7.1 Innledning

Anskaffelsesloven § 5d har en bestemmelse om sikkerhet og beredskap. Bestemmelsen inneholder ingen konkrete plikter eller rettigheter, men tydeliggjør at oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn i offentlige anskaffelser. Oppdragsgiver oppfordres til å stille krav for å ivareta sikkerhet- og beredskapshensyn.((1^Jf. lovens § 5d andre setning)) Sikkerhet- og beredskap er også er en del av formålsbestemmelsen i lovens § 1, se omtale av denne bestemmelsen i kapittel 2.((2^Oppdragsgiver har også plikt til å inkludere sikkerhet og beredskap i utarbeidelsen av anskaffelsesstrategien og rutiner hvis det er relevant for oppdragsgivers virksomhet, jf. lovens § 5a))

Oppdragsgiveres ansvar for å ta hensyn til sikkerhet og beredskap ble understreket av Stortinget i behandlingen av loven.((3^Jf. Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3 hvor flertallet understreket at oppdragsgivere har et «klart ansvar for å ta hensyn til langsiktig motstandskraft og krisehåndtering i sine innkjøp».)) Lovbestemmelsene og uttalelsen i forarbeidene gir et tydelig signal fra lovgiver om at oppdragsgivere i større grad enn tidligere bør ta hensyn til sikkerhet og beredskap i sine anskaffelser.

7.2 Begrepene sikkerhet og beredskap

Anskaffelsesutvalget har redegjort for begrepene sikkerhet og beredskap i sin andre delrapport.((5^Jf. NOU 2024: 9  punkt 4.2 med videre henvisninger til Meld. St. 5 (2020–2021) punkt 1.6)) Med beredskap menes planlagte og forberedte tiltak som gjør samfunnet i stand til å håndtere uønskede hendelser og begrense skadene.((6^Jf. NOU 2024: 9  punkt 4.2 med videre henvisninger til Meld. St. 5 (2020–2021) punkt 1.6)) Beredskap kan omhandle ulike områder som er viktig for samfunnssikkerhet, for eksempel mat, helseberedskap, IT-anskaffelser og kritisk infrastruktur som vannforsyning i kommuner.

Sikkerhet kan både omhandle samfunnssikkerhet og nasjonal sikkerhet. Begrepet nasjonal sikkerhet er knyttet til sikkerhetsloven, og innebærer å trygge nasjonale sikkerhetsinteresser.((7^Jf. NOU 2024: 9  punkt 4.2 med videre henvisninger til Meld. St. 5 (2020–2021) punkt 1.6)) Sikkerhetsloven skal blant annet bidra til å «trygge Norges suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser».((8^Jf. sikkerhetsloven § 1)) Samfunnssikkerhet handler om samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner, og setter liv og helse i fare, for eksempel naturhendelser eller tekniske feil.((9^Jf. sikkerhetsloven § 1))

7.3 Virkeområde

Bestemmelsen gjelder for alle anskaffelser som omfattes av loven og omfatter også forsyningsanskaffelser og konsesjonskontrakter. Paragraf 5d gjelder ikke forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.((10^Jf. lovens § 2 tredje ledd)) Lovbestemmelsen inneholder ikke plikter om å stille krav og kriterier. I enkelte anskaffelser følger det imidlertid egne krav av annet regelverk.

7.3.1 Krav i andre regelverk

I forsvars- og sikkerhetsanskaffelser gjelder egne krav i forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.((11^Kontrakter som er omfattet av forskriften er f.eks. levering av forsvarsmateriell, bygge- og anleggsarbeider til forsvarsformål og graderte tjenester, jf. § 1-3 for oversikt over kontrakter som omfattes av forskriften.)) Sikkerhetsloven stiller også krav til sikkerhetsgraderte anskaffelser.((12^Jf. sikkerhetsloven kapittel 9))

Merk at enkelte anskaffelser kan være omfattet av flere regelverk. Se Veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser kapittel 2 for informasjon om sammenhengen mellom de ulike reglene som gjelder forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.((13^Veileder om ivaretakelse av sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser – sammenhenger mellom sikkerhetsloven og anskaffelsesregelverket mv. Nærings- og fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet 2019))

Digitalsikkerhetsloven((14^Gjennomfører direktiv (EU) 2016/1148, ofte kalt NIS1‑direktivet)) skal sikre grunnleggende krav til digital sikkerhet i virksomheter med særlig betydning for samfunnet .((15^Digitalisikkerhetsforskriften § 1gir en uttømmende liste over hvilke virksomheter som er omfattet av loven )) Formålet er å forebygge, avdekke og motvirke uønskede hendelser i nettverks- og informasjonssystemer, samt legge til rette for sikkerhet i IKT-produkter, -tjenester og -prosesser.((16^Se blant annet digitalsikkerhetsforskriften §§ 10 til 12)) Selv om en virksomhet ikke er omfattet av regelverket, kan forskriften være nyttig som referanse for hvilke sikkerhetstiltak som kan vurderes som sikkerhetstiltak i anskaffelser.

