Hopp til hovedinnhold
Sortér etter

Vis underkapitler

26. Tildelingskriterier

Dette kapitelet inneholder veiledning om hvilke krav som stilles til tildelingskriterier for at de skal være lovlige.

26.1 Innledning

Tildelingskriterier er konkurransekriteriene som oppdragsgiver skal vurdere tilbudene etter. Tilbudene fra de kvalifiserte leverandørene evalueres opp mot tildelingskriteriene, og tilbudet som samlet sett scorer best vinner konkurransen. Reguleringen av tildelingskriterier i forskriften del III følger av § 18-1.((1^Tildelingskriterier og livssykluskostnader er regulert i anskaffelsesdirektivet artikkel 67 og 68))  Tildelingskriteriene skal være objektive og saklige og i samsvar med de grunnleggende prinsippene.((2^Se blant annet sak C-448/01 Wienstrom))

Tildelingskriteriene skal gjøres kjent i kunngjøringen eller i konkurransegrunnlaget,((3^Se forskriftens § 14-1 tredje ledd bokstav d nr. 4)) slik at det er forutberegnelig for leverandørene hva oppdragsgiver vil vektlegge ved valg av tilbud.

Tildelingskriterier skal utformes på en klar og utvetydig måte.((4^Jf. EU-domstolens sak C-19/00 SIAC)) Likebehandlingskravet innebærer at det må være mulig å forstå hva som reelt ligger i tildelingskriteriene, og at det er mulig å evaluere tilbudene på en måte som blant annet ivaretar hensynet til likebehandling og gjennomsiktighet. Dersom tildelingskriteriet er utformet slik at tilbudene ikke kan sammenlignes, vil prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet ikke være oppfylt.((5^Se som eksempel KOFA-sak 2023/1018 avsnitt 30-33)) Et tildelingskriterium må derfor være egnet til å rangere tilbudene.

Et tildelingskriterium må videre ha tilknytning til det som skal leveres og kriteriene kan ikke utformes på en slik måte at de gir oppdragsgiver en ubegrenset valgfrihet eller er egnet til å favorisere en eller flere bestemte leverandører.((6^Se direktiv 2014/24/EU artikkel 18))

26.2 Tildelingskriterier

Begrepet «det økonomisk mest fordelaktige tilbudet» benyttes i direktivet som et overordnet kriterium for tildeling av kontrakt.((7^Se direktiv 2014/24/EU fortalen premiss 89)) Selve begrepet brukes ikke i § 18-1, men det kan ses på som et overordnet begrep knyttet til tildelingskriterier.

Hovedregelen i § 18-1 er at oppdragsgiver skal velge tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet. Det vil si at det både skal være et kostnadskriterium (pris eller kostnad) og ett eller flere kvalitetskriterier. Bestemmelsen i § 18-1 første ledd ble endret med virkning fra 1. januar 2024 som følge av det nye kravet i anskaffelsesforskriften § 7-9 andre ledd om at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes minimum 30 prosent. Dersom klima- og miljøhensyn ikke brukes som tildelingskriterium etter § 7-9 andre ledd, kan oppdragsgiver også velge tilbud på grunnlag av den laveste prisen eller den laveste kostnaden.

For veiledning om kravet om 30 prosent vekting i anskaffelsesforskriften § 7-9, se punkt 8.8. Se også DFØs Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser på anskaffelser.no for utdypende veiledning knyttet til utvalgte innkjøpskategorier.

26.2.1 Tildeling på grunnlag av den laveste prisen

Oppdragsgiver kan benytte tildelingskriteriet laveste pris hvis klima- og miljøhensyn ikke brukes som tildelingskriterium etter § 7-9 andre ledd. Da skal tilbudene evalueres utelukkende på bakgrunn av den tilbudte prisen, og tilbudet med den laveste prisen vinner konkurransen.

Oppdragsgiver vil ofte evaluere tilbudene på grunnlag av den samlede prisen som kan være sammensatt av flere priselementer, herunder timepriser, enhetspriser, priser på eventuelle opsjoner mv. Benyttes flere priselementer skal disse summeres eller sammenstilles til en samlet og sammenlignbar totalpris, som danner grunnlag for evalueringen. Det er viktig å ha et bevisst forhold til de ulike priselementene slik at ulikheter knyttet til forventet volum eller forbruk ivaretas. Ved sammenligning av pris på varelinjer, kan oppdragsgiver f.eks. vekte det forventede forbruk på enhetsprisene i den samlede prisoppstillingen.

Bruk av tildelingskriteriet laveste pris egner seg best på enklere anskaffelser, eller anskaffelser hvor det, på bakgrunn av beskrivelsen i anskaffelsesdokumentene, ikke er behov for å konkurrere på annet enn prisen. Dette kan for eksempel være i anskaffelser hvor oppdragsgiver kjenner sitt behov og markedet godt nok til å stille detaljerte krav til kvalitet i kravspesifikasjonen, eksempelvis at leveransen skal oppfylle enkelte forhåndsdefinerte standarder.

26.2.2 Tildeling på grunnlag av den laveste kostnaden

Oppdragsgiver kan benytte tildelingskriteriet laveste kostnad hvis klima- og miljøhensyn ikke brukes som tildelingskriterium etter § 7-9 andre ledd. Da skal oppdragsgiver evaluere tilbudene ut fra både pris og andre kostnader ved anskaffelsen i sin helhet.

Det følger av § 18-1 andre ledd at oppdragsgiver ved valg av tilbud på grunnlag av den laveste kostnaden skal basere valget på en kostnadseffektivitetsberegning, som for eksempel en beregning av livssykluskostnader etter § 18-2.

