20.1 Innledning

Kravspesifikasjonene angir kravene som stilles til egenskapene ved leveransen. Dette følger av § 15-1.((1^Anskaffelsesforskriften kapittel 15 gjennomfører artikkel 42 og 43 i anskaffelsesdirektivet.))  Kravspesifikasjonene kan utformes enten som ytelses- eller funksjonsbeskrivelser, ved bruk av tekniske spesifikasjoner eller ved en kombinasjon av disse.

Oppdragsgiver har stor grad av frihet til å bestemme hva han ønsker å anskaffe. Dette reflekteres i bestemmelsene om kravspesifikasjoner, og det er derfor vide rammer for beskrivelsen av leveransen.

Kravene må ha tilknytning til leveransen og stå i forhold til det konkrete innkjøpets formål og verdi.((2^Jf. § 15-1 andre ledd første punktum)) Oppdragsgiver kan bare innta krav som er passende og nødvendige for å oppnå formålet med anskaffelsen. I tillegg vil de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4 legge rammer for oppdragsgivers skjønn.

Kravspesifikasjonen må være beskrevet tilstrekkelig presist, slik at leverandørene får et klart bilde av hva som skal anskaffes og hvilke krav og ønsker oppdragsgiver har til innkjøpet. Er kravene uklare, kan det skape tvil og usikkerhet om hva det skal konkurreres om. Da risikerer oppdragsgiver å kjøpe noe som ikke leverer opp til de behov og forutsetninger som ligger til grunn for anskaffelsen. Kravspesifikasjonen må tolkes i samsvar med resten av konkurransegrunnlaget. En uklar kravspesifikasjon kan også være i strid med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4, og kan i verste fall føre til at kravene til likebehandling og forutberegnelighet er brutt. Dette kan medføre en plikt til å avlyse konkurransen.

Det betyr ikke at oppdragsgiver nødvendigvis må utforme en spesielt detaljert kravspesifikasjon. Oppdragsgiver kan også velge å utforme en funksjonsbeskrivelse, og la det være opp til levererandørene å finne ut hvordan behovet skal løses. Det må foretas en konkret vurdering av hvordan det er mest hensiktsmessig å utforme kravspesifikasjonen i den enkelte anskaffelsen.

Det er særlig viktig at kravspesifikasjonen utformes med et bevisst forhold til konkurransesituasjonen på markedet. Kravspesifikasjonen skal ikke medføre diskriminering eller favorisering av enkelte leverandører, og kravene må heller ikke utformes på en måte som virker konkurransebegrensende uten at dette kan begrunnes på en saklig og objektiv måte. Dersom kravspesifikasjonene reelt sett har en diskriminerende virkning, kan dette utgjøre et brudd på likebehandlingsprinsippet. For en praktisk tilnærming til utforming av kravspesifikasjoner, se DFØs veiledning om kravspesifikasjoner.

20.2 Nærmere om absolutte krav

Et krav vil kunne være et absolutt krav i anskaffelsesregelverkets forstand, uten at begrepet «absolutt» er brukt. Det avgjørende vil være hva som må legges til grunn etter en naturlig tolkning av anskaffelsesdokumentene.((3^ Jf. KOFA-sak 2018/331 avsnitt 30)) Vurderingstemaet vil være om en «rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder – basert på en konkret og objektiv tolkning av anskaffelsesdokumentene – vil forstå at det aktuelle kravet er absolutt».((4^Jf. HR-2025-1098-A avsnitt 56)) Krav som er betegnet som for eksempel «obligatorisk», «grunnleggende» eller som et «minstekrav» vil derfor også kunne anses som absolutte krav.

Eventuelle absolutte krav må – som alle andre krav – være klart utformet slik at det er mulig for normalt aktsomme leverandører å forstå kravet nøyaktig og på samme måte. Dersom leverandørene skal dokumentere oppfyllelse av det absolutte kravet, må oppdragsgiver også angi klart og presist hvordan dette skal gjøres, for eksempel gjennom testrapporter, attester eller annen dokumentasjon.((5^ Jf. § 15-4))

Det er uavklart om brudd på absolutte krav alltid må anses som vesentlige avvik, som medfører ubetinget avvisningsplikt, eller om det må gjøres en konkret vurdering av om avviket er vesentlig, men slik at terskelen for at avviket skal anses vesentlig, er lavere.((6^HR-2025-1098-A avsnitt 50)) I HR-2025-1098-A unnlater Høyesterett å ta stilling til spørsmålet, ettersom Høyesterett konkluderte med at det omtvistede krav ikke kunne tolkes som absolutt i den konkrete kontrakten.((7^HR-2025-1098-A avsnitt 50)) Det kan derfor ikke utelukkes at det også ved avvik fra absolutte krav må foretas en konkret og helhetlig vesentlighetsvurdering. Fra Høyesterett sin uttalelse kan det uansett utledes at det som et minimum vil være slik at det er en lavere terskel for å konstatere vesentlig avvik, dersom det gjelder brudd med absolutte krav.((8^Dette er i tråd med anskaffelsesutvalget sin vurdering, jf. NOU 2024: 9 punkt 12.4.3.1.))

