5.1 Innledning

Forskriften er delt inn i fem deler som regulerer ulike typer anskaffelser, avhengig av anskaffelsens art og verdi.((1^Jf. § 5-1)) Hvilke deler som får anvendelse for ulike anskaffelser, er nærmere beskrevet i punkt 5.2.

I forskriften er det angitt ulike terskelverdier som angir hvilke deler av forskriften som gjelder for ulike anskaffelser. I utgangspunktet er det tre typer terskelverdier som gjør seg gjeldende.

Den første typen er terskelverdien for når forskriftens del I kommer til anvendelse. Denne verdien er på 100.000 kroner ekskl. mva. Anskaffelser under denne terskelverdien er unntatt fra både anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften.

Den andre typen terskelverdi er den nasjonale terskelverdien på 1,3 millioner kroner ekskl. mva. Anskaffelser med en verdi som er lik eller overstiger denne verdien, men som ikke overstiger EØS-terskelverdiene, skal som hovedregel følge både del I og del II i forskriften.

Den tredje typen terskelverdi er EØS-terskelverdier. Disse verdiene stammer fra anskaffelsesdirektivet og justeres annet hvert år. De er angitt ulike EØS-terskelverdiene for ulike typer anskaffelser i forskriftens § 5-3. Anskaffelser med en verdi som er lik eller overstiger EØS-terskelverdiene omfattes som hovedregel av forskriftens del I og III. Unntak gjelder for kontrakter over EØS-terskelverdi om helse- og sosialtjenester som omfattes av del IV (se punkt 5.2.5), plan- og designkonkurranser som omfattes av del V (se punkt 5.2.6), og kontrakter om særlige tjenester som i hovedsak omfattes av del II (se punkt 5.2.3).

Hvordan anskaffelsens verdi skal beregnes, er nærmere omtalt i punkt 5.3.

5.2 Hvilke terskelverdier gjelder?

5.2.1 Anskaffelser under 100.000 kroner

Anskaffelser med en anslått verdi under 100.000 kroner ekskl. mva. er unntatt fra anskaffelsesregelverket.((2^Jf. anskaffelsesloven § 2)) Ved slike anskaffelser er det likevel viktig at oppdragsgiver opptrer ansvarlig, slik at alle har tillit til at det offentlige gjennomfører alle anskaffelser på en hensiktsmessig måte, og sikrer konkurranse og effektiv ressursutnyttelse. Videre må oppdragsgiver også overholde reglene i forvaltningsloven og offentleglova, som gir generelle regler om behandlingsmåten i det offentlige og sikrer at prosessene i det offentlige er tilstrekkelig rettferdige og transparente.

5.2.2 Del I – alminnelige bestemmelser som gjelder alle anskaffelser

Forskriftens del I inneholder alminnelige bestemmelser som gjelder alle anskaffelser som er underlagt forskriften, med en anslått verdi som er lik eller overstiger 100.000 kroner ekskl. mva.((3^Jf. § 5-1 første ledd)) Del I inneholder ikke bestemmelser om kunngjøringsplikt eller prosedyreregler.

For anskaffelser med en anslått verdi som er under nasjonal terskelverdi på 1,3 millioner kroner ekskl. mva. gjelder kun del I. For anskaffelser av helse- og sosialtjenester med en anslått verdi som er under EØS-terskelverdien på 8,7 millioner kroner ekskl. mva. gjelder også kun del I.((4^Jf. § 5-3 andre ledd)) Når oppdragsgiver foretar anskaffelser etter del I, tilsier likevel det grunnleggende prinsippet om konkurranse at det i mange tilfeller kan være fornuftig å kunngjøre kontrakten ved bruk av en frivillig kunngjøring av konkurranse og på denne måten kunne nå ut til et større marked.

