Kapittel 6
6. Klima- og miljøhensyn
Dette kapittelet inneholder veiledning om forpliktelsene til klima og miljøhensyn, herunder plikten til å vekte tildelingskriterier med 30 prosent. Kapittelet omtaler også unntakene som gjelder dersom anskaffelser har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, dersom forpliktelsen går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap, eller dersom oppdragsgiver er pålagt å stille standardiserte minimumskrav.
6.1 Innledning
Anskaffelsesloven inneholder regler om ivaretagelse av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Dette er regulert i § 5b om klima- og miljøhensyn og § 5c om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø. Bestemmelsene gjelder anskaffelser som er omfattet av anskaffelsesforskriften. Bestemmelsene gjelder ikke for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, forsynings- eller konsesjonskontrakter.((1^Jf. lovens § 2 tredje ledd andre og tredje punktum. Les mer om bakgrunnen for at disse kontraktene er unntatt i Prop. 147 L (2024-2025) punkt 2.3.2. Se også DFØs veileder om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser for omtale av bestemmelsens betydning for rammeavtaler, minikonkurranser og dynamiske innkjøpsordninger (DIO). ))
Paragrafene 5b og 5c ble innført i anskaffelsesloven ved lovendring av juli 2026. Paragraf 5b om klima- og miljøhensyn er i stor grad en videreføring av den tidligere anskaffelsesforskriften § 7-9, med noen endringer, mens § 5c om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø ble innført som en ny bestemmelse.
Paragraf § 5b første ledd pålegger oppdragsgiver å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser som er omfattet av loven.((2^Jf. loven § 5b første ledd)) Denne bestemmelsen legger ikke konkrete føringer på hvordan oppdragsgiver skal ivareta disse hensynene. Les om denne bestemmelsen i punkt 6.2.
For kunngjøringspliktige anskaffelser((3^Kunngjøringspliktige anskaffelser vil si anskaffelser som er omfattet av reglene i anskaffelsesforskriften del II (over nasjonal terskelverdi), eller del III, del IV, eller del V (over EØS-terskelverdi). Les mer om hvilke anskaffelser som er omfattet av hvilken del i anskaffelsesforskriften i DFØs oversikt over terskelverdier og kontrakter.)) stilles det konkrete krav til hvordan klima- og miljøhensyn skal ivaretas. Utgangspunktet for disse anskaffelsene er at klima- og miljøhensyn skal vektes med 30 prosent eller prioriteres blant de tre høyeste prioriterte i tildelingskriteriene.((4^Jf. lovens § 5b andre ledd første og andre punktum)) Les om kravene som gjelder for kunngjøringspliktige anskaffelser i punkt 6.3.
Det finnes også nyanser og unntak fra disse forpliktelsene.((5^Jf. lovens § 5b andre ledd tredje punktum, § 5b tredje ledd og § 5c))
Selv om § 5b om klima- og miljøhensyn og § 5c om standardiserte minimumskrav ikke gjelder for forsynings- og konsesjonskontrakter, finnes det egne bestemmelser om klima- og miljøhensyn i forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraktforskriften § 7-6. Disse bestemmelsene inneholder i stor grad de samme vurderingstemaene og formuleringene som §§ 5b og 5c. Veiledningen i dette kapittelet kan dermed også være relevant for konkurranser som gjennomføres etter disse forskriftene.((6^For veiledning om klima- og miljøbestemmelsene i forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraksforskriften § 7-6, se DFØs veileder til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser kapittel 4 og 5.))
For å få nærmere praktisk informasjon om hvilke klima- og miljøkrav og -kriterier som kan egne seg innenfor ulike innkjøpskategorier, se lenken under.
6.1.1 Oversiktstabell
Se tabellen nedenfor for en oversikt over hvordan reglene får utslag på anskaffelser etter de ulike delene av anskaffelsesforskriften.((7^For særlige tjenester over EØS-terskelverdi gjelder anskaffelsesforskriften del II , se punkt 6.3.2 og DFØs veileder til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser punkt 3.5.))
Del I: Mellom 500 000 kr ekskl. mva. og nasjonal terskelverdi | Ingen forpliktelse til å oppstille tildelingskriterier. | - Ta hensyn til klima og miljø for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning
- Unntak: Forpliktelsene etter første og andre ledd gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, eller dersom forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene. | |
|---|---|---|---|
Del II: Mellom nasjonal terskelverdi og EØS-terskelverdi | - Hvis tildelingskriteriene angis i prioritert rekkefølge, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte.
- Dersom tildelingskriteriene vektes, skal klima- og miljøhensyn vektes med minimum 30 prosent.
| - Krav kan erstatte eller kombineres med tildelingskriterier når det gir bedre klima- og miljøeffekt. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene. | |
Del III: Over EØS-terskelverdi | - Skal vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent. | ||
Del IV: Helse- og sosialtjenester over EØS-terskelverdi | - Egne regler i kapittel 30 i tillegg til reglene i del I.
- Hvis oppdragsgiver oppgir tildelingskriterier i prioritert rekkefølge/relativ vekt gjelder tilsvarende regler som i hhv. del II og del III. | ||
Del V: Plan- og designkonkurranser | - Egne regler i kapittel 31 i tillegg til reglene i del I.
- Tildelingskriteriene skal angis i kunngjøringen. Hvis oppdragsgiver oppgir tildelingskriterier i prioritert rekkefølge/relativ vekt gjelder tilsvarende regler som i hhv. del II og del III. | ||
6.2 Plikt til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser
Det følger av § 5b første ledd at oppdragsgiver skal ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.((8^Jf. lovens § 5b første ledd)) Denne forpliktelsen gjelder alle anskaffelser som er omfattet av loven. Det vil si anskaffelser fra lovens innslagspunkt på kr. 500 000 ekskl. mva.((9^Jf. lovens § 2 første ledd))
Regelen i første ledd inneholder både en plikt til å ta hensyn til klima og miljø, og et formål om at hensynene skal tas for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning. For anskaffelser som ikke er kunngjøringspliktige (del I) vil kravet om å ta hensyn til klima og miljø i denne bestemmelsen være særlig relevant. Se omtale om dette i punkt 6.2.2.
For kunngjøringspliktige anskaffelser er plikten til å ta hensyn til klima og miljø ytterligere konkretisert i § 5b andre ledd og reglene som omtales i punkt 6.3. Det er derfor viktig at oppdragsgiver tar utgangspunkt i disse reglene for å ivareta klima- og miljøhensyn i slike anskaffelser.
I tillegg vil formålet som kommer til uttrykk i første ledd være et viktig tolkningsmoment for forståelsen av reglene som gjelder både for anskaffelser over og under kunngjøringsplikt.
6.2.1 Formål om å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning
Formålet med miljøbestemmelsen i § 5b er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.((10^Formålet er materielt sett en videreføring av formålet i den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9, jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1.)) Dette er ment som en retningslinje for tolkning og anvendelse av hele bestemmelsen, og gir ikke konkrete rettigheter og plikter i seg selv.((11^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1 og punkt 15.1 merknad til § 5b)) Formålet skal også motvirke at oppdragsgiver stiller krav eller kriterier som kun gir en bagatellmessig klima- og miljøeffekt.((12^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1))
Begrepet klimaavtrykk betyr den totale mengden klimagasser som direkte eller indirekte slippes ut på grunn av menneskelige aktiviteter, vanligvis uttrykt som tonn CO2-ekvivalenter. Begrepet miljøbelastning omfatter naturinngrep, forurensning eller skade på naturmangfoldet. Med naturinngrep menes nedbygging av natur. Med skade på naturmangfoldet menes tap av ville planter, dyr og økosystemer. Forurensning innebærer i denne sammenhengen annen forurensning av luft, vann og jord enn klimagassutslipp, for eksempel lokal luftforurensning av vann og marine ressurser, avfall, kjemikalier og støy.((13^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b))
6.2.2 Kravet om å ta hensyn til klima og miljø
Bestemmelsen i § 5b første ledd medfører et krav om å ta hensyn til klima og miljø for alle anskaffelser. Bestemmelsen gir ikke nærmere føringer for hvordan klima- og miljøhensyn skal tas. Dette er opp til den enkelte oppdragsgiver å vurdere i den konkrete anskaffelsen.((14^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b))
Denne bestemmelsen er i praksis særlig aktuell for anskaffelser etter del I. Det er fordi disse anskaffelsene ikke har kunngjøringsplikt, og dermed ikke er omfattet av de mer konkrete reglene som omtales i punkt 6.3.