Enkelte forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er også unntatt anskaffelsesregelverket.((17^Jf. anskaffelsesforskriften § 2-2 (om unntak for anskaffelser som gjelder sikkerhetsmessige forhold eller er erklært hemmelige) og forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser § 1-3 andre ledd))((18^Jf. også forsyningsforskriften §§ 2-1 og 2-2 og konsesjonskontraktforskriften §§ 2-7 og 2-8))

7.4 Hvilke krav kan stilles til sikkerhet og beredskap

Det følger av ordlyden i § 5d at oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier i alle deler av anskaffelsesprosessen for å ivareta sikkerhet- og beredskapshensyn. Dette kan være krav til leverandørenes kvalifikasjoner (kvalifikasjonskrav), kravspesifikasjoner, tildelingskriterier eller kontraktsvilkår. Eksempler kan være kvalifikasjonskrav som gjelder leverandørens kompetanse og erfaring om sikkerhet, krav i kravspesifikasjonen til informasjonssikkerhet eller krav til konfidensialitet, beredskapslagre mv. Risikoen og behovet for å stille konkrete krav eller kriterier til sikkerhet og beredskap varierer mellom ulike oppdragsgivere og ulike anskaffelser. Anskaffelsesstrategien oppdragsgiver skal lage for å ivareta ulike samfunnshensyn,((19^Jf. lovens § 5a)) kan gi oppdragsgiver informasjon om hvilke kategorier anskaffelser det er relevant å stille krav om sikkerhet og beredskap. Hvis det er relevant, bør oppdragsgiver stille krav eller kriterier om sikkerhet og beredskap.((20^Jf. lovens § 5d andre setning))

Krav til sikkerhet er ofte relevant i IT-anskaffelser, men kan også være viktig i andre typer anskaffelser. Les anbefalinger og veiledning om digital sikkerhet i offentlig sektor på sikkert.no. Eksempler på andre anskaffelser som ofte er relevant for beredskap er mat, telefonitjenester, medisiner, transport osv.

Paragraf 5d tydeliggjør handlingsrommet for å stille krav og kriterier om sikkerhet og beredskap, men det er også andre muligheter i anskaffelsesregelverket for å ivareta disse hensynene.((21^Jf. også premiss 41 i anskaffelsesdirektivets fortale om at medlemsstatene har handlingsrom til å innføre eller ta i bruk tiltak for å beskytte offentlig sikkerhet, forutsatt at disse tiltakene er i samsvar med TEUV)) For eksempel kan oppdeling i delkontrakter eller å inngå rammeavtaler med flere leverandører være viktig for å redusere avhengighet til én leverandør, og derfor være relevant for å ivareta beredskapshensyn.

Selv om anskaffelsene ikke er en forsvars- og sikkerhetsanskaffelse, kan det være relevante krav oppdragsgiver kan vurdere i forskriften om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser § 8-8.((22^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 7.4 og punkt 15.1 merknad til § 5d)) Paragraf 8-8 inneholder krav til forsyningssikkerhet, for eksempel krav om varsling om endringer i leverandørens forsyningskjede som kan få følger for leverandørens forpliktelser. Dette kravet kan også være relevant for andre type anskaffelser. Veilederen Forsyningssikkerhed i offentlige indkøb har også veiledning og eksempler om risikovurdering og hvordan hensynet til forsyningssikkerhet kan ivaretas i anskaffelsesprosessen.((23^Forsyningssikkerhet i offentlige indkøb: Vejledning om ordregivers muligheder for at sikre forsyning i offentlige indkøb. Konkurrence- og forbrukerstyrelsen, november 2025))

7.4.1 Særlig om små og mellomstore leverandører

Bruk av bruk av små- og mellomstore bedrifter kan ha en viktig rolle for å styrke lokal og regional beredskap. ((24^Jf. NOU 2023:17 Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid punkt 12.3.1)) Oppdragsgiver kan legge til rette for at små og mellomstore leverandører kan delta i konkurranser gjennom måten de innretter konkurransene på, for eksempel ved å dele opp kontrakter og ved å ikke stille unødvendige strenge krav som hindrer små og mellomstore leverandører i å delta i konkurranser. Dette kan gjøre det enklere for lokalt næringsliv å nå opp i konkurransen og bidra til å styrke lokal og regional beredskap. I enkelte anskaffelser kan oppdragsgiver også ha behov for å stille krav til responstid eller beredskapskrav som i praksis krever lokal tilstedeværelse.((25^Jf. Anskaffelsesutvalgets redegjørelse i NOU 2024:9 punkt 4.5 ))

Oppdragsgiver kan imidlertid ikke bruke hensyn til sikkerhet og beredskap til å skjerme nasjonale leverandører fra konkurranse da det er i strid med EØS-avtalen.((26^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 7.4 og NOU 2024:9 punkt 4.1))((27^Lignende ikke-diskrimineringskrav fremgår også av andre avtaler Norge er bundet av, for eksempel artikkel IV i Agreement on Government Procurement (GPA-avtalen). )) Med mindre det foreligger unntak fra anskaffelsesregelverket, må oppdragsgiver ivareta hensyn til sikkerhet og beredskap i samsvar med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4 og de ordinære prosedyrene i anskaffelsesregelverket.