5.2.3 Del II - anskaffelser mellom nasjonal terskelverdi og EØS-terskelverdi

Forskriftens del II gjelder som hovedregel for kontrakter med en anslått verdi på minst 1,3 millioner kroner ekskl. mva., men som ikke overstiger EØS-terskelverdiene.((5^Jf. § 5-1 andre ledd)) Det finnes derimot noen unntak fra denne hovedregelen, som omtales nedenfor.

Del II omfatter alle kontrakter om særlige tjenester med en anslått verdi på minst 1,3 millioner kroner ekskl. mva., inkludert kontrakter om særlige tjenester med en anslått verdi over EØS-terskelverdien på 8,7 millioner kroner ekskl. mva.((6^Jf. § 5-1 andre ledd bokstav b, jf. § 5-3 andre ledd)) Forskriftens vedlegg 2 spesifiserer hvilke tjenester som regnes som særlige tjenester. Selv om anskaffelser med en anslått verdi lik eller overstiger EØS-terskelverdien for særlige tjenester på 8,7 millioner omfattes av del II, skal de i tillegg kunngjøres i hele EØS-området.((7^Jf. § 8-17 fjerde ledd))

Del II får ikke anvendelse på kontrakter om helse- og sosialtjenester.((8^Jf. § 5-1 andre ledd bokstav a)) Det er ikke gitt en nasjonal terskelverdi for anskaffelser av helse- og sosialtjenester, og dermed gjelder kun del I for anskaffelser av helse- og sosialtjenester under EØS-terskelverdien på 8,7 millioner kroner.((9^Jf. § 5-3 andre ledd)) For anskaffelser over EØS-terskelverdi gjelder det egne regler, les mer om dette i punkt 5.2.5.

Ettersom EØS-terskelverdien for statlige myndigheters vare- og tjenestekjøp på 1,63 millioner kroner((10^Jf. § 5-3 første ledd bokstav a)) ligger veldig nær den nasjonale terskelverdien på 1,3 millioner kroner, vil del II for statlige oppdragsgivere kun komme til anvendelse for en begrenset gruppe vare- og tjenestekjøp med en verdi mellom disse terskelverdiene. Del II er derfor mest aktuelt for statlige oppdragsgivere ved anskaffelser av bygge- og anleggskontrakter under EØS-terskelverdien og for særlige tjenester.

Det oppstilles også noen nærmere bestemte unntak fra del II i § 5-2 første ledd. Merk at unntakene i første ledd ikke gjelder for kontrakter om særlige tjenester som overstiger EØS-terskelverdi.((11^Jf. § 5-2 andre ledd))

5.2.4 Del III – anskaffelser over EØS-terskelverdiene

Forskriftens del III gjelder for kontrakter med en anslått verdi som er lik eller overstiger EØS- terskelverdiene i § 5-3 første ledd.((12^Jf. § 5-1 tredje ledd))

Terskelverdiene for statlige myndigheters vare- og tjenestekontrakter og plan- og designkonkurranser er 1,63 millioner kroner ekskl. mva.((13^Jf. § 5-3 første ledd bokstav a)) For andre oppdragsgiveres vare- og tjenestekontrakter er terskelverdien 2,5 millioner kroner ekskl. mva.((14^Jf. § 5-3 første ledd bokstav b))

EØS-terskelverdien for bygge- og anleggskontrakter er 62,9 millioner kroner ekskl. mva.((15^Jf. § 5-3 første ledd bokstav c))

Del III får derimot ikke anvendelse på anskaffelser av særlige tjenester over EØS-terskelverdi, som reguleres av del II, og anskaffelser av helse- og sosialtjenester over EØS-terskelverdi, som reguleres av del IV.

5.2.5 Del IV – anskaffelser om helse- og sosialtjenester

Forskriftens del IV gjelder kontrakter om helse- og sosialtjenester med en anslått verdi som er lik eller overstiger EØS-terskelverdien på 8,7 millioner kroner.((16^Jf. § 5-1 fjerde ledd, jf. § 5-3 andre ledd)) Hvilke tjenester som er helse- og sosialtjenester fremgår av forskriftens vedlegg 3.

