Kapittel 7
7. Unntak
Kapittel 7 handler om når anskaffelser er unntatt fra hovedregelen i anskaffelsesloven § 5b, forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraktforskriften § 7-6.
I tillegg finner du oversikt over innkjøpskategorier som typisk har lav miljøbelastning og eksempler på vurderinger av når anskaffelser etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning.
7.1 Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning
Kravene om minst 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn, og om at klima- og miljøhensyn må være blant de tre høyest prioriterte, gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.((1^Jf. anskaffelsesloven § 5b tredje ledd. Dette unntaket er en videreføring av unntaket i tidligere forskriftens § 7-9 femte ledd)) For å kunne bruke unntaket må både klimaavtrykket og miljøbelastningen være uvesentlig etter anskaffelsens art. Det er ikke nok at kun klimaavtrykket eller kun miljøbelastningen er uvesentlig.
Begrepet «etter sin art» betyr at oppdragsgiver må vurdere om den aktuelle typen eller kategorien av en vare-, tjeneste- eller et bygge- og anleggsarbeid har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Oppdragsgiver er ikke pålagt å vurdere dette for den konkrete anskaffelsen.
Vurderingen av anskaffelsens art kan for eksempel ta utgangspunkt i en innkjøpskategori, eller i en underkategori av anskaffelser som skal dekke samme funksjon.
Begrepet «uvesentlig» betyr at anskaffelsens art normalt sett har et klimaavtrykk og miljøbelastning som har marginal betydning.
Bestemmelsen legger opp til en vurdering i to trinn:
- Hva er anskaffelsens art?
- Har anskaffelser av denne arten et uvesentlig klimaavtykk og miljøbelastning?
Vurderingen må gjøres på et generelt nivå for kategorien og den aktuelle typen vare, tjeneste eller bygge- og anleggsanskaffelse. Det er altså ikke plikt til å vurdere de faktiske forholdene eller volumet på den konkrete anskaffelsen. Innholdet i den konkrete anskaffelsen kan likevel være relevant når man vurderer om anskaffelsen er typisk for sin art.((2^Klagenemndas avgjørelse 2025/0801, avsnitt 30. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Tidligere praksis om uvesentlig klima- og miljøbelastning vil etter DFØs vurdering fortsatt kunne være relevant der samme ordlyd er videreført i anskaffelsesloven § 5b))
Selv om vilkåret for unntaket er oppfylt, kan det likevel i mange tilfeller være relevant å stille krav og/eller kriterier knyttet til klima og miljø, selv om det ikke foreligger plikt til å gjøre dette. I slike tilfeller kan oppdragsgiver selv velge hvor mye vekt som skal tillegges.
Selv om teksten i dette kapittelet omtaler anskaffelsesloven § 5b vil store deler av informasjonen være relevant for de tilsvarende leddene i forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraktforskriften § 7-6, selv om det ikke henvises direkte.
7.1.1 Oversikt over anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning
DFØ har gjort en overordnet kartlegging av anskaffelser som etter sin art kan vurderes å ha uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. I vurderingen har vi først tatt utgangspunkt i innkjøpskategorier, basert på hoved-CPV-nivå, med lav klimaintensitet.((3^CPV er en forkortelse for “Common Procurement Vocabulary”, og viser til EU-kommisjonens produkt- og tjenestekoder, som blir brukt i kunngjøringene av offentlige anskaffelser i databasene Doffin og TED (Tenders Electronic Daily))) Klimaintensitet er et uttrykk for klimagassutslipp, både direkte og indirekte, per krone brukt på innkjøp. Tallene for klimaintensitet er basert på en analyse utført av det rådgivende ingeniørselskapet NIRAS på oppdrag for DFØ. Utslippsanalysen er basert på nasjonale gjennomsnittsverdier, og ettersom CPV-koder på hovednivå er relativt overordnede, kan det være betydelige forskjeller i utslippsmengde knyttet til ulike anskaffelser innenfor en enkelt innkjøpskategori.
