9.1 Hvordan anskaffes bygg, anlegg og eiendom i offentlig sektor?

Anskaffelser innen bygg, anlegg og eiendom deles gjerne i utbygging og drift. I anskaffelsesregelverket er kategorien bygg og anlegg knyttet til bygging (CPV-kode 45 Construction work, se vedlegg 1 til FOA). Øvrige anskaffelser er ordinære vare- og tjenesteanskaffelser.

Råd fra arkitekt og andre rådgivere kan ha stor betydning for klima- og miljøeffekten av det som skal bygges. Klimaavtrykket og miljøbelastningen fra selve rådgivingstjenesten er imidlertid begrenset og i liten grad egnet til å skille mellom ulike leverandører. For tips til beste praksis for ivaretakelse av klima- og miljøhensyn ved anskaffelse av rådgivere til bygg, anlegg og eiendom, se infoboks i nedtrekksmenyen om konsulenttjenester i kapittel 7.1.1.

Anskaffelser knyttet til drift- og vedlikeholdstjenester og utvikling av eksisterende eiendom kan ha vesentlig klima- og miljøeffekt. Flere av kriteriene knyttet til ombruk, avfallsminimering, arealeffektivisering og energieffektivisering vil kunne brukes for anskaffelser knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av eksisterende eiendom. Se også veiledning om forvaltning, drift og vedlikehold.

9.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

Bygg, anlegg og eiendom (BAE) står for en stor del av offentlig forbruk av energi og ressurser. Strengere krav i offentlige anskaffelser vil både kunne gi et vesentlig bidrag til å løse klima- og miljøutfordringene og til å utvikle BAE-næringen i en mer bærekraftig retning.

Det viktigste for å redusere klima- og miljøbelastningen fra bygg, anlegg og eiendom er følgende:

• sikre lang levetid
• velge materialer med lav klimabelastning
• stimulere til overgang til nullutslipp på byggeplass og anleggsområder
• redusere mengden areal som bygges og effektivisere bruken av bygninger og infrastruktur som allerede er bygget

De direkte klimagassutslippene kan kuttes ved å stille krav til utslippsfri byggeplass og anleggsområder, mens valg av lavutslippsmaterialer gir størst reduksjon av klimaavtrykk. Godt vedlikehold, rehabilitering, design og kvalitet som sikrer lang levetid og ombruk, er de viktigste tiltakene for å redusere uttaket av nye naturressurser. Kunnskap om naturverdier og gjenbruk av allerede nedbygde arealer er viktig for bevaring av naturmangfold. Bruk av lokale masser og ombruk av stedlige masser er et viktig bidrag til redusert transportarbeid. Velfungerende tekniske anlegg er en forutsetning for god energistyring.

Se veiledningen om bærekraftig kjøp av bygg og anlegg og Kriterieveiviseren for konkrete forslag til krav og kriterier som kan stilles i alle ledd i anskaffelsen.

9.3 Anbefalte krav og kriterier

Tildelingskriterier

Et godt tildelingskriterium skal være egnet til å skille mellom leverandørene. Det bør heller ikke være for krevende å svare ut eller evaluere. For tjenestekontrakter er det vanlig å velge leverandør basert på en kombinasjon av pris og kvalitet, der kvalitet omfatter

• erfaring/referanser/kompetanse
• organisasjon/personell/kapasitet
• oppgaveforståelse/miljøutfordringer/framdrift

Det er fullt mulig å innarbeide klima- og miljøhensyn i en slik tildelingsmodell for både rådgiving og utførelse av bygg- og anleggskontrakter.

Tildelingskriterier skal oppfordre til leveranser som går lenger enn det som kan stilles som minstekrav, og i denne sammenhengen gir lavere klimaavtrykk og miljøbelastning. Det kan også være med på å utvikle markedet og få leverandørene til å strekke seg stadig lenger. Et godt eksempel på dette er bruk av miljødeklarasjoner, Environmental Product Declaration (EPD), ved inngåelse av asfaltkontrakter.