DFØ anbefaler at oppdragsgiver forbeholder bruk av betegnelsen absolutte krav for krav som er helt sentrale for anskaffelsen, og som oppdragsgiver ikke vil akseptere avvik fra. Det vil være fornuftig å angi tydelig i instruksene at avvik fra slike absolutte krav vil medføre avvisning, nettopp for å skape forutberegnelighet for leverandørene og bevissthet hos oppdragsgiver selv omkring ordbruken.

Oppdragsgiver kan endre absolutte krav fastsatt i konkurransegrunnlaget før tilbudsfrist, såfremt endringen ikke er vesentlig.((9^Jf. § 14-2 første ledd)) Hvis endringen har som konsekvens at andre leverandører kunne ha hatt interesse av å levere tilbud i konkurransen, vil den som utgangspunkt være vesentlig.((10^Se Forenklingsutvalgets uttalelse i NOU 2014: 4 punkt 19.5.1.)) Les mer om endring av konkurransegrunnlaget i punkt 19.5.

20.3 Nærmere om utforming av kravspesifikasjoner etter del III

20.3.1 Utgangspunkt

Kravspesifikasjonene angir, som nevnt, de bestemte egenskaper som etterspørres ved den konkrete leveransen. Bestemmelsen om kravspesifikasjoner i forskriftens § 15-1 lister opp hvilke typer krav oppdragsgiver kan benytte seg av. Med mindre annet fremkommer av rettslig bindende regler, skal kravene utformes enten som ytelses- eller funksjonskrav, jf. punkt 20.3.4, ved bruk av tekniske spesifikasjoner, jf. punkt 20.3.5, eller ved en kombinasjon av disse, jf. punkt 20.3.6.

Som en del av kravspesifikasjonen kan oppdragsgiver for eksempel angi egenskaper knyttet til miljø, universell utforming, sikkerhet, kvalitetssikring, grafisk utforming, testing og testmetoder, emballasje, merking, bruksanvisning, produksjonsprosesser og -metoder mv. De etterspurte egenskapene vil nødvendigvis variere ut fra leveransen i den konkrete anskaffelsen. Det kan være stor forskjell på hva som er relevante krav i for eksempel en tjenesteanskaffelse og en bygge- og anleggsanskaffelse.

Kravspesifikasjonene kan vise til alle sider av, og trinn, i livssyklusen til leveransen.((11^Se definisjonen av livssyklus i § 4-5 bokstav d))((12^Jf. § 15-1 andre ledd andre punktum)) Eksempelvis kan oppdragsgiver stille krav om at det skal benyttes energieffektive produksjonsutstyr eller –metoder.

I anskaffelser hvor leverandøren skal utvikle et produkt eller en tjeneste for oppdragsgiver, kan det være relevant å innta krav til hvordan de konkrete intellektuelle rettighetene skal håndteres. Slike intellektuelle rettigheter kan omfatte patenter, opphavsrett, bruksrett, lisenser mv.

20.3.2 Tilknytningskravet

Kravene i kravspesifikasjonen må ha tilknytning til leveransen, og stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi.((13^Jf. § 15-1 andre ledd første punktum))

20.3.2.1 Tilknytning til leveransen

Med "tilknytning til leveransen" siktes det til at oppdragsgiver ikke kan knytte krav til forhold som ligger utenfor anskaffelsen. Forskriften angir likevel at krav knyttet til leveransens livssyklus har den nødvendige tilknytningen, noe som inkluderer blant annet forskning og utvikling, produksjon, handel, transport, bruk og vedlikehold

Kravene kan omfatte faktorer som ikke påvirker varenes, tjenestenes eller bygge- og anleggsarbeidenes konkrete egenskaper.((14^Dette følger uttrykkelig av § 15-1 annet ledd siste setning. Tilknytningskravet skal forstås på samme måte for anskaffelser etter forskriften del II.)) De trenger altså ikke knytte seg til en konkret del av sluttproduktet i leveransen. På denne måten kan oppdragsgiver legge vekt på for eksempel miljømessige og sosiale forhold ved anskaffelsen, noe som muliggjør gjennomføring av en mer helthetlig anskaffelsesstrategi hos oppdragsgiver.((15^Dette innebærer en klargjøring av hva som kan innfortolkes i tilknytningskravet. Kravspesifikasjonene skal kunne legge til rette for at oppdragsgiveren kan nå sine bærekraftsmål, jf. premiss 74 i fortalen til direktiv 2014/24/EU. Dette må på den andre siden veies opp mot hensynet til en åpen konkurranse.)) Kravspesifikasjonene kan dermed brukes som et virkemiddel for å oppfylle forpliktelsene i anskaffelsesloven § 5 om å innrette sin anskaffelsespraksis for å ivareta miljø og å ha egnede rutiner for ivaretakelse av miljø og grunnleggende menneskerettigheter. Se også pkt. 20.3.3 for nærmere informasjon om klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen.

