn i sine anskaffelser, så lenge det skjer i samsvar med anskaffelsesregelverket.((18^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4)) Hvis oppdragsgiver ønsker å ta hensyn til andre bærekraftsmål i sine anskaffelser, må krav og kriterier utformes i samsvar med de ordinære reglene som gjelder for utforming av krav og kriterier i anskaffelsesregelverket. Se blant annet DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 20.3 om tilknytning til leveransen og forholdsmessighet ved utforming av kravspesifikasjoner.

2.3 Sikkerhet og beredskapshensyn

Loven skal bidra til at det offentlige ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn, jf. § 1 andre punktum. I Stortingets behandling av lovforslaget understreket flertallet betydningen av å bruke offentlige anskaffelser som virkemiddel for å bygge beredskap og at oppdragsgivere har et «klart ansvar for å ta hensyn til langsiktig motstandskraft og krisehåndtering i sine innkjøp», og at sikkerhet og beredskap bør inkluderes i formålsbestemmelsen.((19^Jf. Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3)) Stortingsflertallet uttalte videre at føringer i regelverket kan bidra til «å sikre forsyningssikkerhet, opprette nødvendig produksjonskapasitet og styrke robustheten i samfunnets kritiske funksjoner.»((20^Jf. Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3))

Oppdragsgiver har stort handlingsrom for å ivareta sikkerhet og beredskap i sine anskaffelser, og oppfordres også til i loven § 5d å stille slike krav der det er relevant. Oppdragsgiver har også plikt til å inkludere sikkerhet og beredskap i utarbeidelsen av anskaffelsesstrategien og rutiner hvis det er relevant for oppdragsgivers virksomhet, jf. § 5a og veiledning i kapittel 5. Disse bestemmelsene, sammen med formålsbestemmelsen og uttalelsene i forarbeidene, gir et tydelig signal fra lovgiver om at oppdragsgivere i større grad enn tidligere må ta hensyn til sikkerhet og beredskap i sin anskaffelsesstrategi og i anskaffelsesprosesser.

For veiledning om hva begrepene sikkerhet og beredskap omfatter og hvordan dette kan ivaretas i anskaffelsesprosessen, se kapittel 7 i veiledningen med videre henvisninger.

2.4 Det offentlige skal opptre på en tillitvekkende måte

I formålsbestemmelsen fremgår det også at loven skal bidra til at det offentlige opptrer på en tillitvekkende måte. At det offentlige skal opptre på en tillitvekkende måte innebærer at regelverket skal bidra til å forhindre korrupsjon og kameraderi, men også «annen kritikkverdigverdig atferd som kan bidra til å undergrave allmennhetens tillitt til at offentlige midler brukes i samsvar med formålet og regelverket.»((21^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1 merknad til § 1))

Formålet om at loven skal bidra til at det offentlige opptrer på en tillitvekkende måte, innebærer ikke andre rettigheter og plikter enn de som følger av andre bestemmelser i regelverket. Formålsbestemmelsen kan ha betydning for tolkning av bestemmelser i anskaffelsesregelverket eller for å avklare det rettslige handlingsrommet, for eksempel ved anskaffelser som gjennomføres etter del I i anskaffelsesforskriften eller konsesjonskontraktforskriften.

Fotnoter

¹ Jf. § 1 andre punktum 

² Effektiv ressursbruk var også et formål med anskaffelsesloven fra 2016 og innebærer ikke endring i rettstilstanden på dette punktet, jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4

³ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 

⁴ I anskaffelser som omfattes av EØS-retten vil også EØS-rettslig metode legge føringer for hvilke kilder som kan brukes ved tolkning av anskaffelser som omfattes av EØS-retten Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4

⁵ Jf. Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3 

⁶ Jf. § 1 andre punktum i anskaffelsesloven fra 2016

⁷ Effektiv ressursbruk var også et formål med anskaffelsesloven fra 2016 og innebærer ikke endring i rettstilstanden på dette punktet, jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 

⁸ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 

⁹ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 

¹⁰ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 

¹¹ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 

¹² Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 

¹³ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 og flertallets merknad i Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3 

¹⁴ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 

¹⁵ «Bærekraft» i formålsbestemmelsen erstatter «samfunnstjenlig måte» i loven fra 2016 og er ment som en mindre justering og presisering, jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4  

¹⁶ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 4.4 

¹⁷ Jf. §§ 5b, 5e og 5m 

¹⁸ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 

¹⁹ Jf. Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3 

²⁰ Jf. Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3

²¹ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1 merknad til § 1 

3.1 Innledning

Paragraf 2 regulerer virkeområdet til anskaffelsesloven. Reglene i denne bestemmelsen avgjør hvilke oppdragsgivere som er forpliktet til å følge reglene i loven og dermed også de tilhørende forskriftene. I tillegg regulerer bestemmelsen hvilke typer anskaffelser som er omfattet av loven.

3.2 Lovens innslagspunkt

Innslagspunktet for når anskaffelsesloven kommer til anvendelse er 500 000 kroner ekskl. mva.((1^Jf. anskaffelsesloven § 2 første ledd)) Det vil si at reglene i anskaffelsesloven og de tilhørende forskriftene først kommer til anvendelse ved kontrakter med en verdi som er lik eller overstiger dette innslagspunktet.

Dette innebærer at anskaffelser med verdi under 500 000 kroner er unntatt anskaffelsesregelverket, og verken de grunnleggende prinsippene eller andre krav i regelverket gjelder for disse anskaffelsene. Oppdragsgivere har derfor et stort handlingsrom til å bestemme hvordan de gjennomfører anskaffelser under innslagspunktet.

Selv om anskaffelsesregelverket ikke gjelder for anskaffelser under 500 000 kroner ekskl. mva. må oppdragsgiver være oppmerksom på at andre regelsett kan komme til anvendelse for disse anskaffelsene. Anskaffelsene vil reguleres av alminnelige forvaltningsrettslige regler.((2^Se Prop. 147 L (2024-2025) punkt 13.2)) Forvaltningslovens regler om taushetsplikt og habilitet og økonomiregelverket i staten er eksempler på dette.((3^Jf. forvaltningsloven (fvl.) §§ 6 og 13 og de alminnelige reglene om saksbehandling i fvl. kapittel III. Merk at forvaltningsloven kun «gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov» jf. § 1. Se også Regelverk for økonomistyring i staten på regjeringen.no.))((4^Jf. også Anskaffelsesutvalgets redegjørelse av bakgrunnsretten og regler som gjelder uavhengig av anskaffelsesregelverket i NOU 2023:26 punkt 22.4))

Reglene om beregning av anskaffelsens verdi fremgår av anskaffelsesforskriften § 5-4.((8^Jf. også forsyningsforskriften § 5-3 og konsesjonskontraktforskriften § 5-2))

3.3 Hvilke typer anskaffelser er omfattet av anskaffelsesloven?

Anskaffelsesloven gjelder når oppdragsgivere som nevnt i § 2 andre ledd inngår vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakter, herunder konsesjonskontrakter, eller gjennomfører plan- og designkonkurranser, med en anslått verdi som er lik eller overstiger lovens innslagspunkt på 500 000 kroner ekskl. mva.((9^Jf. lovens § 2 første ledd))

For at det skal foreligge en anskaffelse som er omfattet av loven er det en forutsetning at det er inngått en kontrakt. Med kontrakt menes en gjensidig bebyrdende avtale som inngås skriftlig mellom en eller flere oppdragsgivere og en eller flere leverandører.((10^Jf. anskaffelsesforskriften § 4-1 bokstav a. Tilsvarende bestemmelser finnes også i forsyningsforskriften § og konsesjonskontraktforskriften § 4-1 bokstav a og konsesjonskontraktforskriften § 4-1 bokstav a.))

Definisjonen av kontraktsbegrepet finnes i anskaffelsesforskriften.((11^Jf. anskaffelsesforskriften § 4-1 bokstav a)) Tilsvarende bestemmelser finnes også i forsyningsforskriften og konsesjonskontraktforskriften.((12^Jf. forsyningsforskriften § 4-1 bokstav a og konsesjonskontraktforskriften § 4-1 bokstav a))

3.4 Hvem skal følge anskaffelsesloven?

Anskaffelsesloven gjelder for følgende oppdragsgivere:

1. statlige myndigheter((13^Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav a))
2. fylkeskommunale og kommunale myndigheter((14^Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav b))
3. offentligrettslige organer((15^Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav c))
4. sammenslutninger med en eller flere oppdragsgivere som nevnt i bokstav a til c((16^Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav d))
5. offentlige foretak som utøver forsyningsaktivitet som definert i internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av((17^Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav e))
6. andre virksomheter som utøver forsyningsaktivitet på grunnlag av enerett eller særrett som definert i internasjonale avtaler Norge er forpliktet av((18^Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav f))

De ulike kategoriene oppdragsgivere er nærmere beskrevet nedenfor.

3.4.1 Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter

Loven gjelder for alle statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter.((19^Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav a og b)) Det vil si at alle etater og organer i staten, fylkeskommunene og kommunene er omfattet av loven, med mindre unntak kommer til anvendelse.

Statlige organer er alle organer som utøver lovgivende, utøvende eller dømmende makt.((20^Se sak C-323/96 Vlaamse Raad avsnitt 27)) Departementer, direktorater, fylkesmenn og domstoler er eksempelvis alle å anse som statlige organer. Felles for de institusjoner og virksomheter som regnes som statlige organer er at de utgjør en organisatorisk del av den statlige forvaltning og ikke er skilt ut som et eget rettssubjekt.

Også på fylkeskommunalt og kommunalt nivå vil institusjoner og virksomheter som utgjør en organisatorisk del av den fylkeskommunale eller kommunale forvaltningen være omfattet. Dette gjelder for eksempel skoler og sykehjem.

3.4.2 Offentligrettslige organer

Loven gjelder for offentligrettslige organer.((21^Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav c)) Offentligrettslige organer er organer eller virksomheter som er organisert som egne rettssubjekter og som står i en nær tilknytning til det offentlige.((22^Jf. anskaffelsesforskriften § 1-2 andre ledd bokstav b og c. Se også fotnote 7.)) Begrunnelsen for å inkludere disse er blant annet å hindre at andre hensyn enn rent forretningsmessige kan påvirke virksomhetens valg av leverandører.

Dersom en virksomhet er å regne som et «offentligrettslig organ», men også delvis driver kommersiell virksomhet, vil loven uansett gjelde for alle anskaffelser som denne virksomheten gjennomfører.((23^Se sak C-44/96 Mannesmann avsnitt 32-34))

Vilkårene som må være oppfylt for at en virksomhet anses som et offentligrettslig organ fremgår av bestemmelser i de ulike forskriftene.((24^Se anskaffelsesforskriften § 1-2 andre ledd, forsyningsforskriften § 1-2 andre ledd, og konsesjonskontraktforskriften § 1-3 andre ledd.)) Bestemmelsene er likelydende i alle forskriftene. Veiledning knyttet til bestemmelsen i anskaffelsesforskriften vil derfor også være relevant for i anskaffelser som er regulert av forsyningsforskriften eller konsesjonskontraktforskriften.

3.4.3 Sammenslutninger med en eller flere oppdragsgivere som nevnt ovenfor

Loven kommer også til anvendelse for sammenslutninger av en eller flere oppdragsgivere som nevnt i § 2 andre ledd bokstav a til c.((25^Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav d)) Dette vil si dersom to eller flere statlige, fylkeskommunale, eller kommunale myndigheter, eller offentligrettslige organer går sammen for å gjennomføre en anskaffelse, regnes de som en oppdragsgiver etter loven. Merk at dette ikke gjelder sammenslutninger hvor det etableres en egen juridisk person. I den typen tilfeller skal den juridiske personen (organet) vurderes opp mot definisjonen av offentligrettslige organer.

3.4.4 Offentlige foretak og andre virksomheter som utøver forsyningsvirksomhet

I medhold av § 2 andre ledd bokstav e og f er offentlige foretak og andre virksomheter som utøver forsyningsvirksomhet som definert i internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av omfattet av anskaffelsesloven.

Bokstavene e og f knytter seg til virksomheter som utøver forsyningsvirksomhet, og sammenfaller med virkeområdet til forsyningsforskriften. Begrepene «forsyningsaktivitet» og «offentlig foretak» er definert i forsyningsforskriften § 1-1 og § 1-2 andre ledd.

3.5 Unntak fra lovens virkeområde

Anskaffelsesloven § 2 inneholder unntak som innebærer at anskaffelser som ellers hadde vært omfattet av virkeområdet, unntas fra hele eller deler av loven. 

I tillegg til de unntakene som fremgår av fremstillingen nedenfor, kan departementet fastsette ytterligere unntak fra lovens virkeområde.((27^Jf. lovens § 2 tredje ledd fjerde punktum. Unntakene kan fastsettes i forskrift.))

3.5.1 Anskaffelser som kan unntas etter EØS-avtalens artikkel 123

Anskaffelser som kan unntas etter EØS-avtalens artikkel 123 er ikke omfattet av loven.((28^Jf. lovens § 2 tredje ledd første punktum)) Dette unntaket kommer til anvendelse dersom det anses nødvendig å hindre spredning av opplysninger som er i strid med vesentlige sikkerhetsinteresser. Begrepet vesentlige sikkerhetsinteresser omfatter blant annet statens nasjonale sikkerhet, men også hensynet til den offentlige orden og sikkerhet som beskytter statens indre og ytre sikkerhet.((29^Utredning fra arbeidsgruppe nedsatt av forsvarsdepartementet Ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser punkt 8.3.3 C.))

3.5.2 Unntak fra bestemmelsene om samfunnshensyn

3.5.2.1 Unntak for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser

Bestemmelsene i §§ 5a til 5p gjelder ikke for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser med mindre annet er fastsatt i forskrift.((30^Lovens § 2 tredje ledd andre punktum)) Disse anskaffelsene reguleres i tillegg til anskaffelsesloven av forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA), hvor det finnes egne bestemmelser om ivaretakelse av samfunnshensyn.

Dette unntaket omfatter alle bestemmelsene om samfunnshensyn i loven.((31^Det foregår en revisjon av regelverket om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Behovet for særskilt regulering av klima- og miljøhensyn og sosial bærekraft for disse anskaffelsene vil vurderes i dette arbeidet.))

3.5.2.2 Unntak for forsynings- eller konsesjonskontrakter

Flere av bestemmelsene om samfunnshensyn er unntatt for forsynings- og konsesjonskontrakter. Denne typen kontrakter er underlagt reglene i henholdsvis forsyningsforskriften eller konsesjonskontraktforskriften i tillegg til anskaffelsesloven.

Unntaket for disse kontaktene gjelder bestemmelsene i §§ 5a, 5b, 5c, 5e, 5f, 5g, 5h, 5i, 5j, 5k, og 5l.

Det vil si at bestemmelsene i §§ 5d, 5m, 5n, 5o, og 5p kommer til anvendelse på anskaffelser av forsynings- og konsesjonskontrakter. Dette er bestemmelser knyttet til sikkerhet og beredskap, menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold, universell utforming, innovasjon og krav om sanksjoner.

Dette innebærer også at § 5p om krav om sanksjoner vil komme til anvendelse på forsynings- og konsesjonskontrakter dersom det stilles krav om sikkerhet og beredskap etter § 5d eller menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold etter § 5m.

Fotnoter

¹ Jf. anskaffelsesloven § 2 første ledd 

² Se Prop. 147 L (2024-2025) punkt 13.2 

³ Jf. forvaltningsloven (fvl.) §§ 6 og 13 og de alminnelige reglene om saksbehandling i fvl. kapittel III. Merk at forvaltningsloven kun «gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov» jf. § 1. Se også Regelverk for økonomistyring i staten på regjeringen.no. 

⁴ Jf. også Anskaffelsesutvalgets redegjørelse av bakgrunnsretten og regler som gjelder uavhengig av anskaffelsesregelverket i NOU 2023:26 punkt 22.4 

⁵ Under Stortingets behandling av lovforslaget ble innslagspunktet hevet fra 300 000 kroner, som var foreslått av regjeringen, til 500 000 kroner. Se Innst. 38 L (2025-2026).   

⁶ Se Prop. 147 L (2024-2025) punkt 13.2 

⁷ Se merknader fra flertallet i næringskomiteen i Innst. 38 L (2025-2026).   

⁸ Jf. også forsyningsforskriften § 5-3 og konsesjonskontraktforskriften § 5-2  

⁹ Jf. lovens § 2 første ledd 

¹⁰ Jf. anskaffelsesforskriften § 4-1 bokstav a. Les mer om kontraktsbegrepet i DFØs veileder om anskaffelsesforskriften punkt 2.2.1. Tilsvarende bestemmelser finnes også i forsyningsforskriften § og konsesjonskontraktforskriften § 4-1 bokstav a og konsesjonskontraktforskriften § 4-1 bokstav a. 

¹¹ Jf. anskaffelsesforskriften § 4-1 bokstav a 

¹² Jf. forsyningsforskriften § 4-1 bokstav a og konsesjonskontraktforskriften § 4-1 bokstav a 

¹³ Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav a 

¹⁴ Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav b 

¹⁵ Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav c 

¹⁶ Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav d 

¹⁷ Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav e 

¹⁸ Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav f 

¹⁹ Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav a og b 

²⁰ Se sak C-323/96 Vlaamse Raad avsnitt 27 

²¹ Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav c 

²² Jf. anskaffelsesforskriften § 1-2 andre ledd bokstav b og c. Se også fotnote 7. 

²³ Se sak C-44/96 Mannesmann avsnitt 32-34 

²⁴ Se anskaffelsesforskriften § 1-2 andre ledd, forsyningsforskriften § 1-2 andre ledd, og konsesjonskontraktforskriften § 1-3 andre ledd. 

²⁵ Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav d 

²⁶ Tidligere § 2 tredje ledd andre punktum som gir departementet myndighet til å fastsette ytterlige unntak fra lovens virkeområde i forskrift ble flyttet til nåværende § 2 tredje ledd fjerde punktum.  

²⁷ Jf. lovens § 2 tredje ledd fjerde punktum. Unntakene kan fastsettes i forskrift.  

²⁸ Jf. lovens § 2 tredje ledd første punktum 

²⁹ Utredning fra arbeidsgruppe nedsatt av forsvarsdepartementet Ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser punkt 8.3.3 C. 

³⁰ Lovens § 2 tredje ledd andre punktum 

³¹ Det foregår en revisjon av regelverket om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Behovet for særskilt regulering av klima- og miljøhensyn og sosial bærekraft for disse anskaffelsene vil vurderes i dette arbeidet. 

4.1 Innledning

Anskaffelsesloven § 3 angir hvilke virksomheter som har rettigheter etter loven og de underliggende forskriftene. Virksomheter som er rettighetshavere etter loven har krav på å bli behandlet likt som norske virksomheter når de deltar som leverandører i offentlige anskaffelser, og har dermed adgang både til å håndheve rettighetene ved domstolene og i KOFA.((1^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3))

4.2 De ulike rettighetshaverne

I tråd med lovens § 3 første ledd er rettighetshaverne etter loven virksomheter etablert

1. i Norge
2. i andre EØS-stater
3. i en stat som er part til WTO-avtalen om offentlige innkjøp
4. i en stat som er part til en annen internasjonal avtale som Norge er forpliktet av

Virksomhet er en bred betegnelse som omfatter både private og offentlige juridiske personer.

Virksomheter etablert i Norge er rettighetshavere. For virksomheter som er etablert i en stat som fremgår av bokstavene b til d, forutsettes det at virksomheten har rettigheter etter henholdsvis EØS-avtalen, WTO-avtalen om offentlige innkjøp, eller den aktuelle internasjonale avtalen. Med dette menes at omfanget av rettighetene avhenger av i hvilken utstrekning en virksomhet er tilkjent rettigheter i den aktuelle avtalen.((2^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3))

4.2.1 Virksomheter som er etablert i Norge

Virksomheter som er etablert i Norge er rettighetshavere.((3^Jf. lovens § 3 første ledd bokstav a)) For å regnes som etablert i Norge må virksomheten være opprettet i samsvar med lovgivningen i Norge, og ha sitt sete, sin hovedadministrasjon, eller hovedforetak i Norge.

Eksempler på virksomheter som er etablert i Norge er norske aksjeselskap eller enkeltpersonsforetak.

4.2.2 Virksomheter fra andre EØS-stater

Virksomheter som er etablert i andre EØS-stater((4^Dette gjelder EUs medlemsland, Island og Liechtenstein.)) enn Norge er rettighetshavere i det omfang de har rettigheter etter EØS-avtalen.((5^Jf. lovens § 3 første ledd bokstav b))

Leverandører fra EØS-stater har rettigheter etter EØS-avtalen dersom anskaffelsen er over EØS-terskelverdi, har grensekryssende interesse, og/eller gjelder varer eller tjenester som er omfattet av EØS-avtalens saklige virkeområde.((6^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3))((7^Selv om EØS-avtalen gjelder store deler av det indre marked, er det noen områder som fiskeri og landbruk som ikke er omfattet av det saklige virkeområdet. Les mer om hva som er omfattet i EØS-avtalen her. ))

Altså vil leverandører fra andre EØS-stater ikke ha status som rettighetshavere når oppdragsgiver gjennomfører anskaffelser under EØS-terskelverdi, dersom den aktuelle anskaffelsen ikke har en klart grensekryssende interesse eller gjelder varer eller tjenester som er omfattet av EØS-avtalen.

Å være etablert i en EØS-stat vil si at virksomheten er opprettet i samsvar med lovgivningen i en EØS-stat, og har sitt sete, hovedadministrasjon eller hovedforetak i en slik stat.((8^Se Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3, jf. EØS-avtalen artikkel 34 første ledd))

4.2.3 Virksomheter etablert i stat som er part i WTO-avtalen om offentlige innkjøp (GPA)

Virksomheter som er etablert i en stat som er part til WTO-avtalen om offentlige innkjøp er rettighetshavere, i det omfang de har rettigheter etter denne avtalen.((9^Jf. lovens § 3 første ledd bokstav c))((10^Per mai 2026 er det virksomheter fra Sveits, Canada, USA, Australia, Israel, Japan, Korea, Hongkong, Singapore, Aruba (Nederland), Taiwan, Armenia, Moldova, Montenegro, New Zealand, Storbritannia, Nord-Makedonia og Ukraina som har nærmere angitte rettigheter i offentlige anskaffelser i Norge gjennom WTO-avtalen om offentlige innkjøp.))

En nærmere oversikt over hvilke typer virksomheter og ytelser som er omfattet av avtalen for de ulike statene fremgår av anneksene på WTOs nettsider om GPA.

4.2.4 Virksomheter etablert i stat som er part i en annen internasjonal avtale

Virksomheter som er etablert i en stat som er part i en annen internasjonal avtale som Norge er forpliktet av, vil være rettighetshaver i det omfang virksomheten har rettigheter etter den aktuelle avtalen.((11^Jf. lovens § 3 første ledd bokstav d))

Dette gjelder virksomheter fra land som Norge har inngått frihandelsavtaler((12^De fleste av Norges frihandelsavtaler er fremforhandlet sammen med de andre EFTA-statene Island, Liechtenstein og Sveits gjennom EFTA-samarbeidet. Les mer om frihandelsavtaler på regjeringens nettsider og om EFTAs frihandelsnettverk på EFTAs nettsider.)) med som omfatter markedstilgang for offentlige anskaffelser. Merk at rettighetene kun gjelder de virksomheter som er omfattet av den enkelte frihandelsavtale.

4.3 Virksomheter som ikke er rettighetshavere

Det fremgår av lovens § 3 andre ledd at virksomheter som ikke er rettighetshavere, likevel kan delta i konkurranser om offentlige kontrakter.((13^Jf. lovens § 3 andre ledd første punktum)) Disse virksomhetene vil imidlertid ikke omfattes av rettighetene som følger av loven eller de tilhørende forskriftene.((14^Jf. lovens § 3 andre ledd andre punktum))

Dermed vil det være opp til oppdragsgiver å avgjøre om leverandører som ikke er rettighetshavere («avtaleløse leverandører») skal delta i en aktuell konkurranse eller ikke. I tråd med denne bestemmelsen kan en avtaleløs leverandør gis mulighet til å delta i konkurransen så lenge oppdragsgiver finner det hensiktsmessig.((16^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3))

Disse leverandørene vil derimot ikke kunne påberope seg rettighetene i regelverket selv om de får delta i konkurransen. Dette vil si at leverandørene ikke har rett til å klage til KOFA eller domstolene, eller påberope seg andre rettigheter som følger av det norske anskaffelsesregelverket.((17^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3)) Dette innebærer for eksempel at en avtaleløs leverandør kan avvises fra en konkurranse på et hvert tidspunkt, uten noen nærmere begrunnelse ut over at leverandøren ikke er rettighetshaver.((18^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3))

Det er ikke mulig for oppdragsgiver å tilkjenne denne typen leverandører status som rettighetshavere med bindende virkning.((19^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3))

Dette betyr at virksomheter fra andre land, som for eksempel Kina og Russland,((20^I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina har Norge sammen med EU innført flere sanksjoner. Det er forbudt å tildele eller fortsette gjennomføringen av offentlige kontrakter til eller med fysiske eller juridiske personer fra Russland og med annen tilknytning til Russland. Les nærmere om dette i Sanksjonsforskrift Ukraina (territoriell integritet mv.) § 8n. )) ikke er rettighetshavere etter anskaffelsesregelverket, og at oppdragsgiver følgelig ikke har plikt til å la virksomheter fra disse landene delta i konkurranse om offentlige kontrakter.