Anskaffelser som etter sin art er vurdert å ha uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning
DFØ har gjennomgått alle anskaffelser som ble gjennomført i 2022 registrert på de 14 CPV-kodene som er vurdert å ha lav klimaintensitet. Basert på denne gjennomgangen har de typer anskaffelser som går igjen og som har en typisk lav klimaintensitet, blitt identifisert. Videre er det gjort kvalitative vurderinger knyttet til andre former for miljøbelastninger, hentet fra begrepslisten i kapittel 2. Resultatet av disse vurderingene er listen nedenfor. Hvis oppdragsgiver viser til listen i sin begrunnelse, må oppdragsgiver i tillegg begrunne at anskaffelsen faller innenfor en av de nevnte kategoriene:
- Arkiv- og dokumentasjonstjenester
- Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
- Juridiske tjenester og advokattjenester
- Konsulent- og analysetjenester
- Medieovervåkning og analyse
- Nød- og sikkerhetstjenester
- Tekst- og innholdstjenester
- Telefonitjenester og mobiltelefoni
- Tjenester i forbindelse med trening og utdannelse
- Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) og alternativ opplæringsarena
- Digitale og teknologiske kurs
- Kjøretøy og transportrelaterte kurs
- Kurs for spesifikke målgrupper (f.eks. flyktninger, ungdom)
- Lederutvikling og prosjektledelse
- Sikkerhets- og HMS-opplæring
- Språk- og integreringskurs
- Yrkes- og fagopplæring
Oppdragsgiver skal anskaffe en konsulenttjeneste der det inngår betydelig reisevirksomhet som del av anskaffelsen. Det kan for eksempel være snakk om rådgiving og / eller datainnsamling som kan / skal foregå på gitte geografiske lokasjoner, der det vil være rimelig å vurdere at anskaffelsen ikke faller innunder en typisk konsulentanskaffelse, slik dette er omtalt i DFØs eksempel i kapittel 7.1.2. Det bør derfor vurderes om arten av denne anskaffelsen er en konsulentanskaffelse med innslag av betydelig reisevirksomhet, hvor det bør oppstilles klima- og miljøkrav og / eller -kriterier.
Titlene på anskaffelsene i lista korresponderer med CPV-koder, men de numeriske kodene har bevisst blitt utelatt fra lista. Dette er fordi DFØs analyser viser at CPV-koder som benyttes ikke alltid korresponderer med hva oppdragsgivere faktisk skal anskaffe. Det er den faktiske anskaffelsens art, og ikke uten videre CPV-koden som benyttes, som vil være avgjørende for vurderingen av uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning.
Lista omfatter primært tjenesteanskaffelser. For slike anskaffelser kjøper man typisk menneskelige ressurser som timearbeid eller oppdrag, hvor det eventuelle klimaavtrykket og miljøbelastningen ofte vil ligge utenfor hva som kan knyttes til anskaffelsens art. Vareanskaffelser vil på sin side i større grad kreve innsatsfaktorer som har et ikke-uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Det er bakgrunnen for at det ikke inngår vareanskaffelser på lista.
Det er samtidig viktig å poengtere at også anskaffelser som ikke inngår i innkjøpskategoriene nevnt over kan vurderes av oppdragsgivere å ha et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Se kapittel 7.1 for en gjennomgang av sentrale vurderingsmomenter.
7.1.2 Eksempler på vurderinger
Konsulenttjenester
Et direktorat skal gjennomføre en anskaffelse av konsulenttjenester for juridisk bistand som skal resulterer i en rapport.
Arten av anskaffelsen er konsulenttjenester, det vil si gjennomføring av kvantitative og kvalitative analyser, som typisk gjennomføres som skrivebordsarbeid og/eller observasjon (stedlige undersøkelser) og intervjuer. Arbeidet kan omfatte noe, men typisk begrenset reisevirksomhet. Hovedytelsen er konsulentens arbeidsinnsats.
For å kartlegge klimaavtrykket og andre former for miljøbelastning fra arten konsulenttjeneste, antar direktoratet at en konsulents klimaavtrykk og miljøbelastning vil være lik belastningen fra en gjennomsnittlig fast ansatt. Ifølge direktoratets eget klimagassregnskap, er det den ansattes behov for kontorplass og utstyr, energiforbruket i bygget hen jobber i, reisevirksomhet i jobbsammenheng, og avfallsgenerering som bidrar til den ansattes klimaavtrykk og miljøbelastning.
Direktoratet vurderer derimot at ingen av elementene ovenfor faller innenfor anskaffelsens art, som er en konsulenttjeneste. De elementene som knytter seg til arten, altså den juridiske bistanden som ytes og den digitale rapporten som skal produseres, medfører et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning.