20.3.2.2 Kravene må stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi

I tillegg til vilkåret om tilknytning, er det et vilkår at kravene i kravspesifikasjonen står i forhold til anskaffelsens formål og verdi.((16^Jf. § 15-1 andre ledd)) Dette innebærer at det ikke skal stilles strengere krav enn det som er nødvendig utfra formålet med anskaffelsen.((17^Jf. KOFA 2021/120 avsnitt 29))

20.3.3 Klima- og miljøkrav

20.3.3.1 Anskaffelsesloven § 5 og anskaffelsesforskriften § 7-9

Oppdragsgiver har etter anskaffelsesloven § 5 en plikt til å innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger. Det er presisert i loven at oppdragsgiver «kan stille egnede krav […]  knyttet til ulike trinn i anskaffelsesprosessen, slik at offentlige kontrakter gjennomføres på en måte som fremmer hensyn til miljø, innovasjon, arbeidsforhold og sosiale forhold», forutsatt at kravene […] har tilknytning til leveransen.» Kravspesifikasjonen er et slikt trinn. Oppdragsgiver gis dermed som utgangspunkt et vidt handlingsrom til å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, forutsatt at de grunnleggende prinsippene, øvrige lovkrav og tilknytningskravet overholdes.

I tillegg har oppdragsgivere som utgangspunkt en plikt etter anskaffelsesforskriften § 7-9 til å vekte klima- og miljøhensyn med tretti prosent. Slike tildelingskriterier kan i visse tilfeller erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt og det begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Det vises til omtalen av anskaffelsesforskriften § 7-9 i punkt 8.8 og DFØs veileder til forskriftsbestemmelsen.

20.3.3.2 Obligatoriske klima- og miljøkrav for kjøretøy og ferjer

For kategoriene kjøretøy og ferjer er det fastsatt obligatoriske klima- og miljøkrav (standardiserte minimumskrav).

Oppdragsgiver skal ved anskaffelser av kjøretøy til veitransport følge forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlige anskaffelser til veitransport.((18^FOR-2022-12-20-2384)) Dette gjelder både for kjøp, avbetalingskjøp, leasing og leie av kjøretøy. Det vil si at oppdragsgivere som for eksempel skal anskaffe visse typer personbiler, varebiler, busser eller minibusser, skal stille krav om null gram CO₂/km, med mindre unntakene i nullutslippsforskriften § 4 kommer til anvendelse. Forskriften stiller videre krav til at visse typer lastebiler og busser skal ha Euro VI-motorteknologi. Dersom det gjøres unntak fra dette i henhold til forskriftens § 4, skal det rapporteres til DFØ på eget skjema.

Oppdragsgiver skal ved anskaffelser av sjøtransport (herunder ferjer og ferjetjenester) følge forskrift om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøtransport og stille krav om at ferjer i ordinær drift skal bruke løsninger med nullutslipp av klimagasser. Dersom det gjøres unntak fra dette i henhold til forskriftens § 5, skal det rapporteres til DFØ på eget skjema.

20.3.4 Ytelses- og funksjonskrav

Ytelses- og funksjonskrav retter seg mot leveransens resultater og effekter, fremfor å stille krav til den nøyaktige fremgangsmåten eller detaljerte spesifikasjoner.

Ytelses- eller funksjonskrav kan for eksempel være krav til nullutslipp av CO₂ ved anskaffelser av biler; krav til læringsmål ved anskaffelse av brukerveiledning og kompetansetiltak; krav til ernæringsbehov ved anskaffelse av kantinetjenester mv. Kravene har det til felles at de beskriver behovet oppdragsgiver ønsker å dekke og de resultater oppdragsgiver ønsker å oppnå, ikke metoden leverandørene skal benytte for å oppnå resultatet. På denne måten står leverandørene fritt til å tilby de mest innovative, oppdaterte, effektive og kostnadsbesparende løsningene markedet har å tilby.