Det er mulig å kombinere flere tildelingskriterier slik at den samlede vekten blir 30 prosent, for eksempel 15 prosent på utslippsfri byggeplass og anleggsområde og 15 prosent på byggavfallsminimering.

Der det er stilt krav i kravspesifikasjonen som gir bedre klima- eller miljøeffekt enn tildelingskriterier, og dermed oppfyller § 5b andre ledd, kan klima og miljø i tillegg brukes som tildelingskriterium, med lavere vekt enn 30 prosent. Det kan også ha lavere vekt enn 30 prosent dersom kriteriet i kombinasjon med krav til sammen oppfyller kravet om bedre effekt i § 5b andre ledd. Se kapittel 6 om å erstatte eller kombinere krav og tildelingskriterier.

1. Energibruk per m² og per bruker/ansatt/årsverk

Å bruke arealer effektivt sparer kostnader og klima. Det er derfor viktig å se på antall brukere og ikke kun areal når du skal måle miljøkvaliteten til bygninger opp mot hverandre. Hensikten med kriteriet er å vurdere energibruk opp mot både areal og antall brukere. Hvis du sammenlikner ulike alternativ med dette som bakgrunn vil du velge et mer klima- og miljøvennlig bygg som også er bedre for lommeboken.

Kriteriet kan brukes både ved nybygg, rehabilitering, FDVU og leie av eiendom.

Se kriteriet i kriterieveiviseren

2. Reduksjon av effektbehov

Kriteriet skal stimulere til tiltak som reduserer samtidig effektbehov på energi. Ved å se hele bygningens energibehov samlet, samt hva som kan dekkes av ulike energikilder og når på døgnet energi avgis, vil man få en mer fleksibel og effektiv effekt- og energibruk og en styrket forsyningssikkerhet for energi.

Kriteriet kan brukes både ved nybygg, rehabilitering, FDVU og leie av eiendom.

Se kriteriet i kriterieveiviseren

3. Ombruk av eksisterende bygg/bygningselementer

Hensikten med kriteriet er å utnytte restlevetid og funksjonalitet på bygningselementer i aktuelt bygg eller andre bygg, og med dette redusere klimagassutslipp og kostnader.

Kriteriet kan brukes ved rehabilitering og leie av eiendom.

Se kriteriet i Kriterieveiviseren

4. Byggavfallsminimering

BAE-næringen står for hele 25 prosent av mengdene i det norske avfallsregnskapet. I dag produserer de fleste byggeplasser ca. 40–60 kilo avfall per kvadratmeter. Kriteriet skal stimulere til tiltak som reduserer andelen avfall fra byggeplass og øker andelen av restmaterialer som er klare for materialgjenvinning eller ombruk.

Kriteriet gjelder både nybygg og rehabilitering.

Se kriteriet i Kriterieveiviseren

5. Massetransport og massehåndtering

Dette kriteriet skal stimulere til mer ombruk og mindre transport av løsmasser. Jord- og steinressurser er begrenset, og det er ønskelig å redusere uttaket av jomfruelige masser. Videre er det ønskelig å transportere masser kortest mulig på vei, både fra masseuttak og til varig plassering utenfor anleggsområdet. Ved å bruke dette kriteriet gis det signal om betalingsvilje for å gjenbruke så mye som mulig av stedlige masser, enten direkte eller via mellomlager.

Kriteriet er godt egnet for relativt små infrastrukturprosjekter som kommunale vann- og avløpsprosjekter, gang- og sykkelveier og gateopprustninger, og kan gjerne kombineres med utslippsfri anleggsplass. Det er også egnet for anleggsdelen av byggeprosjekter.

Se kriteriet i Kriterieveiviseren

Konkurransedokument

Nord-Norges første nullutslippsanleggsplass

Sjøgata i Bodø skulle rehabiliteres. En utslippsfri anleggsplass var mulig ved at kommunen gjennom anskaffelsen vektet miljø med 35 prosent. Leverandørenes...