Plikten kan oppfylles på flere måter, for eksempel ved å stille krav eller kriterier til klima og miljø ved bruk av tildelingskriterier, kontraktsvilkår, kravspesifikasjon og/eller kvalifikasjonskrav. Oppdragsgiver kan etterspørre klima- og miljømerkede tjenester eller produkter og sirkulære løsninger.((15^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1)) Oppdragsgiver bør ta hensyn til livssykluskostnadene til det som anskaffes, det vil si alle de kostnadene anskaffelsen genererer i hele levetiden. Dette kan gjøres blant annet gjennom å ta hensyn til elementer som kan bidra til å sikre høy kvalitet, lang levetid og reparerbarhet.((16^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1)) Oppdragsgiver kan også ta i bruk UFF-rammeverket (unngå, flytte, forbedre) i planlegging og gjennomføring av anskaffelser.((17^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1))
Det er opp til oppdragsgiver selv å vurdere hvilke klima- og/eller miljøhensyn som skal tas hensyn til i den konkrete anskaffelsen.((18^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1 og punkt 15.1 merknad til § 5b)) Dette ligger innenfor oppdragsgivers anskaffelsesfaglige skjønn. For eksempel har noen anskaffelser ikke et nevneverdig klimaavtrykk, men andre miljøutfordringer det er mer nærliggende å ta hensyn til. I enkelte tilfeller kan det være et spenningsforhold mellom ulike klima- og miljøhensyn.((19^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1))
For å oppnå formålet med bestemmelsen bør oppdragsgiver ha oversikt over det samlede klimaavtrykket og miljøbelastningen knyttet til de konkrete anskaffelsene,((20^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1)) og hvilke klima- og miljøhensyn som vil være aktuelle å ivareta i den konkrete konkurransen.
Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 5a om anskaffelsesstrategi og -rutiner.((21^ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1)) Se nærmere omtale av denne bestemmelsen i kapittel 5. En anskaffelsesstrategi og -rutiner vil både kunne bidra til å fremme klima- og miljøhensyn, og til å redusere eventuelle administrative kostnader forbundet med plikten til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser.((22^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1))
Forpliktelsen om å ta hensyn til klima og miljø gjelder ikke dersom unntak kommer til anvendelse. Unntakene omtales i punkt 6.4.
For anskaffelser som kun omfattes av forskriftens del I, skal oppdragsgiver ta hensyn til klima og miljø.
Oppdragsgiver er ikke forpliktet til å verken vekte klima- og miljøhensyn med 30 prosent, eller til å oppgi klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste prioriterte. Dette er fordi dette kravet kun gjelder for kunngjøringspliktige anskaffelser.
For del I-anskaffelser vil det dermed være mulig å gjennomføre rene priskonkurranser eller kostnadskonkurranser.
6.3 Plikter for kunngjøringspliktige anskaffelser
Reglene i § 5b andre ledd inneholder konkrete krav til anskaffelser som er underlagt kunngjøringsplikt om hvordan oppdragsgiver skal ivareta klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene eller kravspesifikasjonen.
Formålet med kravene er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning, og det er relevant for tolkning og anvendelse av bestemmelsen. Les mer om formålet i punkt 6.2.1.
Kunngjøringspliktige anskaffelser er anskaffelser over nasjonal terskelverdi eller EØS-terskelverdi,((23^EØS-terskelverdier er de terskelverdiene som avgjør når en anskaffelse er omfattet av de EØS-rettslige delene av anskaffelsesregelverket, og som medfører at anskaffelsen skal kunngjøres på TED. Les mer om EØS-terskelverdier og andre typer terskelverdier i DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 5.1.))som skal kunngjøres på Doffin og/eller TED. Dette gjelder anskaffelsene som er omfattet av reglene i anskaffelsesforskriften del II og del III.((24^Les om kunngjøringsplikt etter anskaffelsesforskriften del II i DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 11.13.2, og etter anskaffelsesforskriften del III i punkt 32.4.))
For anskaffelser som er omfattet av del IV og del V gjelder det også kunngjøringsplikt. Reglene som gjelder for disse anskaffelsene, er særlig omtalt i punkt 6.3.5.
For oversikt over hvilken del av anskaffelsesforskriften som gjelder for hvilke kontakter, se DFØs oversikt over terskelverdier og kontrakter.
I kunngjøringspliktige anskaffelser skal oppdragsgiver som vekter tildelingskriteriene, vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent.((25^Jf. lovens § 5b andre ledd første punktum)) Dette er særlig aktuelt for anskaffelser etter del III. Les mer om dette i punkt 6.3.1.
Hvis oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge i en kunngjøringspliktig anskaffelse, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte.((26^Jf. lovens § 5b andre ledd andre punktum)) Dette er særlig aktuelt for en anskaffelse etter del II. Les mer om dette i punkt 6.3.2. Alternativt kan oppdragsgiver erstatte eller kombinere tildelingskriterier med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Les mer om dette i punkt 6.3.3.
Det finnes flere unntak fra forpliktelsene, som omtales nærmere i punkt 6.4.
6.3.1 Plikt til å vekte klima og miljøhensyn med minimum 30 prosent
I kunngjøringspliktige anskaffelser skal oppdragsgiver som vekter tildelingskriteriene, vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent.((27^Jf. lovens § 5b andre ledd første punktum. Dette er en videreføring av den tidligere hovedregelen om vekting i anskaffelsesforskriften § 7-9 andre ledd.)) Dette gjelder både i anskaffelser der oppdragsgiver er forpliktet etter prosedyrereglene til å vekte tildelingskriteriene (i del III), og der oppdragsgiver selv velger å vekte i stedet for å prioritere (i del II).((28^Prop. 147 L (2024–2025) punkt 8.4.2.2)) I anskaffelsesforskriften del III skal oppdragsgiver angi tildelingskriterienes relative vekt (for eksempel i prosent) ved valg av tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet.((29^Jf. anskaffelsesforskriften § 18-1 sjette ledd)) Regelen om at klima- og miljø skal vektes med minimum 30 prosent, kommer derfor til anvendelse på anskaffelser som omfattes av del III.
Med «klima- og miljøhensyn» menes i anskaffelsessammenheng en felles betegnelse på de krav og kriterier som oppdragsgiver stiller i anskaffelsesprosessen, både for å redusere skadelig miljøpåvirkning, men også for å fremme klimavennlige løsninger.((30^Les mer om forklaringer av begrepene i DFØs veileder til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser punkt 2.1.)) Begrepet ble blant annet tolket i Oslo tingretts sak 24-173447TVI-TOSL/08 som omtales nedenfor.
Det fremgår av andre ledd at dersom oppdragsgiver ikke vekter klima- og miljøhensyn i det hele tatt, må det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen som oppfyller kravet om at det gir bedre klima- og miljøeffekt. Dette må begrunnes. Les mer om dette i punkt 6.3.3.