Leverandøren skal på egnet måte påvise at den tilbudte leveransen oppfyller ytelses- eller funksjonskravene. Dersom leveransen oppfyller standarder som nevnt i § 15-1 tredje ledd bokstav b og disse standardene er ment å dekke de angitte ytelses- eller funksjonskravene, kan ikke oppdragsgiver avvise tilbudet.((19^Jf. § 15-1 femte ledd)) En egnet måte for leverandørene å påvise at kravene er oppfylt kan blant annet være å fremlegge dokumentasjon som nevnt i forskriftens § 15-4.((20^Jf. punkt 20.3.8))

20.3.5 Tekniske spesifikasjoner

Oppdragsgiver kan angi tekniske spesifikasjoner med henvisning til standarder.  I så fall skal oppdragsgiver i rangert rekkefølge, angi henvisning til følgende standarder

• nasjonale standarder som gjennomfører europeiske standarder,
• europeiske tekniske bedømmelser,
• felles tekniske spesifikasjoner,
• internasjonale standarder eller
• andre tekniske referanser utarbeidet av europeiske standardiseringsorganer

Foreligger det en nasjonal standard som gjennomfører europeiske standarder, som for eksempel NS-EN ISO-standarder, skal oppdragsgivere benytte denne dersom han ønsker å henvise til en standard. ISO-standardene, med unntak av standardene ISO 9000 og ISO 14000, inneholder tekniske spesifikasjoner eller retningslinjer for å sikre at materialer, varer, prosesser og tjenester er gode nok for formålet de er tiltenkt. Bare dersom en slik standard ikke foreligger, kan oppdragsgiver gå videre til og benytte de neste standardene i opplistingen.

En europeisk teknisk bedømmelse er en bedømmelse av vesentlige egenskaper ved en byggevares ytelse i samsvar med et europeisk bedømmelsesdokument som definert i byggevareforordningen.((21^Jf. § 4-4 bokstav b))((22^Forordning (EU) nr. 305/2011.)) Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.((23^Forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk) ))

Felles tekniske spesifikasjoner er en felles teknisk spesifikasjon for IKT basert på standardiseringsforordningen og inntatt i norsk rett ved forskrift om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1025/2012.((24^Forordning (EU) nr. 1025/2012))((25^Forskrift 9. september 2014 om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1025/2012 av 25. oktober 2012 om europeisk standardisering forskrift om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1025/2012) )) Forordningen etablerer et system som anerkjenner de mest relevante tekniske spesifikasjonene på IKT-området.

En internasjonal standard er en offentlig tilgjengelig spesifikasjon som er godkjent av et internasjonalt standardiseringsorgan.((26^Jf. § 4-4 bokstav a))

Tekniske referanser er et produkt fra europeiske standardiseringsorganer, unntatt europeiske standarder, som er utarbeidet etter prosedyrer som er innført med tanke på utvikling av markedets behov.((27^Jf. § 4-4 bokstav d))

Dersom ingen slike standarder foreligger, kan oppdragsgiver henvise til:

• nasjonale standarder,
• nasjonale tekniske godkjenninger eller
• nasjonale tekniske spesifikasjoner for prosjektering, beregning og utførelse av bygge- og anleggsarbeidene og bruk av varene

Henvisningene skal etterfølges av uttrykket «eller tilsvarende». Dette betyr at leverandøren skal kunne dokumentere oppfyllelse på annen måte, dersom ytelsen oppfyller de tekniske spesifikasjonene oppdragsgiver krever.((28^KOFA har i sak 2014/17 godtatt at det ikke ble tilføyd «eller tilsvarende», fordi det ikke var mulig å dokumentere oppfyllelse av kravet på en annen måte. DFØ gjør oppmerksom på at saken gjaldt kjøp/leasing av biler, der oppdragsgiver hadde oppstilt et krav om klassifisering som alle biler som lovlig kan kjøres i Norge har. ))

Dersom oppdragsgiver stiller krav i henhold til § 15-1 tredje ledd bokstav b, kan man ikke avvise et tilbud som ikke oppfyller spesifikasjonen, så fremt leverandøren på egnet måte påviser at de tilbudte løsningene oppfyller kravene i spesifikasjonene.((29^Jf. § 15-1 sjette ledd)) En egnet måte å påvise at kravene er oppfylt, kan blant annet være å fremlegge dokumentasjon som angitt i § 15-4, se punkt 20.3.8.

20.3.6 Kombinasjon av ytelses- og funksjonskrav og tekniske spesifikasjoner

Det kan noen ganger være hensiktsmessig å kombinere ytelses- eller funksjonskrav med henvisninger til tekniske spesifikasjoner og standarder eller eventuelle lovkrav som legger føringer på hvordan ytelsen skal leveres. For eksempel kan dette være aktuelt i sammensatte anskaffelser hvor deler av leveransen egner seg til å beskrives gjennom tekniske spesifikasjoner, mens andre deler av leveransen kan beskrives ved ytelses- eller funksjonskrav. En slik kombinasjon kan gjøre det mulig for oppdragsgiver å ta i bruk ytelses- og funksjonskrav i størst mulig utstrekning.

