Skriv ut veiledermal


Kapittel 1

1. Innledning

1.1 Veileder – nye regler om klima- og miljøhensyn

Den 1. juli 2026 trådte anskaffelsesloven § 5b om klima- og miljøhensyn og § 5c om standardiserte minimumskrav og -kriterier i kraft.

Reglene innebærer at oppdragsgiver skal ta hensyn til klima- og miljøhensyn i alle anskaffelser.

I kunngjøringspliktige anskaffelser skal klima- og miljøhensyn vektes med minimum 30 prosent. Hvis oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte. 

Det er også unntak fra disse reglene dersom nærmere vilkår er oppfylt.

DFØ har oppdatert denne veilederen i tråd med de nye reglene. Den skal gi praktisk veiledning om disse reglene. Se nærmere omtale av anskaffelsesloven §§ 5b og 5c i DFØs veileder til anskaffelsesloven kapittel 6, der det også er henvisninger til praksis fra domstolene og Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

Paragraf 5b om klima- og miljøhensyn er i stor grad en videreføring av den tidligere anskaffelsesforskriften § 7-9, med noen endringer, mens § 5c om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø ble innført som en ny bestemmelse i juli 2026.

For forsyningssektoren gjelder forsyningsforskriften § 7-9 (se kapittel 4), som tilsvarer kravene i lovens § 5b. For konsesjonskontrakter gjelder konsesjonskontraktforskriften § 7-6 (se kapittel 5). Denne tilsvarer kravene loven § 5b, bortsett fra at kravet om obligatorisk vekting ikke gjelder for konsesjonskontrakter. Lovens § 5b gjelder ikke for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.


Reglene gjelder fra og med 1. juli 2026, og reglene om vekting og prioritering gjelder alle anskaffelser som kunngjøres på Doffin og/eller TED fra samme dato.

1.2 Veilederens innhold

Veilederen beskriver innledningsvis de sentrale klima- og miljøbegrepene i regelverket (se kapittel 2). Videre gis det oversikt over hvilke regler som gjelder og hvordan de kommer til anvendelse på

Veilederen omtaler reglene for når oppdragsgiver kan ivareta klima- og miljøhensyn ved å stille krav i kravspesifikasjonen (se kapittel 6). Deretter omtales reglene om unntak fra klima- og miljøforpliktelsene (når anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, dersom forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap, og standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø, se kapittel 7).

Veilederen inneholder også generell informasjon om utforming av tildelingskriterier og evaluering, når krav i kravspesifikasjonen må være oppfylt, og om miljøkrav i rammeavtaler, minikonkurranser og dynamiske innkjøpsordninger (se kapittel 8).

Veilederen inneholder også mer konkret informasjon om og eksempler på hvordan best ivareta reglene om klima- og miljøhensyn for fem prioriterte innkjøpskategorier. Dette gjelder

1.3 Hvordan bruke veilederen

Veilederen kan brukes for å få oversikt over hvilke regler som gjelder for din anskaffelse, få tips til hvordan best gjøre vurderinger knyttet til reglene, og til å se eksempler på begrunnelser og vurderinger knyttet til bruk av unntaksbestemmelsene.

Dersom du skal anskaffe varer eller tjenester innen de prioriterte kategoriene i kapittel 9-14, så har DFØ vurdert og anbefalt tildelingskriterier, og vurdert bruk av alternativer og unntak som kan være nyttig for deg som skal anskaffe innenfor disse kategoriene.

1.4 Beslutningstre for å ivareta reglene om klima- og miljøhensyn

Vi har laget et beslutningstre som skal gjøre det enklere for deg å navigere i veilederen og forstå hva du må gjøre for å ivareta reglene om klima- og miljøhensyn. 

Før du gjennomfører en konkret anskaffelse bør du vurdere om innkjøpet faktisk er nødvendig. Virksomheter bør generelt innføre konkrete klima- og miljømål i styrende dokumenter og vurdere om virksomhetens totale forbruk kan reduseres. Se DFØs Handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon og DFØs veiledning Hvordan lykkes med anskaffelsesstrategi og -rutiner for flere tips til dette arbeidet.

Beslutningstre for klima- og miljøhensyn

Er anskaffelsen omfattet av forpliktelsene?
Hvis ja, gå videre

Ja/vet ikke: Les om relevans for ulike deler av

Nei: Ferdig! De nye reglene medfører ingen forpliktelser for din anskaffelse.

Har du oversikt over klima- og miljøbelastningene?
Hvis ja, gå videre

Ja: Gå til neste punkt.

Nei: Foreta en vurdering av anskaffelsens klimaavtrykk og miljøbelastning. Se informasjon i lenkene under.

Les mer

De fem prioriterte kategoriene

Se omtale av klima- og miljøbelastning for:

  1. Bygg og anlegg (kapittel 9)
  2. Transport (kapittel 10)
  3. IKT (kapittel 11 og kapittel12)
  4. Mat og måltidstjenester (kapittel 13)
  5. Møbler (kapittel 14)
Har anskaffelsen etter sin art uvesentlig klimaavtrykk- og miljøbelastning?
Hvis nei, gå videre

Ja: Skriv begrunnelse i anskaffelsesdokumentene.

Nei: Gå til neste punkt.

Vet ikke: Se eksempler og viktige vurderingsmomenter nedenfor.

Les mer

  • Viktige momenter for å vurdere om anskaffelsen har en uvesentlig klima- og miljøbelastning etter sin art (kapittel 7)
  • Eksempler på anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning (kapittel 7, delkapittel 7.1.2)

De fem prioriterte innkjøpskategoriene

Generelt vil anskaffelser innen de fem prioriterte kategoriene etter sin art ikke ha en uvesentlig klima- og miljøbelastning. Gå derfor til neste punkt.

Vil klima- og miljøforpliktelsene gå på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap?
Hvis nei, gå videre

Ja: Skriv begrunnelse i anskaffelsesdokumentene.

Nei: Gå til neste punkt.

Vet ikke: Se veiledning nedenfor.

 

Les mer

  • Veiledning for vurdering av om klima- og miljøforpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap (kapittel 7)
Er anskaffelsen omfattet av standardiserte minimumskrav eller -kriterier?
Hvis nei, gå videre

Ja: Se anskaffelsesloven § 5c om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø.

Nei: Gå til neste punkt.

Vet ikke: Se veiledning nedenfor.

 

Les mer

  • Veiledning for vurdering av om anskaffelsen er omfattet av standardiserte minimumskrav og -kriterier (kapittel 7).
Gir krav* (eller kriterier i kombinasjon med krav) bedre klima- eller miljøeffekt?
Hvis nei, gå videre

*) krav i kravspesifikasjonen

Les mer

  • Viktige momenter for å vurdere om krav i kravspesifikasjonen gir en bedre klima- eller miljøeffekt (kapittel 6)
  • Eksempler der krav i kravspesifikasjonen gir en bedre klima- eller miljøeffekt (kapittel 6, delkapittel 6.2)

De fem prioriterte kategoriene

Se eksempler på krav og kriterier/tiltak i veiledningen om fem prioriterte innkjøpskategorier:

  1. Bygg og anlegg (kapittel 9)
  2. Transport (kapittel 10)
  3. IKT (kapittel 11 og kapittel 12)
  4. Mat og måltidstjenester (kapittel 13)
  5. Møbler (kapittel 14)
Bruk tildelingskriterier!
Klikk for bistand

Les mer

  • Veiledning om bruk av tildelingskriterier (kapittel 8)
  • DFØs Kriterieveiviser
  • Ring Sparretelefonen for offentlige anskaffelser på 404 34 830

De fem prioriterte innkjøpskategoriene

Forslag til tildelingskriterier/tiltak innen de fem prioriterte innkjøpskategoriene:

  1. Bygg og anlegg (kapittel 9)
  2. Transport (kapittel 10)
  3. IKT (kapittel 11 og kapittel 12)
  4. Mat og måltidstjenester (kapittel 13)
  5. Møbler (kapittel 14

1.5 Flere verktøy

DFØs klima- og miljørisikoliste angir DFØs vurdering av klimaintensitet og sentrale miljøbelastninger for innkjøpskategorier på overordnet nivå (CPV-koder på hovednivå). Listen er utviklet for å gi deg et utgangspunkt for hvilke klima- og miljøbelastninger som er sentrale for ulike innkjøpskategorier og hvordan man kan ta hensyn til dem i anskaffelsesprosessen, enten i planleggingen eller gjennomføringen av anskaffelsen.

Se DFØs oversikt over veiledning om plikten til å ivareta samfunnshensyn.

DFØ har også utarbeidet mange krav og tildelingskriterier som du finner i Kriterieveiviseren.

Oppdateringer

Veilederen er dynamisk og vil oppdateres med flere kategorier og eksempler i tiden framover.  

Kapittel 2

2. Sentrale klima- og miljøbegreper

Sentrale klima- og miljøbegreper
BegrepBegrepsavklaring
Klimaavtrykk

Den totale mengden klimagasser som slippes ut i atmosfæren som følge av en menneskelig aktivitet, inkludert utvinning av råmaterialer, produksjon, transport, bruk og avfallshåndtering av et gitt produkt.

 

Klimaavtrykket omfatter både direkte og indirekte utslipp. Direkte utslipp er de utslippene som oppstår under en aktivitet, for eksempel utslipp fra bensinforbrenning mens du kjører bil. Indirekte utslipp er knyttet til hele verdikjeden som forbindes med den aktuelle aktiviteten, med unntak av de direkte utslippene. Et eksempel på indirekte utslipp fra en bil vil være utslipp fra produksjonen av bilen og de ulike komponentene den består av.

 

Klimaavtrykk uttrykkes vanligvis i CO2-ekvivalenter (CO2e).

Miljøbelastning

Negative virkninger for klima- og miljø. Omfatter naturinngrep, forurensning eller skade på naturmangfoldet. Med naturinngrep menes nedbygging av natur. Med skade på naturmangfoldet menes tap av ville planter, dyr og økosystemer. Forurensning innebærer i denne sammenhengen annen forurensning av luft, vann og jord enn klimagassutslipp, for eksempel lokal luftforurensning, avfall, kjemikalier og støy.

 

Miljøbelastning forekommer gjennom hele livsløpet til en vare eller tjeneste, fra uttak av eventuelle råvarer, produksjon, transport, bruk og avfallshåndtering.

Klima- og miljøhensyn

I anskaffelsessammenheng en felles betegnelse på de krav og kriterier som oppdragsgiver stiller i anskaffelsesprosessen, både for å redusere skadelig miljøpåvirkning, men også for å fremme klimavennlige løsninger.  

 

Å ivareta klima- og miljøhensyn innebærer å unngå eller minimalisere direkte og indirekte klimagassutslipp og forurensing til luft, grunn og vann, samt å hensynta naturmangfold, og å fremme energieffektivisering, ressurseffektivitet og giftfrie sirkulære verdikjeder. Listen er ikke uttømmende.  

 

Ivaretakelse av klima- og miljøhensyn forutsetter at oppdragsgiver må ta hensyn til livssyklusen til det som skal anskaffes. Det vil si at elementer som kan bidra til å sikre høy kvalitet, lang levetid og reparerbarhet skal hensyntas i anskaffelsen.

 

Se sirkulære anskaffelser for mer info om avfallshierarkiet, og se kapittel 11.2 og 11.3 om IKT-utstyr som illustrerer hvordan krav til ivaretakelse av miljøhensyn og kvalitet kan overlappe.

Klima- og miljøeffekt

Positive eller negative virkninger for klima og miljø.

 

For å vurdere klima- og miljøeffekt i en anskaffelsessammenheng må man vurdere hvordan det som skal anskaffes, kan påvirke det ytre miljøet i et livssyklusperspektiv, og om menneskers helse, sikkerhet og levevilkår kan bli påvirket av tilstanden i miljøet.

 

Kapittel 3

3. Anskaffelsesforskriften – reglene som gjelder

3.1 Bestemmelser om klima og miljø i anskaffelsesloven

Fra og med 1. juli 2026 gjelder § 5b og § 5c i anskaffelsesloven. Disse bestemmelsene gjelder for anskaffelser som gjennomføres etter anskaffelsesforskriften.

§ 5b. Klima- og miljøhensyn

Oppdragsgiver skal ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.

I anskaffelser som er kunngjøringspliktige etter forskrifter fastsatt med hjemmel i denne loven, skal oppdragsgiver som vekter tildelingskriteriene, vekte klima- og miljøhensyn med minimum tretti prosent. Hvis oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte. Tildelingskriterier etter første og andre punktum kan erstattes eller kombineres med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen dersom dette gir en bedre klima- eller miljøeffekt. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

Forpliktelsene etter første og andre ledd gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, eller dersom forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

§ 5c. Standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø

Forpliktelsene etter § 5b gjelder ikke dersom oppdragsgiver i lov eller forskrift fastsatt med hjemmel i denne loven er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning. Kravene eller kriteriene må gjelde hovedytelsen som anskaffes.

Departementet kan gi forskrift om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klimaavtrykk og miljøbelastning.

Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) - Lovdata

Klima- og miljøbestemmelsene må også ses i sammenheng med anskaffelsesloven § 5a om plikt til å anskaffelsesstrategi og -rutiner. Etter denne bestemmelsen skal oppdragsgiver skal ha en anskaffelsesstrategi for å ivareta de samfunnshensynene i loven som er relevante for oppdragsgivers virksomhet, og strategien skal være offentlig tilgjengelig. Oppdragsgiver skal også ha egnede rutiner for å ivareta disse samfunnshensynene.

En anskaffelsesstrategi og -rutiner vil både kunne bidra til å fremme klima- og miljøhensyn, og til å redusere eventuelle administrative kostnader forbundet med plikten til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser.

Se DFØs veileder Hvordan lykkes med anskaffelsesstrategi og -rutiner og DFØs veileder til anskaffelsesloven kapittel 5 for veiledning i arbeidet med anskaffelsesstrategi og -rutiner.

Anskaffelsesregelverkets formål om å fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser vil også være relevant for tolkningen av klima- og miljøreglene.

Det samme gjelder de grunnleggende prinsippene om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet.

Les mer om dette i DFØs veiledning Grunnleggende om anskaffelsesregelverket.

3.2 Hva gjelder for hvilken del

Anskaffelsesloven § 5b første ledd gjelder for alle anskaffelser som er omfattet av loven, dvs. fra lovens innslagspunkt på kroner 500.000 ekskl. mva.

Andre ledd gjelder kun for kunngjøringspliktige anskaffelser, det vil si anskaffelser som må kunngjøres etter anskaffelsesforskriften. Bestemmelsen inneholder flere ulike regler, og disse får ulikt utslag avhengig av hvilken del av forskriften man befinner seg i. Bestemmelsen er lagt opp slik at forpliktelsene knytter seg til hvordan tildelingskriteriene i konkurransen oppstilles, noe prosedyrereglene for de ulike delene legger føringer for hvordan kan gjøres.

Hvordan reglene slår ut på de ulike delene av anskaffelsesforskriften
Del I:
Mellom 500 000 kr ekskl. mva. og nasjonal terskelverdi
Ingen forpliktelse til å oppstille tildelingskriterier.


• Ta hensyn til klima og miljø for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning

 

• Unntak: Forpliktelsene etter første og andre ledd gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, eller dersom forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap.
Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.
 

Del II:
Mellom nasjonal terskelverdi og EØS-terskelverdi


• Hvis tildelingskriteriene angis i prioritert rekkefølge, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte.

 

• Dersom tildelingskriteriene vektes, skal klima- og miljøhensyn vektes med minimum 30 prosent.

• Krav kan erstatte eller kombineres med tildelingskriterier når det gir bedre klima- og miljøeffekt. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.
Del III:
Over EØS-terskelverdi
Skal vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent.
Del IV:
Helse- og sosialtjenester over EØS-terskelverdi

• Egne regler i kapittel 30 i tillegg til reglene i del I.


• Hvis oppdragsgiver oppgir tildelingskriterier i prioritert rekkefølge/relativ vekt, gjelder tilsvarende regler som i hhv. del II og del III.

Del V:
Plan- og designkonkurranser

• Egne regler i kapittel 31 i tillegg til reglene i del I.


• Tildelingskriteriene skal angis i kunngjøringen. Hvis oppdragsgiver oppgir tildelingskriterier i prioritert rekkefølge/relativ vekt, gjelder tilsvarende regler som i hhv. del II og del III.
 

3.3 Bestemmelsens formål

Formålet med klima- og miljøbestemmelsen er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning, jf. § 5b første ledd.

For å oppnå dette formålet bør oppdragsgiver ha oversikt over det samlede klimaavtrykket og miljøbelastningen den aktuelle anskaffelsen kan ha, og hvilke klima- og miljøhensyn som vil være aktuelle å ivareta i den konkrete konkurransen.

3.4 Plikt til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser

Etter § 5b første ledd skal oppdragsgiver ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser som er omfattet av loven. Det vil si alle anskaffelser med en verdi fra 500 000 kroner ekskl. mva.

Bestemmelsen er i praksis særlig relevant for anskaffelser etter del I.

Denne regelen sier ikke nøyaktig hvordan klima- og miljøhensyn skal ivaretas. Det er opp til hver enkelt oppdragsgiver å vurdere hva som er mest relevant i den konkrete anskaffelsen. Det kan her være relevant å se hen til omtalen av relevante klima- og miljøhensyn som vist til i begrepslista i kapittel 2.

Plikten kan oppfylles på flere måter. Oppdragsgiver kan for eksempel bruke tildelingskriterier, kravspesifikasjon, kontraktsvilkår og/eller kvalifikasjonskrav.

I planleggingen og gjennomføringen av anskaffelsen kan oppdragsgiver også ta utgangspunkt i UFF-rammeverket (Unngå, Flytte, Forbedre) for å redusere klima- og miljøbelastningen.

Det kan også være aktuelt å ha interne retningslinjer. For eksempel kan bestillere av møbler måtte vurdere om møbler kan ombrukes internt eller kjøpes brukt før de kjøper nytt, eller at virksomhetens kjøkken eller kantiner skal planlegge måltider i tråd med de nasjonale kostrådene.

Det er også opp til oppdragsgiver å vurdere hvilke klima- og miljøhensyn som er relevante i den enkelte anskaffelsen. Noen anskaffelser har for eksempel lite klimaavtrykk, men kan ha andre miljøutfordringer som det er mer naturlig å ta hensyn til. I enkelte tilfeller kan det også være behov for avveininger mellom ulike klima- og miljøhensyn.

Les mer om hvordan oppdragsgivere kan ta hensyn til klima og miljø i anskaffelser:

3.4.1 Spesielt om anskaffelser etter forskriftens del I

I anskaffelser som bare omfattes av forskriftens del I, altså mellom 500 000 kroner ekskl. mva. og nasjonal terskelverdi,((1^Dette omfatter også anskaffelser av helse- og sosialtjenester mellom 500 000 ekskl. mva. og EØS-terskelverdi, jf. anskaffelsesforskriften § 5-1(1).)) skal oppdragsgiver ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning, jf. omtale i kapittel 3.4.

Oppdragsgiver må verken vekte klima- og miljøhensyn med 30 prosent, eller oppgi klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste prioriterte. Dette er fordi disse kravene bare gjelder for kunngjøringspliktige anskaffelser.

DFØ vurderer at det for del I-anskaffelser fortsatt vil være mulig å gjennomføre rene priskonkurranser eller kostnadskonkurranser, og at det ikke er plikt til å vekte eller prioritere klima- og miljøhensyn i disse anskaffelsene.

Eksempler

En oppdragsgiver skal gjennomføre en anskaffelse etter del I, og ønsker å benytte tildelingskriterier for pris, kvalitet og klima- og miljøhensyn.

Oppdragsgiver har plikt til å ta hensyn til klima og miljø, men ikke plikt til å vekte klima- og miljøhensyn med en spesiell prosent eller prioritering i en del I-anskaffelse. Oppdragsgiver kan selvsagt velge å gjøre det likevel, og med valgfri vekt.

En oppdragsgiver skal gjennomføre en anskaffelse etter del I, og ønsker å kun benytte tildelingskriterier for pris og kvalitet.

Oppdragsgiver har plikt til å ta hensyn til klima og miljø, men kan selv velge hvordan. Det er ikke plikt til å vekte klima- og miljøhensyn med en spesiell prosent, eller å prioritere, i tildelingskriteriene. Oppdragsgiver kan dermed velge å gjennomføre en ren priskonkurranse, så lenge klima- og miljøhensyn er ivaretatt på andre måter.

Oppdragsgiver kan vurdere om noen av unntaksreglene i § 5b tredje ledd kommer til anvendelse. Dersom en av disse gjelder, står oppdragsgiver helt fritt til å evaluere på tildelingskriterier for pris og kvalitet og ikke ta hensyn til klima- og miljø i det hele tatt. Les mer om disse unntakene i kapittel 7.

3.5 Plikter for kunngjøringspliktige anskaffelser

I kunngjøringspliktige anskaffelser skal klima- og miljøhensyn vektes med minst 30 prosent dersom oppdragsgiver bruker vekting av tildelingskriteriene. Hvis tildelingskriteriene er rangert i prioritert rekkefølge, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte kriteriene. Kravet til minimumsvekting og prioritering gjelder bare for kunngjøringspliktige anskaffelser, det vil si anskaffelser som må kunngjøres etter anskaffelsesforskriften.

3.5.1 Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

I kunngjøringspliktige anskaffelser der tildelingskriteriene vektes, skal oppdragsgiver vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent.((2^Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd første punktum. Dette er en videreføring av den tidligere hovedregelen om vekting i anskaffelsesforskriften § 7-9 andre ledd.)) Dette gjelder både når regelverket krever at tildelingskriteriene vektes (i del III), og når oppdragsgiver selv velger å bruke vekting (for eksempel velger å vekte i stedet for å prioritere i del II).((3^Prop. 147 L (2024–2025) pkt. 8.4.2.2))

Plikten til å vekte 30 prosent er i praksis særlig aktuell for anskaffelser etter del III og i del II-anskaffelser der oppdragsgiver velger å vekte tildelingskriteriene i prosent.

Med klima- og miljøhensyn menes i anskaffelsessammenheng krav og kriterier som oppdragsgiver stiller for å redusere negativ miljøpåvirkning og bidra til mer klimavennlige løsninger.

Etter anskaffelsesforskriften del III skal oppdragsgiver angi tildelingskriterienes relative vekt (for eksempel i prosent) ved valg av tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet.((4^Jf. anskaffelsesforskriften § 18-1 sjette ledd)) Regelen om at klima- og miljø skal vektes med minimum 30 prosent gjelder dermed for anskaffelser som omfattes av del III.

Helt unntaksvis, dersom det av objektive grunner ikke er mulig å vekte tildelingskriteriene, skal oppdragsgiver angi tildelingskriteriene i en del III-anskaffelse i prioritert rekkefølge. I slike tilfeller gjelder reglene om tildelingskriterier i prioritert rekkefølge, se kapittel 3.5.2.

Hvis oppdragsgiver ikke vekter klima- og miljøhensyn i det hele tatt, må det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen som oppfyller kravet om at det gir bedre klima- og miljøeffekt. Dette må begrunnes. ((5^Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd tredje punktum)) Se kapittel 6.

Oppdragsgiver bør ha oversikt over hvilke klima- og miljøpåvirkninger anskaffelsen kan ha, og vurdere hvilke hensyn det er relevant å ta i den konkrete konkurransen. Forpliktelsen kan oppfylles ved for eksempel å vekte ett klimahensyn med 30 prosent, eller ved å vekte et klimahensyn og et miljøhensyn med 15 prosent hver.

Reglene åpner opp for å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, enten alene eller i kombinasjon med tildelingskriterier, dersom det vil gi bedre klima- og miljøeffekt. Se kapittel 6.

Forpliktelsene til å stille krav eller kriterier etter § 5b gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning eller dersom det går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. Se kapittel 7.

3.5.2 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

Hvis oppdragsgiver bruker en prioritert rekkefølge for tildelingskriteriene, skal klima- og miljøhensyn plasseres blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene. ((6^Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd andre punktum)) Denne regelen er særlig aktuell for anskaffelser etter del II. Merk at dette er en endring fra ordlyden «bør» i den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9.

Bestemmelsen er i praksis særlig aktuell for anskaffelser etter del II.

Regelen gjelder der oppdragsgiver er forpliktet etter prosedyrereglene til å sette opp tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, og gjelder kun for kunngjøringspliktige anskaffelser. For anskaffelser som er omfattet av reglene i anskaffelsesforskriften del II skal oppdragsgiver angi tildelingskriterier i prioritert rekkefølge.((7^Jf. anskaffelsesforskriften § 8-11 første ledd)) Dermed gjelder regelen om å prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste tildelingskriteriene for disse anskaffelsene.

For å oppfylle kravet er det tilstrekkelig at oppdragsgiver har ett klima‑ eller miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene. Hvis oppdragsgiver ikke gjør dette, må det i stedet stilles klima‑ og miljøkrav i kravspesifikasjonen, enten alene eller i kombinasjon med tildelingskriterier, for eksempel på fjerdeplass, som gir en bedre klima‑ og miljøeffekt.((8^Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd tredje punktum)) Dette valget må begrunnes. Se nærmere omtale i kapittel 6.

Hvis oppdragsgiver i en del II‑anskaffelse velger å vekte tildelingskriterier, gjelder kravet om minst 30 prosent vekting av klima‑ og miljøhensyn som omtalt i kapittel 3.5.1.

Reglene om prioritering gjelder også der oppdragsgiver etter del III unntaksvis har plikt til å prioritere tildelingskriteriene, se kapittel 3.5.1.

Reglene åpner opp for å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, enten alene eller i kombinasjon med tildelingskriterier, dersom det vil gi bedre klima- og miljøeffekt. Se kapittel 6.

Forpliktelsene til å stille krav eller kriterier etter § 5b gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning eller dersom det går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. Se kapittel 7.

3.5.3 Priskonkurranse

Regelen om 30 prosent vekting må sees i sammenheng med regelen i anskaffelsesforskriften § 18-1 første ledd, som sier at oppdragsgiver som hovedregel skal velge tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris og kvalitet eller kostnad og kvalitet. Å velge tilbudet med lavest pris eller lavest kostnad er bare tillatt når klima- og miljøhensyn ikke brukes som tildelingskriterium.

Regelen om prioritering av klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste prioriterte tildelingskriteriene betyr at del II-anskaffelser i utgangspunktet ikke kan gjennomføres som rene priskonkurranser. Rene priskonkurranser i del II-anskaffelser er derfor bare tillatt når klima- og miljøhensyn ivaretas gjennom krav i kravspesifikasjonen i tråd med andre ledd, eller der anskaffelsen omfattes av et unntak i tredje ledd.

3.5.4 Anskaffelser etter forskriftens del IV og V

Anskaffelser av helse- og sosialtjenester over EØS terskelverdi følger egne regler i anskaffelsesforskriften del IV, ((9^Jf. anskaffelsesforskriften § 5-1 fjerde ledd. Disse reglene fremgår av FOA kapittel 30. Helse- og sosialtjenester reguleres også i forsyningsforskriften del III og konsesjonskontraktforskriften del III)) og plan- og designkonkurranser følger egne regler i del V. ((10^Jf. anskaffelsesforskriften § 5-1 femte ledd. Disse reglene fremgår av FOA kapittel 31.)) I begge tilfeller gjelder også del I av forskriften.

Anskaffelser etter del IV og V har færre prosesskrav enn anskaffelser etter del II og III. Det er i utgangspunktet ikke krav om å vekte eller prioritere tildelingskriteriene. Det eneste obligatoriske kravet er den generelle plikten til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser etter § 5b første ledd. Hvis oppdragsgiver likevel velger å bruke tildelingskriterier med vekting eller prioritering, gjelder reglene i § 5b andre ledd for kunngjøringspliktige anskaffelser etter forskriften del IV og del V. ((11^Prop. 147 L (2024–2025) pkt. 8.4.2.2))

Fotnoter

1 Dette omfatter også anskaffelser av helse- og sosialtjenester mellom 500 000 ekskl. mva. og EØS-terskelverdi, jf. anskaffelsesforskriften § 5-1(1).

