Kapittel 12
12. IKT-tjenester – bruk av reglene
I kapittel 12 går vi gjennom hvordan du kan ivareta reglene om klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser av IKT-tjenester.
12.1 Hvordan anskaffes IKT-tjenester i offentlig sektor?
Anskaffelser av IKT-tjenester kan deles inn i følgende kategorier:
| Nr. | Type anskaffelse | Beskrivelse av anskaffelsestype |
|---|---|---|
| 1 | Programvare som en tjeneste (SaaS) | Tjenesten leveres som en ferdig utviklet programvare der leverandør har ansvaret for all underliggende infrastruktur.
Økonomi- og HR-systemer eller produktivitetsverktøy til presentasjoner og tekstbehandling er eksempler på programvare som ofte kjøpes som en tjeneste. |
| 2 | Plattform som en tjeneste (PaaS) | Leverandøren tilbyr en komplett utviklings- og driftsplattform der leverandør har ansvar for all underliggende infrastruktur og oppdragsgiver har ansvar for utvikling av programvare. |
| 3 | Infrastruktur som en tjeneste (IaaS) | Leverandøren har ansvar for underliggende infrastruktur og oppdragsgiver har ansvar for databaser, operativsystemer og programvare. |
| 4 | Hosting | Leverandøren har ansvar for underliggende infrastruktur og oppdragsgiver har ansvar for virtualisering, databaser, operativsystemer og programvare. |
| 5 | Samlokalisering (Co-location) | Leverandøren har ansvar for datasenteret og oppdragsgiver har ansvar for nettverk og lagring, servere, virtualisering, databaser, operativsystemer og programvare. |
| 6 | Drift- og vedlikeholdstjenester til egne servere, serverrom eller datasentre | Tjenester som sikrer optimal og sikker drift av oppdragsgivers egen IT-infrastruktur, gjennom for eksempel vedlikehold og utskifting av maskinvare eller oppgraderinger av kjølesystem. |
| 7 | Konsulenttjenester til utvikling av drift av programvare | Tjenester der oppdragsgiver søker konsulentbistand til utvikling og/eller drift av en ny type programvare. |
| 8 | Andre konsulenttjenester tilknyttet IT-arkitektur | En samlebetegnelse for IT-konsulenttjenester som kan omfatte alt fra strategiske vurderinger av oppdragsgivers skystrategi til bistand for sikker IT-drift. |
Figur 1 viser ansvarsfordelingen mellom oppdragsgiver og leverandør ved anskaffelse av de ulike IKT-tjenestene beskrevet i tabell 1. Ulike typer anskaffelser innebærer ulik fordeling av ansvar mellom aktørene.
12.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger fra IKT-tjenester
For å forstå hva som er klima- og miljøbelastningen fra anskaffelser av IKT-tjenester, er det viktig å:
A) Forstå hvordan den fysiske infrastrukturen til moderne programvare er utformet.
B) Inkludere et livssyklusperspektiv på forskjellige former for klima- og miljøbelastning som denne infrastrukturen har.
Figur 2 gir en forenklet illustrasjon av disse to punktene og sammenhengen mellom dem. Illustrasjonen understreker sammenhengen mellom forbruk av IKT-tjenester, som bygger på fysisk infrastruktur, og deres klima- og miljøbelastning. Belastning oppstår i alle faser av IKT-tjenestens levetid, som produksjon, bruk, og avhending. Typiske belastninger inkluderer utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, klimagassutslipp, og forbruk av energi, vann, areal, og ikke-fornybare råmaterialer.
Denne veiledningen handler hovedsakelig om klima- og miljøbelastning fra datasenterdelen av infrastrukturen. Energiforbruk som følge av design av programvare er en annen kilde til miljøbelastning. Oppdragsgivere som har den rette kompetansen, kan inkludere prinsipper for grønn koding som en del av anskaffelsen, hvis det vurderes som relevant.
12.2.1 Klima- og miljøbelastning fra datasentre
Livssyklusanalyser viser at klima- og miljøbelastningen fra datasentre i stor grad stammer fra bruksfasen, og spesielt fra et høyt energiforbruk knyttet til drift og kjøling av servere, lagringsenheter og nettverk. Dette skiller seg fra mange andre former for IKT-utstyr som mobiltelefoner, der produksjonsfasen vanligvis står for en større del av belastningen. Geografisk plassering av et datasenter har en stor innvirkning på disse resultatene. I regioner med kaldere klima og en høyere andel fornybar energi i energimiksen vil en større andel av den totale klimabelastningen komme fra produksjonsfasen.