20.3.7 Forbud mot henvisning til et bestemt fabrikat eller en bestemt opprinnelse

Det fremkommer av § 15-1 fjerde ledd at oppdragsgiver ikke kan vise til bestemte fabrikater, prosesser, varemerker, patenter eller en bestemt opprinnelse eller produksjon som fører til at visse leverandører eller produkter favoriseres eller utelukkes.((30^EU-domstolen konkluderte i sak C-424/23 Dyka Plastics med at å stille krav til spesifikke materialer kan være i strid med anskaffelsesdirektivet.)) Terskelen for at en henvisning har medført konkurransevridende virkning er lav.((31^KOFA-sak 2012/73 avsnitt 23 med videre henvisninger)) Henvisninger til et bestemt fabrikat eller et bestemt opprinnelsesland vil ha en konkurransevridende effekt som er til fordel for en eller flere leverandører. En henvisning til et bestemt opprinnelsesland kan i tillegg være i strid med EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer. Oppdragsgiver kan dermed ikke formulere kravspesifikasjonene på en slik måte at leverandører fra andre medlemsland er forhindret fra å tilby produkter som tilfredsstiller oppdragsgivers behov.((32^Se sak C-45/87 Kommisjonen mot Irland og sak C-59/00 Vestergaard))

Det gjelder imidlertid to unntak fra forbudet. Det første unntaket gjelder de tilfellene der henvisningen er nødvendig ut fra anskaffelsens formål. Hva som er nødvendig ut fra anskaffelsens formål, er skjønnsmessig. Ettersom bestemmelsen er et unntak fra en forbudsregel, tilsier dette at terskelen er høy for når bestemmelsen kan benyttes.((33^Jf. KOFA-sak 2012/73 avsnitt 28)) I sak fra EU-domstolen, C-424/23 Dyka Plastics, blir det presisert at unntaket må, for å ikke undergrave prinsippet om konkurranse, tolkes restriktivt.((34^Jf. C-424/23 Dyka Plastics avsnitt 53)) Dersom anskaffelsens formål er at leveransen skal være kompatibel med eksisterende utstyr hos oppdragsgiver, kan dette tilsi at henvisningen er «nødvendig». Det kan normalt ikke kreves at oppdragsgivers eksisterende utstyr skal skiftes ut.((35^Se KOFA-sak 2012/17 avsnitt 58 og KOFA-sak 2012/220 avsnitt 25)) Dersom oppdragsgivers behov likevel kan oppfylles med løsninger fra et annet fabrikat, trekker dette i retning av at henvisningen ikke er «nødvendig» etter bestemmelsen. Merkostnader i forbindelse med leverandørbytte kan isteden vektlegges ved tildelingsevalueringen som omstillingskostnader og på denne måten hensynta oppdragsgivers reelle kostnader.

Det andre unntaket gjelder der det ikke er mulig å beskrive anskaffelsen tilstrekkelig presist eller forståelig ved bruk av ytelses- og funksjonskrav eller henvisninger til tekniske spesifikasjoner eller standarder. I så fall skal henvisningen følges av uttrykket «eller tilsvarende». Terskelen for når det ikke er mulig å beskrive anskaffelsen tilstrekkelig presist og forståelig med bruk av ytelses- eller funksjonsbeskrivelser eller ved henvisning til tekniske spesifikasjoner eller standarder, er høy.((36^Jfr. KOFA-sak 2022/6 avsnitt 36)) Unntaket skal tolkes snevert.((37^Se KOFA-sak 2012/17 avsnitt 60))

Oppdragsgiver har heller ikke mulighet til å utforme kravspesifikasjonen på en slik måte at det bare er et bestemt fabrikat eller et bestemt varemerke som kan oppfylle kravene og slik begrense konkurransen. En slik tilpassing av kravspesifikasjonen vil være et brudd på likebehandlingsprinsippet. Likebehandlingsprinsippet er likevel ikke til hinder for å legge vekt på naturlige konkurransefortrinn ved bestemte løsninger, også dersom det bare er én tilbyder på markedet som tilbyr denne løsningen.((38^Se KOFA-sak 2015/102 avsnitt 18, med henvising til EU-domstolens sak C-513/99 Concordia Bus og KOFA-sak 2003/97))

20.3.8 Dokumentasjon for oppfyllelse av kravspesifikasjoner

Oppdragsgiver kan kreve at leverandør fremlegger testrapporter eller attester fra et akkreditert samsvarsvurderingsorgan som dokumenterer oppfyllelsen av kravene i kravspesifikasjonen, jf. forskriften § 15-4.((39^Et samsvarsvurderingsorgan er et organ som utøver samsvarsvurderingsvirksomhet, inkludert kalibrering, testing, sertifisering og inspeksjon, og som er akkreditert etter forordning (EF) nr. 765/2008)) Kravet kan oppfylles ved fremleggelse av en testrapport eller attest fra et organ som er akkreditert. I Norge er det Norsk akkreditering som har myndighet til å gi akkreditering til slike samsvarsorganer.((40^Norsk akkreditering er utpekt av Nærings- og fiskeridepartementet som det organet i Norge som gjennomfører akkreditering av samsvarsorganer. For database over akkrediterte organer og akkrediteringsomfang, se akkreditert.no.))