2 Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd første punktum. Dette er en videreføring av den tidligere hovedregelen om vekting i anskaffelsesforskriften § 7-9 andre ledd.

3 Prop. 147 L (2024–2025) pkt. 8.4.2.2

4 Jf. anskaffelsesforskriften § 18-1 sjette ledd

5 Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd tredje punktum

6 Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd andre punktum

7 Jf. anskaffelsesforskriften § 8-11 første ledd

8 Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd tredje punktum

9 Jf. anskaffelsesforskriften § 5-1 fjerde ledd. Disse reglene fremgår av FOA kapittel 30. Helse- og sosialtjenester reguleres også i forsyningsforskriften del III og konsesjonskontraktforskriften del III.

10 Jf. anskaffelsesforskriften § 5-1 femte ledd. Disse reglene fremgår av FOA kapittel 31.

11 Prop. 147 L (2024–2025) pkt. 8.4.2.2.

Kapittel 4

4. Forsyningsforskriften – reglene som gjelder

4.1 Bestemmelser om klima og miljø i forsyningsforskriften

Fra og med 1. juli 2026 gjelder følgende bestemmelse i forsyningsforskriften § 7-9:

§ 7-9. Klima- og miljøhensyn

(1) Oppdragsgiver skal ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.

(2) I kunngjøringspliktige anskaffelser skal oppdragsgiver som vekter tildelingskriteriene, vekte klima- og miljøhensyn med minimum tretti prosent. Hvis oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte. Tildelingskriterier etter første og andre punktum kan erstattes eller kombineres med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen dersom dette gir en bedre klima- eller miljøeffekt. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

(3) Forpliktelsene etter første og andre ledd gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, eller dersom forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

(4) Forpliktelsene etter første og andre ledd gjelder heller ikke dersom oppdragsgiver med hjemmel i anskaffelsesloven er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning. Kravene eller kriteriene må gjelde hovedytelsen som anskaffes.

Forsyningsforskriften § 7-9

For reglene om kravspesifikasjon i andre ledd tredje og fjerde punktum vises det til kapittel 6. For reglene om unntak i tredje og fjerde ledd vises det til kapittel 7.

Anskaffelsesregelverkets formål om å fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser vil også være relevant for tolkningen av klima- og miljøreglene. 

Det samme gjelder de grunnleggende prinsippene om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet. Les mer om dette i DFØs veiledning Grunnleggende om anskaffelsesregelverket

4.2 Hva gjelder for hvilken del

Forsyningsforskriften § 7-9 første ledd gjelder for alle anskaffelser som er omfattet av forskriften, dvs. fra kroner 500 000 ekskl. mva.

Andre ledd gjelder kun for kunngjøringspliktige anskaffelser, det vil si anskaffelser som må kunngjøres etter forsyningsforskriften. Andre ledd inneholder flere ulike regler, og forpliktelsene knytter seg til hvordan tildelingskriteriene i konkurransen utformes, noe prosedyrereglene for de ulike delene legger ulike føringer for hvordan kan gjøres.

Hvordan de nye reglene slår ut på de ulike delene av forsyningsforskriften

Del I:

Mellom 500 000 kr ekskl. mva. og EØS-terskelverdi 

• Ingen forpliktelse til å oppstille tildelingskriterier.

• Ta hensyn til klima og miljø for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.

 

• Unntak: Forpliktelsene etter første og andre ledd gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, eller dersom forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap.

Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

 

• Forpliktelsene etter første og andre ledd gjelder heller ikke dersom oppdragsgiver er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning som gjelder hovedytelsen.

Del II:

Over EØS-terskelverdi

• Dersom tildelingskriteriene vektes, skal klima- og miljøhensyn vektes med minimum 30 prosent.  

 

• Hvis tildelingskriteriene unntaksvis angis i prioritert rekkefølge, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte.

• Krav kan erstatte eller kombineres med tildelingskriterier når det gir bedre klima- eller miljøeffekt. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.
Del III: 
Særlige tjenester og helse- og sosialtjenester over EØS-terskelverdi

• Egne regler i kapittel 26 i tillegg til reglene i del I.

 

• Hvis oppdragsgiver oppgir tildelingskriterier i prioritert rekkefølge/relativ vekt gjelder tilsvarende regler som i del II.

Del IV:

Plan- og designkonkurranser

• Egne regler i kapittel 27 i tillegg til reglene i del I.

 

• Hvis oppdragsgiver oppgir tildelingskriterier i prioritert rekkefølge/relativ vekt gjelder tilsvarende regler som i del II.

4.3 Bestemmelsens formål

Formålet med klima- og miljøbestemmelsen er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning, jf. § 7-9 første ledd.

For å oppnå dette formålet bør oppdragsgiver ha oversikt over det samlede klimaavtrykket og miljøbelastningen den aktuelle anskaffelsen kan ha, og hvilke klima- og miljøhensyn som vil være aktuelle å ivareta i den konkrete konkurransen.

4.4 Plikt til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser

Etter § 7-9 første ledd skal oppdragsgiver ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser som er omfattet av forskriften. Det vil si alle anskaffelser med en verdi fra 500 000 kroner ekskl. mva.

Bestemmelsen er i praksis særlig relevant for anskaffelser etter forskriftens del I.

Denne regelen sier ikke nøyaktig hvordan klima- og miljøhensyn skal ivaretas. Det er opp til hver enkelt oppdragsgiver å vurdere hva som er mest relevant i den konkrete anskaffelsen. Det kan her være relevant å se hen til omtalen av relevante klima- og miljøhensyn som vist til i begrepslista i kapittel 2

Plikten kan oppfylles på flere måter. Oppdragsgiver kan for eksempel bruke tildelingskriterier, kravspesifikasjon, kontraktsvilkår og/eller kvalifikasjonskrav.

I planleggingen og gjennomføringen av anskaffelsen kan oppdragsgiver også ta utgangspunkt i UFF-rammeverket (unngå, flytte og forbedre) for å redusere klima- og miljøbelastningen. 

Det er også opp til oppdragsgiver å vurdere hvilke klima- og miljøhensyn som er relevante i den enkelte anskaffelsen. Noen anskaffelser har for eksempel lite klimaavtrykk, men kan ha andre miljøutfordringer som det er mer naturlig å ta hensyn til. I enkelte tilfeller kan det også være behov for avveininger mellom ulike klima- og miljøhensyn. 

Les mer om hvordan oppdragsgivere kan ta hensyn til klima og miljø i anskaffelser i DFØs Handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon

4.4.1 Spesielt om anskaffelser etter forskriftens del I

I anskaffelser som bare omfattes av forskriftens del I, altså mellom 500 000 kroner ekskl. mva. og EØS-terskelverdi,((1^Dette omfatter også anskaffelser av helse- og sosialtjenester mellom 500 000 ekskl. mva. og EØS-terskelverdi, jf. forsyningsforskriften § 5-1 første ledd)) skal oppdragsgiver ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning, jf. omtale i punkt 4.4.  

Oppdragsgiver må verken vekte klima- og miljøhensyn med 30 prosent, eller oppgi klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste prioriterte. Dette er fordi disse kravene bare gjelder for kunngjøringspliktige anskaffelser.  

DFØ vurderer at det for del I-anskaffelser fortsatt vil være mulig å gjennomføre rene priskonkurranser eller kostnadskonkurranser, og at det ikke er plikt til å vekte eller prioritere klima- og miljøhensyn i disse anskaffelsene.

Eksempler

Eksempel 1: En oppdragsgiver skal gjennomføre en anskaffelse etter del I, og ønsker å benytte tildelingskriterier for pris, kvalitet og klima- og miljøhensyn.

Oppdragsgiver har plikt til å ta hensyn til klima og miljø, men ikke plikt til å vekte klima- og miljøhensyn med en spesiell prosent eller prioritering i en del I-anskaffelse. Oppdragsgiver kan selvsagt velge å gjøre det likevel, og med valgfri vekt.

Eksempel 2: En oppdragsgiver skal gjennomføre en anskaffelse etter del I, og ønsker å kun benytte tildelingskriterier for pris og kvalitet.

Oppdragsgiver har plikt til å ta hensyn til klima og miljø, men kan selv velge hvordan. Det er ikke plikt til å vekte klima- og miljøhensyn med en spesiell prosent, eller å prioritere, i tildelingskriteriene. Oppdragsgiver kan dermed velge å gjennomføre en ren priskonkurranse, så lenge klima- og miljøhensyn er ivaretatt på andre måter.

Oppdragsgiver kan vurdere om noen av unntaksreglene i § 7-9 tredje eller fjerde ledd kommer til anvendelse. Dersom en av disse gjelder, står oppdragsgiver helt fritt til å evaluere på tildelingskriterier for pris og kvalitet og ikke ta hensyn til klima- og miljø i det hele tatt. Les mer om disse unntakene i kapittel 7.

4.5 Plikter for kunngjøringspliktige anskaffelser

I kunngjøringspliktige anskaffelser skal klima- og miljøhensyn vektes med minst 30 prosent dersom oppdragsgiver bruker vekting av tildelingskriteriene. Hvis tildelingskriteriene er rangert i prioritert rekkefølge, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte kriteriene. Kravet til minimumsvekting og prioritering gjelder bare for kunngjøringspliktige anskaffelser, det vil si anskaffelser som må kunngjøres etter forsyningsforskriften.

4.5.1 Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

I kunngjøringspliktige anskaffelser der tildelingskriteriene vektes, skal oppdragsgiver vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent.((2^Jf. forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd første punktum)) Dette gjelder både når regelverket krever at tildelingskriteriene vektes (i del II), og når oppdragsgiver selv velger å bruke vekting.

Plikten til å vekte 30 prosent er i praksis særlig aktuell for anskaffelser etter forskriftens del II.

Med klima- og miljøhensyn menes i anskaffelsessammenheng krav og kriterier som oppdragsgiver stiller for å redusere negativ miljøpåvirkning og bidra til mer klimavennlige løsninger. 

Etter forsyningsforskriften del II skal oppdragsgiver angi tildelingskriterienes relative vekt (for eksempel i prosent) ved valg av tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet.((3^Jf. forsyningsforskriften § 14-1 sjette ledd)) Regelen om at klima- og miljø skal vektes med minimum 30 prosent, gjelder dermed for anskaffelser som omfattes av del II. 

Helt unntaksvis, dersom det av objektive grunner ikke er mulig å vekte tildelingskriteriene, skal oppdragsgiver angi tildelingskriteriene i en del II-anskaffelse i prioritert rekkefølge. I slike tilfeller gjelder reglene om tildelingskriterier i prioritert rekkefølge, se punkt 4.5.2. 

Hvis oppdragsgiver ikke vekter klima- og miljøhensyn i det hele tatt, må det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen som oppfyller kravet om at det gir bedre klima- eller miljøeffekt. Dette må begrunnes.((4^Jf. forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd tredje og fjerde punktum)) Se kapittel 6

Oppdragsgiver bør ha oversikt over hvilke klima- og miljøpåvirkninger anskaffelsen kan ha, og vurdere hvilke hensyn det er relevant å ta i den konkrete konkurransen. Forpliktelsen kan oppfylles ved for eksempel å vekte ett klimahensyn med 30 prosent, eller ved å vekte et klimahensyn og et miljøhensyn med 15 prosent hver.

Reglene åpner opp for å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, enten alene eller i kombinasjon med tildelingskriterier, dersom det vil gi bedre klima- eller miljøeffekt. Se kapittel 6.

Forpliktelsene til å stille krav eller kriterier etter § 7-9 gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning eller dersom det går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. Se kapittel 7

4.5.2 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

Hvis oppdragsgiver bruker en prioritert rekkefølge for tildelingskriteriene, skal klima- og miljøhensyn plasseres blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene.((5^Jf. forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd andre ledd punktum)) Merk at dette er en endring fra ordlyden «bør» i den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i forsyningsforskriften § 7-9. 

Regelen gjelder der oppdragsgiver er forpliktet etter prosedyreregler til å sette opp tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, og gjelder kun for kunngjøringspliktige anskaffelser. For anskaffelser som er omfattet av reglene i forsyningsforskriften har oppdragsgiver bare plikt til å angi tildelingskriterier i prioritert rekkefølge dersom det av objektive grunner ikke er mulig å vekte tildelingskriteriene.((6^Jf. forsyningsforskriften § 14-1 sjette ledd siste punktum)) Dermed gjelder regelen om å prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste tildelingskriteriene kun i slike unntakstilfeller for del II. ((7^For forskriftens del III og IV: Se tabell i kapittel 4.2)) 

For å oppfylle kravet er det tilstrekkelig at oppdragsgiver har ett klima‑ eller miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene. Hvis oppdragsgiver ikke gjør dette, må det i stedet stilles klima‑ og miljøkrav i kravspesifikasjonen, enten alene eller i kombinasjon med tildelingskriterier, for eksempel på fjerdeplass, som gir en bedre klima‑ eller miljøeffekt.((8^Jf. forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd tredje punktum)) Dette valget må begrunnes. Se nærmere omtale i kapittel 6

Hvis oppdragsgiver i en del II‑anskaffelse velger å vekte tildelingskriterier, gjelder kravet om minst 30 prosent vekting av klima‑ og miljøhensyn som omtalt i punkt 4.5.1. 

Reglene åpner opp for å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, enten alene eller i kombinasjon med tildelingskriterier, dersom det vil gi bedre klima- eller miljøeffekt. Se kapittel 6

Forpliktelsene til å stille krav eller kriterier etter § 7-9 gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning eller dersom det går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. Se kapittel 7

4.5.3 Priskonkurranse

Regelen om 30 prosent vekting må sees i sammenheng med regelen i forsyningsforskriften § 14-1 første ledd, som sier at oppdragsgiver som hovedregel skal velge tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris og kvalitet eller kostnad og kvalitet. Å velge tilbudet med lavest pris eller lavest kostnad er bare tillatt når klima- og miljøhensyn ikke brukes som tildelingskriterium.

4.5.4 Anskaffelser etter forskriftens del III og IV

Anskaffelser av helse- og sosialtjenester over EØS‑terskelverdi følger egne regler i forsyningsforskriften del III,((9^Jf. forsyningsforskriften § 5-1 tredje ledd)) og plan- og designkonkurranser følger egne regler i del IV.((10^Jf. forsyningsforskriften § 5-1 fjerde ledd)) I begge tilfeller gjelder også del I av forskriften. 

Anskaffelser etter del III og IV har færre prosesskrav enn anskaffelser etter del II. Det er ikke krav om å vekte eller prioritere tildelingskriteriene. Det eneste obligatoriske kravet er den generelle plikten til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser etter § 7-9 første ledd. Hvis oppdragsgiver likevel velger å bruke tildelingskriterier med vekting eller prioritering, gjelder reglene i § 7-9 andre ledd for kunngjøringspliktige anskaffelser etter forskriften del III og del IV.((11^Prop. 147 L (2024–2025) pkt. 8.4.2.2. Uttalelsen i forarbeidene gjelder direkte for den tilsvarende bestemmelsen i anskaffelsesloven § 5b, men må antas å også gjelde for forsyningsforskriften der hvor bestemmelsene har tilsvarende ordlyd))

Fotnoter

1 Dette omfatter også anskaffelser av helse- og sosialtjenester mellom 500 000 ekskl. mva. og EØS-terskelverdi, jf. forsyningsforskriften § 5-1 første ledd

2 Jf. forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd første punktum

3 Jf. forsyningsforskriften § 14-1 sjette ledd

4 Jf. forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd tredje og fjerde punktum

5 Jf. forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd andre ledd punktum

6 Jf. forsyningsforskriften § 14-1 sjette ledd siste punktum

7 For forskriftens del III og IV: Se tabell i kapittel 4.2

8 Jf. forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd tredje punktum

9 Jf. forsyningsforskriften § 5-1 tredje ledd

10 Jf. forsyningsforskriften § 5-1 fjerde ledd

11 Prop. 147 L (2024–2025) pkt. 8.4.2.2. Uttalelsen i forarbeidene gjelder direkte for den tilsvarende bestemmelsen i anskaffelsesloven § 5b, men må antas å også gjelde for forsyningsforskriften der hvor bestemmelsene har tilsvarende ordlyd

Kapittel 5

5. Konsesjonskontraktforskriften – reglene som gjelder

5.1 Bestemmelser om klima og miljø i konsesjonskontraktforskriften

Fra og med 1. juli 2026 gjelder følgende bestemmelse i konsesjonskontraktforskriften § 7-6:

§ 7-6. Klima- og miljøhensyn

(1) Oppdragsgiver skal ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning. 

(2) I kunngjøringspliktige anskaffelser skal oppdragsgiver som angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, angi klima- og miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte. Tildelingskriterier etter første punktum kan erstattes eller kombineres med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen dersom dette gir en bedre klima- eller miljøeffekt. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene. 

(3) Forpliktelsene etter første og andre ledd gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, eller dersom forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene. 

(4) Forpliktelsene etter første og andre ledd gjelder heller ikke dersom oppdragsgiver med hjemmel i anskaffelsesloven er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning. Kravene eller kriteriene må gjelde hovedytelsen som anskaffes. 

Konsesjonskontraktforskriften § 7-6

For reglene om kravspesifikasjon i andre ledd andre og tredje punktum vises det til kapittel 6. For reglene om unntak i tredje og fjerde ledd vises det til kapittel 7.

Anskaffelsesregelverkets formål om å fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser vil også være relevant for tolkningen av klima- og miljøreglene. 

Det samme gjelder de grunnleggende prinsippene om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet. Les mer om dette i DFØs veiledning Grunnleggende om anskaffelsesregelverket

5.2 Hva gjelder for hvilken del

Konsesjonskontraktforskriften § 7-6 første ledd gjelder for alle anskaffelser som er omfattet av forskriften, dvs. fra kroner 500.000 ekskl. mva.

Andre ledd gjelder kun for kunngjøringspliktige anskaffelser, det vil si anskaffelser som må kunngjøres etter konsesjonskontraktforskriften.

Hvordan de nye reglene slår ut på de ulike delene av konsesjonskontraktforskriften

Del I:

Mellom 500 000 kr ekskl. mva. og EØS-terskelverdi

• Ingen forpliktelse til å oppstille tildelingskriterier.

• Ta hensyn til klima og miljø for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.

 

• Unntak: Forpliktelsene etter første og andre ledd gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, eller dersom forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

 

• Forpliktelsene etter første og andre ledd gjelder heller ikke dersom oppdragsgiver er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning som gjelder hovedytelsen.

Del II:

Over EØS-terskelverdi

• Hvis tildelingskriteriene angis i prioritert rekkefølge, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte.• Krav kan erstatte eller kombineres med tildelingskriterier når det gir bedre klima- eller miljøeffekt. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

Del III:

Særlige tjenester og helse- og sosialtjenester over EØS-terskelverdi

• Egne regler i kapittel 14 i tillegg til reglene i del I.

 

• Hvis oppdragsgiver oppgir tildelingskriterier i prioritert rekkefølge, gjelder tilsvarende regler som i del II. 

5.3 Bestemmelsens formål

Formålet med klima- og miljøbestemmelsen er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning, jf. § 7-6 første ledd.

For å oppnå dette formålet bør oppdragsgiver ha oversikt over det samlede klimaavtrykket og miljøbelastningen den aktuelle anskaffelsen kan ha, og hvilke klima- og miljøhensyn som vil være aktuelle å ivareta i den konkrete konkurransen.

5.4 Plikt til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser

Etter § 7-9 første ledd skal oppdragsgiver ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser som er omfattet av forskriften. Det vil si alle anskaffelser med en verdi fra 500 000 kroner ekskl. mva.

Bestemmelsen er i praksis særlig relevant for anskaffelser etter forskriftens del I.

Det står ikke i bestemmelsen nøyaktig hvordan klima- og miljøhensyn skal ivaretas. Det er opp til hver enkelt oppdragsgiver å vurdere hva som er mest relevant i den konkrete anskaffelsen. Det kan her være relevant å se hen til omtalen av relevante klima- og miljøhensyn som vist til i begrepslista i kapittel 2.

Plikten kan oppfylles på flere måter. Oppdragsgiver kan for eksempel bruke tildelingskriterier, kravspesifikasjon, kontraktsvilkår og/eller kvalifikasjonskrav.

I planleggingen og gjennomføringen av anskaffelsen kan oppdragsgiver også ta utgangspunkt i UFF-rammeverket (unngå, flytte og forbedre) for å redusere klima- og miljøbelastningen.

Det er også opp til oppdragsgiver å vurdere hvilke klima- og miljøhensyn som er relevante i den enkelte anskaffelsen. Noen anskaffelser har for eksempel lite klimaavtrykk, men kan ha andre miljøutfordringer som det er mer naturlig å ta hensyn til. I enkelte tilfeller kan det også være behov for avveininger mellom ulike klima- og miljøhensyn. 

Les mer om hvordan oppdragsgivere kan ta hensyn til klima og miljø i anskaffelser i DFØs Handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon

5.4.1 Spesielt om anskaffelser etter forskriftens del I

I anskaffelser som bare omfattes av forskriftens del I, altså mellom 500 000 kroner ekskl. mva. og EØS-terskelverdi,((1^Dette omfatter også anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester mellom 500 000 ekskl. mva. og EØS-terskelverdi, jf. konsesjonskontraktforskriften § 5-1 første ledd)) skal oppdragsgiver ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning, jf. omtale i punkt 5.4.  

Oppdragsgiver må ikke oppgi klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste prioriterte tildelingskriteriene. Dette er fordi disse kravene bare gjelder for kunngjøringspliktige anskaffelser.

DFØ vurderer at det for del I-anskaffelser fortsatt vil være mulig å gjennomføre rene priskonkurranser eller kostnadskonkurranser, og at det ikke er plikt til å prioritere klima- og miljøhensyn i disse anskaffelsene. 

Eksempler

Eksempel 1: En oppdragsgiver skal gjennomføre en anskaffelse etter del I, og ønsker å benytte tildelingskriterier for pris, kvalitet og klima- og miljøhensyn.

Oppdragsgiver har plikt til å ta hensyn til klima og miljø. Oppdragsgiver har ikke plikt til å prioritere klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene i en del I-anskaffelse, men kan selvsagt velge å gjøre det likevel.

Eksempel 2: En oppdragsgiver skal gjennomføre en anskaffelse etter del I, og ønsker å kun benytte tildelingskriterier for pris og kvalitet.

Oppdragsgiver har plikt til å ta hensyn til klima og miljø, men kan selv velge hvordan. Det er ikke plikt til å prioritere klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene. Oppdragsgiver kan dermed velge å gjennomføre en ren priskonkurranse, så lenge klima- og miljøhensyn er ivaretatt på andre måter.  

Oppdragsgiver kan vurdere om noen av unntaksreglene i § 7-6 tredje eller fjerde ledd kommer til anvendelse. Dersom en av disse gjelder, står oppdragsgiver helt fritt til å evaluere på tildelingskriterier for pris og kvalitet og ikke ta hensyn til klima- og miljø i det hele tatt. Les mer om disse unntakene i kapittel 7. 

5.5 Plikter for kunngjøringspliktige anskaffelser

I kunngjøringspliktige anskaffelser skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte kriteriene, hvis tildelingskriteriene er rangert i prioritert rekkefølge. Kravet til prioritering gjelder bare for kunngjøringspliktige anskaffelser, det vil si anskaffelser som må kunngjøres etter konsesjonskontraktforskriften.

5.5.1 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

Hvis oppdragsgiver bruker en prioritert rekkefølge for tildelingskriteriene, skal klima- og miljøhensyn plasseres blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene.((2^Jf. konsesjonskontraktforskriften § 7-6 andre ledd første punktum)) Merk at dette er en endring fra ordlyden «bør» i den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i konsesjonskontraktforskriften § 7-6. 

Denne bestemmelsen er særlig relevant for forskriftens del II.

Med klima- og miljøhensyn menes i anskaffelsessammenheng krav og kriterier som oppdragsgiver stiller for å redusere negativ miljøpåvirkning og bidra til mer klimavennlige løsninger. 

Oppdragsgiver bør ha oversikt over hvilke klima- og miljøpåvirkninger anskaffelsen kan ha, og vurdere hvilke hensyn det er relevant å ta i den konkrete konkurransen. 

Regelen gjelder der oppdragsgiver er forpliktet etter prosedyrereglene til å sette opp tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, og gjelder kun for kunngjøringspliktige anskaffelser. I konsesjonskontraktforskriften del II skal oppdragsgiver angi tildelingskriterier i prioritert rekkefølge.((3^Jf. konsesjonskontraktforskriften § 8-9 første ledd)) Dermed gjelder regelen om å prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste tildelingskriteriene for disse anskaffelsene.  

For å oppfylle kravet er det tilstrekkelig at oppdragsgiver har ett klima‑ eller miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene. Hvis oppdragsgiver ikke gjør dette, må det i stedet stilles klima‑ og miljøkrav i kravspesifikasjonen, enten alene eller i kombinasjon med tildelingskriterier, for eksempel på fjerdeplass, som gir en bedre klima‑ eller miljøeffekt.((4^Jf. konsesjonskontraktforskriften § 7-6 andre ledd andre og tredje punktum)) Dette valget må begrunnes. Se nærmere omtale i kapittel 6

Reglene åpner opp for å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, enten alene eller i kombinasjon med tildelingskriterier, dersom det vil gi bedre klima- eller miljøeffekt. Se kapittel 6.

Forpliktelsene til å stille krav eller kriterier etter § 7-6 gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning eller dersom det går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. Se kapittel 7.

5.5.2 Priskonkurranse

Regelen om prioritering av klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste prioriterte tildelingskriteriene betyr at del II-anskaffelser i utgangspunktet ikke kan gjennomføres som rene priskonkurranser. Rene priskonkurranser i del II-anskaffelser er derfor bare tillatt når klima- og miljøhensyn ivaretas gjennom krav i kravspesifikasjonen i tråd med andre ledd, eller der anskaffelsen omfattes av et unntak i tredje eller fjerde ledd.

5.5.3 Anskaffelser etter forskriftens del III

Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester over EØS‑terskelverdi følger egne regler i konsesjonskontraktforskriften del III.((5^Jf. konsesjonskontraktforskriften § 5-1 tredje ledd)) Del I av forskriften gjelder også for disse anskaffelsene.

Anskaffelser etter del III har færre prosesskrav enn anskaffelser etter del I og II. Det er ikke krav om å vekte eller prioritere tildelingskriteriene. Det eneste obligatoriske kravet er den generelle plikten til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser etter § 7-6 første ledd. Hvis oppdragsgiver likevel velger å bruke tildelingskriterier med prioritering, gjelder reglene i § 7-6 andre ledd for kunngjøringspliktige anskaffelser etter forskriften del II.((6^Prop. 147 L (2024–2025) pkt. 8.4.2.2. Uttalelsen i forarbeidene gjelder direkte for den tilsvarende bestemmelsen i anskaffelsesloven § 5b, men må antas å også gjelde for konsesjonskontraktforskriften der hvor bestemmelsene har tilsvarende ordlyd))

Fotnoter

1  Dette omfatter også anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester mellom 500 000 ekskl. mva. og EØS-terskelverdi, jf. konsesjonskontraktforskriften § 5-1 første ledd 

2 Jf. konsesjonskontraktforskriften § 7-6 andre ledd første punktum

3 Jf. konsesjonskontraktforskriften § 8-9 første ledd

4 Jf. konsesjonskontraktforskriften § 7-6 andre ledd andre og tredje punktum

5 Jf. konsesjonskontraktforskriften § 5-1 tredje ledd

6 Prop. 147 L (2024–2025) pkt. 8.4.2.2. Uttalelsen i forarbeidene gjelder direkte for den tilsvarende bestemmelsen i anskaffelsesloven § 5b, men må antas å også gjelde for konsesjonskontraktforskriften der hvor bestemmelsene har tilsvarende ordlyd 

Kapittel 6

6. Klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen

6.1 Erstatte eller kombinere med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen

I kunngjøringspliktige anskaffelser kan oppdragsgiver bruke klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen i stedet for, eller sammen med, tildelingskriterier – dersom det gir en bedre klima- eller miljøeffekt.((1^Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd tredje punktum, forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd tredje punktum og konsesjonskontraktforskriften § 7-6 andre ledd andre punktum)) Dette må begrunnes i anskaffelsesdokumentene.((2^Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd fjerde punktum, forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd fjerde punktum og konsesjonskontraktforskriften § 7-6 andre ledd tredje punktum))

Kravene kan erstatte eller kombineres med kriterier som ellers skulle vært vektet med minst 30 prosent, eller som skulle vært blant de tre høyest prioriterte. Oppdragsgiver kan ikke bruke kvalifikasjonskrav for å oppfylle denne regelen. 

