1.1 Veileder – nye regler om klima- og miljøhensyn

Den 1. juli 2026 trådte anskaffelsesloven § 5b om klima- og miljøhensyn og § 5c om standardiserte minimumskrav og -kriterier i kraft.

Reglene innebærer at oppdragsgiver skal ta hensyn til klima- og miljøhensyn i alle anskaffelser.

I kunngjøringspliktige anskaffelser skal klima- og miljøhensyn vektes med minimum 30 prosent. Hvis oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte. 

Det er også unntak fra disse reglene dersom nærmere vilkår er oppfylt.

DFØ har oppdatert denne veilederen i tråd med de nye reglene. Den skal gi praktisk veiledning om disse reglene. Se nærmere omtale av anskaffelsesloven §§ 5b og 5c i DFØs veileder til anskaffelsesloven kapittel 6, der det også er henvisninger til praksis fra domstolene og Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

For forsyningssektoren gjelder forsyningsforskriften § 7-9 (se kapittel 4), som tilsvarer kravene i lovens § 5b. For konsesjonskontrakter gjelder konsesjonskontraktforskriften § 7-6 (se kapittel 5). Denne tilsvarer kravene loven § 5b, bortsett fra at kravet om obligatorisk vekting ikke gjelder for konsesjonskontrakter. Lovens § 5b gjelder ikke for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.

Reglene gjelder fra og med 1. juli 2026, og reglene om vekting og prioritering gjelder alle anskaffelser som kunngjøres på Doffin og/eller TED fra samme dato.

1.2 Veilederens innhold

Veilederen beskriver innledningsvis de sentrale klima- og miljøbegrepene i regelverket (se kapittel 2). Videre gis det oversikt over hvilke regler som gjelder og hvordan de kommer til anvendelse på

• anskaffelsesforskriften (se kapittel 3)
• forsyningsforskriften (se kapittel 4)
• konsesjonskontraktforskriften (se kapittel 5)

Veilederen omtaler reglene for når oppdragsgiver kan ivareta klima- og miljøhensyn ved å stille krav i kravspesifikasjonen (se kapittel 6). Deretter omtales reglene om unntak fra klima- og miljøforpliktelsene (når anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, dersom forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap, og standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø, se kapittel 7).

Veilederen inneholder også generell informasjon om utforming av tildelingskriterier og evaluering, når krav i kravspesifikasjonen må være oppfylt, og om miljøkrav i rammeavtaler, minikonkurranser og dynamiske innkjøpsordninger (se kapittel 8).

Veilederen inneholder også mer konkret informasjon om og eksempler på hvordan best ivareta reglene om klima- og miljøhensyn for fem prioriterte innkjøpskategorier. Dette gjelder

• bygg, anlegg og eiendom (se kapittel 9)
• veigående transport (se kapittel 10)
• IKT-utstyr (se kapittel 11)
• IKT-tjenester (se kapittel 12)
• mat og måltidstjenester (se kapittel 13)
• møbler (se kapittel 14)

1.3 Hvordan bruke veilederen

Veilederen kan brukes for å få oversikt over hvilke regler som gjelder for din anskaffelse, få tips til hvordan best gjøre vurderinger knyttet til reglene, og til å se eksempler på begrunnelser og vurderinger knyttet til bruk av unntaksbestemmelsene.

Dersom du skal anskaffe varer eller tjenester innen de prioriterte kategoriene i kapittel 9-14, så har DFØ vurdert og anbefalt tildelingskriterier, og vurdert bruk av alternativer og unntak som kan være nyttig for deg som skal anskaffe innenfor disse kategoriene.

1.4 Beslutningstre for å ivareta reglene om klima- og miljøhensyn

Vi har laget et beslutningstre som skal gjøre det enklere for deg å navigere i veilederen og forstå hva du må gjøre for å ivareta reglene om klima- og miljøhensyn. 

Beslutningstre for klima- og miljøhensyn

1.5 Flere verktøy

DFØs klima- og miljørisikoliste angir DFØs vurdering av klimaintensitet og sentrale miljøbelastninger for innkjøpskategorier på overordnet nivå (CPV-koder på hovednivå). Listen er utviklet for å gi deg et utgangspunkt for hvilke klima- og miljøbelastninger som er sentrale for ulike innkjøpskategorier og hvordan man kan ta hensyn til dem i anskaffelsesprosessen, enten i planleggingen eller gjennomføringen av anskaffelsen.

Se DFØs oversikt over veiledning om plikten til å ivareta samfunnshensyn.

DFØ har også utarbeidet mange krav og tildelingskriterier som du finner i Kriterieveiviseren.

3.1 Bestemmelser om klima og miljø i anskaffelsesloven

Fra og med 1. juli 2026 gjelder § 5b og § 5c i anskaffelsesloven. Disse bestemmelsene gjelder for anskaffelser som gjennomføres etter anskaffelsesforskriften.

§ 5b. Klima- og miljøhensyn

Oppdragsgiver skal ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.

I anskaffelser som er kunngjøringspliktige etter forskrifter fastsatt med hjemmel i denne loven, skal oppdragsgiver som vekter tildelingskriteriene, vekte klima- og miljøhensyn med minimum tretti prosent. Hvis oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte. Tildelingskriterier etter første og andre punktum kan erstattes eller kombineres med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen dersom dette gir en bedre klima- eller miljøeffekt. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

Forpliktelsene etter første og andre ledd gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, eller dersom forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

§ 5c. Standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø

Forpliktelsene etter § 5b gjelder ikke dersom oppdragsgiver i lov eller forskrift fastsatt med hjemmel i denne loven er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning. Kravene eller kriteriene må gjelde hovedytelsen som anskaffes.

Departementet kan gi forskrift om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klimaavtrykk og miljøbelastning.

Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) - Lovdata

Klima- og miljøbestemmelsene må også ses i sammenheng med anskaffelsesloven § 5a om plikt til å anskaffelsesstrategi og -rutiner. Etter denne bestemmelsen skal oppdragsgiver skal ha en anskaffelsesstrategi for å ivareta de samfunnshensynene i loven som er relevante for oppdragsgivers virksomhet, og strategien skal være offentlig tilgjengelig. Oppdragsgiver skal også ha egnede rutiner for å ivareta disse samfunnshensynene.

En anskaffelsesstrategi og -rutiner vil både kunne bidra til å fremme klima- og miljøhensyn, og til å redusere eventuelle administrative kostnader forbundet med plikten til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser.

Se DFØs veileder Hvordan lykkes med anskaffelsesstrategi og -rutiner og DFØs veileder til anskaffelsesloven kapittel 5 for veiledning i arbeidet med anskaffelsesstrategi og -rutiner.

3.2 Hva gjelder for hvilken del

Anskaffelsesloven § 5b første ledd gjelder for alle anskaffelser som er omfattet av loven, dvs. fra lovens innslagspunkt på kroner 500.000 ekskl. mva.

Andre ledd gjelder kun for kunngjøringspliktige anskaffelser, det vil si anskaffelser som må kunngjøres etter anskaffelsesforskriften. Bestemmelsen inneholder flere ulike regler, og disse får ulikt utslag avhengig av hvilken del av forskriften man befinner seg i. Bestemmelsen er lagt opp slik at forpliktelsene knytter seg til hvordan tildelingskriteriene i konkurransen oppstilles, noe prosedyrereglene for de ulike delene legger føringer for hvordan kan gjøres.

3.3 Bestemmelsens formål

Formålet med klima- og miljøbestemmelsen er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning, jf. § 5b første ledd.

For å oppnå dette formålet bør oppdragsgiver ha oversikt over det samlede klimaavtrykket og miljøbelastningen den aktuelle anskaffelsen kan ha, og hvilke klima- og miljøhensyn som vil være aktuelle å ivareta i den konkrete konkurransen.

3.4 Plikt til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser

Etter § 5b første ledd skal oppdragsgiver ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser som er omfattet av loven. Det vil si alle anskaffelser med en verdi fra 500 000 kroner ekskl. mva.

Denne regelen sier ikke nøyaktig hvordan klima- og miljøhensyn skal ivaretas. Det er opp til hver enkelt oppdragsgiver å vurdere hva som er mest relevant i den konkrete anskaffelsen. Det kan her være relevant å se hen til omtalen av relevante klima- og miljøhensyn som vist til i begrepslista i kapittel 2.

Plikten kan oppfylles på flere måter. Oppdragsgiver kan for eksempel bruke tildelingskriterier, kravspesifikasjon, kontraktsvilkår og/eller kvalifikasjonskrav.

I planleggingen og gjennomføringen av anskaffelsen kan oppdragsgiver også ta utgangspunkt i UFF-rammeverket (Unngå, Flytte, Forbedre) for å redusere klima- og miljøbelastningen.

Det kan også være aktuelt å ha interne retningslinjer. For eksempel kan bestillere av møbler måtte vurdere om møbler kan ombrukes internt eller kjøpes brukt før de kjøper nytt, eller at virksomhetens kjøkken eller kantiner skal planlegge måltider i tråd med de nasjonale kostrådene.

Det er også opp til oppdragsgiver å vurdere hvilke klima- og miljøhensyn som er relevante i den enkelte anskaffelsen. Noen anskaffelser har for eksempel lite klimaavtrykk, men kan ha andre miljøutfordringer som det er mer naturlig å ta hensyn til. I enkelte tilfeller kan det også være behov for avveininger mellom ulike klima- og miljøhensyn.