Avgjørelse fra tingretten
I en sak om midlertidig forføyning anførte saksøker at oppdragsgiver (saksøkte) hadde brutt den daværende forsyningsforskriften § 7-9 ved at de i realiteten ikke hadde vektet tildelingskriteriet «miljø» med minimum 30 prosent.((31^Saken gjaldt forsyningsforskriften, men må anses å ha overføringsverdi, da ordlyden i den tidligere anskaffelsesforskriften § 7-9 og forsyningsforskriften § 7-9 var lik. Uttalelsene i saken om hva som kan anses som «klima- og miljøhensyn» er fremdeles relevante, ettersom dette begrepet er videreført i § 5b.)) Saken gjaldt anskaffelse av EDT-maskiner, som brukes i sikkerhetskontroll på flyplasser. Oppdragsgiver hadde vektlagt HMS, ergonomi og brukeropplevelse (herunder støynivå og utstråling av varme) under kriteriet. Saksøker mente at oppdragsgiver da hadde brukt et bredere klima- og miljøbegrep enn miljøbestemmelsen tok sikte på. Retten uttalte at
«Formuleringen ’klima- og miljøhensyn’ må etter rettens syn forstås vidt. Retten viser til at ordlyden i forsyningsforskriften § 7-9 omtaler «anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning» og at alle tiltak som fremmer klimavennlige løsninger eller reduserer skadelig miljøpåvirkning faller innenfor begrepet.»
Begrunnelsen til oppdragsgiver for å inkludere de nevnte egenskapene var blant annet at brukervennlige (og flyttbare) maskiner ville gi mindre behov for å anskaffe flere maskiner, og dermed redusere produksjon og transport, samt at støy og varme ville påvirke behovet for avkjøling på lufthavnene. Ifølge retten ville tiltak som rettet seg mot antallet maskiner som måtte anskaffes for å oppfylle oppdragsgivers behov klart falle innenfor begrepet «klima- og miljøhensyn». Retten la videre til grunn at de nevnte egenskapene var relevante for miljøkriteriet. Et tema i saken var om betydningen for klima- eller miljøbelastningen ble for fjern, avledet og udokumentert. Retten mente at det lå innenfor oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn å vurdere hvilke egenskaper ved produktene som skulle vektlegges under miljøkriteriet, og at det ikke var i strid med forskriften å vektlegge egenskapene. Oppdragsgiver hadde dermed vektlagt klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent. Oppdragsgiver vant frem i saken.
Oppdragsgiver bør ha oversikt over hvilke klima- og miljøbelastninger den aktuelle anskaffelsen kan ha, og hvilke klima- og miljøhensyn som vil være aktuelle å ivareta i den konkrete konkurransen. Oppdragsgiver kan oppfylle forpliktelsen ved, for eksempel, å vekte et klimahensyn med 30 prosent, eller ved å vekte et klimahensyn og et miljøhensyn med 15 prosent hver.((32^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2 og punkt 15.1 merknad til § 5b))
Tildelingskriterier skal i del III-anskaffelser som hovedregel angis i relativ vekt. For del III vil regelen om å oppstille tildelingskriterier i prioritert rekkefølge kun komme til anvendelse for anskaffelser hvor det av objektive grunner ikke er mulig å vekte tildelingskriteriene, noe som er et snevert unntak.((33^Jf. anskaffelsesforskriften § 18-1 sjette ledd tredje punktum. Se også omtale i DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 26.2.5.1.))
6.3.2 Plikt til å prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte
Hvis oppdragsgiver i en kunngjøringspliktig anskaffelse angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene.((34^Jf. lovens § 5b andre ledd andre punktum)) Ordlyden «bør» er en endring fra den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9.((35^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2))
Denne regelen er særlig aktuell for anskaffelser etter del II.
Dersom oppdragsgiver i en del II-anskaffelse velger å oppgi den relative vekten av tildelingskriteriene (for eksempel i prosent), gjelder reglene om minimum 30 prosent vekting som er omtalt i punkt 6.3.1.((36^Prop. 147 L (2024–2025) punkt 8.4.2.2))
Denne regelen gjelder der oppdragsgiver er forpliktet etter prosedyrereglene til å angi tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, og gjelder kun for kunngjøringspliktige anskaffelser.((37^Forpliktelsen gjelder også der hvor oppdragsgiver har anledning til å velge å prioritere tildelingskriterier, for eksempel i anskaffelser etter del IV eller V. Les mer om disse anskaffelsene i punkt 6.3.5.)) For anskaffelser som er omfattet av reglene i anskaffelsesforskriften del II, skal oppdragsgiver angi tildelingskriterier i prioritert rekkefølge.((38^Jf. anskaffelsesforskriften § 8-11 første ledd)) Dermed vil regelen om å prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste tildelingskriteriene gjelde for disse anskaffelsene.
For å oppfylle denne forpliktelsen er det tilstrekkelig at oppdragsgiver har ett klima- eller miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene. Det er også mulig å prioritere lavere enn de tre høyeste prioriterte dersom det kombineres med krav i kravspesifikasjonen, se punkt 6.3.3.
Dersom oppdragsgiver ikke prioriterer klima- og miljøhensyn i det hele tatt i tildelingskriteriene, må det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen som alene oppfyller kravet om at det gir bedre klima- og miljøeffekt. Dette må begrunnes, se punkt 6.3.3.
Som omtalt i punkt 6.3.1, vil reglene om prioritering også gjelde der en oppdragsgiver etter del III unntaksvis prioriterer tildelingskriteriene.((39^Jf. anskaffelsesforskriften § 18-1 sjette ledd tredje punktum))
6.3.3 Erstatte eller kombinere med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen
Det følger av § 5b andre ledd tredje punktum at tildelingskriterier i kunngjøringspliktige anskaffelser kan erstattes eller kombineres med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, dersom dette gir en bedre klima- eller miljøeffekt. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.((40^Jf. lovens § 5b andre ledd fjerde punktum)) Ordlyden «i kravspesifikasjonen» innebærer at oppdragsgivere ikke kan bruke kvalifikasjonskrav for å oppfylle bestemmelsen.
Bestemmelsen er i stor grad en videreføring av den tidligere bestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9 fjerde ledd første punktum. Dette innebærer at KOFA- og rettspraksis knyttet til den tidligere § 7-9 fremdeles kan være relevant der hvor ordlyden er videreført i § 5b. Paragraf § 5b inneholder to endringer i forhold til den tidligere bestemmelsen. For det første følger det av § 5b at oppdragsgiver ikke bare kan erstatte, men også kombinere, bruken av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen. For det andre er det ikke lenger et krav om at det må være klart at krav gir en bedre klima- og miljøeffekt. Hensikten med endringene er å øke fleksibiliteten i bestemmelsen slik at oppdragsgiver kan oppnå størst mulig klima- og miljøgevinst i sine anskaffelser.((41^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2))
Det fremgår av forarbeidene at bakgrunnen for at begrepet «klart» ikke er videreført i § 5b er at det kan være krevende for oppdragsgiver å vurdere når det er klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir en bedre effekt. Videre vises det til at det vil være uheldig om oppdragsgiver, etter å ha vurdert at det vil gi en bedre klima- og miljøeffekt å stille krav i kravspesifikasjonen sammenlignet med tildelingskriterier, likevel avstår fra å gjøre det i frykt for å bryte bestemmelsen. Endringen er ment å forenkle oppdragsgivers arbeid med å oppnå formålet om å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.((42^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2))
Etter bestemmelsen kan krav erstatte, eller kombineres med, kriterier etter både første og andre punktum. Det vil si kriterier som enten skulle vært vektet 30 prosent, eller prioritert som en av de tre høyeste prioriterte. Formuleringen «eller kombineres» innebærer at oppdragsgiver for eksempel kan vekte klima eller miljø lavere enn 30 prosent i tildelingskriteriene, og avhjelpe dette med å i tillegg stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Forutsetningen er at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt.((43^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2 og punkt 15.1 merknad til § 5b))
For å bruke unntaket kreves det at oppdragsgiver må kunne begrunne at det å stille krav har en bedre klima- og miljøeffekt.