26.2.2.1 Beregning av livssykluskostnader

Hvis oppdragsgiver har valgt å benytte livssykluskostnader som beregningsmetode for å finne den laveste kostnaden skal vilkårene i § 18-2 følges.((8^Paragraf 18-2 er en gjennomføring av anskaffelsesdirektivet artikkel 68)) Livssyklus omfatter «alle faser i varens, tjenestens eller bygge- og anleggsarbeidets levetid fra anskaffelsen av råvarer eller opparbeidingen av ressurser, til avhendingen, kasseringen eller opphøret. Dette inkluderer blant annet forskning og utvikling, produksjon, handel, transport, bruk og vedlikehold».((9^Jf. definisjonen i § 4-5 første ledd bokstav d))

Det skal angis i anskaffelsesdokumentene hvilke opplysninger leverandørene skal gi, og hvilken beregningsmetode oppdragsgiver skal bruke.((10^Jf. § 18-2 første ledd))

Oppdragsgiver kan ta utgangspunkt i to grupper livssykluskostnader. Det ene er kostnader som oppdragsgiver eller andre brukere dekker.((11^Jf. § 18-2 andre ledd bokstav a)) Dette kan være kostnader knyttet til anskaffelsen, driftskostnader som forbruk av energi og andre ressurser, vedlikeholdskostnader, og kostnader ved livssyklusens slutt, slik som innsamlings- og gjenvinningskostnader. Dette er ikke en uttømmende liste og kan omfatte både direkte kostnader som kjøp av vedlikeholdsutstyr og indirekte kostnader som at oppdragsgivers ansatte bruker sin arbeidstid.

Den andre gruppen er kostnader som skyldes miljøbelastninger i livssyklusen.((12^Jf. § 18-2 andre ledd bokstav b)) Det er en forutsetning at verdien kan tallfestes og etterprøves. Dette kan for eksempel være kostnader knyttet til klimagassutslipp og forurensende utslipp og andre klimatiltakskostnader. Kostnader for å motvirke forurensning forårsaket av utvinning av råstoff som brukes i produktet, eller forårsaket av produktet selv eller framstillingen av det er også relevante.((13^Fortalen til direktiv 2014/24/EU premiss 96 andre avsnitt)) Metoden for å beregne disse kostnadene skal være basert på objektivt etterprøvbare og ikke-diskriminerende kriterier, tilgjengelig for alle interesserte parter og basert på opplysninger som leverandørene skal kunne fremskaffe med rimelig innsats.((14^Jf. § 18-2 tredje ledd)) I praksis gjøres dette ved at oppdragsgiver bruker anerkjente metoder for beregning av CO2-utslipp, forurensning, avfallsregnskap mm. DFØ har samlet flere verktøy som kan benyttes.

26.2.3 Tildeling på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet

Tildelingskriteriet «beste forhold mellom pris eller kostnad og kvalitet» angir en sammenligning mellom pris eller kostnad på den ene siden og en kvalitativ, ikke-økonomisk vurdering på den andre siden.

Oppdragsgiver skal finne frem til det vinnende tilbudet ved å fastsette økonomiske og kvalitative kriterier. I § 18-1 tredje ledd gis noen eksempler på kvalitative kriterier:

  • «kvalitet, inkludert tekniske, estetiske og funksjonelle egenskaper, tilgjengelighet, universell utforming og miljømessige, sosiale og innovative egenskaper
  • den tilbudte bemanningens organisering, kvalifikasjoner og erfaringer, forutsatt at kvaliteten på bemanningen er av stor betydning for utførelsen av kontrakten
  • kundeservice, teknisk bistand og leveringsbetingelser, for eksempel leveringsmåte og tid for levering eller ferdigstillelse.»

De opplistede eksemplene i forskriften er ikke uttømmende. Oppdragsgiver kan fastsette kvalitetskriterier basert på faglig skjønn og de konkrete forholdene ved anskaffelsen. Tildelingskriteriene kan bestå av flere under- og delkriterier.

Når det gjelder eksempler på kvalitative kriterier for miljømessige og sosiale egenskaper, vises det til DFØs kriterieveiviser.

26.2.3.1 Nærmere om forhold ved den tilbudte bemanningens organisering

Bestemmelsen åpner for at forhold ved den tilbudte bemanningens organisering kan inntas som et tildelingskriterium, forutsatt at «kvaliteten på bemanningen er av stor betydning for utførelsen av kontrakten», jf. § 18-1 tredje ledd bokstav b.

Typisk vil leverandørens erfaringer fra tidligere prosjekter benyttes for å dokumentere oppfyllelsen av et kvalifikasjonskrav om leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner, mens kvaliteten på den enkelte medarbeiders CV kan benyttes i tildelingsvurderingen. Dette vil ofte være relevant for anskaffelser som består av innsatsforpliktelser, som arkitekttjenester, totalentrepriser, prosjekteringsoppdrag og konsulenttjenester. Her kan kvaliteten på personalet som tilbys til løsning av oppgaven, gi oppdragsgiver en bedre kvalitet på leveransen utover kontraktens kvalifikasjonskrav.((15^Se EU-domstolens sak C-601/13 Ambisig avsnitt 31 til 33))

KOFA-sak 2015/149

Saken gjaldt en begrenset anbudskonkurranse for anskaffelse av utomhusarbeider. Kontrakten var en av 20 entrepriser på det aktuelle prosjektet. Tildelingskriteriet «Kvalitet» var delt i to underkriterier, det tilbudte personells erfaring og kompetanse og firmaets gjennomførings- og samarbeidsevne. Innklagede hevdet at leverandørens gjennomførings- og samarbeidsevne er viktig for å oppnå et vellykket resultat i det aktuelle prosjektet, og derfor måtte være lovlig.