Les mer om hvordan oppdragsgivere kan ta hensyn til klima og miljø i anskaffelser:

3.4.1 Spesielt om anskaffelser etter forskriftens del I

I anskaffelser som bare omfattes av forskriftens del I, altså mellom 500 000 kroner ekskl. mva. og nasjonal terskelverdi,((1^Dette omfatter også anskaffelser av helse- og sosialtjenester mellom 500 000 ekskl. mva. og EØS-terskelverdi, jf. anskaffelsesforskriften § 5-1(1).)) skal oppdragsgiver ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning, jf. omtale i kapittel 3.4.

Oppdragsgiver må verken vekte klima- og miljøhensyn med 30 prosent, eller oppgi klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste prioriterte. Dette er fordi disse kravene bare gjelder for kunngjøringspliktige anskaffelser.

DFØ vurderer at det for del I-anskaffelser fortsatt vil være mulig å gjennomføre rene priskonkurranser eller kostnadskonkurranser, og at det ikke er plikt til å vekte eller prioritere klima- og miljøhensyn i disse anskaffelsene.

Eksempler

3.5 Plikter for kunngjøringspliktige anskaffelser

I kunngjøringspliktige anskaffelser skal klima- og miljøhensyn vektes med minst 30 prosent dersom oppdragsgiver bruker vekting av tildelingskriteriene. Hvis tildelingskriteriene er rangert i prioritert rekkefølge, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte kriteriene. Kravet til minimumsvekting og prioritering gjelder bare for kunngjøringspliktige anskaffelser, det vil si anskaffelser som må kunngjøres etter anskaffelsesforskriften.

3.5.1 Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

I kunngjøringspliktige anskaffelser der tildelingskriteriene vektes, skal oppdragsgiver vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent.((2^Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd første punktum. Dette er en videreføring av den tidligere hovedregelen om vekting i anskaffelsesforskriften § 7-9 andre ledd.)) Dette gjelder både når regelverket krever at tildelingskriteriene vektes (i del III), og når oppdragsgiver selv velger å bruke vekting (for eksempel velger å vekte i stedet for å prioritere i del II).((3^Prop. 147 L (2024–2025) pkt. 8.4.2.2))

Med klima- og miljøhensyn menes i anskaffelsessammenheng krav og kriterier som oppdragsgiver stiller for å redusere negativ miljøpåvirkning og bidra til mer klimavennlige løsninger.

Etter anskaffelsesforskriften del III skal oppdragsgiver angi tildelingskriterienes relative vekt (for eksempel i prosent) ved valg av tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet.((4^Jf. anskaffelsesforskriften § 18-1 sjette ledd)) Regelen om at klima- og miljø skal vektes med minimum 30 prosent gjelder dermed for anskaffelser som omfattes av del III.

Helt unntaksvis, dersom det av objektive grunner ikke er mulig å vekte tildelingskriteriene, skal oppdragsgiver angi tildelingskriteriene i en del III-anskaffelse i prioritert rekkefølge. I slike tilfeller gjelder reglene om tildelingskriterier i prioritert rekkefølge, se kapittel 3.5.2.

Hvis oppdragsgiver ikke vekter klima- og miljøhensyn i det hele tatt, må det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen som oppfyller kravet om at det gir bedre klima- og miljøeffekt. Dette må begrunnes. ((5^Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd tredje punktum)) Se kapittel 6.

Oppdragsgiver bør ha oversikt over hvilke klima- og miljøpåvirkninger anskaffelsen kan ha, og vurdere hvilke hensyn det er relevant å ta i den konkrete konkurransen. Forpliktelsen kan oppfylles ved for eksempel å vekte ett klimahensyn med 30 prosent, eller ved å vekte et klimahensyn og et miljøhensyn med 15 prosent hver.

3.5.2 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

Hvis oppdragsgiver bruker en prioritert rekkefølge for tildelingskriteriene, skal klima- og miljøhensyn plasseres blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene. ((6^Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd andre punktum)) Denne regelen er særlig aktuell for anskaffelser etter del II. Merk at dette er en endring fra ordlyden «bør» i den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9.

Regelen gjelder der oppdragsgiver er forpliktet etter prosedyrereglene til å sette opp tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, og gjelder kun for kunngjøringspliktige anskaffelser. For anskaffelser som er omfattet av reglene i anskaffelsesforskriften del II skal oppdragsgiver angi tildelingskriterier i prioritert rekkefølge.((7^Jf. anskaffelsesforskriften § 8-11 første ledd)) Dermed gjelder regelen om å prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste tildelingskriteriene for disse anskaffelsene.

For å oppfylle kravet er det tilstrekkelig at oppdragsgiver har ett klima‑ eller miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene. Hvis oppdragsgiver ikke gjør dette, må det i stedet stilles klima‑ og miljøkrav i kravspesifikasjonen, enten alene eller i kombinasjon med tildelingskriterier, for eksempel på fjerdeplass, som gir en bedre klima‑ og miljøeffekt.((8^Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd tredje punktum)) Dette valget må begrunnes. Se nærmere omtale i kapittel 6.

Hvis oppdragsgiver i en del II‑anskaffelse velger å vekte tildelingskriterier, gjelder kravet om minst 30 prosent vekting av klima‑ og miljøhensyn som omtalt i kapittel 3.5.1.

Reglene om prioritering gjelder også der oppdragsgiver etter del III unntaksvis har plikt til å prioritere tildelingskriteriene, se kapittel 3.5.1.

3.5.3 Priskonkurranse

Regelen om 30 prosent vekting må sees i sammenheng med regelen i anskaffelsesforskriften § 18-1 første ledd, som sier at oppdragsgiver som hovedregel skal velge tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris og kvalitet eller kostnad og kvalitet. Å velge tilbudet med lavest pris eller lavest kostnad er bare tillatt når klima- og miljøhensyn ikke brukes som tildelingskriterium.

Regelen om prioritering av klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste prioriterte tildelingskriteriene betyr at del II-anskaffelser i utgangspunktet ikke kan gjennomføres som rene priskonkurranser. Rene priskonkurranser i del II-anskaffelser er derfor bare tillatt når klima- og miljøhensyn ivaretas gjennom krav i kravspesifikasjonen i tråd med andre ledd, eller der anskaffelsen omfattes av et unntak i tredje ledd.

3.5.4 Anskaffelser etter forskriftens del IV og V

Anskaffelser av helse- og sosialtjenester over EØS terskelverdi følger egne regler i anskaffelsesforskriften del IV, ((9^Jf. anskaffelsesforskriften § 5-1 fjerde ledd. Disse reglene fremgår av FOA kapittel 30. Helse- og sosialtjenester reguleres også i forsyningsforskriften del III og konsesjonskontraktforskriften del III)) og plan- og designkonkurranser følger egne regler i del V. ((10^Jf. anskaffelsesforskriften § 5-1 femte ledd. Disse reglene fremgår av FOA kapittel 31.)) I begge tilfeller gjelder også del I av forskriften.

Anskaffelser etter del IV og V har færre prosesskrav enn anskaffelser etter del II og III. Det er i utgangspunktet ikke krav om å vekte eller prioritere tildelingskriteriene. Det eneste obligatoriske kravet er den generelle plikten til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser etter § 5b første ledd. Hvis oppdragsgiver likevel velger å bruke tildelingskriterier med vekting eller prioritering, gjelder reglene i § 5b andre ledd for kunngjøringspliktige anskaffelser etter forskriften del IV og del V. ((11^Prop. 147 L (2024–2025) pkt. 8.4.2.2))

Fotnoter

¹ Dette omfatter også anskaffelser av helse- og sosialtjenester mellom 500 000 ekskl. mva. og EØS-terskelverdi, jf. anskaffelsesforskriften § 5-1(1).

² Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd første punktum. Dette er en videreføring av den tidligere hovedregelen om vekting i anskaffelsesforskriften § 7-9 andre ledd.

³ Prop. 147 L (2024–2025) pkt. 8.4.2.2

⁴ Jf. anskaffelsesforskriften § 18-1 sjette ledd

⁵ Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd tredje punktum

⁶ Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd andre punktum

⁷ Jf. anskaffelsesforskriften § 8-11 første ledd

⁸ Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd tredje punktum

⁹ Jf. anskaffelsesforskriften § 5-1 fjerde ledd. Disse reglene fremgår av FOA kapittel 30. Helse- og sosialtjenester reguleres også i forsyningsforskriften del III og konsesjonskontraktforskriften del III.

¹⁰ Jf. anskaffelsesforskriften § 5-1 femte ledd. Disse reglene fremgår av FOA kapittel 31.

¹¹ Prop. 147 L (2024–2025) pkt. 8.4.2.2.

4.1 Bestemmelser om klima og miljø i forsyningsforskriften

Fra og med 1. juli 2026 gjelder følgende bestemmelse i forsyningsforskriften § 7-9:

§ 7-9. Klima- og miljøhensyn

(1) Oppdragsgiver skal ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.

(2) I kunngjøringspliktige anskaffelser skal oppdragsgiver som vekter tildelingskriteriene, vekte klima- og miljøhensyn med minimum tretti prosent. Hvis oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte. Tildelingskriterier etter første og andre punktum kan erstattes eller kombineres med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen dersom dette gir en bedre klima- eller miljøeffekt. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

(3) Forpliktelsene etter første og andre ledd gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, eller dersom forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

(4) Forpliktelsene etter første og andre ledd gjelder heller ikke dersom oppdragsgiver med hjemmel i anskaffelsesloven er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning. Kravene eller kriteriene må gjelde hovedytelsen som anskaffes.

Forsyningsforskriften § 7-9

For reglene om kravspesifikasjon i andre ledd tredje og fjerde punktum vises det til kapittel 6. For reglene om unntak i tredje og fjerde ledd vises det til kapittel 7.