5.2.6 Del V – plan- og designkonkurranser

Forskriftens del V gjelder for plan- og designkonkurranser med en anslått verdi på minst 1,63 millioner kroner ekskl. mva.((17^Jf. § 5-1 femte ledd))

5.3 Beregning av anskaffelsens anslåtte verdi

Oppdragsgiver må foreta en forsvarlig vurdering av anskaffelsens verdi for å vurdere om anskaffelsen kommer over eller under de aktuelle terskelverdiene, og for å kunne slå fast hvilke regler som gjelder for den aktuelle anskaffelsen. Reglene om beregning av verdien gjelder for alle delene av regelverket.

Anskaffelsens verdi skal beregnes på grunnlag av et anslag over den samlede betalingen ekskl. mva.((18^Jf. § 5-4 første ledd)) Enhver form for opsjoner som er fastsatt i anskaffelsesdokumentene skal være inkludert i beregningen, i tillegg til eventuelle betalinger eller premier til leverandørene.

Det er ikke anledning til å velge beregningsmåte eller dele opp en kontrakt med det formål å unnta kontrakten fra forskriften.((19^Jf. § 5-4 fjerde ledd)) Dette forbudet er imidlertid ikke til hinder for at man av praktiske eller andre årsaker velger å dele opp én anskaffelse i delkontrakter, som leverandørene enkeltvis kan gi tilbud på. Les mer om oppdeling av kontrakter i kapittel 30.

5.3.1 Nærmere om beregning av anskaffelsens verdi

Den eksakte verdien for anskaffelsen vil ikke være kjent på tidspunktet for beregningen. Oppdragsgiver må derfor foreta en forsvarlig beregning av anskaffelsens verdi, ved å ta utgangspunkt i ytelsen som skal anskaffes. Dersom oppdragsgiver er i tvil om verdien, bør det tas høyde for i fastsettelsen av anslaget. Om tilbudene i etterkant likevel viser seg å ligge over terskelverdiene, vil ikke oppdragsgiver kunne klandres såfremt vurderingen som har vært utført var forsvarlig. Dersom tilbudene ligger høyt over anslagene som er foretatt, kan det imidlertid være grunn til å spørre seg om oppdragsgivers anslag har vært forsvarlig.

Oppdragsgivers anslag kan bl.a. baseres på anskaffelser av samme type, andre offentlige oppdragsgiveres anskaffelser og markedsundersøkelser. Markedsundersøkelser kan for eksempel innebære å foreta enkle prisundersøkelser hos aktuelle leverandører i markedet. Dersom oppdragsgiver bruker opplysninger om hva andre oppdragsgivere har betalt, er det viktig å sikre seg at prisen andre har betalt faktisk gjenspeiler markedssituasjonen på det tidspunktet hvor oppdragsgiver skal gjennomføre sin anskaffelse. Det kan være lurt å oppsøke flere kilder for å kartlegge prisnivået.

I beregningen av anskaffelsens verdi er det også naturlig å gjøre et anslag av anskaffelsens omfang. Elementer det kan være naturlig å vurdere i denne beregningen er hva som skal utføres, estimert timeantall og hva som eventuelt kan komme av tilleggsarbeider eller endringsarbeider.

Det følger av det grunnleggende kravet til etterprøvbarhet at oppdragsgiver skal kunne dokumentere at det er foretatt en forsvarlig og realistisk vurdering av anskaffelsens verdi. Der oppdragsgiver er i tvil om anskaffelsen kommer over eller under aktuelle terskelverdier, bør det synliggjøres hvilke vurderinger som er foretatt i anskaffelsesprotokollen.

5.3.2 Tidspunktet for beregningen

Beregningen av anskaffelsens verdi skal være forsvarlig på tidspunktet for kunngjøringen av anskaffelsen.((20^Jf. § 5-4 andre ledd)) I praksis innebærer dette tidspunktet når oppdragsgiver sender inn kunngjøringsskjemaet til Doffin. For anskaffelser som ikke krever kunngjøring skal beregningen være forsvarlig på det tidspunktet oppdragsgiver innleder anskaffelsesprosessen, altså fra det tidspunktet det sendes ut forespørsel til en eller flere leverandører om å melde sin interesse eller gi tilbud.