Direktoratet vil på bakgrunn av sin vurdering bruke unntaket i anskaffelsesloven § 5b tredje ledd, fordi anskaffelsen etter sin art begrunnes å ha et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Direktoratet er derfor unntatt fra plikten til å vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent eller å prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene.
Konsulenttjenester omfatter blant annet rådgivende bygg- og anleggstjenester. Klimaavtrykket og miljøbelastningen fra selve rådgivingstjenesten, altså arten av det som skal anskaffes, er vurdert som uvesentlig. En oppdragsgiver kan derfor bruke unntaket etter § 5b tredje ledd.
Råd fra arkitekter, ingeniører og lignende rådgivere kan derimot ha stor betydning for klimaavtrykket og miljøbelastninger av bygg og anlegg som skal bygges eller vedlikeholdes. En rådgivende ingeniør eller arkitekt med god miljøkompetanse kan eksempelvis bidra til at en betydelig andel materialer ombrukes fremfor å kastes, eller at man begrenser naturinngrep i byggeprosessen.
Selv om den aktuelle miljøbelastningen etter DFØs oppfatning ligger utenfor anskaffelsens art, bør oppdragsgiver i slike tilfeller vurdere om det likevel bør stilles klima- og miljøkrav og -kriterier. Det er imidlertid viktig å huske at kravene og kriteriene må ha tilstrekkelig tilknytning til leveransen for å være lovlige.
DFØ vurderer at beste praksis for å ivareta klima- og miljøhensyn ved anskaffelse av rådgivende bygg- og anleggstjenester, er at oppdragsgiver synliggjør sine krav og ambisjoner knyttet til klima- og miljø i konkurransedokumentene, og at hen stiller krav/kriterium til relevant kompetanse og eventuelt erfaring hos rådgiver, der klima- og miljøkompetanse/-erfaring inngår som vurderingstema, eller som et eget krav/ kriterium.
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Lilleås kommune skal invitere tilbydere til å søke om tildeling av konsesjon om levering av brukerstyrt personlig assistansetimer til brukere i kommunen (BPA).
Arten av anskaffelsen er BPA, noe som innebærer en leveranse av arbeidskraft for å yte praktisk bistand til dagligdagse gjøremål for kommunens brukere innenfor de timerammer som kommunens vedtak angir. Oppgavene til de brukerstyrte personlige assistentene vil typisk omfatte bistand til gjennomføring av dagligdagse gjøremål for brukeren/arbeidslederen. Eksempler på slike oppgaver kan omfatte vedlikehold av hus og hage, transport og assistanse ved gjennomføring av innkjøp og ved besøk hos lege og andre helserelaterte tjenester. Hovedytelsen er assistentens arbeidsinnsats.
Kommunen vurderer at anskaffelsen av BPA, hvor kjernen av leveransen er arbeidskraft, kun vil ha et marginalt klimaavtrykk og miljøbelastning. Andre elementer, som hvilken type bil vedkommende kjører, vurderes å ligge utenfor anskaffelsens art og vurderes derfor ikke nærmere. Kommunen vil på bakgrunn av sin begrunnelse bruke unntaket i anskaffelsesloven § 5b tredje ledd, fordi anskaffelsen etter sin art er vurdert å ha et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning.
7.1.3 Begrunnelse for uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning
Bruken av unntaket må begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Anskaffelsesdokumentene er en fellesbetegnelse for kunngjøringen, konkurransegrunnlaget og det europeiske egenerklæringsskjemaet.((4^Anskaffelsesforskriften § 4-2 bokstav b, forsyningsforskriften § 4-2 bokstav b og konsesjonskontraktforskriften § 4-2 bokstav b))
Gjennomgående for klima- og miljøreglene er at unntak må begrunnes etter «følg eller forklar»-prinsippet. Det betyr at oppdragsgiver i sin begrunnelse må forklare hvorfor de bruker unntak.
Begrunnelsen har en viktig funksjon i å ivareta prinsippet om etterprøvbarhet. Derfor er det viktig at begrunnelsen er detaljert nok til å få fram hvilket faktagrunnlag og eventuelle vurderinger oppdragsgiver har basert bruken av unntaket på.