4.2 Hva gjelder for hvilken del

Forsyningsforskriften § 7-9 første ledd gjelder for alle anskaffelser som er omfattet av forskriften, dvs. fra kroner 500 000 ekskl. mva.

Andre ledd gjelder kun for kunngjøringspliktige anskaffelser, det vil si anskaffelser som må kunngjøres etter forsyningsforskriften. Andre ledd inneholder flere ulike regler, og forpliktelsene knytter seg til hvordan tildelingskriteriene i konkurransen utformes, noe prosedyrereglene for de ulike delene legger ulike føringer for hvordan kan gjøres.

4.3 Bestemmelsens formål

Formålet med klima- og miljøbestemmelsen er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning, jf. § 7-9 første ledd.

For å oppnå dette formålet bør oppdragsgiver ha oversikt over det samlede klimaavtrykket og miljøbelastningen den aktuelle anskaffelsen kan ha, og hvilke klima- og miljøhensyn som vil være aktuelle å ivareta i den konkrete konkurransen.

4.4 Plikt til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser

Etter § 7-9 første ledd skal oppdragsgiver ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser som er omfattet av forskriften. Det vil si alle anskaffelser med en verdi fra 500 000 kroner ekskl. mva.

Denne regelen sier ikke nøyaktig hvordan klima- og miljøhensyn skal ivaretas. Det er opp til hver enkelt oppdragsgiver å vurdere hva som er mest relevant i den konkrete anskaffelsen. Det kan her være relevant å se hen til omtalen av relevante klima- og miljøhensyn som vist til i begrepslista i kapittel 2. 

Plikten kan oppfylles på flere måter. Oppdragsgiver kan for eksempel bruke tildelingskriterier, kravspesifikasjon, kontraktsvilkår og/eller kvalifikasjonskrav.

I planleggingen og gjennomføringen av anskaffelsen kan oppdragsgiver også ta utgangspunkt i UFF-rammeverket (unngå, flytte og forbedre) for å redusere klima- og miljøbelastningen. 

Det er også opp til oppdragsgiver å vurdere hvilke klima- og miljøhensyn som er relevante i den enkelte anskaffelsen. Noen anskaffelser har for eksempel lite klimaavtrykk, men kan ha andre miljøutfordringer som det er mer naturlig å ta hensyn til. I enkelte tilfeller kan det også være behov for avveininger mellom ulike klima- og miljøhensyn. 

Les mer om hvordan oppdragsgivere kan ta hensyn til klima og miljø i anskaffelser i DFØs Handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon. 

4.4.1 Spesielt om anskaffelser etter forskriftens del I

I anskaffelser som bare omfattes av forskriftens del I, altså mellom 500 000 kroner ekskl. mva. og EØS-terskelverdi,((1^Dette omfatter også anskaffelser av helse- og sosialtjenester mellom 500 000 ekskl. mva. og EØS-terskelverdi, jf. forsyningsforskriften § 5-1 første ledd)) skal oppdragsgiver ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning, jf. omtale i punkt 4.4.  

Oppdragsgiver må verken vekte klima- og miljøhensyn med 30 prosent, eller oppgi klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste prioriterte. Dette er fordi disse kravene bare gjelder for kunngjøringspliktige anskaffelser.  

DFØ vurderer at det for del I-anskaffelser fortsatt vil være mulig å gjennomføre rene priskonkurranser eller kostnadskonkurranser, og at det ikke er plikt til å vekte eller prioritere klima- og miljøhensyn i disse anskaffelsene.

Eksempler

4.5 Plikter for kunngjøringspliktige anskaffelser

I kunngjøringspliktige anskaffelser skal klima- og miljøhensyn vektes med minst 30 prosent dersom oppdragsgiver bruker vekting av tildelingskriteriene. Hvis tildelingskriteriene er rangert i prioritert rekkefølge, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte kriteriene. Kravet til minimumsvekting og prioritering gjelder bare for kunngjøringspliktige anskaffelser, det vil si anskaffelser som må kunngjøres etter forsyningsforskriften.

4.5.1 Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

I kunngjøringspliktige anskaffelser der tildelingskriteriene vektes, skal oppdragsgiver vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent.((2^Jf. forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd første punktum)) Dette gjelder både når regelverket krever at tildelingskriteriene vektes (i del II), og når oppdragsgiver selv velger å bruke vekting.

Med klima- og miljøhensyn menes i anskaffelsessammenheng krav og kriterier som oppdragsgiver stiller for å redusere negativ miljøpåvirkning og bidra til mer klimavennlige løsninger. 

Etter forsyningsforskriften del II skal oppdragsgiver angi tildelingskriterienes relative vekt (for eksempel i prosent) ved valg av tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet.((3^Jf. forsyningsforskriften § 14-1 sjette ledd)) Regelen om at klima- og miljø skal vektes med minimum 30 prosent, gjelder dermed for anskaffelser som omfattes av del II. 

Helt unntaksvis, dersom det av objektive grunner ikke er mulig å vekte tildelingskriteriene, skal oppdragsgiver angi tildelingskriteriene i en del II-anskaffelse i prioritert rekkefølge. I slike tilfeller gjelder reglene om tildelingskriterier i prioritert rekkefølge, se punkt 4.5.2. 

Hvis oppdragsgiver ikke vekter klima- og miljøhensyn i det hele tatt, må det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen som oppfyller kravet om at det gir bedre klima- eller miljøeffekt. Dette må begrunnes.((4^Jf. forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd tredje og fjerde punktum)) Se kapittel 6. 

Oppdragsgiver bør ha oversikt over hvilke klima- og miljøpåvirkninger anskaffelsen kan ha, og vurdere hvilke hensyn det er relevant å ta i den konkrete konkurransen. Forpliktelsen kan oppfylles ved for eksempel å vekte ett klimahensyn med 30 prosent, eller ved å vekte et klimahensyn og et miljøhensyn med 15 prosent hver.

4.5.2 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

Hvis oppdragsgiver bruker en prioritert rekkefølge for tildelingskriteriene, skal klima- og miljøhensyn plasseres blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene.((5^Jf. forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd andre ledd punktum)) Merk at dette er en endring fra ordlyden «bør» i den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i forsyningsforskriften § 7-9. 

Regelen gjelder der oppdragsgiver er forpliktet etter prosedyreregler til å sette opp tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, og gjelder kun for kunngjøringspliktige anskaffelser. For anskaffelser som er omfattet av reglene i forsyningsforskriften har oppdragsgiver bare plikt til å angi tildelingskriterier i prioritert rekkefølge dersom det av objektive grunner ikke er mulig å vekte tildelingskriteriene.((6^Jf. forsyningsforskriften § 14-1 sjette ledd siste punktum)) Dermed gjelder regelen om å prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste tildelingskriteriene kun i slike unntakstilfeller for del II. ((7^For forskriftens del III og IV: Se tabell i kapittel 4.2)) 

For å oppfylle kravet er det tilstrekkelig at oppdragsgiver har ett klima‑ eller miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene. Hvis oppdragsgiver ikke gjør dette, må det i stedet stilles klima‑ og miljøkrav i kravspesifikasjonen, enten alene eller i kombinasjon med tildelingskriterier, for eksempel på fjerdeplass, som gir en bedre klima‑ eller miljøeffekt.((8^Jf. forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd tredje punktum)) Dette valget må begrunnes. Se nærmere omtale i kapittel 6. 

Hvis oppdragsgiver i en del II‑anskaffelse velger å vekte tildelingskriterier, gjelder kravet om minst 30 prosent vekting av klima‑ og miljøhensyn som omtalt i punkt 4.5.1. 

4.5.3 Priskonkurranse

Regelen om 30 prosent vekting må sees i sammenheng med regelen i forsyningsforskriften § 14-1 første ledd, som sier at oppdragsgiver som hovedregel skal velge tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris og kvalitet eller kostnad og kvalitet. Å velge tilbudet med lavest pris eller lavest kostnad er bare tillatt når klima- og miljøhensyn ikke brukes som tildelingskriterium.

4.5.4 Anskaffelser etter forskriftens del III og IV

Anskaffelser av helse- og sosialtjenester over EØS‑terskelverdi følger egne regler i forsyningsforskriften del III,((9^Jf. forsyningsforskriften § 5-1 tredje ledd)) og plan- og designkonkurranser følger egne regler i del IV.((10^Jf. forsyningsforskriften § 5-1 fjerde ledd)) I begge tilfeller gjelder også del I av forskriften. 

Anskaffelser etter del III og IV har færre prosesskrav enn anskaffelser etter del II. Det er ikke krav om å vekte eller prioritere tildelingskriteriene. Det eneste obligatoriske kravet er den generelle plikten til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser etter § 7-9 første ledd. Hvis oppdragsgiver likevel velger å bruke tildelingskriterier med vekting eller prioritering, gjelder reglene i § 7-9 andre ledd for kunngjøringspliktige anskaffelser etter forskriften del III og del IV.((11^Prop. 147 L (2024–2025) pkt. 8.4.2.2. Uttalelsen i forarbeidene gjelder direkte for den tilsvarende bestemmelsen i anskaffelsesloven § 5b, men må antas å også gjelde for forsyningsforskriften der hvor bestemmelsene har tilsvarende ordlyd))

Fotnoter

¹ Dette omfatter også anskaffelser av helse- og sosialtjenester mellom 500 000 ekskl. mva. og EØS-terskelverdi, jf. forsyningsforskriften § 5-1 første ledd

² Jf. forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd første punktum

³ Jf. forsyningsforskriften § 14-1 sjette ledd

⁴ Jf. forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd tredje og fjerde punktum

⁵ Jf. forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd andre ledd punktum

⁶ Jf. forsyningsforskriften § 14-1 sjette ledd siste punktum

⁷ For forskriftens del III og IV: Se tabell i kapittel 4.2

⁸ Jf. forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd tredje punktum

⁹ Jf. forsyningsforskriften § 5-1 tredje ledd

¹⁰ Jf. forsyningsforskriften § 5-1 fjerde ledd

¹¹ Prop. 147 L (2024–2025) pkt. 8.4.2.2. Uttalelsen i forarbeidene gjelder direkte for den tilsvarende bestemmelsen i anskaffelsesloven § 5b, men må antas å også gjelde for forsyningsforskriften der hvor bestemmelsene har tilsvarende ordlyd

5.1 Bestemmelser om klima og miljø i konsesjonskontraktforskriften

Fra og med 1. juli 2026 gjelder følgende bestemmelse i konsesjonskontraktforskriften § 7-6:

§ 7-6. Klima- og miljøhensyn

(1) Oppdragsgiver skal ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning. 