Selv om oppdragsgiver kan velge å la virksomheter som ikke er rettighetshavere delta som leverandører i konkurranser, kan Kongen i statsråd fatte vedtak for å stoppe en anskaffelse dersom den utgjør en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet.((21^Jf. lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) § 2-5))

Les mer om rettighetshavere i Næring- og fiskeridepartementets veileder om rettighetshavere.((22^Merk at veilederen ikke er oppdatert siden 2019, og at det derfor kan ha skjedd endringer på omtalen av leverandører som har rettigheter etter GPA eller andre internasjonale avtaler. Punkt 2 om leverandører fra EØS-stater er utdatert etter lovendringen i juli 2026. ))

Fotnoter

¹ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3 

² Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3 

³ Jf. lovens § 3 første ledd bokstav a 

⁴ Dette gjelder EUs medlemsland, Island og Liechtenstein. 

⁵ Jf. lovens § 3 første ledd bokstav b 

⁶ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3 

⁷ Selv om EØS-avtalen gjelder store deler av det indre marked, er det noen områder som fiskeri og landbruk som ikke er omfattet av det saklige virkeområdet. Les mer om hva som er omfattet i EØS-avtalen her.  

⁸ Se Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3, jf. EØS-avtalen artikkel 34 første ledd 

⁹ Jf. lovens § 3 første ledd bokstav c 

¹⁰ Per mai 2026 er det virksomheter fra Sveits, Canada, USA, Australia, Israel, Japan, Korea, Hongkong, Singapore, Aruba (Nederland), Taiwan, Armenia, Moldova, Montenegro, New Zealand, Storbritannia, Nord-Makedonia og Ukraina som har nærmere angitte rettigheter i offentlige anskaffelser i Norge gjennom WTO-avtalen om offentlige innkjøp. 

¹¹ Jf. lovens § 3 første ledd bokstav d 

¹²  De fleste av Norges frihandelsavtaler er fremforhandlet sammen med de andre EFTA-statene Island, Liechtenstein og Sveits gjennom EFTA-samarbeidet. Les mer om frihandelsavtaler på regjeringens nettsider og om EFTAs frihandelsnettverk på EFTAs nettsider.   

¹³ Jf. lovens § 3 andre ledd første punktum 

¹⁴ Jf. lovens § 3 andre ledd andre punktum  

¹⁵ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 13.4.4 

¹⁶ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3 

¹⁷ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3 

¹⁸ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3 

¹⁹ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3 

²⁰ I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina har Norge sammen med EU innført flere sanksjoner. Det er forbudt å tildele eller fortsette gjennomføringen av offentlige kontrakter til eller med fysiske eller juridiske personer fra Russland og med annen tilknytning til Russland. Les nærmere om dette i Sanksjonsforskrift Ukraina (territoriell integritet mv.) § 8n.  

²¹ Jf. lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) § 2-5 

²² Merk at veilederen ikke er oppdatert siden 2019, og at det derfor kan ha skjedd endringer på omtalen av leverandører som har rettigheter etter GPA eller andre internasjonale avtaler. Punkt 2 om leverandører fra EØS-stater er utdatert etter lovendringen i juli 2026.  

5.1 Innledning

Bestemmelsen om anskaffelsesstrategi og rutiner for å ivareta samfunnshensyn stiller krav til oppdragsgivers anskaffelsespraksis på virksomhetsnivå. Formålet er å sikre en helhetlig og systematisk tilnærming til ivaretakelse av samfunnshensynene som reguleres i anskaffelsesloven.((1^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 6.4.1))

Plikten til å ha en anskaffelsesstrategi og plikten til å ha rutiner utfyller hverandre. Strategien angir oppdragsgivers overordnede mål og prioriteringer. Kravet om rutiner bidrar til at oppdragsgiver følger de konkrete kravene og pliktene til å ta samfunnshensyn i sine anskaffelser.((2^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 6.4.1)) Etablerte rutiner er også ressursbesparende for oppdragsgiver som ikke må begynne med blanke ark i hver eneste anskaffelse.

5.2 Virkeområdet for bestemmelsen

Bestemmelsen gjelder ikke for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser eller for forsynings- eller konsesjonskontrakter.((3^Jf. lovens § 2 andre og tredje ledd))((4^Jf. forskrift 12. august 2016 nr. 975 om innkjøpsregler i forsyningssektorene (forsyningsforskriften), forskrift 12. august 2016 nr. 976 om konsesjonskontrakter (konsesjonskontraktforskriften) og forskrift 4. oktober 2013 nr. 1185 om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA).))

5.3 Samfunnshensyn som omfattes av plikten til å ha anskaffelsesstrategi og -rutiner

Plikten til å ha anskaffelsesstrategi og -rutiner er knyttet til de samfunnshensynene som reguleres i anskaffelsesloven. Dette omfatter blant annet hensyn til klima- og miljø, sikkerhet og beredskap, lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger, menneskerettigheter, universell utforming og innovasjon.((5^Jf. lovens §§ 5b til 5p))

Plikten gjelder bare for de samfunnshensynene som er relevante for oppdragsgivers virksomhet.((6^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 6.4.2)) Oppdragsgiver må selv vurdere hvilke samfunnshensyn som er relevante for sin virksomhet. Oppdragsgiver kan likevel inkludere flere hensyn i sin anskaffelsesstrategi. ((7 ^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 15.1 merknad til § 5a)) Ved vurderingen må oppdragsgiver se hen til hvilke typer anskaffelser virksomheten typisk gjennomfører. For bygge- og anleggsanskaffelser vil for eksempel krav til lønns- og arbeidsvilkår og begrensning av antall ledd i leverandørkjeden være relevante. For vareanskaffelser kan krav om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold være aktuelle samfunnshensyn.

Innholdet i plikten til å ha anskaffelsesstrategi og -rutiner kan endre seg over tid. Oppdragsgiver må se hen til anskaffelsesbehovet på både kort og lengre sikt i vurderingen.((8^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 6.4.3))

5.4 Plikt til å ha anskaffelsesstrategi

5.4.1 Hva er en anskaffelsesstrategi?

Oppdragsgiver skal ha en anskaffelsesstrategi for å ivareta relevante samfunnshensyn angitt i loven. Kravet innebærer at oppdragsgiver skal gjøre en overordnet vurdering av hvordan samfunnshensyn kan ivaretas og følges opp i sine anskaffelser.((9^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 6.4.3))

Hensikten med anskaffelsesstrategien er å identifisere mål, gjøre prioriteringer og legge en langsiktig plan for arbeidet med anskaffelser i virksomheten. Gjennom strategien legger oppdragsgiver grunnlag for systematisk og strukturert arbeid med virksomhetens anskaffelser. Dette bidrar til økt ivaretakelse av lovens samfunnshensyn.((10^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 6.4.3))

Arbeidet med anskaffelsesstrategien forutsetter at oppdragsgiver gjør en kartlegging av nåsituasjonen – herunder virksomhetens anskaffelser, risikoer og forbedringsområder. Gjennom arbeidet med strategien vil oppdragsgiver få økt kompetanse og bevissthet om virksomhetens samlede anskaffelsespraksis.((11^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 6.4.3)) Dette vil bidra til en helhetlig og effektiv anskaffelsespraksis som ivaretar lovens samfunnshensyn.

Oppdragsgiver har stor frihet til å fastsette innholdet i strategien og rutinene, og til å tilpasse disse til virksomhetens størrelse og egenart.((12^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025)  punkt 6.4.3 og punkt 6.4.4))

5.4.2 Anskaffelsesstrategiens innhold

En anskaffelsesstrategi kan for eksempel inneholde:

• Virksomhetens mål og ambisjoner for samfunnshensyn i sine anskaffelser
• Identifisering av relevante samfunnshensyn etter anskaffelsesloven
• Prioriterte anskaffelseskategorier med høy risiko eller stort forbedringspotensial

Kravet til anskaffelsestrategi kan for eksempel innebære at oppdragsgiver kartlegger anskaffelsesporteføljen sin for å identifisere anskaffelser med størst risiko for arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. På bakgrunn av denne kartleggingen kan oppdragsgiver prioritere tiltak som kompetanseutvikling og kapasitet for å følge opp og kontrollere krav til lønns- og arbeidsvilkår.

Ivaretakelse av relevante samfunnshensyn kan inngå i en overordnet anskaffelsesstrategi eller virksomhetsstrategi, så lenge det fremgår tydelig hvordan de relevante samfunnshensynene ivaretas.

5.4.3 Oppfølging av anskaffelsesstrategien

Etter at strategien er utarbeidet, må oppdragsgiver følge opp målene som er satt i strategien. Dette kan for eksempel skje gjennom kravet om rutiner.((14^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 6.4.3)) Strategien bør også evalueres og oppdateres jevnlig slik at endringer i virksomhetens behov, utvikling i leverandørmarkeder, erfaringer fra oppfølgings- og kontrollarbeidet eller etter funn i revisjons- og tilsynsrapporter, og tilbakemeldinger fra brukere fanges opp. Oppdragsgiver bør evaluere resultater og effekter, og sette i verk korrigerende tiltak ved behov.((15^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 6.4.3))

5.4.4 Kravet om offentlig tilgjengelighet

Anskaffelsesstrategien skal være offentlig tilgjengelig. Dette kan for eksempel skje ved publisering på virksomhetens nettsider. Dette krever at anskaffelsesstrategien er logisk avgrenset på en måte som gjør at den kan offentliggjøres.((16^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 15.1 merknad til § 5a))

Offentliggjøring gjør det mulig for interessenter å se hvordan oppdragsgiver ivaretar samfunnshensyn ved offentlige anskaffelser.((17^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 15.1 merknad til § 5a))

Kravet om offentlig tilgjengelighet gjelder kun for anskaffelsesstrategien og ikke for rutinene.

5.5 Plikt til å ha egnede rutiner

Oppdragsgiver skal ha egnede rutiner for å sikre at relevante samfunnshensyn ivaretas i anskaffelsene.((18^Jf. lovens § 5a andre ledd)) Gjennom rutinene konkretiseres anskaffelsesstrategien, og det angis hvordan samfunnshensynene skal ivaretas og følges opp i relevante anskaffelser. Det er ikke et krav om en egen rutine som kun omhandler ivaretakelse av lovens samfunnshensyn. Det er tilstrekkelig at dette integreres i eksisterende rutiner.

Hva som er «egnede» rutiner, og hva rutinene bør inneholde, må vurderes konkret. Relevante momenter er blant annet anskaffelsenes art, kontraktenes størrelse og varighet, samt risikoen for brudd på samfunnshensyn. Kravet til egnethet tilsier også at rutinene ikke bør være utdaterte. Hvor ofte rutinene må oppdateres, må tilpasses den enkelte virksomhet/oppdragsgiver.((19^Jf. Prop 147 L (2024 – 2025) punkt 6.4.4))

Oppdragsgiver har et betydelig handlingsrom til å tilpasse rutinene til virksomhetens størrelse og egenart. En liten kommune kan for eksempel ikke forventes å ha samme ambisjonsnivå som store, profesjonelle oppdragsgivere med omfattende og komplekse anskaffelsesporteføljer. Det fremgår av lovens forarbeider at det ikke kreves at rutinene utformes som aktsomhetsvurderinger. ((20^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 6.4.4))

Rutinene kan for eksempel omfatte krav i tråd med UFF-rammeverket om at oppdragsgiver skal vurdere om virksomhetens behov skal dekkes gjennom en anskaffelse eller å anskaffe nytt, eller om behovet kan dekkes ved å kjøpe brukt, reparere, leie, bruke delingsmuligheter, mv.

Oppdragsgiver kan oppfylle plikten til å ha egnede rutiner ved å anvende rutiner og verktøy som er utarbeidet av andre enn oppdragsgiver selv. Disse må imidlertid dekke de samfunnshensynene som er relevante for oppdragsgivers virksomhet. Dette kan for eksempel være maler utviklet av DFØ. Det er heller ikke et krav om en egen rutine som kun omhandler ivaretakelse av lovens samfunnshensyn.

Bestemmelsen oppstiller ikke krav om offentliggjøring av rutinene. Hensynet til fleksibel og kontinuerlig utvikling og oppdatering, tilsier at det ikke er et krav om å offentliggjøre rutinene.((21^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 6.4.4))

Fotnoter

¹ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 6.4.1 

² Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 6.4.1 

³ Jf. lovens § 2 andre og tredje ledd 

⁴ Jf. forskrift 12. august 2016 nr. 975 om innkjøpsregler i forsyningssektorene (forsyningsforskriften), forskrift 12. august 2016 nr. 976 om konsesjonskontrakter (konsesjonskontraktforskriften) og forskrift 4. oktober 2013 nr. 1185 om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA). 

⁵ Jf. lovens §§ 5b til 5p 

⁶ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 6.4.2 

⁷  Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 15.1 merknad til § 5a

⁸ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 6.4.3 

⁹ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 6.4.3 

¹⁰ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 6.4.3 

¹¹ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 6.4.3 

¹² Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025)  punkt 6.4.3 og punkt 6.4.4 

¹³ Se veiledning om sirkulære anskaffelser 

¹⁴ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 6.4.3 

¹⁵ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 6.4.3 

¹⁶ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 15.1 merknad til § 5a 

¹⁷ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 15.1 merknad til § 5a 

¹⁸ Jf. lovens § 5a andre ledd 

¹⁹ Jf. Prop 147 L (2024 – 2025) punkt 6.4.4 

²⁰ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 6.4.4 

²¹ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 6.4.4 

6.1 Innledning

Anskaffelsesloven inneholder regler om ivaretagelse av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Dette er regulert i § 5b om klima- og miljøhensyn og § 5c om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø. Bestemmelsene gjelder anskaffelser som er omfattet av anskaffelsesforskriften. Bestemmelsene gjelder ikke for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, forsynings- eller konsesjonskontrakter.((1^Jf. lovens § 2 tredje ledd andre og tredje punktum. Les mer om bakgrunnen for at disse kontraktene er unntatt i Prop. 147 L (2024-2025) punkt 2.3.2. Se også DFØs veileder om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser for omtale av bestemmelsens betydning for rammeavtaler, minikonkurranser og dynamiske innkjøpsordninger (DIO). ))

Paragraf § 5b første ledd pålegger oppdragsgiver å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser som er omfattet av loven.((2^Jf. loven § 5b første ledd)) Denne bestemmelsen legger ikke konkrete føringer på hvordan oppdragsgiver skal ivareta disse hensynene. Les om denne bestemmelsen i punkt 6.2.

For kunngjøringspliktige anskaffelser((3^Kunngjøringspliktige anskaffelser vil si anskaffelser som er omfattet av reglene i anskaffelsesforskriften del II (over nasjonal terskelverdi), eller del III, del IV, eller del V (over EØS-terskelverdi). Les mer om hvilke anskaffelser som er omfattet av hvilken del i anskaffelsesforskriften i DFØs oversikt over terskelverdier og kontrakter.)) stilles det konkrete krav til hvordan klima- og miljøhensyn skal ivaretas. Utgangspunktet for disse anskaffelsene er at klima- og miljøhensyn skal vektes med 30 prosent eller prioriteres blant de tre høyeste prioriterte i tildelingskriteriene.((4^Jf. lovens § 5b andre ledd første og andre punktum)) Les om kravene som gjelder for kunngjøringspliktige anskaffelser i punkt 6.3.

Det finnes også nyanser og unntak fra disse forpliktelsene.((5^Jf. lovens § 5b andre ledd tredje punktum, § 5b tredje ledd og § 5c))

For å få nærmere praktisk informasjon om hvilke klima- og miljøkrav og -kriterier som kan egne seg innenfor ulike innkjøpskategorier, se lenken under.

6.1.1 Oversiktstabell

Se tabellen nedenfor for en oversikt over hvordan reglene får utslag på anskaffelser etter de ulike delene av anskaffelsesforskriften.((7^For særlige tjenester over EØS-terskelverdi gjelder anskaffelsesforskriften del II , se punkt 6.3.2 og DFØs veileder til klima- og  miljøhensyn i offentlige anskaffelser punkt 3.5.))

6.2 Plikt til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser

Det følger av § 5b første ledd at oppdragsgiver skal ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.((8^Jf. lovens § 5b første ledd)) Denne forpliktelsen gjelder alle anskaffelser som er omfattet av loven. Det vil si anskaffelser fra lovens innslagspunkt på kr. 500 000 ekskl. mva.((9^Jf. lovens § 2 første ledd))

6.2.1 Formål om å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning

Formålet med miljøbestemmelsen i § 5b er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.((10^Formålet er materielt sett en videreføring av formålet i den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9, jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1.)) Dette er ment som en retningslinje for tolkning og anvendelse av hele bestemmelsen, og gir ikke konkrete rettigheter og plikter i seg selv.((11^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1 og punkt 15.1 merknad til § 5b)) Formålet skal også motvirke at oppdragsgiver stiller krav eller kriterier som kun gir en bagatellmessig klima- og miljøeffekt.((12^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1))

Begrepet klimaavtrykk betyr den totale mengden klimagasser som direkte eller indirekte slippes ut på grunn av menneskelige aktiviteter, vanligvis uttrykt som tonn CO2-ekvivalenter. Begrepet miljøbelastning omfatter naturinngrep, forurensning eller skade på naturmangfoldet. Med naturinngrep menes nedbygging av natur. Med skade på naturmangfoldet menes tap av ville planter, dyr og økosystemer. Forurensning innebærer i denne sammenhengen annen forurensning av luft, vann og jord enn klimagassutslipp, for eksempel lokal luftforurensning av vann og marine ressurser, avfall, kjemikalier og støy.((13^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b))

6.2.2 Kravet om å ta hensyn til klima og miljø

Bestemmelsen i § 5b første ledd medfører et krav om å ta hensyn til klima og miljø for alle anskaffelser. Bestemmelsen gir ikke nærmere føringer for hvordan klima- og miljøhensyn skal tas. Dette er opp til den enkelte oppdragsgiver å vurdere i den konkrete anskaffelsen.((14^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b))

Plikten kan oppfylles på flere måter, for eksempel ved å stille krav eller kriterier til klima og miljø ved bruk av tildelingskriterier, kontraktsvilkår, kravspesifikasjon og/eller kvalifikasjonskrav. Oppdragsgiver kan etterspørre klima- og miljømerkede tjenester eller produkter og sirkulære løsninger.((15^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1)) Oppdragsgiver bør ta hensyn til livssykluskostnadene til det som anskaffes, det vil si alle de kostnadene anskaffelsen genererer i hele levetiden. Dette kan gjøres blant annet gjennom å ta hensyn til elementer som kan bidra til å sikre høy kvalitet, lang levetid og reparerbarhet.((16^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1)) Oppdragsgiver kan også ta i bruk UFF-rammeverket (unngå, flytte, forbedre) i planlegging og gjennomføring av anskaffelser.((17^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1))

Det er opp til oppdragsgiver selv å vurdere hvilke klima- og/eller miljøhensyn som skal tas hensyn til i den konkrete anskaffelsen.((18^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1 og punkt 15.1 merknad til § 5b)) Dette ligger innenfor oppdragsgivers anskaffelsesfaglige skjønn. For eksempel har noen anskaffelser ikke et nevneverdig klimaavtrykk, men andre miljøutfordringer det er mer nærliggende å ta hensyn til. I enkelte tilfeller kan det være et spenningsforhold mellom ulike klima- og miljøhensyn.((19^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1))

For å oppnå formålet med bestemmelsen bør oppdragsgiver ha oversikt over det samlede klimaavtrykket og miljøbelastningen knyttet til de konkrete anskaffelsene,((20^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1)) og hvilke klima- og miljøhensyn som vil være aktuelle å ivareta i den konkrete konkurransen.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 5a om anskaffelsesstrategi og -rutiner.((21^ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1)) Se nærmere omtale av denne bestemmelsen i kapittel 5. En anskaffelsesstrategi og -rutiner vil både kunne bidra til å fremme klima- og miljøhensyn, og til å redusere eventuelle administrative kostnader forbundet med plikten til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser.((22^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1))

Forpliktelsen om å ta hensyn til klima og miljø gjelder ikke dersom unntak kommer til anvendelse. Unntakene omtales i punkt 6.4.

6.3 Plikter for kunngjøringspliktige anskaffelser

Reglene i § 5b andre ledd inneholder konkrete krav til anskaffelser som er underlagt kunngjøringsplikt om hvordan oppdragsgiver skal ivareta klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene eller kravspesifikasjonen.

Formålet med kravene er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning, og det er relevant for tolkning og anvendelse av bestemmelsen. Les mer om formålet i punkt 6.2.1.

I kunngjøringspliktige anskaffelser skal oppdragsgiver som vekter tildelingskriteriene, vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent.((25^Jf. lovens § 5b andre ledd første punktum)) Dette er særlig aktuelt for anskaffelser etter del III. Les mer om dette i punkt 6.3.1. 

Hvis oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge i en kunngjøringspliktig anskaffelse, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte.((26^Jf. lovens § 5b andre ledd andre punktum)) Dette er særlig aktuelt for en anskaffelse etter del II. Les mer om dette i punkt 6.3.2. Alternativt kan oppdragsgiver erstatte eller kombinere tildelingskriterier med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Les mer om dette i punkt 6.3.3.  

Det finnes flere unntak fra forpliktelsene, som omtales nærmere i punkt 6.4.   

6.3.1 Plikt til å vekte klima og miljøhensyn med minimum 30 prosent

I kunngjøringspliktige anskaffelser skal oppdragsgiver som vekter tildelingskriteriene, vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent.((27^Jf. lovens § 5b andre ledd første punktum. Dette er en videreføring av den tidligere hovedregelen om vekting i anskaffelsesforskriften § 7-9 andre ledd.)) Dette gjelder både i anskaffelser der oppdragsgiver er forpliktet etter prosedyrereglene til å vekte tildelingskriteriene (i del III), og der oppdragsgiver selv velger å vekte i stedet for å prioritere (i del II).((28^Prop. 147 L (2024–2025) punkt 8.4.2.2)) I anskaffelsesforskriften del III skal oppdragsgiver angi tildelingskriterienes relative vekt (for eksempel i prosent) ved valg av tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet.((29^Jf. anskaffelsesforskriften § 18-1 sjette ledd)) Regelen om at klima- og miljø skal vektes med minimum 30 prosent, kommer derfor til anvendelse på anskaffelser som omfattes av del III. 

Med «klima- og miljøhensyn» menes i anskaffelsessammenheng en felles betegnelse på de krav og kriterier som oppdragsgiver stiller i anskaffelsesprosessen, både for å redusere skadelig miljøpåvirkning, men også for å fremme klimavennlige løsninger.((30^Les mer om forklaringer av begrepene i DFØs veileder til klima- og  miljøhensyn i offentlige anskaffelser punkt 2.1.)) Begrepet ble blant annet tolket i Oslo tingretts sak 24-173447TVI-TOSL/08 som omtales nedenfor. 

Det fremgår av andre ledd at dersom oppdragsgiver ikke vekter klima- og miljøhensyn i det hele tatt, må det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen som oppfyller kravet om at det gir bedre klima- og miljøeffekt. Dette må begrunnes. Les mer om dette i punkt 6.3.3. 

Oppdragsgiver bør ha oversikt over hvilke klima- og miljøbelastninger den aktuelle anskaffelsen kan ha, og hvilke klima- og miljøhensyn som vil være aktuelle å ivareta i den konkrete konkurransen. Oppdragsgiver kan oppfylle forpliktelsen ved, for eksempel, å vekte et klimahensyn med 30 prosent, eller ved å vekte et klimahensyn og et miljøhensyn med 15 prosent hver.((32^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2 og punkt 15.1 merknad til § 5b))

Tildelingskriterier skal i del III-anskaffelser som hovedregel angis i relativ vekt. For del III vil regelen om å oppstille tildelingskriterier i prioritert rekkefølge kun komme til anvendelse for anskaffelser hvor det av objektive grunner ikke er mulig å vekte tildelingskriteriene, noe som er et snevert unntak.((33^Jf. anskaffelsesforskriften § 18-1 sjette ledd tredje punktum. Se også omtale i DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 26.2.5.1.))

6.3.2 Plikt til å prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte

Hvis oppdragsgiver i en kunngjøringspliktig anskaffelse angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene.((34^Jf. lovens § 5b andre ledd andre punktum)) Ordlyden «bør» er en endring fra den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9.((35^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2))

Denne regelen gjelder der oppdragsgiver er forpliktet etter prosedyrereglene til å angi tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, og gjelder kun for kunngjøringspliktige anskaffelser.((37^Forpliktelsen gjelder også der hvor oppdragsgiver har anledning til å velge å prioritere tildelingskriterier, for eksempel i anskaffelser etter del IV eller V. Les mer om disse anskaffelsene i punkt 6.3.5.)) For anskaffelser som er omfattet av reglene i anskaffelsesforskriften del II, skal oppdragsgiver angi tildelingskriterier i prioritert rekkefølge.((38^Jf. anskaffelsesforskriften § 8-11 første ledd)) Dermed vil regelen om å prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste tildelingskriteriene gjelde for disse anskaffelsene.

For å oppfylle denne forpliktelsen er det tilstrekkelig at oppdragsgiver har ett klima- eller miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene. Det er også mulig å prioritere lavere enn de tre høyeste prioriterte dersom det kombineres med krav i kravspesifikasjonen, se punkt 6.3.3.