KOFA uttalte bl.a. at underkriteriet «Firmaets gjennomførings- og samarbeidsevner» gjelder egenskaper ved leverandøren. Avgjørende for om underkriteriet tilfredsstiller de kravene som er oppstilt i praksis, er om kriteriet har en nær og påviselig betydning for kvaliteten på ytelsen som tilbys, slik at kriteriet først og fremst søker å utpeke det økonomisk mest fordelaktige tilbudet». Etter en konkret vurdering kom KOFA til at underkriteriet i denne anskaffelsen la opp til en helt generell vurdering av tidligere oppdragsgiveres oppfatninger av leverandørene uten at det var knyttet konkret til det tilbudte personell eller gjennomføring av det konkrete oppdraget.  Da manglet den nødvendige tilknytning til kontraktsgjenstanden og delkriteriet var ulovlig.

26.2.4 Tildelingskriteriets tilknytning til den aktuelle leveransen

Det følger av § 18-1 fjerde ledd at tildelingskriteriene må ha tilstrekkelig tilknytning til det som skal leveres i den aktuelle anskaffelsen. Det innebærer at tildelingskriteriene må relatere seg til varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene som kontrakten gjelder. Det angitte kriteriet kan omfatte alle sider ved leveransen og trinn i deres livssyklus, inkludert faktorer som inngår i produksjonsprosessen, leveringen av eller handelen med dem eller en annen prosess i livssyklusen. Det kan dermed settes kriterier knyttet til utvinningen av råmaterialer til et produkt og helt frem til livssyklusens slutt. Dette gjelder også når de faktorene i ytelsens livssyklus det legges vekt på ikke påvirker ytelsens materielle egenskaper, som for eksempel at produkter er fremstilt uten bruk av giftige kjemikalier eller kriterier knyttet til levering eller bruk av rettferdig handel merkede produkter.((16^Anskaffelsesdirektivets fortale premiss 97 første avsnitt))

Tildelingskriterier som gjelder en virksomhets generelle politikk, vil ikke ha den nødvendige tilknytningen til det som skal leveres.((17^Anskaffelsesdirektivets fortale premiss 97 andre avsnitt))

Tildelingskriteriet har den tilstrekkelige tilknytningen til leveransen hvis det legger opp til en vurdering av sterke og svake sider ved leveransen. Hvis kriteriet derimot legger opp til en vurdering av sider ved tilbudet som ikke har betydning for leveransen til oppdragsgiver, mangler den nødvendige tilknytningen.((18^Se KOFA-sak 2015/149 avsnitt 30))

KOFA-sak 2022/277

Saken gjaldt vaskeritjenester og illustrerer at et tildelingskriterium om «miljø» ikke hadde den tilstrekkelige tilknytningen til leveransen. Oppdragsgiver hadde angitt at det i vurderingen av kriteriet ville vurderes om leverandøren hadde, eller var i ferd med å innføre, et miljøledelsessystem i henhold til ISO 14001, EMAS, Miljøfyrtårn eller tilsvarende som var sertifisert av tredjepart.

Klagenemnda presiserte at egenskapene som ligger til grunn for en sertifisering i utgangspunktet kunne være egnet til å evaluere sterke og svake sider ved tilbudet, siden miljøledelsessystemene indirekte knytter seg til leverandørens utøvelse av tjenestene (avsnitt 41). Nemnda forsto kravet dithen at det var selve sertifiseringen som ville gi uttelling, ikke de underliggende egenskapene man måtte oppfylle for å kvalifisere for sertifiseringene. Klagenemnda uttalte at den ikke kunne «se hvordan et sertifiseringsbevis eller en sertifiseringsprosess isolert sett tilfører tilbudene noe når det ikke er knyttet til konkrete miljøparametere som ytelsen skal evalueres på. Hverken sertifisering eller fravær av sertifisering gir opplysninger om kvaliteten på ytelsen som skal leveres. Kriteriet er derfor etter klagenemndas syn ikke egnet til å bedømme sterke og svake sider ved de tilbudte ytelsene. […] Av samme grunn kan klagenemnda heller ikke se at det er av betydning at det er lagt opp til et skille mellom sertifiserte leverandører, og leverandør i en sertifiseringsprosess» (avsnitt 44 og 45). Tildelingskriteriet hadde da ikke den nødvendige tilknytningen til leveransen.

KOFA-sak 2021/60

Saken gjaldt inngåelse av rammeavtale om kjøp av datautstyr. Det ene underkriteriet var «Kapasitetsbygging knyttet til forsynings- og produksjonsleddene», hvor tilbyderne skulle beskrive organisasjonens program med forsynings- og produsentleddene, kapasitetsbygging og tiltak (som opplæring og workshops) og informasjon om den oppnådde effekten kapasitetsbyggingen hadde medført. Nemnda kunne ikke se at underkriteriet var egnet til å si noe om styrker eller svakheter ved produksjon eller handel med datautstyret som ble tilbudt.

Det andre underkriteriet var «Eksternt samarbeid i produsent/forsyningskjeden», der det skulle redegjøres for firmaets ansvarlighet/bærekraftsrapport eller annen kommunikasjon som beskrev markedet eller organisasjoner som de samarbeidet med, samt bevis på samarbeid som viste hvordan tilbyder adresserte arbeids- og menneskerettigheter i forsyningskjeden. Nemnda uttalte at slike samarbeid er generelt rettet mot hele markedet, og at det bar preg av langsiktige prosesser hvor man arbeider for en gradvis utvikling.

På den bakgrunn var det vanskelig for nemnda å peke på noen tilknytning mellom slike samarbeid og styrker eller svakheter ved produksjon og handel med datautstyret som den aktuelle anskaffelsen gjaldt. Det ble i den sammenheng uttalt at merkeordninger for eksterne samarbeid skiller seg fra slike merker som var omhandlet i Max Havelaar-dommen, ettersom dokumentasjon på samarbeid «er knyttet til det aktuelle foretakets arbeid eller medlemskap, og ikke det enkelte produktet foretaket produserer, eller handler med.» Kriteriene hadde dermed ikke den nødvendige tilknytning til leveransen.