Oppdragsgiver kan for eksempel vekte klima eller miljø lavere enn 30 prosent i tildelingskriteriene, og i tillegg stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. 

Paragraf 5b viderefører i stor grad den tidligere regelen i anskaffelsesforskriften § 7-9 fjerde ledd første punktum. Derfor kan tidligere praksis fra KOFA og domstolene fortsatt være relevant der ordlyden er den samme i § 5b.

Det er to endringer i forhold til den tidligere bestemmelsen. For det første kan oppdragsgiver nå både kombinere og erstatte bruk av tildelingskriterier med krav i kravspesifikasjonen. For det andre må det ikke lenger være klart at krav gir en bedre klima- eller miljøeffekt. Endringene skal gi større fleksibilitet, slik at oppdragsgiver lettere kan oppnå størst mulig klima- og miljøgevinst i sine anskaffelser.

Forarbeidene til loven forklarer at ordet «klart» er fjernet fordi det kan være vanskelig for oppdragsgiver å vurdere når det er klart at krav i kravspesifikasjonen gir en bedre klima- eller miljøeffekt. Det pekes på at det er uheldig om oppdragsgiver lar være å stille krav, selv om man mener de gir bedre effekt, fordi man er redd for å bryte regelverket. Endringen skal gjøre det enklere for oppdragsgiver å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.

Hvis du vekter klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent eller prioriterer slike hensyn blant de tre høyeste prioriterte tildelingskriteriene, kan du fritt stille krav i kravspesifikasjonen i tillegg.

Og hvis du har stilt krav i kravspesifikasjonen som i seg selv gir bedre klima- eller miljøeffekt enn vekting eller prioritering, kan du fritt stille tildelingskriterier i tillegg.

I disse tilfellene trenger du ikke å begrunne hvorfor du bruker krav eller tildelingskriterier.

Du kan også lese mer om denne regelen i DFØs veileder til anskaffelsesloven kapittel 6.3.3

6.1.1 Når gir krav en bedre klima- eller miljøeffekt?

For å bruke unntaket må oppdragsgiver kunne begrunne at krav, eller krav og tildelingskriterier i kombinasjon, har en bedre klima- eller miljøeffekt enn tildelingskriterier.

Klima- eller miljøeffekt er virkninger for klima eller miljø – både positive og negative (se definisjonen i kapittel 2 om sentrale klima- og miljøbegreper). Reglene sier ikke hvor mye bedre effekten må være. Det er nok at det å stille krav i kravspesifikasjonen bare vil gi en marginalt bedre effekt sammenliknet med å tildelingskriteriene. 

Om krav i kravspesifikasjon, eller en kombinasjon, gir bedre effekt, må vurderes konkret i hver enkelt anskaffelse. I planleggingen av en anskaffelse bør oppdragsgiver kartlegge  

  • hvilke klimaavtrykk og miljøbelastninger anskaffelsen har i et livsløpsperspektiv (se kapittel 2), og  
  • hvilke tiltak som vil ha effekt på disse

Regelen gir oppdragsgiver mulighet til å sammenlikne ulike tiltak og vurdere om det gir best klima- eller miljøeffekt å stille krav i kravspesifikasjonen, kombinere, eller å bruke tildelingskriterier. 

Det er den samlede klima- eller miljøeffekten som teller. Kravene må, alene eller sammen med tildelingskriterier, totalt sett gi bedre effekt enn å bruke tildelingskriterier alene. 

I anskaffelser med høy verdi eller stor klima- og miljøbelastning må oppdragsgiver gjøre grundigere vurderinger enn i anskaffelser med lavere verdi eller begrenset klimaavtrykk og miljøbelastning. 

Det er viktig at oppdragsgiver husker på at det ofte kan være smart å kombinere bruk av tildelingskriterier og krav for å oppnå best mulig klima- eller miljøeffekt, uavhengig av om man har plikt til det etter reglene eller ikke. 

Usikkert hva leverandørene kan levere på klima- og miljøkriterier

I mange anskaffelser vil det være stor usikkerhet rundt hva leverandørene kan levere på miljøkriterier. Å stille krav vil i slike tilfeller garantere en effekt, mens man ved bruk av kriterier kan risikere å få lav oppnåelse og liten klima- eller miljøeffekt. Dette vil i seg selv være et argument for å bruke krav framfor kriterier. Hvorvidt det i seg selv kan begrunne bruk av krav framfor kriterium må imidlertid vurderes konkret.

Klima- eller miljøkrav som oppfylles på et senere tidspunkt enn tilbudstidspunktet

I mange anskaffelser kan det gi bedre klima- eller miljøeffekt å stille krav som skal oppfylles på et senere tidspunkt. Les mer om dette i

6.1.2 Typetilfeller der krav i kravspesifikasjonen kan gi bedre klima- eller miljøeffekt enn kriterier

Når det absolutte er bedre enn det relative

  • Kriterier er relative, mens krav er absolutte. I noen tilfeller vil derfor det å stille krav være den eneste måten å sikre at et gitt klima- og miljøhensyn oppnås, forutsatt at markedet kan levere i henhold til kravene. Dette gjelder særlig for anskaffelser der klima- og miljøbelastningen i betydelig grad kan reduseres gjennom krav. 
  • Når mange leverandører i et marked kan oppfylle bestemte krav til kvalitet, sier man at markedet er modent. I et modent marked vil det ikke nødvendigvis være egnet å bruke tildelingskriterier for å sammenlikne leverandørene, fordi alle typisk vil oppnå samme score, og effekten av kriteriet derfor utlignes.
Eksempel

Oppdragsgiver skal inngå en rammeavtale for kontormøbler, og alle leverandørene kan levere på krav til miljømerke type 1. Da kan det være lurt å stille krav om at alle kontorstoler og skrivebord skal ha miljømerke type 1. På den måten sikrer oppdragsgiver at volumprodukter har god miljøstandard, og unngår krevende vekting og evaluering av alle produktene i rammeavtalen.

  • En viktig forutsetning for å kunne stille krav i et slikt tilfelle er at flere tilbydere kan levere, slik at det blir en reell priskonkurranse. Dersom oppdragsgiver ikke har kunnskap om konkurransesituasjonen, kan denne undersøkes gjennom markedsdialog.

Når krav i kravspesifikasjonen er nødvendig for å tvinge fram klima- og miljøvennlige løsninger

  • I noen markeder kan det ta tid før klima- og miljøvennlig løsninger utvikles hvis det ikke stilles krav. Da er det ikke alltid være nok å bruke tildelingskriterier som vekter klima og miljø høyt. Å stille krav kan være mer effektivt for å stimulere til for eksempel investeringer i klima- og miljøvennlig teknologi.
Eksempel

For å fjerne direkte utslipp fra bygge- og anleggsplasser må maskinene være utslippsfrie, noe som kan kreve investeringer. Høy vekting av klimagassreduksjon er derfor nødvendigvis ikke nok til å sikre utslippsfrie maskiner. Dersom oppdragsgiver derimot stiller krav om dette i kravspesifikasjonen, vil leverandørene være nødt til å skaffe seg tilgang på nullutslippsmaskiner (kjøp eller leie).  

  • Omstilling kan ta tid. Det er derfor viktig at oppdragsgivere skaper forutsigbarhet og gir markedet mulighet for å omstille seg. Oppdragsgivere kan åpne opp for at krav kan oppfylles på et senere tidspunkt enn tilbudstidspunktet der det er hensiktsmessig. For mer informasjon, se kapittel 8.2.1
  • Krav i kravspesifikasjon ble brukt for å realisere Ampere, verdens første utslippsfrie ferge. Dette er ett av flere eksempler som viser at krav også kan bidra til innovasjon. 

6.1.3 I hvilken grad kan oppdragsgiver akseptere avvik fra miljøkrav i kravspesifikasjonen?

Oppdragsgiver skal avvise tilbud som inneholder vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene.((3^Jf. anskaffelsesforskriften § 24-8 første ledd bokstav b. Tilsvarende regler om avvisning finner i forsyningsforskriften § 20-8 første ledd bokstav b og konsesjonskontraktforskriften § 11-8 første ledd bokstav b)) Dette gjelder alle forhold ved tilbudet som avviker fra det som er bestemt i anskaffelsesdokumentene. Hva som er et vesentlig avvik, kommer an på en tolkning av det kravet som tilbudet avviker fra. Brudd på absolutte krav vil lettere kunne anses som avvik, med den følgen at oppdragsgiver må avvise tilbudet. Les mer om absolutte krav i DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 20.2.

Ellers kan ikke vesentlige avvik i noen tilfeller aksepteres. 

Tilbud som avviker fra klima- og miljøkrav

For klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen etter § 5b kan dette være noe annerledes. Krav som stilles utenfor denne bestemmelsen, er gjerne krav som må oppfylles for at oppdragsgiver skal få dekket sitt behov. Klima- og miljøkrav etter § 5b er derimot ikke alltid direkte nødvendig for å dekke oppdragsgivers behov, og kan i noen tilfeller gjøre tilbudet dyrere. Noen ganger vil det kanskje derfor være i oppdragsgivers økonomiske interesse å akseptere tilbud som avviker fra klima- og miljøkrav for å få en lavere pris. For andre typer krav kan det ofte være motsatt. Derfor kan det være grunn til å ha høyere terskel for å akseptere tilbud med avvik fra klima- og miljøkrav enn for andre krav.

Test avviket

Fordi det å stille krav i kravspesifikasjonen i stedet for å vekte eller prioritere tildelingskriterier om klima og miljø må gi en bedre klima- eller miljøeffekt, gjelder det et relativt strengt beviskrav for slike tilfeller. 

Oppdragsgivere vil sannsynligvis ikke stille strengere krav enn det som må til for å oppfylle regelen, siden det kan medføre høyere pris. Hvis det kommer inn et tilbud som ikke oppfyller kravet som er stilt, må oppdragsgiver stille seg følgende spørsmål: Kunne kravet vært formulert slik at tilbudet ville oppfylt det, og fremdeles oppfylle vilkåret om bedre klima- eller miljøeffekt? Hvis svaret er nei, vil begrunnelse for å bruke krav i stedet for kriterier ikke være gyldig. 

Dersom kravet kun gir en marginalt bedre klima- eller miljøeffekt sammenliknet med å bruke tildelingskriterier, er det svært lite rom for avvik. Slike krav kan derfor i praksis fungere som absolutte krav. 

6.2 Eksempler på begrunnelser for når klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- eller miljøeffekt

Eksemplene tar utgangspunkt i at man ønsker å erstatte 30 prosent vekting med krav fullt ut. Oppdragsgiver må selv vurdere effekt og forholdet mellom krav og tildelingskriterier dersom kombinasjonsmuligheten brukes.

Eksempel: Transport

Transport vil ofte forårsake en vesentlig del av klima- og miljøbelastningen ved anskaffelser av varer og tjenester. Krav og kriterier knyttet til transport vil antakelig sjelden kunne være det eneste som erstatter 30 prosent vekting fullt ut, men vil kunne være en del av en større «pakke» med krav og kriterier i vare- eller tjenesteanskaffelser. Ved for eksempel kjøp av forbruksmateriell vil det kunne være relevant å stille krav til nullutslippskjøretøy ved leveranse av varer. Les mer i Eksempelbanken for bærekraftige og innovative anskaffelser

Les mer om transport i kapittel 10.

Eksempel: Nye bærbare PC-er med lang levetid

Kapittel 11.2 om sentrale klima- og miljøbelastninger for IKT-utstyr viser at om lag 85 prosent av klimaavtrykket over livssyklusen til en PC kan tilskrives utvinning av råmaterialer og produksjon, ifølge EUs Joint Research Center (JRC). Det er samtidig krevende for oppdragsgivere å identifisere tiltak og påvirke denne fasen direkte ved anskaffelser av IKT-utstyr. 

En sentral årsak, pekt på av JRC, er forretningshemmeligheter ved produksjon av nøkkelkomponenter som hovedkort og prosessorer. Ifølge JRC er den beste måten for oppdragsgivere å påvirke miljøbelastning fra utvinning av råmaterialer på, å redusere behovet for slik utvinning. Dette gjør du ved å fremme IKT-produkter som er designet for lang levetid. 

JRC og sentrale merkeordninger for IKT-utstyr, som TCO Certified, peker på flere sentrale momenter som bidrar til lang levetid på PCer. Dette gjelder i særlig grad lang produktgaranti, reparerbarhet og tilgang på reservedeler, god batterikapasitet, og robusthetstesting som sikrer at PCene tåler fall og andre former for ytre påkjenning. I tillegg er det viktig med minne- og lagringskapasitet tilpasset virksomhetens forbruk. Sistnevnte er vanskelig å kravstille eksakt av andre enn oppdragsgiver. Garantitid er viktig for både å sikre utstyr som er robust fra leverandør, og sørge for at du kan få reparert utstyr uten ekstra kostnad. Det er også viktig å sikre at garantitid fremmer reparasjon heller enn bytte av utstyr, for å oppnå den ønskede reduksjonen i klima- og miljøbelastning. Dette gjør du ved å spesifisere at reparasjon skal prioriteres foran bytte av produkt i kravformuleringen til garanti. 

I offentlige anskaffelser kjøpes som regel PC-er og skjermer gjennom et forhandlerledd. Forhandlere tilbyr i stor grad de samme produktene fra de samme IKT-produsentene. Produsentene har typisk utviklet egne PC-modeller av høy standard tilpasset etterspørsel i offentlig sektor, som tilfredsstiller krav til lang levetid. Gjennom krav i kravspesifikasjonen som ivaretar lang levetid, sikres et standardsortiment med høy klima- og miljøeffekt. En oversikt over anbefalte krav er gjengitt i tabell 7 i kapittel 11.3. Flere av kravene i tabellen er underliggende krav fra merkeordningen TCO Certified. 

Ved å premiere oppnåelse av klima- og miljøhensynene i tabell 7 ved bruk av tildelingskriterium, vil ikke oppdragsgiver kunne være sikker på at de nevnte klima- og miljøhensynene ikke blir utkonkurrert av andre tildelingskriterier, som pris. 

Basert på ovennevnte er vurderingen at ved anskaffelser av PCer i tråd med anskaffelsestype 1 og 2 fra tabell 6 i kapittel 11, vil du gjennom krav til lang levetid på PCer være sikret en bedre klima- og miljøeffekt, enn bruk av tildelingskriterium, forutsatt at markedet kan levere. Bestemmelsen i anskaffelsesloven § 5b andre ledd tredje punktum om krav i kravspesifikasjon vil derfor komme til anvendelse. 

Eksempel: Miljømerkede møbler

Tabell 11 i kapittel 14.2 lister opp de meste sentrale formene for klima- og miljøbelastninger fra møbler. Gjennom å stille krav til at møblene skal være merket med en type 1 miljømerkeordning, som Svanemerket, Svensk møbelfakta o.l., vil man sikre at sentrale klima- og miljøhensyn over hele møbelets livssyklus ivaretas. Dette fordi disse merkeordningene har mange underliggende krav, rettet mot enkelte materialtyper, former for miljøbelastning som helse- og miljøskadelige stoffer, og egenskaper ved produktet, som kvalitet, reparerbarhet og garantilengde. 

Svanemerket har for eksempel 162 underliggende krav i sitt kriteriesett for møbler. Andre typer krav og kriterier som er vanlig å stille i offentlige møbelanskaffelser, vil bare kunne dokumentere at noen få av disse kravene er oppfylt, og vil derfor ikke ha en like høy klima- og miljøeffekt. 

Ved anskaffelser av nye møbler vil man derfor sikre bedre klima- og miljøeffekt ved å stille krav til type 1 miljømerker, enn gjennom bruk av tildelingskriterier, forutsatt at markedet er modent, og kan levere på kravet. Dette fordi man selv med minimum 30 prosent vekting av miljømerking type 1 risikerer at pris blir utslagsgivende i konkurransen, og at man dermed ender opp uten miljømerkede produkter. 

Bestemmelsen i anskaffelsesloven § 5b andre ledd tredje punktum om krav i kravspesifikasjon vil derfor komme til anvendelse. 

Eksempel: Brukte møbler forhindrer uttak av nye ressurser

I tråd med EUs Joint Research Centers analyse gjengitt i kapittel 14.2, kan 80–90 prosent av miljøbelastningen fra møbler knyttes til utvinning og produksjon av materialer og komponenter. 

Ved å kjøpe brukte møbler av høy kvalitet bidrar oppdragsgiver til å forlenge levetiden til møbler som allerede er produsert, i stedet for å stimulere til utvinning av nye råmaterialer og ny produksjon. På den måten bidrar oppdragsgiver til å redusere de største miljøbelastningene knyttet til anskaffelser av møbler. 

Gjennom å stille krav til anskaffelse av brukte møbler med høy kvalitet, oppnår oppdragsgiver en høyere klima- og miljøeffekt, enn hen vil være sikret ved å bruke tildelingskriterier. Dette fordi hen gjennom tildelingskriterier kun øker sannsynligheten for, men ikke kan garantere, å ende opp med kjøp av brukte møbler, ettersom pris kan trumfe miljøkriteriet.   

For å sikre møbler av høy kvalitet kan oppdragsgiver 

  • tydeliggjøre at avtalen kun omfatter kjøp av brukte møbler. Her er det viktig å skrive en klar definisjon av “brukte møbler” inn i konkurransegrunnlaget, for eksempel at det kun gjelder møbler som allerede har hatt en første bruker
  • stille et garantikrav som er noe mildere enn for nye møbler, i kombinasjon med krav til kvalitet, holdbarhet og styrke (se kapittel 14, tabell 12, krav 1 ogkrav 2). Dette vil sikre at de brukte møblene du kjøper ikke har en levetid og kvalitet som er så dårlig at du raskt må bytte de ut
  • kreve dokumentasjon på at det ved anskaffelse av brukte møbler til sårbare grupper, som barn, skal kunne dokumenteres lavt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer i møblene (se krav 5 i tabell 12). Dersom dette ikke kan oppnås, bør det revurderes om brukte møbler er egnet for anskaffelser til sårbare grupper
Eksempel: Kantinetjenester med krav til maksimalt kjøttvolum

Kapittel 13.2 viser at det mest sentrale klimatiltaket ved anskaffelse av mat, overordnet sett, er å spise i tråd med nasjonale kostråd – også kalt kostholdstiltaket. Tiltaket er rangert på tredjeplass i Miljødirektoratets rapport over tiltak med størst potensial for å kutte norske utslipp med minst 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990. Det mest sentrale enkeltgrepet innen kostholdstiltaket er å redusere konsumet av rødt kjøtt.   

DFØ har i samråd med Miljødirektoratet utarbeidet et krav om at maks 5 prosent av det totale innkjøpsvolumet (kg) i kantiner skal være rødt kjøtt. Totalt skal kjøtt (inkludert fjærkre) utgjøre maks 8 prosent av det totale innkjøpsvolumet. Beregningen av kjøttvolum som kravet bygger på, er hentet fra Miljødirektoratets Klimakur, og legger til grunn en ambisiøs reduksjon i kjøttforbruk. 

Informasjon fra intervjuer med kantineleverandører tyder på at ikke alle måler kjøttkonsum i dag. Blant de aktørene som gjør det, er kjøttforbruket typisk betydelig høyere enn kravet tilsier. 

På bakgrunn av dette kan oppdragsgiver argumentere for at krav til maksimalt kjøttvolum vil ha en større klima- og miljøeffekt enn bruk av tildelingskriterier som premierer andre typiske klima- og miljøtiltak som kutt i matsvinn eller kutt i bruk av emballasje. 

Det bør samtidig påpekes at oppdragsgiver også potensielt kan oppnå et lavt kjøttvolum ved å premiere lavt kjøttvolum ved bruk av tildelingskriterium. En mulig utfordring med å bruke et slikt kriterium er imidlertid at leverandørene enkelt vil levere null kjøtt, og at oppdragsgiver ikke får dekket det som kan oppfattes av som et sentralt behov for virksomheten – en kantine med et variert kantinetilbud, som også omfatter kjøtt. 

Det er et viktig poeng at krav som stilles til drift at kantinetjenesten i seg selv ikke har en positiv klima- og miljøeffekt. Det er først når kunder benytter seg av kantinen at man kan hente ut mulige klima- og miljøeffekter. I dette tilfelle vil effekten være at kundene handler mat og drikke som totalt sett reduserer utslippene fra hva de spiser (sammenlignet med hva de ellers ville ha spist om de ikke spiste i kantinen). Poenget underbygges av uttalelser fra oppdragsgivere om at kantinens fremste konkurrent er matpakka. 

Det er derfor ikke et mål i seg selv å stille strengest mulig krav, som eksempelvis ikke tillater noe kjøttvolum. Målet er derimot å oppnå en kantinetjeneste som selger mat som bidrar til et sunt kosthold, og matglede innenfor rammene av de nasjonale kostrådene, slik at vi samtidig kutter klimagassutslipp. 

6.3 Begrunnelse for å stille krav i kravspesifikasjonen

Hvis oppdragsgiver erstatter eller kombinerer tildelingskriterier med krav i kravspesifikasjonen, må dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene.((4^Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd fjerde punktum)) Det betyr at oppdragsgivere må forklare hvorfor de bruker krav i begrunnelsen.

Med anskaffelsesdokumentene menes kunngjøringen, konkurransegrunnlaget og det europeiske egenerklæringsskjemaet (ESPD).((5^Jf. anskaffelsesforskriften § 4-2 bokstav b, forsyningsforskriften § 4-2 bokstav b og konsesjonskontraktforskriften § 4-2 bokstav b)) DFØ anbefaler at begrunnelsen legges i kunngjøringsskjemaet.

Begrunnelsen må være detaljert nok

Begrunnelsen er viktig for å ivareta prinsippet om etterprøvbarhet. Den bør derfor være detaljert nok til å vise hvilke fakta og vurderinger som ligger til grunn for å bruke unntaket.

Begrunnelsen skal gjøre leverandører i stand til å vurdere om vilkåret om at det gir en bedre klima- eller miljøeffekt, er oppfylt. Begrunnelseskravet har en viktig skjerpende effekt, ved at oppdragsgiver må gjøre en konkret vurdering av om krav i kravspesifikasjonen alene eller sammen med tildelingskriterier, gir en bedre klima- eller miljøeffekt. Begrunnelsen må være detaljert nok til at denne vurderingen kan gjøres. Hvor detaljert begrunnelsen må være, vil variere fra anskaffelse til anskaffelse. Kravene til begrunnelse kan ikke være så strenge at oppdragsgivere unngår å bruke krav der det gir best klima- eller miljøeffekt. Det skal heller ikke være uforholdsmessig ressurskrevende å utforme begrunnelsen.

Oppdragsgiver trenger ikke nødvendigvis å legge frem vitenskapelig dokumentasjon. Samtidig er det ikke nok å bare si at det er gjort en vurdering og at krav gir en bedre effekt – det må forklares hvorfor.

Begrunnelsen må vise oppdragsgivers konkrete vurdering av fordelene ved å bruke krav, enten alene eller sammen med tildelingskriterier. Det kan også være relevant å legge ved:

  • kartlegging
  • sammenlikninger
  • vurderinger, eller
  • annen relevant dokumentasjon

Hvor omfattende begrunnelsen må være, vil variere fra anskaffelse til anskaffelse. Det avhenger blant annet av anskaffelsens art, størrelse, verdi, kompleksitet, og hvor enkelt det er å sannsynliggjøre hva som gir best effekt.

Fotnoter

1 Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd tredje punktum, forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd tredje punktum og konsesjonskontraktforskriften § 7-6 andre ledd andre punktum

2 Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd fjerde punktum, forsyningsforskriften § 7-9 andre ledd fjerde punktum og konsesjonskontraktforskriften § 7-6 andre ledd tredje punktum

3 Jf. anskaffelsesforskriften § 24-8 første ledd bokstav b. Tilsvarende regler om avvisning finner i forsyningsforskriften § 20-8 første ledd bokstav b og konsesjonskontraktforskriften § 11-8 første ledd bokstav b

4 Jf. anskaffelsesloven § 5b andre ledd fjerde punktum

5 Jf. anskaffelsesforskriften § 4-2 bokstav b, forsyningsforskriften § 4-2 bokstav b og konsesjonskontraktforskriften § 4-2 bokstav b

Kapittel 7

7. Unntak

I tillegg finner du oversikt over innkjøpskategorier som typisk har lav miljøbelastning og eksempler på vurderinger av når anskaffelser etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning.

7.1 Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

Kravene om minst 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn, og om at klima- og miljøhensyn må være blant de tre høyest prioriterte, gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.((1^Jf. anskaffelsesloven § 5b tredje ledd. Dette unntaket er en videreføring av unntaket i tidligere forskriftens § 7-9 femte ledd)) For å kunne bruke unntaket må både klimaavtrykket og miljøbelastningen være uvesentlig etter anskaffelsens art. Det er ikke nok at kun klimaavtrykket eller kun miljøbelastningen er uvesentlig.

Begrepet «etter sin art» betyr at oppdragsgiver må vurdere om den aktuelle typen eller kategorien av en vare-, tjeneste- eller et bygge- og anleggsarbeid har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Oppdragsgiver er ikke pålagt å vurdere dette for den konkrete anskaffelsen.

Vurderingen av anskaffelsens art kan for eksempel ta utgangspunkt i en innkjøpskategori, eller i en underkategori av anskaffelser som skal dekke samme funksjon.

Begrepet «uvesentlig» betyr at anskaffelsens art normalt sett har et klimaavtrykk og miljøbelastning som har marginal betydning.

Bestemmelsen legger opp til en vurdering i to trinn:

  1. Hva er anskaffelsens art?
  2. Har anskaffelser av denne arten et uvesentlig klimaavtykk og miljøbelastning?

Vurderingen må gjøres på et generelt nivå for kategorien og den aktuelle typen vare, tjeneste eller bygge- og anleggsanskaffelse. Det er altså ikke plikt til å vurdere de faktiske forholdene eller volumet på den konkrete anskaffelsen. Innholdet i den konkrete anskaffelsen kan likevel være relevant når man vurderer om anskaffelsen er typisk for sin art.((2^Klagenemndas avgjørelse 2025/0801, avsnitt 30. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Tidligere praksis om uvesentlig klima- og miljøbelastning vil etter DFØs vurdering fortsatt kunne være relevant der samme ordlyd er videreført i anskaffelsesloven § 5b))

Selv om vilkåret for unntaket er oppfylt, kan det likevel i mange tilfeller være relevant å stille krav og/eller kriterier knyttet til klima og miljø, selv om det ikke foreligger plikt til å gjøre dette. I slike tilfeller kan oppdragsgiver selv velge hvor mye vekt som skal tillegges.

Selv om teksten i dette kapittelet omtaler anskaffelsesloven § 5b vil store deler av informasjonen være relevant for de tilsvarende leddene i forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraktforskriften § 7-6, selv om det ikke henvises direkte. 