Dersom oppdragsgiver ikke prioriterer klima- og miljøhensyn i det hele tatt i tildelingskriteriene, må det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen som alene oppfyller kravet om at det gir bedre klima- og miljøeffekt. Dette må begrunnes, se punkt 6.3.3.

Som omtalt i punkt 6.3.1, vil reglene om prioritering også gjelde der en oppdragsgiver etter del III unntaksvis prioriterer tildelingskriteriene.((39^Jf. anskaffelsesforskriften § 18-1 sjette ledd tredje punktum))

6.3.3 Erstatte eller kombinere med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen

Det følger av § 5b andre ledd tredje punktum at tildelingskriterier i kunngjøringspliktige anskaffelser kan erstattes eller kombineres med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, dersom dette gir en bedre klima- eller miljøeffekt. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.((40^Jf. lovens § 5b andre ledd fjerde punktum)) Ordlyden «i kravspesifikasjonen» innebærer at oppdragsgivere ikke kan bruke kvalifikasjonskrav for å oppfylle bestemmelsen.

Etter bestemmelsen kan krav erstatte, eller kombineres med, kriterier etter både første og andre punktum. Det vil si kriterier som enten skulle vært vektet 30 prosent, eller prioritert som en av de tre høyeste prioriterte. Formuleringen «eller kombineres» innebærer at oppdragsgiver for eksempel kan vekte klima eller miljø lavere enn 30 prosent i tildelingskriteriene, og avhjelpe dette med å i tillegg stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Forutsetningen er at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt.((43^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2 og punkt 15.1 merknad til § 5b))

For å bruke unntaket kreves det at oppdragsgiver må kunne begrunne at det å stille krav har en bedre klima- og miljøeffekt.  

Med klima- og miljøeffekt menes positive eller negative virkninger for klimaavtrykket eller miljøbelastningen.((44^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b)) Bestemmelsen stiller ikke nærmere krav til hvor mye bedre effekten må være. Det vil være tilstrekkelig dersom det å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen kun vil gi en marginalt bedre klima- og miljøeffekt sammenliknet med å ivareta klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene.((45^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2))

Hva som må til for at det gir bedre effekt, vil bero på en konkret vurdering av hver enkel anskaffelse. Oppdragsgiver bør under planleggingen av anskaffelsen kartlegge hvilke klimaavtrykk og miljøbelastninger anskaffelsen har, og hvilke klima- og miljøhensyn som vil ha effekt på disse. Dette gir oppdragsgiver mulighet til å sammenlikne de ulike tiltakene, og vurdere om det gir bedre klima- og miljøeffekt å bruke klima- og miljøkrav, i stedet for å ivareta hensynene i tildelingskriteriene. 

Merk at det er den samlede klima- og miljøeffekten som skal vurderes og som må gi en bedre klima- og miljøeffekt. Det er altså slik at det eller de krav som tas inn i kravspesifikasjonen, alene eller i kombinasjon med tildelingskriterier, skal gi en bedre effekt enn bruk av tildelingskriterier. 

Det stilles i tråd med forholdsmessighetsprinsippet strengere krav til vurderinger som foretas for en anskaffelse med veldig høy verdi, enn en med lavere, eller til en anskaffelse hvor klima- og miljøbelastningen er veldig høy sammenliknet med en anskaffelse med begrenset klima- og miljøbelastning.

Et vurderingstema som kan inngå i den konkrete vurderingen av om vilkåret er oppfylt, vil kunne være at kriterier i sin karakter er relative, mens krav vil være absolutte. Dermed vil det å stille krav være den eneste måten å sikre at et gitt klima- og miljøhensyn oppnås, forutsatt at markedet kan levere.((48^Se også omtale av KOFA-sak 2024/1387 nedenfor.)) I noen anskaffelser kan klima- og miljøbelastningen i betydelig grad reduseres gjennom krav, og det å stille krav kan eksempelvis sikre at alle produkter i en anskaffelse har en god miljøstandard. I et modent marked, der mange leverandører vil kunne oppfylle bestemte krav til kvalitet, vil det ikke nødvendigvis være egnet å bruke tildelingskriterier for å skille leverandørene, ettersom alle typisk vil oppnå samme score, og effekten av kriteriet utlignes.((49^Jf. KOFA-sak 2024/1387 avsnitt 23))

Et annet vurderingstema kan være at det å stille krav i stedet for tildelingskriterier i konkrete tilfeller kan sikre og stimulere til investering i klima- og miljøvennlig teknologi, hvor vekting ikke vil sikre at man oppnår de samme klima- og miljøvennlige løsningene i markedet. 

Se utdypende faglig veiledning for ulike innkjøpskategorier i DFØs Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser kapittel 9-14.

6.3.3.1 Krav om begrunnelse for bruk av krav i kravspesifikasjonen

Dersom oppdragsgiver erstatter eller kombinerer tildelingskriterier med krav i kravspesifikasjonen, skal dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene.((55^Jf. lovens § 5b andre ledd tredje punktum)) Anskaffelsesdokumentene er en fellesbetegnelse for kunngjøringen, konkurransegrunnlaget og det europeiske egenerklæringsskjemaet.((56^Jf. anskaffelsesforskriften § 4-2 bokstav b))

Det vil si at oppdragsgiver gjennom sin begrunnelse må forklare hvorfor de benytter seg av krav.

Begrunnelsen har en viktig funksjon i å ivareta prinsippet om etterprøvbarhet. Derfor er det viktig at begrunnelsen er detaljert nok til å få frem hvilket faktagrunnlag og eventuelle vurderinger oppdragsgiver har basert bruken av unntaket på.

Begrunnelsen for at tildelingskriterier erstattes eller kombineres med krav i kravspesifikasjonen skal gjøre leverandører i stand til å vurdere om vilkåret om at det gir en bedre klima- og miljøeffekt er oppfylt. Begrunnelseskravet har en viktig skjerpende effekt, ved at oppdragsgiver må gjøre en konkret vurdering av om klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen alene eller kombinert med tildelingskriterier, gir en bedre klima- og miljøeffekt.((57^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2))) Dette innebærer at begrunnelsen må være detaljert nok til at denne vurderingen kan gjøres. Hvor detaljert begrunnelsen må være, vil variere fra anskaffelse til anskaffelse. Det kan ikke stilles så strenge krav til begrunnelsen at oppdragsgivere unngår å benytte krav når det gir den beste klima- og miljøeffekten. Det skal heller ikke være uforholdsmessig ressurskrevende å utforme begrunnelsen.

Oppdragsgiver trenger dermed ikke nødvendigvis å framlegge vitenskapelig dokumentasjon som underbygger sitt valg. På den annen side vil det ikke være nok å vise til at det er vurdert, og at konklusjonen er at det gir en bedre effekt å stille krav.

Begrunnelsen må inneholde oppdragsgivers konkrete vurderinger om fordelene ved å velge krav framfor eller i kombinasjon med tildelingskriterium. I tillegg kan det være relevant å legge ved informasjon om oppdragsgivers kartlegging, sammenlikninger, vurderinger eller øvrig relevant dokumentasjon.

I mange anskaffelser vil det være stor usikkerhet rundt hva leverandørene kan levere på miljøkriterier. Å stille krav vil i slike tilfeller garantere en effekt, mens man ved bruk av tildelingskriterier kan risikere å få lav oppnåelse og liten miljøeffekt. Dette vil i seg selv være et argument for å bruke krav framfor tildelingskriterier. Hvorvidt det i seg selv kan begrunne bruk av krav framfor tildelingskriterium må imidlertid vurderes konkret.

Hvor omfattende begrunnelsen må være, vil variere avhengig av den konkrete anskaffelsen, herunder dens art, omfang, verdi og kompleksitet, men også hvor enkelt eller komplisert det er å sannsynliggjøre at det er bedre.

DFØ anbefaler at begrunnelsen legges i kunngjøringsskjemaet. Se DFØs Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser punkt 8.4 for veiledning om kunngjøringsskjemaene. 

6.3.4 Særlig om bruk av rene priskonkurranser

Regelen om 30 prosent vekting må sees i sammenheng med regelen i anskaffelsesforskriften § 18-1 første ledd, som innebærer at oppdragsgiver som hovedregel skal velge tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris og kvalitet eller kostnad og kvalitet. Dette innebærer at oppdragsgiver kun kan velge tilbud på grunnlag av den laveste prisen eller den laveste kostnaden i konkurranser hvor klima- og miljøhensyn ikke brukes som tildelingskriterium etter hovedregelen i § 5b andre ledd.

På samme vis innebærer regelen om at oppdragsgiver skal prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste prioriterte tildelingskriteriene at det i utgangspunktet ikke kan gjennomføres en ren priskonkurranse i del II-anskaffelser. Oppdragsgiver kan kun bruke rene priskonkurranser i del II der oppdragsgiver har stilt krav i kravspesifikasjonen som oppfyller kravet om bedre effekt, jf. § 5b andre ledd tredje punktum, eller dersom anskaffelsen kan unntas etter tredje ledd.

6.3.5 Særlig om anskaffelser etter forskriftens del IV og V

Anskaffelser av helse- og sosialtjenester over EØS-terskelverdi reguleres av egne regler i forskriftens del IV.((59^Jf. anskaffelsesforskriften § 5-1 fjerde ledd. Disse reglene fremgår av anskaffelsesforskriften kapittel 30.)) Anskaffelser av plan- og designkonkurranser reguleres av egne regler i forskriftens del V.((60^Jf. anskaffelsesforskriften § 5-1 femte ledd. Disse reglene fremgår av anskaffelsesforskriften kapittel 31.)) I tillegg til bestemmelsene i henholdsvis del IV og del V, gjelder også forskriftens del I.

Ved gjennomføring av anskaffelser etter del IV og del V stilles det begrensede prosesskrav sammenliknet med de anskaffelsene som omfattes av reglene i del II og III. Det er i utgangspunktet ikke plikt til å vekte tildelingskriteriene eller oppstille tildelingskriterier i prioritert rekkefølge. Det er dermed kun den generelle plikten til å ta hensyn i til klima og miljø i alle anskaffelser((61^Jf. lovens § 5b første ledd)) som kommer til anvendelse. Se omtale av denne bestemmelsen i punkt 6.2.

Hvis oppdragsgiver velger å oppstille tildelingskriterier med prioritering eller vekting, så vil imidlertid reglene i § 5 b andre ledd komme til anvendelse ved anskaffelser etter forskriftens del IV og del V.((62^Prop. 147 L (2024–2025) punkt 8.4.2.2.)) Les mer om reglene som gjelder ved vekting i punkt 6.3.1, og reglene som gjelder ved prioritering i punkt 6.3.2.

6.4 Unntak

6.4.1 Unntak for anskaffelser som etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

Forpliktelsene om vekting og prioritering etter første og andre ledd gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.((63^Jf. lovens § 5b tredje ledd. Dette unntaket er en videreføring av unntaket i tidligere forskriftens § 7-9 femte ledd. Se omtale i Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.3.)) For at unntaket skal være oppfylt, kreves det at både klimaavtrykket og miljøbelastningen er uvesentlig etter anskaffelsens art.((64^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b)) Det vil dermed ikke være tilstrekkelig at kun klimaavtrykket eller kun miljøbelastningen er uvesentlig. 

Begrepet «etter sin art» innebærer at oppdragsgiver må vurdere om den aktuelle typen eller kategorien av en vare-, tjeneste- eller et bygge- og anleggsarbeid har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Oppdragsgiver er ikke pålagt å vurdere om den konkrete anskaffelsen har et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig.((65^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b)) Vurderingen av anskaffelsens art kan for eksempel ta utgangspunkt i en innkjøpskategori, eller i en underkategori av anskaffelser som skal dekke samme funksjon. 

Begrepet «uvesentlig» innebærer at anskaffelsens art normalt sett har et klimaavtrykk og miljøbelastning som har marginal betydning.((66^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b)) 

Bestemmelsen legger opp til en toleddet vurdering av hva som er anskaffelsens art, og om anskaffelser av denne arten har en uvesentlig klima- og miljøbelastning. Oppdragsgiver må derfor vurdere om den aktuelle typen anskaffelse har et uvesentlig klimaavtrykk og en uvesentlig miljøbelastning. Dette må gjøres på et generelt grunnlag for kategorien og den aktuelle typen vare, tjeneste eller bygge- og anleggsanskaffelse. I vurderingen av uvesentlighet er det altså ikke plikt til å vurdere de faktiske forholdene eller volumet på den konkrete anskaffelsen. Hva som inngår i den konkrete anskaffelsen kan likevel være av betydning når man vurderer om anskaffelsen er typisk for sin art.((67^KOFA-sak 2025/0801 avsnitt 30. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Tidligere praksis om uvesentlig klima- og miljøbelastning vil etter DFØs vurdering fortsatt kunne være relevant siden samme ordlyd er videreført i lovens § 5b.)) 

Selv om vilkåret for unntaket er oppfylt, er det likevel tilfeller hvor det kan være relevant å stille krav og/eller kriterier knyttet til klima og miljø, selv om det ikke foreligger plikt til å gjøre dette.  Det kan for eksempel være i en konsulent- eller rådgiveranskaffelse der oppdragsgiver har vurdert at de er unntatt på grunn av anskaffelsens art (rådgivertjeneste), men likevel ønsker å stille krav til konsulentens kompetanse og erfaring når det gjelder klima og miljø. I slike tilfeller kan oppdragsgiver selv velge hvor mye vekt som skal tillegges. 

6.4.1.1 Krav til begrunnelse for bruk av unntaksbestemmelsen

Gjennomgående for klima- og miljøreglene er at unntak må begrunnes etter «følg eller forklar»-prinsippet. Det vil si at oppdragsgiver gjennom sin begrunnelse må forklare hvorfor de benytter seg av det aktuelle unntak. I tråd med § 5b tredje ledd andre punktum skal oppdragsgiver begrunne bruk av unntaket om at anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning.  

Unntaket er utformet slik at det er anskaffelsens art som skal vurderes og ikke den konkrete anskaffelsen. Dette har betydning for hvordan begrunnelsen utformes. Oppdragsgiver må først begrunne vurderingen av anskaffelsens art, og deretter hvorfor anskaffelser av denne arten på generelt grunnlag har en uvesentlig klima- og miljøbelastning. Merk at selv om utgangspunktet er at det er anskaffelsens art som skal vurderes, har oppdragsgiver likevel et selvstendig ansvar for å vurdere om anskaffelsen er typisk for sin art.((70^KOFA-sak 2025/0801 avsnitt 30)) 

Det kan ikke kreves at oppdragsgiver legger fram vitenskapelig dokumentasjon som underbygger sitt valg. På den annen side vil det ikke uten videre være nok å vise til at anskaffelsen etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning uten noe ytterligere informasjon som underbygger denne påstanden. Det kan være relevant å legge ved informasjon om oppdragsgivers kartlegging, sammenlikninger, vurderinger eller øvrig relevant informasjon. 

Se for øvrig punkt 6.3.3.1 om begrunnelse, som vil gjelde så langt det passer.  

6.4.2 Unntak for vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap

Forpliktelsene om vekting og prioritering etter første og andre ledd gjelder heller ikke dersom forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap.((73^Jf. lovens § 5b tredje ledd))  

Begrepet vesentlige interesser innebærer at terskelen for å bruke dette unntaket er høy. Vilkåret vil være oppfylt der det å følge klima- og miljøforpliktelsene medfører en risiko for menneskers liv og helse eller for nødvendig sikkerhet og beredskap.((75^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b))  

6.4.2.1 Krav til begrunnelse for bruk av unntaksbestemmelsen

Oppdragsgiver må begrunne at det å følge klima- og miljøforpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap.((76^Jf. lovens § 5b tredje ledd andre punktum)) Begrunnelsen må beskrive hvordan og hvorfor dette unntaksvilkåret er oppfylt. At terskelen for å bruke unntaket er høy må reflekteres i begrunnelsen. 

Det kan ikke kreves at oppdragsgiver legger fram vitenskapelig dokumentasjon som underbygger sitt valg. På den annen side vil det ikke uten videre være nok å vise til at forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap uten noe ytterligere informasjon som underbygger denne påstanden. Det kan være relevant å legge ved informasjon om oppdragsgivers kartlegging, sammenlikninger, vurderinger eller øvrig relevant informasjon. 

Se for øvrig punkt 6.3.3.1 om begrunnelser, som vil gjelde så langt det passer.  

6.4.3 Standardiserte minimumskrav og -kriterier

Lovens § 5c((77^Denne bestemmelsen ble innført i anskaffelsesloven ved lovendring av juli 2026.)) første ledd første punktum slår fast at forpliktelsene etter § 5b om klima- og miljøhensyn ikke gjelder dersom oppdragsgiver i lov eller forskrift med hjemmel i anskaffelsesloven er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning. Dette innebærer at slike standardiserte minimumskrav er spesialregler som har forrang foran § 5b om 30 prosent vekting og prioritering. I slike tilfeller omfattes anskaffelsen av det standardiserte minimumskravet og ikke forpliktelsene etter § 5b.((78^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.5)) Kravet må være pålagt i lov eller i forskrift fastsatt med hjemmel i anskaffelsesloven. Det kan enten være i anskaffelsesregelverket eller i annet sektorspesifikt regelverk. Begrepet krav og kriterier omfatter krav i kravspesifikasjon, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kontraktskrav.((79^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.2)) Kravet må gjelde særskilt for offentlige anskaffelser. Det vil si at generelle standardiserte minimumskrav i lov eller forskrift som både gjelder for offentlige og private innkjøpere, ikke regnes som standardiserte minimumskrav i denne sammenhengen.((80^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.2)) 

Bestemmelsen klargjør forholdet mellom hovedregelen i § 5b og standardiserte minimumskrav og -kriterier, og gir hjemmel for at departementet kan gi forskrifter om standardiserte minimumskrav og -kriterier. Bakgrunnen for bestemmelsen er at standardiserte minimumskrav er ansett som et viktig virkemiddel for den grønne omstillingen.((81^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.1)) 

Begrepene klimaavtrykk og miljøbelastning har samme betydning som i hovedregelen.((82^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5c)) Det vises derfor til punkt 6.3 for en nærmere beskrivelse av dette begrepet. 

Kravene eller kriteriene må gjelde hovedytelsen som anskaffes for å kunne anses som et standardisert minimumskrav i henhold til bestemmelsen.((86^Jf. lovens § 5c første ledd andre punktum)) Begrepet «hovedytelsen» innebærer at kravene eller kriteriene må gjelde den primære varen, tjenesten eller bygge- og anleggsarbeidene som skal leveres i henhold til kontrakten. Hovedytelsen er den sentrale delen av leveransen som oppdragsgiver har behov for, og som anskaffelsen er ment å dekke.((87^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5c))  

Oppdragsgiver står fritt til å stille ytterligere klima- og miljøkrav og -kriterier, også i tilfeller der oppdragsgiver er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier. Dette kan særlig være aktuelt i tilfeller der oppdragsgiver vurderer at de standardiserte minimumskravene og -kriteriene ikke har et tilstrekkelig ambisjonsnivå for den aktuelle anskaffelsen, eller dersom anskaffelsen også har et betydelig klimaavtrykk eller miljøbelastning som ikke dekkes av de standardiserte minimumskravene eller -kriteriene.((90^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.5)) Oppdragsgiver kan i slike tilfeller spare både tid og ressurser ved å bruke DFØs Kriterieveiviser.((91^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.2)) 

Som følge av regelverksutvikling både nasjonalt og i EU kan oppdragsgivere forvente en rekke obligatoriske minimumskrav og -kriterier innenfor offentlige anskaffelser i tiden fremover.((93^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.1)) Eksempler på dette er egne bestemmelser om klima og miljø i offentlige anskaffelser i blant annet EUs økodesignforordning((94^Forordning (EU) 2024/1781 om opprettelse av et rammeverk for økodesignkrav for å fremme bærekraftige produkter artikkel 65.)) og batteriforordning((95^Forordning (EU) 2023/1542 om batterier og kasserte batterier artikkel 85.)). Oppdragsgiver står fritt til å benytte seg av de standardiserte minimumskravene og -kriteriene fra EU i tidsperioden mellom vedtakelse i EU og gjennomføring i norsk rett.((96^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.4)) 

Fotnoter

¹ Jf. lovens § 2 tredje ledd andre og tredje punktum. Les mer om bakgrunnen for at disse kontraktene er unntatt i Prop. 147 L (2024-2025) punkt 2.3.2. Se også DFØs veileder om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser for omtale av bestemmelsens betydning for rammeavtaler, minikonkurranser og dynamiske innkjøpsordninger (DIO).  

² Jf. loven § 5b første ledd 

³ Kunngjøringspliktige anskaffelser vil si anskaffelser som er omfattet av reglene i anskaffelsesforskriften del II (over nasjonal terskelverdi), eller del III, del IV, eller del V (over EØS-terskelverdi). Les mer om hvilke anskaffelser som er omfattet av hvilken del i anskaffelsesforskriften i DFØs oversikt over terskelverdier og kontrakter. 

⁴ Jf. lovens § 5b andre ledd første og andre punktum 

⁵ Jf. lovens § 5b andre ledd tredje punktum, § 5b tredje ledd og § 5c 

⁶ For veiledning om klima- og miljøbestemmelsene i forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraksforskriften § 7-6, se DFØs veileder til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser kapittel 4 og 5. 

⁷ For særlige tjenester over EØS-terskelverdiene gjelder reglene i anskaffelsesforskriften del II, se punkt 6.3.2 og DFØs veileder til klima- og  miljøhensyn i offentlige anskaffelser punkt 3.5.  

⁸ Jf. lovens § 5b første ledd 

⁹ Jf. lovens § 2 første ledd 

¹⁰ Formålet er materielt sett en videreføring av formålet i den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9, jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1.  

¹¹ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1 og punkt 15.1 merknad til § 5b 

¹² Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1 

¹³ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b 

¹⁴ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b 

¹⁵ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1 

¹⁶ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1 

¹⁷ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1 

¹⁸ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1 og punkt 15.1 merknad til § 5b 

¹⁹ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1 

²⁰ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1 

²¹ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1 

²² Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1 

²³ EØS-terskelverdier er de terskelverdiene som avgjør når en anskaffelse er omfattet av de EØS-rettslige delene av anskaffelsesregelverket, og som medfører at anskaffelsen skal kunngjøres på TED. Les mer om EØS-terskelverdier og andre typer terskelverdier i DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 5.1.  

²⁴ Les om kunngjøringsplikt etter anskaffelsesforskriften del II i DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 11.13.2, og etter anskaffelsesforskriften del III i punkt 32.4.  

²⁵ Jf. lovens § 5b andre ledd første punktum 

²⁶ Jf. lovens § 5b andre ledd andre punktum 

²⁷ Jf. lovens § 5b andre ledd første punktum. Dette er en videreføring av den tidligere hovedregelen om vekting i anskaffelsesforskriften § 7-9 andre ledd.  

²⁸ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 8.4.2.2 

²⁹ Jf. anskaffelsesforskriften § 18-1 sjette ledd 

³⁰ Les mer om forklaringer av begrepene i DFØs veileder til klima- og  miljøhensyn i offentlige anskaffelser punkt 2.1. 

³¹ Saken gjaldt forsyningsforskriften, men må anses å ha overføringsverdi, da ordlyden i den tidligere anskaffelsesforskriften § 7-9 og forsyningsforskriften § 7-9 var lik. Uttalelsene i saken om hva som kan anses som «klima- og miljøhensyn» er fremdeles relevante, ettersom dette begrepet er videreført i § 5b. 

³² Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2 og punkt 15.1 merknad til § 5b 

³³ Jf. anskaffelsesforskriften § 18-1 sjette ledd tredje punktum. Se også omtale i DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 26.2.5.1. 

³⁴ Jf. lovens § 5b andre ledd andre punktum 

³⁵ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2 

³⁶ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 8.4.2.2 

³⁷ Forpliktelsen gjelder også der hvor oppdragsgiver har anledning til å velge å prioritere tildelingskriterier, for eksempel i anskaffelser etter del IV eller V. Les mer om disse anskaffelsene i punkt 6.3.5. 

³⁸ Jf. anskaffelsesforskriften § 8-11 første ledd 

³⁹ Jf. anskaffelsesforskriften § 18-1 sjette ledd tredje punktum 

⁴⁰ Jf. lovens § 5b andre ledd fjerde punktum 

⁴¹ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2 

⁴² Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2 

⁴³ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2 og punkt 15.1 merknad til § 5b 

⁴⁴ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b 

⁴⁵ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2 

⁴⁶ Se avsnitt 31. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Spørsmålet var om vilkåret at det var «klart» at det ga en bedre klima- og miljøeffekt å stille krav enn tildelingskriterier, var oppfylt. Etter DFØs vurdering er momentene som trekkes frem i saken fremdeles relevante for vurderingen av bedre effekt, selv om vilkåret om at det er «klart» at det har bedre effekt er endret.  

⁴⁷ Avsnitt 36–37  

⁴⁸ Se også omtale av KOFA-sak 2024/1387 nedenfor. 

⁴⁹ Jf. KOFA-sak 2024/1387 avsnitt 23 

⁵⁰ KOFA-sak 2024/1387 avsnitt 23. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Etter DFØs vurdering er momentene som trekkes frem i saken fremdeles relevante for vurderingen av bedre effekt, selv om vilkåret om at det er «klart» at det har bedre effekt er endret.  

⁵¹ Avsnitt 26 

⁵² Se DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 20.5 om tidspunkt for oppfyllelse av krav. 