26.2.5 Oppdragsgivers skjønn

Oppdragsgiver har et vidt innkjøpsfaglig skjønn ved utformingen av tildelingskriteriene. Dette skjønnet må likevel være saklig og forsvarlig og i overenstemmelse med de grunnleggende prinsippene, særlig hensynet til forutberegnelighet, likebehandling og etterprøvbarhet, som angitt i anskaffelsesloven § 4.

KOFA-sak 2022/582

Saken gjaldt en åpen anbudskonkurranse om kjøp av operasjonsprodukter. I konkurransen ble andel biobasert materiale i produktene gitt uttelling i tildelingskriteriene. Klager hadde anført at kriteriet var i strid med de generelle prinsippene om konkurranse og likebehandling i anskaffelsesloven § 4, blant annet fordi det kun var valgte leverandør som kunne levere de etterspurte produktene i biobasert materiale og i realiteten vinne konkurransen. Klagenemnda uttalte i den sammenheng at oppdragsgiver «kan benytte kriterier som ivaretar saklige behov, uavhengig av om leverandører har ulike forutsetninger for å levere et optimalt tilbud», og viste til EU-domstolens sak C-513/99 Concordia Bus Finland.((19^Avsnitt 85))

Nemnda kom videre til at tildelingskriteriet heller ikke var gitt en uforholdsmessig stor vekt i konkurransen. Miljø var vektet 40 prosent i flere av delkontraktene i konkurransen. Nemnda presiserte at det er opp til oppdragsgiver å spesifisere sine behov og ønsker, og viste til oppdragsgivers begrunnelse om å vekte miljøkriteriet høyt for de delleveransene der man så en «reell mulighet til å oppnå miljøgevinst av en viss størrelse».

Det fremgår av § 18-1 fjerde ledd at tildelingskriteriene ikke skal være så skjønnspregede at de gir oppdragsgiver en ubegrenset valgfrihet. EU-domstolen har uttalt at tildelingskriteriene må fremgå på en slik måte at det er mulig for alle rimelig opplyste og normalt aktsomme leverandører å fortolke dem på samme måte.((20^Se sak C-19/00 SIAC Construction avsnitt 42, hvor domstolen angir at kriteriet må være utformet «således, at det gøres muligt for alle rimeligt oplyste og normalt påpasselige bydende, at fortolke dem på samme måde.»))  Samtidig må oppdragsgiver tolke kriteriene på samme måte gjennom hele anskaffelsesprosessen og kriteriene må anvendes objektivt og ensartet på samtlige tilbud.((21^Se sak C-19/00 SIAC Construction avsnitt 43 og 44))

KOFA-sak 2012/25

Saken gjaldt et innkjøpsselskap som skulle anskaffe en rammeavtale for renholdsprodukter, papir og plast for 15 kommuner. Innklagede hadde angitt at "Pris" skulle vektes med 45 prosent. Under prisvurderingen skulle et rabattskjema vektes med 20 prosent. I den forbindelse skulle oppdragsgiver foreta evalueringen ved stikkprøvekontroll av et stort utvalg varelinjer (mellom 500 og 1000 varelinjer). Det var i konkurransegrunnlaget ikke angitt hvor mange stikkprøver som skulle foretas, eller hvordan utvelgelsen skulle skje.

KOFA påpekte at det heller ikke forelå dokumentasjon som tilsa at oppdragsgiver forut for åpningen av tilbudene hadde bestemt hvordan stikkprøvetakingen skulle skje. KOFA fant, på bakgrunn av dokumentasjonen i saken, at når fremgangsmåten for stikkprøvetakingen ikke er fastsatt i forkant av tilbudsåpningen, «åpnes det for at innklagede vilkårlig kan avgjøre hvem som vinner konkurransen ved å velge ut hvilke varer det tas stikkprøver på». KOFA uttalte videre at «innklagede har således gitt seg selv et spillerom som må anses for å gå utenfor det som kan aksepteres ut fra de grunnleggende kravene til forutberegnelighet og gjennomsiktighet».

En slik stikkprøvemetode kan likevel tillates dersom det er opplyst om metoden i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget, at stikkprøvene er rimelig representative for det som skal kjøpes og at oppdragsgiver har fastsatt hvordan stikkprøveevalueringen skal foregå før tilbudene åpnes. Se som eksempel KOFA-sak 2019/354 og 2019/394 (forente saker) hvor innklagede benyttet stikkprøver ved evaluering av «opplevd kvalitet». Her fant KOFA at de ovenfor nevnte vilkårene var overholdt, se avsnitt 65-67.

26.2.5.1 Tildelingskriterienes relative vekt

Oppdragsgiver har etter § 18-1 sjette ledd plikt til å angi tildelingskriterienes relative vekt ved valg av tilbud på bakgrunn av beste forhold mellom pris eller kostnad og kvalitet. Vekting kan kun unnlates i tilfeller hvor «det av objektive grunner ikke er mulig å vekte tildelingskriteriene». I så fall skal de oppgis i prioritert rekkefølge. Det er dermed tale om et snevert unntak fra hovedregelen.