7.1.1 Oversikt over anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

DFØ har gjort en overordnet kartlegging av anskaffelser som etter sin art kan vurderes å ha uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. I vurderingen har vi først tatt utgangspunkt i innkjøpskategorier, basert på hoved-CPV-nivå, med lav klimaintensitet.((3^CPV er en forkortelse for “Common Procurement Vocabulary”, og viser til EU-kommisjonens produkt- og tjenestekoder, som blir brukt i kunngjøringene av offentlige anskaffelser i databasene Doffin og TED (Tenders Electronic Daily))) Klimaintensitet er et uttrykk for klimagassutslipp, både direkte og indirekte, per krone brukt på innkjøp. Tallene for klimaintensitet er basert på en analyse utført av det rådgivende ingeniørselskapet NIRAS på oppdrag for DFØ. Utslippsanalysen er basert på nasjonale gjennomsnittsverdier, og ettersom CPV-koder på hovednivå er relativt overordnede, kan det være betydelige forskjeller i utslippsmengde knyttet til ulike anskaffelser innenfor en enkelt innkjøpskategori.

Anskaffelser som etter sin art er vurdert å ha uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

DFØ har gjennomgått alle anskaffelser som ble gjennomført i 2022 registrert på de 14 CPV-kodene som er vurdert å ha lav klimaintensitet. Basert på denne gjennomgangen har de typer anskaffelser som går igjen og som har en typisk lav klimaintensitet, blitt identifisert. Videre er det gjort kvalitative vurderinger knyttet til andre former for miljøbelastninger, hentet fra begrepslisten i kapittel 2. Resultatet av disse vurderingene er listen nedenfor. Hvis oppdragsgiver viser til listen i sin begrunnelse, må oppdragsgiver i tillegg begrunne at anskaffelsen faller innenfor en av de nevnte kategoriene:

  • Arkiv- og dokumentasjonstjenester
  • Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
  • Juridiske tjenester og advokattjenester
  • Konsulent- og analysetjenester
  • Medieovervåkning og analyse
  • Nød- og sikkerhetstjenester
  • Tekst- og innholdstjenester
  • Telefonitjenester og mobiltelefoni
  • Tjenester i forbindelse med trening og utdannelse
    • Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) og alternativ opplæringsarena
    • Digitale og teknologiske kurs
    • Kjøretøy og transportrelaterte kurs
    • Kurs for spesifikke målgrupper (f.eks. flyktninger, ungdom)
    • Lederutvikling og prosjektledelse
    • Sikkerhets- og HMS-opplæring
    • Språk- og integreringskurs
    • Yrkes- og fagopplæring
Eksempel på vurderinger av om anskaffelsen kan anses å ha et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

Oppdragsgiver skal anskaffe en konsulenttjeneste der det inngår betydelig reisevirksomhet som del av anskaffelsen. Det kan for eksempel være snakk om rådgiving og / eller datainnsamling som kan / skal foregå på gitte geografiske lokasjoner, der det vil være rimelig å vurdere at anskaffelsen ikke faller innunder en typisk konsulentanskaffelse, slik dette er omtalt i DFØs eksempel i kapittel 7.1.2. Det bør derfor vurderes om arten av denne anskaffelsen er en konsulentanskaffelse med innslag av betydelig reisevirksomhet, hvor det bør oppstilles klima- og miljøkrav og / eller -kriterier.

Titlene på anskaffelsene i lista korresponderer med CPV-koder, men de numeriske kodene har bevisst blitt utelatt fra lista. Dette er fordi DFØs analyser viser at CPV-koder som benyttes ikke alltid korresponderer med hva oppdragsgivere faktisk skal anskaffe. Det er den faktiske anskaffelsens art, og ikke uten videre CPV-koden som benyttes, som vil være avgjørende for vurderingen av uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning.

Lista omfatter primært tjenesteanskaffelser. For slike anskaffelser kjøper man typisk menneskelige ressurser som timearbeid eller oppdrag, hvor det eventuelle klimaavtrykket og miljøbelastningen ofte vil ligge utenfor hva som kan knyttes til anskaffelsens art. Vareanskaffelser vil på sin side i større grad kreve innsatsfaktorer som har et ikke-uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Det er bakgrunnen for at det ikke inngår vareanskaffelser på lista.

Det er samtidig viktig å poengtere at også anskaffelser som ikke inngår i innkjøpskategoriene nevnt over kan vurderes av oppdragsgivere å ha et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Se kapittel 7.1 for en gjennomgang av sentrale vurderingsmomenter.

7.1.2 Eksempler på vurderinger

Konsulenttjenester

Et direktorat skal gjennomføre en anskaffelse av konsulenttjenester for juridisk bistand som skal resulterer i en rapport.

Arten av anskaffelsen er konsulenttjenester, det vil si gjennomføring av kvantitative og kvalitative analyser, som typisk gjennomføres som skrivebordsarbeid og/eller observasjon (stedlige undersøkelser) og intervjuer. Arbeidet kan omfatte noe, men typisk begrenset reisevirksomhet. Hovedytelsen er konsulentens arbeidsinnsats.

For å kartlegge klimaavtrykket og andre former for miljøbelastning fra arten konsulenttjeneste, antar direktoratet at en konsulents klimaavtrykk og miljøbelastning vil være lik belastningen fra en gjennomsnittlig fast ansatt. Ifølge direktoratets eget klimagassregnskap, er det den ansattes behov for kontorplass og utstyr, energiforbruket i bygget hen jobber i, reisevirksomhet i jobbsammenheng, og avfallsgenerering som bidrar til den ansattes klimaavtrykk og miljøbelastning.

Direktoratet vurderer derimot at ingen av elementene ovenfor faller innenfor anskaffelsens art, som er en konsulenttjeneste. De elementene som knytter seg til arten, altså den juridiske bistanden som ytes og den digitale rapporten som skal produseres, medfører et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning.

Direktoratet vil på bakgrunn av sin vurdering bruke unntaket i anskaffelsesloven § 5b tredje ledd, fordi anskaffelsen etter sin art begrunnes å ha et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Direktoratet er derfor unntatt fra plikten til å vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent eller å prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene.

Beste praksis ved anskaffelser av rådgivere i bygg, anlegg og eiendom

Konsulenttjenester omfatter blant annet rådgivende bygg- og anleggstjenester. Klimaavtrykket og miljøbelastningen fra selve rådgivingstjenesten, altså arten av det som skal anskaffes, er vurdert som uvesentlig. En oppdragsgiver kan derfor bruke unntaket etter § 5b tredje ledd.

Råd fra arkitekter, ingeniører og lignende rådgivere kan derimot ha stor betydning for klimaavtrykket og miljøbelastninger av bygg og anlegg som skal bygges eller vedlikeholdes. En rådgivende ingeniør eller arkitekt med god miljøkompetanse kan eksempelvis bidra til at en betydelig andel materialer ombrukes fremfor å kastes, eller at man begrenser naturinngrep i byggeprosessen.

Selv om den aktuelle miljøbelastningen etter DFØs oppfatning ligger utenfor anskaffelsens art, bør oppdragsgiver i slike tilfeller vurdere om det likevel bør stilles klima- og miljøkrav og -kriterier. Det er imidlertid viktig å huske at kravene og kriteriene må ha tilstrekkelig tilknytning til leveransen for å være lovlige.

DFØ vurderer at beste praksis for å ivareta klima- og miljøhensyn ved anskaffelse av rådgivende bygg- og anleggstjenester, er at oppdragsgiver synliggjør sine krav og ambisjoner knyttet til klima- og miljø i konkurransedokumentene, og at hen stiller krav/kriterium til relevant kompetanse og eventuelt erfaring hos rådgiver, der klima- og miljøkompetanse/-erfaring inngår som vurderingstema, eller som et eget krav/ kriterium.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Lilleås kommune skal invitere tilbydere til å søke om tildeling av konsesjon om levering av brukerstyrt personlig assistansetimer til brukere i kommunen (BPA).

Arten av anskaffelsen er BPA, noe som innebærer en leveranse av arbeidskraft for å yte praktisk bistand til dagligdagse gjøremål for kommunens brukere innenfor de timerammer som kommunens vedtak angir. Oppgavene til de brukerstyrte personlige assistentene vil typisk omfatte bistand til gjennomføring av dagligdagse gjøremål for brukeren/arbeidslederen. Eksempler på slike oppgaver kan omfatte vedlikehold av hus og hage, transport og assistanse ved gjennomføring av innkjøp og ved besøk hos lege og andre helserelaterte tjenester. Hovedytelsen er assistentens arbeidsinnsats.

Kommunen vurderer at anskaffelsen av BPA, hvor kjernen av leveransen er arbeidskraft, kun vil ha et marginalt klimaavtrykk og miljøbelastning. Andre elementer, som hvilken type bil vedkommende kjører, vurderes å ligge utenfor anskaffelsens art og vurderes derfor ikke nærmere. Kommunen vil på bakgrunn av sin begrunnelse bruke unntaket i anskaffelsesloven § 5b tredje ledd, fordi anskaffelsen etter sin art er vurdert å ha et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning.

7.1.3 Begrunnelse for uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

Bruken av unntaket må begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Anskaffelsesdokumentene er en fellesbetegnelse for kunngjøringen, konkurransegrunnlaget og det europeiske egenerklæringsskjemaet.((4^Anskaffelsesforskriften § 4-2 bokstav b, forsyningsforskriften § 4-2 bokstav b og konsesjonskontraktforskriften § 4-2 bokstav b))

Gjennomgående for klima- og miljøreglene er at unntak må begrunnes etter «følg eller forklar»-prinsippet. Det betyr at oppdragsgiver i sin begrunnelse må forklare hvorfor de bruker unntak.

Begrunnelsen har en viktig funksjon i å ivareta prinsippet om etterprøvbarhet. Derfor er det viktig at begrunnelsen er detaljert nok til å få fram hvilket faktagrunnlag og eventuelle vurderinger oppdragsgiver har basert bruken av unntaket på.

At det er anskaffelsens art som skal vurderes og ikke den konkrete anskaffelsen har betydning for hvordan begrunnelsen utformes. Oppdragsgiver må først begrunne vurderingen av anskaffelsens art, og deretter hvorfor anskaffelser av denne arten på generelt grunnlag har en uvesentlig klima- og miljøbelastning. Selv om utgangspunktet er at det er anskaffelsens art som skal vurderes, har oppdragsgiver likevel et selvstendig ansvar for å vurdere om anskaffelsen er typisk for sin art.((5^KOFA-sak 2025/0801 avsnitt 30)) Se eksempler på vurderinger i kapittel 7.1.1.

Det kreves ikke at oppdragsgiver legger fram vitenskapelig dokumentasjon. Samtidig er det ikke nok å bare si at anskaffelsen etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning uten noe ytterligere informasjon som underbygger denne påstanden. Det kan være relevant å legge ved informasjon om oppdragsgivers kartlegging, sammenlikninger, vurderinger eller øvrig relevant informasjon.

Se eksempler på vurderinger som kan brukes til å begrunne dette unntaket i kapittel 7.1.2.

Les mer i kapittel 6 om begrunnelser, som gjelder så langt det passer

7.2 Vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap

Oppdragsgiver har heller ikke plikt til å vekte eller prioritere etter § 5b første og andre ledd hvis dette vil gå på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. ((6^Jf. lovens § 5b tredje ledd))

Dette unntaket ble innført i juli 2026. Bakgrunnen for unntaket er at oppdragsgiver ikke skal komme i en situasjon der en anskaffelse vil være ulovlig på grunn av motstrid mellom klima- og miljøkrav i anskaffelsesregelverket og krav til vern av menneskers liv og helse. Det er heller ikke ønskelig at anskaffelsesregelverket skal være til hinder for nødvendig sikkerhet og beredskap.

«Vesentlige interesser» betyr at det skal mye til for å kunne bruke unntaket. Oppdragsgiver kan bruke unntaket hvis det å følge klima- og miljøforpliktelsene innebærer en risiko for menneskers liv og helse, eller for nødvendig sikkerhet og beredskap.

7.2.1 Begrunnelse for vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap

Oppdragsgiver må begrunne at det å følge klima- og miljøforpliktelsene går utover vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. ((7^Jf. lovens § 5b tredje ledd andre punktum)) Begrunnelsen må forklare både hvordan og hvorfor vilkåret for unntak er oppfylt. At terskelen for å bruke unntaket er høy må reflekteres i begrunnelsen.

Oppdragsgiver trenger ikke å legge fram vitenskapelig dokumentasjon. På den annen side er det ikke nok å bare slå fast at klima- og miljøforpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap uten noe ytterligere informasjon som underbygger dette. Det kan være relevant å legge ved for eksempel kartlegginger, sammenlikninger, eller vurderinger.

Les mer i kapittel 6 om begrunnelser, som gjelder så langt det passer.

DFØ vil utarbeide en egen veileder om sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser i samarbeid med Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap (DSB).

7.3 Standardiserte minimumskrav og -kriterier

Ifølge lovens § 5c gjelder ikke plikten til å ivareta klima- og miljøhensyn etter § 5b dersom oppdragsgiver i lov eller forskrift er pålagt å bruke standardiserte minimumskrav eller -kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning. ((8^Jf. anskaffelsesloven § 5c første ledd første punktum. Paragraf 5c ble innført i anskaffelsesloven ved lovendring av juli 2026)) Kravet må være pålagt i lov eller i forskrift fastsatt med hjemmel i anskaffelsesloven. Slike standardiserte minimumskrav er spesialregler som går foran reglene om 30 prosent vekting og om prioritering. Det betyr at anskaffelsen følger det standardiserte minimumskravet og ikke reglene i § 5b.

Med krav og kriterier menes krav i kravspesifikasjon, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kontraktskrav. Det er bare krav som gjelder spesielt for offentlige anskaffelser som omfattes. Generelle krav som gjelder både offentlige og private innkjøpere regnes ikke som standardiserte minimumskrav i denne sammenhengen.

Regelen i § 5c klargjør forholdet mellom hovedregelen i § 5b og standardiserte minimumskrav og -kriterier. Bakgrunnen for bestemmelsen er at standardiserte minimumskrav er ansett som et viktig virkemiddel for den grønne omstillingen.

Begrepene klimaavtrykk og miljøbelastning har samme betydning som i hovedregelen § 5b. Se kapittel 2 for en nærmere beskrivelse av disse begrepene.

Eksempel

Et eksempel på standardiserte minimumskrav som omfattes av bestemmelsen, er krav om nullutslipp for personbiler, varebiler og bybusser i forskriften om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport.((9^Forskrift 20. desember 2022 nr. 2384 om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport)) Et annet eksempel er krav til nullutslipp for ferjer og ferjetjenester i forskriften om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøransport.((10^Forskrift 13. november 2024 nr. 3329 om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøtransport))

Et eksempel på veiledende standardiserte minimumskrav og -kriterier som ikke omfattes er DFØs Kriterieveiviser, siden krav og kriterier i kriterieveiviseren ikke er pålagt etter lov eller forskrift.

For å regnes som et standardisert minimumskrav, må kravet eller kriteriene gjelde hovedytelsen i anskaffelsen. Det vil si den viktigste varen, tjenesten eller bygge- og anleggsytelsen som kontrakten gjelder.

Eksempel

Dersom det innføres en forskrift med standardiserte minimumskrav og -kriterier om nullutslipp på bygge- og anleggsplasser i offentlige anskaffelser, må oppdragsgiver følge både disse kravene og reglene i § 5b (om å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser, og vekting og prioritering av klima- og miljøhensyn eller ev. krav i kravspesifikasjonen dersom dette gir bedre effekt og begrunnes). Det er fordi maskindrift på bygge- og anleggsplasser, som forskriften omhandler, ikke dekker hovedytelsen i bygge- og anleggsanskaffelser, nemlig selve bygget eller anlegget som skal leveres.

Oppdragsgiver kan velge å stille strengere eller flere klima- og miljøkrav og -kriterier, også når oppdragsgiver er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier. Dette kan være aktuelt hvis oppdragsgiver mener at minimumskravene eller -kriteriene ikke er ambisiøse nok, eller hvis de ikke dekker hele klima- og miljøbelastningen fra anskaffelsen. I slike tilfeller kan det være nyttig å bruke DFØs Kriterieveiviser for å finne relevante krav og kriterier.

Bestemmelsens andre ledd gir departementet hjemmel til å fastsette standardiserte minimumskrav og -kriterier i forskrift. Med krav og kriterier menes krav i kravspesifikasjon, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kontraktskrav.

Det kommer trolig en rekke obligatoriske minimumskrav og -kriterier innenfor offentlige anskaffelser i tiden fremover. Dette er en følge av regelverksutvikling både nasjonalt og i EU. Eksempler er krav om klima og miljø i offentlige anskaffelser i EUs økodesignforordning og batteriforordning.((11^Forordning (EU) 2024/1781 om opprettelse av et rammeverk for økodesignkrav for å fremme bærekraftige produkter artikkel 65, og Forordning (EU) 2023/1542 om batterier og kasserte batterier artikkel 85)) Oppdragsgiver kan velge å bruke slike krav og kriterier i EU-regelverk allerede i perioden før de blir gjennomført i norsk rett.

Fotnoter

1 Jf. anskaffelsesloven § 5b tredje ledd. Dette unntaket er en videreføring av unntaket i tidligere forskriftens § 7-9 femte ledd

2 Klagenemndas avgjørelse 2025/0801, avsnitt 30. Saken gjaldt den tidligere klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. Tidligere praksis om uvesentlig klima- og miljøbelastning vil etter DFØs vurdering fortsatt kunne være relevant der samme ordlyd er videreført i anskaffelsesloven § 5b

3 CPV er en forkortelse for “Common Procurement Vocabulary”, og viser til EU-kommisjonens produkt- og tjenestekoder, som blir brukt i kunngjøringene av offentlige anskaffelser i databasene Doffin og TED (Tenders Electronic Daily)

4 Anskaffelsesforskriften § 4-2 bokstav b, forsyningsforskriften § 4-2 bokstav b og konsesjonskontraktforskriften § 4-2 bokstav b

5 KOFA-sak 2025/0801 avsnitt 30

6 Jf. lovens § 5b tredje ledd

7 Jf. lovens § 5b tredje ledd andre punktum

8 Jf. anskaffelsesloven § 5c første ledd første punktum. Paragraf 5c ble innført i anskaffelsesloven ved lovendring av juli 2026

9 Forskrift 20. desember 2022 nr. 2384 om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport

10 Forskrift 13. november 2024 nr. 3329 om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøtransport

11 Forordning (EU) 2024/1781 om opprettelse av et rammeverk for økodesignkrav for å fremme bærekraftige produkter artikkel 65, og Forordning (EU) 2023/1542 om batterier og kasserte batterier artikkel 85

Kapittel 8

8. Utforming av krav og kriterier, og evaluering

8.1 Klima- og miljøhensyn som tildelingskriterier og evaluering av tilbud

8.1.1 Tildelingskriterier

Tildelingskriterier er konkurransekriteriene oppdragsgiver bruker for å finne det beste tilbudet i sin anskaffelse. Dette vil si at det er den leverandøren som etter oppdragsgivers vurdering scorer best på tildelingskriteriene, som skal tildeles kontrakten.

Regelverket oppstiller flere krav til tildelingskriteriene for at de skal være lovlige, herunder at de må være objektive, saklige og i overenstemmelse med de grunnleggende prinsippene. Tildelingskriteriene må videre ha tilknytning til leveransen kontrakten gjelder.((1^Anskaffelsesforskriften § 18-1 fjerde ledd)) I tillegg må oppdragsgiver angi tildelingskriteriene på en klar og tydelig måte, slik at det er forutberegnelig for leverandørene hva oppdragsgiver vil vektlegge ved valg av leverandør. Tildelingskriteriene må samtidig være utformet på en måte som egner å skille de forskjellige tilbudene fra hverandre og sammenlikne dem.((2^Anskaffelsesforskriften § 18-1 femte ledd)) Oppdragsgiver må også angi krav til dokumentasjon for hvert tildelingskriterium.((3^Anskaffelsesforskriften § 18-1 niende ledd)) Dokumentasjonen må kunne verifiseres.

Les mer om krav til tildelingskriterier her:

8.1.2 Evaluering av tilbud

Før kravet om obligatorisk vekting av klima og miljøhensyn ble innført i 2024 var det ikke et krav om å oppgi tildelingskriterienes relative vekt i prosent. Anskaffelsesloven § 5b innebærer heller ikke en slik plikt, men for evalueringsmodeller som bruker prissetting av kvalitet kan ordlyden i § 5b andre ledd skape en usikkerhet.

For de klassiske poengmodellene vil ikke reglene om klima og miljø ha særlig betydning for bruk av modellene. Her er den vanlige metoden å oppgi den relative vektingen i prosent. For relative poengmodeller har det i lang tid pågått diskusjoner i fagmiljøer om forskyving av den relative vektingen under evaluering. I de tilfeller ingen tilbud har oppnådd høyeste mulige poengscore på et tildelingskriterium, har enkelte oppdragsgivere oppjustert poengscorene på det aktuelle tildelingskriteriet slik at beste tilbud oppnår den høyeste mulige score. Praksisen kalles normalisering. Normalisering er gjerne begrunnet med at det er nødvendig for å bevare tildelingskriterienes oppgitte vekt. Å sørge for at vektingen ikke forskyves under evalueringen er viktig for å oppfylle regelen om 30 prosent vekt på klima og miljø. Hvordan oppdragsgiver vil gjennomføre evalueringen, må fremdeles vurderes konkret i den enkelte anskaffelse, men på generelt grunnlag fraråder DFØ å normalisere, da det verken i rettspraksis eller juridisk teori er lagt til grunn at vektingen forskyves ved å ikke normalisere.

For modeller som prissetter kvalitet kan reglene om klima og miljø ha betydning. I slike modeller vil oppdragsgiver normalt ikke oppgi vektingen i prosent, men heller som et kronebeløp for maksimalt fratrekk eller påslag. Dette beløpet skal uttrykke oppdragsgivers maksimale betalingsvilje. DFØ mener at reglene om klima og miljø ikke er til hinder for at slike modeller brukes videre. Oppdragsgiver må imidlertid kunne begrunne sitt nivå for maksimalt fratrekk eller påslag, og forklare hvordan dette ivaretar kravet til 30 prosent vekt. Eventuelt kan det foretas en omregning med utgangspunkt i en poengmodell som benytter prosentvis vekting. 

 Se vedlegg 1 for detaljert veiledning om denne problemstillingen.

8.2 Krav i kravspesifikasjonen

Kravspesifikasjonen beskriver egenskapene som varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene i en anskaffelse skal ha. Kravene kan utformes som ytelses- eller funksjonskrav, som tekniske spesifikasjoner med henvisning til standarder, eller som en kombinasjon av disse. ((4^Anskaffelsesforskriften § 15-1 første og tredje ledd)) De kravene som stilles, må ha tilknytning til leveransen i tillegg til å stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi.((5^Anskaffelsesforskriften § 15-1 annet ledd))

Les mer om kravspesifikasjoner her:

8.2.1 Miljøkrav som oppfylles på et senere tidspunkt enn tilbudstidspunktet

Etter § 5b andre ledd tredje og fjerde punktum kan tildelingskriterier erstattes eller kombineres med krav i kravspesifikasjonen dersom dette gir en bedre klima- eller miljøeffekt og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Ordlyden bestemmer ikke nærmere når kravet må være oppfylt. Et nærliggende spørsmål er derfor om kravet som stilles i kravspesifikasjonen, må være oppfylt på tilbudstidspunktet, eller om det kan tillates at det stilles krav som skal oppfylles ved kontraktens oppstart eller underveis i kontraktsperioden.

Svaret på dette spørsmålet vil ha stor betydning for bruken av regelen om kravspesifikasjon i § 5b andre ledd. Dersom det tillates at krav oppfylles på et senere tidspunkt, vil oppdragsgiver ha langt flere muligheter for å oppfylle lovens krav. Det er i juridiske fagmiljøer uenighet om når et minstekrav i kravspesifikasjonen må være oppfylt. DFØs oppfatning er at når kravet må være oppfylt, beror på en tolkning av kravets ordlyd.

I mange anskaffelser kan det gi bedre klima- eller miljøeffekt å stille krav som skal oppfylles på et senere tidspunkt. Det kan for eksempel være snakk om å ta i bruk ny teknologi som enda ikke er tilgjengelig på markedet, eller å stimulere til en utvikling hos leverandørene som er realistisk å oppnå over tid, men ikke umiddelbart. Det kan for eksempel inntas krav i kravspesifikasjonen om at leverandøren skal trinnvis, gjennom kontraktsperioden, bytte ut sine kjøretøy med nullutslippskjøretøy. Det kan ikke forventes at leverandøren bytter ut alle sine kjøretøy før tilbudsfristens utløp, men over eksempelvis en 6-års periode kan det stimuleres til en utvikling som har langt større klima- eller miljøeffekt enn de krav som må være oppfylt umiddelbart.

DFØs oppfatning er at slike krav kan oppfylle vilkårene i § 5b andre ledd tredje punktum. Det avgjørende er om det kan begrunnes tilstrekkelig i anskaffelsesdokumentene at det gir en bedre klima- eller miljøeffekt. Bestemmelsens formål er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning. DFØs oppfatning er at bestemmelsen som helhet må tolkes i tråd med dette formålet.

DFØ anbefaler at oppdragsgiver presiserer når kravene i kravspesifikasjonen må være oppfylt, for å unngå usikkerhet om dette. For å oppnå formålet om redusert klimaavtrykk og miljøbelastning er det spesielt viktig at oppdragsgiver er nøye på å følge opp at kravene oppfylles i tråd med kravspesifikasjonen.

For mer informasjon om når krav i kravspesifikasjon må være oppfylt, les DFØs Veileder til anskaffelsesforskriften kapittel 20.5.

8.3 Miljøkrav i rammeavtaler, minikonkurranser og dynamiske innkjøpsordninger

8.3.1 Rammeavtaler og minikonkurranser

I rammeavtaler med flere leverandører kan tildeling av kontrakt skje enten ved direkte avrop i henhold til en på forhånd fastsatt fordelingsnøkkel,((6^Anskaffelsesforskriften § 26-3 første ledd)) ved gjenåpning av konkurransen((7^Anskaffelsesforskriften § 26-3 annet ledd)) (minikonkurranse), eller ved en kombinasjon av disse to avropsmekanismene. Ved gjenåpning av konkurransen skal oppdragsgiver benytte de reglene for gjennomføring av konkurransen som er fastsatt i anskaffelsesdokumentene. Dette kan være de samme reglene som ble brukt for å tildele rammeavtalen, eller andre regler.((8^Anskaffelsesforskriften § 26-3 fjerde ledd)) Det vil si at oppdragsgiver kan fastsette egne krav og kriterier for den enkelte minikonkurranse. Et relevant spørsmål i denne sammenheng er om oppdragsgiver må følge reglene i om klima- og miljøhensyn i § 5b også i minikonkurranser.

Det er DFØs oppfatning at kravene i § 5b ikke gjelder ved gjennomføring av minikonkurranser. Begrunnelsen for dette er at klima- og miljøhensyn er ivaretatt gjennom tildeling av rammeavtalen. Klagenemnda for offentlige anskaffelser har lagt til grunn at anskaffelsesregelverket ikke får direkte anvendelse for gjennomføringen av minikonkurranser i sak 2023/40:

Det ligger i dette at selv om tildeling av kontrakter skjer ved gjenåpning av konkurransen, er det i utgangspunktet konkurransen om selve rammeavtalen som ivaretar anskaffelsesreglene. Det er dermed ikke slik at anskaffelsesregelverkets bestemmelser om gjennomføringen av konkurranser nødvendigvis har direkte overføringsverdi når en allerede gjennomført konkurranse gjenåpnes.

KOFA-2023/40 avsnitt 35

Praksis rundt gjennomføring av minikonkurranser varierer stort, og det er oppdragsgivers ansvar å sørge for at kravene i § 5b er tilstrekkelig oppfylt.

