2.1 Innledning

Paragraf 1 i loven slår fast at loven skal «fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser». Loven skal også «bidra til at det offentlige ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn og opptrer på en tillitvekkende måte».((1^Jf. § 1 andre punktum)) Formålsbestemmelsen gir ikke rettigheter og plikter. Bestemmelsen er særlig relevant ved tolkningstvil knyttet til de andre bestemmelsene i anskaffelsesregelverket.((2^Effektiv ressursbruk var også et formål med anskaffelsesloven fra 2016 og innebærer ikke endring i rettstilstanden på dette punktet, jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 ))((3^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4))((4^I anskaffelser som omfattes av EØS-retten vil også EØS-rettslig metode legge føringer for hvilke kilder som kan brukes ved tolkning av anskaffelser som omfattes av EØS-retten Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4))

2.2 Effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser

Loven skal bidra til effektiv((7^Effektiv ressursbruk var også et formål med anskaffelsesloven fra 2016 og innebærer ikke endring i rettstilstanden på dette punktet, jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4)) og bærekraftig ressursbruk. Effektiv ressursbruk omfatter både hva som er effektivt i den enkelte anskaffelsen og hva som er effektivt for samfunnet.((8^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4)) Effektivitet omfatter både kostnadseffektivitet og formålseffektivitet.((9^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4))

Kostnadseffektivitet i anskaffelser handler om «å oppnå en gitt kvalitet til lavest mulig pris».((10^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4)) Oppdragsgiver bestemmer hva som er ønsket kvalitet, og dette kan for eksempel være krav til kjørelengde på en elektrisk bil, responstid på drift av IT-systemer eller krav til kvaliteten på mat som leveres til et sykehjem. Kravene til kvalitet som stilles i anskaffelsen påvirker prisen. Krav til kvalitet, for eksempel til varighet eller mulighet for å reparere et produkt, kan også gi lavere kostnader for oppdragsgiver på lang sikt. Dette kan blant annet ivaretas ved å gjennomføre vurderinger av livssykluskostnader (LCC). Vurdering av LCC kostnader innebærer en helhetlig vurdering av både kostnadene til den første investeringen og driftskostnader. Selv om investeringskostnadene kan være høyere for en løsning enn en annen, kan driftskostnadene være lavere. De totale kostnadene kan derfor likevel bli lavere.

Formålseffektivitet handler om å oppnå formålet med anskaffelsen for oppdragsgiver, innbyggere og samfunn.((11^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4)) Anskaffelsen skal dekke et behov hos oppdragsgiver, men behovet kan også være å levere gode tjenester til innbyggere, for eksempel et godt transporttilbud i kommunen. Anskaffelsen av transporttilbud kan også bidra til å nå kommunens klima- og miljømål og dermed bidra til et mer overordet samfunnsmål.

Effektiv ressursbruk handler også om å bidra til en effektiv og bærekraftig offentlig sektor, effektivitet i privat sektor og bedre og mer brukervennlige tjenester mv.((12^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4)) Eksempelvis påvirkes leverandørens ressursbruk av hvordan oppdragsgiver gjennomfører anskaffelsene sine. Formålet om effektiv ressursbruk omfatter ressursene til oppdragsgivere, leverandørers og samfunnet for øvrig.

Effektiv ressursbruk innebærer ikke at oppdragsgiver alltid må velge tilbud med lavest pris eller bruke minst mulig ressurser på å gjennomføre anskaffelsen.((13^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 og flertallets merknad i Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3)) Offentlige anskaffelser skal også være et virkemiddel for å fremme ulike samfunnshensyn, f.eks. klima og miljø og lønns- og arbeidsvilkår.((14^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4))

Loven skal fremme bærekraftig bruk av samfunnets ressurser.((15^«Bærekraft» i formålsbestemmelsen erstatter «samfunnstjenlig måte» i loven fra 2016 og er ment som en mindre justering og presisering, jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 )) Tydeliggjøringen av bærekraft i formålsbestemmelsen skal bidra til at blant annet klima- og miljøhensyn og sosial bærekraft i større grad enn i dag ivaretas i offentlige anskaffelser.((16^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 4.4)) Bærekraftig bruk er avgrenset til “økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft” og utdypes nærmere i lovproposisjonen:

• Økonomisk bærekraft tydeliggjør sammenhengen med effektivitet og at anskaffelser skal gjennomføres på en måte som sikrer at offentlige ressurser brukes på en langsiktig og økonomisk ansvarlig måte.
• Sosial bærekraft tydeliggjør at effektivitet ikke skal gå på bekostning av krav til anstendige arbeidsforhold eller andre etiske og sosiale krav i anskaffelsesloven eller øvrig regelverk.
• Miljømessig bærekraft sikter til at anskaffelsenes påvirkning på miljøet og klimaet skal være bærekraftig.