5.3.3 Oppdeling av kontrakter og vurderingen av om det er én eller flere anskaffelser

Det er ikke anledning til å velge beregningsmåte eller dele opp en kontrakt med det formål å unngå bestemmelser i forskriften.((21^Jf. § 5-4 fjerde ledd)) Som et generelt utgangspunkt er det ofte slik at én kontrakt regnes som én anskaffelse, og verdien av denne kontrakten legges til grunn ved vurderingen av hvilken terskelverdi anskaffelsen faller inn under. Det er imidlertid flere tilfeller hvor én anskaffelse består av flere enn én kontrakt.

Ulike momenter spiller inn i vurderingen av hvorvidt det dreier seg om én anskaffelse. For eksempel er det relevant hvorvidt ytelsene dekker det samme eller tilsvarende behov, om ytelsene normalt leveres samlet fra en leverandør, omelsene er «ensartede», og om anskaffelsene utgjør et samlet prosjekt. Andre momenter kan også tas inn i vurderingen. Det kreves ikke at alle de overnevnte momentene er oppfylt for at det skal konkluderes med at det foreligger én anskaffelse i regelverkets forstand. Det må derimot foretas en konkret vurdering i hvert tilfelle av hvorvidt én kontrakt er en del av en større helhet.

At ytelser er «ensartede» betyr ikke nødvendigvis at de må være identiske. Selv om det er nyanser i spesifikasjonene når det gjelder kvalitet og dimensjoner, kan man allikevel stå ovenfor «ensartede» varer. Levering av forskjellige kontormøbler vil, for eksempel, regnes som én anskaffelse – også i det tilfellet dette leveres fra forskjellige leverandører.

5.3.4 Oppdragsgiver består av flere atskilte driftsenheter

I enkelte innkjøpsvirksomheter kan det være flere enheter innenfor samme juridiske enhet som foretar anskaffelser. Dette er typisk aktuelt i staten, eller i en stor kommune hvor for eksempel én skole gjør innkjøp av samme art som andre skoler. En aktuell problemstilling er om anskaffelser i de ulike enhetene må ses i sammenheng når terskelverdiene beregnes.

Utgangspunktet er at det skal tas hensyn til alle enheters forbruk av det konkrete innkjøpet. I følge § 5-4 tredje ledd skal den samlede anslåtte verdien for alle enhetene legges til grunn for beregningen. Dette gjelder imidlertid ikke når en driftsenhet selv er ansvarlig for sine anskaffelser eller visse kategorier anskaffelser.

Det kan antas at en driftsenhet er ansvarlig for sine anskaffelser dersom den selv gjennomfører anskaffelsesprosessen og treffer avgjørelsen om kjøp, råder over et separat budsjett for den aktuelle anskaffelsen og selv inngår kontrakten og finansierer den via et budsjett den råder over.((22^Se premiss 20 i fortalen til direktiv 2014/24/EU.)) Det er ikke tilstrekkelig at en oppdragsgiver bare organiserer anskaffelser på en desentralisert måte.

5.3.5 Rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger

Rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger er ordninger hvor oppdragsgiver inngår en avtale (uten at alle vilkårene for de endelige kontraktene trenger å være regulert) med en eller flere leverandører for en bestemt periode, eller lar leverandører bli tatt opp i en innkjøpsordning for en bestemt periode. Felles for både rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger er at oppdragsgiver bruker ordningen som grunnlag for å inngå konkrete kontrakter i løpet av ordningens varighet.