8.3.2 Dynamiske innkjøpsordninger

Dynamisk innkjøpsordning (DPS) reguleres i FOA kapittel 26, og er en fullt ut elektronisk prosess som egner seg best til ytelser som ikke trenger særlige tilpasninger. Det er ikke gjort unntak for DPS i reglene om klima- og miljøhensyn, og kravene i § 5b gjelder derfor også ved anskaffelser under slike ordninger. For DPS etablert før ikrafttredelsen av den tidligere tilsvarende bestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9 1. januar 2024, kan det stilles spørsmål om forpliktelsene gjelder eller ikke. I motsetning til rammeavtaler, har DPS ingen øvre grense for varighet. DFØs oppfatning er derfor at forpliktelsene i reglene om klima og miljø også gjelder for DPS etablert før 1. januar 2024.

Hvis en DPS etablert før 1. januar 2024 ikke hadde klima og miljø som tildelingskriterium i kunngjøringen, må oppdragsgiver vurdere om dette kan inntas uten å avslutte ordningen og kunngjøre en ny DPS. Etter FOA § 26-7 skal oppdragsgiver «velge tilbud på grunnlag av tildelingskriteriene i kunngjøringen eller invitasjonen til å bekrefte interesse. Tildelingskriteriene kan presiseres i invitasjonen til å gi tilbud». Oppdragsgiver har en viss frihet til å tilpasse tildelingskriteriene i den enkelte anskaffelse, med utgangspunkt i tildelingskriteriene i den opprinnelige kunngjøringen. Oppdragsgiver må vurdere om klima og miljø kan inntas som en presisering av eksisterende tildelingskriterier, eller om det er nødvendig å etablere en ny ordning. Hvis klima og miljø var en del av tildelingskriteriene i den opprinnelige kunngjøringen, gjelder kravene i § 5b også i fremtidige anskaffelser på ordningen.  

For å bruke klima og miljø som tildelingskriterium på en effektiv måte i en DPS, bør kriteriene utformes målbare og kvantitative. Oppdragsgiver bør derfor ikke formulere kriterier som legger opp til skjønnsmessige vurderinger. Hvis kvantitative tildelingskriterier om klima og miljø ikke er egnet i den aktuelle anskaffelsen, bør oppdragsgiver i stedet vurdere muligheten for å bruke regelen om kravspesifikasjon i andre ledd tredje punktum eller unntakene i tredje ledd. Hvis disse reglene ikke kan brukes, og oppdragsgiver ikke finner egnede kvantitative tildelingskriterier, bør oppdragsgiver vurdere om anskaffelsen egentlig er egnet for DPS.

Fotnoter

1 Anskaffelsesforskriften § 18-1 fjerde ledd

2 Anskaffelsesforskriften § 18-1 femte ledd

3 Anskaffelsesforskriften § 18-1 niende ledd

4 Anskaffelsesforskriften § 15-1 første og tredje ledd

5 Anskaffelsesforskriften § 15-1 annet ledd

6 Anskaffelsesforskriften § 26-3 første ledd

7 Anskaffelsesforskriften § 26-3 annet ledd

8 Anskaffelsesforskriften § 26-3 fjerde ledd

Kapittel 9

9. Bygg, anlegg og eiendom – bruk av reglene

9.1 Hvordan anskaffes bygg, anlegg og eiendom i offentlig sektor?

Anskaffelser innen bygg, anlegg og eiendom deles gjerne i utbygging og drift. I anskaffelsesregelverket er kategorien bygg og anlegg knyttet til bygging (CPV-kode 45 Construction work, se vedlegg 1 til FOA). Øvrige anskaffelser er ordinære vare- og tjenesteanskaffelser.

Råd fra arkitekt og andre rådgivere kan ha stor betydning for klima- og miljøeffekten av det som skal bygges. Klimaavtrykket og miljøbelastningen fra selve rådgivingstjenesten er imidlertid begrenset og i liten grad egnet til å skille mellom ulike leverandører. For tips til beste praksis for ivaretakelse av klima- og miljøhensyn ved anskaffelse av rådgivere til bygg, anlegg og eiendom, se infoboks i nedtrekksmenyen om konsulenttjenester i kapittel 7.1.1.

Anskaffelser knyttet til drift- og vedlikeholdstjenester og utvikling av eksisterende eiendom kan ha vesentlig klima- og miljøeffekt. Flere av kriteriene knyttet til ombruk, avfallsminimering, arealeffektivisering og energieffektivisering vil kunne brukes for anskaffelser knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av eksisterende eiendom. Se også veiledning om forvaltning, drift og vedlikehold.

Leie av eiendom

Inngåelse av kontrakt for leie av eiendom er unntatt fra anskaffelsesregelverket. Mye av veiledningen i dette kapittelet vil likevel være relevant ved inngåelse av leiekontrakt. Eksempelvis kan tiltak for energi- og arealeffektivisering i eksisterende eiendom ha stor klima- og miljøeffekt. Se også veiledningen om leie av eiendom.

9.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

Bygg, anlegg og eiendom (BAE) står for en stor del av offentlig forbruk av energi og ressurser. Strengere krav i offentlige anskaffelser vil både kunne gi et vesentlig bidrag til å løse klima- og miljøutfordringene og til å utvikle BAE-næringen i en mer bærekraftig retning.

Det viktigste for å redusere klima- og miljøbelastningen fra bygg, anlegg og eiendom er følgende:

  • sikre lang levetid
  • velge materialer med lav klimabelastning
  • stimulere til overgang til nullutslipp på byggeplass og anleggsområder
  • redusere mengden areal som bygges og effektivisere bruken av bygninger og infrastruktur som allerede er bygget

De direkte klimagassutslippene kan kuttes ved å stille krav til utslippsfri byggeplass og anleggsområder, mens valg av lavutslippsmaterialer gir størst reduksjon av klimaavtrykk. Godt vedlikehold, rehabilitering, design og kvalitet som sikrer lang levetid og ombruk, er de viktigste tiltakene for å redusere uttaket av nye naturressurser. Kunnskap om naturverdier og gjenbruk av allerede nedbygde arealer er viktig for bevaring av naturmangfold. Bruk av lokale masser og ombruk av stedlige masser er et viktig bidrag til redusert transportarbeid. Velfungerende tekniske anlegg er en forutsetning for god energistyring.

Se veiledningen om bærekraftig kjøp av bygg og anlegg og Kriterieveiviseren for konkrete forslag til krav og kriterier som kan stilles i alle ledd i anskaffelsen.

9.3 Anbefalte krav og kriterier

Tildelingskriterier

Et godt tildelingskriterium skal være egnet til å skille mellom leverandørene. Det bør heller ikke være for krevende å svare ut eller evaluere. For tjenestekontrakter er det vanlig å velge leverandør basert på en kombinasjon av pris og kvalitet, der kvalitet omfatter

  • erfaring/referanser/kompetanse
  • organisasjon/personell/kapasitet
  • oppgaveforståelse/miljøutfordringer/framdrift

Det er fullt mulig å innarbeide klima- og miljøhensyn i en slik tildelingsmodell for både rådgiving og utførelse av bygg- og anleggskontrakter.

Tildelingskriterier skal oppfordre til leveranser som går lenger enn det som kan stilles som minstekrav, og i denne sammenhengen gir lavere klimaavtrykk og miljøbelastning. Det kan også være med på å utvikle markedet og få leverandørene til å strekke seg stadig lenger. Et godt eksempel på dette er bruk av miljødeklarasjoner, Environmental Product Declaration (EPD), ved inngåelse av asfaltkontrakter.

DFØ har i forbindelse med denne veilederen utarbeidet forslag til tildelingskriterier, basert på innspill fra byggherrer og leverandører. Tildelingskriteriene er publisert i Kriterieveiviseren.

Det som kjennetegner tildelingskriteriene, er at de er objektive, og skal være enklere å evaluere enn rene oppgaveforståelser eller sammensatte kriterier.

Det er mulig å kombinere flere tildelingskriterier slik at den samlede vekten blir 30 prosent, for eksempel 15 prosent på utslippsfri byggeplass og anleggsområde og 15 prosent på byggavfallsminimering.

Der det er stilt krav i kravspesifikasjonen som gir bedre klima- eller miljøeffekt enn tildelingskriterier, og dermed oppfyller § 5b andre ledd, kan klima og miljø i tillegg brukes som tildelingskriterium, med lavere vekt enn 30 prosent. Det kan også ha lavere vekt enn 30 prosent dersom kriteriet i kombinasjon med krav til sammen oppfyller kravet om bedre effekt i § 5b andre ledd. Se kapittel 6 om å erstatte eller kombinere krav og tildelingskriterier.

Tabell 3 Forslag til tildelingskriterier ved anskaffelser innen bygg, anlegg og eiendom
NrTildelingskriteriumByggAnleggLeie av eiendomFDV av bygg
1Energiforbruk per m2 og per bruker/ansatt/årsverkX X 
2Reduksjon av effektbehovX X 
3Ombruk av eksisterende bygg/bygningselementerX X 
4ByggavfallsminimeringX   
5Massetransport og massehåndtering (inkl. ombruk)XX  
6Asfalt med lavt klimaavtrykk X  
7Grad av utslippsfrihet (maskintimer)XX X
8DrivstoffbudsjettXX X
9Andel nullutslipp energibrukXX X

1. Energibruk per m2 og per bruker/ansatt/årsverk

Å bruke arealer effektivt sparer kostnader og klima. Det er derfor viktig å se på antall brukere og ikke kun areal når du skal måle miljøkvaliteten til bygninger opp mot hverandre. Hensikten med kriteriet er å vurdere energibruk opp mot både areal og antall brukere. Hvis du sammenlikner ulike alternativ med dette som bakgrunn vil du velge et mer klima- og miljøvennlig bygg som også er bedre for lommeboken.

Kriteriet kan brukes både ved nybygg, rehabilitering, FDVU og leie av eiendom.

Se kriteriet i kriterieveiviseren

2. Reduksjon av effektbehov

Kriteriet skal stimulere til tiltak som reduserer samtidig effektbehov på energi. Ved å se hele bygningens energibehov samlet, samt hva som kan dekkes av ulike energikilder og når på døgnet energi avgis, vil man få en mer fleksibel og effektiv effekt- og energibruk og en styrket forsyningssikkerhet for energi.

Kriteriet kan brukes både ved nybygg, rehabilitering, FDVU og leie av eiendom.

Se kriteriet i kriterieveiviseren

3. Ombruk av eksisterende bygg/bygningselementer

Hensikten med kriteriet er å utnytte restlevetid og funksjonalitet på bygningselementer i aktuelt bygg eller andre bygg, og med dette redusere klimagassutslipp og kostnader.

Kriteriet kan brukes ved rehabilitering og leie av eiendom.

Se kriteriet i Kriterieveiviseren

4. Byggavfallsminimering

BAE-næringen står for hele 25 prosent av mengdene i det norske avfallsregnskapet. I dag produserer de fleste byggeplasser ca. 40–60 kilo avfall per kvadratmeter. Kriteriet skal stimulere til tiltak som reduserer andelen avfall fra byggeplass og øker andelen av restmaterialer som er klare for materialgjenvinning eller ombruk.

Kriteriet gjelder både nybygg og rehabilitering.

Se kriteriet i Kriterieveiviseren

5. Massetransport og massehåndtering

Dette kriteriet skal stimulere til mer ombruk og mindre transport av løsmasser. Jord- og steinressurser er begrenset, og det er ønskelig å redusere uttaket av jomfruelige masser. Videre er det ønskelig å transportere masser kortest mulig på vei, både fra masseuttak og til varig plassering utenfor anleggsområdet. Ved å bruke dette kriteriet gis det signal om betalingsvilje for å gjenbruke så mye som mulig av stedlige masser, enten direkte eller via mellomlager.

Kriteriet er godt egnet for relativt små infrastrukturprosjekter som kommunale vann- og avløpsprosjekter, gang- og sykkelveier og gateopprustninger, og kan gjerne kombineres med utslippsfri anleggsplass. Det er også egnet for anleggsdelen av byggeprosjekter.

Se kriteriet i Kriterieveiviseren

6. Asfalt med lavt klimaavtrykk

Kriteriet er basert på modellen for reduksjon av klimagassutslipp fra asfalteringskontrakter som Entreprenørforeningen bygg og anlegg og Statens vegvesen har utviklet. Sammen med tilbudet skal det leveres en EPD (Environmental Product Declaration) som sammen med kontraktens mengder benyttes for å beregne det totale CO2-utslippet.

Ved evaluering tas det utgangspunkt i samlet CO2-utslipp i kontrakten. Tilbyder med lavest CO2-utslipp får null påslag, mens øvrige tilbydere får et fast påslag per ekstra kg tilbudte CO2, sammenliknet med tilbudet med lavest CO2-utslipp. Tilbudspris pluss påslag utgjør evaluert tilbudspris.

Statens vegvesen har hatt en gjennomgang av flere av sine kontrakter og funnet at 7,50 kroner er en fornuftig pris for å tilsvare 30 prosent. Denne prisen vil variere, og avhenger først og fremst av forskjellen mellom det vinnende tilbudet og det nest beste tilbudet. Statens vegvesen ser imidlertid at asfaltkriteriet har hatt stor effekt, og vurderer det til å være minst like effektivt som å vekte CO2 30 prosent i en tradisjonell poengmodell. De vil gjøre løpende vurderinger av om nivået for påslag pr. kilo CO2 er på riktig nivå.

Se kriteriet i Kriterieveiviseren

Reduksjon av direkte utslipp fra byggeplasser og anleggsområder

Oslo kommune har gått foran og vist hvordan man ved å stille tydelige krav i markedet kan få til en teknologiendring som både får bort CO2, NOX, PM10 og støy fra byggeplasser og anleggsområder. Ettersom tilgangen til utslippsfrie maskiner foreløpig er begrenset, kan utslippsfrie løsninger være godt egnet som tildelingskriterium.((1^ Rapporten Utslippsfrie-maskiner-mot-2025.pdf (klimaoslo.no), utført av Endrava på bestilling av Oslo kommune, gir en oversikt over forventet utvikling av utslippsfrie maskiner, se s. 7. Innen lette maskinkategorier finnes allerede en rekke utslippsfrie modeller))

Basert på erfaringer fra Oslo, Asker, Bergen og Trondheim er det foreslått tre ulike kritererier der tilbyderne konkurrerer på grad av utslippsfrihet. Ett basert på egne anslag på timeforbruk for maskiner i de vektklasser de selv foreslår, ett basert på forbruk av flytende drivstoff og ett basert på hvor stor andel av energibruk til maskiner og utstyr som er utslippsfri. Det inngår også kontraktsoppfølging med kontroll av faktisk forbruk basert på en standardisert rapport.

7. Grad av utslippsfrihet (maskintimer)

I denne modellen konkurreres det på at størst mulig andel arbeidet utføres med nullutslippsmaskiner. Måleenheten er maskintimer, men siden en stor maskin bruker mer energi er maskintimene vektet ulik slik at det bare blir de minste maskinene som byttes ut med en elektrisk maskin.

Se kriteriet i kriterieveiviseren

8. Drivstoffbudsjett (liter)

Her konkurreres det på å utføre arbeidet med minst mulig flytende drivstoff. Fordelen med kriteriet er at det er enkelt å rapportere og følge opp, og at alle tiltak for å redusere energibruk til maskiner og utstyr vil telle positivt.

Se kriteriet i kriterieveiviseren

9. Andel nullutslipp energibruk (kWh)

I dette kriteriet måles energibruken til maskiner og utstyr og regnes om til kWh. Det konkurreres på å ha en størst mulig andel av energibruk med nullutslippsteknologi. Siden målestokken her er energibruk er det ikke behov for vekting av maskinene.

Se kriteriet i kriterieveiviseren

Kommentar til prioritering av kriterier

DFØ har vurdert muligheten for å anbefale klimagassregnskap som tildelingskriterium ved både nye og eksisterende bygg. Vi vurderer imidlertid at eksisterende verktøy for klimagassberegninger ikke gir sammenlignbare resultater og at kompetansen til å bruke verktøy og analysere resultater er for ujevn per nå. I tillegg er forutsetningene for denne type beregninger ikke standardisert. DFØ avventer utvikling av felles forutsetninger for beregninger etter NS3720 og pågående arbeid i Direktoratet for byggkvalitet knyttet til forskjeller mellom beregningsverktøyene.

DFØ har videre vurdert å bruke energieffektivisering med energimerke som tildelingskriterium. Energimerkeordningen er primært beregnet for privatmarkedet og kan brukes som en indikator for planlagt energibruk i bygget. Merket settes etter en beregning av energibruk ut fra normaliserte betingelser og sier dermed lite om faktisk bruk. Det samme gjelder for energiklasse. DFØ anbefaler å vente med å ta i bruk dette som et tildelingskriterium til energimerkeordningen og tiltaksplan for bedre energieffektivitet i bygget er revidert.

Faktisk energibruk vil kunne ivaretas i tildelingskriterium om energibruk per m² og per bruker/ansatt/årsverk. Tiltak for å få bedre energieffektivitet og bedre drift av tekniske anlegg dekkes i krav om reduksjon av effektbehov og SD-anlegg i DFØs kriterieveiviser.

Klima- og miljøkrav

Det er viktig å huske på at formålet med de nye klima- og miljøreglene er at de krav og kriterier som stilles, skal redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning. I tilfeller der krav i kravspesifikasjonen, alene eller i kombinasjon med tildelingskriterier, vil gi en bedre klima- eller miljøeffekt enn tildelingskriterier, og markedet er modent for krav, bør du stille miljø- og klimakrav til leveransen. Med et modent marked forstår vi at alle eller mange leverandører kan oppfylle kravet. Dersom dette er usikkert, anbefaler vi at det gjennomføres en markedsundersøkelse. Hvis undersøkelsen viser at minst 3 leverandører kan oppfylle kravet, vil det ikke være konkurransevridende å stille det aktuelle kravet.

Ved vurderinger knyttet til bruk av krav eller kriterier, og eventuell kombinasjon, er det avgjørende å sikre at kravene og kriteriene innrettes slik at de vil gi størst mulig samlet klima- eller miljøeffekt.. Kriterier som kun knyttes til emballasjebruk, vil eksempelvis ikke ha en betydelig klima- og miljøeffekt for prosjektet dersom de største utslippene eller miljøpåvirkningen i prosjektet ligger i utslipp knyttet til materialbruk i bygget, utslipp på byggeplass eller arealbruk.   

Kriterieveiviseren inneholder en rekke forslag til krav som kan innarbeides i kravspesifikasjonen for en bygge- eller anleggskontrakt. Noen av kravene er kravformuleringer som kan benyttes ved anskaffelse av tjenester i tidligfase, og egenskaper som avklares i prosjekteringsfasen, mens andre er krav til selve byggearbeidet. For hvert enkelt krav er det oppgitt hvilket/hvilke trinn i prosessen kravet er egnet.

Innrett din innkjøpspraksis for best klima- og miljøeffekt

For å oppnå størst mulig klima- og miljøeffekt bør offentlige virksomheter ha rutiner og praksis som søker å dekke behovet for bygg og infrastruktur med minst mulig uttak av nye ressurser. Det innebærer å gjøre grundige vurderinger av dagens situasjon og mulige løsninger for behovsdekning før det startes en prosess for anskaffelse av nye arealer eller infrastruktur. Rutinene kan ta utgangspunkt i prinsippene øverst i avfallshierarkiet, som fremmer levetid og ombruk.

Fotnoter

1 Rapporten Utslippsfrie-maskiner-mot-2025.pdf (klimaoslo.no), utført av Endrava på bestilling av Oslo kommune, gir en oversikt over forventet utvikling av utslippsfrie maskiner, se s. 7. Innen lette maskinkategorier finnes allerede en rekke utslippsfrie modeller.

Kapittel 10

10. Veigående transport – bruk av reglene

10.1 Hvordan anskaffes kjøretøy og transporttjenester i offentlig sektor?

Veigående transport anskaffes som regel på følgende tre måter i offentlig sektor:

Tabell 5 Ulike måter å anskaffe veigående transport på i offentlig sektor
NummerType anskaffelseEksempel på anskaffelse
1Kjøretøy som anskaffes til offentlig virksomhet• Lette kjøretøy til hjemmesykepleien
• Varebiler til teknisk drift
• Lastebiler ved avfallsinnsamling i egenregi
2Transporttjenester som del av vare- og tjenesteleveranser, der kjøretøyene ikke er dedikert til anskaffelsen• Matvarer med transportelement
• Håndverkertjenester
• Tjenester for innsamling av næringsavfall
3Anskaffelser der transport utgjør det sentrale elementet, og kjøretøyene er dedikert til anskaffelsen• Tjenester for innsamling av husholdningsavfall
• Busstjenester med rutegående transport

 

Omtale av disse tre anskaffelsestypene vil gå igjen i omtalen av klima- og miljøtiltak nedenfor.

10.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for veigående transport

Miljødirektoratets analyse av utslippsreduksjonspotensial i Norge mot 2030, utgjør transport en sentral kategori. Veitrafikken står alene for 18 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge ifølge Miljødirektoratet. Utslippene knytter seg til forbrenning av drivstoff i kjøretøyenes bruksfase.

Elektrifisering av lastebiler og tyngre varebiler er de to enkelttiltakene som av Miljødirektoratet er vurdert å ha størst utslippsreduksjonspotensial for det nasjonale klimagassregnskapet i segmentet for veigående transport. For tunge kjøretøy som er vanskeligere å elektrifisere kan biogass også vurderes.

Miljødirektoratets analyse omfatter kun direkte utslipp fra transport i Norge. Det vil si at utslipp fra produksjon av kjøretøy, drivstoff og så videre ikke er tatt med fordi det skjer i andre land. Det internasjonale energibyrået fastslår imidlertid at elektriske kjøretøy jevnt over har et lavere klimaavtrykk i et livssyklusperspektiv enn tilsvarende fossile kjøretøy (mer om forutsetningene står omtalt i lenken over). Gitt dette poenget, vil det å anskaffe utslippsfrie kjøretøy være det tiltaket som i størst grad begrenser klima- og miljøbelastningen fra oppdragsgiveres transport. Men utslippene fra produksjon av elektriske kjøretøy er fortsatt betydelige, eksempelvis knyttet til naturinngrep fra blant annet gruvedrift ved utvinning av mineraler til kjøretøyene.

FNs klimapanel fremhever at transportetterspørselen må reguleres bedre og mer helhetlig, og at en ren utskifting av framdriftsteknologi ikke vil være tilstrekkelig for å nå målet om å holde den globale oppvarmingen under 1,5 ⁰C. Ved anskaffelse av transporttjenester kan tiltak for å begrense transport både kravstilles eller premieres gjennom bruk av tildelingskriterium, i tillegg til fremme av nullutslippstransport.

Nederst i kapittelet kan du under "innrett din innkjøpspraksis" se eksempler på praksis og rutiner du kan etablere for å begrense unødig transport og antall kjøretøy.

10.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for veigående transport

10.3.1 Standardisert minimumskrav om utslippskrav ved kjøretøyanskaffelser

Er du oppdragsgiver, skal du følge forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelser til veitransport (nullutslippsforskriften). Det vil si at oppdragsgivere som skal anskaffe henholdsvis personbiler og varebiler til egen virksomhet, og fylkeskommuner eller kollektivselskaper som skal anskaffe tjenester med bybusser (klasse 1 og 2), skal anskaffe kjøretøy med null gram CO2/km, med mindre unntakene i nullutslippsforskriftens § 4 kommer til anvendelse. Forskriften stiller videre krav til at lastebiler og busser (foruten bybusser, som nevnt over) skal ha Euro VI-motorteknologi.

Hvis du stiller krav i kravspesifikasjonen til utslippsfrie personbiler, varebiler eller bybusser (klasse 1 og 2), oppfylles kravene i nullutslippsforskriften. Dersom kravet gjelder hovedytelsen som anskaffes, kan oppdragsgiver bruke unntaket i anskaffelsesloven 5c om standardiserte minimumskrav og kriterier om klima og miljø og følge denne fremfor 5b.

Se kapittel 6.2 for forslag på begrunnelse ved bruk av unntak etter § 5b andre ledd ved anskaffelse av utslippsfrie personbiler, varebiler og bybusser.

10.3.2 Tildelingskriterier

Tildelingskriterier som premierer lav- og nullutslippstransport

Tildelingskriterier som fremmer lav- og nullutslippskjøretøy, bør brukes ved anskaffelser av transporttjenester, slik som anskaffelsestype 2 og 3 i tabell 5, der det ikke er tilstrekkelig modenhet i markedet til å stille krav (som vil sikre en bedre klima- og miljøeffekt). Kriteriet som DFØ anbefaler, er hentet fra KlimaØstfold/Viken fylkeskommunes arbeid, og ligger i Kriterieveiviseren. Kriteriets Excel-skjema til utfylling bygger videre på DFØ og Miljødirektoratets drivstoffmatrise og på en evalueringsmatrise opprinnelig utviklet av Oslo kommune, og er brukt i anskaffelser i mange norske kommuner.

Ny batteriforordning stiller krav til at batteriers klimaavtrykk oppgis i løpet av 2025

EU vedtok i juli 2023 en ny forordning om batterier og kasserte batterier (2023/1542). I tråd med forordningenes artikkel 7, skal batterier som settes på det europeiske markedet suppleres med en erklæring om batteriets klimaavtrykk (carbon footprint declaration).

Så fort leverandører kan dokumentere klimaavtrykk fra batterier, kan det også være relevant for oppdragsgivere i Norge å premiere leverandører med lavest klimaavtrykk fra sin batteriproduksjon (dette vil også være relevant selv om forordningen ennå ikke skulle være tatt inn i norsk regelverk).

For mer informasjon, se også veiledning om batterier. DFØ følger prosessen, og vil utvikle mer veiledning når det foreligger mer informasjon, blant annet om aktuelle tildelingskriterier.

Innrett din innkjøpspraksis for best klima- og miljøeffekt

For å oppnå størst mulig effekt av klima- og miljøkrav og kriterier i anskaffelsen, bør offentlige virksomheter ha rutiner og praksis som sørger for å ivareta klima- og miljøhensyn også internt i virksomheten.

Rutinene bør omfatte handling i tråd med prinsippene øverst i avfallshierarkiet. For transport er det særlig snakk om tiltak som kan redusere transportomfang og egen bilpark. Slike tiltak kan ikke erstatte krav og kriterier som fremmer elektriske kjøretøy, men bør komme i tillegg.

Eksempel: Innføre gebyr ved små ordrebestillinger for å kutte utslipp

Statens innkjøpssenter har i fellesavtale for forbruksmateriell innført et gebyr på 250 kroner til virksomheter som legger inn en bestilling på under 1000 kroner. Statens innkjøpssenter vurderer at tiltaket har ledet til tydelig nedgang i bestillinger, som kan gi mindre transport og derav lavere kostnader og mindre utslipp av klimagasser.

Eksempel: Bildelingtjenester for å fremme sirkulærøkonomi

Mange norske virksomheter deler på kjøretøy for å redusere sin kjøretøypark.

Kapittel 11

11. IKT-utstyr – bruk av reglene

11.1 Hvordan anskaffes IKT-utstyr i offentlig sektor?

IKT-utstyr anskaffes som regel på en eller flere av følgende måter i offentlig sektor:

Tabell 6 Ulike måter å anskaffe IKT-utstyr på i offentlig sektor
NummerType anskaffelse
1Alle typer IKT-utstyr og ombruks- og gjenvinningstjenester på en avtale
2Separat avtale for nytt IKT-utstyr
3Separat avtale for ombruks- og gjenvinningstjenester
4Separat avtale/anskaffelse av brukte produkter 
5Leie av IKT-utstyr

 

IKT-utstyr kjøpes i stor grad som varer, men stadig flere velger å inngå leieavtaler for IKT-utstyr med tilhørende tjenester, som reparasjon, inkludert. Gjennom «client-as-a-service»-tjenester kjøper man i ytterste konsekvens kun oppetid, mens oppsett og vedlikehold av IT-utstyr og programvare tas hånd om av leverandør.