Dersom oppdragsgiver krever at det leveres testrapporter eller liknende fra et bestemt samsvarsvurderingsorgan, skal oppdragsgiver akseptere innholdsmessig tilsvarende rapporter som er utstedt av et tilsvarende organ. Det er opp til leverandøren å påvise at det valgte samsvarsvurderingsorganet er tilsvarende det oppdragsgiver krever.

For oppdragsgiver kan det være hensiktsmessig å kreve slike testrapporter eller attester i teknisk kompliserte anskaffelser, hvor oppdragsgiver selv ikke er i besittelse av den nødvendige kompetansen til å vurdere om de tilbudte løsningene oppfyller kravene i kravspesifikasjonen.

Oppdragsgiver skal i enkelte tilfeller godta annen passende dokumentasjon, som for eksempel teknisk dokumentasjon fra produsenten, selv om han har krevd testrapporter eller attester i tråd med forskriften § 15-4. Vilkårene for dette er at leverandøren ikke har tilgang til testrapportene eller attestene oppdragsgiver har stilt krav om, eller ikke har mulighet til å få dem utstedt innen fristen. Det er en forutsetning at forholdene ikke skyldes leverandøren selv.

Forhold som ikke skyldes leverandøren selv, kan for eksempel være i tilfeller hvor tilbudsfristen er kortere enn tiden det tar å utstede testrapporten eller attesten.

Oppdragsgiver kan alltid velge å godta annen passende dokumentasjon, uansett hensynet til ressursbruk, og såfremt kravet til likebehandling overholdes.((41^Dette følger av en tolkning av ordlyden i bestemmelsen; «skal godta annen passende dokumentasjon». Gode grunner trekker i retning av at oppdragsgiveren også kan godta annen passende dokumentasjon, for eksempel dersom dette vil bedre konkurransesituasjonen i den aktuelle konkurransen.))

20.4 Plikt til å ta hensyn til universell utforming

Universell utforming skal sikre at løsninger er tilgjengelige og at de kan brukes av alle uavhengig av funksjonsevne. Anskaffelsesloven § 5 fjerde ledd slår fast at oppdragsgiver skal stille krav til universell utforming i offentlige kontrakter. Disse kravene er videre spesifisert i forskriften.

Paragraf 15-2 stiller krav om at kravspesifikasjonene skal ta hensyn til universell utforming når oppdragsgiver skal anskaffe ytelser som skal brukes av personer, enten det er allmennheten eller ansatte hos oppdragsgiver, med mindre unntak kan begrunnes særskilt. Bestemmelsene bygger på direktivbestemmelser.

I den grad det allerede finnes generell lovgivning som stiller krav til universell utforming, som for eksempel i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og plan- og bygningsloven, må disse kravene følges også i forbindelse med offentlige anskaffelser. Dette gjelder for eksempel for bygninger, transport og IKT. I slike tilfeller skal kravspesifikasjonene vise til disse bestemmelsene.((42^Dette er en videreføring av det syn departementet la til grunn i veilederen fra 2018. Bufdir har oversikt over de viktigste lovene som omhandler universell utforming.))

Kravet til universell utforming gjelder imidlertid i utgangspunktet for alle anskaffelser som skal brukes av personer, selv om det ikke allerede gjelder et generelt krav til universell utforming for det aktuelle området. Med unntak av utforming av nye arbeidsbygg, stilles det for eksempel ikke krav om universell utforming ved utforming av arbeidsplasser i den generelle lovgivningen, men anskaffelsesregelverkets krav om universell utforming omfatter også anskaffelser som skal benyttes av ansatte hos arbeidsgiver. I slike tilfeller der det ikke finnes andre obligatoriske krav, vil imidlertid oppdragsgiver stå friere til å beslutte hvordan kravspesifikasjonene skal utformes for å ta hensyn til universell utforming.

Områder der det særlig kan være aktuelt å stille krav om universell utforming, er for eksempel anskaffelser i sektorene bygg og anlegg, transport og IKT, og ved andre anskaffelser innen arbeidsliv, skole og utdanning.

Dersom det ikke finnes annen lovgivning med obligatoriske krav til universell utforming, gjelder kravet om å ta hensyn til universell utforming med mindre unntak kan begrunnes særskilt. Denne unntaksbestemmelsen er svært vidt formulert, og forskriftene sier ikke noe mer om hva som ligger i dette kravet.