Også ved inngåelse av rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger må oppdragsgiver legge til grunn den maksimale verdien av alle kontraktene som det forventes å inngå i løpet av avtalens varighet.((23^Jf. § 5-4 femte ledd)) Ved beregningen kan oppdragsgiver bl.a. se hen til tidligere bruk i tilsvarende rammeavtaler sammen med forhold oppdragsgiver er kjent med som kan påvirke bruken i den kommende avtaleperioden. Verdien av eventuelle opsjoner skal tas i beregningen av rammeavtalens eller innkjøpsordningens verdi, herunder også eventuelle opsjoner til å forlenge rammeavtalen eller ordningen.

At oppdragsgiver skal legge til grunn «den maksimale verdien» av alle kontraktene under rammeavtalen eller innkjøpsordningen, legger føringer for oppdragsgivers skjønn. Det er altså ikke tilstrekkelig at oppdragsgiver legger til grunn et sannsynlig bruksmønster. Det kreves at oppdragsgiver må legge til grunn den høyeste sannsynlige verdien av alle forventede kontrakter i hele avtaleperioden eller ordningens varighet. EU-domstolen har lagt til grunn at kunngjøring skal oppgi både rammeavtalers estimerte totalverdi og maksimale verdi.((24^Se C-23/20 Simonsen & Weel avsnitt 80))

5.3.6 Innovasjonspartnerskap

Når oppdragsgiver skal beregne verdien for et innovasjonspartnerskap, skal alle faser i innovasjonspartnerskapet inngå i beregningen. Oppdragsgiver skal legge til grunn den maksimale verdien av forsknings- og utviklingsaktivitetene som skal utføres i løpet av partnerskapet.((25^Jf. § 5-4 sjette ledd)) I tillegg skal verdien av varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene som forventes utviklet og anskaffet tas med i beregningene.

Også her skal oppdragsgiver ta utgangspunkt i «den maksimale verdien» av aktivitetene ved beregningen av anskaffelsens verdi. Dermed er det den høyeste sannsynlige verdien av forsknings- og utviklingsaktivitetene, og varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider som forventes utviklet og anskaffet, som skal legges til grunn.

5.3.7 Bygge- og anleggskontrakter

Ved beregningen av bygge- og anleggskontrakter skal oppdragsgiver ikke bare ta hensyn til verdien av bygge- og anleggsarbeidene. Beregningen av alle varene og tjenestene som oppdragsgiver stiller til leverandørens rådighet, og som er nødvendige for å utføre bygge- og anleggsarbeidene, skal også tas med i beregningen.((26^Jf. § 5-4 syvende ledd)) Den samlede verdien av alle disse elementene vil utgjøre anskaffelsens anslåtte verdi.

5.3.8 Delkontrakter

Dersom oppdragsgiver velger å utarbeide separate delkontrakter, er det den samlede verdien av alle delkontraktene som skal legges til grunn.((27^Jf. § 5-4 åttende ledd)) Det vil si at dersom den samlede verdien er lik eller overstiger en av terskelverdiene i forskriften, skal hver enkelt delkontrakt følge dette regelsettet. Her gjelder det likevel noen unntak. Dersom verdien av alle delkontraktene overstiger en av EØS-terskelverdiene som angitt i § 5-3, skal anskaffelsen følge forskriften del II dersom

• delkontrakten har en anslått verdi under 932.000 kroner for varer og tjenester eller
• delkontrakten har en anslått verdi på under 11,6 millioner kroner for bygg- og anleggsarbeider, og
• delkontraktene ikke overstiger 20 prosent av den samlede verdien av alle delkontraktene.

5.3.9 Vare- og tjenestekontrakter som inngås regelmessig eller fornyes innenfor et bestemt tidsrom

Ved kjøp av varer og tjenester som oppdragsgiver gjør regelmessig eller som skal fornyes innenfor et bestemt tidsrom, stiller forskriften krav om at beregningen av kontraktens verdi gjøres på én av to måter.((28^Jf. § 5-4 niende ledd))

Oppdragsgiver kan gjøre beregninger på bakgrunn av den samlede faktiske verdien av liknende kontrakter som er tildelt i løpet av de foregående 12 månedene eller det foregående regnskapsrådet.((29^Jf. § 5-4 niende ledd bokstav a)) Det er mulig å justere for forventede endringer i løpet av de 12 etterfølgende månedene.