Avgrensingen til økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft er knyttet til forpliktelsene i anskaffelsesloven om bærekraft. Eksempler på dette er krav om å ta hensyn til klima og miljø i anskaffelser, krav til lønns- og arbeidsvilkår som skal stilles i bygg, anleggs- og renholdskontrakter og at oppdragsgiver bør stille krav eller kriterier for å motvirke brudd på menneskerettigheter i anskaffelser hvor det er risiko for slike brudd.((17^Jf. §§ 5b, 5e og 5m))

Formålsbestemmelsen hindrer ikke at oppdragsgivere kan ta andre bærekrafthensyn i sine anskaffelser, så lenge det skjer i samsvar med anskaffelsesregelverket.((18^Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4)) Hvis oppdragsgiver ønsker å ta hensyn til andre bærekraftsmål i sine anskaffelser, må krav og kriterier utformes i samsvar med de ordinære reglene som gjelder for utforming av krav og kriterier i anskaffelsesregelverket. Se blant annet DFØs veileder til anskaffelsesforskriften punkt 20.3 om tilknytning til leveransen og forholdsmessighet ved utforming av kravspesifikasjoner.

2.3 Sikkerhet og beredskapshensyn

Loven skal bidra til at det offentlige ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn, jf. § 1 andre punktum. I Stortingets behandling av lovforslaget understreket flertallet betydningen av å bruke offentlige anskaffelser som virkemiddel for å bygge beredskap og at oppdragsgivere har et «klart ansvar for å ta hensyn til langsiktig motstandskraft og krisehåndtering i sine innkjøp», og at sikkerhet og beredskap bør inkluderes i formålsbestemmelsen.((19^Jf. Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3)) Stortingsflertallet uttalte videre at føringer i regelverket kan bidra til «å sikre forsyningssikkerhet, opprette nødvendig produksjonskapasitet og styrke robustheten i samfunnets kritiske funksjoner.»((20^Jf. Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3))

Oppdragsgiver har stort handlingsrom for å ivareta sikkerhet og beredskap i sine anskaffelser, og oppfordres også til i loven § 5d å stille slike krav der det er relevant. Oppdragsgiver har også plikt til å inkludere sikkerhet og beredskap i utarbeidelsen av anskaffelsesstrategien og rutiner hvis det er relevant for oppdragsgivers virksomhet, jf. § 5a og veiledning i kapittel 5. Disse bestemmelsene, sammen med formålsbestemmelsen og uttalelsene i forarbeidene, gir et tydelig signal fra lovgiver om at oppdragsgivere i større grad enn tidligere må ta hensyn til sikkerhet og beredskap i sin anskaffelsesstrategi og i anskaffelsesprosesser.

For veiledning om hva begrepene sikkerhet og beredskap omfatter og hvordan dette kan ivaretas i anskaffelsesprosessen, se kapittel 7 i veiledningen med videre henvisninger.

2.4 Det offentlige skal opptre på en tillitvekkende måte

I formålsbestemmelsen fremgår det også at loven skal bidra til at det offentlige opptrer på en tillitvekkende måte. At det offentlige skal opptre på en tillitvekkende måte innebærer at regelverket skal bidra til å forhindre korrupsjon og kameraderi, men også «annen kritikkverdigverdig atferd som kan bidra til å undergrave allmennhetens tillitt til at offentlige midler brukes i samsvar med formålet og regelverket.»((21^Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1 merknad til § 1))

Formålet om at loven skal bidra til at det offentlige opptrer på en tillitvekkende måte, innebærer ikke andre rettigheter og plikter enn de som følger av andre bestemmelser i regelverket. Formålsbestemmelsen kan ha betydning for tolkning av bestemmelser i anskaffelsesregelverket eller for å avklare det rettslige handlingsrommet, for eksempel ved anskaffelser som gjennomføres etter del I i anskaffelsesforskriften eller konsesjonskontraktforskriften.

Fotnoter

¹ Jf. § 1 andre punktum 

² Effektiv ressursbruk var også et formål med anskaffelsesloven fra 2016 og innebærer ikke endring i rettstilstanden på dette punktet, jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4

³ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 

⁴ I anskaffelser som omfattes av EØS-retten vil også EØS-rettslig metode legge føringer for hvilke kilder som kan brukes ved tolkning av anskaffelser som omfattes av EØS-retten Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4

⁵ Jf. Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3 

⁶ Jf. § 1 andre punktum i anskaffelsesloven fra 2016

⁷ Effektiv ressursbruk var også et formål med anskaffelsesloven fra 2016 og innebærer ikke endring i rettstilstanden på dette punktet, jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 

⁸ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 

⁹ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 

¹⁰ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 

¹¹ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 

¹² Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 

¹³ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 og flertallets merknad i Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3 

¹⁴ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 

¹⁵ «Bærekraft» i formålsbestemmelsen erstatter «samfunnstjenlig måte» i loven fra 2016 og er ment som en mindre justering og presisering, jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4  

¹⁶ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 4.4 

¹⁷ Jf. §§ 5b, 5e og 5m 

¹⁸ Jf. Prop. 147 L (2024-2025) punkt 4.4 

¹⁹ Jf. Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3 

²⁰ Jf. Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3

²¹ Jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1 merknad til § 1