Kapittel 3
3. Lovens virkeområde
Dette kapittelet inneholder veiledning om anskaffelsesloven § 2 om virkeområde, herunder hvilke anskaffelser og oppdragsgivere som er omfattet av loven, og unntak fra virkeområdet.
3.1 Innledning
Paragraf 2 regulerer virkeområdet til anskaffelsesloven. Reglene i denne bestemmelsen avgjør hvilke oppdragsgivere som er forpliktet til å følge reglene i loven og dermed også de tilhørende forskriftene. I tillegg regulerer bestemmelsen hvilke typer anskaffelser som er omfattet av loven.
3.2 Lovens innslagspunkt
Innslagspunktet for når anskaffelsesloven kommer til anvendelse er 500 000 kroner ekskl. mva.((1^Jf. anskaffelsesloven § 2 første ledd)) Det vil si at reglene i anskaffelsesloven og de tilhørende forskriftene først kommer til anvendelse ved kontrakter med en verdi som er lik eller overstiger dette innslagspunktet.
Dette innebærer at anskaffelser med verdi under 500 000 kroner er unntatt anskaffelsesregelverket, og verken de grunnleggende prinsippene eller andre krav i regelverket gjelder for disse anskaffelsene. Oppdragsgivere har derfor et stort handlingsrom til å bestemme hvordan de gjennomfører anskaffelser under innslagspunktet.
Selv om anskaffelsesregelverket ikke gjelder for anskaffelser under 500 000 kroner ekskl. mva. må oppdragsgiver være oppmerksom på at andre regelsett kan komme til anvendelse for disse anskaffelsene. Anskaffelsene vil reguleres av alminnelige forvaltningsrettslige regler.((2^Se Prop. 147 L (2024-2025) punkt 13.2)) Forvaltningslovens regler om taushetsplikt og habilitet og økonomiregelverket i staten er eksempler på dette.((3^Jf. forvaltningsloven (fvl.) §§ 6 og 13 og de alminnelige reglene om saksbehandling i fvl. kapittel III. Merk at forvaltningsloven kun «gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov» jf. § 1. Se også Regelverk for økonomistyring i staten på regjeringen.no.))((4^Jf. også Anskaffelsesutvalgets redegjørelse av bakgrunnsretten og regler som gjelder uavhengig av anskaffelsesregelverket i NOU 2023:26 punkt 22.4))
Ved lovendringen i juli 2026 ble innslagspunktet hevet fra 100 000 kroner ekskl. mva., til 500 000 kroner ekskl. mva.((5^Under Stortingets behandling av lovforslaget ble innslagspunktet hevet fra 300 000 kroner, som var foreslått av regjeringen, til 500 000 kroner. Se Innst. 38 L (2025-2026). )) Bakgrunnen for heving av innslagspunktet er å avgrense loven mot de minste anskaffelsene, kutte transaksjonskostnader for både oppdragsgivere og leverandører og frigjøre ressurser til de større anskaffelsene og kontraktsoppfølging.((6^Se Prop. 147 L (2024-2025) punkt 13.2)) Et innslagspunkt for anvendelse av reglene på 500 000 kroner bidrar til forenkling av regelverket og at flere lokale leverandører kan levere tilbud og harmoniserer også bedre med anskaffelsesreglene i Sverige og Danmark.((7^Se merknader fra flertallet i næringskomiteen i Innst. 38 L (2025-2026). ))
Reglene om beregning av anskaffelsens verdi fremgår av anskaffelsesforskriften § 5-4.((8^Jf. også forsyningsforskriften § 5-3 og konsesjonskontraktforskriften § 5-2))
3.3 Hvilke typer anskaffelser er omfattet av anskaffelsesloven?
Anskaffelsesloven gjelder når oppdragsgivere som nevnt i § 2 andre ledd inngår vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakter, herunder konsesjonskontrakter, eller gjennomfører plan- og designkonkurranser, med en anslått verdi som er lik eller overstiger lovens innslagspunkt på 500 000 kroner ekskl. mva.((9^Jf. lovens § 2 første ledd))
For at det skal foreligge en anskaffelse som er omfattet av loven er det en forutsetning at det er inngått en kontrakt. Med kontrakt menes en gjensidig bebyrdende avtale som inngås skriftlig mellom en eller flere oppdragsgivere og en eller flere leverandører.((10^Jf. anskaffelsesforskriften § 4-1 bokstav a. Tilsvarende bestemmelser finnes også i forsyningsforskriften § og konsesjonskontraktforskriften § 4-1 bokstav a og konsesjonskontraktforskriften § 4-1 bokstav a.))