(2) I kunngjøringspliktige anskaffelser skal oppdragsgiver som angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, angi klima- og miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte. Tildelingskriterier etter første punktum kan erstattes eller kombineres med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen dersom dette gir en bedre klima- eller miljøeffekt. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene. 

(3) Forpliktelsene etter første og andre ledd gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, eller dersom forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene. 

(4) Forpliktelsene etter første og andre ledd gjelder heller ikke dersom oppdragsgiver med hjemmel i anskaffelsesloven er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning. Kravene eller kriteriene må gjelde hovedytelsen som anskaffes. 

Konsesjonskontraktforskriften § 7-6

For reglene om kravspesifikasjon i andre ledd andre og tredje punktum vises det til kapittel 6. For reglene om unntak i tredje og fjerde ledd vises det til kapittel 7.

5.2 Hva gjelder for hvilken del

Konsesjonskontraktforskriften § 7-6 første ledd gjelder for alle anskaffelser som er omfattet av forskriften, dvs. fra kroner 500.000 ekskl. mva.

Andre ledd gjelder kun for kunngjøringspliktige anskaffelser, det vil si anskaffelser som må kunngjøres etter konsesjonskontraktforskriften.

5.3 Bestemmelsens formål

Formålet med klima- og miljøbestemmelsen er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning, jf. § 7-6 første ledd.

For å oppnå dette formålet bør oppdragsgiver ha oversikt over det samlede klimaavtrykket og miljøbelastningen den aktuelle anskaffelsen kan ha, og hvilke klima- og miljøhensyn som vil være aktuelle å ivareta i den konkrete konkurransen.

5.4 Plikt til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser

Etter § 7-9 første ledd skal oppdragsgiver ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser som er omfattet av forskriften. Det vil si alle anskaffelser med en verdi fra 500 000 kroner ekskl. mva.

Det står ikke i bestemmelsen nøyaktig hvordan klima- og miljøhensyn skal ivaretas. Det er opp til hver enkelt oppdragsgiver å vurdere hva som er mest relevant i den konkrete anskaffelsen. Det kan her være relevant å se hen til omtalen av relevante klima- og miljøhensyn som vist til i begrepslista i kapittel 2.

Plikten kan oppfylles på flere måter. Oppdragsgiver kan for eksempel bruke tildelingskriterier, kravspesifikasjon, kontraktsvilkår og/eller kvalifikasjonskrav.

I planleggingen og gjennomføringen av anskaffelsen kan oppdragsgiver også ta utgangspunkt i UFF-rammeverket (unngå, flytte og forbedre) for å redusere klima- og miljøbelastningen.

Det er også opp til oppdragsgiver å vurdere hvilke klima- og miljøhensyn som er relevante i den enkelte anskaffelsen. Noen anskaffelser har for eksempel lite klimaavtrykk, men kan ha andre miljøutfordringer som det er mer naturlig å ta hensyn til. I enkelte tilfeller kan det også være behov for avveininger mellom ulike klima- og miljøhensyn. 

Les mer om hvordan oppdragsgivere kan ta hensyn til klima og miljø i anskaffelser i DFØs Handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon. 

5.4.1 Spesielt om anskaffelser etter forskriftens del I

I anskaffelser som bare omfattes av forskriftens del I, altså mellom 500 000 kroner ekskl. mva. og EØS-terskelverdi,((1^Dette omfatter også anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester mellom 500 000 ekskl. mva. og EØS-terskelverdi, jf. konsesjonskontraktforskriften § 5-1 første ledd)) skal oppdragsgiver ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning, jf. omtale i punkt 5.4.  

Oppdragsgiver må ikke oppgi klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste prioriterte tildelingskriteriene. Dette er fordi disse kravene bare gjelder for kunngjøringspliktige anskaffelser.

DFØ vurderer at det for del I-anskaffelser fortsatt vil være mulig å gjennomføre rene priskonkurranser eller kostnadskonkurranser, og at det ikke er plikt til å prioritere klima- og miljøhensyn i disse anskaffelsene. 

Eksempler

5.5 Plikter for kunngjøringspliktige anskaffelser

I kunngjøringspliktige anskaffelser skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte kriteriene, hvis tildelingskriteriene er rangert i prioritert rekkefølge. Kravet til prioritering gjelder bare for kunngjøringspliktige anskaffelser, det vil si anskaffelser som må kunngjøres etter konsesjonskontraktforskriften.

5.5.1 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

Hvis oppdragsgiver bruker en prioritert rekkefølge for tildelingskriteriene, skal klima- og miljøhensyn plasseres blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene.((2^Jf. konsesjonskontraktforskriften § 7-6 andre ledd første punktum)) Merk at dette er en endring fra ordlyden «bør» i den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i konsesjonskontraktforskriften § 7-6. 

Med klima- og miljøhensyn menes i anskaffelsessammenheng krav og kriterier som oppdragsgiver stiller for å redusere negativ miljøpåvirkning og bidra til mer klimavennlige løsninger. 

Oppdragsgiver bør ha oversikt over hvilke klima- og miljøpåvirkninger anskaffelsen kan ha, og vurdere hvilke hensyn det er relevant å ta i den konkrete konkurransen. 

Regelen gjelder der oppdragsgiver er forpliktet etter prosedyrereglene til å sette opp tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, og gjelder kun for kunngjøringspliktige anskaffelser. I konsesjonskontraktforskriften del II skal oppdragsgiver angi tildelingskriterier i prioritert rekkefølge.((3^Jf. konsesjonskontraktforskriften § 8-9 første ledd)) Dermed gjelder regelen om å prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste tildelingskriteriene for disse anskaffelsene.  

For å oppfylle kravet er det tilstrekkelig at oppdragsgiver har ett klima‑ eller miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene. Hvis oppdragsgiver ikke gjør dette, må det i stedet stilles klima‑ og miljøkrav i kravspesifikasjonen, enten alene eller i kombinasjon med tildelingskriterier, for eksempel på fjerdeplass, som gir en bedre klima‑ eller miljøeffekt.((4^Jf. konsesjonskontraktforskriften § 7-6 andre ledd andre og tredje punktum)) Dette valget må begrunnes. Se nærmere omtale i kapittel 6. 

5.5.2 Priskonkurranse

Regelen om prioritering av klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste prioriterte tildelingskriteriene betyr at del II-anskaffelser i utgangspunktet ikke kan gjennomføres som rene priskonkurranser. Rene priskonkurranser i del II-anskaffelser er derfor bare tillatt når klima- og miljøhensyn ivaretas gjennom krav i kravspesifikasjonen i tråd med andre ledd, eller der anskaffelsen omfattes av et unntak i tredje eller fjerde ledd.

5.5.3 Anskaffelser etter forskriftens del III

Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester over EØS‑terskelverdi følger egne regler i konsesjonskontraktforskriften del III.((5^Jf. konsesjonskontraktforskriften § 5-1 tredje ledd)) Del I av forskriften gjelder også for disse anskaffelsene.

Anskaffelser etter del III har færre prosesskrav enn anskaffelser etter del I og II. Det er ikke krav om å vekte eller prioritere tildelingskriteriene. Det eneste obligatoriske kravet er den generelle plikten til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser etter § 7-6 første ledd. Hvis oppdragsgiver likevel velger å bruke tildelingskriterier med prioritering, gjelder reglene i § 7-6 andre ledd for kunngjøringspliktige anskaffelser etter forskriften del II.((6^Prop. 147 L (2024–2025) pkt. 8.4.2.2. Uttalelsen i forarbeidene gjelder direkte for den tilsvarende bestemmelsen i anskaffelsesloven § 5b, men må antas å også gjelde for konsesjonskontraktforskriften der hvor bestemmelsene har tilsvarende ordlyd))

Fotnoter

¹  Dette omfatter også anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester mellom 500 000 ekskl. mva. og EØS-terskelverdi, jf. konsesjonskontraktforskriften § 5-1 første ledd 

² Jf. konsesjonskontraktforskriften § 7-6 andre ledd første punktum

³ Jf. konsesjonskontraktforskriften § 8-9 første ledd

⁴ Jf. konsesjonskontraktforskriften § 7-6 andre ledd andre og tredje punktum

⁵ Jf. konsesjonskontraktforskriften § 5-1 tredje ledd

⁶ Prop. 147 L (2024–2025) pkt. 8.4.2.2. Uttalelsen i forarbeidene gjelder direkte for den tilsvarende bestemmelsen i anskaffelsesloven § 5b, men må antas å også gjelde for konsesjonskontraktforskriften der hvor bestemmelsene har tilsvarende ordlyd 

6.1 Erstatte eller kombinere med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen

I kunngjøringspliktige anskaffelser kan oppdragsgiver bruke klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen i stedet for, eller sammen med, tildelingskriterier – dersom det gir en bedre klima- eller miljøeffekt.((1^Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd tredje punktum, forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd tredje punktum og konsesjonskontraktforskriften § 7-6 andre ledd andre punktum)) Dette må begrunnes i anskaffelsesdokumentene.((2^Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd fjerde punktum, forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd fjerde punktum og konsesjonskontraktforskriften § 7-6 andre ledd tredje punktum))

Kravene kan erstatte eller kombineres med kriterier som ellers skulle vært vektet med minst 30 prosent, eller som skulle vært blant de tre høyest prioriterte. Oppdragsgiver kan ikke bruke kvalifikasjonskrav for å oppfylle denne regelen. 