Angivelsen av vektingen skal bidra til at oppdragsgiver ikke skal kunne tilpasse evalueringen etter at tilbudene er åpnet og er viktig for at evalueringen skal bli forutberegnelig og etterprøvbar.((22^Dragsten (2020) s. 664))

Oppdragsgiver kan bruke prosentsatser til vektingen av tildelingskriteriene. Det betyr at der hvor det er to tildelingskriterier, for eksempel pris og kvalitet, skal oppdragsgiver foreta en vekting av forholdet mellom de angitte kriteriene. For eksempel kan pris vektes med 60 prosent og kvalitet med 40 prosent. Et alternativ er å prissette kvalitet, slik at det f.eks. gis et fradrag i evalueringsprisen for god uttelling på de kvalitative kriteriene i forhold til et på forhånd fastsatt maksimalt fradrag. Fradraget om fastsettes for de ulike kriteriene gjenspeiler vektingen eller prioriteringen av kriteriene.((23^Prissetting av kvalitet er nærmere omtalt i DFØs veileder i evaluering av tilbud))

Et kriterium kan anses ulovlig dersom det i realiteten skulle vært angitt som to kriterier med hver sin relative vekt.

KOFA-sak 2009/156

Saken gjaldt en kommunes anskaffelse av rammeavtale for levering av møbler til skoler og barnehager. Et av tildelingskriteriene var «kvalitet og vareutvalg», og det oppstod spørsmål om dette var å anses om ett eller to separate tildelingskriterier. Oppdragsgiver hadde i konkurransegrunnlaget gitt en nærmere beskrivelse av en rekke elementer som inngikk i denne vurderingen. KOFA uttalte i forbindelse med utforming av tildelingskriteriet at «oppdragsgiver har full anledning til å presisere et tildelingskriterium ved bruk av flere ord eller gi en utfyllende beskrivelse. Dersom dette gjøres må det imidlertid være en tilstrekkelig nærhet mellom de begreper som brukes, slik at det ikke i realiteten er tale om flere separate tildelingskriterier som oppstilles som ett 

I den konkrete vurderingen fant KOFA at «hvis alle disse forhold skal vurderes under samme tildelingskriterium, blir det umulig for en tilbyder å se hvordan et tilbud med stort vareutvalg av lav kvalitet vil bli vektet mot et tilbud med begrenset vareutvalg av høy kvalitet.» KOFA kom derfor til at tildelingskriteriet i denne konkrete saken måtte anses som to tildelingskriterier som skulle ha vært angitt med hver sin relative vekt.

26.2.5.2 Passende maksimalt utslag

Det fremgår av § 18-1 sjette ledd at oppdragsgiver kan angi vekten innenfor en ramme med et passende maksimalt utslag. Det betyr at oppdragsgiver, i stedet for å fastsette en spesifikk vekt, kan angi at tildelingskriteriet kvalitet skal vektes med for eksempel 40 til 45 prosent. Oppdragsgiver behøver ikke bruke samme margin for samtlige kriterier, og enkelte kriterier kan angis med spesifikk vekt mens andre kan angis med skjønnsmargin. Den samlede summen av vektingen skal imidlertid alltid utgjøre 100 prosent.

Ved å bruke skjønnsmarginer kan oppdragsgiver oppnå mer fleksibilitet. I enkelte anskaffelser kan det være et større behov for fleksibilitet enn i andre. Dette kan for eksempel være tilfellet hvor oppdragsgiver skal foreta en anskaffelse hvor det er usikkert hvilke løsninger markedet vil komme opp med, og oppdragsgiver ønsker fleksibilitet i spørsmålet om man er villig til å betale ekstra for en kvalitativt bedre og nyskapende løsning. Forutberegneligheten kan her ivaretas ved at oppdragsgiver angir hvordan muligheten til utslag i vektingen vil bli brukt. 

Det maksimale utslaget skal imidlertid være passende, noe som indikerer en grense for hvor stort utslaget kan være. Kravet til forutberegnelighet tilsier at utslaget må være relativt begrenset. Dersom det maksimale utslaget blir for stort kan ikke leverandørene på forhånd vite hva oppdragsgiver vil legge vekt på. Størrelsen på utslaget må avpasses etter anskaffelsens art og størrelse. Kravet til forutberegnelighet må være forholdsmessig i forhold til anskaffelsen. KOFA har akseptert et utslag på +/- 10 prosent.((24^KOFA har i sak 2015/17 akseptert et intervall på +/- 10 prosent for tildelingskriteriet "Produkt" (40–60 prosent) og +/-5 prosent for de to øvrige tildelingskriteriene. Den danske Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen antar i veilederen deres til den danske udbudsloven, på s. 222, at et passende intervall som tommelfingerregel vil være et intervall på +/- 5 prosent. Likevel utelukkes det ikke at et passende intervall kan være mindre enn +/- 5 prosent, dersom oppdragsgiver bruker mange tildelingskriterier og anvender en vekting i intervaller for alle kriteriene.)) Et tildelingskriterium vil da kunne oppgis med en vekting på 30 prosent med +/- 10 prosent maksimalt utslag, noe som innebærer at kriteriet kan vektes fra 20 til 40 prosent. Det understrekes likevel at vurderingen er konkret, og at den må ses i lys av de grunnleggende kravene til forutberegnelighet og etterprøvbarhet.

I KOFA-sak 2011/204 er det diskutert, men ikke avgjort, om det er tillatt å ha tildelingskriterier med utslag som gjør at tildelingskriterienes prioritet kan påvirkes. I dansk praksis er konklusjonen at dette ikke er tillatt, se Jacobsen m.fl. EU Udbudsretten, 3. utg. s. 531 med videre henvisninger. I NOU 2023: 26 legger anskaffelsesutvalget også til grunn at det ikke kan være så stort utslag at to kriterier bytter prioriteringsrekkefølge.((25^NOU 2023: 26 kapittel 24.36.1.2))

I KOFA-sak 2020/844 uttaler KOFA i avsnitt 33 at oppdragsgiver ikke har plikt til å fastsette den endelige vektingen av tildelingskriteriene før tilbudsåpning.