At det er anskaffelsens art som skal vurderes og ikke den konkrete anskaffelsen har betydning for hvordan begrunnelsen utformes. Oppdragsgiver må først begrunne vurderingen av anskaffelsens art, og deretter hvorfor anskaffelser av denne arten på generelt grunnlag har en uvesentlig klima- og miljøbelastning. Selv om utgangspunktet er at det er anskaffelsens art som skal vurderes, har oppdragsgiver likevel et selvstendig ansvar for å vurdere om anskaffelsen er typisk for sin art.((5^KOFA-sak 2025/0801 avsnitt 30)) Se eksempler på vurderinger i kapittel 7.1.1.
Det kreves ikke at oppdragsgiver legger fram vitenskapelig dokumentasjon. Samtidig er det ikke nok å bare si at anskaffelsen etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning uten noe ytterligere informasjon som underbygger denne påstanden. Det kan være relevant å legge ved informasjon om oppdragsgivers kartlegging, sammenlikninger, vurderinger eller øvrig relevant informasjon.
Se eksempler på vurderinger som kan brukes til å begrunne dette unntaket i kapittel 7.1.2.
Les mer i kapittel 6 om begrunnelser, som gjelder så langt det passer
7.2 Vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap
Oppdragsgiver har heller ikke plikt til å vekte eller prioritere etter § 5b første og andre ledd hvis dette vil gå på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. ((6^Jf. lovens § 5b tredje ledd))
Dette unntaket ble innført i juli 2026. Bakgrunnen for unntaket er at oppdragsgiver ikke skal komme i en situasjon der en anskaffelse vil være ulovlig på grunn av motstrid mellom klima- og miljøkrav i anskaffelsesregelverket og krav til vern av menneskers liv og helse. Det er heller ikke ønskelig at anskaffelsesregelverket skal være til hinder for nødvendig sikkerhet og beredskap.
«Vesentlige interesser» betyr at det skal mye til for å kunne bruke unntaket. Oppdragsgiver kan bruke unntaket hvis det å følge klima- og miljøforpliktelsene innebærer en risiko for menneskers liv og helse, eller for nødvendig sikkerhet og beredskap.
7.2.1 Begrunnelse for vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap
Oppdragsgiver må begrunne at det å følge klima- og miljøforpliktelsene går utover vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. ((7^Jf. lovens § 5b tredje ledd andre punktum)) Begrunnelsen må forklare både hvordan og hvorfor vilkåret for unntak er oppfylt. At terskelen for å bruke unntaket er høy må reflekteres i begrunnelsen.
Oppdragsgiver trenger ikke å legge fram vitenskapelig dokumentasjon. På den annen side er det ikke nok å bare slå fast at klima- og miljøforpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap uten noe ytterligere informasjon som underbygger dette. Det kan være relevant å legge ved for eksempel kartlegginger, sammenlikninger, eller vurderinger.
Les mer i kapittel 6 om begrunnelser, som gjelder så langt det passer.
DFØ vil utarbeide en egen veileder om sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser i samarbeid med Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap (DSB).
7.3 Standardiserte minimumskrav og -kriterier
Ifølge lovens § 5c gjelder ikke plikten til å ivareta klima- og miljøhensyn etter § 5b dersom oppdragsgiver i lov eller forskrift er pålagt å bruke standardiserte minimumskrav eller -kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning. ((8^Jf. anskaffelsesloven § 5c første ledd første punktum. Paragraf 5c ble innført i anskaffelsesloven ved lovendring av juli 2026)) Kravet må være pålagt i lov eller i forskrift fastsatt med hjemmel i anskaffelsesloven. Slike standardiserte minimumskrav er spesialregler som går foran reglene om 30 prosent vekting og om prioritering. Det betyr at anskaffelsen følger det standardiserte minimumskravet og ikke reglene i § 5b.
Med krav og kriterier menes krav i kravspesifikasjon, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kontraktskrav. Det er bare krav som gjelder spesielt for offentlige anskaffelser som omfattes. Generelle krav som gjelder både offentlige og private innkjøpere regnes ikke som standardiserte minimumskrav i denne sammenhengen.
Regelen i § 5c klargjør forholdet mellom hovedregelen i § 5b og standardiserte minimumskrav og -kriterier. Bakgrunnen for bestemmelsen er at standardiserte minimumskrav er ansett som et viktig virkemiddel for den grønne omstillingen.
Begrepene klimaavtrykk og miljøbelastning har samme betydning som i hovedregelen § 5b. Se kapittel 2 for en nærmere beskrivelse av disse begrepene.