Oppdragsgiver kan for eksempel vekte klima eller miljø lavere enn 30 prosent i tildelingskriteriene, og i tillegg stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. 

Du kan også lese mer om denne regelen i DFØs veileder til anskaffelsesloven kapittel 6.3.3. 

6.1.1 Når gir krav en bedre klima- eller miljøeffekt?

For å bruke unntaket må oppdragsgiver kunne begrunne at krav, eller krav og tildelingskriterier i kombinasjon, har en bedre klima- eller miljøeffekt enn tildelingskriterier.

Klima- eller miljøeffekt er virkninger for klima eller miljø – både positive og negative (se definisjonen i kapittel 2 om sentrale klima- og miljøbegreper). Reglene sier ikke hvor mye bedre effekten må være. Det er nok at det å stille krav i kravspesifikasjonen bare vil gi en marginalt bedre effekt sammenliknet med å tildelingskriteriene. 

Om krav i kravspesifikasjon, eller en kombinasjon, gir bedre effekt, må vurderes konkret i hver enkelt anskaffelse. I planleggingen av en anskaffelse bør oppdragsgiver kartlegge  

• hvilke klimaavtrykk og miljøbelastninger anskaffelsen har i et livsløpsperspektiv (se kapittel 2), og  
• hvilke tiltak som vil ha effekt på disse

Regelen gir oppdragsgiver mulighet til å sammenlikne ulike tiltak og vurdere om det gir best klima- eller miljøeffekt å stille krav i kravspesifikasjonen, kombinere, eller å bruke tildelingskriterier. 

Det er den samlede klima- eller miljøeffekten som teller. Kravene må, alene eller sammen med tildelingskriterier, totalt sett gi bedre effekt enn å bruke tildelingskriterier alene. 

I anskaffelser med høy verdi eller stor klima- og miljøbelastning må oppdragsgiver gjøre grundigere vurderinger enn i anskaffelser med lavere verdi eller begrenset klimaavtrykk og miljøbelastning. 

Usikkert hva leverandørene kan levere på klima- og miljøkriterier

I mange anskaffelser vil det være stor usikkerhet rundt hva leverandørene kan levere på miljøkriterier. Å stille krav vil i slike tilfeller garantere en effekt, mens man ved bruk av kriterier kan risikere å få lav oppnåelse og liten klima- eller miljøeffekt. Dette vil i seg selv være et argument for å bruke krav framfor kriterier. Hvorvidt det i seg selv kan begrunne bruk av krav framfor kriterium må imidlertid vurderes konkret.

Klima- eller miljøkrav som oppfylles på et senere tidspunkt enn tilbudstidspunktet

I mange anskaffelser kan det gi bedre klima- eller miljøeffekt å stille krav som skal oppfylles på et senere tidspunkt. Les mer om dette i

• kapittel 8.2.1
• DFØs veileder til anskaffelsesloven kapittel 6
• DFØs veileder til anskaffelsesforskriften kapittel 20.5

6.1.2 Typetilfeller der krav i kravspesifikasjonen kan gi bedre klima- eller miljøeffekt enn kriterier

Når det absolutte er bedre enn det relative

• Kriterier er relative, mens krav er absolutte. I noen tilfeller vil derfor det å stille krav være den eneste måten å sikre at et gitt klima- og miljøhensyn oppnås, forutsatt at markedet kan levere i henhold til kravene. Dette gjelder særlig for anskaffelser der klima- og miljøbelastningen i betydelig grad kan reduseres gjennom krav. 
• Når mange leverandører i et marked kan oppfylle bestemte krav til kvalitet, sier man at markedet er modent. I et modent marked vil det ikke nødvendigvis være egnet å bruke tildelingskriterier for å sammenlikne leverandørene, fordi alle typisk vil oppnå samme score, og effekten av kriteriet derfor utlignes.

• En viktig forutsetning for å kunne stille krav i et slikt tilfelle er at flere tilbydere kan levere, slik at det blir en reell priskonkurranse. Dersom oppdragsgiver ikke har kunnskap om konkurransesituasjonen, kan denne undersøkes gjennom markedsdialog.

Når krav i kravspesifikasjonen er nødvendig for å tvinge fram klima- og miljøvennlige løsninger

• I noen markeder kan det ta tid før klima- og miljøvennlig løsninger utvikles hvis det ikke stilles krav. Da er det ikke alltid være nok å bruke tildelingskriterier som vekter klima og miljø høyt. Å stille krav kan være mer effektivt for å stimulere til for eksempel investeringer i klima- og miljøvennlig teknologi.

• Omstilling kan ta tid. Det er derfor viktig at oppdragsgivere skaper forutsigbarhet og gir markedet mulighet for å omstille seg. Oppdragsgivere kan åpne opp for at krav kan oppfylles på et senere tidspunkt enn tilbudstidspunktet der det er hensiktsmessig. For mer informasjon, se kapittel 8.2.1. 
• Krav i kravspesifikasjon ble brukt for å realisere Ampere, verdens første utslippsfrie ferge. Dette er ett av flere eksempler som viser at krav også kan bidra til innovasjon. 

6.1.3 I hvilken grad kan oppdragsgiver akseptere avvik fra miljøkrav i kravspesifikasjonen?

Oppdragsgiver skal avvise tilbud som inneholder vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene.((3^Jf. anskaffelsesforskriften § 24-8 første ledd bokstav b. Tilsvarende regler om avvisning finner i forsyningsforskriften § 20-8 første ledd bokstav b og konsesjonskontraktforskriften § 11-8 første ledd bokstav b)) Dette gjelder alle forhold ved tilbudet som avviker fra det som er bestemt i anskaffelsesdokumentene. Hva som er et vesentlig avvik, kommer an på en tolkning av det kravet som tilbudet avviker fra. Brudd på absolutte krav vil lettere kunne anses som avvik, med den følgen at oppdragsgiver må avvise tilbudet. Les mer om absolutte krav i DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 20.2.

Ellers kan ikke vesentlige avvik i noen tilfeller aksepteres. 

Tilbud som avviker fra klima- og miljøkrav

For klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen etter § 5b kan dette være noe annerledes. Krav som stilles utenfor denne bestemmelsen, er gjerne krav som må oppfylles for at oppdragsgiver skal få dekket sitt behov. Klima- og miljøkrav etter § 5b er derimot ikke alltid direkte nødvendig for å dekke oppdragsgivers behov, og kan i noen tilfeller gjøre tilbudet dyrere. Noen ganger vil det kanskje derfor være i oppdragsgivers økonomiske interesse å akseptere tilbud som avviker fra klima- og miljøkrav for å få en lavere pris. For andre typer krav kan det ofte være motsatt. Derfor kan det være grunn til å ha høyere terskel for å akseptere tilbud med avvik fra klima- og miljøkrav enn for andre krav.

Test avviket

Fordi det å stille krav i kravspesifikasjonen i stedet for å vekte eller prioritere tildelingskriterier om klima og miljø må gi en bedre klima- eller miljøeffekt, gjelder det et relativt strengt beviskrav for slike tilfeller. 

Oppdragsgivere vil sannsynligvis ikke stille strengere krav enn det som må til for å oppfylle regelen, siden det kan medføre høyere pris. Hvis det kommer inn et tilbud som ikke oppfyller kravet som er stilt, må oppdragsgiver stille seg følgende spørsmål: Kunne kravet vært formulert slik at tilbudet ville oppfylt det, og fremdeles oppfylle vilkåret om bedre klima- eller miljøeffekt? Hvis svaret er nei, vil begrunnelse for å bruke krav i stedet for kriterier ikke være gyldig. 

Dersom kravet kun gir en marginalt bedre klima- eller miljøeffekt sammenliknet med å bruke tildelingskriterier, er det svært lite rom for avvik. Slike krav kan derfor i praksis fungere som absolutte krav. 

6.2 Eksempler på begrunnelser for når klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- eller miljøeffekt

Eksemplene tar utgangspunkt i at man ønsker å erstatte 30 prosent vekting med krav fullt ut. Oppdragsgiver må selv vurdere effekt og forholdet mellom krav og tildelingskriterier dersom kombinasjonsmuligheten brukes.

6.3 Begrunnelse for å stille krav i kravspesifikasjonen

Hvis oppdragsgiver erstatter eller kombinerer tildelingskriterier med krav i kravspesifikasjonen, må dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene.((4^Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd fjerde punktum)) Det betyr at oppdragsgivere må forklare hvorfor de bruker krav i begrunnelsen.

Med anskaffelsesdokumentene menes kunngjøringen, konkurransegrunnlaget og det europeiske egenerklæringsskjemaet (ESPD).((5^Jf. anskaffelsesforskriften § 4-2 bokstav b, forsyningsforskriften § 4-2 bokstav b og konsesjonskontraktforskriften § 4-2 bokstav b)) DFØ anbefaler at begrunnelsen legges i kunngjøringsskjemaet.