⁵³ Se avsnitt 32 

⁵⁴ Se avsnitt 30. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Etter DFØs vurdering er momentene som trekkes frem i saken fremdeles relevante for vurderingen av bedre effekt, selv om vilkåret om at det er «klart» at det har bedre effekt er endret.  

⁵⁵ Jf. lovens § 5b andre ledd tredje punktum 

⁵⁶ Jf. anskaffelsesforskriften § 4-2 bokstav b 

⁵⁷ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2 

⁵⁸ Se avsnitt 41. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Etter DFØs vurdering er momentene som trekkes frem i saken fremdeles relevante for vurderingen av bedre effekt, selv om vilkåret om at det er «klart» at det har bedre effekt er endret.  

⁵⁹ Jf. anskaffelsesforskriften § 5-1 fjerde ledd. Disse reglene fremgår av anskaffelsesforskriften kapittel 30. 

⁶⁰ Jf. anskaffelsesforskriften § 5-1 femte ledd. Disse reglene fremgår av anskaffelsesforskriften kapittel 31. 

⁶¹ Jf. lovens § 5b første ledd 

⁶² Prop. 147 L (2024–2025) punkt 8.4.2.2. 

⁶³ Jf. lovens § 5b tredje ledd. Dette unntaket er en videreføring av unntaket i tidligere forskriftens § 7-9 femte ledd. Se omtale i Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.3. 

⁶⁴ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b 

⁶⁵ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b 

⁶⁶ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b 

⁶⁷ KOFA-sak 2025/0801 avsnitt 30. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Tidligere praksis om uvesentlig klima- og miljøbelastning vil etter DFØs vurdering fortsatt kunne være relevant siden samme ordlyd er videreført i lovens § 5b. 

⁶⁸ Se avsnitt 34. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Etter DFØs vurdering er momentene som trekkes frem i saken fremdeles relevante, da ordlyden i § 7-9 femte ledd er videreført i anskaffelsesloven § 5b tredje ledd første punktum.  

⁶⁹ Avsnitt 35 

⁷⁰ KOFA-sak 2025/0801 avsnitt 30 

⁷¹ Se nærmere omtale av saken i tekstboks under punkt 6.4.1. 

⁷² Avsnitt 45 

⁷³ Jf. lovens § 5b tredje ledd 

⁷⁴ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.3 

⁷⁵ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b 

⁷⁶ Jf. lovens § 5b tredje ledd andre punktum 

⁷⁷ Denne bestemmelsen ble innført i anskaffelsesloven ved lovendring av juli 2026. 

⁷⁸ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.5 

⁷⁹ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.2 

⁸⁰ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.2 

⁸¹ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.1 

⁸² Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5c 

⁸³ Forskrift 20. desember 2022 nr. 2384 om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport. 

⁸⁴ Forskrift 13. november 2024 nr. 3329 om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøtransport. 

⁸⁵ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.5, jf. punkt 8.1.2 

⁸⁶ Jf. lovens § 5c første ledd andre punktum 

⁸⁷ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5c 

⁸⁸ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.5  

⁸⁹ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.5  

⁹⁰ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.5 

⁹¹ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.2 

⁹² Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5c 

⁹³ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.1.  

⁹⁴ Forordning (EU) 2024/1781 om opprettelse av et rammeverk for økodesignkrav for å fremme bærekraftige produkter artikkel 65. 

⁹⁵ Forordning (EU) 2023/1542 om batterier og kasserte batterier artikkel 85. 

⁹⁶ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.4

7.1 Innledning

Anskaffelsesloven § 5d har en bestemmelse om sikkerhet og beredskap. Bestemmelsen inneholder ingen konkrete plikter eller rettigheter, men tydeliggjør at oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn i offentlige anskaffelser. Oppdragsgiver oppfordres til å stille krav for å ivareta sikkerhet- og beredskapshensyn.((1^Jf. lovens § 5d andre setning)) Sikkerhet- og beredskap er også er en del av formålsbestemmelsen i lovens § 1, se omtale av denne bestemmelsen i kapittel 2.((2^Oppdragsgiver har også plikt til å inkludere sikkerhet og beredskap i utarbeidelsen av anskaffelsesstrategien og rutiner hvis det er relevant for oppdragsgivers virksomhet, jf. lovens § 5a))

Oppdragsgiveres ansvar for å ta hensyn til sikkerhet og beredskap ble understreket av Stortinget i behandlingen av loven.((3^Jf. Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3 hvor flertallet understreket at oppdragsgivere har et «klart ansvar for å ta hensyn til langsiktig motstandskraft og krisehåndtering i sine innkjøp».)) Lovbestemmelsene og uttalelsen i forarbeidene gir et tydelig signal fra lovgiver om at oppdragsgivere i større grad enn tidligere bør ta hensyn til sikkerhet og beredskap i sine anskaffelser.

7.2 Begrepene sikkerhet og beredskap

Anskaffelsesutvalget har redegjort for begrepene sikkerhet og beredskap i sin andre delrapport.((5^Jf. NOU 2024: 9  punkt 4.2 med videre henvisninger til Meld. St. 5 (2020–2021) punkt 1.6)) Med beredskap menes planlagte og forberedte tiltak som gjør samfunnet i stand til å håndtere uønskede hendelser og begrense skadene.((6^Jf. NOU 2024: 9  punkt 4.2 med videre henvisninger til Meld. St. 5 (2020–2021) punkt 1.6)) Beredskap kan omhandle ulike områder som er viktig for samfunnssikkerhet, for eksempel mat, helseberedskap, IT-anskaffelser og kritisk infrastruktur som vannforsyning i kommuner.

Sikkerhet kan både omhandle samfunnssikkerhet og nasjonal sikkerhet. Begrepet nasjonal sikkerhet er knyttet til sikkerhetsloven, og innebærer å trygge nasjonale sikkerhetsinteresser.((7^Jf. NOU 2024: 9  punkt 4.2 med videre henvisninger til Meld. St. 5 (2020–2021) punkt 1.6)) Sikkerhetsloven skal blant annet bidra til å «trygge Norges suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser».((8^Jf. sikkerhetsloven § 1)) Samfunnssikkerhet handler om samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner, og setter liv og helse i fare, for eksempel naturhendelser eller tekniske feil.((9^Jf. sikkerhetsloven § 1))

7.3 Virkeområde

Bestemmelsen gjelder for alle anskaffelser som omfattes av loven og omfatter også forsyningsanskaffelser og konsesjonskontrakter. Paragraf 5d gjelder ikke forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.((10^Jf. lovens § 2 tredje ledd)) Lovbestemmelsen inneholder ikke plikter om å stille krav og kriterier. I enkelte anskaffelser følger det imidlertid egne krav av annet regelverk.

7.3.1 Krav i andre regelverk

I forsvars- og sikkerhetsanskaffelser gjelder egne krav i forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.((11^Kontrakter som er omfattet av forskriften er f.eks. levering av forsvarsmateriell, bygge- og anleggsarbeider til forsvarsformål og graderte tjenester, jf. § 1-3 for oversikt over kontrakter som omfattes av forskriften.)) Sikkerhetsloven stiller også krav til sikkerhetsgraderte anskaffelser.((12^Jf. sikkerhetsloven kapittel 9))

Merk at enkelte anskaffelser kan være omfattet av flere regelverk. Se Veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser kapittel 2 for informasjon om sammenhengen mellom de ulike reglene som gjelder forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.((13^Veileder om ivaretakelse av sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser – sammenhenger mellom sikkerhetsloven og anskaffelsesregelverket mv. Nærings- og fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet 2019))

Digitalsikkerhetsloven((14^Gjennomfører direktiv (EU) 2016/1148, ofte kalt NIS1‑direktivet)) skal sikre grunnleggende krav til digital sikkerhet i virksomheter med særlig betydning for samfunnet .((15^Digitalisikkerhetsforskriften § 1gir en uttømmende liste over hvilke virksomheter som er omfattet av loven )) Formålet er å forebygge, avdekke og motvirke uønskede hendelser i nettverks- og informasjonssystemer, samt legge til rette for sikkerhet i IKT-produkter, -tjenester og -prosesser.((16^Se blant annet digitalsikkerhetsforskriften §§ 10 til 12)) Selv om en virksomhet ikke er omfattet av regelverket, kan forskriften være nyttig som referanse for hvilke sikkerhetstiltak som kan vurderes som sikkerhetstiltak i anskaffelser.

Enkelte forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er også unntatt anskaffelsesregelverket.((17^Jf. anskaffelsesforskriften § 2-2 (om unntak for anskaffelser som gjelder sikkerhetsmessige forhold eller er erklært hemmelige) og forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser § 1-3 andre ledd))((18^Jf. også forsyningsforskriften §§ 2-1 og 2-2 og konsesjonskontraktforskriften §§ 2-7 og 2-8))

7.4 Hvilke krav kan stilles til sikkerhet og beredskap

Det følger av ordlyden i § 5d at oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier i alle deler av anskaffelsesprosessen for å ivareta sikkerhet- og beredskapshensyn. Dette kan være krav til leverandørenes kvalifikasjoner (kvalifikasjonskrav), kravspesifikasjoner, tildelingskriterier eller kontraktsvilkår. Eksempler kan være kvalifikasjonskrav som gjelder leverandørens kompetanse og erfaring om sikkerhet, krav i kravspesifikasjonen til informasjonssikkerhet eller krav til konfidensialitet, beredskapslagre mv. Risikoen og behovet for å stille konkrete krav eller kriterier til sikkerhet og beredskap varierer mellom ulike oppdragsgivere og ulike anskaffelser. Anskaffelsesstrategien oppdragsgiver skal lage for å ivareta ulike samfunnshensyn,((19^Jf. lovens § 5a)) kan gi oppdragsgiver informasjon om hvilke kategorier anskaffelser det er relevant å stille krav om sikkerhet og beredskap. Hvis det er relevant, bør oppdragsgiver stille krav eller kriterier om sikkerhet og beredskap.((20^Jf. lovens § 5d andre setning))

Krav til sikkerhet er ofte relevant i IT-anskaffelser, men kan også være viktig i andre typer anskaffelser. Les anbefalinger og veiledning om digital sikkerhet i offentlig sektor på sikkert.no. Eksempler på andre anskaffelser som ofte er relevant for beredskap er mat, telefonitjenester, medisiner, transport osv.

Paragraf 5d tydeliggjør handlingsrommet for å stille krav og kriterier om sikkerhet og beredskap, men det er også andre muligheter i anskaffelsesregelverket for å ivareta disse hensynene.((21^Jf. også premiss 41 i anskaffelsesdirektivets fortale om at medlemsstatene har handlingsrom til å innføre eller ta i bruk tiltak for å beskytte offentlig sikkerhet, forutsatt at disse tiltakene er i samsvar med TEUV)) For eksempel kan oppdeling i delkontrakter eller å inngå rammeavtaler med flere leverandører være viktig for å redusere avhengighet til én leverandør, og derfor være relevant for å ivareta beredskapshensyn.

Selv om anskaffelsene ikke er en forsvars- og sikkerhetsanskaffelse, kan det være relevante krav oppdragsgiver kan vurdere i forskriften om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser § 8-8.((22^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 7.4 og punkt 15.1 merknad til § 5d)) Paragraf 8-8 inneholder krav til forsyningssikkerhet, for eksempel krav om varsling om endringer i leverandørens forsyningskjede som kan få følger for leverandørens forpliktelser. Dette kravet kan også være relevant for andre type anskaffelser. Veilederen Forsyningssikkerhed i offentlige indkøb har også veiledning og eksempler om risikovurdering og hvordan hensynet til forsyningssikkerhet kan ivaretas i anskaffelsesprosessen.((23^Forsyningssikkerhet i offentlige indkøb: Vejledning om ordregivers muligheder for at sikre forsyning i offentlige indkøb. Konkurrence- og forbrukerstyrelsen, november 2025))

7.4.1 Særlig om små og mellomstore leverandører

Bruk av bruk av små- og mellomstore bedrifter kan ha en viktig rolle for å styrke lokal og regional beredskap. ((24^Jf. NOU 2023:17 Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid punkt 12.3.1)) Oppdragsgiver kan legge til rette for at små og mellomstore leverandører kan delta i konkurranser gjennom måten de innretter konkurransene på, for eksempel ved å dele opp kontrakter og ved å ikke stille unødvendige strenge krav som hindrer små og mellomstore leverandører i å delta i konkurranser. Dette kan gjøre det enklere for lokalt næringsliv å nå opp i konkurransen og bidra til å styrke lokal og regional beredskap. I enkelte anskaffelser kan oppdragsgiver også ha behov for å stille krav til responstid eller beredskapskrav som i praksis krever lokal tilstedeværelse.((25^Jf. Anskaffelsesutvalgets redegjørelse i NOU 2024:9 punkt 4.5 ))

Oppdragsgiver kan imidlertid ikke bruke hensyn til sikkerhet og beredskap til å skjerme nasjonale leverandører fra konkurranse da det er i strid med EØS-avtalen.((26^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 7.4 og NOU 2024:9 punkt 4.1))((27^Lignende ikke-diskrimineringskrav fremgår også av andre avtaler Norge er bundet av, for eksempel artikkel IV i Agreement on Government Procurement (GPA-avtalen). )) Med mindre det foreligger unntak fra anskaffelsesregelverket, må oppdragsgiver ivareta hensyn til sikkerhet og beredskap i samsvar med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4 og de ordinære prosedyrene i anskaffelsesregelverket.

7.4.2 Utforming av krav og kriterier om sikkerhet og beredskap

Ved utforming av krav og kriterier må oppdragsgiver følge de ordinære kravene som gjelder i anskaffelsesregelverket. Både anskaffelsesforskriften, konsesjonskontraktforskriften og forsyningsforskriften har regler om kvalifikasjonskrav, kravspesifikasjoner, tildelingskriterier og kontraktsvilkår som oppdragsgiver må følge ved utforming av de konkrete kravene til sikkerhet og beredskap. Det følger for eksempel av anskaffelsesforskriften § 15-1((28^Tilsvarende bestemmelser finnes i konsesjonskontraktforskriften § 8-3 og forsyningsforskriften § 11-1)) at krav i en kravspesifikasjon skal ha tilknytning til leveransen og stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi.((29^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5d))

Fotnoter

¹ Jf. lovens § 5d andre setning 

² Oppdragsgiver har også plikt til å inkludere sikkerhet og beredskap i utarbeidelsen av anskaffelsesstrategien og rutiner hvis det er relevant for oppdragsgivers virksomhet, jf. lovens § 5a 

³ Jf. Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3 hvor flertallet understreket at oppdragsgivere har et «klart ansvar for å ta hensyn til langsiktig motstandskraft og krisehåndtering i sine innkjøp». 

⁴ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 1.2 

⁵ Jf. NOU 2024: 9  punkt 4.2 med videre henvisninger til Meld. St. 5 (2020–2021) punkt 1.6 

⁶ Jf. NOU 2024: 9  punkt 4.2 med videre henvisninger til Meld. St. 5 (2020–2021) punkt 1.6 

⁷  Jf. NOU 2024: 9  punkt 4.2 med videre henvisninger til Meld. St. 5 (2020–2021) punkt 1.6 

⁸ Jf. sikkerhetsloven § 1 

⁹ Jf. sikkerhetsloven § 1 

¹⁰ Jf. lovens § 2 tredje ledd 

¹¹ Kontrakter som er omfattet av forskriften er f.eks. levering av forsvarsmateriell, bygge- og anleggsarbeider til forsvarsformål og graderte tjenester, jf. § 1-3 for oversikt over kontrakter som omfattes av forskriften.  

¹² Jf. sikkerhetsloven kapittel 9 

¹³ Veileder om ivaretakelse av sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser – sammenhenger mellom sikkerhetsloven og anskaffelsesregelverket mv. Nærings- og fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet 2019 

¹⁴ Gjennomfører direktiv (EU) 2016/1148, ofte kalt NIS1‑direktivet 

¹⁵ Digitaliseringsforskriften § 1gir en uttømmende liste over hvilke virksomheter som er omfattet av loven  

¹⁶ Se blant annet digitalsikkerhetsforskriften §§ 10 til 12 

¹⁷ Jf. anskaffelsesforskriften § 2-2 (om unntak for anskaffelser som gjelder sikkerhetsmessige forhold eller er erklært hemmelige) og forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser § 1-3 andre ledd 

¹⁸ Jf. også forsyningsforskriften §§ 2-1 og 2-2 og konsesjonskontraktforskriften §§ 2-7 og 2-8 

¹⁹ Jf. lovens § 5a 

²⁰ Jf. lovens § 5d andre setning 

²¹ Jf. også premiss 41 i anskaffelsesdirektivets fortale om at medlemsstatene har handlingsrom til å innføre eller ta i bruk tiltak for å beskytte offentlig sikkerhet, forutsatt at disse tiltakene er i samsvar med TEUV 

²² Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 7.4 og punkt 15.1 merknad til § 5d 

²³  Forsyningssikkerhet i offentlige indkøb: Vejledning om ordregivers muligheder for at sikre forsyning i offentlige indkøb. Konkurrence- og forbrukerstyrelsen, november 2025 

²⁴ Jf. NOU 2023:17 Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid punkt 12.3.1 

²⁵ Jf. Anskaffelsesutvalgets redegjørelse i NOU 2024:9 punkt 4.5  

²⁶ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 7.4 og NOU 2024:9 punkt 4.1 

²⁷ Lignende ikke-diskrimineringskrav fremgår også av andre avtaler Norge er bundet av, for eksempel artikkel IV i Agreement on Government Procurement (GPA-avtalen).  

²⁸ Tilsvarende bestemmelser finnes i konsesjonskontraktforskriften § 8-3 og forsyningsforskriften § 11-1 

²⁹Jf. merknad til § 5d i Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15  

8.1 Veiledning til anskaffelsesloven § 5e

8.1.1 Innledning

Bestemmelsen pålegger oppdragsgiver å stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår i visse tilfeller.((1^Bestemmelsen gjennomfører ILO-konvensjon nr. 94, som Norge ratifiserte i 1996.))

Formålet er å bidra til at offentlige oppdragsgivere skal velge seriøse virksomheter til å utføre tjenester, og bygge- og anleggsarbeider, og at de som arbeider i eller for disse virksomhetene har anstendige arbeidsforhold. 

Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 5f som oppstiller tilleggskrav til renholds-, og bygge- og anleggskontrakter. Plikten til å føre nødvendig kontroll med at kravene overholdes, videreføres i § 5i. Kravet om egnede sanksjoner ved brudd på kontraktsvilkårene videreføres i § 5p.  

Oppdragsgiver skal ha anskaffelsesstrategi og egnede rutiner som sikrer at plikten til å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår etter denne bestemmelsen overholdes der dette er relevant for oppdragsgivers virksomhet.((2^ Jf. anskaffelsesloven § 5a )) Rutinene sikrer at oppdragsgiver stiller kontraktsvilkår i samsvar med kravene i bestemmelsen i relevante kontrakter. Dette må også ses i sammenheng med rutinene for å etterleve kontrollplikten etter § 5i. DFØ har mer veiledning om anskaffelsesstrategi og rutiner.((3^Jf. DFØs veiledning om anskaffelsesstrategi ))

8.1.2 Virkeområde og innslagspunkt

Bestemmelsen gjelder for tjeneste-, og bygge- og anleggskontrakter med en verdi som er lik eller overstiger kunngjøringsplikt for vare- og tjenestekontrakter.((4^Jf. Kunngjøringsplikt for vare- og tjenesteanskaffelser fremkommer av anskaffelsesforskriften § 5-3 første ledd)) Innslagspunktet for bygge- og anleggskontrakter følger dermed også kunngjøringsplikten for vare- og tjenestekontrakter, slik denne reguleres i anskaffelsesforskriften. ((5^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 9.1.4))

Bestemmelsen gjelder ikke for forsynings- og konsesjonskontrakter, ((6^Jf. Anskaffelsesloven § 2 tredje ledd tredje punktum.))men det er inntatt egen regulering i forsyningsforskriften § 7-11. ((7^Konsesjonskontraktforskriften inneholder ikke en tilsvarende bestemmelse.  ))

Oppdragsgiver kan også stille krav til lønns- og arbeidsvilkår i anskaffelser med en verdi under innslagspunktet for bestemmelsen, forutsatt at kravet kan stilles innenfor rammene av anskaffelsesregelverket.((8^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 9.1.4.4, jf. merknad til § 5e ))

8.1.3 Bestemmelsens innhold

8.1.3.1 Plikt til å stille kontraktsvilkår

Bestemmelsen pålegger oppdragsgiver å stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med enten allmenngjort tariffavtale (se omtalen under punkt 1.3.2) eller landsomfattende tariffavtale (se omtalen under punkt 1.3.3). Plikten gjelder for ansatte og innleide hos leverandør og underleverandør som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten. ((9^ Jf. anskaffelsesloven § 5e første ledd ))Bestemmelsen gjelder kun arbeid som utføres på den aktuelle kontrakten med oppdragsgiver. ((10^ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) kapittel 15 merknad til § 5e ))

Begrepet «ansatte» skal forstås på samme måte som «arbeidstaker» etter arbeidsmiljøloven.((11^Jf. Arbeidsmiljøloven § 1-8 )) Med «innleide» menes arbeidstakere som er ansatt i utleievirksomheten mens arbeidet utføres under ledelse av innleievirksomheten, som i denne sammenhengen vil være leverandør eller underleverandør.((12^Jf. Arbeidsmiljøloven §§ 14-12 og 14-13 og Prop. 147 L (2024–2025) merknad til § 5e))

Oppdragsgiver må i kontrakten med hovedleverandøren sikre at tilsvarende krav til lønns- og arbeidsvilkår, samt kravet til dokumentasjon, kan gjøres gjeldende for ansatte og innleide hos underleverandører som utfører arbeid på kontrakten. ((13^ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) merknad til § 5e ))

Det skal fremgå av anskaffelsesdokumentene at det stilles krav til lønns- og arbeidsvilkår i kontrakten. ((14^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) merknad til § 5e ))

8.1.3.2 Krav om lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med allmenngjort tariffavtale

På områder som er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal oppdragsgiver stille kontraktsvilkår om at lønns- og arbeidsvilkår er i samsvar med gjeldende forskrifter.((15^Jf. allmenngjøringsloven § 5))

Ved allmenngjøring gjøres deler av en tariffavtale bindende for alle i den aktuelle bransjen. Det betyr at enkelte lønns- og arbeidsvilkår, som for eksempel minstelønn, blir lovpålagt for alle arbeidstakere i en bransje. Dette gjøres gjennom allmenngjøringsforskrifter.((16^ Jf. Arbeidstilsynets veiledning om minstelønn ))Dette gjelder også de som ikke er bundet av en tariffavtale.((17^Jf. Allmenngjøringsloven § 5, samt Arbeidstilsynets veiledning om minstelønn ))

Kontraktsvilkårene skal minst være i samsvar med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Oppdragsgiver kan dermed stille strengere krav enn det som følger av den aktuelle forskriften. ((18^Jf. Prop 147 L (2024 – 2025) pkt. 9.1.4.2 ))

Allmenngjøringsforskrifter gjelder for enhver virksomhet som utfører arbeid innenfor virkeområdet til de aktuelle forskriftene, uavhengig av kontraktens verdi. Dersom kontrakten dekkes av en allmenngjøringsforskrift, gjelder også informasjons- og påseplikten.((19^Jf. Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett. Se også Arbeidstilsynets veiledning om informasjons- og påseplikt ))((20^Se også DFØs veileder til anskaffelsesloven § 5i om forholdet mellom påseplikten og kontrollplikten etter anskaffelsesloven § 5i. )) Informasjonsplikten betyr at den som bestiller oppdrag, skal informere i kontrakten med leverandøren om at arbeidstakerne minst skal ha lønns- og arbeidsvilkår fastsatt i allmenngjøringsforskriftene.((21^En bestiller er noen som engasjerer entreprenører eller leverandører til å utføre et oppdrag, jf. Arbeidstilsynets veiledning. )) Dersom det ikke benyttes underleverandører, anses oppdragsgiver som bestiller etter forskriften om informasjons- og påseplikt og innsynsrett. I slike tilfeller er det oppdragsgiver som har plikt til å informere om vilkårene i kontrakten.  

8.1.3.3 Landsomfattende tariffavtale

På områder som ikke er dekket av allmenngjort tariffavtale, skal oppdragsgiver stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransjen. Oppdragsgiver må undersøke hvilke landsomfattende tariffavtaler som gjelder for den bransjen som kontraktsarbeidet omfattes av.  

Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn (herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg), og dekning av reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Angivelsen av de aktuelle lønns- og arbeidsvilkårene er uttømmende. ((22^ Jf. NOU 2023:26 Ny lov om offentlige anskaffelser punkt 16.2.4, Jf. Prop. 147 L (2024–2025) kapittel 15 merknad til § 5e ))Denne presiseringen av lønns- og arbeidsvilkår er nødvendig fordi utsendingsdirektivet((23^ Jf. Direktiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting )) utgjør både et gulv og et tak for hvilke vilkår som kan gjøres gjeldende for utsendte arbeidstakere. Det må derfor fremgå klart at det er disse lønns- og arbeidsvilkårene det skal stilles krav om.((24^Jf. NOU 2023:26 Ny lov om offentlige anskaffelser punkt 16.2.4 ))

Leverandøren er ikke forpliktet til å inngå tariffavtale for å oppfylle kravet, men dersom leverandøren har inngått en egen tariffavtale med sine arbeidstakere, må lønns- og arbeidsvilkårene minst tilsvare vilkårene i den landsomfattende tariffavtalen som gjelder for den aktuelle bransjen.  