Med klima- og miljøeffekt menes positive eller negative virkninger for klimaavtrykket eller miljøbelastningen.((44^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b)) Bestemmelsen stiller ikke nærmere krav til hvor mye bedre effekten må være. Det vil være tilstrekkelig dersom det å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen kun vil gi en marginalt bedre klima- og miljøeffekt sammenliknet med å ivareta klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene.((45^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2))
Hva som må til for at det gir bedre effekt, vil bero på en konkret vurdering av hver enkel anskaffelse. Oppdragsgiver bør under planleggingen av anskaffelsen kartlegge hvilke klimaavtrykk og miljøbelastninger anskaffelsen har, og hvilke klima- og miljøhensyn som vil ha effekt på disse. Dette gir oppdragsgiver mulighet til å sammenlikne de ulike tiltakene, og vurdere om det gir bedre klima- og miljøeffekt å bruke klima- og miljøkrav, i stedet for å ivareta hensynene i tildelingskriteriene.
Merk at det er den samlede klima- og miljøeffekten som skal vurderes og som må gi en bedre klima- og miljøeffekt. Det er altså slik at det eller de krav som tas inn i kravspesifikasjonen, alene eller i kombinasjon med tildelingskriterier, skal gi en bedre effekt enn bruk av tildelingskriterier.
KOFA-sak 2025/0992
Saken gjaldt åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler om ventilasjons- og kuldetjenester. I saken uttalte KOFA at «en forutsetning for å vurdere effekten av å stille krav i kravspesifikasjonen, er at oppdragsgiver sikrer et «tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag» for vurderingen» og at det for eksempel kunne gjøres ved å avholde markedsdialog eller gjennomføre andre undersøkelser.((46^Se avsnitt 31. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Spørsmålet var om vilkåret at det var «klart» at det ga en bedre klima- og miljøeffekt å stille krav enn tildelingskriterier, var oppfylt. Etter DFØs vurdering er momentene som trekkes frem i saken fremdeles relevante for vurderingen av bedre effekt, selv om vilkåret om at det er «klart» at det har bedre effekt er endret.)) I samme sak ble oppdragsgiver felt for bruk av krav i stedet for tildelingskriterier, blant annet fordi kravene som ble stilt i kravspesifikasjonen ikke var formulert som forpliktelser for leverandørene, men som ikke-forpliktende oppfordringer. Oppdragsgiver hadde blant annet skrevet at det skulle «etterstrebes bruk av miljømerkede produkter» og at leverandørene «fortrinnsvis» skulle bruke el-biler eller andre biler med lavt karbonutslipp ved utførelsen av arbeidet.((47^Avsnitt 36–37))
Det stilles i tråd med forholdsmessighetsprinsippet strengere krav til vurderinger som foretas for en anskaffelse med veldig høy verdi, enn en med lavere, eller til en anskaffelse hvor klima- og miljøbelastningen er veldig høy sammenliknet med en anskaffelse med begrenset klima- og miljøbelastning.
Et vurderingstema som kan inngå i den konkrete vurderingen av om vilkåret er oppfylt, vil kunne være at kriterier i sin karakter er relative, mens krav vil være absolutte. Dermed vil det å stille krav være den eneste måten å sikre at et gitt klima- og miljøhensyn oppnås, forutsatt at markedet kan levere.((48^Se også omtale av KOFA-sak 2024/1387 nedenfor.)) I noen anskaffelser kan klima- og miljøbelastningen i betydelig grad reduseres gjennom krav, og det å stille krav kan eksempelvis sikre at alle produkter i en anskaffelse har en god miljøstandard. I et modent marked, der mange leverandører vil kunne oppfylle bestemte krav til kvalitet, vil det ikke nødvendigvis være egnet å bruke tildelingskriterier for å skille leverandørene, ettersom alle typisk vil oppnå samme score, og effekten av kriteriet utlignes.((49^Jf. KOFA-sak 2024/1387 avsnitt 23))
Et annet vurderingstema kan være at det å stille krav i stedet for tildelingskriterier i konkrete tilfeller kan sikre og stimulere til investering i klima- og miljøvennlig teknologi, hvor vekting ikke vil sikre at man oppnår de samme klima- og miljøvennlige løsningene i markedet.
Dersom oppdragsgiver vekter eller prioriterer klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene i tråd med § 5b andre ledd, kan oppdragsgiver fritt stille krav i kravspesifikasjonen i tillegg. Og dersom oppdragsgiver har stilt krav i kravspesifikasjonen som i seg selv gir en bedre klima- og miljøeffekt enn slik vekting eller prioritering, kan de fritt stille tildelingskriterier i tillegg. Det er ikke krav om begrunnelse for å stille tildelingskriterier i tillegg.
En kommune skal kjøpe IKT-utstyr til 1,5 millioner kroner (del II-anskaffelse). Kommunen skal prioritere tildelingskriteriene, og har derfor i utgangspunktet en plikt til å prioritere klima og miljøhensyn som en av de tre høyeste prioriterte. De ønsker å bruke en kombinasjon av krav og kriterier som tar hensyn til klima og miljø, fordi dette gir bedre klima- og miljøeffekt. Kommunen stiller derfor minstekrav til transport og setter opp et tildelingskriterium om klima og miljø på fjerdeplass. De begrunner dette i anskaffelsesdokumentene.
Se utdypende faglig veiledning for ulike innkjøpskategorier i DFØs Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser kapittel 9-14.
KOFA-sak 2024/1387
Saken gjaldt åpen anbudskonkurranse om anskaffelse av blæreskannere. Spørsmålet var om oppdragsgiver hadde brutt daværende forskrifts § 7-9 ved å oppstille minstekrav om levetid på minimum 10 år og tilgang på reservedeler og forbruksvarer i stedet for et tildelingskriterium. Nemnda tok utgangspunkt i at det å stille absolutte krav i sin natur vil være bedre egnet til å sikre at et gitt klima- og miljøhensyn oppnås, forutsatt at markedet kan levere på slike krav.((50^KOFA-sak 2024/1387 avsnitt 23. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Etter DFØs vurdering er momentene som trekkes frem i saken fremdeles relevante for vurderingen av bedre effekt, selv om vilkåret om at det er «klart» at det har bedre effekt er endret.))
Nemnda uttalte at et viktig miljøtiltak for vareanskaffelser vil være å redusere behovet for å produsere nye produkter, «særlig der produktene har et stort klimaavtrykk som følge av produksjonsmetode og/eller komponenter».((51^Avsnitt 26)) Nemnda sluttet seg til oppdragsgivers begrunnelse om at det å stille krav om minimum 10 års levetid ville sikre at produktene som ble anskaffet faktisk hadde denne levetiden, og at det både ville redusere behovet for produksjon av nye produkter og transportbehov. Det ville igjen redusere CO2-utslipp.
Nemnda viste videre til at oppdragsgiver hadde gjennomført markedsundersøkelser og sendt kravene på høring. Det spilte også inn i vurderingen at minstekravene var strenge, slik at et tilsvarende tildelingskriterium ikke nødvendigvis ville gi samme effekt. Vilkåret i forskriften § 7-9 fjerde ledd var dermed oppfylt og kravene lovlige.
I mange anskaffelser kan det gi bedre klima- eller miljøeffekt å stille krav som skal oppfylles på et senere tidspunkt. Det kan for eksempel være snakk om å ta i bruk ny teknologi som enda ikke er tilgjengelig på markedet, eller å stimulere til en utvikling hos leverandørene som er realistisk å oppnå over tid, men ikke umiddelbart. Det kan for eksempel inntas krav i kravspesifikasjonen om at leverandøren skal bytte ut sine kjøretøy med nullutslippskjøretøy trinnvis gjennom kontraktsperioden. Det kan ikke forventes at leverandøren bytter ut alle sine kjøretøy før tilbudsfristens utløp, men over eksempelvis en 6-års periode kan det stimuleres til en utvikling som har langt større klima- eller miljøeffekt enn de krav som må være oppfylt umiddelbart. Ordlyden i bestemmelsen fastslår ikke nærmere når kravet som stilles må være oppfylt. Dette underbygger, sammen med bestemmelsens formål om å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning, at slike krav etter en konkret vurdering kan oppfylle vilkåret om bedre effekt. Det kan enten være alene eller i kombinasjon med tildelingskriterier. Oppdragsgivere bør presisere tydelig når kravet skal være oppfylt, særlig dersom et krav skal oppfylles i løpet av kontraktsperioden.((52^Se DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 20.5 om tidspunkt for oppfyllelse av krav.))