Der innkjøpet består av både et vareelement og et tjenesteelement, er innkjøpet å regne som et varekjøp så lenge verdien av vareelementet er høyere enn verdien av tjenesteelementet.

Vurderingen av hvorvidt du bør inngå en leieavtale eller ikke, er en strategisk avgjørelse som ikke påvirkes av lovbestemmelsen. Vi veileder derfor ikke mer om dette her, men henviser til første avsnitt av DFØs veiledning om miljøhensyn ved kjøp av IKT-utstyr.

11.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for IKT-utstyr

I et livssyklusperspektiv er utvinning av råmaterialer og bruksfasen jevnt over de fasene med størst klima- og miljøbelastning for IKT-utstyr.

For produkter som PC-er, skjermer og mobiltelefoner som har relativt lavt energibruk i bruksfasen, er utvinning av råmaterialer den fasen som har størst klimaavtrykk. For servere og liknende produkter med et høyt energiforbruk i bruksfasen er forholdet omvendt, og det er bruksfasen som bidrar til det største klimaavtrykket. Arealbruksendringer fra råvareutvinning og bruk av helse- og miljøskadelige stoffer er andre sentrale former for miljøbelastning fra kategorien.

For en PC vil utvinning av råmaterialer og produksjon typisk stå for om lag 85 prosent av  klimaavtrykket over PC-ens livssyklus, ifølge EUs Joint Research Center (JRC). JRC utarbeider alle bakgrunnsdokumentene for EUs arbeid med grønne offentlige anskaffelser, og vurderer både klimaavtrykk og andre miljøbelastninger, som helse- og miljøskadelige stoffer.

Figur 4 gir mer informasjon om klimaavtrykk fra IKT-utstyr over utstyrets livssyklus.

Bildet viser en grafisk framstilling av CO2-utslipp i livssyklusen til ulike IKT-produkter, som server, skjerm, nettbrett og mobiltelefon.
Figur 4 Klimaavtrykk fra IKT-utstyr over utstyrets livssyklus fordelt på ulike livsfaser. Figuren er hentet fra Fujitsu, og illustrerer poenget fra JRCs analyse, om at utvinning av råmaterialer har størst utslipp over livssyklusen til mindre IKT-utstyr. 

11.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for IKT-utstyr

DFØ har i første utgave av denne veilederen konsentrert sin vurdering av IKT-utstyr om PC-er. Imidlertid vil tildelingskriteriene som anbefales, også kunne være relevante for annet IKT-utstyr. Bruksområdet for de ulike kriteriene er omtalt nedenfor.

11.3.1 Krav som kan gi bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium

I tråd med klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesloven skal klima- og miljøhensyn som hovedregel vektes med minimum 30 prosent eller prioriteres på topp tre i evalueringen. Det er samtidig viktig å merke seg formålet med miljøbestemmelsen, som er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.

Krav kan også erstatte eller kombineres med tildelingskriterier, der det gir en bedre klima- eller miljøeffekt enn å vekte 30 prosent eller prioritere på topp tre. Se kapittel 6 om å erstatte eller kombinere krav og tildelingskriterier.

Kjøpe nye PC-er

Ved anskaffelser av nye PC-er (anskaffelsestype 1 og 2 i tabell 6) kan bestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 5b andre ledd tredje punktum komme til anvendelse, ved at krav i kravspesifikasjonen gir en bedre klima- og miljøeffekt enn oppdragsgivere vil være sikret gjennom bruk av tildelingskriterier.

Se kapittel 6.2 for forslag på begrunnelse ved bruk av § 5b andre ledd ved anskaffelse av nye PC-er.

Eksempler på krav som kan erstatte kriterier, er presentert i tabell 7. Listen er ikke uttømmende.

Nr.Krav i KriterieveiviserenKravbeskrivelse gjengitt eller omskrevet
1Lovkrav helse- og miljøskadelige stofferOversikt over regelverk om helse- og miljøskadelige stoffer som man er forpliktet til å følge.
2Garantitid 3 årBærbare PC-er skal ha 3 års garanti fra tidspunktet for levering.
3Reparerbarhet og tilgang på reservedeler: Statlig fellesavtale PC Leverandøren skal tilby ladere og ladekabler, minnebrikker, disker og annet utskiftbart utstyr til solgte bærbare PC-er i minst tre år etter salgsdato. Kravet forutsetter at ovennevnt utstyr er utskiftbart. Batterier til alle tilbudte bærbare PC-modeller skal være tilgjengelig dersom det er behov for utskifting i minimum 5 år etter kjøp.
4BatterilevetidAlle enheter skal leveres med maksimalt tilgjengelig batterikapasitet som ikke påvirker maskinens formfaktor.
5Robuste bærbare PC-erProduktet skal være testet for robusthet (temperatur og fall).
6Ombruk og materialgjenvinningKravet er delvis lovpålagt, da enkelte av trinnene inngår i Avfallsforskriften.
Tabell 7 Krav som gir PC-er med lav klima- og miljøbelastning

Kjøpe brukte PC-er

Ved anskaffelser av kun brukte PC-er på én avtale (anskaffelsestype 4) kan unntaksbestemmelsen i anskaffelsesloven § 5b andre ledd også komme til anvendelse. Begrunnelsen vil da være at krav til brukt utstyr vil gi en bedre klima- og miljøeffekt ettersom det da trengs å produseres færre nye PC-er. Ved å oppstille dette som et krav er oppdragsgiver sikret denne effekten, noe man ikke i tilsvarende grad vil være dersom man oppstiller det som tildelingskriterium. I en slik situasjon skal det være en forutsetning at man da kjøper PC-er som i utgangspunktet er av høy kvalitet.

11.3.2 Tildelingskriterier

DFØ har utviklet tre tildelingskriterier for å ivareta klima- og miljøhensyn ved anskaffelser av IKT-utstyr, som er tilgjengelige i Kriterieveiviseren:

1. Samhandlingsløsning som fremmer klima og miljø

Kriteriet premierer leverandører som har en nettbutikk med tydelig informasjon om IKT-utstyrets klima- og miljøprestasjon, og som tilbyr enkel kommunikasjon med servicepersonell om reparasjoner. Kriteriet premierer videre de leverandørene som gjør det enkelt å tilpasse bestillingsløsningen til oppdragsgivers behov for sirkulære løsninger, som å inkludere påmontert skjermbeskyttelse til mobiltelefon, eller veske til bærbar PC.

Kriteriet er godt egnet ved anskaffelser av alle typer IKT-utstyr innen anskaffelsestype 1, 2 og eventuelt 3, men må tilpasses noe om det kun skal benyttes ved kjøp av nytt IKT-utstyr.

Se kriteriet i Kriterieveiviseren

2. Miljømerkede IKT-produkter

Kriteriet premierer leverandører som kan tilby flest miljømerkede produkter. Ved rammeavtaler kan dette gjelde hele det tilbudte sortimentet som oppdragsgiver kan gjøre avrop på. Ved andre kontrakter kan oppdragsgiver kun legge vekt på miljømerkede produkter som kontrakten omfatter. Leverandørens øvrige sortiment kan ikke evalueres.

Miljømerket skal være type-1 godkjent for å få toppskår, det vil si at det er utarbeidet i tråd med ISO14024-standard og ivaretar hele produktets livssyklus.

DFØ vurderer at tildelingskriterier for miljømerkede produkter kan være godt egnet for anskaffelser av IKT-utstyr generelt. En oversikt over IT-utstyr og relevante miljømerker er tilgjengelig på siden om bærekraft i anskaffelse av IT-utstyr. DFØs vurdering er at å etterspørre merkeordninger er egnet ved anskaffelser av AV-utstyr, men det kan være mindre hensiktsmessig ved anskaffelser av PC-er.

Kriterier som premierer merkeordninger, bør suppleres med krav til ombruk og gjenvinningsløsning, for å sikre at IKT-utstyr som skal avhendes, håndteres i tråd med norsk regelverk.

Stadig flere klima- og miljøhensyn knyttet til IKT-utstyr vil forskriftsfestes fremover, som følge av EUs reguleringer for økodesign. Dette kan gjøre at krav til merkeordningene kan bli overflødig. Les mer om dette i veiledningen om miljøhensyn ved kjøp av IKT-utstyr.

Se kriteriet i Kriterieveiviseren

3. Ombruk og materialgjenvinning av IKT-utstyr

Kriteriet premierer leverandører som kan samle inn oppdragsgivers brukte IKT-utstyr på en effektiv og brukervennlig måte, og som kan sikre at utstyret raskt blir videresolgt. DFØs egne analyser viser at oppdragsgivere har betydelige mengder utrangert IKT-utstyr liggende, som kunne vært solgt videre, men som heller gradvis avtar i verdi grunnet lang liggetid.

Kriteriet vurderes som godt egnet til å øke leverandørenes konkurranseevne med hensyn til sirkulærøkonomi, og er et godt eksempel på hvordan miljø og økonomi kan gå hånd i hånd, da oppdragsgiver selv vil tjene penger på salg av sitt brukte IKT-utstyr. Kriteriet er godt egnet ved anskaffelser av alle typer IKT-utstyr innen anskaffelsestype 1, 3 og eventuelt 4.

For å kunne benytte dette kriteriet må du som oppdragsgiver innta krav i kravspesifikasjonen om at leverandør skal samle inn oppdragsgivers brukte IKT-utstyr, for å sikre tilstrekkelig tilknytning til leveransen, i tråd med FOA § 18-1(4).

Se kriteriet om ombruk og materialgjenvinning i Kriterieveiviseren

Eksempel: Statlig ombruk- og gjenvinningsavtale reduserer klimagassutslipp og fremmer arbeidslivsinkludering

I februar 2023 signerte Statens innkjøpssenter en ny statlig fellesavtale for ombruk og gjenvinning av IKT-utstyr. Avtalen har ledet til stort omfang av ombruk og materialgjenvinning. De offentlige virksomhetene som til nå er koblet på avtalen, har tjent penger på salg av sitt gamle IKT-utstyr.

11.4 Samlet anbefaling krav og kriterier

Nedenfor finner du DFØs anbefaling for kombinasjoner av krav og kriterier som kan være relevante til spesifikke typer anskaffelser. Se kapittel 6 om å erstatte eller kombinere krav og tildelingskriterier.

Tabell 8 Relevante kombinasjoner av krav og kriterier for å anskaffe IKT-utstyr, som gir god klima- og miljøeffekt
Nr.Type anskaffelseKravTildelingskriterium
1Alle produkter og tjenester i én avtaleAlle krav i tabell 7Kriterium 1, 2 og/eller 3.
Ved anskaffelse av PC-er, se kapittel 6 for begrunnelse av unntak fra 30 prosent miljøvekt, og bruk av krav. Krav kan likevel suppleres med kriterium 1 og 2, men de kan da vektes lavere enn 30 prosent.
2Separat avtale for nytt IKT-utstyr (f.eks. avtale for nye PC-er og skjermer)Tabell 7 pkt 1–6Kriterium 1 og/eller 2.
Ved anskaffelse av PC-er, se kapittel 6 for begrunnelse av unntak fra 30 prosent miljøvekt, og bruk av krav. Krav kan likevel suppleres med kriterium 1, men det kan da vektes lavere enn 30 prosent.
3Separat avtale for ombruks- og gjenvinningstjenesterTabell 7 pkt 7Kriterium 3
4Separat avtale/avskaffelse av brukte produkter (f.eks. avtale om kjøp av brukte PC-er og skjermer)Bør stilles krav til garanti på produkter, men typisk 1–2 årSe kapittel 6 for begrunnelse av unntak fra 30 prosent vekt, og bruk av krav.
5Leie av IKT-produkterKrav i tabell 7 kan vurderesDFØ har ikke utviklet kriterier tilpasset dette formålet.

 

Anbefalingene skal hjelpe oppdragsgiver å velge krav og kriterier som treffer godt i den enkelte anskaffelse, men lovens krav kan også oppfylles på andre måter. En rekke av kravene vil ha overføringsverdi til andre kategorier av IKT-utstyr.

Innrett din innkjøpspraksis for best klima- og miljøeffekt

For å oppnå størst mulig effekt av klima- og miljøkrav og kriterier i anskaffelsen, bør offentlige virksomheter ha rutiner og praksis som sørger for å ivareta klima- og miljøhensyn også internt i virksomheten.

Rutinene bør omfatte handling i tråd med prinsippene øverst i avfallshierarkiet.

For mer informasjon, se veiledningen om miljøhensyn ved kjøp av IT-utstyr.

Kapittel 12

12. IKT-tjenester – bruk av reglene

12.1 Hvordan anskaffes IKT-tjenester i offentlig sektor?

Anskaffelser av IKT-tjenester kan deles inn i følgende kategorier:

Tabell 1 Ulike typer anskaffelser av IKT-tjenester i offentlig sektor
Nr.Type anskaffelseBeskrivelse av anskaffelsestype
1Programvare som en tjeneste (SaaS)

Tjenesten leveres som en ferdig utviklet programvare der leverandør har ansvaret for all underliggende infrastruktur.

 

Økonomi- og HR-systemer eller produktivitetsverktøy til presentasjoner og tekstbehandling er eksempler på programvare som ofte kjøpes som en tjeneste. 

2Plattform som en tjeneste (PaaS)Leverandøren tilbyr en komplett utviklings- og driftsplattform der leverandør har ansvar for all underliggende infrastruktur og oppdragsgiver har ansvar for utvikling av programvare.
3Infrastruktur som en tjeneste (IaaS)Leverandøren har ansvar for underliggende infrastruktur og oppdragsgiver har ansvar for databaser, operativsystemer og programvare.
4HostingLeverandøren har ansvar for underliggende infrastruktur og oppdragsgiver har ansvar for virtualisering, databaser, operativsystemer og programvare.
5Samlokalisering (Co-location)Leverandøren har ansvar for datasenteret og oppdragsgiver har ansvar for nettverk og lagring, servere, virtualisering, databaser, operativsystemer og programvare. 
6Drift- og vedlikeholdstjenester til egne servere, serverrom eller datasentreTjenester som sikrer optimal og sikker drift av oppdragsgivers egen IT-infrastruktur, gjennom for eksempel vedlikehold og utskifting av maskinvare eller oppgraderinger av kjølesystem.
7Konsulenttjenester til utvikling av drift av programvareTjenester der oppdragsgiver søker konsulentbistand til utvikling og/eller drift av en ny type programvare.
8Andre konsulenttjenester tilknyttet IT-arkitekturEn samlebetegnelse for IT-konsulenttjenester som kan omfatte alt fra strategiske vurderinger av oppdragsgivers skystrategi til bistand for sikker IT-drift.

Figur 1 viser ansvarsfordelingen mellom oppdragsgiver og leverandør ved anskaffelse av de ulike IKT-tjenestene beskrevet i tabell 1. Ulike typer anskaffelser innebærer ulik fordeling av ansvar mellom aktørene.

Figur 1 viser oversikt over ansvarsområder fordelt mellom oppdragsgiver og leverandør i anskaffelse av ulike typer IKT-tjenester. Det er seks typer tjenester beskrevet, der tjenester er rangert fra venstre (mest ansvar ligger hos oppdragsgiver) til høyre (mest ansvar ligger hos leverandør).
Figur 1 Oversikt over ansvarsområder fordelt mellom oppdragsgiver og leverandør i anskaffelse av ulike typer IKT-tjenester. Seks typer tjenester er beskrevet der tjenester er rangert fra venstre (mest ansvar for oppdragsgiver) til høyre (mest ansvar for leverandør)

12.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger fra IKT-tjenester

For å forstå hva som er klima- og miljøbelastningen fra anskaffelser av IKT-tjenester, er det viktig å:

A) Forstå hvordan den fysiske infrastrukturen til moderne programvare er utformet.

B) Inkludere et livssyklusperspektiv på forskjellige former for klima- og miljøbelastning som denne infrastrukturen har.

Figur 2 gir en forenklet illustrasjon av disse to punktene og sammenhengen mellom dem. Illustrasjonen understreker sammenhengen mellom forbruk av IKT-tjenester, som bygger på fysisk infrastruktur, og deres klima- og miljøbelastning. Belastning oppstår i alle faser av IKT-tjenestens levetid, som produksjon, bruk, og avhending. Typiske belastninger inkluderer utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, klimagassutslipp, og forbruk av energi, vann, areal, og ikke-fornybare råmaterialer.

Figur 2 Klima- og miljøbelastning fra IKT-tjenester og deres fysiske infrastruktur
Figur 2 Klima- og miljøbelastning fra IKT-tjenester og deres fysiske infrastruktur

Denne veiledningen handler hovedsakelig om klima- og miljøbelastning fra datasenterdelen av infrastrukturen. Energiforbruk som følge av design av programvare er en annen kilde til miljøbelastning. Oppdragsgivere som har den rette kompetansen, kan inkludere prinsipper for grønn koding som en del av anskaffelsen, hvis det vurderes som relevant.

12.2.1 Klima- og miljøbelastning fra datasentre

Livssyklusanalyser viser at klima- og miljøbelastningen fra datasentre i stor grad stammer fra bruksfasen, og spesielt fra et høyt energiforbruk knyttet til drift og kjøling av servere, lagringsenheter og nettverk. Dette skiller seg fra mange andre former for IKT-utstyr som mobiltelefoner, der produksjonsfasen vanligvis står for en større del av belastningen. Geografisk plassering av et datasenter har en stor innvirkning på disse resultatene. I regioner med kaldere klima og en høyere andel fornybar energi i energimiksen vil en større andel av den totale klimabelastningen komme fra produksjonsfasen.

Klima- og miljøbelastningen i bruksfasen til datasentre stammer fra følgende områder

  • andelen fornybar energi som brukes for å drifte datasenteret 
  • hvor energieffektivt IT-systemet i datasenteret er
  • hvor høy utnyttelsesgraden av IT-systemet i datasenteret er
  • energiforbruket til det mekaniske og elektriske systemet som blant annet bidrar til kjøling av IT-systemet. Dette forbruket påvirkes av klimatiske forhold som temperatur i den geografiske regionen datasenteret befinner seg i, men også innstillinger som tillatte driftstemperaturer
  • vannforbruk til kjøling, særlig i områder med begrensede vannressurser, og utslipp av overskuddsvarme i form av varmt vann til nærmiljøet rundt datasenteret, som kan forandre levebetingelsene til lokale økosystemer  
  • ved bruk av kjølemidler vil lekkasje av kjølemidler med et høyt globalt oppvarmingspotensial kunne være en betydelig driver for et høyt klimafotavtrykk, da slike kjølemidler kan ha et globalt oppvarmingspotensial per kg som er 2500 ganger større enn CO2

Etter bruksfasen er det fasen med råmaterialutvinning og produksjon som medfører den største klima- og miljøbelastningen i et datasenters livssyklus. Komponentene i datasentre består i utstrakt grad av mineraler som står på EUs liste over kritiske og strategiske råmaterialer, herunder også sjeldne jordarter som terbium. Utvinning og forbruk av slike knappe råvarer som kommer fra land utenfor Europa, utgjør ikke bare en verdikjederisiko, men forårsaker også arealbruksendringer i sårbare områder som regnskog. I tillegg fører utvinning av materialer til utslipp av klimagasser, helse- og miljøskadelige stoffer og forbruk av knappe ressurser som vann.

Til slutt har avhendingsfasen av servere og annet fysisk utstyr i datasentre mindre betydning for den totale klima- og miljøbelastningen sammenlignet med de to andre livssyklusfasene. Det er likevel viktig å sikre at utstyret håndteres på en måte som fremmer sirkulær økonomi. For utstyr i datasentre innebærer dette i prioritert rekkefølge:

  • Ombruk av utstyr som fortsatt kan ivareta sin opprinnelige funksjon.
  • Materialgjenvinning av utslitt eller utdatert utstyr.
  • Forsvarlig avfallshåndtering av utstyr som verken kan ombrukes eller materialgjenvinnes.

12.3 Viktig informasjon for å oppnå klima- og miljøeffekt av krav og kriterier for IKT-tjenester

Offentlige oppdragsgivere bør i sin anskaffelse gjøre en konkret vurdering om tildelingskriterier, krav i kravspesifikasjonen eller en kombinasjon av disse vil gi best klima- og miljøeffekt. For enkelte av anskaffelsestypene i tabell 2 kan det også vurderes om anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Markedsdialog er særdeles viktig for å sikre at krav og kriterier har den tilsiktede klima- og miljøeffekten ved anskaffelser av IKT-tjenester.

DFØ har per dags dato ikke utviklet kriteriesett for IKT-tjenester. For inspirasjon til krav og kriterier, vennligst se Staten og Kommunernes Indkøbsservice (SKI) i Danmark sine nettsider om grønne krav i IT-innkjøp. SKIs publikasjon Grønne krav og evalueringskrav til it-drift (PDF, oppdatert 2025) er brukt som utgangspunkt for skytjenesteanskaffelser i Danmark.

Nedenfor finner du en oversikt over relevante tiltak for hver enkelt anskaffelsestype:

Tabell 2 Tiltak for å oppnå klima- og miljøeffekt ved ulike typer anskaffelser
Nr.Type anskaffelseTiltak for klima- og miljøeffekt
1Programvare som en tjeneste (SaaS)

Ved å stille krav til de datasentrene som drifter tjenesten, kan du oppnå en reduksjon av klima- og miljøbelastningen fra programvare som en tjeneste. EUs atferdskodeks for energieffektive datasentre kan benyttes som utgangspunkt. Oppdragsgiver kan også vurdere å stille krav rettet mot standardiserte nøkkelindikatorer som energieffektivitet (PUE), andel fornybar energi (REF), vannforbruk (WUE), eller gjenbruk av spillvarme (ERF). Datasentre med en installert kapasitet over 500kW må fra 2024 rapportere på disse nøkkelindikatorene som en følge av EUs energieffektiviseringsdirektiv.

 

Ved anskaffelser av programvare som en tjeneste kan datasenterleverandøren ofte være en underleverandør flere ledd ned i verdikjeden. Det er derfor viktig med en markedsdialog der du kartlegger hvor modent ditt konkrete marked er, for å oppfylle og dokumentere valgte krav.

2, 3, 4 og 5Plattform som en tjeneste (PaaS), Infrastruktur som en tjeneste (IaaS), Hosting og Samlokalisering (Co-location)

Ved å stille krav til de datasentrene som drifter tjenesten, kan du oppnå en reduksjon av klima- og miljøbelastningen fra disse anskaffelsene. EUs atferdskodeks for energieffektive datasentre kan benyttes som utgangspunkt. Oppdragsgiver kan også vurdere å stille krav rettet mot standardiserte nøkkelindikatorer som energieffektivitet (PUE), andel fornybar energi (REF), vannforbruk (WUE), eller gjenbruk av spillvarme (ERF). Datasentre med en installert kapasitet over 500kW må fra 2024 rapportere på disse nøkkelindikatorene som en følge av EUs energieffektiviseringsdirektiv.


Sammenliknet med anskaffelser av programvare som en tjeneste vil det vanligvis være lettere å identifisere og fremskaffe dokumentasjon fra datasentrene som benyttes for denne typen anskaffelser. Markedsdialog er likevel særdeles viktig for å forstå hvilke konkrete krav og kriterier som er egnet.

6Drift- og vedlikeholdstjenester til egne servere, serverrom eller datasenter

Anskaffelsens art i dette tilfellet kan anses å være en form for konsulenttjeneste som i seg selv medfører begrenset med utslipp, selv om enkelte former for tjenester (eksempelvis vedlikehold på en server) kan resultere i servere eller datasentre som er mer klima- og miljøvennlige.

 

Se delkapittel 7.3 for beskrivelse av anskaffelser av konsulenttjenester, for eksempel på vurderinger av unntak etter tredje ledd første punktum.

 

Offentlige oppdragsgivere kan eventuelt vurdere hvorvidt transport utgjør en vesentlig klima- og miljøbelastning fra tjenesten, og dermed om det bør stilles krav eller kriterier til nullutslippsløsninger med eventuell tilhørende begrunnelse for unntak etter andre ledd tredje punktum. DFØs side om transport ved leveranser av varer og tjenester kan i så fall benyttes.

7Konsulenttjenester til utvikling og drift av programvare

Anskaffelsens art i dette tilfellet kan anses å være en konsulenttjeneste som i seg selv medfører begrenset med utslipp, selv om det kan resultere i energieffektiv programvare.

 

Se delkapittel 7.3 for beskrivelse av anskaffelser av konsulenttjenester, for eksempel på vurderinger av unntak etter tredje ledd første punktum.

 

Selv om du kan benytte unntak etter tredje ledd første punktum i denne typen anskaffelser, bør du vurdere å stille krav til kompetanse innen grønn programvareutvikling fra konsulentene. Se for eksempel dansk veiledning om grønne tiltak ved innkjøp av IT-konsulenttjenester (PDF).

8Andre konsulenttjenester tilknyttet IT-infrastruktur

Anskaffelsens art kan anses å være en konsulenttjeneste som i seg selv medfører begrenset med utslipp, selv om resultatet av anskaffelsen kan være en IT-arkitektur med lavere klima- og miljøbelastning.

 

Se delkapittel 7.3 for beskrivelse av anskaffelser av konsulenttjenester, for eksempel på vurderinger av unntak etter tredje ledd første punktum.

 

Selv om du kan benytte unntak etter tredje ledd første punktum i denne typen anskaffelser, bør du vurdere å stille krav til klima- og miljøkompetanse fra konsulentene. Se for eksempel dansk veiledning om grønne tiltak ved innkjøp av IT-konsulenttjenester (PDF).

Nøkkelindikatorene for datasentre (PUE, REF, WUE, ERF)

Power Usage Efficiency (PUE)

Power Usage Efficiency (PUE) er et mål på hvor energieffektivt datasenteret opererer, og regnes ut ved å dele totalt energiforbruk på energimengden som går til IT-utstyr i datasenteret. Av energien som går til datasenteret går en andel til å levere IT-tjenester, og en andel til å levere støttefunksjoner som er nødvendige for å levere hovedfunksjonene. Et eksempel på en støttefunksjon er kjøling. I Norge var gjennomsnittlig PUE i datasentre 1.19 i 2024.

Definisjonen av PUE følger europeiske standarder:

PUE = EDC/EIT

Der PUE er energieffektivitet, EDC er datasenterets totale energiforbruk, og EIT er energiforbruket som går til IT-utstyr. PUE har ingen benevning.

Eksempel på beregning av PUE til et datasenter:

I et datasenter er totalt energiforbruk 180 000 kWh, der 130 000 kWh går til IT-tjenester. PUE er beregnet til:

PUE = EDC/EIT = 180 000 kWh/130 000 kWh = 1.38

Renewable Energy Factor (REF)

Renewable Energy Factor (REF) er et mål på andelen fornybar energi som brukes for å drifte datasenteret, og regnes ut ved å dele energiforbruk fra fornybare kilder på det totale energiforbruket. Det totale energiforbruket innebærer alt, også fossile brensler som drifter nødgeneratorer. Mengden som driftes av fornybar energi kan dekkes av energi som produseres på stedet, eller som er anskaffet gjennom for eksempel strømgarantier.

Definisjonen av REF følger europeiske standarder:

REF = ERES-TOT/EDC

Der REF er andel fornybar energi, ERES-TOT er totalt fornybar energiforbruk, og EDC er datasenterets totale energiforbruk. REF har ingen benevning.

Eksempel på beregning av REF til et datasenter:

I et datasenter er totalt energiforbruk 200 000 kWh, der 120 000 kWh dekkes av fornybar energi. REF er beregnet til:

REF = ERES-TOT/EDC = 120 000 kWh/200 000 kWh = 0.60

Water Usage Efficiency (WUE)

Water Usage Efficiency (WUE) er et mål på hvor effektivt vann forbrukes til drift av datasenteret, og regnes ut ved å dele totalmengden vann (som ikke går til gjenbruk) på energiforbruket i datasenteret som går til IT-utstyr. Vann brukes til nedkjøling, og har en miljøpåvirkning både i form av ressursbruk og når vannet avsettes etter bruk.