Alternativt kan oppdragsgiver gjøre beregninger på bakgrunn av den samlede anslåtte verdien av kontraktene som vil bli tildelt i løpet av 12 måneder fra tidspunktet for den første leveransen, eller i løpet av regnskapsåret dersom dette er lengre enn 12 måneder.((30^Jf. § 5-4 niende ledd bokstav b))

Oppdragsgiver står fritt til å velge hvilken av beregningsmåtene som er mest hensiktsmessig å benytte. Valget må likevel ikke tas på bakgrunn av et ønske om å omgå reglene i forskriften.((31^Jf. § 5-4 fjerde ledd)) Dette kan komme på spissen hvis den anslåtte verdien på kontrakten etter bruk av en av beregningsmetodene viser at den ligger like under en terskelverdi. Oppdragsgiver bør da også estimere kontraktens verdi etter den andre beregningsmetoden for å forsikre seg om at den anslåtte verdien på kontrakten faktisk ligger under den aktuelle terskelverdien.

Dersom oppdragsgiver bruker begge beregningsmetodene, og en av metodene viser at den anslåtte kontraktsverdien ligger over en terskelverdi, mens den andre beregningsmetoden viser at den ligger under terskelverdien, er oppdragsgiver i utgangspunktet forpliktet til å følge reglene for anskaffelser med en anslått verdi over den aktuelle terskelverdien. Dette kan imidlertid stille seg annerledes dersom det foreligger konkrete og saklige årsaker til at den ene beregningsmetoden gir et mer presist resultat enn den andre. Oppdragsgiver bør da dokumentere disse årsakene i anskaffelsesprotokollen.

Det må være en viss sammenheng i tid mellom kontraktsinngåelsene for at det skal være snakk om kontrakter som inngås «regelmessig». Regelmessige kontraktsinngåelser står i kontrast til kontrakter som inngås tilfeldig og med ujevne mellomrom.

5.3.10 Kontrakter om leasing, leie eller avbetalingskjøp

Verdien på kontrakter om leasing, leie eller avbetalingskjøp skal beregnes ulikt avhengig av om kontrakten er tidsbegrenset med en varighet på 12 måneder eller kortere, kontrakten er tidsbegrenset med en varighet på over 12 måneder, eller om kontrakten er tidsubegrenset eller varigheten ikke kan fastsettes nærmere.

Ved tidsbegrensede kontrakter med en varighet på 12 måneder eller kortere, skal kontraktens verdi beregnes på grunnlag av kontraktens samlede verdi.((32^Jf. § 5-4 tiende ledd bokstav a))

Ved tidsbegrensede kontrakter med en varighet på over 12 måneder skal kontraktens verdi beregnes på grunnlag av kontraktens samlede verdi, inkludert anslått restverdi.((33^Jf. § 5-4 tiende ledd bokstav b))

Ved tidsubegrensede kontrakter eller kontrakter der varigheten ikke kan fastsettes nærmere skal kontraktens verdi beregnes på grunnlag av den månedlige verdien multiplisert med 48.((34^Jf. § 5-4 tiende ledd bokstav c))

I beregningen av kontraktens samlede verdi skal oppdragsgiver ta hensyn til alle enkeltytelser som mottas, samt eventuelle opsjoner i kontrakten med leverandøren.

5.3.11 Visse kontrakter om forsikringstjenester, banktjenester og andre finansielle tjenester og prosjekteringstjenester

Ved kjøp av forsikringstjenester skal oppdragsgiver ta med premier og andre former for vederlag i beregningen av kontraktsverdien.((35^Jf. § 5-4 ellevte ledd bokstav a)) Selve forsikringssummen skal ikke inngå i beregningen.