7.4.2 Utforming av krav og kriterier om sikkerhet og beredskap

Ved utforming av krav og kriterier må oppdragsgiver følge de ordinære kravene som gjelder i anskaffelsesregelverket. Både anskaffelsesforskriften, konsesjonskontraktforskriften og forsyningsforskriften har regler om kvalifikasjonskrav, kravspesifikasjoner, tildelingskriterier og kontraktsvilkår som oppdragsgiver må følge ved utforming av de konkrete kravene til sikkerhet og beredskap. Det følger for eksempel av anskaffelsesforskriften § 15-1((28^Tilsvarende bestemmelser finnes i konsesjonskontraktforskriften § 8-3 og forsyningsforskriften § 11-1)) at krav i en kravspesifikasjon skal ha tilknytning til leveransen og stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi.((29^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 5d))

Fotnoter

¹ Jf. lovens § 5d andre setning 

² Oppdragsgiver har også plikt til å inkludere sikkerhet og beredskap i utarbeidelsen av anskaffelsesstrategien og rutiner hvis det er relevant for oppdragsgivers virksomhet, jf. lovens § 5a 

³ Jf. Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3 hvor flertallet understreket at oppdragsgivere har et «klart ansvar for å ta hensyn til langsiktig motstandskraft og krisehåndtering i sine innkjøp». 

⁴ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 1.2 

⁵ Jf. NOU 2024: 9  punkt 4.2 med videre henvisninger til Meld. St. 5 (2020–2021) punkt 1.6 

⁶ Jf. NOU 2024: 9  punkt 4.2 med videre henvisninger til Meld. St. 5 (2020–2021) punkt 1.6 

⁷  Jf. NOU 2024: 9  punkt 4.2 med videre henvisninger til Meld. St. 5 (2020–2021) punkt 1.6 

⁸ Jf. sikkerhetsloven § 1 

⁹ Jf. sikkerhetsloven § 1 

¹⁰ Jf. lovens § 2 tredje ledd 

¹¹ Kontrakter som er omfattet av forskriften er f.eks. levering av forsvarsmateriell, bygge- og anleggsarbeider til forsvarsformål og graderte tjenester, jf. § 1-3 for oversikt over kontrakter som omfattes av forskriften.  

¹² Jf. sikkerhetsloven kapittel 9 

¹³ Veileder om ivaretakelse av sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser – sammenhenger mellom sikkerhetsloven og anskaffelsesregelverket mv. Nærings- og fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet 2019 

¹⁴ Gjennomfører direktiv (EU) 2016/1148, ofte kalt NIS1‑direktivet 

¹⁵ Digitaliseringsforskriften § 1gir en uttømmende liste over hvilke virksomheter som er omfattet av loven  

¹⁶ Se blant annet digitalsikkerhetsforskriften §§ 10 til 12 

¹⁷ Jf. anskaffelsesforskriften § 2-2 (om unntak for anskaffelser som gjelder sikkerhetsmessige forhold eller er erklært hemmelige) og forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser § 1-3 andre ledd 

¹⁸ Jf. også forsyningsforskriften §§ 2-1 og 2-2 og konsesjonskontraktforskriften §§ 2-7 og 2-8 

¹⁹ Jf. lovens § 5a 

²⁰ Jf. lovens § 5d andre setning 

²¹ Jf. også premiss 41 i anskaffelsesdirektivets fortale om at medlemsstatene har handlingsrom til å innføre eller ta i bruk tiltak for å beskytte offentlig sikkerhet, forutsatt at disse tiltakene er i samsvar med TEUV 

²² Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 7.4 og punkt 15.1 merknad til § 5d 

²³  Forsyningssikkerhet i offentlige indkøb: Vejledning om ordregivers muligheder for at sikre forsyning i offentlige indkøb. Konkurrence- og forbrukerstyrelsen, november 2025 

²⁴ Jf. NOU 2023:17 Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid punkt 12.3.1 

²⁵ Jf. Anskaffelsesutvalgets redegjørelse i NOU 2024:9 punkt 4.5  

²⁶ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 7.4 og NOU 2024:9 punkt 4.1 

²⁷ Lignende ikke-diskrimineringskrav fremgår også av andre avtaler Norge er bundet av, for eksempel artikkel IV i Agreement on Government Procurement (GPA-avtalen).  

²⁸ Tilsvarende bestemmelser finnes i konsesjonskontraktforskriften § 8-3 og forsyningsforskriften § 11-1 

²⁹Jf. merknad til § 5d i Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15