KOFA-sak 2011/204

Saken gjaldt anskaffelse av operasjonsbord med tilbehør. Oppdragsgiver hadde angitt rammene for vektingen slik at tildelingskriteriene kunne vektes på følgende måte: «Pris» 30–50 prosent, «Kvalitet» 15–35 prosent, «Brukervennlighet» 15–35 prosent, «Service» 10–20 prosent. Oppdragsgiver hadde i så måte åpnet for å prioritere tildelingskriteriene på en rekke ulike måter gjennom fastsettelsen av den endelige vektingen.

KOFA fant at i det foreliggende tilfellet innebar «angivelsen av vekter i intervaller og intervallenes størrelse at innklagede ved evalueringen har et betydelig spillerom for hvert tildelingskriterium når evalueringen skal gjennomføres. Usikkerheten øker ved at vektingen kan endres for alle kriterier. Nemnda kan ikke se at det er gitt en begrunnelse som kan forsvare den relativt store usikkerheten som etter dette gjaldt evalueringen, og nemnda finner at konkurransegrunnlaget ikke oppfyller lovens krav til forutberegnelighet og gjennomsiktighet.»

Oppdragsgiver hadde i den konkrete evalueringen av tilbudene ikke benyttet seg av utslagsmuligheten, men hadde benyttet middelverdien for alle kriteriene. Dette hadde ikke betydning. Klagenemda uttaler at «[d]ersom begrensningen om passende utslag skal ha reell betydning for tilbydernes mulighet til å gjøre seg opp en oppfatning av forholdet mellom tildelingskriteriene, må vurderingen foretas ut fra situasjonen på tidspunktet for konkurransens begynnelse, og ikke først når den endelige vekting er fastsatt.».

26.2.5.3 Vekting av underkriterier

Bestemmelsen om tildelingskriterier inneholder ikke noe eksplisitt krav om vekting av underkriterier, så oppdragsgiver har i utgangspunktet ikke plikt til å oppgi dette i konkurransegrunnlaget.((26^Se EU-domstolens sak C-226/09 avsnitt 43)) Det foreligger likevel visse begrensninger i oppdragsgivers mulighet til etterfølgende fastsettelse av vekting av underkriterier.

EU-domstolen har i sak C-331/04 ATI, uttalt at underkriteriene kan vektes i etterkant så lenge beslutningen:

  • ikke innebærer en endring av tildelingskriteriene i konkurransegrunnlaget,
  • ikke inneholder informasjon, som dersom de var kjent ved tilbudsinnleveringen, ville kunne påvirket utformingen av tilbudene, og
  • ikke innebærer at det legges vekt på forhold som kan virke diskriminerende overfor en leverandør((27^Kriteriene (også kalt ATI-kriteriene) fremkommer i sak C-331/04 ATI EAC avsnitt 32))((28^I sak C-532/06 Lianakis avsnitt 36, uttaler domstolen at det følger av hensynet til likebehandling og gjennomsiktighet “at de potentielle tilbudsgivere på det tidspunkt, hvor de forbereder deres bud, har kendskab til alle forhold, som den ordregivende myndighed tager i betragtning ved udvælgelsen af det økonomisk mest fordelagtige bud, og disse forholds relative betydning».))

EU-domstolen har også lagt vekt på at den etterfølgende fastsettelsen må «i det alt vesentlige tilsvare de kriteriene som tidligere er gjort kjent for leverandørene».((29^Departementets oversettelse, se sak C-252/10 Evropiki Dynamiki avsnitt 33, «correspond in essence to the criteria previously brought to the tenderers' attention».)) Domstolen anerkjenner likevel at oppdragsgiver «må ha et visst handlingsrom når de skal utføre sine oppgaver», og at såfremt tildelingskriteriene ikke endres, kan oppdragsgiver «strukturere sitt eget arbeid med å undersøke og vurdere de inngitte tilbudene».((30^Departementets oversettelse, sak C-252/10 Evropaïki Dynamiki avsnitt 35, oppdragsgiveren «must be able to have some leeway in carrying out its task» og oppdragsgiveren må ha muligheten til å «structure its own work of examining and analysing the submitted tenders».))

I KOFA-sak 2021/410 avsnitt 77 legger klagenemnda til grunn at det ikke kan oppstilles en ubetinget plikt til å fastsette underkriterienes vekt før tilbudsfristens utløp.((31^Det vises til nemndas avgjørelser i sakene 2015/75 avsnitt 32, 2018/211 avsnitt 32, 2018/80 avsnitt 26 flg. og 2020/844 avsnitt 32 og 33)) Det vil imidlertid være en iboende risiko for favorisering av en eller flere leverandører hvis vektingen fastsettes etter at tilbudenes innhold er kjent. I slike tilfeller skal det derfor lite til før den etterfølgende konkretiseringen må anses for å ha virket diskriminerende uttaler nemnda.((32^De viser til sak KOFA-2015/75 avsnitt 32 med videre henvisning til EU-domstolens sak C-226/09)) I den konkrete vurderingen i saken kom klagenemnda til at det var et brudd på det tredje «ATI-kriteriet» at underkriteriet «sluttbehandling» som var ett av fem underkriterier til tildelingskriteriet «gjennomføringsplan» var gitt en vekt på 35 prosent etter at innholdet i de endelige tilbudene i en konkurranse med forhandling var kjent.