Klima- og miljøbelastningen i bruksfasen til datasentre stammer fra følgende områder:
- andelen fornybar energi som brukes for å drifte datasenteret
- hvor energieffektivt IT-systemet i datasenteret er
- hvor høy utnyttelsesgraden av IT-systemet i datasenteret er
- energiforbruket til det mekaniske og elektriske systemet som blant annet bidrar til kjøling av IT-systemet. Dette forbruket påvirkes av klimatiske forhold som temperatur i den geografiske regionen datasenteret befinner seg i, men også innstillinger som tillatte driftstemperaturer
- vannforbruk til kjøling, særlig i områder med begrensede vannressurser, og utslipp av overskuddsvarme i form av varmt vann til nærmiljøet rundt datasenteret, som kan forandre levebetingelsene til lokale økosystemer
- ved bruk av kjølemidler vil lekkasje av kjølemidler med et høyt globalt oppvarmingspotensial kunne være en betydelig driver for et høyt klimafotavtrykk, da slike kjølemidler kan ha et globalt oppvarmingspotensial per kg som er 2500 ganger større enn CO2
Etter bruksfasen er det fasen med råmaterialutvinning og produksjon som medfører den største klima- og miljøbelastningen i et datasenters livssyklus. Komponentene i datasentre består i utstrakt grad av mineraler som står på EUs liste over kritiske og strategiske råmaterialer, herunder også sjeldne jordarter som terbium. Utvinning og forbruk av slike knappe råvarer som kommer fra land utenfor Europa, utgjør ikke bare en verdikjederisiko, men forårsaker også arealbruksendringer i sårbare områder som regnskog. I tillegg fører utvinning av materialer til utslipp av klimagasser, helse- og miljøskadelige stoffer og forbruk av knappe ressurser som vann.
Til slutt har avhendingsfasen av servere og annet fysisk utstyr i datasentre mindre betydning for den totale klima- og miljøbelastningen sammenlignet med de to andre livssyklusfasene. Det er likevel viktig å sikre at utstyret håndteres på en måte som fremmer sirkulær økonomi. For utstyr i datasentre innebærer dette i prioritert rekkefølge:
- Ombruk av utstyr som fortsatt kan ivareta sin opprinnelige funksjon.
- Materialgjenvinning av utslitt eller utdatert utstyr.
- Forsvarlig avfallshåndtering av utstyr som verken kan ombrukes eller materialgjenvinnes.
12.3 Viktig informasjon for å oppnå klima- og miljøeffekt av krav og kriterier for IKT-tjenester
Offentlige oppdragsgivere bør i sin anskaffelse gjøre en konkret vurdering om tildelingskriterier, krav i kravspesifikasjonen eller en kombinasjon av disse vil gi best klima- og miljøeffekt. For enkelte av anskaffelsestypene i tabell 2 kan det også vurderes om anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Markedsdialog er særdeles viktig for å sikre at krav og kriterier har den tilsiktede klima- og miljøeffekten ved anskaffelser av IKT-tjenester.
DFØ har per dags dato ikke utviklet kriteriesett for IKT-tjenester. For inspirasjon til krav og kriterier, vennligst se Staten og Kommunernes Indkøbsservice (SKI) i Danmark sine nettsider om grønne krav i IT-innkjøp. SKIs publikasjon Grønne krav og evalueringskrav til it-drift (PDF, oppdatert 2025) er brukt som utgangspunkt for skytjenesteanskaffelser i Danmark.
Nedenfor finner du en oversikt over relevante tiltak for hver enkelt anskaffelsestype:
| Nr. | Type anskaffelse | Tiltak for klima- og miljøeffekt |
|---|---|---|
| 1 | Programvare som en tjeneste (SaaS) | Ved å stille krav til de datasentrene som drifter tjenesten, kan du oppnå en reduksjon av klima- og miljøbelastningen fra programvare som en tjeneste. EUs atferdskodeks for energieffektive datasentre kan benyttes som utgangspunkt. Oppdragsgiver kan også vurdere å stille krav rettet mot standardiserte nøkkelindikatorer som energieffektivitet (PUE), andel fornybar energi (REF), vannforbruk (WUE), eller gjenbruk av spillvarme (ERF). Datasentre med en installert kapasitet over 500kW må fra 2024 rapportere på disse nøkkelindikatorene som en følge av EUs energieffektiviseringsdirektiv.