Definisjonen av WUE er hentet fra Staten og Kommunernes Indkøbsservice (SKI) sin veiledning på grønne IT-kjøp (PDF):

WUE = (WIN- WRE-NID)/EIT [m3/MWh]

Der WUE er effektiviteten av vannforbruket, WIN er vannvolum i kubikkmeter som brukes i drift av datasenteret, WRE-NID er vannvolumet i kubikkmeter som gjenbrukes utenfor datasenterets område til ikke-industrielle formål, og EIT er energiforbruket som går til IT-utstyr. WUE har benevningen kubikkmeter per megawattime [m3/MWh].

Eksempel på beregning av WUE til et datasenter:

I et datasenter er totalt vannforbruk 450 m3, der 60 m3 gjenbrukes utenfor datasenterets område til ikke-industrielle formål. Datasenteret forbruker 100 000 kWh som går til IT-tjenester. WUE er beregnet til:

WUE = (WIN- WRE-NID)/EIT = (450-60) m3/100 000 kWh = 3.90 [m3/MWh]

Energy Reuse Factor (ERF)

Energy Reuse Factor (ERF) er et mål på andelen spillvarme fra datasenteret som gjenbrukes, og regnes ut ved å dele mengden gjenvunnet varme på datasenterets totale energiforbruk. Spillvarme, også kalt overskuddsvarme, er varmeenergi som oppstår ved drift av datasenteret. Dette er energi, i form av varm luft, vann eller damp, som kan gjenvinnes ved å utnytte energien utenfor datasenterets område til nye formål. I Norge er datasentre en kilde til mye spillvarme.

Definisjonen av ERF følger europeiske standarder:

ERF = EREUSE/EDC

Der ERF er andel spillvarme fra datasenteret som gjenbrukes til formål utenfor datasenterets område, EREUSE er mengden spillvarme som gjenvinnes, og EDC er datasenterets totale energiforbruk. ERF har ingen benevning.

Eksempel på beregning av ERF til et datasenter:

I et datasenter er total energiforbruk 250 000 kWh, der 75 000 kWh spillvarme gjenvinnes og brukes utenfor datasenterets område. ERF er beregnet til:

ERF = EREUSE/EDC = 75 000 kWh/250 000 kWh = 0.30

12.4 Innrett din innkjøpspraksis av IKT-tjenester for best klima- og miljøeffekt

For å oppnå størst mulig klima- og miljøeffekt bør offentlige virksomheter ha en strategi som søker å dekke behovet for IKT-tjenester ved bruk av infrastruktur med en lavest mulig klima- og miljøbelastning. Dette vil blant annet innebære å legge en strategi som vurderer fordeler og ulemper ved å gå over til mer skybaserte løsninger. FinOps-prosjektet til DFØs markedsplass for skytjenester gir mer informasjon om en mulig strategisk tilnærming. FinOps-rammeverket hensyntar både klima- og miljø, økonomiske kostnader og IT-sikkerhet. Gjennom effektiv, strategisk bruk av skytjenester kan man oppnå store økonomiske og miljømessige gevinster.

Kapittel 13

13. Mat og måltidstjenester – bruk av reglene

13.1 Hvordan anskaffes mat og måltidstjenester i offentlig sektor?

13.1.1 Måltidstjenester

Måltidstjenester kan anskaffes på ulike måter. Eksempelvis gjennom anskaffelser av kantinedrift, hvor leverandør står for hele driften, eller ved levering av møtemat, catering og kaffeavtaler.

DFØ har i første utgave av veilederen konsentrert sin vurdering av måltidstjenester om kjøp av kantinetjenester.

13.1.2 Mat- og drikkevarer

Anskaffelse av mat- og drikkevarer skjer som regel i virksomheter som drifter kjøkken i egenregi. En anskaffelse vil typisk foregå ved at virksomheten (for eks. en kommune) inngår én eller flere rammeavtaler for mat- og drikkevarer på overordnet nivå, som bestillere i virksomheten gjør avrop på. Bestillerne vil som regel være kokker som er ansatt i virksomhetens ulike kjøkken.

Bestillerne velger typisk selv hva de kjøper inn basert på sortimentet i avtalen, enten på bakgrunn av egne vurderinger, eller basert på interne rutiner og retningslinjer hos virksomheten (for eks. at det skal serveres måltider i tråd med kostrådene, for eks. fisk to dager i uken og vegetar 1-2 dager i uken i kommunens barnehager).

Leverandør har begrenset mulighet til å påvirke hva bestiller ender opp med å avrope, med mindre oppdragsgiver har låst sortimentet i bestillingssystemet. Dette fremstår imidlertid ikke som utbredt praksis blant offentlige oppdragsgivere i dag.

Type anskaffelse
Måltidstjeneste
1Kantinetjenester*
Mat og drikkevarer
2Storkjøkken- / Storhusholdnings- / grossistkontrakt
3Kontrakter for enkelte varegrupper eller varer
Eks: Det inngås én kontrakt for hhv. kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt, og ev. også for enkelte grønnsaker / frukt som poteter.
Tabell: Ulike måter å anskaffe mat og måltidstjenester på i offentlig sektor som er dekket i veilederen

*Kun denne kategorien av måltidstjenester er til nå dekket i veilederen.

13.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

Ifølge The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), som er underlagt FN, står matproduksjon for nærmere en tredjedel av de globale klimagassutslippene. Informasjonen i resten av dette kapittelet er hentet fra Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge mot 2030.

Miljødirektoratet utpeker særlig to tiltak som vil gi betydelige utslippsreduksjoner for jordbrukssektoren:

  • Forbruk i tråd med gjeldende nasjonale kostråd (heretter kalt kostholdstiltaket)
  • Redusert matsvinn (matsvinntiltaket)

Kostholdstiltaket innebærer at forbrukerne endrer sin atferd ved å redusere konsumet av rødt kjøtt, og etterspørre mer av norskprodusert korn, belgvekster, grønnsaker frukt og bær.

Matsvinntiltaket tar utgangspunkt i bransjeavtalen for matsvinn. Her er målet å halvere matsvinnet i Norge i hele verdikjeden for mat – fra jord til bord – innen 2030 sammenliknet med 2015. Redusert matsvinn vil ha positive miljøeffekter også utover redusert behov for matproduksjon, fordi det også reduserer behovet for blant annet emballasje og transport.

Særlig kostholdstiltakets potensial for utslippskutt er betydelig. Tiltaket er rangert på tredjeplass i Miljødirektoratets rapport over tiltak med størst potensial for å kutte norske utslipp med minst 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990. Se tabell 5 for en oversikt over reduksjonspotensialet.

Tabell 5 Reduksjonspotensial for klimagassutslipp fra klimavennlig kosthold og redusert matsvinn, hentet fra Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge mot 2030.
Nr Tiltaksnavn Sektor Reduksjonspotensial i 2023 i millioner tonn CO2-ekvivalenter
Tiltak på etterspørselssiden
JO1 Forbruk i tråd med gjeldende nasjonale kostråd Jordbruk 1,17
JO2 Redusert matsvinn Jordbruk 0,21

 

Andre klima- og miljøbelastninger fra produksjon og leveranser av mat- og drikke er blant annet forurensing til luft, grunn og vann, utslipp fra transport og avfallsgenerering knyttet til emballasje. Dette er hensyn DFØ vurderer det kan være hensiktsmessig å vurdere i tillegg til ovennevnte hensyn, men som alene ikke veier tyngre enn den potensielle klimaeffekten du kan oppnå gjennom tiltak knyttet til å redusere matsvinn og å spise i tråd med kostrådene.

13.3 Anbefalte krav og kriterier for kantinetjenester

13.3.1 Krav som kan gi bedre klima -og miljøeffekt enn kriterier

Krav til maksimalt kjøttvolum

DFØ har utarbeidet et krav i dialog med Miljødirektoratet om at maksimalt 5 prosent av det totale innkjøpsvolumet (kg) i kantiner skal være rødt kjøtt. Totalt skal kjøtt (inkludert fjærkre) utgjøre maksimalt 8 prosent av det totale innkjøpsvolumet. Kravet tar utgangspunkt i beregninger om anbefalt maksimalt kjøttkonsum fra Helsedirektoratets kostråd. Kravet er anbefalt for alle oppdragsgivere av kantinetjenester, fordi det kan kutte betydelige utslipp fra offentlige kantiner.

Ved bruk av kravet til maksimalt kjøttvolum, kan bestemmelsen i anskaffelsesloven § 5b andre ledd tredje punktum komme til anvendelse.

Informasjon fra intervjuer med kantineleverandører tyder på at ikke alle måler kjøttkonsum i dag. Blant de aktørene som gjør det, er kjøttforbruket typisk betydelig høyere enn kravet tilsier.

På bakgrunn av dette, kan oppdragsgiver argumentere for at krav til maksimalt kjøttvolum vil ha en større klima- og miljøeffekt enn bruk av tildelingskriterier som premierer andre typiske klima- og miljøtiltak som kutt i matsvinn eller kutt i bruk av emballasje.

Det bør samtidig påpekes at oppdragsgiver også potensielt kan oppnå et lavt kjøttvolum ved å premiere lavt kjøttvolum ved bruk av tildelingskriterium. En mulig utfordring med å bruke et slikt kriterium er imidlertid at leverandørene enkelt vil levere null kjøtt, og at oppdragsgiver ikke får dekket det som kan oppfattes av som et sentralt behov for virksomheten– en kantine med et variert kantinetilbud, som også omfatter kjøtt.

Det er et viktig poeng at krav som stilles til drift at kantinetjenesten i seg selv ikke har en positiv klima- og miljøeffekt. Det er først når kunder benytter seg av kantinen at man kan hente ut mulige klima- og miljøeffekter. I dette tilfelle vil effekten være at kundene handler mat og drikke som totalt sett reduserer utslippene fra hva de spiser (sammenlignet med hva de ellers ville ha spist om de ikke spiste i kantinen). Poenget underbygges av uttalelser fra oppdragsgivere om at kantinens fremste konkurrent er matpakka.

Det er derfor ikke et mål i seg selv å stille strengest mulig krav, som eksempelvis ikke tillater noe kjøttvolum. Målet er derimot å oppnå en kantinetjeneste som selger mat som bidrar til et sunt kosthold, og matglede innenfor rammene av de nasjonale kostrådene, slik at vi samtidig kutter klimagassutslipp.

Se kapittel 6.2 for forslag til fullstendig begrunnelse ved bruk av unntak etter § 5b andre ledd tredje punktum ved anskaffelse av kantinetjenester. 

DFØ foreslår å stille krav til maksimalt innkjøpsvolum av kjøtt framfor å etterspørre maksimalt utslipp per porsjon. Dette fordi dialog med kantineleverandører tilsier at de bruker forskjellige klimaavtrykksberegninger som gjør det vanskelig å sammenlikne utslipp på tvers. Derimot vil både store og små kantineleverandører ha oversikt over innkjøpte varevolumer fordelt på matproduktkategori. Det vil gjøre dette kravet relativt enkelt å følge opp.

Ettersom kravet vil kreve atferdsendring, er det viktig at oppdragsgiver kommuniserer mål om at kantinen skal tilby mat i tråd med nasjonale kostråd tydelig med brukerne, slik at de blir med på omstillingen.  DFØ vurderer dessuten at det kan være hensiktsmessig å kombinere kravet med kriterier som knytter seg til brukertilfredshet og smaksopplevelse.

Se kravet i Kriterieveiviseren

13.3.2 Andre klima- og miljøhensyn som kan kravstilles i tillegg

I anskaffelser der klima- og miljøreglene er ivaretatt gjennom krav alene i kravspesifikasjonen som gir bedre klima- og miljøeffekt enn kriterier, står oppdragsgiver fritt til å supplere anskaffelsen med andre relevante klima- og miljøkrav og -kriterier, dersom oppdragsgiver ønsker det.

Oppdragsgiver kan da selv velge vekt på kriteriene. I Kriterieveiviseren har DFØ en rekke krav som oppdragsgivere kan benytte sammen med kravet til maksimalt kjøttvolum. Dette gjelder blant annet kvalifikasjonskrav og kontraktsvilkår om matsvinn og kontraktsvilkår om emballasje, for eksempel om leveringsemballasje.  

Se kapittel 6 om å erstatte eller kombinere krav og tildelingskriterier.

13.4 Mat- og drikkevarer – viktig informasjon for å oppnå klima- og miljøeffekt av krav og kriterier

Før vi diskuterer anbefalte klima- og miljøkrav og -kriterier, vil DFØ understreke én sentral forutsetning for å oppnå høy klima- og miljøeffekt ved anskaffelser av mat- og drikkevarer. Det gjelder viktigheten av å ha på plass gode rutiner og retningslinjer i tråd med kostrådene internt i den offentlige virksomheten forut for anskaffelsen. Et annet tiltak som kan bidra til å redusere klima- og miljøbelastning fra jordbrukssektoren ytterligere, er å dele opp kontrakter, og muliggjøre deltakelse i konkurranser av små og mellomstore, og typisk lokale leverandører av plantebasert mat.

13.4.1 Interne innkjøpsrutiner er sentralt for å oppnå klima- og miljøeffekt

Anskaffelser av mat- og drikkevarer skiller seg fra anskaffelser av en rekke andre innkjøpskategorier, ved at oppdragsgiver i praksis typisk har mindre kontroll over hva bestillere faktisk kjøper. Det er dessuten ikke bare egenskaper ved et produkt i seg selv, men volumet som vil påvirke den totale klima- og miljøeffekten, eksempelvis om det kjøpes inn til kjøttmåltider én eller fem ganger i uken.

Oppdragsgivere har rett nok mulighet til å innrette sin matanskaffelse med styrt varebok, der bestillere kun kan anskaffe mat- og drikkevarer i et forhåndsdefinert sortiment. Dette tiltaket synes imidlertid å være lite utbredt blant oppdragsgivere, basert på DFØs analyser. Leverandører har derfor som regel begrenset mulighet til å påvirke hva bestillere i en virksomhet faktisk ender opp med å avrope av produkter.

Muligheten for å oppnå betydelige klima- og miljøeffekter ved anskaffelse av mat- og drikkevarer vil som hovedregel avhenge av at det internt i virksomheten skapes incentiver, rutiner og retningslinjer knyttet til bestillernes innkjøpspraksis, som følges opp. På bakgrunn av dette, vil DFØs anbefalte klima- og miljøkrav og -kriterier for denne innkjøpskategorien skille seg fra veiledningen vår til andre innkjøpskategorier, ved at vi innlemmer forslag til interne retningslinjer i kravene og kriteriene.

Retningslinjene og rutinene DFØ anbefaler vil være i tråd med de norske kostrådene. Gjennom kostrådene vil man oppnå både helse- og klima- og miljøeffekter. Ettersom kostrådene jevnt over er generelle, baserer DFØ seg på Miljødirektoratets analyse av hva som skal til for at kostrådene skal ha en klima- og miljøeffekt.

Offentlige oppdragsgivere kan, ved å innrette sin innkjøpspraksis i tråd med kostrådene, og især begrense inntak av rødt kjøtt, totalt sett bidra til betydelige reduksjoner i klimagassutslipp gjennom anskaffelser av mat- og drikkevarer. Uten at oppdragsgivere legger til grunn interne rutiner og retningslinjer, kan klima- og miljøkrav og -kriterier rettet mot leverandører derimot risikere å oppnå marginal klima- og miljøeffekt sett ut fra potensialet som ligger i store mat- og drikkevarekontrakter.

Hva sier kostrådene?

Kostrådene er utarbeidet av Helsedirektoratet, og skal bidra til god folkehelse.
Kort fortalt anbefaler rådene følgende:

Spis mer av dette:

  • Grønnsaker
  • Frukt
  • Bær
  • Fisk og fiskeprodukter

Spis mindre av dette:

  • Rødt kjøtt og kjøttprodukter
  • Salt og matvarer med mye salt
  • Sukker, brus, saft og godteri

I anbefalinger til hvordan rådene kan følges, er det anbefalt å spise fisk til middag 2-3 ganger i uken og å begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

Miljødirektoratet har i sine tiltaksanalyser av hvordan Norge skal nå sine klimamål, lagt til grunn kostrådene og beregnet klimaeffekten av å følge dem ved å begrense forbruk av rødt kjøtt og å spise mer norsk korn, fisk, frukt, grønt og belgvekster. DFØ bygger på Miljødirektoratets beregninger i våre krav og kriterier.

13.4.2 Oppdeling av kontrakter kan bidra til økt klima- og miljøeffekt og økt SMB-deltakelse

Miljødirektoratet påpeker i sin rapport Klimatiltak i Norge mot 2030 at for å oppnå en omstilling av norsk jordbruk i tråd med kostrådene, bør forbrukere etterspørre mer norskprodusert korn, belgvekster, grønnsaker frukt og bær. DFØ vurderer at oppdragsgivere, gjennom å dele opp kontrakter og ved å etterspørre matvarer i sesong, kan tilrettelegge for at flere små og mellomstore tilbydere (SMBer), typisk lokale aktører, kan delta i, og ha mulighet til å vinne konkurranser.

For videre lesing om hvordan dele opp kontrakter, se DFØs veileder: Hvordan legge til rette for lokalprodusert mat.

Hvorfor er det positivt for klima og miljø å spise mer norskprodusert mat?

Den mest betydelige klimaeffekten oppnår du, som tidligere omtalt, ved å bytte ut rødt kjøtt med andre matvarer, og da særlig fisk og plantebasert mat. Dersom de sistnevnte matvarene er norske og i sesong, kan man typisk oppnå en ytterligere klima- og miljøeffekt, ifølge Miljødirektoratet.

Bakgrunnen for Miljødirektoratets vurdering er flere, blant annet at norsk produksjon av grønnsaker, frukt, bær og poteter har et lavt forbruk av plantevernmidler sammenliknet med andre land. I tillegg har lokalprodusert frukt og grønt lavere klimagassutslipp fra transport og mindre matsvinn. Importert frukt og grønt har likevel lave klimagassutslipp sammenliknet med andre matvaregrupper, men importert frukt og grønt har en høyere risiko for overforbruk av vannressurser.

Innrett din innkjøpspraksis for best klima- og miljøeffekt

Offentlige virksomheter bør ha rutiner og praksis som sørger for å ivareta klima og miljø også internt i virksomheten. Et eksempel på slike retningslinjer er at virksomheten skal legge Helsedirektoratets kostråd til grunn for anskaffelser av mat og for drift av virksomhetens måltidstjenester.

Kapittel 14

14. Møbler – bruk av reglene

14.1 Hvordan anskaffes møbler i offentlig sektor?

Den vanligste fremgangsmåten for anskaffelse av møbler er å opprette en rammeavtale for nye møbler. For slike avtaler har det, ifølge DFØs analyser, vært økt fokus på å stille krav og kriterier til klima og miljø de siste årene.

Offentlige virksomheter etterspør imidlertid i økende grad sirkulære produkter og tjenester som brukte møbler, reparasjonstjenester og digitale ombruksplattformer. Enkelte offentlige virksomheter baker slike produkter og tjenester inn som en del av en vanlig rammeavtale for nye møbler, mens andre velger å opprette separate avtaler.

Disse forskjellige anskaffelsestypene vises i tabell 10. De danner grunnlaget for DFØs vurderinger av hvordan best ivareta reglene om klima- og miljøhensyn i offentlige møbelanskaffelser.

Tabell 10 Oversikt over ulike måter å anskaffe møbler på i offentlig sektor
Type anskaffelse
1. Separat avtale kun for nye møbler
2. Separat avtale for brukte møbler
3. Separat avtale for reparasjonstjenester for møbler
4. Separat avtale for digital ombruksplattform
5. Alle type møbler og sirkulære tjenester i en avtale

 

14.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

Tabell 11 gir en oversikt over klima- og miljøbelastningen fra møbler over deres livssyklus. Informasjonen er hentet fra analyser utført av EUs Joint Research Center (JRC). JRC utarbeider alle bakgrunnsdokumentene for EUs arbeid med grønne offentlige anskaffelser, og vurderer både klimaavtrykk og andre miljøbelastninger, som helse- og miljøskadelige stoffer. De viktigste tiltakene for å redusere miljøbelastningen fra møbler, er å forlenge levetiden og å redusere miljøskadelig påvirkning ved for eksempel å stille krav om lavt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer.

Tabell 11 Miljøbelastning fra møbler over deres livssyklus
FaseMiljøbelastning
Materialer80–90 prosent av miljøbelastningen fra møbler er knyttet til utvinning og produksjon av materialer og komponenter. Både fornybare materialer som trevirke, men også ikke-fornybare som plast og aluminium, har en stor miljøpåvirkning.
DesignDårlig design og lav kvalitet kan føre til tidlig forringelse av produktet. Høyt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer kan forhindre gjenvinning av materialer. Det samme gjelder komponenter som ikke kan skilles fra hverandre.
ProduksjonProduksjon representerer den nest største miljøbelastningen, knyttet til energibruk og helse- og miljøskadelige stoffer i overflatebehandling.
DistribusjonMiljøbelastning fra distribusjon varierer mye som følge av at møbelmarkedet er globalt. 
Bruk / ombrukBruksfasen har lav klimabelastning, men møbler kan påvirke innemiljøet gjennom utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer. Lang levetid er et viktig tiltak for å sikre lave utslipp og god ressursutnyttelse, se punktet om design.
Avhending / gjenvinningAvhendingen har varierende miljøbelastning ut fra hvilke materialer produktene består av. Material- og energigjenvinning av møbler er ofte krevende fordi det er vanskelig å demontere og separere komponenter.

 

14.3 Anbefalte krav og kriterier

DFØs anbefaling knyttet til miljøkrav og -kriterier avhenger av hvilken type møbelanskaffelse du skal gjennomføre, se tabell 10. De påfølgende vurderingene følger inndelingen i tabell 10. DFØ har i første utgave av veilederen konsentrert sin vurdering av møbler om kontormøbler, men vurderingene vil også kunne ha relevans for skole- og institusjonsmøbler.

Anskaffelsestype 1 – kun nye møbler

Her beskriver vi hvordan du best ivaretar klima- og miljøbelastning ved anskaffelser av nye møbler.

Miljømerkeordninger

Overordnet sett vil det å etterspørre type 1 miljømerkeordninger, som Svanemerket eller Svensk møbelfakta, sikre ivaretakelse av sentrale klima- og miljøhensyn for møbler over deres livssyklus. Dette skyldes at disse merkeordningene har mange underliggende krav, rettet både mot

  • enkelte materialtyper
  • former for miljøbelastning som helse- og miljøskadelige stoffer
  • egenskaper ved produktet, som kvalitet og reparerbarhet

Svanemerket har for eksempel 165 underliggende krav i sitt kriteriesett for møbler. Andre typer krav og kriterier som er vanlig å stille i offentlige møbelanskaffelser, vil bare kunne dokumentere at noen få av disse kravene er oppfylt, og har derfor ikke en like høy klima- og miljøeffekt. Men krav til miljømerker forutsetter et modent marked. Med et modent marked forstår vi at alle eller mange leverandører kan oppfylle kravet. Se tabell 13 for en oversikt over møbler hvor markedet oppleves som modent.

For de typer møbler der markedet er modent, bør du vurdere å stille krav til miljømerker type 1 i kravspesifikasjonen, og benytte unntaksbestemmelsen i § 5b andre ledd tredje punktum. Begrunnelsen vil da være at krav til miljømerkede møbler vil gi en bedre klima- og miljøeffekt enn oppdragsgivere vil være sikret gjennom bruk av tildelingskriterier som premierer miljømerkede møbler. Dette fordi du selv med 30 prosent vekting av miljømerking type 1 risikerer at pris blir avgjørende, og dermed ender opp uten miljømerkede produkter. Eksempel på et slikt krav finner du i Innlandet Fylkeskommunes møbelanskaffelse fra 2022.

Se kapittel 6.2 for forslag til begrunnelse ved bruk av unntak etter § 5b andre ledd tredje punktum ved anskaffelse av nye møbler.

For de møbelkategoriene der markedet ikke er modent for et krav til type 1 miljømerker, kan du argumentere for at det vil gi bedre klima og miljøeffekt å benytte seg av alle kravene i tabell 12, hentet fra DFØs Kriterieveiviser.

Kravene i tabell 12 sikrer at alle de viktigste klima- og miljøaspektene ved anskaffelser av nye møbler er ivaretatt. Å bruke kravene vil samlet ha en større effekt på klima- og miljøbelastningen fra anskaffelser av nye møbler, enn bruk av tildelingskriterier som premierer miljømerking. Dette skyldes at du er garantert å få produkter som tilfredsstiller kravene. Ved å premiere miljømerking gjennom tildelingskriterium kan pris derimot bli avgjørende, og du kan ende opp uten miljømerkede produkter. Dette argumentet veier opp for at type 1 miljømerker stiller strengere krav til klima- og miljøaspekter enn kravene i tabell 12.

Ambisiøse oppdragsgivere som ønsker en klima- og miljøeffekt utover krav 1-5 i tabell 12, kan vurdere tildelingskriterium 1 Miljømerkede produkter, omtalt nedenfor i delkapitel 14.4, som et tillegg til krav.

Se kapittel 6 om å erstatte eller kombinere krav og tildelingskriterier.

Tabell 12 Relevante kravspesifikasjoner ved anskaffelse av møbler for å sikre produkter med lavest mulig klima- og miljøbelastning
 Krav i Kriterieveiviseren
1.Produktgaranti på minimum 5 år
2.Høy kvalitet etter produktstandard
3.Produktinformasjon og tilgang på reservedeler
4.Sikre lovlig og bærekraftig trevirke
5.Redusert innhold av helse- og miljøskadelige stoffer

 

Det er opp til den enkelte oppdragsgiver å vurdere markedsmodenheten for krav og kriterier til miljømerking for de konkrete møblene som skal anskaffes. Men tabell 13 kan gi en pekepinn, og baserer seg på DFØs egne analyser av markedet.

Tabell 13 Modenhet for å etterspørre miljømerkede produkter for ulike møbelkategorier basert på analyse av DFØ
ModenhetsskalaMøbelkategorier
3Møbelkategorier der alle de vanligste møbelforhandlerne vil kunne levere miljømerkede produkter, og der oppdragsgiver derfor kan vurdere å stille kravBarbordBordskjerm tekstil
GruppebordHylleoverdeler
KateterKontorarbeidsbord
KontorskapKontorstoler
MøteromsbordStablestoler
TowerskapVidekonferansebord
2Møbelkategorier der de fleste vanlige møbelforhandlere vil kunne levere miljømerkede produkter, og der oppdragsgiver derfor kan vurdere å stille enten krav, benytte seg av tildelingskriterium eller en kombinasjonBarstolerBoksgarderobe
GarderobeskapKonferansebord
KonferansestolerLoungestoler
Lyddemping, gulv, bilde og absorbentMøteromsstoler
PosthyllePuffer
ReolerResepsjon
SkjermveggSofabord
SofaerStudentbord
Studentstoler 
1Møbelkategorier der de færreste eller ingen møbelforhandlere vil kunne levere miljømerkede produkter, og der oppdragsgiver derfor enten bør unngå å stille krav rettet mot miljømerking, eller kan vurdere å benytte seg av tildelingskriteriumArkivskapAvfallssystem
Bordskjerm av plexiglassGlasstavler
KnaggrekkeLamper
Stillerom/podStumtjener

 

Anskaffelsestype 2 – kun brukte møbler

Kjøp av brukte møbler av høy kvalitet sikrer en vesentlig lavere klima- og miljøbelastning sammenliknet med kjøp av nye møbler. Årsaken til det er at du bidrar til å forlenge levetiden til møbler som allerede er produsert, i stedet for å stimulere til utvinning av nye råmaterialer og ny produksjon. Du som oppdragsgiver kan derfor argumentere for at det å stille krav til brukte møbler med høy kvalitet gir en bedre klima- og miljøeffekt, enn et tildelingskriterium som bare øker sannsynligheten, men ikke garanterer, at du ender opp med kjøp av brukte møbler.  