Det er ikke et krav om at leverandøren må følge en bestemt landsomfattende tariffavtale. Dersom det finnes flere aktuelle avtaler for den aktuelle bransje, kan leverandøren velge en hvilken som helst landsomfattende tariffavtale som er aktuell for den bransjen som omfattes av kontraktsarbeidet.((25^ Jf. NOU 2023:26 Ny lov om offentlige anskaffelser punkt 16.2.4 ))

8.1.4 Krav til dokumentasjon

Oppdragsgiver plikter å innta kontraktsvilkår om at leverandør eller underleverandør, på forespørsel, må dokumentere at kravene til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt.((26^ Jf. anskaffelsesloven § 5e tredje ledd )) Dette gir oppdragsgiver nødvendig behandlingsgrunnlag etter personvernregelverket.((27^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) merknad til § 5e og § 5i ))

Dokumentasjonen må være egnet til å dokumentere at kontraktsvilkåret er oppfylt.((28^Jf. Prop 147 L (2024 – 2025) kapittel 15 merknad til § 5i )) Dette kan for eksempel være arbeidsavtaler, timelister, arbeidsplaner og lønnslipper.  

Bestemmelsen sikrer at oppdragsgiver kan gjennomføre nødvendig kontroll av om krav til lønns- og arbeidsvilkår etterleves. ((29^Jf. anskaffelsesloven § 5i))

8.2 Veiledning til anskaffelsesloven § 5f – krav til lønns- og arbeidsvilkår i bygge- og anleggskontrakter og renholdskontrakter

8.2.1 Innledning

Anskaffelsesloven § 5f pålegger oppdragsgiver å stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår i bygge-, anleggs- og renholdskontrakter.  

Formålet er å motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i offentlige kontrakter, samt å bidra til at de som utfører arbeid på kontraktene har anstendige arbeidsforhold.  

Bestemmelsen styrker håndhevelsen av regler i annen lovgivning som verner viktige sider av arbeidslivet ved at oppdragsgiver pålegges å stille kontraktsvilkår og følge opp etterlevelsen av disse.((32^Jf. Høringsnotat 4. november 2022, Forslag til endringer i regelverket om offentlige anskaffelser og byggherreforskriften for å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, punkt 1.1.))

Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 5e som oppstiller generelle krav til lønns- og arbeidsvilkår, plikten til å føre nødvendig kontroll med at kravene overholdes i § 5i, og kravet om egnede sanksjoner ved brudd på kontraktsvilkårene i § 5p.  

Oppdragsgiver skal ha anskaffelsesstrategi og egnede rutiner som sikrer at plikten til å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår etter denne bestemmelsen overholdes der dette er relevant for oppdragsgivers virksomhet. ((33^Jf. anskaffelsesloven § 5a ))Rutinene sikrer at oppdragsgiver stiller kontraktsvilkår i samsvar med kravene i bestemmelsen i relevante kontrakter. Dette må også ses i sammenheng med rutinene for å etterleve kontrollplikten etter § 5i.

8.2.2 Virkeområde

8.2.2.1 Hvilke kontrakter omfattes

Bestemmelsen gjelder for kontrakter der leverandøren skal utføre bygge- eller anleggsarbeider, eller renholdstjenester omfattet av CPV-kode 909100000.((34^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15, merknad til § 5f ))

Krav om obligatorisk tjenestepensjon og HMS-kort gjelder både for bygge- og anleggskontrakter og renholdskontrakter.((35^Jf. anskaffelsesloven § 5f første ledd )) Krav om informasjonsplikt og språkferdigheter gjelder kun for kontrakter om bygge- og anleggsarbeider.((36^Jf. anskaffelsesloven § 5f andre ledd ))

Bestemmelsen supplerer § 5e. Mens § 5e stiller generelle krav til lønns- og arbeidsvilkår i tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter, inneholder § 5f tilleggskrav som er rettet spesifikt mot bygge- og anleggsarbeid og renholdstjenester. I en bygge- og anleggskontrakt som overstiger innslagspunktet, skal oppdragsgiver dermed stille både de generelle kontraktsvilkårene etter § 5e og de særskilte kravene etter § 5f.  

8.2.2.2 Innslagspunkt

Bestemmelsen gjelder for kontrakter med en verdi som er lik eller overstiger kunngjøringsplikt for vare- og tjenesteanskaffelser.((37^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5f tredje ledd )) Innslagspunktet er det samme som for de generelle kravene til lønns- og arbeidsvilkår i § 5e, og er det samme uavhengig av om kontrakten gjelder bygge- og anlegg eller renholdstjenester.((38^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 9.1.4.2 ))

Bestemmelsen gjelder ikke for forsynings- og konsesjonskontrakter,((39^Jf. anskaffelsesloven § 2 tredje ledd tredje punktum  )) men det er inntatt egen regulering i forsyningsforskriften § 7-12.((40^Konsesjonskontraktforskriften inneholder ikke en tilsvarende bestemmelse.  ))

8.2.3 Bestemmelsens innhold

8.2.3.1 Plikt til å stille kontraktsvilkår

Bestemmelsen pålegger oppdragsgiver å stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår for ansatte, og innleide hos leverandør og underleverandør, som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten. ((41^ Jf. anskaffelsesloven § 5f første ledd )) Bestemmelsen gjelder kun arbeid som utføres på den aktuelle kontrakten med oppdragsgiver.((42^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 15.1, merknad til § 5f ))

Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne bestemmelsen krav om obligatorisk tjenestepensjon, krav om HMS-kort samt krav om informasjonsplikt og språkferdigheter. 

Begrepet «ansatte» skal forstås på samme måte som «arbeidstaker» etter arbeidsmiljøloven § 1-8. Med «innleide» menes arbeidstakere som er ansatt i en utleievirksomhet, mens arbeidet utføres under ledelse av innleievirksomheten, som i denne sammenhengen vil være leverandør eller underleverandør. ((43^ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5f første ledd ))

Oppdragsgiver må i kontrakten med hovedleverandøren sikre at tilsvarende krav til lønns- og arbeidsvilkår, samt kravet til dokumentasjon, kan gjøres gjeldende for ansatte og innleide hos underleverandører som utfører arbeid på kontrakten.((44^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) merknader til § 5f ))

8.2.3.2 Krav om obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Oppdragsgiver skal stille kontraktsvilkår om at leverandøren har en pensjonsordning i samsvar med lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven). ((45^Jf. anskaffelsesloven § 5f første ledd bokstav a  ))((46^Jf. Lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) )) Kravet gjelder i den utstrekning leverandøren er forpliktet til å ha en slik ordning etter loven.((47^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5f første ledd bokstav a ))

8.2.3.2.1 Nærmere om krav til obligatorisk tjenestepensjon

OTP-loven pålegger foretak som faller inn under lovens virkeområde å opprette en tjenestepensjonsordning. ((48^Jf. Lov om obligatorisk tjenestepensjon § 1)) Ordningen kan opprettes etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven.((49^Jf. Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold eller lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon ))

Kontraktsvilkåret sikrer at arbeidstakere som utfører arbeid på offentlige kontrakter har pensjonssparing i henhold til norsk lov. Obligatorisk tjenestepensjon er allerede en rettslig forpliktelse for de fleste norske foretak, og kontraktsvilkåret styrker håndhevingen av dette kravet. ((50^Jf. Høringsnotat 4. november 2022, punkt 6.4.2 ))

Kravet til obligatorisk tjenestepensjon gjelder ikke for utenlandske virksomheter med utsendte arbeidstakere i Norge. Utsendte arbeidstakere er unntatt fra OTP-lovens virkeområde. ((51^ Jf. Arbeidsmiljøloven § 1-7 og forskrift om utsendte arbeidstakere § 2 ))

8.2.3.3 Krav om HMS-kort

Oppdragsgiver skal stille kontraktsvilkår om at alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplassen eller i renholdstjenesten i tilknytning til kontrakten, skal ha HMS-kort.((52^ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5f første ledd bokstav b ))

8.2.3.3.1 HMS-kort i bygge- og anleggskontrakter

For kontrakter om bygge- og anleggsarbeider følger kravet om HMS-kort av forskrift om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser. ((53^Jf. Forskrift 30. mars 2007 nr. 366 om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser ))HMS-kortet identifiserer kortinnehaveren og virksomheten vedkommende er ansatt i. HSM-kortet gir oversikt over hvem som oppholder seg på en bygge- og anleggsplass, og er viktig i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.  

8.2.3.3.2 HMS-kort i renholdskontrakter

For kontrakter om renholdstjenester skal det på tilsvarende måte stilles kontraktsvilkår om HMS-kort som en del av ordningen med offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter. ((54^Jf. Forskrift 8. mai 2012 nr. 408 om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av renholdstjenester ))Renholdsvirksomheter som tilbyr tjenester til næringsdrivende eller offentlige virksomheter må være godkjent av Arbeidstilsynet. De ansatte som utfører renholdstjenestene på kontrakten, skal ha HMS-kort for renhold. Formålet med kravet er blant annet å motvirke useriøse aktører i renholdsbransjen.((55^Jf. Høringsnotat 4. november 2022, punkt 6.5.2 ))

8.2.3.4 Krav om Informasjonsplikt og språkferdigheter

I kontrakter om bygge- og anleggsarbeider, skal oppdragsgiver stille kontraktsvilkår om informasjonsplikt- og språkferdigheter i samsvar med byggherreforskriftens krav.((56^Jf. byggherreforskriften §§ 19 tredje ledd og 19a ))Kravet gjelder kun for bygge- og anleggskontrakter, og ikke for renholdskontrakter.  

Informasjonsplikten innebærer at skriftlig dokumentasjon som benyttes i eller er relevant for arbeidet som den enkelte skal utføre, skal foreligge slik at den enkelte forstår informasjonen godt. ((57^Jf. Forskrift 3. august 2009 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) §§ 19 tredje ledd og § 19a ))Dokumentasjon som omfattes er, blant annet, planer og rutiner for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA), sikkerhetsopplæring, verneprotokoller, sikkerhetsinstrukser, sikkerhetsdatablader og bruksanvisninger for verktøy og arbeidsutstyr. 

I praksis innebærer kravet at arbeidsgiver må sørge for at relevant sikkerhetsdokumentasjon er tilgjengelig på et språk arbeidstakeren forstår. Det kreves ikke at all dokumentasjon oversettes til alle aktuelle språk, men den dokumentasjonen som er relevant for arbeidet den enkelte utfører, må være forståelig.((58^Jf. Høringsnotat 4. november 2022, punkt 6.8.2 ))

Kravet om språkferdigheter innebærer at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere og innleide kan kommunisere på en slik måte at kommunikasjonen ikke utgjør en sikkerhetsrisiko. Arbeidsgiver skal særlig sørge for at minst én blant de utførende på hvert arbeidslag kan forstå og gjøre seg forstått på et språk som de andre på arbeidslaget behersker, når det er nødvendig for å ivareta sikkerhetshensyn.((59^Jf. Forskrift 3. august 2009 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) § 19a ))

Utgangspunktet er at minst én person på det enkelte arbeidslag skal kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk eller engelsk, og også på et språk som de andre på arbeidslaget behersker. Formålet er å hindre at språkutfordringer fører til farlige situasjoner på bygge- og anleggsplasser. Bakgrunnen for kravet er det økende innslaget av utenlandske arbeidstakere i bygge- og anleggsnæringen og de dokumenterte utfordringene knyttet til kommunikasjon og sikkerhet. ((60^Se høringsnotatet punkt 2.5.2 samt punkt 6.8.2 ))

8.2.4 Krav til dokumentasjon

Oppdragsgiver plikter å innta kontraktsvilkår om at leverandør eller underleverandør, på forespørsel, må utlevere dokumentasjon som viser at kravene til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. ((61^Jf. anskaffelsesloven § 5f fjerde ledd )) Dette gir oppdragsgiver nødvendig behandlingsgrunnlag etter personvernregelverket.((62^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 9.1.4.3))

Bestemmelsen sikrer at oppdragsgiver kan gjennomføre nødvendig kontroll av om krav til lønns- og arbeidsvilkår etterleves.((63^Jf. anskaffelsesloven § 5i ))

8.3 Krav til sanksjoner

Oppdragsgiver skal i medhold av  anskaffelsesloven § 5p forbeholde seg retten til å iverksette kontraktsrettslige sanksjoner dersom leverandøren eller underleverandører bryter kontraktsvilkårene om krav til lønns- og arbeidsvilkår.  Sanksjonene må også kunne gjøres gjeldende ved brudd på kravet til sanksjoner. I praksis betyr dette at oppdragsgiver må innta kravet til egnede sanksjoner i kontraktsvilkåret. 

Les mer om krav til sanksjoner i DFØs veileder om reglene til anskaffelsesloven kapittel 18. 

8.4 Krav til kontroll

Oppdragsgiver har plikt til å føre nødvendig kontroll av at kontraktsvilkåret om krav til lønns- og arbeidsvilkår etterleves. Kontrollplikten reguleres av anskaffelsesloven § 5i. 

Les mer om krav til kontroll i DFØs veileder om reglene til anskaffelsesloven kapittel 11. 

8.5 Tilsyn

Arbeidstilsynet og Havindustritilsynet fører tilsyn med at oppdragsgivere etterlever pliktene etter denne bestemmelsen. ((64^ Jf. anskaffelsesloven § 5j  ))

8.6 Mer veiledning

DFØ har generell veiledning om hvordan oppdragsgiver kan stille og kontrollere etterlevelse av krav til lønns- og arbeidsvilkår. 

Fotnoter

¹ Bestemmelsen gjennomfører ILO-konvensjon nr. 94, som Norge ratifiserte i 1996. 

² Jf. anskaffelsesloven § 5a 

³ Jf. DFØs veiledning om anskaffelsesstrategi 

⁴ Jf. Kunngjøringsplikt for vare- og tjenesteanskaffelser fremkommer av anskaffelsesforskriften § 5-3 første ledd 

⁵ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 9.1.4 

⁶ Jf. Anskaffelsesloven § 2 tredje ledd tredje punktum. 

⁷ Konsesjonskontraktforskriften inneholder ikke en tilsvarende bestemmelse.  

⁸ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 9.1.4.4, jf. merknad til § 5e 

⁹ Jf. anskaffelsesloven § 5e første ledd 

¹⁰ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) kapittel 15 merknad til § 5e 

¹¹ Jf. Arbeidsmiljøloven § 1-8 

¹² Jf. Arbeidsmiljøloven §§ 14-12 og 14-13 og Prop. 147 L (2024–2025) merknad til § 5e 

¹³ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) merknad til § 5e 

¹⁴ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) merknad til § 5e 

¹⁵ Jf. allmenngjøringsloven § 5 

¹⁶ Jf. Arbeidstilsynets veiledning om minstelønn  

¹⁷ Jf. Allmenngjøringsloven § 5, samt Arbeidstilsynets veiledning om minstelønn  

¹⁸ Jf. Prop 147 L (2024 – 2025) pkt. 9.1.4.2 

¹⁹ Jf. Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett. Se også Arbeidstilsynets veiledning om informasjons- og påseplikt 

²⁰ Se også DFØs veileder til anskaffelsesloven § 5i om forholdet mellom påseplikten og kontrollplikten etter anskaffelsesloven § 5i. 

²¹ En bestiller er noen som engasjerer entreprenører eller leverandører til å utføre et oppdrag, jf. Arbeidstilsynets veiledning.  

²²Jf. NOU 2023:26 Ny lov om offentlige anskaffelser punkt 16.2.4, Jf. Prop. 147 L (2024–2025) kapittel 15 merknad til § 5e

²³Jf. Direktiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting

²⁴Jf. NOU 2023:26 Ny lov om offentlige anskaffelser punkt 16.2.4

²⁵ Jf. NOU 2023:26 Ny lov om offentlige anskaffelser punkt 16.2.4 

²⁶ Jf. anskaffelsesloven § 5e tredje ledd 

²⁷ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) merknad til § 5e og § 5i 

²⁸ Jf. Prop 147 L (2024 – 2025) kapittel 15 merknad til § 5i 

²⁹ Jf. anskaffelsesloven § 5i 

³⁰ Jf. anskaffelsesloven § 5p samt DFØs veiledning til anskaffelsesloven 

³¹ Jf. anskaffelsesloven § 5j 

³²Jf. Høringsnotat 4. november 2022, Forslag til endringer i regelverket om offentlige anskaffelser og byggherreforskriften for å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, punkt 1.1. 

³³ Jf. anskaffelsesloven § 5a 

³⁴ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15, merknad til § 5f 

³⁵ Jf. anskaffelsesloven § 5f første ledd  

³⁶ Jf. anskaffelsesloven § 5f andre ledd 

³⁷ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5f tredje ledd 

³⁸ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 9.1.4.2 

³⁹ Jf. anskaffelsesloven § 2 tredje ledd tredje punktum  

⁴⁰ Konsesjonskontraktforskriften inneholder ikke en tilsvarende bestemmelse.  

⁴¹ Jf. anskaffelsesloven § 5f første ledd 

⁴² Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 15.1, merknad til § 5f 

⁴³ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5f første ledd 

⁴⁴ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) merknader til § 5f 

⁴⁵ Jf. anskaffelsesloven § 5f første ledd bokstav a  

⁴⁶ Jf. Lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) 

⁴⁷ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5f første ledd bokstav a 

⁴⁸ Jf. Lov om obligatorisk tjenestepensjon § 1

⁴⁹Jf. Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold eller lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon 

⁵⁰ Jf. Høringsnotat 4. november 2022, punkt 6.4.2 

⁵¹ Jf. Arbeidsmiljøloven § 1-7 og forskrift om utsendte arbeidstakere § 2 

⁵² Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5f første ledd bokstav b 

⁵³ Jf. Forskrift 30. mars 2007 nr. 366 om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser 

⁵⁴ Jf. Forskrift 8. mai 2012 nr. 408 om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av renholdstjenester 

⁵⁵ Jf. Høringsnotat 4. november 2022, punkt 6.5.2 

⁵⁶ Jf. byggherreforskriften §§ 19 tredje ledd og 19a 

⁵⁷ Jf. Forskrift 3. august 2009 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) §§ 19 tredje ledd og § 19a 

⁵⁸ Jf. Høringsnotat 4. november 2022, punkt 6.8.2 

⁵⁹ Jf. Forskrift 3. august 2009 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) § 19a 

⁶⁰  Se høringsnotatet punkt 2.5.2 samt punkt 6.8.2 

⁶¹ Jf. anskaffelsesloven § 5f fjerde ledd 

⁶² Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 9.1.4.3 

⁶³ Jf. anskaffelsesloven § 5i 

⁶⁴ Jf. anskaffelsesloven § 5j  

9.1 Innledning

Bestemmelsen pålegger oppdragsgiver å stille kontraktsvilkår om krav til betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling.((1^Jf. anskaffelsesloven § 5g )) Plikten gjelder kun for kontrakter om utførelse av bygge- og anleggs arbeider eller renholdstjenester. 

Formålet med bestemmelsene er å motvirke arbeidslivskriminalitet gjennom økt transparens og sporbarhet i betalinger i leverandørkjeden og i offentlige kontrakter. Sporbarhet for betalinger bidrar blant annet til mer effektiv kontroll av om plikten til å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår overholdes. ((3^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 9.2.1 ))

Bestemmelsen må ses i sammenheng med plikten til å føre kontroll i anskaffelsesloven § 5i, og kravet om egnede sanksjoner ved brudd på kontraktsvilkårene i § 5p. 

Oppdragsgiver skal ha anskaffelsesstrategi og egnede rutiner som sikrer at plikten til å stille kontraktsvilkår om betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank overholdes der dette er relevant for oppdragsgivers virksomhet.  Rutinene sikrer at oppdragsgiver stiller kontraktsvilkår i samsvar med kravene i bestemmelsen i relevante kontrakter, og må ses i sammenheng med rutinene for å etterleve kontrollplikten etter § 5i. DFØ har veiledning om anskaffelsesstrategi og rutiner på anskaffelser.no. 

9.2 Virkeområde

9.2.1 Hvilke kontrakter omfattes

Bestemmelsen gjelder for kontrakter der leverandøren skal utføre bygge- eller anleggsarbeider, eller renholdstjenester omfattet av CPV-kode 909100000.((4^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) merknad til § 5g )) Avgrensning til disse kontraktstypene gjenspeiler at bygge- og anleggsnæringen og renholdsbransjen er særlig utsatt for arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.  

Bestemmelsen gjelder ikke for forsynings- eller konsesjonskontrakter, men det er inntatt egen regulering i forsyningsforskriften § 7-13.((5^ Konsesjonskontraktforskriften inneholder ikke en tilsvarende bestemmelse. ))

9.2.2 Innslagspunkt

Bestemmelsen gjelder for kontrakter med en verdi som er lik eller overstiger kunngjøringsplikt for vare- og tjenesteanskaffelser.((6^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 9.2.1, se også DFØs informasjon om gjeldende terskelverdier )) Innslagspunktet er sammenfallende med innslagspunktet for krav til lønns- og arbeidsvilkår etter § §5e og 5f.  

9.3 Plikt til å stille kontraktsvilkår

Oppdragsgiver plikter å stille kontraktsvilkår om at lønn og annen godtgjørelse i forbindelse med bygge- og anleggsarbeider eller renholdstjenester skal betales via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling.((7^Jf. anskaffelsesloven § 5g første ledd første punktum )) Kravet gjelder utbetalinger til ansatte og innleide som direkte medvirker i utførelsen av arbeidet eller tjenesten.((8^Jf. anskaffelsesloven § 5g første ledd andre punktum ))

Begrepet «ansatte» skal forstås på samme måte som «arbeidstaker» i arbeidsmiljøloven.((9^ Jf. definisjonen av «arbeidstaker» i arbeidsmiljøloven § 1-8 )) Med begrepet «innleide» menes det at arbeidstaker er ansatt i utleievirksomheten mens arbeidet utføres under ledelse av innleievirksomheten. ((10^Jf. Arbeidsmiljøloven §§ 14-12 og 14-13 ))

Alle avtaler som leverandøren inngår om utføring av arbeid under kontrakten, skal inneholde tilsvarende bestemmelser. Leverandøren må derfor stille krav om at leverandørens avtaler med underleverandører som utfører arbeid på kontrakten, inneholder en plikt til å betale lønn og annen godtgjørelse til ansatte og innleide via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling. ((11^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) merknad til § 5g fjerde ledd  ))

9.4 Bestemmelsens innhold

Med «lønn og annen godtgjørelse» menes den samlede økonomiske kompensasjonen arbeidstakeren har krav på for arbeidet som utføres på kontrakten.  

Betalingen skal skje fra leverandørens (eller underleverandørens) konto til arbeidstakerens konto.((12^Jf. Arbeidsmiljøloven § 14-15 )) Også utenlandsk bank eller foretak med tillatelse til å drive betalingsformidling aksepteres. ((13^Jf. Forskrift til skatteloven § 6-51-1 andre ledd ))

Begrepet «utførelsen» medfører at plikten er begrenset til lønn og annen godtgjørelse som har tilknytning til utførelsen av det aktuelle kontraktsarbeidet. Bestemmelsen omfatter heller ikke annen betaling som leverandøren foretar i forbindelse med kontrakten, som for eksempel betaling for varer.((14^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) merknad til § 5g ))

9.5 Unntak

9.5.1 Unntak på grunn av sterke samfunnsmessige hensyn

Det kan gjøres unntak fra kravet om betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank når sterke samfunnsmessig hensyn tilsier det. Dette kan for eksempel gjelde ved streik i banksektoren, krise- eller beredskapssituasjoner, tekniske hindringer som vedvarer over noe tid, eksempelvis strømstans, dataproblemer hos Bankenes Betalingssentral, feil ved telekommunikasjon osv.((15^Jf. Skatteloven § 6-51 tredje ledd )) ((16^Jf. anskaffelsesloven § 5g femte ledd ))((17^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) merknad til § 5g femte ledd og Prop. 1 L (2009–2010) punkt 5.3.6.4 )) Hvis Finansdepartementet gjør et slikt unntak fra kravet om betaling via bank, innebærer dette at oppdragsgiver for en periode kan fravike kontraktsvilkåret om betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank eller annet foretak med rett til drive betalingsformidling. 

9.5.2 Unntak dersom betaling til konto er umulig eller svært byrdefullt

Det kan gjøres unntak fra kravet om betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank dersom betaling til konto er umulig eller svært byrdefull for arbeidstaker eller arbeidsgiver.((18^Jf. anskaffelsesloven § 5g sjette ledd  )) Unntaket tilsvarer det som følger av arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd.((19^Jf. Skatteloven § 6-51 tredje ledd og Prop. 1 L (2009 – 2010) punkt 5.3.6.4 )) Unntaket skal forstås strengt og forbeholdes spesielle tilfeller, og unntaket omfatter ikke aktører som ønsker å profitere på lovbrudd.((20^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) merknad til § 5g sjette ledd og Prop. 153 L (2020–2021) punkt 8.3.2  )) Et eksempel kan være tilfeller der en utenlandsk arbeidstaker ikke har mulighet til å opprette bankkonto i Norge eller i hjemlandet. Oppdragsgiver bør sikre at unntak dokumenteres.   

9.6 Krav til dokumentasjon

Oppdragsgiver plikter å innta kontraktsvilkår om at leverandør eller underleverandør, på forespørsel, må utlevere dokumentasjon som viser at kontraktsvilkåret er overholdt.((21^Jf. anskaffelsesloven § 5g tredje ledd )) Dette gir oppdragsgiver nødvendig behandlingsgrunnlag etter personvernregelverket.   