EU vedtok i 2019 nytt tilgjengelighetsdirektiv, som presiserer innholdet av anskaffelsesdirektivenes bestemmelser om krav til universell utforming.((43^Direktiv 2019/882/EU)) Det fremkommer av direktivet at kravet til universell utforming ikke skal gjelde når dette vil være uforholdsmessig byrdefullt. Oppdragsgiver må foreta en forholdsmessighetsvurdering der beregnede kostnader for oppdragsgiver ved å stille krav om universell utforming må veies opp mot fordelene for personer med nedsatt funksjonsevne. Man må da blant annet ta i betraktning hvor ofte og hvor lenge varen, tjenesten eller bygget/anlegget vil bli benyttet av personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg er det relevant å se hen til hva slags organ oppdragsgiver er, inkludert størrelsen på virksomheten og omfanget av ressursene oppdragsgiver har tilgjengelig. Denne forholdsmessighetsvurderingen er med andre ord knyttet konkret til den enkelte anskaffelse, og den kan slå forskjellig ut for ulike oppdragsgivere. Vurderingen av om kravene vil utgjøre en uforholdsmessig stor byrde vil være underlagt oppdragsgivers frie skjønn.

Direktivet er vedtatt i EU. Det foreligger ingen EØS-komitebeslutning om gjennomføring av direktivet i EFTA-statene, og direktivet er per november 2024 ikke gjennomført i norsk rett. DFØ mener imidlertid at det er rimelig å tolke inn et forholdsmessighetsprinsipp som beskrevet ovenfor i unntaksbestemmelsen allerede i dag.((44^Jf. anskaffelsesloven § 4 og prinsippet om forholdsmessighet))

20.5 Når må krav i kravspesifikasjonen være oppfylt?

Det fremkommer ikke i ordlyden til kapittel 15 noe om når krav i kravspesifikasjonen skal være oppfylt. Utgangspunktet må da være at kravene skal være oppfylt fra tidspunktet oppdragsgiver skriver at de skal være oppfylt. Men dersom oppdragsgiver ikke har skrevet noe om når kravene må være oppfylt, kommer problemstillingen på spissen. Skal kravene da være oppfylt på tilbudstidspunktet, eller kontraktsoppfyllelsestidspunktet? Problemstillingen har vært behandlet i KOFA, men KOFA sin praksis spriker.((45^KOFA 2023/313 og KOFA 2023/852))

I KOFA-sak 2023/313 var spørsmålet om en leverandør skulle vært avvist fordi de på tilbudstidspunktet ikke oppfylte et absolutt krav til en spesifikk bransjestandard. Oppdragsgiver anførte at kravet gjelder fremtidig oppfyllelse, og dermed ikke måtte være oppfylt ved tilbudsinnlevering.((46^KOFA 2023/313 avsnitt 19)) KOFA fant at kravet måtte være oppfylt på tilbudstidspunktet, og begrunnet dette i de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven §4.((47^KOFA 2023/313 avsnitt 22)) KOFA støttet seg også på en avgjørelse fra lagmannsretten der retten fant at minstekrav om ekomnettautorisasjon måtte være oppfylt innen tilbudstidspunktet.((48^KOFA 2023/313 avsnitt 23))((49^LH-2020-24313))

I KOFA-sak 2023/852 kom nemnden til motsatt resultat. Der konkluderer nemnda med at det er tilstrekkelig at krav til bransjestandard blir oppfylt på kontraktsoppfyllelsestidspunktet. KOFA sammenligner krav i kravspesifikasjonen med kvalifikasjonskrav, som må oppfylles ved tilbudstidspunktet, og bruker dette som et argument for at krav i kravspesifikasjonen først må oppfylles ved kontraktsoppfyllelse, med mindre noe annet fremkommer av konkurransegrunnlaget.((50^KOFA 2023/852 avsnitt 28-29))

Problemstillingen har ikke vært drøftet i ordinær domstol. Rettstilstanden er foreløpig uklar.((51^Se oppsummering av rettstilstanden i NOU 2024:9 pkt. 12.4.3))

Det fremkommer av forskriftens § 24-8 at oppdragsgiver har en plikt til å avvise tilbud som «inneholder vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene».((52^Jf. § 24-8 første ledd bokstav b)) Terskelen for å konstatere vesentlig avvik er trolig lavere for avvik fra absolutte krav.((53^Jfr. HR-2025-1098-A avsnitt 50. Les mer om Høyesteretts avgjørelse, og absolutte krav i punkt 20.2.)) Les mer om avvisningsplikt for tilbud som inneholder vesentlige avvik i punkt 36.9.2.2.

DFØ anbefaler at oppdragsgiver er nøye med å presisere når kravene i kravspesifikasjonen må være oppfylt, for å unngå usikkerhet og misoppfatninger om dette.

Fotnoter

¹Anskaffelsesforskriften kapittel 15 gjennomfører artikkel 42 og 43 i anskaffelsesdirektivet.

²Jf. § 15-1 andre ledd første punktum

³ Jf. KOFA-sak 2018/331 avsnitt 30

⁴ Jf. HR-2025-1098-A avsnitt 56

⁵ Jf. § 15-4

⁶ HR-2025-1098-A avsnitt 50

⁷HR-2025-1098-A avsnitt 50

⁸ Dette er i tråd med anskaffelsesutvalget sin vurdering, jf. NOU 2024: 9 punkt 12.4.3.1.