For å oppnå formålet om redusert klimaavtrykk og miljøbelastning er det her spesielt viktig at oppdragsgiver er nøye på å følge opp at kravene oppfylles i tråd med kravspesifikasjonen.
KOFA-sak 2024/639
Saken gjaldt en åpen tilbudskonkurranse for rivning av eksisterende reingjerde og bygging av nytt gjerde langs riksgrensen mellom Norge og Russland. Oppdragsgiver hadde i tillegg til et tildelingskriterium om «miljø», som var vektet 15 prosent, oppstilt krav om frakt av materiell med helikopter «for å beskytte sårbar arktisk natur» og håndtering av avfall for å minimere miljøbelastning.
Når det gjelder vurderingen av miljø- og klimabelastningen fra henholdsvis transport med ATV eller helikopter uttaler nemda at det er opp til oppdragsgiver å prioritere hvilke klima- eller miljøhensyn som oppdragsgiver ønsker å ivareta i den konkrete anskaffelsen.((53^Se avsnitt 32))
Når det gjaldt spørsmålet om oppdragsgiver hadde brutt daværende forskrifts § 7-9 ved å ikke vekte miljøkriteriet 30 prosent, uttalte nemnda at «[u]t ifra formålet med hovedregelen og unntaket, er det den samlede effekten av tildelingskriteriet og minstekravene som klart må være bedre enn 30 prosent vekting av miljøkriteriet». Etter en konkret vurdering kom nemnda til at vilkåret om at det måtte være «klart at det ga en bedre klima- og miljøeffekt» var oppfylt.((54^Se avsnitt 30. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Etter DFØs vurdering er momentene som trekkes frem i saken fremdeles relevante for vurderingen av bedre effekt, selv om vilkåret om at det er «klart» at det har bedre effekt er endret.))
6.3.3.1 Krav om begrunnelse for bruk av krav i kravspesifikasjonen
Dersom oppdragsgiver erstatter eller kombinerer tildelingskriterier med krav i kravspesifikasjonen, skal dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene.((55^Jf. lovens § 5b andre ledd tredje punktum)) Anskaffelsesdokumentene er en fellesbetegnelse for kunngjøringen, konkurransegrunnlaget og det europeiske egenerklæringsskjemaet.((56^Jf. anskaffelsesforskriften § 4-2 bokstav b))
Det vil si at oppdragsgiver gjennom sin begrunnelse må forklare hvorfor de benytter seg av krav.
Begrunnelsen har en viktig funksjon i å ivareta prinsippet om etterprøvbarhet. Derfor er det viktig at begrunnelsen er detaljert nok til å få frem hvilket faktagrunnlag og eventuelle vurderinger oppdragsgiver har basert bruken av unntaket på.
Begrunnelsen for at tildelingskriterier erstattes eller kombineres med krav i kravspesifikasjonen skal gjøre leverandører i stand til å vurdere om vilkåret om at det gir en bedre klima- og miljøeffekt er oppfylt. Begrunnelseskravet har en viktig skjerpende effekt, ved at oppdragsgiver må gjøre en konkret vurdering av om klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen alene eller kombinert med tildelingskriterier, gir en bedre klima- og miljøeffekt.((57^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2))) Dette innebærer at begrunnelsen må være detaljert nok til at denne vurderingen kan gjøres. Hvor detaljert begrunnelsen må være, vil variere fra anskaffelse til anskaffelse. Det kan ikke stilles så strenge krav til begrunnelsen at oppdragsgivere unngår å benytte krav når det gir den beste klima- og miljøeffekten. Det skal heller ikke være uforholdsmessig ressurskrevende å utforme begrunnelsen.
Oppdragsgiver trenger dermed ikke nødvendigvis å framlegge vitenskapelig dokumentasjon som underbygger sitt valg. På den annen side vil det ikke være nok å vise til at det er vurdert, og at konklusjonen er at det gir en bedre effekt å stille krav.
Begrunnelsen må inneholde oppdragsgivers konkrete vurderinger om fordelene ved å velge krav framfor eller i kombinasjon med tildelingskriterium. I tillegg kan det være relevant å legge ved informasjon om oppdragsgivers kartlegging, sammenlikninger, vurderinger eller øvrig relevant dokumentasjon.
I mange anskaffelser vil det være stor usikkerhet rundt hva leverandørene kan levere på miljøkriterier. Å stille krav vil i slike tilfeller garantere en effekt, mens man ved bruk av tildelingskriterier kan risikere å få lav oppnåelse og liten miljøeffekt. Dette vil i seg selv være et argument for å bruke krav framfor tildelingskriterier. Hvorvidt det i seg selv kan begrunne bruk av krav framfor tildelingskriterium må imidlertid vurderes konkret.
Hvor omfattende begrunnelsen må være, vil variere avhengig av den konkrete anskaffelsen, herunder dens art, omfang, verdi og kompleksitet, men også hvor enkelt eller komplisert det er å sannsynliggjøre at det er bedre.
KOFA-sak 2024/639
Oppdragsgiver hadde ikke inkludert en begrunnelse i anskaffelsesdokumentene for bruk av krav i stedet for tildelingskriterier etter fjerde ledd. Klagenemnda slo fast at det utgjorde en feil i konkurransegrunnlaget. Feilen kunne ikke rettes. Nemnda vurderte derfor om dette medførte en avlysningsplikt og kom til at det ikke gjorde. Det var i saken, ifølge nemnda, «ikke anført, og dermed heller ikke sannsynliggjort» at den manglende begrunnelsen hadde påvirket gjennomføringen av anskaffelsen, deltakerinteressen eller vurderingen av klagers tilbud i konkurransen.((58^Se avsnitt 41. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Etter DFØs vurdering er momentene som trekkes frem i saken fremdeles relevante for vurderingen av bedre effekt, selv om vilkåret om at det er «klart» at det har bedre effekt er endret.))
DFØ anbefaler at begrunnelsen legges i kunngjøringsskjemaet. Se DFØs Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser punkt 8.4 for veiledning om kunngjøringsskjemaene.
6.3.4 Særlig om bruk av rene priskonkurranser
Regelen om 30 prosent vekting må sees i sammenheng med regelen i anskaffelsesforskriften § 18-1 første ledd, som innebærer at oppdragsgiver som hovedregel skal velge tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris og kvalitet eller kostnad og kvalitet. Dette innebærer at oppdragsgiver kun kan velge tilbud på grunnlag av den laveste prisen eller den laveste kostnaden i konkurranser hvor klima- og miljøhensyn ikke brukes som tildelingskriterium etter hovedregelen i § 5b andre ledd.
På samme vis innebærer regelen om at oppdragsgiver skal prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste prioriterte tildelingskriteriene at det i utgangspunktet ikke kan gjennomføres en ren priskonkurranse i del II-anskaffelser. Oppdragsgiver kan kun bruke rene priskonkurranser i del II der oppdragsgiver har stilt krav i kravspesifikasjonen som oppfyller kravet om bedre effekt, jf. § 5b andre ledd tredje punktum, eller dersom anskaffelsen kan unntas etter tredje ledd.
6.3.5 Særlig om anskaffelser etter forskriftens del IV og V
Anskaffelser av helse- og sosialtjenester over EØS-terskelverdi reguleres av egne regler i forskriftens del IV.((59^Jf. anskaffelsesforskriften § 5-1 fjerde ledd. Disse reglene fremgår av anskaffelsesforskriften kapittel 30.)) Anskaffelser av plan- og designkonkurranser reguleres av egne regler i forskriftens del V.((60^Jf. anskaffelsesforskriften § 5-1 femte ledd. Disse reglene fremgår av anskaffelsesforskriften kapittel 31.)) I tillegg til bestemmelsene i henholdsvis del IV og del V, gjelder også forskriftens del I.