Relevant dokumentasjon kan for eksempel være bankkontotransaksjoner som viser betalers og mottakers navn, den aktuelle transaksjonens navn, dato og eventuelle andre spesifikasjoner.((22^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) merknad til § 5g))   

Kravet til dokumentasjon sikrer at oppdragsgiver kan gjennomføre nødvendig kontroll av om krav til lønns- og arbeidsvilkår etterleves. ((23^Jf. anskaffelsesloven § 5i ))

9.7 Krav til sanksjoner

Oppdragsgiver skal etter anskaffelsesloven § 5p forbeholde seg retten til å iverksette kontraktsrettslige sanksjoner dersom leverandøren eller underleverandører bryter kontraktsvilkåret. Sanksjonene må også kunne gjøres gjeldende ved brudd på kravet til dokumentasjon. I praksis betyr dette at oppdragsgiver må innta kravet til egnede sanksjoner i kontraktsvilkåret. 

Les mer om sanksjoner i DFØs veileder til reglene i anskaffelsesloven kapittel 18. 

9.8 Kontrollplikt

Oppdragsgiver har plikt til å føre nødvendig kontroll av at kontraktsvilkåret etterleves. Kontrollplikten reguleres av anskaffelsesloven § 5i.   

Les mer om kontrollplikt i DFØs veileder til reglene i anskaffelsesloven kapittel 11. 

9.9 Mer veiledning

DFØ har generell veiledning om hvordan oppdragsgiver kan stille og kontrollere krav om betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank.

Fotnoter

¹ Jf. anskaffelsesloven § 5g 

² Jf. Prop. 147 L (2024–2025) merknad til § 5g 

³ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 9.2.1 

⁴ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) merknad til § 5g 

⁵ Konsesjonskontraktforskriften inneholder ikke en tilsvarende bestemmelse.  

⁶ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 9.2.1, se også DFØs informasjon om gjeldende terskelverdier 

⁷ Jf. anskaffelsesloven § 5g første ledd første punktum 

⁸ Jf. anskaffelsesloven § 5g første ledd andre punktum 

⁹  Jf. definisjonen av «arbeidstaker» i arbeidsmiljøloven § 1-8 

¹⁰ Jf. Arbeidsmiljøloven §§ 14-12 og 14-13 

¹¹ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) merknad til § 5g fjerde ledd  

¹² Jf. Arbeidsmiljøloven § 14-15 

¹³ Jf. Forskrift til skatteloven § 6-51-1 andre ledd  

¹⁴ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) merknad til § 5g 

¹⁵ Jf. Skatteloven § 6-51 tredje ledd 

¹⁶ Jf. anskaffelsesloven § 5g femte ledd 

¹⁷ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) merknad til § 5g femte ledd og Prop. 1 L (2009–2010) punkt 5.3.6.4 

¹⁸ Jf. anskaffelsesloven § 5g sjette ledd  

¹⁹ Jf. Skatteloven § 6-51 tredje ledd og Prop. 1 L (2009 – 2010) punkt 5.3.6.4 

²⁰ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) merknad til § 5g sjette ledd og Prop. 153 L (2020–2021) punkt 8.3.2  

²¹ Jf. anskaffelsesloven § 5g tredje ledd 

²² Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) merknad til § 5g 

²³ Jf. anskaffelsesloven § 5i 

10.1 Innledning

Anskaffelsesloven § 5h pålegger oppdragsgiver å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger i visse tilfeller.   

Formålet er å sikre et tilstrekkelig antall læreplasser for elever i yrkesfaglig utdanning og et tilstrekkelig antall kvalifiserte arbeidere med fag- eller svennebrev. Bestemmelsen skal også motvirke økonomisk kriminalitet. 

Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 5a om plikt til å ha anskaffelsesstrategi- og rutiner. Oppdragsgiver skal ha anskaffelsesstrategi og egnede rutiner som sikrer at plikten til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger overholdes der dette er relevant for oppdragsgivers virksomhet. Rutinene sikrer at oppdragsgiver stiller kontraktsvilkår i samsvar med kravene i bestemmelsen, i relevante kontrakter, og må ses i sammenheng med rutinene for å etterleve kontrollplikten etter § 5i. DFØ har veiledning om anskaffelsesstrategi og rutiner på anskaffelser.no.

10.2 Virkeområde

Plikten til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger gjelder for tjenestekontrakter og kontrakter om bygge- og anleggsarbeider.((2^Jf. anskaffelsesloven § 5h første ledd )) Bestemmelsen gjelder ikke for forsynings- eller konsesjonskontrakter.((3^Jf. anskaffelsesloven § 2 tredje ledd tredje punktum. Tilsvarende bestemmelse om kontraktsvilkår om bruk av lærlinger for forsyningskontrakter fremgår av forsyningsforskriften § 7-14.)) Plikten gjelder ikke for varekontrakter. 

10.3 Vilkår for plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger

Bestemmelsen fastslår at oppdragsgiver har plikt til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger når fire kumulative vilkår er oppfylt.  

10.3.1 Kontraktens verdi

Det første vilkåret er at «kontraktens verdi er lik eller overstiger kunngjøringsplikt».((4^Jf. anskaffelsesloven § 5h andre ledd bokstav a. )) Kunngjøringsplikten for tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter følger av anskaffelsesforskriften. Beregning av anskaffelsens anslåtte verdi reguleres i anskaffelsesforskriften.((5^Jf. anskaffelsesforskriften § 5-4. For forsyningskontrakter se forsyningsforskriften § 5-3. ))

10.3.2 Kontraktens varighet

Det andre vilkåret er at «kontrakten har en varighet på over tre måneder».((6^Jf. anskaffelsesloven § 5h andre ledd bokstav b )) Kontraktens varighet vurderes ut ifra den tiden de faktiske arbeidene tar fra oppstart til overlevering, og ikke fra signering av kontrakt til overtakelse.((7^ Jf. NOU 2023: 26 kapittel 30 merknader til § 2-6 )) 

10.3.3 Kontraktens hovedelement

Det tredje vilkåret er at «kontraktens hovedelement omfatter arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev».((8^Jf. anskaffelsesloven § 5h andre ledd bokstav c )) Det må foretas en konkret vurdering av om hovedelementet omfatter arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev. 

I forarbeidene presiseres det at «dersom verdien av tjenestene eller arbeidene som tilsier bruk av fagarbeider eller faglært svenn er høyere enn verdien av øvrige varer, tjenester eller arbeider som er omfattet av kontrakten, vil dette medføre at det er relevant å stille krav om bruk av lærlinger for tjenestene eller arbeidene».((9^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5h )) Vurderingen av kontraktens hovedelement skal gjøres etter reglene om blandede anskaffelser.((10^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5h. Se anskaffelsesforskriften kapittel 6. For forsyningskontrakter se forsyningsforskriften kapittel 6. ))

Det legges til grunn at det ikke kreves at det er relevant med faglært arbeidskraft i alle deler av kontraktens hovedelement.  Hovedelementet må imidlertid omfatte arbeid der dette er relevant.((11^Jf. Marianne Dragsten, Anskaffelsesloven: Med forskrift: Kommentarutgave, 2020, s. 43 ))((12^Se også KOFA-sak 2025/0931 avsnitt 19. Avgjørelsen gjelder den opphevede forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. Ettersom det ikke er foretatt realitetsendringer i dagens bestemmelse, vil tidligere praksis etter forskriften i utgangspunktet fortsatt være relevant.))

I KOFA-sak 2025/0931 la nemnda vekt på at kontraktens hovedelement, som var utvikling og drift av en nettside, i stor grad samsvarte med kompetansemålene for det aktuelle lærefaget under det aktuelle utdanningsprogrammet. 

10.3.4 Særlig behov for læreplasser

Det fjerde vilkåret er at «det er et særlig behov for læreplasser».((13^Jf. anskaffelsesloven § 5h andre ledd bokstav d )) Det foreligger et særlig behov for læreplasser når «underdekningen på læreplasser er mer enn 10 prosent av søkertallet til læreplasser innenfor et utdanningsprogram».((14^Jf. anskaffelsesloven § 5h andre ledd bokstav d )) Vurderingen knytter seg derfor ikke til behovet innenfor de enkelte lærefagene, men til utdanningsprogrammet. Det skal ses hen til det nasjonale behovet for læreplasser.((15^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 9.4.4.2)) Relevant statistikk om søkere som har fått lærekontrakt er tilgengelig på Utdanningsdirektoratets nettsider.((16^Se statistikk om søkere som har fått lærekontrakt på Utdanningsdirektoratet sine nettsider ))

10.4 Unntak dersom kontraktsvilkåret er uforholdsmessig

Plikten til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger gjelder ikke når «et slikt kontraktsvilkår er uforholdsmessig sett hen til kontraktens innhold, omfanget av arbeidet der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev, eller av andre grunner».((17^Jf. anskaffelsesloven § 5h fjerde ledd )) Bestemmelsen skal sikre at kontraktsvilkår om bruk av lærlinger står i forhold til leveransen.  

Oppdragsgiver må foreta en konkret helhetsvurdering av om det er uforholdsmessig å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger i den aktuelle kontrakten.((18^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) pkt. 15.1 merknader til § 5h )) Det kan for eksempel være bransjemessige forskjeller, og forskjeller fra oppdrag til oppdrag. Momentene som kan tas i betraktning i helhetsvurderingen er ikke uttømmende opplistet i bestemmelsen.((19^Jf. ordlyden «andre grunner» ))

Relevante momenter i forholdsmessighetsvurderingen kan, for eksempel, være: 

• Kontrakten gjelder arbeid som krever spesialisert kompetanse eller av andre grunner ikke er egnet for lærlinger. ((20^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 9.4.4.4 ))
• En betydelig del av kontraktssummen er knyttet til materialkostnader.((21^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 9.4.4.4 ))
• At arbeidet normalt utføres av én person.((22^Se KOFA-sak 2025/0931 avsnitt 25. Se også KOFA-sak 2018/118 avsnitt 26. Avgjørelsene gjelder forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, som er opphevet. Vurderingen av forholdsmessigheten av kontraktsvilkåret er fortsatt relevant etter dagens regelverk. )) Bakgrunnen for dette er at en lærling må følges opp av en veileder, og arbeidet må da bli utført av to personer, noe som kan gå ut over effektiviteten.  

Kontraktens lave verdi eller korte varighet kan ikke alene kan medføre at kontraktsvilkåret er uforholdsmessig, men det kan være relevante momenter i en helhetsvurdering.((23^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 9.4.4.4 )) 

10.5 Hva skal det stilles kontraktsvilkår om?

Dersom vilkårene er oppfylt, skal oppdragsgiver stille kontraktsvilkår om at leverandør er tilknyttet en lærlingordning. Oppdragsgiver skal også stille krav om at minst 10 prosent av arbeidet utføres av lærlinger, og at minst én av dem som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være lærling.((25^Jf. anskaffelsesloven § 5h første ledd ))  

Kontraktsvilkåret om bruk av lærlinger trenger ikke være oppfylt på tidspunktet for innlevering av tilbud, men må være oppfylt ved oppstart av kontraktarbeidene.((26^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5h ))

Kontraktsvilkåret stilles overfor hovedleverandøren. Hovedleverandøren kan velge å oppfylle kontraktsvilkåret selv eller ved hjelp av underleverandør. ((27^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5h ))

10.5.1 Krav om tilknytning til lærlingordning

Kravet om at leverandør er tilknyttet en lærlingordning innebærer at leverandøren må være en godkjent lærebedrift i Norge eller i et annet land med lærlingordning.((28^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5h ))((29^ For at bedriften skal bli godkjent som lærebedrift, må det blant annet utnevnes en faglig leder for lærlingen. Leverandøren kan ta kontakt med fylkeskommunen for informasjon om godkjenning som lærebedrift. ))

10.5.2 Krav om 10 prosent lærlinger og minst én lærling

Kontraktsvilkåret skal inneholde et krav om at minst 10 prosent av arbeidet utføres av lærlinger og at det benyttes minst én lærling i kontraktsarbeidet. Prosentkravet innebærer at andelen av arbeidet som skal utføres av lærlinger, vil variere ut ifra oppdragets størrelse.  

I mindre kontrakter kan prosentkravet tilsi at det stilles krav om mindre enn én fulltidsansatt lærling. Minstekravet sikrer at det også i slike kontrakter vil være minimum én lærling med i kontraktsarbeidet. I større kontrakter kan prosentkravet medføre at det stilles krav om flere enn én fulltidsansatt lærling. I slike tilfeller er det ikke tilstrekkelig å kreve minst én lærling dersom det ikke samtidig sikres at 10-prosent­kravet oppfylles.((30^Se høringsnotat – forslag til endringer i forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, 14.08.2023, punkt 5.1 ))  

10-prosentkravet skal sikre at lærlinger faktisk deltar i kontraktsarbeidet, og skal forhindre at lærlinger kun deltar sporadisk, eller er såkalte «brakkelærlinger» som ikke deltar i kontraktsarbeidet.((31^Se høringsnotat – forslag til endringer i forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, 14.08.2023, punkt 5.1))

Kravet om 10 prosent gjelder de arbeidede timene knyttet til den aktuelle kontrakten, og ikke leverandørens generelle virksomhet. Kravet gjelder kun de delene av kontraktsarbeidet som er relevante for utdanningsprogrammer hvor det er særlig behov for læreplasser, og ikke det totale kontraktsarbeidet. ((32^ Se høringsnotat – forslag til endringer i forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, 14.08.2023, punkt 5.1))

Kravet om minst én lærling innebærer ikke at en lærling alltid må være til stede ved kontraktsarbeidet. Lærlinger skal delta når det er relevant for arbeidskraft med fag- eller svennebrev, og når dette er forholdsmessig. Det kreves for eksempel ikke en lærling til stede ved hvert skift, og lærlingen skal ikke jobbe mer enn det som er avtalt i lære- og arbeidskontrakten.((33^Se høringsnotat – forslag til endringer i forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, 14.08.2023, punkt 5.1 ))

10.6 Utenlandske leverandører

Plikten til å stille krav om bruk av lærlinger gjelder både for norske og utenlandske leverandører, slik at leverandørene stiller likt i konkurransen.  

Utenlandske leverandører kan oppfylle kravet ved å benytte lærling fra en lærlingordning i opprinnelseslandet. Dersom opprinnelseslandet ikke har en lærlingordning, kan kravet oppfylles ved å benytte praksiselev fra en opplæringsordning i opprinnelseslandet.((34^Jf. anskaffelsesloven § 5h tredje ledd )) 

10.7 Reelle forsøk på kontraktsinngåelse

Kontraktsvilkåret om bruk av lærlinger anses oppfylt hvis leverandøren kan dokumentere at det er gjort reelle forsøk på å inngå kontrakt med lærling uten å lykkes, eller at lærlingen ikke kan benyttes i kontraktsarbeidet på grunn av forhold med lærlingen, og at reelle forsøk på å inngå kontrakt med ny lærling ikke har lykkes.((35^Jf. anskaffelsesloven § 5h siste ledd ))

Vilkåret om at leverandøren må kunne dokumentere reelle forsøk på kontraktsinngåelse, betyr at leverandøren må kunne vise til faktiske handlinger med mål om å ansette en lærling. Dette kan for eksempel være kontakt med Fylkeskommunen eller opplæringskontor som formidler lærlinger og gjennomføring av intervjuer. 

Vilkåret om at lærlingen ikke kan benyttes i kontraktsarbeidet på grunn av «forhold med lærlingen» gjelder for eksempel når lærlingen har sluttet, blitt langvarig syk eller på andre måter ikke er tilgjengelig.((36^ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5h )) Leverandøren må også i slike tilfeller dokumentere at det er gjort reelle forsøk på å inngå kontrakt med en ny lærling, uten at dette har lykkes. 

10.8 Kontraktsvilkår om bruk av lærlinger utenfor bestemmelsens virkeområde

Oppdragsgiver kan stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger også i kontrakter som ikke omfattes av plikten etter § 5h, så lenge det gjøres innenfor anskaffelsesregelverkets rammer. Oppdragsgiver må blant annet vurdere om kravet er forholdsmessig i den konkrete kontrakten. Dette omtales nærmere i DFØs veileder om handlingsrommet for å stille strengere krav til seriøsitet enn det regelverket krever. 

Fotnoter

¹ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5h 

² Jf. anskaffelsesloven § 5h første ledd 

³ Jf. anskaffelsesloven § 2 tredje ledd tredje punktum. Tilsvarende bestemmelse om kontraktsvilkår om bruk av lærlinger for forsyningskontrakter fremgår av forsyningsforskriften § 7-14. 

⁴ Jf. anskaffelsesloven § 5h andre ledd bokstav a.

⁵ Jf. anskaffelsesforskriften § 5-4. Les mer om beregning av anskaffelsens anslåtte verdi i veileder til anskaffelsesforskriften pkt. 5.3. For forsyningskontrakter se forsyningsforskriften § 5-3. 

⁶ Jf. anskaffelsesloven § 5h andre ledd bokstav b 

⁷ Jf. NOU 2023: 26 kapittel 30 merknader til § 2-6 

⁸ Jf. anskaffelsesloven § 5h andre ledd bokstav c 

⁹ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5h 

¹⁰ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5h. Se anskaffelsesforskriften kapittel 6. Les mer om blandede anskaffelser i DFØs veileder til anskaffelsesforskriften kapittel 6. 

¹¹ Jf. Marianne Dragsten, Anskaffelsesloven: Med forskrift: Kommentarutgave, 2020, s. 43 

¹² Se også KOFA-sak 2025/0931 avsnitt 19. Avgjørelsen gjelder den opphevede forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. Ettersom det ikke er foretatt realitetsendringer i dagens bestemmelse, vil tidligere praksis etter forskriften i utgangspunktet fortsatt være relevant. 

¹³ Jf. anskaffelsesloven § 5h andre ledd bokstav d 

¹⁴ Jf. anskaffelsesloven § 5h andre ledd bokstav d 

¹⁵ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 9.4.4.2 

¹⁶ Se statistikk om søkere som har fått lærekontrakt på Utdanningsdirektoratet sine nettsider  

¹⁷ Jf. anskaffelsesloven § 5h fjerde ledd 

¹⁸ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) pkt. 15.1 merknader til § 5h 

¹⁹ Jf. ordlyden «andre grunner» 

²⁰ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 9.4.4.4 

²¹ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 9.4.4.4 

²² Se KOFA-sak 2025/0931 avsnitt 25. Se også KOFA-sak 2018/118 avsnitt 26. Avgjørelsene gjelder forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, som er opphevet. Vurderingen av forholdsmessigheten av kontraktsvilkåret er fortsatt relevant etter dagens regelverk. 

²³ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 9.4.4.4 

²⁴ Avgjørelsen gjelder forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, som er opphevet. Vurderingen av forholdsmessigheten av kontraktsvilkåret er fortsatt relevant etter dagens regelverk. 

²⁵ Jf. anskaffelsesloven § 5h første ledd 

²⁶ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5h 

²⁷ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5h 

²⁸ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5h 

²⁹ For at bedriften skal bli godkjent som lærebedrift, må det blant annet utnevnes en faglig leder for lærlingen. Leverandøren kan ta kontakt med fylkeskommunen for informasjon om godkjenning som lærebedrift. 

³⁰ Se høringsnotat – forslag til endringer i forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, 14.08.2023, punkt 5.1 

³¹ Se høringsnotat – forslag til endringer i forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, 14.08.2023, punkt 5.1 

³² Se høringsnotat – forslag til endringer i forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, 14.08.2023, punkt 5.1 

³³ Se høringsnotat – forslag til endringer i forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, 14.08.2023, punkt 5.1 

³⁴ Jf. anskaffelsesloven § 5h tredje ledd 

³⁵ Jf. anskaffelsesloven § 5h siste ledd 

³⁶ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5h 

11.1 Innledning

Bestemmelsen pålegger oppdragsgiver å føre nødvendig kontroll av at kontraktsvilkårene etter anskaffelsesloven §§ 5e, 5f, 5g og 5h overholdes av leverandører og underleverandører.((1^Anskaffelsesloven §§ 5e og 5f regulerer krav til lønns- og arbeidsvilkår, § 5g regulerer krav om betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank, og § 5h regulerer krav om bruk av lærlinger ))((2^Jf. anskaffelsesloven § 5i første ledd ))((3^ Se tabell i punkt 11.2 med oversikt over de ulike samfunnshensynene som omfattes av plikten )) Bestemmelsen inneholder også plikt for leverandører og underleverandører til å utlevere nødvendig dokumentasjon for å dokumentere at kontraktsvilkårene overholdes.((4^ Jf. anskaffelsesloven § 5i andre ledd )) 

Kontrollplikten bidrar til å motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i forbindelse med offentlige kontrakter og sikrer anstendige arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid på de aktuelle kontraktene.  

Oppdragsgiver skal ha anskaffelsesstrategi og egnede rutiner som sikrer at kontrollplikten etter denne bestemmelsen overholdes.((5^Jf. anskaffelsesloven § 5a )) Rutinene bør blant annet sikre at oppdragsgiver stiller kontraktsvilkår i tråd med pliktene i anskaffelsesloven og at det angis at oppdragsgiver skal gjøre risikovurderinger og eventuelt gjennomføre etterfølgende kontroll. 

11.2 Virkeområde og innslagspunkt

Bestemmelsen gjelder for alle kontrakter der oppdragsgiver har plikt til å stille kontraktsvilkår etter §§ 5e første ledd, 5f første ledd, 5g og 5h.  

Kontrollplikten følger innslagspunktene for de respektive bestemmelsene som pålegger oppdragsgiver å stille kontraktsvilkår.  

Leverandørens og underleverandørens dokumentasjonsplikt gjelder kontraktsvilkår etter §§ 5e , 5f og § 5g.((6^Jf. Anskaffelsesloven § 5i andre ledd )) Dokumentasjonsplikten sikrer at oppdragsgiver har tilgang til den informasjonen som er nødvendig for å gjennomføre kontroll.  Dokumentasjonsplikten omfatter ikke kontraktsvilkår om bruk av lærlinger etter § 5h, se nærmere om dette i punkt 11.5. 

11.2.1 Forholdet til forskrift om informasjons- og påseplikt mv.

For krav til lønns- og arbeidsvilkår etter § 5e, pålegger forskrift om informasjons- og påseplikt hovedleverandør en plikt til å påse at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter (påseplikt).((7^Jf. Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett § 6 første ledd  )) Påseplikten ligger på hovedleverandøren, og oppdragsgiver har kun påseplikt dersom det ikke benyttes underleverandører.((8^Jf. NOU 2023:26 punkt 16.1.3 ))

Overholdelse av kontrollplikten etter anskaffelsesloven § 5i vil som det klare utgangspunkt også oppfylle påseplikten i tilfeller der disse pliktene overlapper for en offentlig oppdragsgiver.((9^Jf. Nærings- og fiskeridepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet – høring – forslag til endringer i regelverket om offentlige anskaffelser og byggherreforskriften 2022 punkt 6.2.1 ))

11.3 Kontrollpliktens innhold

11.3.1 Nødvendig kontroll

Oppdragsgiver plikter å føre «nødvendig kontroll» av om kontraktsvilkårene i §§ 5e første ledd, 5f første ledd, 5g og 5h overholdes. Kravet til nødvendighet innebærer en forholdsmessighetsvurdering av innhold og omfang av kravet til kontroll, og tydeliggjør også at plikten til å føre kontroll favner videre enn kun risikovurderinger.((10^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 9.1.4.3 )) 

Nødvendig kontroll innebærer at oppdragsgiver skal gjennomføre risikobasert kontroll. Kontrollpliktens innhold avhenger dermed av risikonivået. Dette sikrer at kontrollen blir målrettet, og at oppdragsgivers ressurser prioriteres til kontraktene der behovet for kontroll er størst. ((11^Jf. NOU 2023:26 punkt 16.2.3 ))

Kontrollplikten innebærer ikke at offentlige oppdragsgivere skal etterforske mistanke om lovbrudd. Ved mistanke om lovbrudd eller andre kritikkverdige forhold kan oppdragsgiver varsle kontrolletatene.((12^Jf. Nærings- og fiskeridepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet – høring – forslag til endringer i regelverket om offentlige anskaffelser og byggherreforskriften 2022 punkt 6.2.1 ))

Kontrollplikten gjelder kun for ansatte og innleide som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten.((13^Jf. Anskaffelsesloven §§ 5e første ledd, og 5f første ledd viser til at plikten gjelder ansatte og innleide som «direkte medvirker til å oppfylle kontrakten», § 5g første ledd viser til at plikten gjelder for ansatte og innleide som «direkte medvirker i utførelsen av arbeidet eller tjenesten» og § 5h første ledd viser til at plikten gjelder for «arbeidet med å oppfylle kontrakten». )) Plikten omfatter ikke kontroll av ansatte og innleide hos leverandør eller underleverandør som utfører arbeid på andre kontrakter eller kontrakter med andre oppdragsgivere.  