26.2.6 Evaluere kun på kvalitetskriterier

Det følger av § 18-1 syvende ledd at oppdragsgiver kan sette en fast pris eller kostnad, og evaluere tilbudene kun på kvalitetskriterier. Dette kan være nyttig i situasjoner hvor oppdragsgiver for eksempel har en bestemt sum til rådighet for å gjennomføre oppdraget, og ikke kan akseptere tilbud med en høyere pris. Et typisk eksempel er utredninger der det er ønskelig å fokusere på tilbudt kompetanse og oppdragsforståelse eller miljø. Miljø skal i utgangspunktet vektes med minst 30 prosent.((33^Jf. forskriftens § 7-9))

26.2.7 Krav til dokumentasjon

Det følger av § 18-1 niende ledd at oppdragsgiver skal angi krav til dokumentasjon for hvert tildelingskriterium. Videre følger det av anskaffelsesdirektivet at dokumentasjonen skal gjøre det mulig å «[..] kontrollere anbydernes opplysninger på en effektiv måte for å kunne vurdere hvor godt anbyderne oppfyller tildelingskriteriene. Ved tvil skal de offentlige oppdragsgiverne effektivt kontrollere nøyaktigheten av opplysningene og dokumentasjonen fra anbyderne».((34^Anskaffelsesdirektivet artikkel 67 nr. 4 andre punktum))

Høyesterett har lagt til grunn at et tildelingskriterium som ikke inneholder et dokumentasjonskrav som gjør det mulig å foreta en effektiv kontroll av tilbudene, er i strid med EØS-retten.((35^Se HR-2019-1801-A Fosen-Linjen))

HR-2019-1801-A Fosen-Linjen

Saken gjaldt anskaffelse av fergetjenester, og oppdragsgiver hadde oppstilt et tildelingskriterium om «miljø», der det var opplyst at «[i] evalueringen inngår drivoljeforbruket i ltr. pr. år». Det var ikke stilt krav til dokumentasjon for drivoljeforbruket. I saken hadde det blitt anført at tilbudet inkluderte en rekke opplysninger som kunne gi grunnlag for å trekke slutninger om drivoljeforbruket.

Høyesterett uttalte at tilbudet måtte betraktes som et hele, og at oppdragsgiver kan ta i betraktning alle opplysningene i tilbudet, ikke bare opplysninger som er gitt som dokumentasjon for et tildelingskriterium (avsnitt 93). Men etter Høyesteretts syn var ikke de etterspurte opplysningene tilstrekkelige til å gi et grunnlag for en objektiv og etterrettelig etterprøving. Høyesterett konkluderte dermed med at kriteriet var ulovlig.

KOFA-sak 2024/888

Saken gjaldt inngåelse av rammeavtaler for anskaffelse av medisinsk forbruksmateriell, medisinteknisk utstyr og laboratorieteknisk utstyr. Saken er et eksempel på at KOFA anså et dokumentasjonskrav som tilstrekkelig. Som en del av tildelingskriteriet «miljø» var det et underkriterium om «miljøvennlig frakt». Det var igjen formulert som et spørsmål om hvordan leverandørene skulle sørge for mest mulig miljøvennlig frakt. Senere ble det gjennom spørsmål og svar i konkurransen presisert at leverandørene skulle fremlegge en transportplan.

Transportplanen skulle vise hvilke transportmidler som ville bli benyttet for å levere varer til oppdragsgiverne. Ved bruk av lastebil, trailer eller varebil skulle det dokumenteres hvilke type kjøretøy dette ville være (nullutslipp, hybrid eller fossil) og for tyngre kjøretøy skulle man dokumentere euroklasse eller nullutslipp. Det ble også presisert at det var snakk om transport fra leverandørens varelager til sluttbruker. Klager mente at kravet om transportplan ikke var tilstrekkelig for å dokumentere at kravet var oppfylt. Valgte leverandør hadde levert inn en liste over kjøretøy som ville bli benyttet med registreringsnummer og angitt om det var tale om utslippsfrie kjøretøy eller euro-standard. KOFA mente at det etter presiseringen i konkurransen var oppstilt et dokumentasjonskrav som muliggjorde en effektiv kontroll av tilbudene.

Det følger av anskaffelsesdirektivet at oppdragsgiver ved tvil skal kontrollere nøyaktigheten av opplysningene og dokumentasjonen som leverandørene har gitt om oppfyllelse av tildelingskriteriene på en effektiv måte.((36^Anskaffelsesdirektivet artikkel 67 nr. 4 tredje punktum))  Denne plikten har ikke kommet direkte til uttrykk i anskaffelsesforskriften, men det følger av klagenemndas praksis at faktiske opplysninger som oppgis av tilbyder som hovedregel skal legges til grunn, med mindre det foreligger «spesiell foranledning til kontroll».((37^Se for eksempel KOFA-sak 2019/243 avsnitt 26)) I en kjennelse i Fosen-Linjen-sakene uttaler lagmannsretten at behovet for kontroll må bygge på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, hvor opplysningens art og betydningen for evalueringen må tillegges vekt. I den konkrete saken la de vekt på at det var en betydelig forskjell i det oppgitte drivoljeforbruket til de to tilbyderne (20 prosent), og at dette i seg selv burde være en særlig foranledning til kontroll.((38^LF-2014-32160 Fosen Linjen)) Det at det er fremmet innsigelser mot oppdragsgivers vurdering av tilbudet kan være en relevant faktor, men det fremgår av rettspraksis at oppdragsgiver ikke får en slik foranledning til kontroll bare ved at det fremmes innsigelser mot vurderingen av valgte leverandørs tilbud. En klage må også inneholde konkrete holdepunkter for at de aktuelle opplysningene i valgte leverandørs tilbud kan være feil. ((39^Sak LB-2016-65693)) 

26.2.8 Evalueringsmodell

En evalueringsmodell skal gjøre pris og de ulike kvalitative egenskapene til sammenlignbare størrelser, slik at tilbudene kan sammenlignes og tilbudet med det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet kan kåres.