Definisjonen av kontraktsbegrepet finnes i anskaffelsesforskriften.((11^Jf. anskaffelsesforskriften § 4-1 bokstav a)) Tilsvarende bestemmelser finnes også i forsyningsforskriften og konsesjonskontraktforskriften.((12^Jf. forsyningsforskriften § 4-1 bokstav a og konsesjonskontraktforskriften § 4-1 bokstav a))
3.4 Hvem skal følge anskaffelsesloven?
Anskaffelsesloven gjelder for følgende oppdragsgivere:
- statlige myndigheter((13^Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav a))
- fylkeskommunale og kommunale myndigheter((14^Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav b))
- offentligrettslige organer((15^Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav c))
- sammenslutninger med en eller flere oppdragsgivere som nevnt i bokstav a til c((16^Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav d))
- offentlige foretak som utøver forsyningsaktivitet som definert i internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av((17^Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav e))
- andre virksomheter som utøver forsyningsaktivitet på grunnlag av enerett eller særrett som definert i internasjonale avtaler Norge er forpliktet av((18^Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav f))
De ulike kategoriene oppdragsgivere er nærmere beskrevet nedenfor.
3.4.1 Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter
Loven gjelder for alle statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter.((19^Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav a og b)) Det vil si at alle etater og organer i staten, fylkeskommunene og kommunene er omfattet av loven, med mindre unntak kommer til anvendelse.
Statlige organer er alle organer som utøver lovgivende, utøvende eller dømmende makt.((20^Se sak C-323/96 Vlaamse Raad avsnitt 27)) Departementer, direktorater, fylkesmenn og domstoler er eksempelvis alle å anse som statlige organer. Felles for de institusjoner og virksomheter som regnes som statlige organer er at de utgjør en organisatorisk del av den statlige forvaltning og ikke er skilt ut som et eget rettssubjekt.
Også på fylkeskommunalt og kommunalt nivå vil institusjoner og virksomheter som utgjør en organisatorisk del av den fylkeskommunale eller kommunale forvaltningen være omfattet. Dette gjelder for eksempel skoler og sykehjem.
3.4.2 Offentligrettslige organer
Loven gjelder for offentligrettslige organer.((21^Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav c)) Offentligrettslige organer er organer eller virksomheter som er organisert som egne rettssubjekter og som står i en nær tilknytning til det offentlige.((22^Jf. anskaffelsesforskriften § 1-2 andre ledd bokstav b og c. Se også fotnote 7.)) Begrunnelsen for å inkludere disse er blant annet å hindre at andre hensyn enn rent forretningsmessige kan påvirke virksomhetens valg av leverandører.
Dersom en virksomhet er å regne som et «offentligrettslig organ», men også delvis driver kommersiell virksomhet, vil loven uansett gjelde for alle anskaffelser som denne virksomheten gjennomfører.((23^Se sak C-44/96 Mannesmann avsnitt 32-34))
Vilkårene som må være oppfylt for at en virksomhet anses som et offentligrettslig organ fremgår av bestemmelser i de ulike forskriftene.((24^Se anskaffelsesforskriften § 1-2 andre ledd, forsyningsforskriften § 1-2 andre ledd, og konsesjonskontraktforskriften § 1-3 andre ledd.)) Bestemmelsene er likelydende i alle forskriftene. Veiledning knyttet til bestemmelsen i anskaffelsesforskriften vil derfor også være relevant for i anskaffelser som er regulert av forsyningsforskriften eller konsesjonskontraktforskriften.