11.3.2 Risikovurdering

Risiko for brudd på kontraktsvilkårene avhenger av konkrete forhold ved kontrakten. Anskaffelseslovutvalget fremhevet at risikovurderingen bør bygge på oppdragsgivers kjennskap til risikobildet i den aktuelle bransjen og det aktuelle kontraktsforholdet.((14^Jf. NOU 2023:26 punkt 16.2.3 ))

Utfallet av risikovurderingen avgjør om det er behov for kontroll av kontrakten. Ved lav risiko for brudd, kan kontrollen avsluttes etter risikovurderingen. Ved høy risiko for brudd, plikter oppdragsgiver å gjennomføre etterfølgende dokumentasjonsbasert kontroll.((15^Jf. Prop. 147 L (2024- 2025) punkt 9.1.4.3 )) Kontrollen må derfor tilpasses risikoen for brudd på de aktuelle kontraktsvilkårene. ((16^Jf. NOU 2023:26 punkt 16.2.4 ))

Oppdragsgiver har fleksibilitet til å vurdere hvordan og hvor ofte risikovurderinger bør gjennomføres.((17^Jf. NOU 2023:26 punkt 16.2.3 )) Det vil være naturlig å gjøre en risikovurdering i forbindelse med kontraktsinngåelsen. Forhold som oppstår i løpet av kontraktsperioden, kan tilsi at oppdragsgiver bør gjøre en ny risikovurdering. Eksempler på slike forhold er klager på arbeidet, hyppig utskifting av personell, leverandøren endrer navn eller negativ medieoppmerksomhet. Se også DFØs veileder om krav til lønns- og arbeidsvilkår.

Oppdragsgiver har spillerom til å velge en gruppevis tilnærming til kontraktene der dette er hensiktsmessig.((18^Jf. NOU 2023:26 punkt 16.2.3 )) Dette innebærer at oppdragsgiver ikke behøver å vurdere risiko for hver enkelt kontrakt, men kan vurdere grupper av kontrakter med likeartede kjennetegn. Oppdragsgiver må uansett ha et system som sikrer at kontraktene med størst risiko fanges opp.((19^Jf. NOU 2023:26 punkt 16.2.3)) Risikoen vil for eksempel typisk være høyere for kontrakter om kjøp av renholdstjenester, der det erfaringsmessig er større forekomst av brudd på lønns- og arbeidsvilkår, enn for kontrakter om kjøp av konsulenttjenester innenfor rådgivning eller IKT. 

11.3.3 Etterfølgende dokumentbasert kontroll

Dersom risikovurderingen avdekker høy risiko for brudd i en kontrakt, skal oppdragsgiver gjennomføre dokumentasjonsbasert kontroll.((20^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 9.1.4.3 ^)) Dette kan for eksempel gjøres ved å innhente en oversikt over ansatte og innleide som har utført arbeid på kontrakten. I bygge- og anleggskontrakter kan det eksempelvis tas utgangspunkt i oversiktslisten som skal føres etter byggherreforskriften.((21^Jf. Byggherreforskriften § 15 )) Oppdragsgiver kan deretter innhente relevant dokumentasjon for å kontrollere oppfyllelsen av det aktuelle kontraktsvilkåret. Dette kan for eksempel være arbeidsavtaler, timelister og lønnslipper for et utvalg av ansatte og innleide som har utført arbeid på kontrakten.  

Dersom kontrakten inneholder vilkår om betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank etter § 5g, kan oppdragsgiver i tillegg be om dokumentasjon på bankkontotransaksjon som viser betaler og mottakers navn, den aktuelle transaksjonens navn, dato og eventuelle andre spesifikasjoner.((22^Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 15.1 merknad til § 5g )) Dette gir også mulighet til å gjøre en kryssjekk mot lønnslippene som innhentes. 

For krav om bruk av lærlinger etter § 5h kan den dokumentasjonsbaserte kontrollen for eksempel omfatte innhenting av dokumentasjon på at leverandør eller underleverandør er godkjent lærebedrift, aktive lærekontrakter for lærlinger som utfører arbeid på kontrakten, og oversikt over hvilke lærlinger som er tilknyttet det aktuelle prosjektet.  

11.4 Oppdragsgivers dokumentasjonsplikt

Oppdragsgiver plikter å dokumentere risikovurderingen og eventuell etterfølgende dokumentasjonsbasert kontroll.((23^Jf. anskaffelsesloven § 5i første ledd andre punktum )) Dette innebærer at oppdragsgiver i tilstrekkelig grad må sørge for å dokumentere kontrollen, i samsvar med forvaltningsrettslige prinsipper og arkivloven.((24^Jf. Prop. 147 L (2024 - 2025) punkt 15.1 merknad til § 5i ))

Dokumentasjonskravets omfang avhenger av utfallet av risikovurderingen. Dersom risikovurderingen avdekker lav risiko for en kontrakt, kan det for eksempel være tilstrekkelig å vise til oppdragsgivers rutiner og kort angi hvilke momenter som er vurdert. Konklusjonen på vurderingen bør fremgå av dokumentasjonen.((25^Jf. NOU 2023:26 punkt 16.2.3 ))

For kontrakter der risikovurderingen avdekker høy risiko, og hvor oppdragsgiver derfor gjennomfører etterfølgende dokumentasjonskontroll, skal dette dokumenteres.((26^Jf. NOU 2023:26 punkt 16.2.3 )) Oppdragsgiver bør for eksempel dokumentere hvilke kontrollhandlinger som er gjennomført, hvilken dokumentasjon som er innhentet, og resultatet av kontrollen. Dette gjelder også eventuelle avvik og oppfølgingstiltak.  

Det er viktig at oppdragsgiver etablerer gode rutiner for dokumentasjon, slik at erfaringer og tidligere vurderinger kan brukes i senere risikovurderinger av kontrakten. Dokumentasjonen kan også legges til grunn dersom oppdragsgiver vurderer å avvise leverandøren ved senere anskaffelser.((27^ Jf. NOU 2023:26 punkt 16.2.3 ))

11.5 Leverandørens og underleverandørs plikt til å dokumentere overholdelse av kontraktsvilkår

Leverandør og eventuelle underleverandør plikter på forespørsel å utlevere nødvendig dokumentasjon til oppdragsgiver for å dokumentere overholdelse av kontraktsvilkårene etter §§ 5e, 5f og 5g.((28^Jf. anskaffelsesloven §§ 5e tredje ledd, 5f fjerde ledd og 5g tredje ledd  )) Dokumentasjonen må være egnet til å vise at kontraktsvilkårene er oppfylt.  

Personvernregelverket regulerer hvilke personopplysninger som kan utleveres og innhentes.((29^ jf. personvernforordningen (forordning (EU) 2016/679) artikkel 5 nr. 1 bokstav c og artikkel 6, jf. personopplysningsloven § 1 )) Leverandøren kan kun utlevere, og oppdragsgiver kan kun motta, personopplysninger som er relevante og nødvendige for at oppdragsgiver kan kontrollere at de konkrete kontraktsvilkårene er oppfylt.((30^Jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c (dataminimering) )) Bestemmelsen gir oppdragsgiver nødvendig behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen for å kontrollere at kontraktsvilkårene i §§ 5e, 5f, 5g og 5h overholdes.((31^Jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c, jf. anskaffelsesloven § 5i og Prop. 147 L (2024–2025) kapittel 15 merknad til § 5i  ))

Dokumentasjonsplikten etter § 5i omfatter ikke dokumentasjon av kontraktsvilkår etter § 5h om bruk av lærlinger.((32^Jf. anskaffelsesloven § 5i andre ledd  )) Oppdragsgiver kan, innenfor rammene av personvernregelverket, kontraktsfeste at leverandør eller underleverandør skal utlevere dokumentasjon som viser oppfyllelse av kontraktsvilkåret.  

11.6 Tilsyn

Arbeidstilsynet og Havindustritilsynet fører tilsyn med at oppdragsgivere etterlever pliktene etter denne bestemmelsen.((33^ Jf. § 5j ))

11.7 Mer veiledning

DFØ har mer veiledning om hvordan oppdragsgiver kan etterleve kontrollplikten.

Fotnoter

¹ Anskaffelsesloven §§ 5e og 5f regulerer krav til lønns- og arbeidsvilkår, § 5g regulerer krav om betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank, og § 5h regulerer krav om bruk av lærlinger  

² Jf. anskaffelsesloven § 5i første ledd 

³ Se tabell i punkt 11.2 med oversikt over de ulike samfunnshensynene som omfattes av plikten  

⁵ Jf. anskaffelsesloven § 5a 

⁶ Jf. Anskaffelsesloven § 5i andre ledd 

⁷ Jf. Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett § 6 første ledd  

⁸ Jf. NOU 2023:26 punkt 16.1.3 

⁹ Jf. Nærings- og fiskeridepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet – høring – forslag til endringer i regelverket om offentlige anskaffelser og byggherreforskriften 2022 punkt 6.2.1 

¹⁰ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 9.1.4.3 

¹¹ Jf. NOU 2023:26 punkt 16.2.3 

¹² Jf. Nærings- og fiskeridepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet – høring – forslag til endringer i regelverket om offentlige anskaffelser og byggherreforskriften 2022 punkt 6.2.1 

¹³ Jf. Anskaffelsesloven §§ 5e første ledd, og 5f første ledd viser til at plikten gjelder ansatte og innleide som «direkte medvirker til å oppfylle kontrakten», § 5g første ledd viser til at plikten gjelder for ansatte og innleide som «direkte medvirker i utførelsen av arbeidet eller tjenesten» og § 5h første ledd viser til at plikten gjelder for «arbeidet med å oppfylle kontrakten».  

¹⁴ Jf. NOU 2023:26 punkt 16.2.3 

¹⁵ Jf. Prop. 147 L (2024- 2025) punkt 9.1.4.3 

¹⁶ Jf. NOU 2023:26 punkt 16.2.4 

¹⁷ Jf. NOU 2023:26 punkt 16.2.3 

¹⁸ Jf. NOU 2023:26 punkt 16.2.3 

¹⁹ Jf. NOU 2023:26 punkt 16.2.3 

²⁰ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 9.1.4.3 

²¹ Jf. Byggherreforskriften § 15 

²²  Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 15.1 merknad til § 5g  

²³ Jf. anskaffelsesloven § 5i første ledd andre punktum 

²⁴ Jf. Prop. 147 L (2024 - 2025) punkt 15.1 merknad til § 5i    

²⁵ Jf. NOU 2023:26 punkt 16.2.3 

²⁶ Jf. NOU 2023:26 punkt 16.2.3 

²⁷ Jf. NOU 2023:26 punkt 16.2.3 

²⁸ Jf. anskaffelsesloven §§ 5e tredje ledd, 5f fjerde ledd og 5g tredje ledd  

²⁹ jf. personvernforordningen (forordning (EU) 2016/679) artikkel 5 nr. 1 bokstav c og artikkel 6, jf. personopplysningsloven § 1 

³⁰ Jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c (dataminimering) 

³¹ Jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c, jf. anskaffelsesloven § 5i og Prop. 147 L (2024–2025) kapittel 15 merknad til § 5i  

³² Jf. anskaffelsesloven § 5i andre ledd  

³³ Jf. § 5j  

Anskaffelsesloven § 5j første ledd slår fast at Arbeidstilsynet innenfor sitt myndighetsområde fører tilsyn med at kravene i loven §§ 5e, 5f og 5i overholdes.  I andre ledd er Havindustritilsynet gitt tilsvarende myndighet innenfor sitt ansvarsområde.  

Bestemmelsen omfatter ikke forsvars- og sikkerhetsanskaffelser og forsynings- og konsesjonskontrakter.((1^Jf. anskaffelsesloven § 2 tredje ledd andre og tredje punktum. Det er imidlertid tatt inn egen regulering i forsyningsforskriften § 7-16.))

De pliktene etter loven som det skal føres tilsyn med er kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår etter §§ 5e og 5f og krav til kontroll etter § 5i. De øvrige samfunnshensynene som er regulert i anskaffelsesloven, som f.eks. kontraktsvilkår om bruk av lærlinger og kontraktsvilkår om begrensning i antall ledd i leverandørkjeden, er ikke omfattet av tilsynsmyndigheten.  

Arbeidstilsynet kan gi pålegg og treffe enkeltvedtak som er nødvendige for gjennomføring av bestemmelsen.((2^Jf. § 5j første ledd andre punktum )) Det er henvist til en rekke bestemmelser i arbeidsmiljøloven.((3^Jf. § 5j første ledd tredje punktum )) Henvisningen innebærer at tilsynet kan benytte sine ordinære virkemidler etter arbeidsmiljøloven i tilsynsarbeidet, herunder gi pålegg, benytte tvangsmulkt, ilegge overtredelsesgebyr og helt eller delvis stanse en virksomhet.((4^Jf. Prop. 147 L punkt 15.1 merknad til § 5j )) Arbeidstilsynet kan også kreve å få utlevert de opplysninger som de anser nødvendig for tilsynet. Ved lovendring som trådte i kraft 1. juli 2025 kan Arbeidstilsynet be om bistand fra politiet ved gjennomføring av tilsyn og fullbyrdelse av vedtak og foreta bevissikring.((5^Jf. arbeidsmiljøloven §§ 18-12 og 18-13 som det er henvist til i anskaffelsesloven § 5j))

Fotnoter

¹ Jf. anskaffelsesloven § 2 tredje ledd andre og tredje punktum. Det er imidlertid tatt inn egen regulering i forsyningsforskriften § 7-16. 

² Jf. § 5j første ledd andre punktum 

³ Jf. § 5j første ledd tredje punktum 

⁴ Jf. Prop. 147 L punkt 15.1 merknad til § 5j 

⁵ Jf. arbeidsmiljøloven §§ 18-12 og 18-13 som det er henvist til i anskaffelsesloven § 5j 

13.1 Innledning

Anskaffelsesloven § 5k pålegger oppdragsgiver en plikt til å stille kontraktsvilkår om begrensning i antall ledd underleverandører i leverandørkjeden.  

Formålet med bestemmelsen er å motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Risikoen for økonomisk kriminalitet og sosial dumping er særlig til stede der det er lange leverandørkjeder og vanskelig å holde oversikt. Begrensningen av antall ledd underleverandører gjør det lettere å føre kontroll og ha kommunikasjon med de enkelte ledd i kjeden, og kan lette kontrollen av lønns- og arbeidsvilkår.((1^ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 9.3.4.1))

Bestemmelsen må ses i sammenheng med anskaffelsesloven § 5a om plikt til å ha anskaffelsesstrategi og -rutiner for å ivareta samfunnshensyn og anskaffelsesloven § 5p om krav om sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår om samfunnshensyn. Oppdragsgiver skal ha anskaffelsesstrategi og egnede rutiner som sikrer at plikten til å stille kontraktsvilkår om begrensning i antall ledd underleverandører i leverandørkjeden overholdes der dette er relevant for oppdragsgivers virksomhet. Rutinene sikrer at oppdragsgiver stiller kontraktsvilkår i samsvar med kravene i bestemmelsen i relevante kontrakter. DFØ har veiledning om anskaffelsesstrategi og rutiner på anskaffelser.no.

13.2 Virkeområde

Kravet om å begrense antall ledd underleverandører gjelder når leverandøren skal utføre bygge- og anleggsarbeider eller renholdstjenester. ((3^Jf. lovens § 5k første ledd)) 

Bestemmelsen gjelder ikke for forsynings- eller konsesjonskontrakter.((4^Jf. lovens § 2 tredje ledd tredje punktum ))((5^For forsyningskontrakter se forsyningsforskriften § 7-17 )) 

Plikten inntrer når kontraktens verdi er lik eller overstiger kunngjøringsplikt for vare- og tjenestekontrakter. ((6^Jf. lovens § 5k andre ledd. )) ((7^Begrensning av antallet ledd i leverandørkjeden anses som en restriksjon i de grunnleggende fire friheter i EØS-retten. Restriksjonen er i tråd med EØS-avtalen forutsatt at den skal oppfylle et mål av allmenn interesse, er egnet og forholdsmessig. Innslagspunktet til bestemmelsen om begrensning av antallet ledd ble vurdert opp mot EØS-retten, og departementet konkluderte med at et lavere innslagspunkt kunne utfordre forholdet til EØS-retten,  jf. Prop. 147 L (2024-2025) pkt. 9.3.4.3. )) Innslagspunktet for bygge- og anleggskontrakter skal også følge kunngjøringsplikten for vare- og tjenestekontrakter. ((8^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5k ))Kunngjøringsplikten fremgår av anskaffelsesforskriften. Reglene for beregning av anskaffelsens anslåtte verdi følger av anskaffelsesforskriften § 5-4. ((9^For forsyningskontrakter se forsyningsforskriften § 5-3. ))

13.3 Plikt til å stille kontraktsvilkår om begrensning i antall ledd i leverandørkjeden

Oppdragsgiver skal stille kontraktsvilkår om at leverandør ikke har mer enn to ledd i leverandørkjeden under seg. Det betyr at det maksimalt kan være tre ledd i leverandørkjeden. 

Med antall ledd i leverandørkjeden siktes det til bruk av underleverandører i direkte kjede nedover fra hovedleverandøren, som gjør arbeid eller yter en tjeneste direkte som en del av kontrakten. Bestemmelsen omfatter ikke vareleverandører eller sidestilte underleverandører med direkte kontrakt med hovedleverandøren.((10^ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5k ))

Innleid personell som inngår i underleverandørs arbeidsstokk anses ikke som et eget ledd i leverandørkjeden.((11^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5k ))

Begrensningen i antallet ledd gjelder kun utførelsen av renholdstjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene, og ikke arbeid knyttet til planlegging, prosjektering, rådgivning og andre tilknyttede tjenester.((12^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5k ))

13.4 Unntak fra plikt til å stille kontraktsvilkår om begrensning i antall ledd i leverandørkjeden

I enkelte anskaffelser kan det være behov for å åpne opp for flere ledd i leverandørkjeden. Bestemmelsen inneholder derfor to unntak fra hovedregelen om maksimalt to ledd.((13^Jf. lovens § 5k tredje ledd og fjerde ledd )) Det er oppdragsgiver som har bevisbyrden for at et unntak kan anvendes.((14^Jf. NOU 2023: 26 kapittel 30 merknader til § 2-7))

13.4.1 Unntak for å sikre tilstrekkelig konkurranse

Oppdragsgiver kan åpne for flere ledd i leverandørkjeden dersom det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig konkurranse om kontraktsarbeidet.((15^Jf. lovens § 5k tredje ledd ))Oppdragsgiver må gjøre en konkret vurdering i det enkelte tilfelle av om unntaket kan benyttes. 

Dette kan for eksempel være tilfelle der oppdragsgiver kjenner markedet for den konkrete anskaffelsen, og vet at markedet enten ikke vil respondere på konkurransen eller at det ikke vil bli tilstrekkelig konkurranse dersom det ikke åpnes opp for flere ledd med underleverandører. Markedet kan for eksempel være organisert slik at det vanligvis benyttes flere enn to ledd med underleverandører. Det kan være tilfelle dersom gjennomføring av kontrakten krever spesiell fagkompetanse som en leverandør vanligvis benytter underleverandører til å utføre. ((16^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5k ))

Unntaket legger til rette for at oppdragsgiver ikke stiller strengere kontraktsvilkår enn det som er nødvendig for å realisere formålet om å unngå arbeidslivskriminalitet under gjennomføring av kontrakten. Dersom oppdragsgiver åpner opp for å benytte flere ledd med underleverandører, vil det kunne være behov for tettere oppfølging av kontrakten. ((17^Jf. Prop 147 L (2024-2025) punkt 9.3.4.3))

Oppdragsgiver må bestemme hvor mange ledd med underleverandører oppdragsgiver vil akseptere før konkurransegrunnlaget og kontrakten ferdigstilles, ikke etter at tilbudet er levert. ((18^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 9.3.4.4)) Oppdragsgiver skal angi det maksimale antallet ledd i kontrakten. ((19^ Jf. anskaffelsesloven § 5k tredje ledd andre punktum ))Det bør begrunnes hvorfor det er nødvendig med flere ledd i leverandørkjeden i den konkrete anskaffelsen. ((20^ Jf. NOU 2023: 26 kapittel 30 merknader til § 2-7))

13.4.2 Unntak grunnet uforutsette omstendigheter

Etter at kontrakt er inngått, kan oppdragsgiver godkjenne flere ledd underleverandører dersom det på grunn av uforutsette omstendigheter er nødvendig med flere ledd for å gjennomføre kontrakten.((21^Jf. anskaffelsesloven § 5k siste ledd ))

Dette unntaket er ment å forhindre at kontrakten må avbrytes, og at oppdragsgiver må gjennomføre en ny konkurranse dersom uforutsette omstendigheter nødvendiggjør et nytt leverandørledd. ((22^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5k)) Oppdragsgiver har bevisbyrden for å godtgjøre at det faktisk foreligger en uforutsett omstendighet. 

Eksempler på uforutsette omstendigheter kan være forurensning i grunnen eller andre forhold på eller i nærheten av en byggeplass, som medfører behov for ekstra undersøkelser, sikringstiltak eller annet arbeid som ikke var forutsatt.((23^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5k))  Det følger av forarbeidene at «dersom det i slike tilfeller oppstår behov for å hente inn flere underleverandører med særskilt kompetanse, kan det være aktuelt å godta flere ledd». ((24^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5k ))

Ved bruk av unntaket bør oppdragsgiver være bevisst på at formålet med bestemmelsen om å begrense antallet ledd i leverandørkjeden er å motvirke arbeidslivskriminalitet. Dersom det åpnes for flere ledd under gjennomføringen av kontrakten, er det derfor viktig med god kontroll og oversikt over både antall ledd og hva slags oppgaver de enkelte underleverandørene utfører. ((25^ Jf. NOU 2023: 26 kapittel 30 merknad til § 2-7 ))

Fotnoter

¹ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 9.3.4.1 

² Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 9.3.4.1 

³ Jf. lovens § 5k første ledd 

4 Jf. lovens § 2 tredje ledd tredje punktum 

⁵For forsyningskontrakter se forsyningsforskriften § 7-17 

⁶ Jf. lovens § 5k andre ledd.

⁷ Begrensning av antallet ledd i leverandørkjeden anses som en restriksjon i de grunnleggende fire friheter i EØS-retten. Restriksjonen er i tråd med EØS-avtalen forutsatt at den skal oppfylle et mål av allmenn interesse, er egnet og forholdsmessig. Innslagspunktet til bestemmelsen om begrensning av antallet ledd ble vurdert opp mot EØS-retten, og departementet konkluderte med at et lavere innslagspunkt kunne utfordre forholdet til EØS-retten,  jf. Prop. 147 L (2024-2025) pkt. 9.3.4.3. 

⁸Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5k 

⁹ For forsyningskontrakter se forsyningsforskriften § 5-3. 

¹⁰ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5k 

¹¹ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5k 

¹² Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5k 

¹³Jf. lovens § 5k tredje ledd og fjerde ledd 

¹⁴Jf. NOU 2023: 26 kapittel 30 merknader til § 2-7

¹⁵ Jf. lovens § 5k tredje ledd 

¹⁶ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5k 

¹⁷ Jf. Prop 147 L (2024-2025) punkt 9.3.4.3 

¹⁸ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 9.3.4.4 

¹⁹ Jf. anskaffelsesloven § 5k tredje ledd andre punktum 

²⁰ Jf. NOU 2023: 26 kapittel 30 merknader til § 2-7 

²¹ Jf. anskaffelsesloven § 5k siste ledd 

²² Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5k 

²³ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5k 

²⁴ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknader til § 5k 

²⁵ Jf. NOU 2023: 26 kapittel 30 merknad til § 2-7 

14.1 Bestemmelsens innhold

Det følger av anskaffelsesloven § 5l at oppdragsgiver skal kreve at den valgte leverandøren gjør tilgjengelig attest for skatt og merverdiavgift for alle anskaffelser.((1^Plikten til å kreve attest for skatt og merverdiavgift gjelder ikke for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, forsynings- eller konsesjonskontrakter, jf. anskaffelsesloven § 2 tredje ledd andre og tredje punktum. FOSA har en lignende bestemmelse i § 8-17, men der kravet gjelder for alle leverandører som leverer tilbud. Det finnes ikke noen lignende bestemmelse i forsyningsforskriften eller konsesjonskontraktforskriften.)) Kun den leverandøren som vinner konkurransen må levere attest for skatt og merverdiavgift, og det er ikke nødvendig å innhente dokumentasjon fra de øvrige deltagerne i konkurransen. Kravet om å fremlegge attest for skatt og merverdiavgift gjelder kun for norske leverandører.  

Bestemmelsen gjelder fra lovens innslagspunkt.  

Opplysningene skal ikke være eldre enn 6 måneder, regnet fra den dato oppdragsgiver meddeler hvem som har vunnet kontrakt.((3^Jf. lovens §5l andre ledd ))

Ordlyden «gjør tilgjengelig» er teknologinøytral og legger opp til at leverandør både kan sende dokumenter innhentet fra Skatteetaten og sende inn elektronisk gjennom eBevis. Formuleringen åpner også for utvikling av nye løsninger. ((4^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 9.5.4.5 ))

Ved bygge- og anleggskontrakter skal leverandørene tilsvarende kreve skatteattest fra alle norske underleverandører ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdraget, som overstiger en verdi på 500.000 ekskl. mva.  

Ved brudd på leverandørens plikt til å kreve skatteattest fra underleverandører, har oppdragsgiver rett til å kreve at leverandøren erstatter vedkommende underleverandør med en underleverandør som kan levere skatteattest. 