Ved gjennomføring av anskaffelser etter del IV og del V stilles det begrensede prosesskrav sammenliknet med de anskaffelsene som omfattes av reglene i del II og III. Det er i utgangspunktet ikke plikt til å vekte tildelingskriteriene eller oppstille tildelingskriterier i prioritert rekkefølge. Det er dermed kun den generelle plikten til å ta hensyn i til klima og miljø i alle anskaffelser((61^Jf. lovens § 5b første ledd)) som kommer til anvendelse. Se omtale av denne bestemmelsen i punkt 6.2.
Hvis oppdragsgiver velger å oppstille tildelingskriterier med prioritering eller vekting, så vil imidlertid reglene i § 5 b andre ledd komme til anvendelse ved anskaffelser etter forskriftens del IV og del V.((62^Prop. 147 L (2024–2025) punkt 8.4.2.2.)) Les mer om reglene som gjelder ved vekting i punkt 6.3.1, og reglene som gjelder ved prioritering i punkt 6.3.2.
6.4 Unntak
6.4.1 Unntak for anskaffelser som etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning
Forpliktelsene om vekting og prioritering etter første og andre ledd gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.((63^Jf. lovens § 5b tredje ledd. Dette unntaket er en videreføring av unntaket i tidligere forskriftens § 7-9 femte ledd. Se omtale i Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.3.)) For at unntaket skal være oppfylt, kreves det at både klimaavtrykket og miljøbelastningen er uvesentlig etter anskaffelsens art.((64^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b)) Det vil dermed ikke være tilstrekkelig at kun klimaavtrykket eller kun miljøbelastningen er uvesentlig.
Begrepet «etter sin art» innebærer at oppdragsgiver må vurdere om den aktuelle typen eller kategorien av en vare-, tjeneste- eller et bygge- og anleggsarbeid har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Oppdragsgiver er ikke pålagt å vurdere om den konkrete anskaffelsen har et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig.((65^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b)) Vurderingen av anskaffelsens art kan for eksempel ta utgangspunkt i en innkjøpskategori, eller i en underkategori av anskaffelser som skal dekke samme funksjon.
Begrepet «uvesentlig» innebærer at anskaffelsens art normalt sett har et klimaavtrykk og miljøbelastning som har marginal betydning.((66^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b))
Bestemmelsen legger opp til en toleddet vurdering av hva som er anskaffelsens art, og om anskaffelser av denne arten har en uvesentlig klima- og miljøbelastning. Oppdragsgiver må derfor vurdere om den aktuelle typen anskaffelse har et uvesentlig klimaavtrykk og en uvesentlig miljøbelastning. Dette må gjøres på et generelt grunnlag for kategorien og den aktuelle typen vare, tjeneste eller bygge- og anleggsanskaffelse. I vurderingen av uvesentlighet er det altså ikke plikt til å vurdere de faktiske forholdene eller volumet på den konkrete anskaffelsen. Hva som inngår i den konkrete anskaffelsen kan likevel være av betydning når man vurderer om anskaffelsen er typisk for sin art.((67^KOFA-sak 2025/0801 avsnitt 30. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Tidligere praksis om uvesentlig klima- og miljøbelastning vil etter DFØs vurdering fortsatt kunne være relevant siden samme ordlyd er videreført i lovens § 5b.))
Selv om vilkåret for unntaket er oppfylt, er det likevel tilfeller hvor det kan være relevant å stille krav og/eller kriterier knyttet til klima og miljø, selv om det ikke foreligger plikt til å gjøre dette. Det kan for eksempel være i en konsulent- eller rådgiveranskaffelse der oppdragsgiver har vurdert at de er unntatt på grunn av anskaffelsens art (rådgivertjeneste), men likevel ønsker å stille krav til konsulentens kompetanse og erfaring når det gjelder klima og miljø. I slike tilfeller kan oppdragsgiver selv velge hvor mye vekt som skal tillegges.
KOFA-sak 2024/1422
Saken gjaldt en anskaffelse av porteføljeforvaltning og leveranse av elektrisk energi. Oppdragsgiver hadde oppgitt i konkurransegrunnlaget at unntaket i den tidligere anskaffelsesforskriften § 7-9 femte ledd kom til anvendelse, fordi anskaffelsen etter sin art (en tjenesteavtale om porteføljeforvaltning) hadde en ubetydelig klimapåvirkning og miljøbelastning. Klager mente at anskaffelsen ikke var omfattet av unntaket, fordi anskaffelsen etter klagers syn i realiteten gjaldt elektrisk energi. Innklagede mente på sin side at det var en type konsulent- og analysetjeneste.
Nemnda uttalte om ordlyden «etter sin art» at det vil være avgjørende «hvilken type vare, tjeneste eller bygge- og anleggsarbeid som skal anskaffes, og det typiske klimaavtrykket og miljøbelastningen for denne typen anskaffelse. Klimaavtrykk omfatter videre både direkte og indirekte utslipp, hvor indirekte utslipp er knyttet til hele verdikjeden».((68^Se avsnitt 34. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Etter DFØs vurdering er momentene som trekkes frem i saken fremdeles relevante, da ordlyden i § 7-9 femte ledd er videreført i anskaffelsesloven § 5b tredje ledd første punktum.)) Når det gjaldt terskelen for bruk av unntaket i femte ledd uttalte klagenemnda at «[T]erskelen for å anse vilkårene i unntaket som oppfylt er høy. Dette støttes av ordlyden i bestemmelsen hvor det benyttes «uvesentlig». I tillegg må oppdragsgiver ved vurderingen av om unntaket kan få anvendelse, konkludere med at både klimaavtrykket og miljøbelastningen er uvesentlig, ikke bare en av delene. At bestemmelsen gjelder et unntak fra en forpliktelse, tilsier også at unntaket må tolkes strengt.»((69^Avsnitt 35))
Nemnda vurderte begrunnelsen og vurderingene av anskaffelsens art og klimaavtrykk og miljøbelastning. Nemnda var enig med innklagede i at det er en rekke konsulent- og analysetjenester som etter sin art antakelig har lav klimaintensitet, men understreket at det må gjøres en konkret vurdering av arten av det som skal anskaffes. Innklagede fikk medhold.
6.4.1.1 Krav til begrunnelse for bruk av unntaksbestemmelsen
Gjennomgående for klima- og miljøreglene er at unntak må begrunnes etter «følg eller forklar»-prinsippet. Det vil si at oppdragsgiver gjennom sin begrunnelse må forklare hvorfor de benytter seg av det aktuelle unntak. I tråd med § 5b tredje ledd andre punktum skal oppdragsgiver begrunne bruk av unntaket om at anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning.
Unntaket er utformet slik at det er anskaffelsens art som skal vurderes og ikke den konkrete anskaffelsen. Dette har betydning for hvordan begrunnelsen utformes. Oppdragsgiver må først begrunne vurderingen av anskaffelsens art, og deretter hvorfor anskaffelser av denne arten på generelt grunnlag har en uvesentlig klima- og miljøbelastning. Merk at selv om utgangspunktet er at det er anskaffelsens art som skal vurderes, har oppdragsgiver likevel et selvstendig ansvar for å vurdere om anskaffelsen er typisk for sin art.((70^KOFA-sak 2025/0801 avsnitt 30))
Det kan ikke kreves at oppdragsgiver legger fram vitenskapelig dokumentasjon som underbygger sitt valg. På den annen side vil det ikke uten videre være nok å vise til at anskaffelsen etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning uten noe ytterligere informasjon som underbygger denne påstanden. Det kan være relevant å legge ved informasjon om oppdragsgivers kartlegging, sammenlikninger, vurderinger eller øvrig relevant informasjon.
Se for øvrig punkt 6.3.3.1 om begrunnelse, som vil gjelde så langt det passer.