3.4.3 Sammenslutninger med en eller flere oppdragsgivere som nevnt ovenfor
Loven kommer også til anvendelse for sammenslutninger av en eller flere oppdragsgivere som nevnt i § 2 andre ledd bokstav a til c.((25^Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav d)) Dette vil si dersom to eller flere statlige, fylkeskommunale, eller kommunale myndigheter, eller offentligrettslige organer går sammen for å gjennomføre en anskaffelse, regnes de som en oppdragsgiver etter loven. Merk at dette ikke gjelder sammenslutninger hvor det etableres en egen juridisk person. I den typen tilfeller skal den juridiske personen (organet) vurderes opp mot definisjonen av offentligrettslige organer.
3.4.4 Offentlige foretak og andre virksomheter som utøver forsyningsvirksomhet
I medhold av § 2 andre ledd bokstav e og f er offentlige foretak og andre virksomheter som utøver forsyningsvirksomhet som definert i internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av omfattet av anskaffelsesloven.
Bokstavene e og f knytter seg til virksomheter som utøver forsyningsvirksomhet, og sammenfaller med virkeområdet til forsyningsforskriften. Begrepene «forsyningsaktivitet» og «offentlig foretak» er definert i forsyningsforskriften § 1-1 og § 1-2 andre ledd.
3.5 Unntak fra lovens virkeområde
Anskaffelsesloven § 2 inneholder unntak som innebærer at anskaffelser som ellers hadde vært omfattet av virkeområdet, unntas fra hele eller deler av loven.
Ved lovendringen av juli 2026 ble det lagt til flere nye bestemmelser om samfunnshensyn i §§ 5a til 5p. Det ble samtidig tilføyet nye punkter i § 2 tredje ledd om unntak for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, og forsynings- og konsesjonskontrakter fra alle eller deler av bestemmelsene. Se de nye bestemmelsene i § 2 tredje ledd andre og tredje punktum, som omtales i punkt 3.5.2.((26^Tidligere § 2 tredje ledd andre punktum som gir departementet myndighet til å fastsette ytterlige unntak fra lovens virkeområde i forskrift ble flyttet til nåværende § 2 tredje ledd fjerde punktum.))
I tillegg til de unntakene som fremgår av fremstillingen nedenfor, kan departementet fastsette ytterligere unntak fra lovens virkeområde.((27^Jf. lovens § 2 tredje ledd fjerde punktum. Unntakene kan fastsettes i forskrift.))
3.5.1 Anskaffelser som kan unntas etter EØS-avtalens artikkel 123
Anskaffelser som kan unntas etter EØS-avtalens artikkel 123 er ikke omfattet av loven.((28^Jf. lovens § 2 tredje ledd første punktum)) Dette unntaket kommer til anvendelse dersom det anses nødvendig å hindre spredning av opplysninger som er i strid med vesentlige sikkerhetsinteresser. Begrepet vesentlige sikkerhetsinteresser omfatter blant annet statens nasjonale sikkerhet, men også hensynet til den offentlige orden og sikkerhet som beskytter statens indre og ytre sikkerhet.((29^Utredning fra arbeidsgruppe nedsatt av forsvarsdepartementet Ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser punkt 8.3.3 C.))
3.5.2 Unntak fra bestemmelsene om samfunnshensyn
3.5.2.1 Unntak for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser
Bestemmelsene i §§ 5a til 5p gjelder ikke for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser med mindre annet er fastsatt i forskrift.((30^Lovens § 2 tredje ledd andre punktum)) Disse anskaffelsene reguleres i tillegg til anskaffelsesloven av forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA), hvor det finnes egne bestemmelser om ivaretakelse av samfunnshensyn.
Dette unntaket omfatter alle bestemmelsene om samfunnshensyn i loven.((31^Det foregår en revisjon av regelverket om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Behovet for særskilt regulering av klima- og miljøhensyn og sosial bærekraft for disse anskaffelsene vil vurderes i dette arbeidet.))
3.5.2.2 Unntak for forsynings- eller konsesjonskontrakter
Flere av bestemmelsene om samfunnshensyn er unntatt for forsynings- og konsesjonskontrakter. Denne typen kontrakter er underlagt reglene i henholdsvis forsyningsforskriften eller konsesjonskontraktforskriften i tillegg til anskaffelsesloven.
Unntaket for disse kontaktene gjelder bestemmelsene i §§ 5a, 5b, 5c, 5e, 5f, 5g, 5h, 5i, 5j, 5k, og 5l.