14.2 Hva skjer dersom leverandør ikke oppfyller krav til attest for skatt og merverdiavgift?

Dersom valgte leverandører ikke oppfyller krav til attest for skatt og merverdiavgift har oppdragsgiver avvisningsplikt eller avvisningsrett, i tråd med anskaffelsesforskriften § 24-2 for del III anskaffelser og avvisningsrett etter § 9-5 tredje ledd bokstav a for del II anskaffelser. ((5^Se også konsesjonskontraktsforskriften § 11-2 tredje ledd, forsyningsforskriften § 20-2 tredje ledd og FOSA § 11-12 første ledd.  )) Oppdragsgiver bør opplyse i anskaffelsesdokumentene om at det vil kunne medføre avvisning dersom den valgte leverandøren har restanser på attestene. Les mer om avvisning i DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 12.2 og kapittel 36. 

Fotnoter

¹ Plikten til å kreve attest for skatt og merverdiavgift gjelder ikke for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, forsynings- eller konsesjonskontrakter, jf. anskaffelsesloven § 2 tredje ledd andre og tredje punktum. FOSA har en lignende bestemmelse i § 8-17, men der kravet gjelder for alle leverandører som leverer tilbud. Det finnes ikke noen lignende bestemmelse i forsyningsforskriften eller konsesjonskontraktforskriften.   

² Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 9.5.4.5  

³ Jf. lovens §5l andre ledd 

⁴ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 9.5.4.5 

⁵ Se også konsesjonskontraktsforskriften § 11-2 tredje ledd, forsyningsforskriften § 20-2 tredje ledd og FOSA § 11-12 første ledd.  

15.1 Innledning 

Paragraf 5m inneholder en oppfordring til oppdragsgivere om å stille krav eller kriterier for å motvirke brudd på menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold der det foreligger en risiko for slike brudd.    

Bestemmelsen gjelder ikke for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.((2^Jf. lovens § 2 tredje ledd andre punktum ))

Nedenfor redegjøres det for innholdet i bestemmelsen. For å få nærmere praktisk veiledning om hvordan menneskerettigheter kan ivaretas i offentlige anskaffelser, se DFØs side Menneskerettigheter i offentlige anskaffelser. 

15.2 Oppfordring til å stille krav og kriterier 

Bestemmelsen innebærer at dersom det er risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i anskaffelsen, bør oppdragsgiver stille krav eller kriterier for å motvirke at slike brudd oppstår. Ordlyden «bør» innebærer at bestemmelsen gir en oppfordring til å stille krav og kriterier, men ingen plikt.((3^Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5m. Departementet har vurdert at det er behov for en nærmere utredning før det eventuelt innføres obligatoriske krav, jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.1. I punkt 10.4.4 uttaler departementet at det i den videre utredningen vil være avgjørende å identifisere sektorer der slike krav er særlig relevante.)) Bestemmelsen suppleres av plikten til å ha anskaffelsesstrategi og egnede rutiner i § 5a, som også omfatter grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.((4^ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.1 ))

15.3 Hva er grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold?

15.3.1 Grunnleggende menneskerettigheter 

Begrepet grunnleggende menneskerettigheter skal forstås slik begrepet er definert i åpenhetsloven.((5^ Lov 18. juni 2021 nr. 99 om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) )) ((6^Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.2 ))Det vil si de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene som følger av blant annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet.((7^Jf. åpenhetsloven § 3 første ledd bokstav b.  ILOs kjernekonvensjoner omfatter nr. 29, 87, 98, 100, 105, 111, 138, 182, 155 og 187. For mer informasjon om kjernekonvensjonene, se ILOs nettsider.  )) Andre menneskerettighetskonvensjoner enn disse kan omfattes av definisjonen dersom den enkelte oppdragsgiver har vurdert at konvensjonen er relevant innenfor sitt virkeområde. ((8^Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.2 jf. Prop. 150 L (2020–2021) punkt 7.2.3.1.))

Væpnet konflikt eller risiko for grove brudd på menneskerettigheter vil kunne ha betydning for oppdragsgivers vurdering av risikoen for brudd på grunnleggende menneskerettigheter.((10^Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.2 )) Etter OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper bør selskapene foreta skjerpede aktsomhetsvurderinger ved væpnet konflikt eller ved forhøyet risiko for grove brudd på menneskerettigheter. ((11^ OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv kapittel IV ))

Oppdragsgiver kan velge å stille ytterligere krav til leverandører utover det som defineres som grunnleggende menneskerettigheter. I så fall må oppdragsgiver vurdere lovligheten av kravene som stilles. I proposisjonen fremheves det at det er Utenriksdepartementet som har mandat til å fastsette og iverksette sanksjoner, herunder boikott, over for andre stater eller aktører ved brudd på folkeretten.((12^ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.2  ))

15.3.2 Anstendige arbeidsforhold 

Begrepet anstendige arbeidsforhold skal forstås slik begrepet er definert i åpenhetsloven.((13^Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.2 og punkt 15.1, merknad til § 5m  )) Det vil si arbeid som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gir en lønn å leve av.((14^Jf. åpenhetsloven § 3 første ledd bokstav c)) Med lønn å leve av menes lønn som gjør det mulig for arbeidstakere å forsørge seg selv og sine familier.((15^Jf. Prop. 150 L (2020–2021) punkt 7.2.3.2 andre avsnitt)) Begrepet anstendige arbeidsforhold er nært knyttet sammen med begrepet grunnleggende menneskerettigheter. Begrepene må derfor ses i sammenheng.((16^Prop. 150 L (2020–2021) punkt 7.2.3.2 første avsnitt  ))

Anstendige arbeidsforhold vil særlig få betydning for vareanskaffelser, ettersom slike anskaffelser ikke omfattes av plikten til å stille krav om og følge opp lønns- og arbeidsvilkår. Anskaffelseslovens bestemmelse om lønns- og arbeidsvilkår i § 5e gjelder for tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, og pålegger oppdragsgiver å stille krav om lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med enten allmenngjøringsforskrift eller landsomfattende tariffavtale.((17^Jf. lovens § 5e )) Begrepet anstendige arbeidsforhold favner videre. Lovbestemmelsen om krav til lønns- og arbeidsvilkår inneholder for eksempel ikke bestemmelser om forbud mot tvangsarbeid, barnearbeid, diskriminering, fagforeningsrettigheter og retten til kollektive forhandlinger, slik det fremgår av ILOs kjernekonvensjoner nr. 29, 87, 98, 100, 105, 111, 138, og 182. ((18^Jf. Prop. 147 L (2024–2025)  punkt 10.4.2. For mer informasjon om disse konvensjonene, se ILOs nettsider. ))

15.4 Oppdragsgivers vurdering  

Det er opp til oppdragsgiver å vurdere om det er mest effektivt å stille krav i kravspesifikasjonen, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier eller kontraktsvilkår.((19^Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.1 )) Ved utforming av krav og kriterier må oppdragsgiver følge reglene som gjelder avhengig av hvilken type kontrakt anskaffelsen gjelder, og om verdien er under eller over EØS-terskelverdiene. For anskaffelser hvor verdien overstiger EØS-terskelverdiene, skal krav ha tilknytning til leveransen og stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi.((20^Jf. anskaffelsesforskriften § 15-1 og Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1 merknad til § 5m )) Oppdragsgiver bør også bruke innsikt fra sin anskaffelsesstrategi i arbeidet med å vurdere risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i anskaffelsesporteføljen.((21^ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.2 )) Det forventes ikke at oppdragsgiver vurderer alle de grunnleggende menneskerettighetene. Virksomhetene bør fokusere på risikoutsatte menneskerettigheter ut fra forholdene i deres virksomhet og leverandørkjeder.((22^Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.2, NOU 2023: 26 punkt 19.4 og Prop. 150 L (2020–2021) punkt 7.2.3.1 ))

15.5 Nærmere om risikovurderingen 

I vurderingen av om det foreligger risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, må det dreie seg om mer enn en teoretisk risiko.((23^ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5m  )) Det kreves imidlertid ikke at risikoen for brudd er høy.((24^Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.4 og punkt 15.1, merknad til § 5m )) Bestemmelsen krever heller ikke at oppdragsgiver bruker aktsomhetsmetodikken iht. åpenhetsloven.((25^ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.1, hvor det også uttales at forholdet til åpenhetsloven imidlertid vil være et viktig element i departementets videre utredning om en bestemmelse om obligatoriske krav for å motvirke brudd på menneskerettigheter. )) I risikovurderingen kan oppdragsgiver bruke DFØs veiledning, blant annet Høyrisikolisten, for å identifisere produktkategorier med høy risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det er likevel oppdragsgiver som har det endelige ansvaret for vurderingen av risiko.((26^Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.4 ))

15.6 Krav eller kriterier bør motvirke brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold 

Krav eller kriterier etter bestemmelsen skal ha som formål å motvirke brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, for eksempel med formål om å forebygge, hindre eller redusere risikoen for slike brudd. Det kreves ikke at oppdragsgiver dokumenterer at krav eller kriterier faktisk har motvirket brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.((27^ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.3 og punkt 15.1 merknad til § 5m ))

Selv om oppdragsgiver ikke vil ha mulighet til å skaffe full oversikt over alle ledd i produksjonskjeden til alle komponentene som inngår i de produktene som anskaffes, kan oppdragsgiver likevel treffe relevante tiltak for å bidra til å redusere risikoen.((28^Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.3))

Oppdragsgiver bør prioritere tiltak der risikoen er størst. Mengden og omfanget av krav eller kriterier som stilles avhenger av en konkret vurdering av hva som er forholdsmessig. DFØs veiledning om prioriteringsverktøy kan brukes i vurderingen.((29^Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.3 ))  

Åpenhet fra leverandører om eventuelle negative konsekvenser de har avdekket i sitt arbeid med menneskerettigheter, for eksempel gjennom aktsomhetsvurderinger, kan være en styrke og indikere at virksomheten jobber godt med menneskerettigheter for å oppnå forbedringer i leverandørkjeden.((30^Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.1 ))

Der oppdragsgiver har valgt å ta inn kontraktsvilkår for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold, skal oppdragsgiver i kontrakten innta egnede sanksjoner for leverandørens eller underleverandørens brudd på kontraktsvilkårene.((31^Jf. lovens § 5p )) Les mer om plikten til å innta sanksjoner i kapittel 18. 

Fotnoter

¹ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.1 og punkt 15.1 merknad til § 5m  

² Jf. lovens § 2 tredje ledd andre punktum 

³ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5m. Departementet har vurdert at det er behov for en nærmere utredning før det eventuelt innføres obligatoriske krav, jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.1. I punkt 10.4.4 uttaler departementet at det i den videre utredningen vil være avgjørende å identifisere sektorer der slike krav er særlig relevante. 

⁴ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.1 

⁵ Lov 18. juni 2021 nr. 99 om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) 

⁶ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.2 

⁷ Jf. åpenhetsloven § 3 første ledd bokstav b.  ILOs kjernekonvensjoner omfatter nr. 29, 87, 98, 100, 105, 111, 138, 182, 155 og 187. For mer informasjon om kjernekonvensjonene, se ILOs nettsider.  

⁸ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.2 jf. Prop. 150 L (2020–2021) punkt 7.2.3.1. 

⁹ Jf. beskrivelse i Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.2: «Internasjonal humanitærrett regulerer krigføring, og status for og beskyttelse av, ulike kategorier personer og objekter når det pågår en væpnet konflikt. Departementet vil i denne sammenhengen understreke at dette er et separat regelsett fra internasjonale menneskerettigheter.» 

¹⁰ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.2 

¹¹ OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv kapittel IV 

¹² Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.2  

¹³ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.2 og punkt 15.1, merknad til § 5m  

¹⁴ Jf. åpenhetsloven § 3 første ledd bokstav c 

¹⁵ Jf. Prop. 150 L (2020–2021) punkt 7.2.3.2 andre avsnitt 

¹⁶ Prop. 150 L (2020–2021) punkt 7.2.3.2 første avsnitt  

¹⁷ Jf. lovens § 5e 

¹⁸ Jf. Prop. 147 L (2024–2025)  punkt 10.4.2. For mer informasjon om disse konvensjonene, se ILOs nettsider. 

¹⁹ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.1 

²⁰ Jf. anskaffelsesforskriften § 15-1 og Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1 merknad til § 5m 

²¹ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.2 

²² Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.2, NOU 2023: 26 punkt 19.4 og Prop. 150 L (2020–2021) punkt 7.2.3.1 

²³ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5m  

²⁴ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.4 og punkt 15.1, merknad til § 5m 

²⁵ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.1, hvor det også uttales at forholdet til åpenhetsloven imidlertid vil være et viktig element i departementets videre utredning om en bestemmelse om obligatoriske krav for å motvirke brudd på menneskerettigheter. 

²⁶ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.4 

²⁷ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.3 og punkt 15.1 merknad til § 5m 

²⁸ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.3 

²⁹ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.3 

³⁰ Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.1 

³¹ Jf. lovens § 5p 

16.1 Bestemmelsens innhold 

Anskaffelsesloven § 5n slår fast at oppdragsgiver skal stille krav til universell utforming. Universell utforming skal sikre at løsninger er tilgjengelige og at de kan brukes av alle uavhengig av funksjonsevne. Disse kravene er videre spesifisert i anskaffelsesforskriften § 15-2 og forsyningsforskriften § 11-2.((1^Plikten om å stille krav om universell utforming gjelder ikke for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser jf. anskaffelsesloven § 2 tredje ledd andre punktum. Men, FOSA har en lignende bestemmelse i § 8-3 første ledd, der det fremkommer at oppdragsgiver, når det er mulig, skal ta hensyn til universell utforming. Konsesjonskontraktforskriften har ikke noen tilsvarende bestemmelse, men har en bestemmelse i § 14-1 som åpner for at oppdragsgiver for anskaffelse av særlig tjenester og helse- og sosialtjenester kan ta i betraktning universell utforming ved gjennomføring av anskaffelsen.))

Oppdragsgiver bør være oppmerksom på at annet regelverk kan inneholde særskilte krav til universell utforming.((2^Bufdir har oversikt over de viktigste lovene som omhandler universell utforming )) For eksempel har offentlige og private virksomheter som er rettet mot allmenheten en plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner etter lov om likestilling og forbud mot diskriminering. ((3^Jf. lov om likestilling og forbud mot diskriminering § 17)) 

Fotnoter

¹ Plikten om å stille krav om universell utforming gjelder ikke for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser jf. anskaffelsesloven § 2 tredje ledd andre punktum. Men, FOSA har en lignende bestemmelse i § 8-3 første ledd, der det fremkommer at oppdragsgiver, når det er mulig, skal ta hensyn til universell utforming. Konsesjonskontraktforskriften har ikke noen tilsvarende bestemmelse, men har en bestemmelse i § 14-1 som åpner for at oppdragsgiver for anskaffelse av særlig tjenester og helse- og sosialtjenester kan ta i betraktning universell utforming ved gjennomføring av anskaffelsen .  

² Bufdir har oversikt over de viktigste lovene som omhandler universell utforming 

³ Jf. lov om likestilling og forbud mot diskriminering § 17 

⁴ Direktiv 2019/882/EU. Direktivet er ikke inntatt i norsk rett, men er trådt i kraft i EU. Det foreligger per april 2026 ingen EØS-komitebeslutning om gjennomføring av direktivet i EFTA-statene, men direktivet er ansett som EØS-relevant og kravene er forventet å bli en del av norsk rett. 

⁵ Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Norge ratifiserte konvensjonen i 2013 

⁶ Jf. fortalen til direktiv 2019/882/EU premiss 15-16 

⁷ Les mer om direktivet på regjeringen sin nettside.  

17.1 Innledning

Bestemmelsen åpner for at oppdragsgiver kan fremme innovasjon gjennom krav, kriterier og alternative tilbud, og også ved bruk av fleksible anskaffelsesprosedyrer.

Bestemmelsen gjelder ikke for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.((2^Jf. anskaffelsesloven § 2 tredje ledd andre punktum))

Nedenfor redegjøres det nærmere for innholdet i bestemmelsen. For å få mer praktisk veiledning om hvordan innovasjon kan ivaretas i offentlige anskaffelser, se DFØs side Innovative anskaffelser.

17.2 Synliggjøring, tydeliggjøring og oppfordring om å bruke innovasjon

Den nye bestemmelsen inneholder ingen rettigheter eller plikter.((3^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5o)) Den innebærer imidlertid en synliggjøring og tydeliggjøring av mulighetene oppdragsgivere har til å fremme innovasjon, og en oppfordring til oppdragsgivere om å legge til rette for innovasjon i offentlige anskaffelser.((4^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 11.4 og punkt 15.1, merknad til § 5o)) Det er opp til den enkelte oppdragsgiver å vurdere hvordan, og i hvilke anskaffelser, det skal legges til rette for innovasjon. Hensikten er å øke oppmerksomheten om, og bruken av, innovative anskaffelsesprosesser.((5^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 11.4))

Bestemmelsens første ledd handler om generelle virkemidler for å fremme innovasjon i anskaffelser.((6^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 11.4)) Det følger av bestemmelsen at oppdragsgiver kan stille egnede krav og kriterier som fremmer innovasjon for å åpne for nye eller vesentlig endrede varer, tjenester, produksjonsmåter med videre. Med krav og kriterier menes kvalifikasjonskrav, kravspesifikasjoner, tildelingskriterier eller kontraktsvilkår.((7^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5o)) Eksempler på krav og kriterier som kan fremme innovasjon inkluderer funksjons- og ytelsesbaserte kravspesifikasjoner (framfor teknisk detaljspesifikasjon), kvalifikasjonskrav som ikke unødig ekskluderer nye eller mindre leverandører, og kontraktsvilkår som tilrettelegger for videreutvikling av leverandørens løsninger i kontraktsperioden.

Ved utformingen av krav og kriterier må oppdragsgiver følge reglene som gjelder avhengig av hvilken type kontrakt anskaffelsen gjelder, og om verdien er under eller over EØS-terskelverdiene. For anskaffelser hvor verdien overstiger EØS-terskelverdiene, gjelder for eksempel anskaffelsesforskriften § 15-1 om at krav i en kravspesifikasjon skal ha tilknytning til leveransen og stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi.((8^ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5o))

Det følger av bestemmelsens første ledd andre punktum at oppdragsgiver kan åpne for alternative tilbud. Det vil si tilbud som beskriver en annen løsning enn den som er beskrevet i anskaffelsesdokumentene.((9^Jf. anskaffelsesforskriften § 4-5 bokstav e og forsyningsforskriften § 4-5 bokstav e. Se anskaffelsesforskriften § 23-4 for regler om alternative tilbud.))

Bestemmelsens andre ledd handler om særskilte prosedyreformer som oppdragsgiver kan bruke for å gjennomføre innovative anskaffelser, for eksempel konkurranse med forhandling, innovasjonspartnerskap eller konkurransepreget dialog. Opplistingen er ment å være et utvalg av eksempler på prosedyretyper som er særlig relevante for å legge til rette for innovasjon, men listen er ikke uttømmende.((10^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 11.4 og Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5o)) Plan- og designkonkurranser er et eksempel på en annen prosedyre som kan være godt egnet ved behov for innovative løsninger.

Fotnoter

¹ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5o

² Jf. anskaffelsesloven § 2 tredje ledd andre punktum

³ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5o

⁴ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 11.4 og punkt 15.1, merknad til § 5o

⁵ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 11.4

⁶ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 11.4

⁷ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5o

⁸ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5o

⁹ Jf. anskaffelsesforskriften § 4-5 bokstav e og forsyningsforskriften § 4-5 bokstav e. Se anskaffelsesforskriften § 23-4 for regler om alternative tilbud. 

¹⁰ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 11.4 og Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1, merknad til § 5o

18.1 Innledning

Bestemmelsen i § 5p pålegger oppdragsgiver å innta egnede sanksjoner for leverandørens eller underleverandørens brudd på kontraktsvilkår som ivaretar samfunnshensynene etter §§ 5b til 5m. Plikten gjelder både der oppdragsgiver er forpliktet til å innta kontraktsvilkår for å ivareta samfunnshensyn, og der oppdragsgiver har valgt å gjøre dette frivillig.  

Formålet med bestemmelsen er å sikre at kontraktsvilkår som ivaretar lovens samfunnshensyn, blir effektive. Sanksjoner gir oppdragsgiver muligheter til å reagere på en hensiktsmessig måte ved kontraktsbrudd, noe som kan ha positive virkninger for konkurranseforholdene.((1^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) pkt. 12.4 )) Uten sanksjonsregulering i kontrakten kan useriøse leverandører spekulere i manglende oppfølging fra oppdragsgivers side.   

Oppdragsgiver skal ha anskaffelsesstrategi og egnede rutiner som sikrer at plikten til å innta sanksjoner i kontrakter følges opp.((4^Jf. anskaffelsesloven § 5a ))

18.2 Virkeområde

Bestemmelsen følger anvendelsesområdet for de ulike samfunnshensynene som reguleres i anskaffelsesloven.((5^ Jf. anskaffelsesloven §§ 5b til 5m.)) Det innebærer at plikten til å innta sanksjoner i kontrakten oppstår der oppdragsgiver er forpliktet til å stille kontraktsvilkår, eller der oppdragsgiver selv velger å stille kontraktsvilkår om samfunnshensyn.  

I praksis betyr dette at dersom oppdragsgiver er forpliktet til å stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår, betaling av lønn via bank, krav om bruk av lærlinger og begrensninger i leverandørkjeden, skal oppdragsgiver innta egnede sanksjoner for brudd på disse samfunnshensynene i kontrakten.  

Videre vil plikten gjelde der oppdragsgiver velger å oppfylle forpliktelser til å ta hensyn til klima og miljø ved å stille kontraktsvilkår om dette, samt der oppdragsgiver velger å stille kontraktsvilkår for å ivareta hensyn til menneskerettigheter, sikkerhet og beredskap eller øvrige samfunnshensyn.((6^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 12.4 ))

Bestemmelsen gjelder ikke for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.((7^Jf. lovens § 2 tredje ledd andre punktum  ))

18.3 Kravet til egnede sanksjoner

Bestemmelsen stiller krav til at sanksjonene skal være egnede. Med dette menes at sanksjonene skal påvirke leverandøren til å oppfylle kontraktsforpliktelsene. Sanksjonene skal stå i forhold til kontraktsbruddets alvorlighet, og være nødvendige for å sikre overholdelse av kontrakten.((8^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 15.1 merknad til § 5p )) Sanksjonene må også ivareta en rimelig balanse mellom partene.((9^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 12.4))

Sanksjonene bør utarbeides på en tilstrekkelig klar og presis måte, slik at det er tydelig hvilke sanksjoner som kan iverksettes ved brudd på kontraktens bestemmelser. Uklare eller uforholdsmessige sanksjoner kan gjøre det vanskelig for leverandøren å vurdere risiko knyttet til kontrakten, og kan derfor påvirke konkurranseforholdene - for eksempel ved at leverandøren velger å ikke levere tilbud eller priser inn en høy risiko. ((10^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 12.4 ))

Videre bør oppdragsgiver tilpasse sanksjonene slik at disse står i sammenheng med øvrige bestemmelser i kontrakten, samfunnshensynets art og anskaffelsen for øvrig. ((11^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 12.4 ))

Anskaffelsesloven angir ikke hvilke typer sanksjoner oppdragsgiver bør velge. Oppdragsgiver må foreta en konkret vurdering av hvilke sanksjoner som er egnet til å sikre etterlevelse av de aktuelle kontraktsvilkårene.  

Aktuelle sanksjoner kan for eksempel være: 

• retting 
• tilbakehold 
• avkortning av vederlag 
• dagbot 
• heving 

18.4 Vurdering av mislighold og oppfølging

Bestemmelsen kan ikke forstås slik at oppdragsgiver har en plikt til å sanksjonere ethvert brudd på de aktuelle kontraktsvilkårene om samfunnshensyn. ((12^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 12.4 ))

Oppdragsgiver må foreta en forsvarlig vurdering av om det foreligger avvik fra det aktuelle kontraktsvilkåret, og om avviket innebærer et mislighold av den aktuelle kontraktsforpliktelsen som kan sanksjoneres.((13^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 12.4 ))

Manglende oppfølging og håndheving av kontrakten kan etter omstendighetene også utgjøre en vesentlig endring av kontrakten, og dermed en ulovlig direkte anskaffelse.((14^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 12.4 )) ((15^ Se DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 41.3.2 ))Oppdragsgiver har et relativt vidt skjønn i hvordan misligholdsbeføyelser benyttes ved kontraktsoppfølgingen, så lenge det ikke aksepteres at den økonomiske balansen i kontrakten endres vesentlig. ((16^Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 12.4 og KOFA-sak 2023/230 avsnitt 79 ))

Se også DFØs veiledning til bestemmelsene om samfunnshensyn i anskaffelsesloven §§ 5b – 5o i kapittel 6 til 17. 

Les mer om kontraktsoppfølging og kontroll: 

Fotnoter

¹ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) pkt. 12.4 

² ILO 94-konvensjonen stiller krav om at det anvendes sanksjoner ved manglende etterlevelse av krav til lønns- og arbeidsvilkår.  

³ Jf. anskaffelsesloven §§ 5b til 5m

⁴ Jf. anskaffelsesloven § 5a   

⁵ Jf. anskaffelsesloven §§ 5b til 5m 

⁶ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 12.4 

⁷ Jf. lovens § 2 tredje ledd andre punktum  

⁸ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 15.1 merknad til § 5p 

⁹ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 12.4 

¹⁰ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 12.4 

¹¹ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 12.4 

¹² Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 12.4 

¹³ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 12.4 

¹⁴ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 12.4 

¹⁵ Se DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 41.3.2

¹⁶ Jf. Prop. 147 L (2024 – 2025) punkt 12.4 og KOFA-sak 2023/230 avsnitt 79