Begrunnelsen må være detaljert nok

Begrunnelsen er viktig for å ivareta prinsippet om etterprøvbarhet. Den bør derfor være detaljert nok til å vise hvilke fakta og vurderinger som ligger til grunn for å bruke unntaket.

Begrunnelsen skal gjøre leverandører i stand til å vurdere om vilkåret om at det gir en bedre klima- eller miljøeffekt, er oppfylt. Begrunnelseskravet har en viktig skjerpende effekt, ved at oppdragsgiver må gjøre en konkret vurdering av om krav i kravspesifikasjonen alene eller sammen med tildelingskriterier, gir en bedre klima- eller miljøeffekt. Begrunnelsen må være detaljert nok til at denne vurderingen kan gjøres. Hvor detaljert begrunnelsen må være, vil variere fra anskaffelse til anskaffelse. Kravene til begrunnelse kan ikke være så strenge at oppdragsgivere unngår å bruke krav der det gir best klima- eller miljøeffekt. Det skal heller ikke være uforholdsmessig ressurskrevende å utforme begrunnelsen.

Oppdragsgiver trenger ikke nødvendigvis å legge frem vitenskapelig dokumentasjon. Samtidig er det ikke nok å bare si at det er gjort en vurdering og at krav gir en bedre effekt – det må forklares hvorfor.

Begrunnelsen må vise oppdragsgivers konkrete vurdering av fordelene ved å bruke krav, enten alene eller sammen med tildelingskriterier. Det kan også være relevant å legge ved:

• kartlegging
• sammenlikninger
• vurderinger, eller
• annen relevant dokumentasjon

Hvor omfattende begrunnelsen må være, vil variere fra anskaffelse til anskaffelse. Det avhenger blant annet av anskaffelsens art, størrelse, verdi, kompleksitet, og hvor enkelt det er å sannsynliggjøre hva som gir best effekt.

Fotnoter

¹ Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd tredje punktum, forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd tredje punktum og konsesjonskontraktforskriften § 7-6 andre ledd andre punktum

² Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd fjerde punktum, forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd fjerde punktum og konsesjonskontraktforskriften § 7-6 andre ledd tredje punktum

³ Jf. anskaffelsesforskriften § 24-8 første ledd bokstav b. Tilsvarende regler om avvisning finner i forsyningsforskriften § 20-8 første ledd bokstav b og konsesjonskontraktforskriften § 11-8 første ledd bokstav b

⁴ Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd fjerde punktum

⁵ Jf. anskaffelsesforskriften § 4-2 bokstav b, forsyningsforskriften § 4-2 bokstav b og konsesjonskontraktforskriften § 4-2 bokstav b

I tillegg finner du oversikt over innkjøpskategorier som typisk har lav miljøbelastning og eksempler på vurderinger av når anskaffelser etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning.

7.1 Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

Kravene om minst 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn, og om at klima- og miljøhensyn må være blant de tre høyest prioriterte, gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.((1^Jf. anskaffelsesloven § 5b tredje ledd. Dette unntaket er en videreføring av unntaket i tidligere forskriftens § 7-9 femte ledd)) For å kunne bruke unntaket må både klimaavtrykket og miljøbelastningen være uvesentlig etter anskaffelsens art. Det er ikke nok at kun klimaavtrykket eller kun miljøbelastningen er uvesentlig.

Begrepet «etter sin art» betyr at oppdragsgiver må vurdere om den aktuelle typen eller kategorien av en vare-, tjeneste- eller et bygge- og anleggsarbeid har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Oppdragsgiver er ikke pålagt å vurdere dette for den konkrete anskaffelsen.

Vurderingen av anskaffelsens art kan for eksempel ta utgangspunkt i en innkjøpskategori, eller i en underkategori av anskaffelser som skal dekke samme funksjon.

Begrepet «uvesentlig» betyr at anskaffelsens art normalt sett har et klimaavtrykk og miljøbelastning som har marginal betydning.

Bestemmelsen legger opp til en vurdering i to trinn:

1. Hva er anskaffelsens art?
2. Har anskaffelser av denne arten et uvesentlig klimaavtykk og miljøbelastning?

Vurderingen må gjøres på et generelt nivå for kategorien og den aktuelle typen vare, tjeneste eller bygge- og anleggsanskaffelse. Det er altså ikke plikt til å vurdere de faktiske forholdene eller volumet på den konkrete anskaffelsen. Innholdet i den konkrete anskaffelsen kan likevel være relevant når man vurderer om anskaffelsen er typisk for sin art.((2^Klagenemndas avgjørelse 2025/0801, avsnitt 30. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Tidligere praksis om uvesentlig klima- og miljøbelastning vil etter DFØs vurdering fortsatt kunne være relevant der samme ordlyd er videreført i anskaffelsesloven § 5b))

7.1.1 Oversikt over anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

DFØ har gjort en overordnet kartlegging av anskaffelser som etter sin art kan vurderes å ha uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. I vurderingen har vi først tatt utgangspunkt i innkjøpskategorier, basert på hoved-CPV-nivå, med lav klimaintensitet.((3^CPV er en forkortelse for “Common Procurement Vocabulary”, og viser til EU-kommisjonens produkt- og tjenestekoder, som blir brukt i kunngjøringene av offentlige anskaffelser i databasene Doffin og TED (Tenders Electronic Daily))) Klimaintensitet er et uttrykk for klimagassutslipp, både direkte og indirekte, per krone brukt på innkjøp. Tallene for klimaintensitet er basert på en analyse utført av det rådgivende ingeniørselskapet NIRAS på oppdrag for DFØ. Utslippsanalysen er basert på nasjonale gjennomsnittsverdier, og ettersom CPV-koder på hovednivå er relativt overordnede, kan det være betydelige forskjeller i utslippsmengde knyttet til ulike anskaffelser innenfor en enkelt innkjøpskategori.

Anskaffelser som etter sin art er vurdert å ha uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

DFØ har gjennomgått alle anskaffelser som ble gjennomført i 2022 registrert på de 14 CPV-kodene som er vurdert å ha lav klimaintensitet. Basert på denne gjennomgangen har de typer anskaffelser som går igjen og som har en typisk lav klimaintensitet, blitt identifisert. Videre er det gjort kvalitative vurderinger knyttet til andre former for miljøbelastninger, hentet fra begrepslisten i kapittel 2. Resultatet av disse vurderingene er listen nedenfor. Hvis oppdragsgiver viser til listen i sin begrunnelse, må oppdragsgiver i tillegg begrunne at anskaffelsen faller innenfor en av de nevnte kategoriene:

• Arkiv- og dokumentasjonstjenester
• Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
• Juridiske tjenester og advokattjenester
• Konsulent- og analysetjenester
• Medieovervåkning og analyse
• Nød- og sikkerhetstjenester
• Tekst- og innholdstjenester
• Telefonitjenester og mobiltelefoni
• Tjenester i forbindelse med trening og utdannelse
  • Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) og alternativ opplæringsarena
  • Digitale og teknologiske kurs
  • Kjøretøy og transportrelaterte kurs
  • Kurs for spesifikke målgrupper (f.eks. flyktninger, ungdom)
  • Lederutvikling og prosjektledelse
  • Sikkerhets- og HMS-opplæring
  • Språk- og integreringskurs
  • Yrkes- og fagopplæring

Lista omfatter primært tjenesteanskaffelser. For slike anskaffelser kjøper man typisk menneskelige ressurser som timearbeid eller oppdrag, hvor det eventuelle klimaavtrykket og miljøbelastningen ofte vil ligge utenfor hva som kan knyttes til anskaffelsens art. Vareanskaffelser vil på sin side i større grad kreve innsatsfaktorer som har et ikke-uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Det er bakgrunnen for at det ikke inngår vareanskaffelser på lista.

Det er samtidig viktig å poengtere at også anskaffelser som ikke inngår i innkjøpskategoriene nevnt over kan vurderes av oppdragsgivere å ha et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Se kapittel 7.1 for en gjennomgang av sentrale vurderingsmomenter.

7.1.2 Eksempler på vurderinger

7.1.3 Begrunnelse for uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

Bruken av unntaket må begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Anskaffelsesdokumentene er en fellesbetegnelse for kunngjøringen, konkurransegrunnlaget og det europeiske egenerklæringsskjemaet.((4^Anskaffelsesforskriften § 4-2 bokstav b, forsyningsforskriften § 4-2 bokstav b og konsesjonskontraktforskriften § 4-2 bokstav b))

Gjennomgående for klima- og miljøreglene er at unntak må begrunnes etter «følg eller forklar»-prinsippet. Det betyr at oppdragsgiver i sin begrunnelse må forklare hvorfor de bruker unntak.

Begrunnelsen har en viktig funksjon i å ivareta prinsippet om etterprøvbarhet. Derfor er det viktig at begrunnelsen er detaljert nok til å få fram hvilket faktagrunnlag og eventuelle vurderinger oppdragsgiver har basert bruken av unntaket på.

At det er anskaffelsens art som skal vurderes og ikke den konkrete anskaffelsen har betydning for hvordan begrunnelsen utformes. Oppdragsgiver må først begrunne vurderingen av anskaffelsens art, og deretter hvorfor anskaffelser av denne arten på generelt grunnlag har en uvesentlig klima- og miljøbelastning. Selv om utgangspunktet er at det er anskaffelsens art som skal vurderes, har oppdragsgiver likevel et selvstendig ansvar for å vurdere om anskaffelsen er typisk for sin art.((5^KOFA-sak 2025/0801 avsnitt 30)) Se eksempler på vurderinger i kapittel 7.1.1.