Det vil si at bestemmelsene i §§ 5d, 5m, 5n, 5o, og 5p kommer til anvendelse på anskaffelser av forsynings- og konsesjonskontrakter. Dette er bestemmelser knyttet til sikkerhet og beredskap, menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold, universell utforming, innovasjon og krav om sanksjoner.
Dette innebærer også at § 5p om krav om sanksjoner vil komme til anvendelse på forsynings- og konsesjonskontrakter dersom det stilles krav om sikkerhet og beredskap etter § 5d eller menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold etter § 5m.
Selv om § 5b om klima- og miljøhensyn og § 5c om standardiserte minimumskrav ikke gjelder for forsynings- og konsesjonskontrakter, finnes det egne bestemmelser om klima- og miljøhensyn i forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraktforskriften § 7-6. Disse bestemmelsene inneholder i stor grad de samme vurderingstemaene og formuleringene som §§ 5b og 5c. Veiledningen om denne bestemmelsen kan dermed være relevant for konkurranser som gjennomføres etter disse forskriftene også.
Les mer om reglene om klima- og miljøhensyn i kapittel 6.
Fotnoter
1 Jf. anskaffelsesloven § 2 første ledd
2 Se Prop. 147 L (2024-2025) punkt 13.2
3 Jf. forvaltningsloven (fvl.) §§ 6 og 13 og de alminnelige reglene om saksbehandling i fvl. kapittel III. Merk at forvaltningsloven kun «gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov» jf. § 1. Se også Regelverk for økonomistyring i staten på regjeringen.no.
4 Jf. også Anskaffelsesutvalgets redegjørelse av bakgrunnsretten og regler som gjelder uavhengig av anskaffelsesregelverket i NOU 2023:26 punkt 22.4
5 Under Stortingets behandling av lovforslaget ble innslagspunktet hevet fra 300 000 kroner, som var foreslått av regjeringen, til 500 000 kroner. Se Innst. 38 L (2025-2026).
6 Se Prop. 147 L (2024-2025) punkt 13.2
7 Se merknader fra flertallet i næringskomiteen i Innst. 38 L (2025-2026).
8 Jf. også forsyningsforskriften § 5-3 og konsesjonskontraktforskriften § 5-2
9 Jf. lovens § 2 første ledd
10 Jf. anskaffelsesforskriften § 4-1 bokstav a. Les mer om kontraktsbegrepet i DFØs veileder om anskaffelsesforskriften punkt 2.2.1. Tilsvarende bestemmelser finnes også i forsyningsforskriften § og konsesjonskontraktforskriften § 4-1 bokstav a og konsesjonskontraktforskriften § 4-1 bokstav a.
11 Jf. anskaffelsesforskriften § 4-1 bokstav a
12 Jf. forsyningsforskriften § 4-1 bokstav a og konsesjonskontraktforskriften § 4-1 bokstav a
13 Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav a
14 Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav b
15 Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav c
16 Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav d
17 Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav e
18 Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav f
19 Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav a og b
20 Se sak C-323/96 Vlaamse Raad avsnitt 27
21 Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav c
22 Jf. anskaffelsesforskriften § 1-2 andre ledd bokstav b og c. Se også fotnote 7.
23 Se sak C-44/96 Mannesmann avsnitt 32-34
24 Se anskaffelsesforskriften § 1-2 andre ledd, forsyningsforskriften § 1-2 andre ledd, og konsesjonskontraktforskriften § 1-3 andre ledd.
25 Jf. lovens § 2 andre ledd bokstav d
26 Tidligere § 2 tredje ledd andre punktum som gir departementet myndighet til å fastsette ytterlige unntak fra lovens virkeområde i forskrift ble flyttet til nåværende § 2 tredje ledd fjerde punktum.
27 Jf. lovens § 2 tredje ledd fjerde punktum. Unntakene kan fastsettes i forskrift.
28 Jf. lovens § 2 tredje ledd første punktum
29 Utredning fra arbeidsgruppe nedsatt av forsvarsdepartementet Ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser punkt 8.3.3 C.
30 Lovens § 2 tredje ledd andre punktum
31 Det foregår en revisjon av regelverket om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Behovet for særskilt regulering av klima- og miljøhensyn og sosial bærekraft for disse anskaffelsene vil vurderes i dette arbeidet.