Se kapittel 6 Begrunnelse for å stille krav i krav spesifikasjonen for forslag til begrunnelse ved bruk av unntak etter § 5b andre ledd tredje punktum ved anskaffelse av brukte møbler.

Tydeliggjøre at avtalen kun gjelder kjøp av brukte møbler

Måten du sikrer brukte møbler av høy kvalitet på, er først å tydeliggjøre at avtalen kun omfatter kjøp av brukte møbler. Her er det viktig å skrive en klar definisjon av “brukte møbler” inn i konkurransegrunnlaget, for eksempel at det kun gjelder møbler som allerede har hatt en første bruker. Videre kan du sikre høy kvalitet ved å stille et garantikrav som er noe mildere enn for nye møbler, i kombinasjon med krav til kvalitet, holdbarhet og styrke, se henholdsvis krav 1 og krav 2 i tabell 12. Dette vil sikre at de brukte møblene du kjøper ikke har en levetid og kvalitet som er så dårlig at du raskt må bytte de ut.

Anskaffelse av brukte møbler til sårbare grupper, som barn, bør for øvrig forutsette at det kan dokumenteres lavt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer i møblene, se krav 5 i tabell 12.

Hvis du likevel ønsker å benytte deg av et tildelingskriterium for brukte møbler, kan du se tildelingskriterium 2 i delkapittel 14.4.

Anskaffelsestype 3 – reparasjonstjenester

DFØ har ikke forslag til egne tildelingskriterier som kan sikre en lav klima- og miljøbelastning fra reparasjonstjenester, men har foreslått en formulering for å sikre at slike tjenester har høy kvalitet i tildelingskriterium 3 i delkapittel 14.4.

Det vil dessuten være relevant å sette krav til at nye komponenter har høy kvalitet, og ikke inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. DFØ har ikke utviklet egne krav for dette, men krav 2 og 5 i tabell 12 kan brukes som inspirasjon. Videre vil det være viktig å sikre at reparasjon ikke gjør en eventuell garantitid ugyldig.

Anskaffelsestype 4 – Separat avtale for digital ombruksplattform

Vi anbefaler at du ser på eksempelet fra Asker kommunes anskaffelse av ombruksplattform beskrevet under tildelingskriterium 4 i delkapittel 14.4. Eksempelet kan være til inspirasjon for at du skal kunne anskaffe en plattformtjeneste som fremmer mest mulig ombruk.

Anskaffelsestype 5 – Alle typer møbler og sirkulære tjenester på en avtale

Ved denne typen anskaffelse anbefaler DFØ å vekte klima- og miljø med minst 30 prosent. Du kan for eksempel vurdere en kombinasjon av tildelingskriteriene nedenfor som du mener sikrer at ditt behov blir dekket med en lavest mulig klima- og miljøbelastning. Krav i kravspesifikasjonen kan også stilles, men da som et tillegg til miljøkriterium/miljøkriterier med minimum 30 prosent vekt.

14.4 Tildelingskriterier

DFØ har utviklet tre tildelingskriterier for å ivareta klima- og miljøhensyn ved anskaffelser av møbler, som er tilgjengelige i Kriterieveiviseren:

1. Miljømerkede produkter

Andel miljømerkede produkter premieres. Type 1 miljømerker, som er regulert i standarden ISO14024, vil få full uttelling, 10 poeng. For å få uttelling for Svanen, EU Ecolabel, Blå Engel, Svensk Møbelfakta skal hele produktet være miljømerket.

Se kriteriet i Kriterieveiviseren

2. Kjøp av brukte møbler

Oppdragsgiver ønsker en leverandør som kan tilby brukte møbler. Oppdragsgiver vil evaluere dette tildelingskriteriet ut fra en skjønnsmessig helhetsvurdering av leverandørens besvarelse med fokus på brukervennlighet og mulighet for å kjøpe brukte møbler av høy kvalitet. Oppdragsgiver oppfordres til å konkretisere/utdype hvilke momenter det vil bli lagt (mest) vekt på.

Se kriteriet i Kriterieveiviseren

3. Reparasjon og redesign

Oppdragsgiver ønsker en leverandør som kan utføre tjenester av høy kvalitet knyttet til reparasjon og redesign av møbler. Tildelingskriteriet vil evalueres ut fra en skjønnsmessig helhetsvurdering av leverandørens beskrivelse av prosessen fra mottak av bestilling til gjennomføring av oppdrag.

Se kriteriet i Kriterieveiviseren

4. Digital ombruksplattform

Asker kommune og Hamarregionen har anskaffet digital ombruksplattform fra to ulike leverandører. Dette kan brukes som inspirasjon for andre offentlige oppdragsgivere.

14.5 Samlet anbefaling krav og kriterier

Tabell 14 viser en oppsummerende oversikt over krav og kriterier som kan være relevante for at ulike typer anskaffelser av møbler skal være i tråd med reglene om klima- og miljø.

Se kapittel 6 om å erstatte eller kombinere krav og tildelingskriterier.

Tabell 14 Relevante kombinasjoner av krav og kriterier for å anskaffe møbler, som gir god klima- og miljøeffekt
Type anskaffelseKravTildelingskriterium
1Separat avtale kun for nye møblerTabell 12 krav 1-5, eller alternativt krav til miljømerking.Unntak etter andre ledd tredje punktum kan vurderes basert på markedets modenhet, men tildelingskriterium 1 fra delkapittel 14.4 er relevant.
2Separat avtale for brukte møblerTabell 12 krav 2. 
Ved anskaffelse av møbler til sårbare grupper, som barn, bør du benytte krav 5 fra tabell 12, eller revurdere om brukte møbler er egnet for denne gruppen. 
Du bør også vurdere krav til garanti, men lavere enn for nye møbler.
DFØ anbefaler å sikre god kvalitet på avtalen ved å bruke tildelingskriterium 3 i delkapittel 14.4.
3Separat avtale for reparasjonstjenester for møblerTabell 12, krav 2 og 5 kan brukes som inspirasjon for å sikre at nye komponenter som brukes i møblene, har lav klima- og miljøbelastning.Vurder kvalitet på leveransen, se tildelingskriterium 3 i delkapittel 14.4.
4Separat avtale for digital ombruksplattform-Vurder kvalitet på leveransen, se tildelingskriterium 4 t i delkapittel 14.4.
5Alle type møbler og sirkulære tjenester i en avtaleKrav 1-5 i tabell 12 kan stilles alene eller  i tillegg til tildelingskriterium.Ved denne anskaffelsestypen anbefales en samlet vekting av tildelingskriteriene i delkapittel 14.4, som vurderes som mest nyttige for anskaffelsen, på minst 30 %.

 

Innrett din innkjøpspraksis for best klima- og miljøeffekt

For å oppnå størst mulig effekt av klima- og miljøkrav og kriterier i anskaffelsen, bør offentlige virksomheter ha rutiner og praksis som sørger for å ivareta klima- og miljøhensyn også internt i virksomheten.

Rutinene bør omfatte handling i tråd med prinsippene øverst i avfallshierarkiet, som fremmer lang levetid. DFØ anbefaler oppdragsgivere å se til veilederen for grønne og sirkulære møbelanskaffelser.

Vedlegg

Vedlegg 1 Evalueringsmetodikk

1. Evalueringsmetodikk

Denne veilederen tar utgangspunkt i at oppdragsgiver ønsker å vekte klima- og miljøhensyn 30 prosent, og ble skrevet i tilknytning til den tidligere miljøbestemmelsen § 7-9. Den gjelder tilsvarende så langt det passer for tilfeller der oppdragsgiver i tråd med anskaffelsesloven § 5b andre ledd velger å kombinere krav og tildelingskriterier og vekter lavere enn 30 prosent. Se kapittel 6 om kombinasjon av krav og tildelingskriterier.

Oppsummering og konklusjon

DFØ mener at hovedregelen om å vekte klima- og miljøhensyn minimum 30 prosent ikke hindrer bruk av evalueringsmodeller som prissetter kvalitet, og dermed ikke oppgir den relative vektingen i prosent. Oppdragsgiver kan velge å regne om fra en poengmodell for å finne nivået for påslag eller fratrekk, men det må også være mulig å begrunne konkret hvorfor den valgte modellen ivaretar kravet til 30 prosent vekt.

1.1 Hva betyr det å vekte 30 prosent?

Ved å gi tildelingskriteriene en relativ vekt, gir oppdragsgiver uttrykk for at noen egenskaper ved ytelsen er viktigere enn andre. Denne informasjonen er nyttig for leverandørene, fordi det gir dem mulighet til å tilpasse tilbudene sine, slik at de både tilfredsstiller oppdragsgivers ønsker, og gir dem større mulighet til å vinne konkurransen.

Regelverket for offentlige anskaffelser har ikke beskrevet hvordan den relative vektingen skal oppgis, og hvordan evalueringen skal gjennomføres. Fagmiljøene har derfor utviklet forskjellige metoder for evaluering, med tilhørende metoder for å uttrykke relativ vekt.

Nye § 7-9 bestemmer at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent. Det innebærer noen evalueringsmessige utfordringer som loven ikke gir løsninger på. Det er hovedsakelig to spørsmål som må besvares:

Anskaffelsesloven § 5b andre ledd bestemmer at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent. Det innebærer noen evalueringsmessige utfordringer som loven ikke gir løsninger på. Det er hovedsakelig to spørsmål som må besvares:

  1. Hvordan ivareta krav til 30 prosent vekt, når regelverket ikke gir nærmere veiledning om hvordan man beregner hva som tilsvarer 30 prosent?
  2. Hvordan ivareta krav til 30 prosent vekt, hvis man bruker evalueringsmodeller som ikke oppgir vektingen i prosent?

1.2 Hva tilsvarer 30 prosent vekt?

Et fellestrekk ved de aller fleste evalueringsmodellene er at tilbudenes styrker og svakheter sammenliknes indirekte. Et forsprang som et tilbud får på priskriteriet som følge av lav pris, kan utlignes av forsprang som et annet tilbud med bedre kvalitet får på kvalitetskriteriet.

Det er en rekke modeller for evaluering som anses lovlige. Du kan lese mer om forskjellige modeller i DFØs veileder i evaluering av tilbud. Siden modellene har ulike metoder for belønning av meroppfyllelse av tildelingskriteriene, kan forskjellige modeller gi forskjellige resultater ved evaluering av de samme tilbudene. Dette er en konsekvens av at det foreløpig ikke finnes en universelt anerkjent evalueringsmodell, som er egnet i alle anskaffelser. De forskjellige modellene har styrker og svakheter, og egner seg i forskjellige typer anskaffelser.

De grunnleggende forskjellene mellom modellene er hva som skal til for å få maksimal uttelling på et tildelingskriterium, og hvilke forskjeller mellom tilbudene som skal tilsvare ett poeng (eller tilsvarende) uttelling.

I de fleste modellene vil maksimumsnivået også fungere som en referanseramme som påvirker uttellingen for annen oppfyllelse av tildelingskriteriet. De relative evalueringsmodellene gir maksimal uttelling til det beste tilbudet i konkurransen og bruker dette nivået som en referanseramme. De absolutte evalueringsmetodene fastsetter nivået for maksimal uttelling uavhengig av tilbudene i konkurransen og gir maksimal uttelling til et tenkt idealtilbud som også brukes som referanseramme.

At forskjellige modeller gir ulike resultater ved evaluering av de samme tilbudene, kan eksemplifiseres slik:

Eksempeltilbudenes priser skal evalueres med fire forskjellige modeller som gir dem poeng fra 1-10. Pris skal ha 30 prosent vekt. Prisene som har kommet inn ser slik ut:

TilbudPris (kroner)
A900 000
B1 100 000
C1 500 000
Tabell 1 Eksempel

Først evalueres tilbudene ved bruk av en relativ lineær modell, hvor tilbudet med lavest pris gis 10 poeng, og det dobbelte gis 0 poeng:

Tilbud Pris (kroner) PoengVektet poeng (30 %)
A 900 000 103
B 1 100 000 7,782,33
C 1 500 000 3,331
Tabell 2

Deretter evalueres tilbudene ved buk av en relativ lineær modell, hvor tilbudet med lavest pris gis 10 poeng, og 50 prosent høyere pris gir 0 poeng:

TilbudPris (kroner)PoengVektet poeng (30 %)
A900 000103
B1 100 0005,561,67
C1 500 000-3,34-1
Tabell 3

Noen ganger kan det være hensiktsmessig for oppdragsgiver å bruke en lineær modell hvor tilbudet med lavest pris gis 10 poeng og 200 prosent høyere pris gir 0 poeng:

TilbudPris (kroner)PoengVektet poeng (30 %)
A900 000103
B1 100 0008,892,67
C1 500 0006,672
Tabell 4

De samme tilbudene evalueres så med en lineær absolutt modell. I eksempelet har oppdragsgiver på forhånd bestemt at tilbud på 500 000 kroner eller lavere får 10 poeng, og tilbud på 1 500 000 kroner eller høyere får 0 poeng:

Tilbud Pris (kroner) Poeng Vektet poeng (30 %)
A 900 000 61,8
B 1 100 000 41,2
C 1 500 000 00
Tabell 5

Som det fremgår av eksemplene, gir modellene tilbudene ulik poengscore og ulike poengforskjeller mellom tilbudene. Det er poengforskjellene som får betydning når uttellingen på priskriteriet holdes opp mot uttellingen på de andre tildelingskriteriene. Hvis det var liten poengforskjell på kvalitetskriteriene, kunne valget av modell for evalueringen av priskriteriet blitt avgjørende for utfallet av konkurransen.

Ideelt sett skulle det fantes et vektet poengtall som var «korrekt» for det enkelte tilbudet i enhver anskaffelse. Det vil si en fasit, som man kunne sjekke evalueringen mot, og avgjøre om det var gjort riktig eller ikke. Det finnes dessverre ikke en slik fasit, fordi evalueringen er en konkret vurdering, hvor målet er å måle pris- og kvalitetsforskjeller opp mot hverandre. Både EU-domstolen og norske domstoler har anerkjent at oppdragsgiveren trenger et skjønnsmessig handlingsrom for å finne de best egnede modellene. Den rettslige kontrollen knytter seg ikke til valg av modell, men til modellenes utslag. Modellene skal utmåle poeng (eller lignende) som gjenspeiler de relevante forskjellene mellom tilbudene.

Når man ikke har et fasitsvar på hvordan man bestemmer evalueringsmodell, eller hvilke forskjeller som skal gi 1 poengs uttelling, er det heller ikke noe fasitsvar på hvordan pris og kvalitet (inkludert miljø) skal holdes opp mot hverandre. Det gjør det også noe usikkert hva det – helt konkret – betyr at miljø er vektet 30 prosent.

At det ikke finnes en fasit på hva som utgjør 30 prosent innebærer på den annen side at oppdragsgivere, også etter innføringen av kravet om 30 prosent miljøvekt, må kunne fortsette å bruke forskjellige evalueringsmodeller, til tross for at modellene gir forskjellige resultater ved bruk på de samme tilbudene.

2. Ivaretakelse av 30 prosent vekt med modeller som ikke oppgir vekt i prosent – påslag- og fratrekksmodeller

2.1 Problemstillingen

Ved bruk av evalueringsmodeller som prissetter kvalitet, gis ikke tilbudene poeng for meroppfyllelse av tildelingskriteriene. Tilbudene belønnes i stedet ved at den tilbudte kvaliteten gis en verdi i kroner og øre, som deretter trekkes fra eller legges til tilbudsprisen. Den nye summen kalles evaluert tilbudspris, og tilbudet med den laveste evaluerte tilbudsprisen vinner konkurransen.

Ved bruk av disse modellene oppgir man ikke nødvendigvis kriterienes vekt i prosent. Vektingen kan i noen av modellene isteden leses ut av det maksimale mulige fratrekket /påslaget som kan oppnås på det enkelte kriteriet. Hvordan kan man ivareta kravet om 30 prosent vekt på miljø ved bruk av slike modeller? DFØs oppfatning er at krav om 30 prosent vekt ikke skal påvirke oppdragsgivers frihet til å velge evalueringsmodell.

Siden det ikke finnes noen fasit for hva som utgjør 30 prosent, må oppdragsgiver ved fastsettelsen av påslag eller fratrekk kunne begrunne med faglig skjønn hvorfor og hvordan dette nivået vil oppfylle kravet om 30 prosent vekt. Det er også mulig å benytte omregningsmetoder som tar utgangspunkt i poengmodeller. Eksempler på slike omregningsmetoder er beskrevet under punkt 2.2 og 2.3. Andre eksempler kan tenkes.

2.2 Fratrekksmodell – prissetting av kvalitet

Når oppdragsgiver vekter et kriterium 30 prosent, er det i realiteten betalingsviljen som kommuniseres. For å vite nøyaktig hvilken betalingsvilje som vektingen og poenggivningen uttrykker, må man foreta en omregning. I tabellen under vises prisen per tildelte poeng i en konkurranse hvor laveste tilbudte pris er 1 000 000. I eksemplet er det brukt en lineær poengskala fra 0-10, hvor tilbudet med lavest pris gis 10 poeng på priskriteriet, og det dobbelte gis 0 poeng.

NB! Det er eksempler som gis nedenfor for å illustrere hvordan dette kan gjøres. Det er flere andre måter å gjøre denne beregningen på, med utgangspunkt i forskjellige modeller for poengberegning.

TildelingskriterierVekt i %Pris pr. poengPris for 3 poengPris for 10 poeng
Pris50
Kvalitet2040 000120 000400 000
Miljø3060 000180 000600 000
Tabell 6

Denne omregningsmodellen gjør det mulig å beregne hvor stort maksimalt fratrekk kan være på miljøkriteriet for å oppfylle krav til 30 prosent vekt. Denne beregningen skal gjøres før tilbudene åpnes((1^Hvilken evalueringsmodell som skal brukes, må fastsettes før tilbudene åpnes, jf. EU-sak C-6/15 Dimarso)), slik at oppdragsgiver gjør en forsvarlig vurdering av hvilke priser som forventes i innkommende tilbud.

Her kan det eksempelvis også være mulig å bruke metoder hvor man fastsetter fratrekket etter tilbudsåpning ved å angi i konkurransegrunnlaget at den laveste prisen danner grunnlaget for omregningen. En slik modell vil være like forutberegnelighet som poengmodeller som tar utgangspunkt i den laveste prisen.

Oppdragsgivers betalingsvilje ved 30 prosent vekt kan illustreres på en annen måte. I eksempelet under er pris og miljø vektet 50/50, og prisen evalueres med en lineær relativ modell hvor den laveste prisen gis 10 poeng, og det dobbelte gis 0 poeng.

TilbudPris (kroner)Poeng pris (50 %)Poeng miljø (50 %) Vektet poeng (30 %)
A1 000 0001005
B2 000 0000105
Tabell 7

Tilbud A og B får lik poengsum, til tross for at tilbud B er dobbelt så dyrt. Oppdragsgiver er villig til å betale 1 000 000 kroner ekstra for tilbudet med full uttelling på miljøkriteriet, men ikke mer. Vi kan derfor si at oppdragsgivers betalingsvilje på miljøkriteriet er 1 000 000 kroner. Hvis miljø var vektet enda høyere, ville det kreve en enda større prisforskjell for å oppnå lik poengsum med denne modellen. Oppdragsgivers betalingsvilje øker i takt med høyere vekting av miljø, fordi de representerer det samme.

2.3 Evalueringen

I en anskaffelse med laveste pris på 1 000 000 kroner, og med den relative vektingen 50 prosent på pris, 20 prosent på kvalitet og 30 prosent på miljø, ser vi over at maksimalt fratrekk kan settes til  400 000 kroner på kvalitetskriteriet og 600 000 kroner på miljøkriteriet. Hvordan tilbudene evalueres på kvalitetskriteriene, er ikke annerledes ved bruk av denne modellen, men oppdragsgiver bør være oppmerksom på et par ting.

Der oppnåelsen på tildelingskriteriet er kvantifiserbar, må en skala for fratrekk fastsettes. Eksempelanskaffelsen i tabell 7 viser hvordan dette kan gjøres. Her ble antall kg CO2-ekvivalenter brukt som tildelingskriterium:

LeverandørPris (kroner)Kg CO2e
A65 391 3811 689 384
B66 182 7971 863 975
C60 887 1311 954 660
Tabell 8

Hvis oppdragsgiver har svært god kjennskap til markedet, og vet godt hva som er god/dårlig oppnåelse av tildelingskriteriet, kan det oppsettes en absolutt skala. Hvis oppdragsgiver mener at det er for usikkert, kan oppdragsgiver isteden bruke en relativ skala. Nedenfor gis det et eksempel på en modell, med en relativ skala hvor det beste tilbudet gis full uttelling, og det som har dobbel verdi ingen uttelling. Andre fremgangsmåter kan imidlertid benyttes, for eksempel kan oppdragsgiver selv bestemme hvor mange kg CO2e som skal tilsvare ett poengs forskjell. Da kan oppdragsgiver samkjøre evalueringsmodellen slik at poengutslagene svarer til betalingsvilligheten for x kg CO2e.

Kg CO2eFratrekk (kroner)
1 689 38436 532 279
3 378 7680
Tabell 9 Eksempelet

For å finne det nøyaktige fratrekket i kroner, må det gjøres en matematisk utregning (lineær interpolasjon). DFØ har laget et enkelt verktøy i Excel, hvor verdiene kan fylles inn:

Verktoy for å identifisere betalingsvilje og fratrekk ved bruk av evalueringsmodell for prissetting og kvalitet
xlsx 18.3 KB
FLMaksimalt fratrekk365 322 79
FH Minimalt fratrekk 0
CLLaveste tilbudte mengde CO2168 938 4
F Tilbudte mengde CO2 195 466 0
CH Laveste tilbudte mengde x 2 337 876 8
B730 645 58
FFratrekk30 795 787,57
Tabell 10

Vi kan nå finne riktig fratrekk for alle tilbudene, og foreta evalueringen.

LeverandørPris (kroner)Kg CO2Fratrekk (kroner)Evaluert tilbudspris (kroner)
A65 391 3811 689 38436 532 27928 859 102
B66 182 7971 863 97532 756 81633 425 981
C60 887 1311 954 66030 795 78830 091 343
Tabell 11

Tilbud A har fått den laveste evaluerte tilbudsprisen, og vinner konkurransen. Etter konkurransen kan det være nyttig å undersøke hvor effektivt kriteriet man har brukt på miljø var. I eksempelet i tabell 11 kan vi regne ut hvor mye hver kg CO2 koster oppdragsgiver, sammenliknet med det nest beste tilbudet. Altså, hvor mye ekstra betalte oppdragsgiver for hvor mye mindre utslipp? For å regne ut dette må vi først regne ut differansen i pris mellom tilbud A og C, og deretter differansen i antall kg CO2.

Leverandør Pris (kroner) Kg CO2
A65 391 3811 689 384
C60 887 1311 954 660
Differanse4 502 250265 276
Tabell 12

Oppdragsgiver betalte her 4 502 250 kroner ekstra, som ga en besparelse på 265 276 kg CO2. Vi deler beløpet på antall kg for å finne pris pr. kg: 4 502 250 / 265 276=16,97. Oppdragsgiver betalte omtrent 17 kroner pr. sparte kg CO2. Dette tallet kan si noe om hvor godt kriteriet traff i den konkrete anskaffelsen. Prisen blir positiv når oppdragsgiver betaler mer for å få lavere utslipp. Hvis dette blir et veldig høyt positivt tall, kan det indikere at oppdragsgiver har betalt uforholdsmessig mye for lavere utslipp, og at kriteriet ikke var treffende i anskaffelsen. Er tallet derimot negativt, hadde ikke oppdragsgiver betalingsvilje nok til at tilbudet med lavest utslipp vant. Eventuelt var tilbudet billigst, og det hadde lavest utslipp.

Denne modellen gir en effektiv metode for å evaluere kvantifiserbare kriterier. Den må imidlertid brukes med varsomhet. Som ved poengmodeller, er det essensielt at kriteriene som brukes er egnet til å skille tilbudene fra hverandre. I konkurranser med relativt lave utslipp og liten forskjell mellom tilbudene, kan oppdragsgiver ende med å betale uforholdsmessig mye for en liten miljøgevinst.

Dette kan oppdragsgiver for eksempel unngå ved å bestemme hvor mange kg CO2e som skal svare til ett poeng.

2.4 Påslagsmodell

Påslagsmodeller gir i likhet med fratrekksmodeller de kvalitative egenskapene ved tilbudet en verdi i kroner. Påslagsmodellene gir imidlertid påslag for negative kvalitative egenskaper, framfor fratrekk for positive. Det kan også gis påslag for mangel på positive kvalitative egenskaper. I eksempelet i tabell 14 vil evalueringen av den samme eksempelkonkurransen som i punkt 2.2 gjennomføres med bruk av en påslagsmodell. Modellen tar utgangspunkt i de tilbudte prisene, og gir påslag på 5 kroner pr. kg CO2 regnet fra det tilbudet med lavest mengde tilbudt CO2. Det beste tilbudet får altså ikke påslag.

De innkomne tilbudene ser slik ut:

Leverandør Pris (kroner) Kg CO2
A65 391 3811 689 384
B66 182 7971 863 975
C60 887 1311 954 660
Tabell 13

De innkomne prisene gis 5 kroner påslag pr. ekstra kg CO2 sammenliknet med det beste tilbudet:

Leverandør Pris (kroner) Kg CO2 Påslag (kronerEvaluert tilbudspris
A 65 391 381 1 689 384 065 391 381
B 66 182 797 1 863 975 872 99567 055 792
C 60 887 131 1 954 660 1 326 38062 213 511
Tabell 14

Her er det verdt å merke seg at vinneren av konkurransen ble tilbud C, mens ved bruk av fratrekksmodellen vant tilbud A. Utregningen av pris pr. kilo Co2 i slutten av punkt 2.3 viste at oppdragsgiver betalte ca. 17 kr pr. sparte kilo Co2. For å oppnå det samme resultatet med påslagsmodellen, måtte påslaget pr. kilo Co2 vært 17 kr. Dette tallet sier noe om forskjellen mellom tilbud nr. 1 og nr. 2, og vil derfor variere stort fra anskaffelse til anskaffelse.

Dette viser et viktig poeng: siden man før åpningen av tilbudene ikke kjenner til de variablene som er bestemmende for resultatet, er det umulig å sikre konsekvente resultater. Prisen oppdragsgiver betaler pr. sparte kilo Co2 vil variere, og denne risikoen vil man alltid ha ved bruk av relative metoder. Men over tid kan oppdragsgiver ofte finne et nivå som gir den riktige balansen mellom pris og miljø.

Dette er bakgrunnen for at DFØ mener at oppdragsgiver burde kunne fortsette å bruke disse modellene, og begrunne konkret hvorfor de ivaretar tilsvarende 30 prosent vekt på miljøkriteriet. Oppdragsgiver burde alltid prøve å forutse hva slags tilbud som vil komme inn, og teste ut forskjellige scenarier med forskjellige modeller. På den måten reduserer man sjansen for at evalueringen gir uheldige resultater.

Mer informasjon om evalueringsmodeller

Se DFØs Veileder i evaluering av tilbud for mer generell informasjon om evaluering og evalueringsmodeller.

For mer informasjon om evalueringsmodeller, se presentasjonen "evaluering av tilbud" i opptaket fra lansering av veilederen om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser.  

Hør en podkast-episode om hvordan evaluere de nye miljøbestemmelsene (laget for den tidligere miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9):

Fotnoter

1 Hvilken evalueringsmodell som skal brukes, må fastsettes før tilbudene åpnes, jf. EU-sak C-6/15 Dimarso.