Utslippsfri

6. Asfalt med lavt klimaavtrykk

Kriteriet er basert på modellen for reduksjon av klimagassutslipp fra asfalteringskontrakter som Entreprenørforeningen bygg og anlegg og Statens vegvesen har utviklet. Sammen med tilbudet skal det leveres en EPD (Environmental Product Declaration) som sammen med kontraktens mengder benyttes for å beregne det totale CO²-utslippet.

Ved evaluering tas det utgangspunkt i samlet CO₂-utslipp i kontrakten. Tilbyder med lavest CO₂-utslipp får null påslag, mens øvrige tilbydere får et fast påslag per ekstra kg tilbudte CO₂, sammenliknet med tilbudet med lavest CO₂-utslipp. Tilbudspris pluss påslag utgjør evaluert tilbudspris.

Statens vegvesen har hatt en gjennomgang av flere av sine kontrakter og funnet at 7,50 kroner er en fornuftig pris for å tilsvare 30 prosent. Denne prisen vil variere, og avhenger først og fremst av forskjellen mellom det vinnende tilbudet og det nest beste tilbudet. Statens vegvesen ser imidlertid at asfaltkriteriet har hatt stor effekt, og vurderer det til å være minst like effektivt som å vekte CO² 30 prosent i en tradisjonell poengmodell. De vil gjøre løpende vurderinger av om nivået for påslag pr. kilo CO² er på riktig nivå.

Se kriteriet i Kriterieveiviseren

Reduksjon av direkte utslipp fra byggeplasser og anleggsområder

Oslo kommune har gått foran og vist hvordan man ved å stille tydelige krav i markedet kan få til en teknologiendring som både får bort CO₂, NOX, PM10 og støy fra byggeplasser og anleggsområder. Ettersom tilgangen til utslippsfrie maskiner foreløpig er begrenset, kan utslippsfrie løsninger være godt egnet som tildelingskriterium.((1^ Rapporten Utslippsfrie-maskiner-mot-2025.pdf (klimaoslo.no), utført av Endrava på bestilling av Oslo kommune, gir en oversikt over forventet utvikling av utslippsfrie maskiner, se s. 7. Innen lette maskinkategorier finnes allerede en rekke utslippsfrie modeller))

Basert på erfaringer fra Oslo, Asker, Bergen og Trondheim er det foreslått tre ulike kritererier der tilbyderne konkurrerer på grad av utslippsfrihet. Ett basert på egne anslag på timeforbruk for maskiner i de vektklasser de selv foreslår, ett basert på forbruk av flytende drivstoff og ett basert på hvor stor andel av energibruk til maskiner og utstyr som er utslippsfri. Det inngår også kontraktsoppfølging med kontroll av faktisk forbruk basert på en standardisert rapport.

7. Grad av utslippsfrihet (maskintimer)

I denne modellen konkurreres det på at størst mulig andel arbeidet utføres med nullutslippsmaskiner. Måleenheten er maskintimer, men siden en stor maskin bruker mer energi er maskintimene vektet ulik slik at det bare blir de minste maskinene som byttes ut med en elektrisk maskin.

Se kriteriet i kriterieveiviseren

8. Drivstoffbudsjett (liter)

Her konkurreres det på å utføre arbeidet med minst mulig flytende drivstoff. Fordelen med kriteriet er at det er enkelt å rapportere og følge opp, og at alle tiltak for å redusere energibruk til maskiner og utstyr vil telle positivt.

Se kriteriet i kriterieveiviseren

9. Andel nullutslipp energibruk (kWh)

I dette kriteriet måles energibruken til maskiner og utstyr og regnes om til kWh. Det konkurreres på å ha en størst mulig andel av energibruk med nullutslippsteknologi. Siden målestokken her er energibruk er det ikke behov for vekting av maskinene.