Det kreves ikke at oppdragsgiver legger fram vitenskapelig dokumentasjon. Samtidig er det ikke nok å bare si at anskaffelsen etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning uten noe ytterligere informasjon som underbygger denne påstanden. Det kan være relevant å legge ved informasjon om oppdragsgivers kartlegging, sammenlikninger, vurderinger eller øvrig relevant informasjon.

Se eksempler på vurderinger som kan brukes til å begrunne dette unntaket i kapittel 7.1.2.

Les mer i kapittel 6 om begrunnelser, som gjelder så langt det passer

7.2 Vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap

Oppdragsgiver har heller ikke plikt til å vekte eller prioritere etter § 5b første og andre ledd hvis dette vil gå på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. ((6^Jf. lovens § 5b tredje ledd))

«Vesentlige interesser» betyr at det skal mye til for å kunne bruke unntaket. Oppdragsgiver kan bruke unntaket hvis det å følge klima- og miljøforpliktelsene innebærer en risiko for menneskers liv og helse, eller for nødvendig sikkerhet og beredskap.

7.2.1 Begrunnelse for vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap

Oppdragsgiver må begrunne at det å følge klima- og miljøforpliktelsene går utover vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. ((7^Jf. lovens § 5b tredje ledd andre punktum)) Begrunnelsen må forklare både hvordan og hvorfor vilkåret for unntak er oppfylt. At terskelen for å bruke unntaket er høy må reflekteres i begrunnelsen.

Oppdragsgiver trenger ikke å legge fram vitenskapelig dokumentasjon. På den annen side er det ikke nok å bare slå fast at klima- og miljøforpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap uten noe ytterligere informasjon som underbygger dette. Det kan være relevant å legge ved for eksempel kartlegginger, sammenlikninger, eller vurderinger.

Les mer i kapittel 6 om begrunnelser, som gjelder så langt det passer.

7.3 Standardiserte minimumskrav og -kriterier

Ifølge lovens § 5c gjelder ikke plikten til å ivareta klima- og miljøhensyn etter § 5b dersom oppdragsgiver i lov eller forskrift er pålagt å bruke standardiserte minimumskrav eller -kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning. ((8^Jf. anskaffelsesloven § 5c første ledd første punktum. Paragraf 5c ble innført i anskaffelsesloven ved lovendring av juli 2026)) Kravet må være pålagt i lov eller i forskrift fastsatt med hjemmel i anskaffelsesloven. Slike standardiserte minimumskrav er spesialregler som går foran reglene om 30 prosent vekting og om prioritering. Det betyr at anskaffelsen følger det standardiserte minimumskravet og ikke reglene i § 5b.

Med krav og kriterier menes krav i kravspesifikasjon, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kontraktskrav. Det er bare krav som gjelder spesielt for offentlige anskaffelser som omfattes. Generelle krav som gjelder både offentlige og private innkjøpere regnes ikke som standardiserte minimumskrav i denne sammenhengen.

Regelen i § 5c klargjør forholdet mellom hovedregelen i § 5b og standardiserte minimumskrav og -kriterier. Bakgrunnen for bestemmelsen er at standardiserte minimumskrav er ansett som et viktig virkemiddel for den grønne omstillingen.

Begrepene klimaavtrykk og miljøbelastning har samme betydning som i hovedregelen § 5b. Se kapittel 2 for en nærmere beskrivelse av disse begrepene.

For å regnes som et standardisert minimumskrav, må kravet eller kriteriene gjelde hovedytelsen i anskaffelsen. Det vil si den viktigste varen, tjenesten eller bygge- og anleggsytelsen som kontrakten gjelder.

Oppdragsgiver kan velge å stille strengere eller flere klima- og miljøkrav og -kriterier, også når oppdragsgiver er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier. Dette kan være aktuelt hvis oppdragsgiver mener at minimumskravene eller -kriteriene ikke er ambisiøse nok, eller hvis de ikke dekker hele klima- og miljøbelastningen fra anskaffelsen. I slike tilfeller kan det være nyttig å bruke DFØs Kriterieveiviser for å finne relevante krav og kriterier.

Det kommer trolig en rekke obligatoriske minimumskrav og -kriterier innenfor offentlige anskaffelser i tiden fremover. Dette er en følge av regelverksutvikling både nasjonalt og i EU. Eksempler er krav om klima og miljø i offentlige anskaffelser i EUs økodesignforordning og batteriforordning.((11^Forordning (EU) 2024/1781 om opprettelse av et rammeverk for økodesignkrav for å fremme bærekraftige produkter artikkel 65, og Forordning (EU) 2023/1542 om batterier og kasserte batterier artikkel 85)) Oppdragsgiver kan velge å bruke slike krav og kriterier i EU-regelverk allerede i perioden før de blir gjennomført i norsk rett.

Fotnoter

¹ Jf. anskaffelsesloven § 5b tredje ledd. Dette unntaket er en videreføring av unntaket i tidligere forskriftens § 7-9 femte ledd

² Klagenemndas avgjørelse 2025/0801, avsnitt 30. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Tidligere praksis om uvesentlig klima- og miljøbelastning vil etter DFØs vurdering fortsatt kunne være relevant der samme ordlyd er videreført i anskaffelsesloven § 5b

³ CPV er en forkortelse for “Common Procurement Vocabulary”, og viser til EU-kommisjonens produkt- og tjenestekoder, som blir brukt i kunngjøringene av offentlige anskaffelser i databasene Doffin og TED (Tenders Electronic Daily)

⁴ Anskaffelsesforskriften § 4-2 bokstav b, forsyningsforskriften § 4-2 bokstav b og konsesjonskontraktforskriften § 4-2 bokstav b

⁵ KOFA-sak 2025/0801 avsnitt 30

⁶ Jf. lovens § 5b tredje ledd

⁷ Jf. lovens § 5b tredje ledd andre punktum

⁸ Jf. anskaffelsesloven § 5c første ledd første punktum. Paragraf 5c ble innført i anskaffelsesloven ved lovendring av juli 2026

⁹ Forskrift 20. desember 2022 nr. 2384 om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport

¹⁰ Forskrift 13. november 2024 nr. 3329 om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøtransport

¹¹ Forordning (EU) 2024/1781 om opprettelse av et rammeverk for økodesignkrav for å fremme bærekraftige produkter artikkel 65, og Forordning (EU) 2023/1542 om batterier og kasserte batterier artikkel 85

8.1 Klima- og miljøhensyn som tildelingskriterier og evaluering av tilbud

8.1.1 Tildelingskriterier

Tildelingskriterier er konkurransekriteriene oppdragsgiver bruker for å finne det beste tilbudet i sin anskaffelse. Dette vil si at det er den leverandøren som etter oppdragsgivers vurdering scorer best på tildelingskriteriene, som skal tildeles kontrakten.

Regelverket oppstiller flere krav til tildelingskriteriene for at de skal være lovlige, herunder at de må være objektive, saklige og i overenstemmelse med de grunnleggende prinsippene. Tildelingskriteriene må videre ha tilknytning til leveransen kontrakten gjelder.((1^Anskaffelsesforskriften § 18-1 fjerde ledd)) I tillegg må oppdragsgiver angi tildelingskriteriene på en klar og tydelig måte, slik at det er forutberegnelig for leverandørene hva oppdragsgiver vil vektlegge ved valg av leverandør. Tildelingskriteriene må samtidig være utformet på en måte som egner å skille de forskjellige tilbudene fra hverandre og sammenlikne dem.((2^Anskaffelsesforskriften § 18-1 femte ledd)) Oppdragsgiver må også angi krav til dokumentasjon for hvert tildelingskriterium.((3^Anskaffelsesforskriften § 18-1 niende ledd)) Dokumentasjonen må kunne verifiseres.

Les mer om krav til tildelingskriterier her:

• DFØs veiledning om tildelingskriterier
• DFØs Veileder til anskaffelsesforskriften kapittel 11.9 (under EØS-terskelverdi) og kapittel 26 (over EØS-terskelverdi)
• DFØs veiledning om livssykluskostnader (LCC)

8.1.2 Evaluering av tilbud

Før kravet om obligatorisk vekting av klima og miljøhensyn ble innført i 2024 var det ikke et krav om å oppgi tildelingskriterienes relative vekt i prosent. Anskaffelsesloven § 5b innebærer heller ikke en slik plikt, men for evalueringsmodeller som bruker prissetting av kvalitet kan ordlyden i § 5b andre ledd skape en usikkerhet.

For de klassiske poengmodellene vil ikke reglene om klima og miljø ha særlig betydning for bruk av modellene. Her er den vanlige metoden å oppgi den relative vektingen i prosent. For relative poengmodeller har det i lang tid pågått diskusjoner i fagmiljøer om forskyving av den relative vektingen under evaluering. I de tilfeller ingen tilbud har oppnådd høyeste mulige poengscore på et tildelingskriterium, har enkelte oppdragsgivere oppjustert poengscorene på det aktuelle tildelingskriteriet slik at beste tilbud oppnår den høyeste mulige score. Praksisen kalles normalisering. Normalisering er gjerne begrunnet med at det er nødvendig for å bevare tildelingskriterienes oppgitte vekt. Å sørge for at vektingen ikke forskyves under evalueringen er viktig for å oppfylle regelen om 30 prosent vekt på klima og miljø. Hvordan oppdragsgiver vil gjennomføre evalueringen, må fremdeles vurderes konkret i den enkelte anskaffelse, men på generelt grunnlag fraråder DFØ å normalisere, da det verken i rettspraksis eller juridisk teori er lagt til grunn at vektingen forskyves ved å ikke normalisere.