Anskaffelsesforskriften har ingen bestemmelser om evaluering. Utgangspunktet er derfor at oppdragsgiver står fritt til å velge den evalueringsmodellen de mener er mest hensiktsmessig. KOFA har ved flere anledninger uttalt at valg av evalueringsmodell ligger innenfor oppdragsgivers frie skjønn og bare i liten grad kan overprøves rettslig.((40^Se som eksempel KOFA-sak 2017/114 avsnitt 48)) Evalueringsmodellen må imidlertid ikke være i strid med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4. Det følger av prinsippene om forutberegnelighet og likebehandling at modellen må sikre at relevante forskjeller mellom tilbudene gjenspeiles i evalueringen.((41^Se som eksempel KOFA-sak 2024/824 og 2024/1410 (forente saker) avsnitt 46))

EU‐domstolen har i sin avgjørelse i sak C‐6/15 Dimarso uttalt at det ikke er et krav om å opplyse om evalueringsmodellen som skal benyttes i konkurransegrunnlaget.((42^Se avsnitt 27‐28)) Evalueringsmodellen skal imidlertid fastsettes før tilbudene åpnes. ((43^Se avsnitt 31)) I samme avgjørelse uttalte domstolen at evalueringsmodellen som benyttes ikke kan føre til en endring av tildelingskriteriene eller vekting av kriteriene.((44^Se avsnitt 32))

Hvis oppdragsgiver opplyser om hvilken evalueringsmodell som skal benyttes, er oppdragsgiver forpliktet til å benytte denne modellen. Å bruke en annen evalueringsmodell i en slik situasjon vil være et brudd på kravet til forutberegnelighet.((45^Se for eksempel KOFA sak 2017/102 avsnitt 17))

Fotnoter

1Tildelingskriterier og livssykluskostnader er regulert i anskaffelsesdirektivet artikkel 67 og 68

2Se blant annet sak C-448/01 Wienstrom

3Se forskriftens § 14-1 tredje ledd bokstav d nr. 4

4Jf. EU-domstolens sak C-19/00 SIAC

5Se som eksempel Kofa-sak 2023/1018 avsnitt 30-33

6Se direktiv 2014/24/EU artikkel 18

7Se direktiv 2014/24/EU fortalen premiss 89

8Paragraf 18-2 er en gjennomføring av anskaffelsesdirektivet artikkel 68

9Jf. definisjonen i § 4-5 første ledd bokstav d

10Jf. § 18-2 første ledd

11Jf. § 18-2 andre ledd bokstav a

12Jf. § 18-2 andre ledd bokstav b

13Fortalen til direktiv 2014/24/EU premiss 96 andre avsnitt

14Jf. § 18-2 tredje ledd

15Se EU-domstolens sak C-601/13 Ambisig avsnitt 31 til 33

16Anskaffelsesdirektivets fortale premiss 97 første avsnitt

17Anskaffelsesdirektivets fortale premiss 97 andre avsnitt

18Se KOFA-sak 2015/149 avsnitt 30

19Avsnitt 85

20Se sak C-19/00 SIAC Construction avsnitt 42, hvor domstolen angir at kriteriet må være utformet «således, at det gøres muligt for alle rimeligt oplyste og normalt påpasselige bydende, at fortolke dem på samme måde.»

21Se sak C-19/00 SIAC Construction avsnitt 43 og 44

22Dragsten (2020) s. 664

23Prissetting av kvalitet er nærmere omtalt i DFØs veileder i evaluering av tilbud

24KOFA har i sak 2015/17 akseptert et intervall på +/- 10 prosent for tildelingskriteriet "Produkt" (40–60 prosent) og +/-5 prosent for de to øvrige tildelingskriteriene. Den danske Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen antar i veilederen deres til den danske udbudsloven, på s. 222, at et passende intervall som tommelfingerregel vil være et intervall på +/- 5 prosent. Likevel utelukkes det ikke at et passende intervall kan være mindre enn +/- 5 prosent, dersom oppdragsgiver bruker mange tildelingskriterier og anvender en vekting i intervaller for alle kriteriene.

25NOU 2023: 26 kapittel 24.36.1.2

26Se EU-domstolens sak C-226/09 avsnitt 43

27Kriteriene (også kalt ATI-kriteriene) fremkommer i sak C-331/04 ATI EAC avsnitt 32

28I sak C-532/06 Lianakis avsnitt 36, uttaler domstolen at det følger av hensynet til likebehandling og gjennomsiktighet “at de potentielle tilbudsgivere på det tidspunkt, hvor de forbereder deres bud, har kendskab til alle forhold, som den ordregivende myndighed tager i betragtning ved udvælgelsen af det økonomisk mest fordelagtige bud, og disse forholds relative betydning».

29Departementets oversettelse, se sak C-252/10 Evropiki Dynamiki avsnitt 33, «correspond in essence to the criteria previously brought to the tenderers' attention».

30Departementets oversettelse, sak C-252/10 Evropaïki Dynamiki avsnitt 35, oppdragsgiveren «must be able to have some leeway in carrying out its task» og oppdragsgiveren må ha muligheten til å «structure its own work of examining and analysing the submitted tenders».

31Det vises til nemndas avgjørelser i sakene 2015/75 avsnitt 32, 2018/211 avsnitt 32, 2018/80 avsnitt 26 flg. og 2020/844 avsnitt 32 og 33

32De viser til sak KOFA-2015/75 avsnitt 32 med videre henvisning til EU-domstolens sak C-226/09

33Jf. forskriftens § 7-9

34Anskaffelsesdirektivet artikkel 67 nr. 4 andre punktum

35Se HR-2019-1801-A Fosen-Linjen

36Anskaffelsesdirektivet artikkel 67 nr. 4 tredje punktum

37Se for eksempel KOFA-sak 2019/243 avsnitt 26

38LF-2014-32160 Fosen Linjen

39Sak LB-2016-65693

40Se som eksempel KOFA-sak 2017/114 avsnitt 48

41Se som eksempel KOFA-sak 2024/824 og 2024/1410 (forente saker) avsnitt 46

42Se avsnitt 27‐28

43Se avsnitt 31

44Se avsnitt 32

45Se for eksempel KOFA sak 2017/102 avsnitt 17

Endringslogg
Ingen endringer