⁹ Jf. § 14-2 første ledd

¹⁰ Se Forenklingsutvalgets uttalelse i NOU 2014: 4 punkt 19.5.1.

¹¹Se definisjonen av livssyklus i § 4-5 bokstav d

¹²Jf. § 15-1 andre ledd andre punktum

¹³Jf. § 15-1 andre ledd første punktum

¹⁴Dette følger uttrykkelig av § 15-1 annet ledd siste setning. Tilknytningskravet skal forstås på samme måte for anskaffelser etter forskriften del II.

¹⁵Dette innebærer en klargjøring av hva som kan innfortolkes i tilknytningskravet. Kravspesifikasjonene skal kunne legge til rette for at oppdragsgiveren kan nå sine bærekraftsmål, jf. premiss 74 i fortalen til direktiv 2014/24/EU. Dette må på den andre siden veies opp mot hensynet til en åpen konkurranse.

¹⁶Jf. § 15-1 andre ledd

¹⁷f. KOFA 2021/120 avsnitt 29

¹⁸FOR-2022-12-20-2384

¹⁹Jf. § 15-1 femte ledd

²⁰Jf. punkt 20.3.8

²¹Jf. § 4-4 bokstav b

²²Forordning (EU) nr. 305/2011.

²³Forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk)

²⁴Forordning (EU) nr. 1025/2012

²⁵Forskrift 9. september 2014 om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1025/2012 av 25. oktober 2012 om europeisk standardisering forskrift om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1025/2012)

²⁶Jf. § 4-4 bokstav a

²⁷Jf. § 4-4 bokstav d

²⁸KOFA har i sak 2014/17 godtatt at det ikke ble tilføyd «eller tilsvarende», fordi det ikke var mulig å dokumentere oppfyllelse av kravet på en annen måte. DFØ gjør oppmerksom på at saken gjaldt kjøp/leasing av biler, der oppdragsgiver hadde oppstilt et krav om klassifisering som alle biler som lovlig kan kjøres i Norge har.

²⁹Jf. § 15-1 sjette ledd

³⁰EU-domstolen konkluderte i sak C-424/23 Dyka Plastics med at å stille krav til spesifikke materialer kan være i strid med anskaffelsesdirektivet.

³¹KOFA-sak 2012/73 avsnitt 23

³²Se sak C-45/87 Kommisjonen mot Irland og sak C-59/00 Vestergaard

³³Jf. KOFA-sak 2012/73 avsnitt 28

³⁴Jf. C-424/23 Dyka Plastics avsnitt 53

³⁵Se KOFA-sak 2012/17 avsnitt 58 og KOFA-sak 2012/220 avsnitt 25

³⁶Jfr. KOFA-sak 2022/6 avsnitt 36

³⁷ Se KOFA-sak 2012/17 avsnitt 60

³⁸Se KOFA-sak 2015/102 avsnitt 18, med henvising til EU-domstolens sak C-513/99 Concordia Bus og KOFA-sak 2003/97

³⁹Et samsvarsvurderingsorgan er et organ som utøver samsvarsvurderingsvirksomhet, inkludert kalibrering, testing, sertifisering og inspeksjon, og som er akkreditert etter forordning (EF) nr. 765/2008

⁴⁰Norsk akkreditering er utpekt av Nærings- og fiskeridepartementet som det organet i Norge som gjennomfører akkreditering av samsvarsorganer. For database over akkrediterte organer og akkrediteringsomfang, se akkreditert.no.

⁴¹Dette følger av en tolkning av ordlyden i bestemmelsen; «skal godta annen passende dokumentasjon». Gode grunner trekker i retning av at oppdragsgiveren også kan godta annen passende dokumentasjon, for eksempel dersom dette vil bedre konkurransesituasjonen i den aktuelle konkurransen.

⁴²Dette er en videreføring av det syn departementet la til grunn i veilederen fra 2018. Bufdir har oversikt over de viktigste lovene som omhandler universell utforming.

⁴³Direktiv 2019/882/EU

⁴⁴Jf. anskaffelsesloven § 4 og prinsippet om forholdsmessighet

⁴⁵KOFA 2023/313 og KOFA 2023/852

⁴⁶KOFA 2023/313 avsnitt 19

⁴⁷KOFA 2023/313 avsnitt 22

⁴⁸KOFA 2023/313 avsnitt 23

⁴⁹LH-2020-24313

⁵⁰KOFA 2023/852 avsnitt 28-29

⁵¹Se oppsummering av rettstilstanden i NOU 2024:9 pkt. 12.4.3

⁵²Jf. § 24-8 første ledd bokstav b

⁵³Jfr. HR-2025-1098-A avsnitt 50. Les mer om Høyesteretts avgjørelse, og absolutte krav i punkt 20.2.