KOFA-sak 2024/1422
KOFA kom i sak 2024/1422 til at vilkårene for bruk av unntaket i den tidligere anskaffelsesforskriften § 7-9 femte ledd var oppfylt.((71^Se nærmere omtale av saken i tekstboks under punkt 6.4.1.)) I forbindelse med begrunnelsen for bruk av unntaket poengterte nemnda at «begrunnelsen [viser] at innklagede har sett på den potensielle klimaeffekten av anskaffelsens art, basert på de oppgavene som skal gjennomføres. Innklagede har først gjort en vurdering av anskaffelsens art, før det er vurdert hvilken klimaeffekt anskaffelsen har etter sin art.» Nemnda pekte også på at begrunnelsen fremsto som «saklig og etterprøvbar».((72^Avsnitt 45))
6.4.2 Unntak for vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap
Forpliktelsene om vekting og prioritering etter første og andre ledd gjelder heller ikke dersom forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap.((73^Jf. lovens § 5b tredje ledd))
Dette unntaket ble innført ved lovendring i juli 2026. Bakgrunnen for dette unntaket er at det ikke er ønskelig at oppdragsgiver skal komme i en situasjon der en anskaffelse vil være ulovlig på grunn av motstrid mellom klima- og miljøkrav i anskaffelsesregelverket og krav til vern av menneskers liv og helse. Videre er det ikke ønskelig at anskaffelsesregelverket skal være til hinder for å sikre nødvendig sikkerhet og beredskap.((74^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.3))
Begrepet vesentlige interesser innebærer at terskelen for å bruke dette unntaket er høy. Vilkåret vil være oppfylt der det å følge klima- og miljøforpliktelsene medfører en risiko for menneskers liv og helse eller for nødvendig sikkerhet og beredskap.((75^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b))
6.4.2.1 Krav til begrunnelse for bruk av unntaksbestemmelsen
Oppdragsgiver må begrunne at det å følge klima- og miljøforpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap.((76^Jf. lovens § 5b tredje ledd andre punktum)) Begrunnelsen må beskrive hvordan og hvorfor dette unntaksvilkåret er oppfylt. At terskelen for å bruke unntaket er høy må reflekteres i begrunnelsen.
Det kan ikke kreves at oppdragsgiver legger fram vitenskapelig dokumentasjon som underbygger sitt valg. På den annen side vil det ikke uten videre være nok å vise til at forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap uten noe ytterligere informasjon som underbygger denne påstanden. Det kan være relevant å legge ved informasjon om oppdragsgivers kartlegging, sammenlikninger, vurderinger eller øvrig relevant informasjon.
Se for øvrig punkt 6.3.3.1 om begrunnelser, som vil gjelde så langt det passer.
6.4.3 Standardiserte minimumskrav og -kriterier
Lovens § 5c((77^Denne bestemmelsen ble innført i anskaffelsesloven ved lovendring av juli 2026.)) første ledd første punktum slår fast at forpliktelsene etter § 5b om klima- og miljøhensyn ikke gjelder dersom oppdragsgiver i lov eller forskrift med hjemmel i anskaffelsesloven er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning. Dette innebærer at slike standardiserte minimumskrav er spesialregler som har forrang foran § 5b om 30 prosent vekting og prioritering. I slike tilfeller omfattes anskaffelsen av det standardiserte minimumskravet og ikke forpliktelsene etter § 5b.((78^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.5)) Kravet må være pålagt i lov eller i forskrift fastsatt med hjemmel i anskaffelsesloven. Det kan enten være i anskaffelsesregelverket eller i annet sektorspesifikt regelverk. Begrepet krav og kriterier omfatter krav i kravspesifikasjon, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kontraktskrav.((79^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.2)) Kravet må gjelde særskilt for offentlige anskaffelser. Det vil si at generelle standardiserte minimumskrav i lov eller forskrift som både gjelder for offentlige og private innkjøpere, ikke regnes som standardiserte minimumskrav i denne sammenhengen.((80^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.2))
Bestemmelsen klargjør forholdet mellom hovedregelen i § 5b og standardiserte minimumskrav og -kriterier, og gir hjemmel for at departementet kan gi forskrifter om standardiserte minimumskrav og -kriterier. Bakgrunnen for bestemmelsen er at standardiserte minimumskrav er ansett som et viktig virkemiddel for den grønne omstillingen.((81^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.1))
Begrepene klimaavtrykk og miljøbelastning har samme betydning som i hovedregelen.((82^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5c)) Det vises derfor til punkt 6.3 for en nærmere beskrivelse av dette begrepet.
Et eksempel på standardiserte minimumskrav som omfattes av bestemmelsen er kravet til nullutslipp for personbiler, varebiler og bybusser i forskriften om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport.((83^Forskrift 20. desember 2022 nr. 2384 om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport.)) Et annet eksempel er det standardiserte minimumskravet til nullutslipp for ferjer og ferjetjenester i forskriften om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøransport.((84^Forskrift 13. november 2024 nr. 3329 om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøtransport.)) Et eksempel på veiledende standardiserte minimumskrav og -kriterier som ikke omfattes av bestemmelsen er DFØs Kriterieveiviser, ettersom krav og kriterier i kriterieveiviseren ikke er pålagt etter lov eller forskrift.((85^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.5, jf. punkt 8.1.2))
Kravene eller kriteriene må gjelde hovedytelsen som anskaffes for å kunne anses som et standardisert minimumskrav i henhold til bestemmelsen.((86^Jf. lovens § 5c første ledd andre punktum)) Begrepet «hovedytelsen» innebærer at kravene eller kriteriene må gjelde den primære varen, tjenesten eller bygge- og anleggsarbeidene som skal leveres i henhold til kontrakten. Hovedytelsen er den sentrale delen av leveransen som oppdragsgiver har behov for, og som anskaffelsen er ment å dekke.((87^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5c))
Som illustrasjon kan det vises til mulig krav om nullutslipp til bygge- og anleggsplasser i offentlige anskaffelser, som er under utredning. Dersom det innføres et slik krav i forskrift, vil oppdragsgiver i en bygge- og anleggsanskaffelse være forpliktet til både å følge kravene i forskriften om krav til nullutslipp på bygge- og anleggsplasser, og forpliktelsene i lovens § 5b.((88^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.5)) Kravene i nullutslippsforskriften vil kun gjelde for den delen av anskaffelsen som omfattes av denne forskriften (altså bygge- og anleggsplassen). Dette er fordi hovedytelsen i bygge- og anleggsanskaffelser ikke er anleggsmaskinene på bygge- eller anleggsplassen, men selve bygget eller anlegget som skal bygges.((89^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.5))
Oppdragsgiver står fritt til å stille ytterligere klima- og miljøkrav og -kriterier, også i tilfeller der oppdragsgiver er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier. Dette kan særlig være aktuelt i tilfeller der oppdragsgiver vurderer at de standardiserte minimumskravene og -kriteriene ikke har et tilstrekkelig ambisjonsnivå for den aktuelle anskaffelsen, eller dersom anskaffelsen også har et betydelig klimaavtrykk eller miljøbelastning som ikke dekkes av de standardiserte minimumskravene eller -kriteriene.((90^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.5)) Oppdragsgiver kan i slike tilfeller spare både tid og ressurser ved å bruke DFØs Kriterieveiviser.((91^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.2))
Bestemmelsens andre ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om standardiserte minimumskrav og-kriterier om klimaavtrykk og miljøbelastning. Begrepet «krav og kriterier» omfatter krav i kravspesifikasjon, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kontraktskrav.((92^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5c))
Som følge av regelverksutvikling både nasjonalt og i EU kan oppdragsgivere forvente en rekke obligatoriske minimumskrav og -kriterier innenfor offentlige anskaffelser i tiden fremover.((93^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.1)) Eksempler på dette er egne bestemmelser om klima og miljø i offentlige anskaffelser i blant annet EUs økodesignforordning((94^Forordning (EU) 2024/1781 om opprettelse av et rammeverk for økodesignkrav for å fremme bærekraftige produkter artikkel 65.)) og batteriforordning((95^Forordning (EU) 2023/1542 om batterier og kasserte batterier artikkel 85.)). Oppdragsgiver står fritt til å benytte seg av de standardiserte minimumskravene og -kriteriene fra EU i tidsperioden mellom vedtakelse i EU og gjennomføring i norsk rett.((96^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.4))
Fotnoter
1 Jf. lovens § 2 tredje ledd andre og tredje punktum. Les mer om bakgrunnen for at disse kontraktene er unntatt i Prop. 147 L (2024-2025) punkt 2.3.2. Se også DFØs veileder om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser for omtale av bestemmelsens betydning for rammeavtaler, minikonkurranser og dynamiske innkjøpsordninger (DIO).