Et eksempel på standardiserte minimumskrav som omfattes av bestemmelsen, er krav om nullutslipp for personbiler, varebiler og bybusser i forskriften om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport.((9^Forskrift 20. desember 2022 nr. 2384 om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport)) Et annet eksempel er krav til nullutslipp for ferjer og ferjetjenester i forskriften om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøransport.((10^Forskrift 13. november 2024 nr. 3329 om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøtransport))
Et eksempel på veiledende standardiserte minimumskrav og -kriterier som ikke omfattes er DFØs Kriterieveiviser, siden krav og kriterier i kriterieveiviseren ikke er pålagt etter lov eller forskrift.
For å regnes som et standardisert minimumskrav, må kravet eller kriteriene gjelde hovedytelsen i anskaffelsen. Det vil si den viktigste varen, tjenesten eller bygge- og anleggsytelsen som kontrakten gjelder.
Dersom det innføres en forskrift med standardiserte minimumskrav og -kriterier om nullutslipp på bygge- og anleggsplasser i offentlige anskaffelser, må oppdragsgiver følge både disse kravene og reglene i § 5b (om å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser, og vekting og prioritering av klima- og miljøhensyn eller ev. krav i kravspesifikasjonen dersom dette gir bedre effekt og begrunnes). Det er fordi maskindrift på bygge- og anleggsplasser, som forskriften omhandler, ikke dekker hovedytelsen i bygge- og anleggsanskaffelser, nemlig selve bygget eller anlegget som skal leveres.
Oppdragsgiver kan velge å stille strengere eller flere klima- og miljøkrav og -kriterier, også når oppdragsgiver er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier. Dette kan være aktuelt hvis oppdragsgiver mener at minimumskravene eller -kriteriene ikke er ambisiøse nok, eller hvis de ikke dekker hele klima- og miljøbelastningen fra anskaffelsen. I slike tilfeller kan det være nyttig å bruke DFØs Kriterieveiviser for å finne relevante krav og kriterier.
Bestemmelsens andre ledd gir departementet hjemmel til å fastsette standardiserte minimumskrav og -kriterier i forskrift. Med krav og kriterier menes krav i kravspesifikasjon, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kontraktskrav.
Det kommer trolig en rekke obligatoriske minimumskrav og -kriterier innenfor offentlige anskaffelser i tiden fremover. Dette er en følge av regelverksutvikling både nasjonalt og i EU. Eksempler er krav om klima og miljø i offentlige anskaffelser i EUs økodesignforordning og batteriforordning.((11^Forordning (EU) 2024/1781 om opprettelse av et rammeverk for økodesignkrav for å fremme bærekraftige produkter artikkel 65, og Forordning (EU) 2023/1542 om batterier og kasserte batterier artikkel 85)) Oppdragsgiver kan velge å bruke slike krav og kriterier i EU-regelverk allerede i perioden før de blir gjennomført i norsk rett.
Fotnoter
1 Jf. anskaffelsesloven § 5b tredje ledd. Dette unntaket er en videreføring av unntaket i tidligere forskriftens § 7-9 femte ledd
2 Klagenemndas avgjørelse 2025/0801, avsnitt 30. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Tidligere praksis om uvesentlig klima- og miljøbelastning vil etter DFØs vurdering fortsatt kunne være relevant der samme ordlyd er videreført i anskaffelsesloven § 5b
3 CPV er en forkortelse for “Common Procurement Vocabulary”, og viser til EU-kommisjonens produkt- og tjenestekoder, som blir brukt i kunngjøringene av offentlige anskaffelser i databasene Doffin og TED (Tenders Electronic Daily)
4 Anskaffelsesforskriften § 4-2 bokstav b, forsyningsforskriften § 4-2 bokstav b og konsesjonskontraktforskriften § 4-2 bokstav b
5 KOFA-sak 2025/0801 avsnitt 30
6 Jf. lovens § 5b tredje ledd
7 Jf. lovens § 5b tredje ledd andre punktum
8 Jf. anskaffelsesloven § 5c første ledd første punktum. Paragraf 5c ble innført i anskaffelsesloven ved lovendring av juli 2026
11 Forordning (EU) 2024/1781 om opprettelse av et rammeverk for økodesignkrav for å fremme bærekraftige produkter artikkel 65, og Forordning (EU) 2023/1542 om batterier og kasserte batterier artikkel 85