For modeller som prissetter kvalitet kan reglene om klima og miljø ha betydning. I slike modeller vil oppdragsgiver normalt ikke oppgi vektingen i prosent, men heller som et kronebeløp for maksimalt fratrekk eller påslag. Dette beløpet skal uttrykke oppdragsgivers maksimale betalingsvilje. DFØ mener at reglene om klima og miljø ikke er til hinder for at slike modeller brukes videre. Oppdragsgiver må imidlertid kunne begrunne sitt nivå for maksimalt fratrekk eller påslag, og forklare hvordan dette ivaretar kravet til 30 prosent vekt. Eventuelt kan det foretas en omregning med utgangspunkt i en poengmodell som benytter prosentvis vekting. 

 Se vedlegg 1 for detaljert veiledning om denne problemstillingen.

8.2 Krav i kravspesifikasjonen

Kravspesifikasjonen beskriver egenskapene som varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene i en anskaffelse skal ha. Kravene kan utformes som ytelses- eller funksjonskrav, som tekniske spesifikasjoner med henvisning til standarder, eller som en kombinasjon av disse. ((4^Anskaffelsesforskriften § 15-1 første og tredje ledd)) De kravene som stilles, må ha tilknytning til leveransen i tillegg til å stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi.((5^Anskaffelsesforskriften § 15-1 annet ledd))

Les mer om kravspesifikasjoner her:

• om kravspesifikasjon i DFØs Veileder til anskaffelsesforskriften kapittel 11.3 (under EØS-terskelverdi) og kapittel 20 (over EØS-terskelverdi)
• om kombinasjon av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen i kapittel 6 om klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen
• i DFØs veileder om å utarbeide kravspesifikasjoner

8.2.1 Miljøkrav som oppfylles på et senere tidspunkt enn tilbudstidspunktet

Etter § 5b andre ledd tredje og fjerde punktum kan tildelingskriterier erstattes eller kombineres med krav i kravspesifikasjonen dersom dette gir en bedre klima- eller miljøeffekt og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Ordlyden bestemmer ikke nærmere når kravet må være oppfylt. Et nærliggende spørsmål er derfor om kravet som stilles i kravspesifikasjonen, må være oppfylt på tilbudstidspunktet, eller om det kan tillates at det stilles krav som skal oppfylles ved kontraktens oppstart eller underveis i kontraktsperioden.

Svaret på dette spørsmålet vil ha stor betydning for bruken av regelen om kravspesifikasjon i § 5b andre ledd. Dersom det tillates at krav oppfylles på et senere tidspunkt, vil oppdragsgiver ha langt flere muligheter for å oppfylle lovens krav. Det er i juridiske fagmiljøer uenighet om når et minstekrav i kravspesifikasjonen må være oppfylt. DFØs oppfatning er at når kravet må være oppfylt, beror på en tolkning av kravets ordlyd.

I mange anskaffelser kan det gi bedre klima- eller miljøeffekt å stille krav som skal oppfylles på et senere tidspunkt. Det kan for eksempel være snakk om å ta i bruk ny teknologi som enda ikke er tilgjengelig på markedet, eller å stimulere til en utvikling hos leverandørene som er realistisk å oppnå over tid, men ikke umiddelbart. Det kan for eksempel inntas krav i kravspesifikasjonen om at leverandøren skal trinnvis, gjennom kontraktsperioden, bytte ut sine kjøretøy med nullutslippskjøretøy. Det kan ikke forventes at leverandøren bytter ut alle sine kjøretøy før tilbudsfristens utløp, men over eksempelvis en 6-års periode kan det stimuleres til en utvikling som har langt større klima- eller miljøeffekt enn de krav som må være oppfylt umiddelbart.

DFØs oppfatning er at slike krav kan oppfylle vilkårene i § 5b andre ledd tredje punktum. Det avgjørende er om det kan begrunnes tilstrekkelig i anskaffelsesdokumentene at det gir en bedre klima- eller miljøeffekt. Bestemmelsens formål er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning. DFØs oppfatning er at bestemmelsen som helhet må tolkes i tråd med dette formålet.

DFØ anbefaler at oppdragsgiver presiserer når kravene i kravspesifikasjonen må være oppfylt, for å unngå usikkerhet om dette. For å oppnå formålet om redusert klimaavtrykk og miljøbelastning er det spesielt viktig at oppdragsgiver er nøye på å følge opp at kravene oppfylles i tråd med kravspesifikasjonen.

For mer informasjon om når krav i kravspesifikasjon må være oppfylt, les DFØs Veileder til anskaffelsesforskriften kapittel 20.5.

8.3 Miljøkrav i rammeavtaler, minikonkurranser og dynamiske innkjøpsordninger

8.3.1 Rammeavtaler og minikonkurranser

I rammeavtaler med flere leverandører kan tildeling av kontrakt skje enten ved direkte avrop i henhold til en på forhånd fastsatt fordelingsnøkkel,((6^Anskaffelsesforskriften § 26-3 første ledd)) ved gjenåpning av konkurransen((7^Anskaffelsesforskriften § 26-3 annet ledd)) (minikonkurranse), eller ved en kombinasjon av disse to avropsmekanismene. Ved gjenåpning av konkurransen skal oppdragsgiver benytte de reglene for gjennomføring av konkurransen som er fastsatt i anskaffelsesdokumentene. Dette kan være de samme reglene som ble brukt for å tildele rammeavtalen, eller andre regler.((8^Anskaffelsesforskriften § 26-3 fjerde ledd)) Det vil si at oppdragsgiver kan fastsette egne krav og kriterier for den enkelte minikonkurranse. Et relevant spørsmål i denne sammenheng er om oppdragsgiver må følge reglene i om klima- og miljøhensyn i § 5b også i minikonkurranser.

Det er DFØs oppfatning at kravene i § 5b ikke gjelder ved gjennomføring av minikonkurranser. Begrunnelsen for dette er at klima- og miljøhensyn er ivaretatt gjennom tildeling av rammeavtalen. Klagenemnda for offentlige anskaffelser har lagt til grunn at anskaffelsesregelverket ikke får direkte anvendelse for gjennomføringen av minikonkurranser i sak 2023/40:

Det ligger i dette at selv om tildeling av kontrakter skjer ved gjenåpning av konkurransen, er det i utgangspunktet konkurransen om selve rammeavtalen som ivaretar anskaffelsesreglene. Det er dermed ikke slik at anskaffelsesregelverkets bestemmelser om gjennomføringen av konkurranser nødvendigvis har direkte overføringsverdi når en allerede gjennomført konkurranse gjenåpnes.

KOFA-2023/40 avsnitt 35

Praksis rundt gjennomføring av minikonkurranser varierer stort, og det er oppdragsgivers ansvar å sørge for at kravene i § 5b er tilstrekkelig oppfylt.

8.3.2 Dynamiske innkjøpsordninger

Dynamisk innkjøpsordning (DPS) reguleres i FOA kapittel 26, og er en fullt ut elektronisk prosess som egner seg best til ytelser som ikke trenger særlige tilpasninger. Det er ikke gjort unntak for DPS i reglene om klima- og miljøhensyn, og kravene i § 5b gjelder derfor også ved anskaffelser under slike ordninger. For DPS etablert før ikrafttredelsen av den tidligere tilsvarende bestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9 1. januar 2024, kan det stilles spørsmål om forpliktelsene gjelder eller ikke. I motsetning til rammeavtaler, har DPS ingen øvre grense for varighet. DFØs oppfatning er derfor at forpliktelsene i reglene om klima og miljø også gjelder for DPS etablert før 1. januar 2024.

Hvis en DPS etablert før 1. januar 2024 ikke hadde klima og miljø som tildelingskriterium i kunngjøringen, må oppdragsgiver vurdere om dette kan inntas uten å avslutte ordningen og kunngjøre en ny DPS. Etter FOA § 26-7 skal oppdragsgiver «velge tilbud på grunnlag av tildelingskriteriene i kunngjøringen eller invitasjonen til å bekrefte interesse. Tildelingskriteriene kan presiseres i invitasjonen til å gi tilbud». Oppdragsgiver har en viss frihet til å tilpasse tildelingskriteriene i den enkelte anskaffelse, med utgangspunkt i tildelingskriteriene i den opprinnelige kunngjøringen. Oppdragsgiver må vurdere om klima og miljø kan inntas som en presisering av eksisterende tildelingskriterier, eller om det er nødvendig å etablere en ny ordning. Hvis klima og miljø var en del av tildelingskriteriene i den opprinnelige kunngjøringen, gjelder kravene i § 5b også i fremtidige anskaffelser på ordningen.  

For å bruke klima og miljø som tildelingskriterium på en effektiv måte i en DPS, bør kriteriene utformes målbare og kvantitative. Oppdragsgiver bør derfor ikke formulere kriterier som legger opp til skjønnsmessige vurderinger. Hvis kvantitative tildelingskriterier om klima og miljø ikke er egnet i den aktuelle anskaffelsen, bør oppdragsgiver i stedet vurdere muligheten for å bruke regelen om kravspesifikasjon i andre ledd tredje punktum eller unntakene i tredje ledd. Hvis disse reglene ikke kan brukes, og oppdragsgiver ikke finner egnede kvantitative tildelingskriterier, bør oppdragsgiver vurdere om anskaffelsen egentlig er egnet for DPS.

Fotnoter

¹ Anskaffelsesforskriften § 18-1 fjerde ledd

² Anskaffelsesforskriften § 18-1 femte ledd

³ Anskaffelsesforskriften § 18-1 niende ledd

⁴ Anskaffelsesforskriften § 15-1 første og tredje ledd

⁵ Anskaffelsesforskriften § 15-1 annet ledd

⁶ Anskaffelsesforskriften § 26-3 første ledd

⁷ Anskaffelsesforskriften § 26-3 annet ledd

⁸ Anskaffelsesforskriften § 26-3 fjerde ledd