Ved kjøp av banktjenester og andre finansielle tjenester skal oppdragsgiver ta med gebyrer, provisjoner, renter og andre former for vederlag i beregningen av kontraktsverdien.((36^Jf. § 5-4 ellevte ledd bokstav b))

Ved inngåelse av kontrakter vedrørende prosjektering skal oppdragsgiver ta med honorarer, provisjoner og andre former for vederlag i beregningen av kontraktsverdien, jf. § 5-4 ellevte ledd bokstav c.

5.3.12 Tjenestekontrakter uten en fastsatt samlet pris

For tidsbegrensede kontrakter uten en fastsatt samlet pris, hvor kontrakten har en varighet på 48 måneder eller mindre, skal verdien beregnes på grunnlag av den samlede verdien for hele kontraktens varighet.((37^Jf. § 5-4 tolvte ledd bokstav a))

For tidsubegrensede kontrakter eller kontrakter med en varighet på over 48 måneder, og hvor en samlet pris ikke er fastsatt, skal verdien beregnes på grunnlag av den månedlige verdien multiplisert med 48.((38^Jf. § 5-4 tolvte ledd bokstav b))

5.3.13 Plan- og designkonkurranser

Verdien av plan- og designkonkurranse skal beregnes på grunnlag av betalinger eller premier til deltakerne i konkurransen.((39^Jf. § 5-4 trettende ledd)) Dersom plan- og designkonkurransen skal lede til inngåelsen av en tjenestekontrakt, skal verdien beregnes på grunnlag av tjenestekontraktens anslåtte verdi i tillegg til eventuelle utbetalinger eller premier til deltakerne.

Fotnoter

¹Jf. § 5-1

²Jf. anskaffelsesloven § 2

³Jf. § 5-1 første ledd

⁴Jf. § 5-3 andre ledd

⁵Jf. § 5-1 andre ledd

⁶Jf. § 5-1 andre ledd bokstav b, jf. § 5-3 andre ledd

⁷Jf. § 8-17 fjerde ledd

⁸Jf. § 5-1 andre ledd bokstav a

⁹Jf. § 5-3 andre ledd

¹⁰Jf. § 5-3 første ledd bokstav a

¹¹Jf. § 5-2 andre ledd

¹²Jf. § 5-1 tredje ledd

¹³Jf. § 5-3 første ledd bokstav a

¹⁴Jf. § 5-3 første ledd bokstav b

¹⁵Jf. § 5-3 første ledd bokstav c

¹⁶Jf. § 5-1 fjerde ledd, jf. § 5-3 andre ledd

¹⁷Jf. § 5-1 femte ledd

¹⁸Jf. § 5-4 første ledd

¹⁹Jf. § 5-4 fjerde ledd

²⁰Jf. § 5-4 andre ledd

²¹Jf. § 5-4 fjerde ledd

²²Se premiss 20 i fortalen til direktiv 2014/24/EU.

²³Jf. § 5-4 femte ledd

²⁴Se C-23/20 Simonsen & Weel avsnitt 80

²⁵Jf. § 5-4 sjette ledd

²⁶Jf. § 5-4 syvende ledd

²⁷Jf. § 5-4 åttende ledd

²⁸Jf. § 5-4 niende ledd

²⁹Jf. § 5-4 niende ledd bokstav a

³⁰Jf. § 5-4 niende ledd bokstav b

³¹Jf. § 5-4 fjerde ledd

³²Jf. § 5-4 tiende ledd bokstav a

³³Jf. § 5-4 tiende ledd bokstav b

³⁴Jf. § 5-4 tiende ledd bokstav c

³⁵Jf. § 5-4 ellevte ledd bokstav a

³⁶Jf. § 5-4 ellevte ledd bokstav b

³⁷Jf. § 5-4 tolvte ledd bokstav a

³⁸Jf. § 5-4 tolvte ledd bokstav b

³⁹Jf. § 5-4 trettende ledd