Se kriteriet i kriterieveiviseren

Kommentar til prioritering av kriterier

DFØ har vurdert muligheten for å anbefale klimagassregnskap som tildelingskriterium ved både nye og eksisterende bygg. Vi vurderer imidlertid at eksisterende verktøy for klimagassberegninger ikke gir sammenlignbare resultater og at kompetansen til å bruke verktøy og analysere resultater er for ujevn per nå. I tillegg er forutsetningene for denne type beregninger ikke standardisert. DFØ avventer utvikling av felles forutsetninger for beregninger etter NS3720 og pågående arbeid i Direktoratet for byggkvalitet knyttet til forskjeller mellom beregningsverktøyene.

DFØ har videre vurdert å bruke energieffektivisering med energimerke som tildelingskriterium. Energimerkeordningen er primært beregnet for privatmarkedet og kan brukes som en indikator for planlagt energibruk i bygget. Merket settes etter en beregning av energibruk ut fra normaliserte betingelser og sier dermed lite om faktisk bruk. Det samme gjelder for energiklasse. DFØ anbefaler å vente med å ta i bruk dette som et tildelingskriterium til energimerkeordningen og tiltaksplan for bedre energieffektivitet i bygget er revidert.

Faktisk energibruk vil kunne ivaretas i tildelingskriterium om energibruk per m² og per bruker/ansatt/årsverk. Tiltak for å få bedre energieffektivitet og bedre drift av tekniske anlegg dekkes i krav om reduksjon av effektbehov og SD-anlegg i DFØs kriterieveiviser.

Klima- og miljøkrav

Det er viktig å huske på at formålet med de nye klima- og miljøreglene er at de krav og kriterier som stilles, skal redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning. I tilfeller der krav i kravspesifikasjonen, alene eller i kombinasjon med tildelingskriterier, vil gi en bedre klima- eller miljøeffekt enn tildelingskriterier, og markedet er modent for krav, bør du stille miljø- og klimakrav til leveransen. Med et modent marked forstår vi at alle eller mange leverandører kan oppfylle kravet. Dersom dette er usikkert, anbefaler vi at det gjennomføres en markedsundersøkelse. Hvis undersøkelsen viser at minst 3 leverandører kan oppfylle kravet, vil det ikke være konkurransevridende å stille det aktuelle kravet.

Ved vurderinger knyttet til bruk av krav eller kriterier, og eventuell kombinasjon, er det avgjørende å sikre at kravene og kriteriene innrettes slik at de vil gi størst mulig samlet klima- eller miljøeffekt.. Kriterier som kun knyttes til emballasjebruk, vil eksempelvis ikke ha en betydelig klima- og miljøeffekt for prosjektet dersom de største utslippene eller miljøpåvirkningen i prosjektet ligger i utslipp knyttet til materialbruk i bygget, utslipp på byggeplass eller arealbruk.   

Kriterieveiviseren inneholder en rekke forslag til krav som kan innarbeides i kravspesifikasjonen for en bygge- eller anleggskontrakt. Noen av kravene er kravformuleringer som kan benyttes ved anskaffelse av tjenester i tidligfase, og egenskaper som avklares i prosjekteringsfasen, mens andre er krav til selve byggearbeidet. For hvert enkelt krav er det oppgitt hvilket/hvilke trinn i prosessen kravet er egnet.

Innrett din innkjøpspraksis for best klima- og miljøeffekt

For å oppnå størst mulig klima- og miljøeffekt bør offentlige virksomheter ha rutiner og praksis som søker å dekke behovet for bygg og infrastruktur med minst mulig uttak av nye ressurser. Det innebærer å gjøre grundige vurderinger av dagens situasjon og mulige løsninger for behovsdekning før det startes en prosess for anskaffelse av nye arealer eller infrastruktur. Rutinene kan ta utgangspunkt i prinsippene øverst i avfallshierarkiet, som fremmer levetid og ombruk.

Fotnoter

¹ Rapporten Utslippsfrie-maskiner-mot-2025.pdf (klimaoslo.no), utført av Endrava på bestilling av Oslo kommune, gir en oversikt over forventet utvikling av utslippsfrie maskiner, se s. 7. Innen lette maskinkategorier finnes allerede en rekke utslippsfrie modeller.