2 Jf. loven § 5b første ledd
3 Kunngjøringspliktige anskaffelser vil si anskaffelser som er omfattet av reglene i anskaffelsesforskriften del II (over nasjonal terskelverdi), eller del III, del IV, eller del V (over EØS-terskelverdi). Les mer om hvilke anskaffelser som er omfattet av hvilken del i anskaffelsesforskriften i DFØs oversikt over terskelverdier og kontrakter.
4 Jf. lovens § 5b andre ledd første og andre punktum
5 Jf. lovens § 5b andre ledd tredje punktum, § 5b tredje ledd og § 5c
6 For veiledning om klima- og miljøbestemmelsene i forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraksforskriften § 7-6, se DFØs veileder til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser kapittel 4 og 5.
7 For særlige tjenester over EØS-terskelverdiene gjelder reglene i anskaffelsesforskriften del II, se punkt 6.3.2 og DFØs veileder til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser punkt 3.5.
8 Jf. lovens § 5b første ledd
9 Jf. lovens § 2 første ledd
10 Formålet er materielt sett en videreføring av formålet i den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9, jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1.
11 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1 og punkt 15.1 merknad til § 5b
12 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1
13 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b
14 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b
15 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1
16 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1
17 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1
18 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1 og punkt 15.1 merknad til § 5b
19 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1
20 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1
21 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1
22 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.1
23 EØS-terskelverdier er de terskelverdiene som avgjør når en anskaffelse er omfattet av de EØS-rettslige delene av anskaffelsesregelverket, og som medfører at anskaffelsen skal kunngjøres på TED. Les mer om EØS-terskelverdier og andre typer terskelverdier i DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 5.1.
24 Les om kunngjøringsplikt etter anskaffelsesforskriften del II i DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 11.13.2, og etter anskaffelsesforskriften del III i punkt 32.4.
25 Jf. lovens § 5b andre ledd første punktum
26 Jf. lovens § 5b andre ledd andre punktum
27 Jf. lovens § 5b andre ledd første punktum. Dette er en videreføring av den tidligere hovedregelen om vekting i anskaffelsesforskriften § 7-9 andre ledd.
28 Prop. 147 L (2024–2025) punkt 8.4.2.2
29 Jf. anskaffelsesforskriften § 18-1 sjette ledd
30 Les mer om forklaringer av begrepene i DFØs veileder til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser punkt 2.1.
31 Saken gjaldt forsyningsforskriften, men må anses å ha overføringsverdi, da ordlyden i den tidligere anskaffelsesforskriften § 7-9 og forsyningsforskriften § 7-9 var lik. Uttalelsene i saken om hva som kan anses som «klima- og miljøhensyn» er fremdeles relevante, ettersom dette begrepet er videreført i § 5b.
32 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2 og punkt 15.1 merknad til § 5b
33 Jf. anskaffelsesforskriften § 18-1 sjette ledd tredje punktum. Se også omtale i DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 26.2.5.1.
34 Jf. lovens § 5b andre ledd andre punktum
35 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2
36 Prop. 147 L (2024–2025) punkt 8.4.2.2
37 Forpliktelsen gjelder også der hvor oppdragsgiver har anledning til å velge å prioritere tildelingskriterier, for eksempel i anskaffelser etter del IV eller V. Les mer om disse anskaffelsene i punkt 6.3.5.
38 Jf. anskaffelsesforskriften § 8-11 første ledd
39 Jf. anskaffelsesforskriften § 18-1 sjette ledd tredje punktum
40 Jf. lovens § 5b andre ledd fjerde punktum
41 Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2
42 Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2
43 Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2 og punkt 15.1 merknad til § 5b
44 Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b
45 Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2
46 Se avsnitt 31. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Spørsmålet var om vilkåret at det var «klart» at det ga en bedre klima- og miljøeffekt å stille krav enn tildelingskriterier, var oppfylt. Etter DFØs vurdering er momentene som trekkes frem i saken fremdeles relevante for vurderingen av bedre effekt, selv om vilkåret om at det er «klart» at det har bedre effekt er endret.
47 Avsnitt 36–37
48 Se også omtale av KOFA-sak 2024/1387 nedenfor.
49 Jf. KOFA-sak 2024/1387 avsnitt 23
50 KOFA-sak 2024/1387 avsnitt 23. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Etter DFØs vurdering er momentene som trekkes frem i saken fremdeles relevante for vurderingen av bedre effekt, selv om vilkåret om at det er «klart» at det har bedre effekt er endret.
51 Avsnitt 26
52 Se DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 20.5 om tidspunkt for oppfyllelse av krav.
53 Se avsnitt 32
54 Se avsnitt 30. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Etter DFØs vurdering er momentene som trekkes frem i saken fremdeles relevante for vurderingen av bedre effekt, selv om vilkåret om at det er «klart» at det har bedre effekt er endret.
55 Jf. lovens § 5b andre ledd tredje punktum
56 Jf. anskaffelsesforskriften § 4-2 bokstav b
57 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.2
58 Se avsnitt 41. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Etter DFØs vurdering er momentene som trekkes frem i saken fremdeles relevante for vurderingen av bedre effekt, selv om vilkåret om at det er «klart» at det har bedre effekt er endret.
59 Jf. anskaffelsesforskriften § 5-1 fjerde ledd. Disse reglene fremgår av anskaffelsesforskriften kapittel 30.
60 Jf. anskaffelsesforskriften § 5-1 femte ledd. Disse reglene fremgår av anskaffelsesforskriften kapittel 31.
61 Jf. lovens § 5b første ledd
62 Prop. 147 L (2024–2025) punkt 8.4.2.2.
63 Jf. lovens § 5b tredje ledd. Dette unntaket er en videreføring av unntaket i tidligere forskriftens § 7-9 femte ledd. Se omtale i Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.3.
64 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b
65 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b
66 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b
67 KOFA-sak 2025/0801 avsnitt 30. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Tidligere praksis om uvesentlig klima- og miljøbelastning vil etter DFØs vurdering fortsatt kunne være relevant siden samme ordlyd er videreført i lovens § 5b.
68 Se avsnitt 34. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Etter DFØs vurdering er momentene som trekkes frem i saken fremdeles relevante, da ordlyden i § 7-9 femte ledd er videreført i anskaffelsesloven § 5b tredje ledd første punktum.
69 Avsnitt 35
70 KOFA-sak 2025/0801 avsnitt 30
71 Se nærmere omtale av saken i tekstboks under punkt 6.4.1.
72 Avsnitt 45
73 Jf. lovens § 5b tredje ledd
74 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.2.3
75 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5b
76 Jf. lovens § 5b tredje ledd andre punktum
77 Denne bestemmelsen ble innført i anskaffelsesloven ved lovendring av juli 2026.
78 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.5
79 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.2
80 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.2
81 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.1
82 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5c
85 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.5, jf. punkt 8.1.2
86 Jf. lovens § 5c første ledd andre punktum
87 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5c
88 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.5
89 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.5
90 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.5
91 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.2
92 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5c
93 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.1.
94 Forordning (EU) 2024/1781 om opprettelse av et rammeverk for økodesignkrav for å fremme bærekraftige produkter artikkel 65.
95 Forordning (EU) 2023/1542 om batterier og kasserte batterier artikkel 85.
96 Prop. 147 L (2024-2025) punkt 8.4.3.4