Ved anskaffelser av programvare som en tjeneste kan datasenterleverandøren ofte være en underleverandør flere ledd ned i verdikjeden. Det er derfor viktig med en markedsdialog der du kartlegger hvor modent ditt konkrete marked er, for å oppfylle og dokumentere valgte krav. |
| 2, 3, 4 og 5 | Plattform som en tjeneste (PaaS), Infrastruktur som en tjeneste (IaaS), Hosting og Samlokalisering (Co-location) | Ved å stille krav til de datasentrene som drifter tjenesten, kan du oppnå en reduksjon av klima- og miljøbelastningen fra disse anskaffelsene. EUs atferdskodeks for energieffektive datasentre kan benyttes som utgangspunkt. Oppdragsgiver kan også vurdere å stille krav rettet mot standardiserte nøkkelindikatorer som energieffektivitet (PUE), andel fornybar energi (REF), vannforbruk (WUE), eller gjenbruk av spillvarme (ERF). Datasentre med en installert kapasitet over 500kW må fra 2024 rapportere på disse nøkkelindikatorene som en følge av EUs energieffektiviseringsdirektiv.
|
| 6 | Drift- og vedlikeholdstjenester til egne servere, serverrom eller datasenter | Anskaffelsens art i dette tilfellet kan anses å være en form for konsulenttjeneste som i seg selv medfører begrenset med utslipp, selv om enkelte former for tjenester (eksempelvis vedlikehold på en server) kan resultere i servere eller datasentre som er mer klima- og miljøvennlige.
Se delkapittel 7.3 for beskrivelse av anskaffelser av konsulenttjenester, for eksempel på vurderinger av unntak etter tredje ledd første punktum.
Offentlige oppdragsgivere kan eventuelt vurdere hvorvidt transport utgjør en vesentlig klima- og miljøbelastning fra tjenesten, og dermed om det bør stilles krav eller kriterier til nullutslippsløsninger med eventuell tilhørende begrunnelse for unntak etter andre ledd tredje punktum. DFØs side om transport ved leveranser av varer og tjenester kan i så fall benyttes. |
| 7 | Konsulenttjenester til utvikling og drift av programvare | Anskaffelsens art i dette tilfellet kan anses å være en konsulenttjeneste som i seg selv medfører begrenset med utslipp, selv om det kan resultere i energieffektiv programvare.
Se delkapittel 7.3 for beskrivelse av anskaffelser av konsulenttjenester, for eksempel på vurderinger av unntak etter tredje ledd første punktum.
Selv om du kan benytte unntak etter tredje ledd første punktum i denne typen anskaffelser, bør du vurdere å stille krav til kompetanse innen grønn programvareutvikling fra konsulentene. Se for eksempel dansk veiledning om grønne tiltak ved innkjøp av IT-konsulenttjenester (PDF). |
| 8 | Andre konsulenttjenester tilknyttet IT-infrastruktur | Anskaffelsens art kan anses å være en konsulenttjeneste som i seg selv medfører begrenset med utslipp, selv om resultatet av anskaffelsen kan være en IT-arkitektur med lavere klima- og miljøbelastning.
Se delkapittel 7.3 for beskrivelse av anskaffelser av konsulenttjenester, for eksempel på vurderinger av unntak etter tredje ledd første punktum.
Selv om du kan benytte unntak etter tredje ledd første punktum i denne typen anskaffelser, bør du vurdere å stille krav til klima- og miljøkompetanse fra konsulentene. Se for eksempel dansk veiledning om grønne tiltak ved innkjøp av IT-konsulenttjenester (PDF). |
Nøkkelindikatorene for datasentre (PUE, REF, WUE, ERF)
Power Usage Efficiency (PUE)
Power Usage Efficiency (PUE) er et mål på hvor energieffektivt datasenteret opererer, og regnes ut ved å dele totalt energiforbruk på energimengden som går til IT-utstyr i datasenteret. Av energien som går til datasenteret går en andel til å levere IT-tjenester, og en andel til å levere støttefunksjoner som er nødvendige for å levere hovedfunksjonene. Et eksempel på en støttefunksjon er kjøling. I Norge var gjennomsnittlig PUE i datasentre 1.19 i 2024.
Definisjonen av PUE følger europeiske standarder:
PUE = EDC/EIT
Der PUE er energieffektivitet, EDC er datasenterets totale energiforbruk, og EIT er energiforbruket som går til IT-utstyr. PUE har ingen benevning.
Eksempel på beregning av PUE til et datasenter:
I et datasenter er totalt energiforbruk 180 000 kWh, der 130 000 kWh går til IT-tjenester. PUE er beregnet til:
PUE = EDC/EIT = 180 000 kWh/130 000 kWh = 1.38
Renewable Energy Factor (REF)
Renewable Energy Factor (REF) er et mål på andelen fornybar energi som brukes for å drifte datasenteret, og regnes ut ved å dele energiforbruk fra fornybare kilder på det totale energiforbruket. Det totale energiforbruket innebærer alt, også fossile brensler som drifter nødgeneratorer. Mengden som driftes av fornybar energi kan dekkes av energi som produseres på stedet, eller som er anskaffet gjennom for eksempel strømgarantier.
Definisjonen av REF følger europeiske standarder:
REF = ERES-TOT/EDC
Der REF er andel fornybar energi, ERES-TOT er totalt fornybar energiforbruk, og EDC er datasenterets totale energiforbruk. REF har ingen benevning.
Eksempel på beregning av REF til et datasenter:
I et datasenter er totalt energiforbruk 200 000 kWh, der 120 000 kWh dekkes av fornybar energi. REF er beregnet til:
REF = ERES-TOT/EDC = 120 000 kWh/200 000 kWh = 0.60
Water Usage Efficiency (WUE)
Water Usage Efficiency (WUE) er et mål på hvor effektivt vann forbrukes til drift av datasenteret, og regnes ut ved å dele totalmengden vann (som ikke går til gjenbruk) på energiforbruket i datasenteret som går til IT-utstyr. Vann brukes til nedkjøling, og har en miljøpåvirkning både i form av ressursbruk og når vannet avsettes etter bruk.
Definisjonen av WUE er hentet fra Staten og Kommunernes Indkøbsservice (SKI) sin veiledning på grønne IT-kjøp (PDF):
WUE = (WIN- WRE-NID)/EIT [m3/MWh]
Der WUE er effektiviteten av vannforbruket, WIN er vannvolum i kubikkmeter som brukes i drift av datasenteret, WRE-NID er vannvolumet i kubikkmeter som gjenbrukes utenfor datasenterets område til ikke-industrielle formål, og EIT er energiforbruket som går til IT-utstyr. WUE har benevningen kubikkmeter per megawattime [m3/MWh].
Eksempel på beregning av WUE til et datasenter:
I et datasenter er totalt vannforbruk 450 m3, der 60 m3 gjenbrukes utenfor datasenterets område til ikke-industrielle formål. Datasenteret forbruker 100 000 kWh som går til IT-tjenester. WUE er beregnet til:
WUE = (WIN- WRE-NID)/EIT = (450-60) m3/100 000 kWh = 3.90 [m3/MWh]
Energy Reuse Factor (ERF)
Energy Reuse Factor (ERF) er et mål på andelen spillvarme fra datasenteret som gjenbrukes, og regnes ut ved å dele mengden gjenvunnet varme på datasenterets totale energiforbruk. Spillvarme, også kalt overskuddsvarme, er varmeenergi som oppstår ved drift av datasenteret. Dette er energi, i form av varm luft, vann eller damp, som kan gjenvinnes ved å utnytte energien utenfor datasenterets område til nye formål. I Norge er datasentre en kilde til mye spillvarme.
Definisjonen av ERF følger europeiske standarder:
ERF = EREUSE/EDC
Der ERF er andel spillvarme fra datasenteret som gjenbrukes til formål utenfor datasenterets område, EREUSE er mengden spillvarme som gjenvinnes, og EDC er datasenterets totale energiforbruk. ERF har ingen benevning.
Eksempel på beregning av ERF til et datasenter:
I et datasenter er total energiforbruk 250 000 kWh, der 75 000 kWh spillvarme gjenvinnes og brukes utenfor datasenterets område. ERF er beregnet til:
ERF = EREUSE/EDC = 75 000 kWh/250 000 kWh = 0.30
12.4 Innrett din innkjøpspraksis av IKT-tjenester for best klima- og miljøeffekt
For å oppnå størst mulig klima- og miljøeffekt bør offentlige virksomheter ha en strategi som søker å dekke behovet for IKT-tjenester ved bruk av infrastruktur med en lavest mulig klima- og miljøbelastning. Dette vil blant annet innebære å legge en strategi som vurderer fordeler og ulemper ved å gå over til mer skybaserte løsninger. FinOps-prosjektet til DFØs markedsplass for skytjenester gir mer informasjon om en mulig strategisk tilnærming. FinOps-rammeverket hensyntar både klima- og miljø, økonomiske kostnader og IT-sikkerhet. Gjennom effektiv, strategisk bruk av skytjenester kan man oppnå store økonomiske og miljømessige gevinster.
